Båstad kirke

Fra Norges Kirker

Gå til: navigasjon, søk
Båstad kirke
FylkeØstfold fylke
KommuneTrøgstad kommune
ProstiØstre Borgesyssel
BispedømmeBorg bispedømme
Foto
Videoer
Wikipedia
Webkamera
Laster kart...
Koordinater59.694984,11.295236
FellesrådTrøgstad kirkelige fellesråd
Kirke-id012200201
Soknekatalognr07080501
BygningsgruppeKirke etter kirkeloven (§ 17)
VernestatusListeført (etter 1850)


Sigrid Marie Christie, Håkon Christie

Innhold

Bakgrunn

Anneks til Trøgstad med samme eierforhold. Ligger på gården Kirkebys grunn ca. 7 km nord for hovedkirken og ca. 3 km vest for Øyeren. Området omkring kirken er parkmessig utformet, uten begravelser. Hovedveien fra Trøgstad til Lillestrøm går mellom kirken og kirkegården. Ant. lå bygdens eldste kirkested på gården Båstad ved Øyerens østbredd, men allerede i 1376 må det ha vært kirke på det nåværende sted (jfr. O. Rygh: Norske Gaardnavne, Smaalenenes Amt).

Tømmerkirken

Bygningen

Den første kirken det er bevart detaljerte opplysninger om, var en tømmerbygning som sto på nordre del av kirkegården og ble revet 1860. Den hadde rektangulært skip og lavere og smalere kor i øst. Koret hadde sydportal med et lite bislag, og skipet hadde vestportal med våpenhus foran. Midt på skipstaket satt en takrytter.

Veggene hadde utvendig bordkledning som jevnlig ble reparert og tjærebredd. I 1685 lot «Bygmesteren Olluf Tiøstelsen, samt medhavende, opveye Sanghuuset runden omkring, som saa skadelig var udslet fra Kiercken, at det icke alleene foraarsagede draab ned j kirchen, mens endog Stockerne udj Dørren oc vindus Carmene vare sprungen af beedskierne, og der under fra grundvolden sat stoere og faste Laftesteen, samt med en buch inddreven de udgledne stocker i sin sted igien. . . . Muurmesteren Halvor Berger . . . muurede fra grundvolden opunder svillerne af sanghuset Runden omkring» (rentek. pk. 19). En lignende oppveiing og undermuring fant sted med skipet og det vestre våpenhuset 1656 (rentek.). Ved besikt. 1688 heter det: «Da Choret ved Kirchens østre gaufl er bleven opveiet oc under muuret er det saa vit imot stor Kirchen indsiet, at det noget af lauffterne som det er fast giort med i Kirchens biugning, er wiiget. Hvorfor er agtes at det der sammestedz oc noget blev opveiet, saa det med dens østre gaufls bygning kunde komme i een ligheed at staae» (bispeark, prot. 34). I 1697 heter det: «Ladet op veje Kircken, oc opsat een fuldkommen Grund Muur under den . . . Klæd samme Muur runden om Kircken med 2½ tylt Bord». Ved samme anledning ble «Udhugget hvelvningen imellem Choret oc Kirchen, og den med Bord beklæd» (kirkestol). Det later til at skipets østre tømmervegg har åpnet seg med en bue inn til koret, og at skilleveggen er kommet i ulage ved kirkens siging og oppveiing.

Vinduene i kirken, som vises på en tegning fra 1850-årene, er rektangulære og har småruter. I 1654 ble innhugget «it Nytt Windue paa den Søndre side veed Polpituret» (rentek.). I 1697 hadde kirken 4 vinduer, og tegningen fra 1850-årene viser at koret har ett og skipet 2 sydvinduer; dessuten har skipets sydvegg høyt oppe i vestre del det lille vinduet til galleriet.

Takene på skip og kor var i 1600-årene tekket med spon som stadig ble fornyet og tjærebredd. Mønene hadde buster, gavlene vindskier og takskjegget torvvoler og renner som alt ble tjærebredd. I 1700 var «.. . Kirchens och Sanghuussets Tage . . gandske forraadnede . . .» og ble erstattet med «... nyt Bordtag over ald Kirchen oc Sanghuusset» (kirkestol). Takene fikk tegltekning som de siden beholdt. I 1703 omtales sperreverket (kirkestol), så det ser ut til at kirken ikke har hatt åstak, som ellers var vanlig for tømmerkirkene.

Takrytteren omtales 1688 som: «Det paa Kirchen staaende flade Taarn» (bispeark, prot. 34). Den må ha stått midt på skipstaket, for 1680 ble det «Oplagt en Hufue 8 allen lang paa Møned af Kirchen Vesten for Klockestoelen» (bispeark, pk. 58). Takrytteren hadde sadeltak som 1653 fikk « . . 4 Windscheer . . . Hugget af heelt Træ 6 Allen 1½ qtr. Lang» (rentek.) og ble tekket med tjærebredde spon. Veggene hadde tjærebredd bordkledning. I 1700 var «... det gamle forrige paa Kirchen staaende lille Knub Torn . . gandske forraadnet» (kirkestol). Det ble revet og erstattet med « . . it nyt Faconligt Spitz Torn» som fikk spir og fløy av jern og kobberknapp. Øverst ble hjelmen tekket med bly og blikk, forøvrig ble den spontekket og tjærebredd. Ved besikt. 1724 var «... de andre 8 Master som stor Masten fastholder afhugget ved Spidsen . . .» (tingbok 43). Det er ant. denne takrytteren som vises på tegningen fra 1850-årene. Den sitter midt på skipstaket, er 4-kantet og har høy og spiss, 8-kantet hjelm, som bærer spir med fløy og forgylt kule.

Bislaget utenfor korets sydportal var av bindingsverk. Det fikk 1664 «En ny Foed træ ock tuende ny opstandere» (rentek. pk. 16). Da koret ble undermurt 1685, laget tømmermannen « . . et nyt vaabenhuus af Bindingsverk uden for bemte Sanghuus i steden for det forige som gandske var forraadnet» og kledde det med høvlete bord. Våpenhuset fikk gulv og benker (rentek. pk. 19). Ved reparasjonen 1697 måtte svalen rives, men ble satt opp igjen. På tegningen fra 1850-årene står den i hjørnet mellom skip og kor og har pulttak ut fra koret.

Våpenhuset foran vestportalen hadde utvendig tjærebredd bordkledning. Det ble oppveiet og undermurt 1656. Ved besikt. 1665 heter det: «Behøffuis En Torn paa den westre Ende Kiercken, som nu er i Arbed, baade til Klockerne och Kierchen til storlighed, som skal hugges i Laffter saa høyt som Kierchen er, och siden spir offuen paa» (rentek. pk. 16). Dette tilbygget må ha erstattet det gamle våpenhuset, men det ser ikke ut til å være utført etter planen, for klokkene ble fremdeles hengende i den gamle takrytteren. I 1680 ble «Forbedred sammenkomsterne Imellem stoere Kirchen og Sanghuused saa og imellem dend Nye bøgning Væsten for Storkircken» (rentek. pk. 19). I 1688 omtales: «Ved Kirchen it lidet tilbygt waabenhuus af bindings verck med Bord Beklæd, oc taget med Bord lagt» (bispeark. prot. 34). Ved reparasjonen 1697 ble våpenhuset revet og bygget opp igjen, og 1703 var det tekket med spon (kirkestol).

Interiør og inventar

Av inventaret var døpefonten og klokkene fra middelalderen, det øvrige skrev seg ant. fra 1600- og 1700-årene. Om kirkens forfatning heter det 1850: «de forældede Vægge, de sønderbrudte Stolestader, de brøstfældige Pulpiturer samt det hele faldefærdigt» (brev til formannskapet). Alteret † var plasert helt inne ved korets østvegg, men ble flyttet frem 1739 (besikt.). Skriftestol † ved korets nordvegg, klokkerstol† ant. ved sydveggen. Døpefont ved alteret. Døpefont, korsfestelsesrelieff, maleri og utskåret due, kalk, disk og dåpsfat, lysekrone, kirkeklokker og kiste til ornamentene ble overført til den nye kirke. Forøvrig er inventar oppbevart i Trøgstad museum og på Norsk Folkemuseum.

Altertavlen† var muligens en katekismetavle i likhet med den eldste altertavle i Trøgstad. Kun vingene bevart. I likhet med Trøgstad-tavlen har de øverst et langhalset, kronet ørnehode. Bemaling fra 2. fjerdedel av 1700-årene; rødt, blått, gull, hvitt, sort og grønt på rødbrun bunn, blomstermotiv samt eroter omkring bladkranser hvori Chr. VI's og Sophie Magdalenes kronete speilmonogram. H. 158 cm. (Trøgstad museum.) Knefallet† fikk dreide stolper 1739 (besikt.).

Prekestolen† var «heel schrøbelig» 1675, og 1688 heter det at den er «liden oc seer noget slet ud». Ant. ble ny anskaffet i 1700-årene. Prekestolen flyttet ut fra veggen 1739 (besikt.). Over prekestolen var opphengt en utskåret due.

2 pulpiturer, det yngste oppført 1653, muligens ved vestveggen, idet man året etter hugget ut et nytt vindu «paa den Søndre side ved polpiturit». Muligens er det dette som kalles det nedre pulpitur og som ble forsynt med 2 rader stoler † 1663. Kledningen og trappene til pulpiturene fornyet 1697. I våpenhuset fra 1685 ble satt inn benker. Skriftestol † oppført 1697 og forsynt med 2 dører.

Rituelle kar. Kalk† og disk† av sølv, stjålet 1659, en ny på 37 lod anskaffet (ant. identisk med den nåværende). En oblateske av sølv som nevnes i invl. 1760, er ant. identisk med oblatesken hos sognepresten i Trøgstad. (Gave fra F. C. Knoff og I. C. M. Eimhaus som også forærte disk til Båstad kirke.)

Paramenter. Alterduk† av dreil (invl. 1675). Om alteret var opphengt «noget Rødt fløyel † med Guld Galuner om» (1760). Alterklede† av fiolett fløyel, 1843. Kalkduk†, «læritz Silche Syed» og en messehagel † av «pralsagt» med rødt taftkors (invl. 1675). En messehagel † av brun fløyel med «Gyldenstøches Kaars» på begge sider og kantet med gullgaloner ble anskaffet 1664 (stoffet betegnet som «Filemot Fløyell» == Feuillemort). Som fór ble benyttet sort «Arask» og «Camfas». Ny messehagel † av sort fløyel med kors av gullbrokade og smale gullgaloner nevnes 1760. Messeserk† av «fin sledsen lærred» 1684, messeskjorte † av hollandsk lerret 1697. Håndkle † av klosterlerret, benyttet ved barnedåpen (invl. 1732).

Lysstell. 2 messingstaker, ant. fra midten av 1600-årene; støpt og dreid, lyspigg av jern, skålformet krave, balusterformet skaft. H. uten lyspigg 21 cm. Benyttet til vokslys (invl. 1765). (Trøgstad museum.) 2 tinnstaker til talglys (invl. 1675), kun den ene bevart; lyspipe med utbrottet kant og vulst, midt på skaftet bred skive. Bred fotplate. Engelsk. H. 24 cm. (Trøgstad museum.) 2 alterstaker; messing, lyspipe med krave, balusterformet skaft, 4-kantet, profilert fotskive. H. 16,5 cm (kåt. nr. 195 på den kulturhist. utst. 1901). 2 lysestaker; tre, sortmalte, ant. benyttet ved begravelse, 3 jernstøtter for lys; rundt skaft, 8-kantet fotplate. H. 30 cm. (Trøgstad museum.) Lyseske fra kirken oppbevares likeledes i Trøgstad museum. Lysesaks† av messing (invl. 1675).

Klokker og diverse. 2 små klokker † i tårnet (invl. 1675); den ene overført til den nye kirke. 2 små «munkeklokker» † i koret (invl. 1739); den ene bevart i den nye kirke. Kiste† til ornamentene (anskaffet 1621—22). Ant. ble kisten erstattet av en ny i 1700-årene, denne overflyttet til den nye kirke. Lenestol fra 2. halvd. av 1600-årene; bjerk. Rygg og sete skinntrukket. Sortmalt. H. 118 cm. (Norsk Folkemuseum.) Eske til oppbevaring av prestekraver; rund med skurd. H. 18, diam. 25 cm. (Trøgstad museum.) Kirkeblokk, ant. identisk med den blokk som ble anskaffet 1662; furu, rektangulær med jernbeslag. Toppstykket festet med 3 plattjern. Mål 95 X 21 X 21 cm. (Trøgstad museum.) Tavle† til ombæring anskaffet 1662. Bøker. Alterbok† kjøpt 1684, salmebok† 1699.

Begravelser. «Nedre imod Kirche Døren paa den Søndre side, er it temmeligt stort rom indtaget, oc med Bord om bygt oc indlugt, hvor udj Sal: Capitaien von Musticken samt frue oc tvende Børns liig der indsat a0 1683 mens de andre liig nogle aar tilforn» (besikt. 1688).

Kirken fra 1860

Bygningen

Den nye kirken er tegnet av ark. Chr. H. Grosch og oppført av tømmer 1859—60 av byggmester H. Møller fra Moss. Den har korsform med lavere og smalere sakristi i øst og våpenhus i vest. Våpenhuset bærer en takrytter med høy, spiss hjelm. Veggene står på bruddstens grunnmur og er utvendig panelt med brede, hvitmalte over- og underliggere. Oventil avsluttes panelet mot gesimskassen med en hulkil-list og nedentil mot et vannbord. Gavlene deles av liseneimiterende bord i 3 felter. De 2 sidefeltene er oventil avsluttet med skråstilte, utskårne bord. Innvendig har koret brystpanel, men ellers er tømmerveggene synlige. Oventil er langveggene avsluttet med kraftig taklist som fortsetter i samme høyde tvers over gavlveggene. Over denne høyden er gavlene oppført av bindingsverk og innvendig panelt med rettkantbord. I nordre, vestre og søndre korsarm går gallerier, og under galleriene har hver av endeveggene en portal. Foran nordre og søndre portal er senere oppført små bislag. Vinduene sitter i nord- og sydveggene. Nederst sitter lave og meget brede, rektangulære vinduer som slipper lys inn under galleriene, øverst har veggene høye, smale, trekantoverdekkete vinduer som i gavlene er stillet sammen i grupper på 3 med det største i midten. Over gruppen sitter 3 små, 8-kantete vinduer. Vindusoverdekningene har karnissprofil. Takstolen har 2 sett sperrer som er tappet ned i loftsbjelkene og avstivet av vertikalstøtter under mønet. De underste sperrene bærer himlingen av brede rettkantbord på åser. De øvre sperrene har også åser som bærer takbordene av over- og underliggere som er tekket med røde tegl.

Våpenhus

Våpenhuset er lavere og smalere enn kirken. Veggene er utvendig panelt med smale, hvitmalte over- og underliggere. Vestportalen har trekantoverdekning og rektangulær 2-fløyet dør med overlys. Døren har defekte middelalderske smijernsbeslag av tilsvarende type som i Enebakk yrke. Portalen flankeres av oventil tilspissete, kvadratiske stolper. Overdekningen bærer lignende stolper. Nord- og sydveggene har 3 trekantoverdekkete, sidestilte vinduer. Innvendig har våpenhuset rettkantpanel. Langs nord- og sydveggen går trapper opp til repos foran døren inn til galleriene. Fra reposet fører en steil trapp opp til takrytteren. Den er 4-kantet og bæres av 4 stolper som står på et bjelkelag i våpenhusets gesimshøyde. Veggene har samme kledning som våpenhuset og trekantoverdekkete lydglugger mot nord, vest og syd. Hjelmen bæres av konge og 8 gratsperrer og er kledd med sink eller kobber. Den bærer spir og fløy med årstallet 1858. Mellom takrytteren og skipet er våpenhusets tak forhøyet slik at det er adkomst fra klokkestuen til skipsloftet. Sakristiet er smalere og lavere enn kirken, men har samme detaljering. Det er delt i 2 rom som hvert har inngang med lite bislag foran mot øst og dør til kirken i vest.

Interiør og inventar

Klokkerpult på korets sydside. Døpefont på korets nordside, prekestol ved korets nord-vestre hjørne. Korskille på søndre side, sammenhengende, søylebåret galleri langs begge tverrskip og hovedskipets vestre del med oppganger i tverrskipene. Orgel på vestgalleriet. Interiørets farver: Gule vegger. Himling, galleribrystning, alterring og prekestol i eplegrønt og rødbrunt. Benker og brystpanel i rødbrunt. Ovnsfyring, elektrisk lys. Bortsett fra inventaret som ble overtatt fra den revne kirke, er innredningen fra 1860—70 årene. Alter og alterring er oppført på en pall over korgulvet.

Alter

Alter av furu, opprinnelig sto det her et hvitmalt trekors som i 1870 ble erstattet av en altertavle i nygotikk med oljemaleri på lerret, forest. Jesu dåp (kopi etter Tidemand av Anna Mellbye 1870), forært av kjøpmann M. Mellbye. Altertavlens treverk malt lysfiolett med forgylt belistning.

Alterring

Alterring; flatbuet, går rettvinklet inn mot alteret på hver side, dreide, tettstilte balustre.

Døpefont

Romansk, kleber, kalkformet, montert på hodet. Kummen, som nå danner fotstykke, har rette sider med kantbånd øverst og nederst. Et stort stykke er brutt ut av dens øvre del og erstattet av trestykke. Bredt kantbånd øverst, hvorpå innskrift med versaler: «JAN JONSØN 1736». Skaftet er hugget i ett med kummen og tappet ned i det halvrunde fotstykket som avsluttes av 2 avtrapninger. H. 65, kummens diam. 55, totens diam. 59,5 cm. Den nåværende oppstilling skriver seg ant. fra 1860.

Prekestol

Furu, 6 fag, fyllinger i enkelt profilert ramverk. Kraftig 8-sidet fot, utskårne skråstivere.

Gallerier

Galleriene bæres av 4-kantete søyler med avfasete hjørner. Brystning av tettstilte, brede, sveifete bord.

Benker

Benkene har liggende fyllinger i ryggen. Vangene sveifet og kronet av plate med bosse.

Orgel

Orgel, fabrikert av Rieger und Sohn 1876; prospekt i nygotikk, 3 rekker piper. 5 stemmer.

Maleri og skulptur

Relieff av korsfestelsen, ant. fra sl. av 1600-årene, kan muligens ha tilhørt altertavlen etter at denne ble oppusset og eventuelt forandret i Chr. VI's tid. Figurene står på konsoller som er blitt noe forhugget ved innramningen. Friske farver; Maria blekrød kjole, Johannes grønn kjortel. Skyhimmel i bakgrunnen. Mål 43 X 30,1 cm. Maleri på treplate, naiv utførelse. Forest. Kristus som går på vannet og redder en mann, Bleke farver; Kristus rød kjortel og hvit kappe. mannen gulhvit kjortel. I bakgrunnen by og fjelllandskap. I platens nedre del, adskilt fra maleriet ved en tverrlist, leses (frakturskrift på hvit bunn): «Til et Taknemmeligheds Kiendetægn for den Frelse Gud beviste, sine børn i Øyerens vand den 19 Deccembr. 1758 er denne Tavle her indsæt af J.O.I.S.S. og B.A.D.» («efter Opgivende fra Gaarden Sand», kat. 1901). Billedrammen, som har karnissprofil, har nye farver. Tidligere var det festet ornamenter til rammens hjørner samt midt på hver av langsidene. Jfr. fotografi fra 1939, hvor merkene ennå vises. Due ant. fra 1700-årene; tre. Mgl. vinger. Gråmalt, hvit undermaling. Har ant.vært forgylt opprinnelig. L. 25,5 cm. Hang angivelig over prekestolen i den gamle kirke (kat. 1901).

Rituelle kar

Teksten under avsnittet Rituelle kar vises kun for innloggede brukere.

Paramenter

Antependium; rød plysj. 2 messehagler; rød fløyel med gullgaloner og kors. Den eldste (ant. beg. av 1700-årene) har vertikalbånd over brystet. Ryggmål 100 X 75 cm.

Lysstell

Teksten under avsnittet Lysstell vises kun for innloggede brukere.

Klokker

Klokker, a) middelaldersk; langstrakt form, ribbe under kronen som dannes av runde bånd, 2 ribber på øvre del av korpus samt på overgangen. Avsluttet nedentil ved rett kant. Diam. 54,5, h. 64, h. uten kronen 46 cm.

b) øverst ribber og ornamentikk, derunder innskrift: «Støbt af K.C. Schmidt i Christiania 1835», derunder bladgren, fakkel og bibel samt korsfestelse med strålekrans. Ribber og klassisistisk ornamentikk på overgangen. Diam. 56. H. 53, h. uten krone 41 cm.

Messeklokke, middelaldersk; langstrakt form, ribbe på overgangen. Skråkant nederst. Støpermerke med korsmotiv på den ene side. Iflg. innskrift ble klokken funnet i gruset under kirkegulvet 1860. Diam. 13,9. H. 20, h. uten krone 13 cm.

Møbler

Kiste, utformet som langbenk. Ant. fra 2. halvd. av 1700-årene; rokokko-beslag. Overmalt grønn. L. 227, h. 47, br. 29 cm.

4 nye brudestoler med skinntrekk.

Kirkegård og gravminner

Gravkapell av panelt reisverk fra 1922 på kirkegårdens vestre del. Tårn med galvaniserte jernplater og kobberkledd kuppel. Kirkegården hadde i 1700-årene tømmergjerde (ant. liggende stokker), som senere ble erstattet av stenmur. Kirkegården er flere ganger utvidet.

Smijernskors med ring. På korsarmen med versaler: «Den* November da blef sali Efven Reder[sø]ns Lig lagt i Jord». Diam. 38 cm. (kat. 1901 nr. 204).

Kilder

Utrykte kilder

  1. Statsarkivet. Kirkestol 1675—1723. Kirkeregnsk. (rentek?) 1673—81, 1682—85. Bispeark, prot. 33,34 (besikt. 1675, 1688), pk. 6 (1748), pk. 58 (1674, 1677, 1680), pk. 59 (besikt. 1703), pk. 46 (1809, 1816). Revisjon av kirkeregnsk. 1673—85. Prot. nr. 7 (Øvre Borgesyssels prostebok 1732). Stiftsdir. pk. 25 (1737, besikt. 1760). Visitasprot. 1806—16. Prostevisitasprot. Mellem Borgesyssel 1825—55, 1856—88. Klokker B. Svendsens ms. Tingbok 43, Heggen og Frøland (1739).
  2. Riksarkivet. Rentek. kirkeregnsk. 1620—22, 1626—29, 1631—32, 1634—37, 1651, 1653—54, 1656, 1658—59, 1661—63, 1684. Pk. 16 (besikt. 1664, besikt. 1665). Kirkeregnsk. pk. 19 (1674, 1677, 1680, 1684—85). Regnsk. 1697, 1700, 1703, 1707—08, 1710, 1719. Stattholderarkiv B III a 7 (1690).
  3. Diverse. Kjeldeskriftfondets ms. saml. 1762. NRA utrykt diplom. Opplysn. innkommet til Kirkedeptet 1819. Formannskapets forh.prot. 1837. Brev til formannskapet 1850 fra Hans C. Gaaperud (kommunearkivet). Kat. for Trøgstad museum, Borgarsyssel museum og Norsk Folkemuseum. Reidar Kjellberg: Døpefonter og dåpsskikk. Ms. Anders Bugge: Ms. om stavkirkene.

Trykte kilder

  1. R.B. 147 (1401) «Bodstada k. Krossen sem fanz j biskup Sighfriid registro» (Sigfrid var biskop i Oslo 1352—72).
  2. Lorentz Dietrichson: De norske stavkirker. Kra. 1892.
  3. N. Nicolaysen: Norske Fornlevninger, 2. udg. Kra. 1903.
  4. Kat. over den kulturhist. udst. 1901.
  5. Trøgstad herred 1814—1914. Fr.hald 1914.
  6. Trøgstad kommune 1837—1937. Mysen 1937.
Tegninger og oppmålinger
  1. Maleri på treeske, forestiller den revne kirke.
  2. I esken innlagt 7 blad tegninger til den nye kirke av Chr. H. Grosch 1857. Oppbevares hos kirkevergen.