Aurdal fjellkirke

Fra Norges Kirker

Gå til: navigasjon, søk
Aurdal fjellkirke
FylkeOppland fylke
KommuneNord-Aurdal kommune
ProstiValdres
BispedømmeHamar bispedømme
Foto
Videoer
Wikipedia
Webkamera
Laster kart...
Koordinater60.924717,9.413421
FellesrådNord-Aurdal kyrkjelege fellesråd
Kirke-id054200301
Soknekatalognr01060801
BygningsgruppeKirke etter kirkeloven (§ 17)
VernestatusAutomatisk listeført (1650-1850)


Sigrid Christie, Ola Storsletten, Anne Marta Hoff


Prestegjeldshistorie Nord-Aurdal prestegjeld


Kirken er plassert ved veien som går fra Aurdal og opp i åsen på dalens nord-østre side. Kirketomten er en liten kolle der den naturlige vegetasjon med bjerk, gran og skogbunn er bevart. Tomten er ikke særskilt markert.

I 1962 kom en flokk interesserte sammen for å drøfte muligheten for å bygge en fjellkirke på Aurdalsåsen.[1] I 1964 ble det første offisielle møtet i saken holdt.[2] Kirketomten ble gitt av søsknene Kjørsted på deres eiendom ved Hallibakk.[3]

Kirken er tegnet av arkitekt Harald Hille, byggmester var Lars Wiknes.[4] Grunnstenen ble lagt ned i 1965.[5] Kirken ble innviet av biskop Alex Johnson 30. juli 1966. I 1977 ble det laget en ny organisasjonsform for driften av kirken. Fjellkirken ble en egen stiftelse ledet av et styre, og Aurdal fjellkirke ble det offisielle navnet.[6] Statutter for Stiftelsen ble vedtatt av Hamar Biskop 22.8.1977. 20-års jubileet i 1986 ble feiret i en nyoppusset kirke.[7]

Innhold

Bygningen

Kirkebygningen danner et kvadrat med skrådde hjørner. I kvadratet er det plassert et nytt kvadrat med hjørner i de skrådde hjørnene. Det indre kvadratet utgjør skipet. Kirken er orientert på vanlig måte, med koret mot øst. Skipet er markert av indre vegger mot vest, nord og syd, mens korpartiet er åpent. Sakristiet ligger i rommet på sørsiden av skipet. Foran skipets hovedportal i vest er det våpenhus. I rommet på nordsiden er det plassert et harmonuium bak en sprossevegg. I skipet er det plassert fire sylindriske stolper som bærer et hevet midtrom. Det hevete midtrommet med de fire hjørnestavene gir assosiasjoner til Valdres-stavkirkene Høre og Hegge, men arkitekten sier at han i første rekke var inspirert av Torpo stavkirke i Hallingdal.[8] I kallsboken heter det at ”dette gudshuset representerer ei utnytting av stavkirke-ideen i einfeld, symbolrik og tidshøveleg form”.[9] Midtrommet er overdekket med et slakt pyramidetak. Siderommene er overdekket med et sammenhengende pulttak som går rundt bygningen og er understøttet av stolper utenfor de avskrådde hjørnene. Kirken har 100 sitteplasser.[10]

Vegger

Veggene er konstruert av bindingsverk. Utvendig er de kledd med tømmermannspanel av ukantete bord. I nedre ende er panelet avsluttet over grunnmuren, i øvre ende er det avsluttet mot takutstikket. Panelet er brunmalt. Innvendig er veggene kledd med stående slettpanel. Også de øvrige innervegger er kledd på samme måte.

De indre stolpene er avstivet med bjelker som er felt inn i stolpene, ca. 60 cm under veggene i det hevete midtrommet. Mellom bjelkene og svillene i veggene til det hevete midtrommet er det plassert stendere som er avstivet med andreaskors av sammenfelte planker. Veggene i det hevete midtrommet er utført på samme måte som de øvrige ytterveggene.

Portaler, dører og korskille

Vestportalen i skipet har en tofløyet dør som er kledd med stående skyggepanel. Til forrommet foran skipet er det en tofløyet dør som utvendig er kledd med stående bord. Foran portalen er det en støpt trapp. De øvrige dører er enkle. Sakristiet har separat inngang i syd med en tretrapp foran. Koret åpner seg i full bredde og høyde mot skipet.

Vinduer

På hver side av inngangsdøren til våpenhuset er det tredelte vinduer med enkle glass. Over døren mellom våpenhuset og skipet er det et vindusbånd av enkle glass. Det hevete midtrommet har et sammenhengende vindusbånd av enkle glass som går rundt rommet. I hver vegg er det 14 glass. Vindusbåndet er plassert under toppsvillen i midtrommets vegger. Også i sakristiet og det avdelte rommet på nordsiden er det vinduer med enkle glass.

Tak

Takk som dekker det hevete midtrommet er understøttet av gratsperrer og sperrer. Siderommenes pulttak er understøttet av sperrer og gratsperrer i hjørnene. I overkant er sperrene festet til svillene i det hevete midtrommet. Takene er tekket med bord og lappheller. Til toppen av pyramidetaket er det festet et trekors.

Himling

Himlingen i det hevete midtrommet består av glattkantbord som er festet mellom sperrene. I omgangene er det festet en skrå himling av glattkantbord til undersiden av sperrene.

Gulv og grunnmur

Gulvet er av brede planker som er lakkert. Gulvet i korpartiet er hevet et trinn opp. Grunnmuren er støpt og er utvendig kledd med bruddsten.

Interiør og inventar

Alterpartiet ligger ett trinn over skipets gulv. På sideveggen, til venstre for alteret, står døpefonten. I forkant av gulvet, på høyre side, står prekestolen. Knefallet er formet som skranke langs «korgulvet». I et rom på nordsiden av skipet, adskilt av åpen sprossevegg, står et harmonium. Inventaret er av ubehandlet treverk. Elektrisk lys og oppvarming.

Alter

Alter, bordformet, snekret kasseformet alterplate, kasseformede ben. H. 100,5 cm. Alterplaten 150 x 60,5 cm.

Alterkors

Alterkors, smijern, utvidet i armendene, korsformet fot. Utført ved Orion Metallvare etter Harald Hilles design.[11] Mål 59 x 40,5 cm.

Alterskammel

Alterskammel, kasseformet med puter, håndlist trukket med lyst skinn.

Alterskranke

Alterskranke, av fire stolper med rektangulært snitt, svakt skrående side mot alteret, profilert på hjørnene mot skipet. Foran skranken er tre lange puter, trukket med lyst skinn.

Døpefont

Døpefont, kasseformet, tegnet av Harald Hille 1990. Sitter festet direkte til veggen, laget av limte bord. Åpen på undersiden. Skrått liggende åpning for dåpsfatet. H. 20 cm. Overflaten 50 x 37,7 cm. Hull for dåpsfat diam. 22,5 cm.

Prekestol

Prekestol, enkel, tresidet skjerm med inntrukket fotparti. Kombinert med lesepult som står foran fronten. H. med lesepult 120 cm.

Benker

Benker, består av koblede jærstoler, seks på hver side. Fem i forreste rad på grunn av søylene.

Harmonium

Harmonium, bygget ved Norsk OrgelHarmoniumfabrikk A/S. Disp. Basskoppel, Viola 4', Diapason 8', Dolce 8', Melodia 8', Celeste 8', Diskant koppel. Gitt av Ingerid og Ola B. Nyhus.[12]

Skulptur og maleri

Kors, Utført av Torvald Moseid.[13] Skåret med relieff av den oppstandne Kristus som viser sine naglemerkede hender. Evangelistsymboler i korsarmene. Staffert med gull i detaljene. Bakgrunnen etset, hvitvasket. H. 110 cm, br. 70 cm. Skjenket av Hroar Scheibler og frue, Oslo.

Maleri, olje på sponplate. Motiv: nattverden. Sign. Tr. Rogn 53 (Trygve Rognerud) .[14] Mål 119 x 66 cm, gitt av Borgar Kværne.

Rituelle kar

Teksten under avsnittet Rituelle kar vises kun for innloggede brukere.

Paramenter

Alterduker a), grå lin, spesialvevet ved Statens lærerskole i forming, forært av arkitekt Harald Hille, b) alterduk† av grå lin med korsstingsbroderi langs forkanten. Gitt av Elsa Martinsen, c) grå lin, gitt av Elsa og Leif Martinsen.

Antependium, mørkegrønt med islett av gulgrønt. Formet som trekk på alterkassens tre fremsider, l. 150 cm, br. 60,5 cm. På fremsiden stilisert Kristogram, brodert med leggsøm i rødt, gult, fiolett og gull. To glassperler inne i Rhotegnets topp. Utført ved Statens lærerskole i forming etter Torvald Moseids design.[15] Det samme gjelder pultkledet på lesepulten av samme grønne stoff med brodert gaffelkors med liten glassperle i krysset.

Lysstell

Teksten under avsnittet Lysstell vises kun for innloggede brukere.

Klokke

Klokke, støpt ved O. Olsen & sønns klokkestøperi, Nauen pr. Tønsberg. Datert 31. juli 1966. Innskrift: STILLHET OG TILLIT. Esaias 30.15. Diam. 50 cm, h. 44 cm. Henger i åpen støpul.

Blomsterboks

Blomsterboks, smijern, kasseformet, svungne kanter oventil. H. 10,9 cm, 1. 40 cm..

Kokosløper

Kokosløper, rød, i midtgangen, langs vestveggen og i forgangen.

Kirkebøsser

Kirkebøsser, to stk. av finér med svidde ornamenter og innskrift: Takk for gaver.

Bygninger i tilknytning til kirken

Støpul

Til anlegget hører det også en støpul som er plassert sydvest for kirken og et uthus rett øst for kirken.

I et referat fra innvielsen av kirken i 1966 heter det at klokkene var ”foreløpig anbragt i et stativ som var fikst kamuflert med bjørkelauv”.[16] Støpulen ble reist noe senere.[17] Hoveddelene i konstruksjonen består av fire stolper som er gravet ned i jorda. I overkant er stolpene forbundet med en bjelkekrans og avstivet med andreaskors mot to sider. På utsiden er det festet horisontale stokker til stolpene, som beskyttelse for klokkene som er festet til bjelkekransen. De enkelte deler i konstruksjonen er ubehandlet.

Uthus

Uthuset med redskapsbod og utedo ble bygget av Ingar Børselien etter tegninger av Amund Bratterud i 1970.[18] Uthuset er i en etasje, med vegger av bindingsverk som utvendig er kledd med sortbeiset tømmermannspanel. Saltaket er tekket med lappheller.

Kilder

Utrykte kilder

  1. Riksantikvaren. Kirkeregisteret.
  2. Sognepresten i Nord-Aurdal. Statutter for Stiftelsen Aurdal fjellkirke.
  3. Kallsbok for Nord-Aurdal, 1885–.
  4. Norges Kirker, NIKU. H. Christie, Aurdal fjellkirke, bygningsbeskrivelse, 11.8.1987.
  5. S. og H. Christie, dokumentasjon 1989.

Trykte kilder

  1. ”Aurdal Fjellkirke snart en realitet”, Valdres, 1.8.1964.
  2. ”Storstilt gave til Aurdal Fjellkirke”, Valdres, 20.9.1964.
  3. Valdres, 28.7.1966.
  4. ”Aurdal fjellkirke vigsles i morgen”, Oppland Arbeiderblad, 30.7.1966.
  5. ”Aurdal Fjellkirke vigslet av biskop Alex Johnson”, Valdres, 2.8.1966.
  6. O.B. Nyhus, Fra drøm til virkelighet: Aurdal fjellkirke 30 år, Aurdal 1996.
  7. I. Aars, ”Aurdal fjellkyrkje”, Årbok for Valdres 2000, Fagernes 2000.

Bilder

Fotnoter

  1. Aars 2000, s. 208.
  2. Oppland Arbeiderblad 30.7.1966
  3. Valdres 20.9.1964.
  4. Aars 2000, s. 208.
  5. Aars 2000, s. 208 f..
  6. Aars 2000, s. 208.
  7. Aars 2000, s. 214.
  8. Aars 2000, s. 209.
  9. Kallsbok 1885-.
  10. Kirkeregisteret, Ra.
  11. Nyhus 1996, s. 56.
  12. Nyhus 1996, s. 59.
  13. Nyhus 1996, s. 56.
  14. Nyhus 1996, s. 60.
  15. Nyhus 1996, s. 57.
  16. Valdres 2.8.1966.
  17. Aars 2000, s. 213.
  18. Aars 2000, s. 213.