Bagn kirke

Fra Norges Kirker

Gå til: navigasjon, søk
Bagn kirke
FylkeOppland fylke
KommuneSør-Aurdal kommune
ProstiValdres
BispedømmeHamar bispedømme
Foto
Videoer
Wikipedia
Webkamera
Laster kart...
Koordinater60.820222,9.563553
FellesrådSør-Aurdal kirkelige fellesråd
Kirke-id054000301
Soknekatalognr03110105
BygningsgruppeKirke etter kirkeloven (§ 17)
VernestatusAutomatisk listeført (1650-1850)


Sigrid Christie, Ola Storsletten, Anne Marta Hoff

Prestegjeldshistorie Sør-Aurdal prestegjeld


Dalen ved Bagn utgjør en markant naturformasjon. Stedsnavnet kan ha gitt opphav til elvenavnet Begna.[1] Alt i middelalderen synes det å ha vært en kirke i Bagn. I et brev fra 1375 omtales "Bagns kirkiu sookn a Waldræs".[2] Det er mulig at dette har sammenheng med Ule kirke†, som det bare er få opplysninger om. Da Bagn ble en del av Aurdal prestegjeld etter reformasjonen, sognet befolkningen til Reinli kirke.

Fra 1734 foreligger det en ansøkning fra 11 bønder i Reinli anneks til Kongen om at Reinli annekskirke måtte bli nedlagt og en ny annekskirke bli reist nede i dalbunnen, på Bangsmoen. Etter deres syn burde den nye kirken bli “bygt paa Gaarden Bangs Eyendom paa et sted strax ved gaarden Kaldet Bangsmoen, hvortil baade bequemmeligst kand føres Bygnings Materialer saa og Lig som skal begrafves”.[3] I et kongelig reskript fra 1734 heter det at “Reinliens Annex-Kirke i Ourdals Præstegjeld maa forflyttes og af Nyt opbygges paa Bangsmoen”.[4]

Helt uten motstand var ikke planene for den nye kirken. Representanter for bøndene i området rundt Reinli kirke oppsøkte biskopen og klaget på avgjørelsen som etter deres syn bare hadde støtte i et mindretall av befolkningen. I tillegg kom at Bangsmoen var ”en ubeqvem Plads, der er ikkun Lyng og saadan Haard Grund, at der vanskelig skulde graves til Liig, at Vand er paa de 2 siider, at de ikke vill haver deres forrige Kierke-Gaared lagt øde med meere sligt”.[5] Trass i protestene fra “Øfre Renliens Almuer” ble imidlertid planene om å bygge en ny kirke på Bangsmoen opprettholdt. En annen betegnelse på Bagn kirke har vært Nedre Reinli kirke.[6]

Tomt til den nye kirken ble gitt av eierne til den aktuelle tomten. “Saa stor plads, som til en nye Kirke og Kirkegaard at opbygge, sampt en fornøden Hestevang at indhegne behøves, Haver vi undertegnede Tosten Olssøn og Iver Siversøn begge opsiddere af gaarden Bang og Eyere af Bangsmoen godvillig givet og foræret til samme gudelige brug, og skal ey deraf nogen afgift Enten fordres eller tages enten i vore Eller vores Arvingers tider, men samme stykke Jord, som til ovenmeldte behøves, skal tilhøre Kirken, som en fast og uryggelig odel og Eyendom”.[7] I følge beskrivelsen av det planlagte kirkebygget skulle det “bygges en ny Korskirke på Bangsmoen”.[8]

Materialer til den nye kirken skulle skaffes av allmuen i Reinli annekssogn.[9] I et brev fra 1734 heter at husmenn var blitt innkalt til rydning av tomten, og at man hadde “ladet en Seddel omgaa til Almuen og derudi proponeret hvor meget tømmer enhver, efter deres skjønsomhed kunde tilkomme at hugge og i Vinter besørge paa Stæden levert”.[10] Etter tradisjonen skal furumaterialene ha kommet fra gårdene Landmark og Ton i den nåværende Nord-Aurdal kommune.[11]

6. juni 1735 skrev biskopen i brev til sognepresten at “Reinlies Kirke skal bygges ligesom Hoved Kirken [Aurdal kirke] af samme Mester, som nu her bygger, almuen stræber nu med materialerne at bringe paa Bangsmoen, at alting kand være færdig om 4 a 5 uger”.[12] Man håpet å få bygningen ferdig samme høst og innredningen på plass neste sommer.

Grunnstenen til det nye kirkebygget ble lagt av av sogneprest Landt i august 1735.[13] “Da Bangs Kirkens bygning begyndtes lagde jeg og der til den første Grundvolds Steen med en kort tale til den tilstædeværende Almue”.[14]

Byggmester var Svein (Svend) Olsen Traaseth (Traaset). Han var født i Fåberg ca. 1700, og fikk tilnavnet “Svein kyrkjebygger”. Traaseth hadde tidligere bygget Aurdal kirke som ble reist 1735–36. I forbindelse med arbeidene i Bagn kirke i 1937 fant man navnet på byggmesteren og de øvrige “Tømmermændene paa dene Kierke” skrevet på baksiden av altertavlen.[15]: “Tømmermender på denne kirke var disse nemlig: Svend Tråseth som mester (fra Gudbrands Dalen), Ola Johnsen husmand til samme, Dag husmand til samme, Peder Pedersøn Brustuen, Syver Pedersøn Brustuen, Peder, Lars Rustø, Tommes husmand til samme, Eling Sundal, Gunnar, Peder Sletten og Gulbrand Torstensøn Bang, udi Aaret 1735”.[16]

I en beskrivelse fra høsten 1735 heter det at “Den nye kirke på Bangsmoen er nu kommen så vit at veggene og muren derunder er ferdige og likeså taket og tårnfoten. Men tårnet og spiret kunde ikke, p.gr.av påkommende vinter, bli ferdig, hvorfor bygmesteren tekket over tårnfoten og måtte så la det bero til våren, da han også skal gjøre alt ferdig i forsvarlig stand».[17] Bagn kirke ble innviet 1. november 1736.[18] Kirken fikk navnet Immanuels kirke.[19]

Opprinnelig var Bagn annekskirke under Aurdal kirke.[20] Sognet var alt fra starten eier av kirken.[21] Da Aurdal sogn ble delt i Sør-Aurdal og Nord-Aurdal prestegjeld i 1805, ble Bagn kirke hovedkirke i Sør-Aurdal prestegjeld.[22]

Også på andre måter skulle kirkestedet komme til å spille en sentral rolle. I 1813 ble Bagnsmoen eller ”Kirkevangen” ekserserplass for Det ytre Valdredske Kompani, som varte til avhengighetsforholdet til det militære ble opphevet i 1962.[23] Til Bangsmoen hørte dessuten en tingstue som ble brukt av kirken i forbindelse med barnedåp. Tingstuen ble revet i 1845 og erstattet med et kommune- og skolehus.[24]

Bagn kirke ligger i dag noe utenfor tettstedet Bagn, på en flate øst for elven Begna. En annen betegnelse på Bagn kirke er Sør-Aurdal kirke.

Innhold

Sør-aurdal prestegjeld

Sør-Aurdal prestegjeld omfatter den sørlige delen av Begnadalen, fra Bagn i nord og ned til utløpet for Begna i Sperillen. Sør-Aurdal er gammel kulturmark der det bl.a. er gjort et betydelig funn av jernbarrer fra forhistorisk tid.[25]

Middelalderkirkene Reinli og Hedalen, ”ecclesia de Reglir cum capella” og ”ecclesia de Hiidal”, er første gang nevnt i de skriftlige kilder i Pavelige Nuntiers Regnskabs- og Dagbøger fra 1327.[26] I et brev fra 1366 omtales ”Renlida kirkiu sonk a Waldrese”.[27] Hedalen sogn er ikke nevnt i de skriftlige kilder fra middelalderen, men kirken i Hedalen kan likevel ha vært en regulær sognekirke. Bagn er omtalt som eget kirkesokn i middelalderen. I et diplom fra 1375 er "Bagns kirkiu sookn a Waldræs" med.[28] I et diplom fra 1454 omtales ”Baagns kirkiu sokn a sydræ lotanom a Waldresse”.[29] Det yngste diplomet der ”Bangs kierku sognn y Vallers” inngår, er fra 1556.[30] Dette sognet kan ha omfattet Reinli og Ule† kirker. Ule kirke kan ha vært identisk med kapellet som tilhører Reinli kirke i oversikten fra 1327 (se under Forsvunne kirker).

Etter reformasjonen ble området som i dag utgjør Sør-Aurdal prestegjeld en del av Aurdal prestegjeld. Til prestegjeldet hørte også Bruflat kirke. I forbindelse med kirkesalget i 1720-årene ble Hedalen annekskirke og Reinli annekskirke solgt sammen med Aurdal hovedkirke til "Ringsagers Almue Paa Hedemarchen”.[31] Bruflat kirke var en såkalt love-kirke som ble underholdt ved hjelp av gaver, og inngikk derfor ikke i salget. Allerede i I 1734 ble kirkene i Aurdal prestegjeld kjøpt tilbake av menigheten.[32]

Bagn kirke ble innviet i 1736 som anneks til Aurdal kirke. Reinli fungerte i utgangspunktet som kapellkirke til Bagn, men ble senere et eget sogn.[33] I 1805 ble Aurdal delt i Sør-Aurdal og Nord-Aurdal prestegjeld. Bagn ble hovedkirke i Sør-Aurdal prestegjeld med Reinli, Hedalen og Bruflat som annekskirker.[34] Opprinnelig var det gudstjeneste hver annen uke i Bruflat kirke, seks ganger i året i Hedalen kirke og fire ganger i året i Reinli kirke, mens de øvrige gudstjenestene ble holdt i Bagn.[35] Senere ble sognepresten forpliktet til å ansette en personalkapellan som gjorde det mulig å holde flere gudstjenester.[36]

Da H.T. Heyerdahl ble sogneprest i Sør-Aurdal prestegjeld i 1858, var det planer om å skille ut kirkene i Hedalen og Bruflat som et eget prestegjeld. Som et alternativ foreslo Heyerdahl å slå Bruflat anneks sammen med den nordlige delen av Etnedalen i Nord-Aurdal prestegjeld, men dette ble ikke gjennomført.[37] Begnadalen kirke ble innviet som et regulært kirkebygg i Hedalen annekssogn i 1859.[38] I 1879 ble Begnadalen eget kirkesogn.[39] I 1894 ble Bruflat hovedkirke i det nyopprettete Etnedal prestegjeld.[40]

Leirskogen kirke ble innviet som kapell til Bagn hovedkirke i 1924, Reinli nye kirke ble innviet i 1965, mens Veståsen fjellkirke ble innviet i 1968.[41] Reinli nye kirke var opprinnelig kapell for Reinli annekskirke, men er senere blitt en egen kirke. I 1996 ble Leirskogen eget sogn.[42]

Sør-Aurdal prestegjeld omfatter i dag Bagn eller Sør-Aurdal kirke, Hedalen kirke, Reinli gamle kirke, Reinli nye kirke, Begnadalen kirke og Leirskogen kirke. I tillegg kommer Veståsen fjellkirke som eies av menigheten.

Bygningen

Bagn kirke er en laftet korskirke, med takrytter over korsmidten. Kirken er orientert på vanlig måte, med koret i den østre korsarmen. Hovedportalen er i vest. Korsarmene har saltak, den firkantet takrytteren over korsmidten er avsluttet med en spiss tårnhette. Øst for koret er det bygget til et sakristi. Foran skipets vest- og sydportal er det bygget våpenhus.

Bagn kirke har gjennomgått flere omfattende ombygginger og utbedringer. I 1833 ble det betalt en relativt stor sum for “den i 1833 forfærdigede Chor i Kirken”.[43] I 1840 ble det bygget til et sakristi ved østenden av koret. Kirken ble omfattende ombygget i 1897.[44] Bl.a. ble veggene utvendig kledd og malt hvite, og de tidligere vinduene ble erstattet med nye og større vinduer. Innvendig ble deler av interiøret fornyet og malt i nye farger. Også i 1901 synes kirken å ha gjennomgått en større reparasjon.[45]

I forbindelse med jubileet i 1936 ønsket man å restaurere kirken tilbake til en mer opprinnelig utforming.[46] Planene ble utarbeidet av arkitekt Ole Øvergård.[47] Arbeidet ble utført i 1937.[48] De bygningsmessige arbeider ble gjort av Martin og Erling Dalen fra Leirskogen. Fargerestaureringen ble utført av Domenico Erdmann og Olav Sæter. De store vinduene fra 1897 ble erstattet med tilsvarende vinduer som det hadde vært tidligere. Siste del av restaureringen skjedde 1963–65 da kirken fikk nytt panel utvendig og ble malt med mørk brun farge.[49] Inne i kirken ble spor etter tidligere strekkfisker fjernet og gulvet i koret avlutet. De bygningsmessige arbeider hadde bygmestrene Arne T. Langedrag og Ole Mikkelsgaard ansvar for. Fargerestaureringen ble utført av konservator Arne Bakken. I dag har kirken ca. 350 sitteplasser.[50]

Vegger

Veggene er laftet. Av de tykkeste stokkene er noe avskantet på innsiden, mens de øvrige er rundtelgjet. Stokkenes høyde er oppimot 30 cm. Gavlene er laftet helt opp, det samme gjelder for gavlveggene inn mot korsmidten. I gavlveggene er det brukt barket rundtømmer.

Opprinnelig sto tømmerveggene bare utvendig og ble tjæret.[51] I 1840 var det planer om “at bordsye og pynte Kirken”.[52] Det skulle imidlertid ta atskillig tid før dette ble realisert. I 1861 ble det utbetalt en større sum til reparasjoner, tilsynelatende for utbedring av skader på tømmerveggen. Særlig skal det ha gått utover veggene i den sør-østre og nord-vestre hjørnet.[53] Kirken skal ha blitt malt utvendig i 1870.[54] Også i 1879 synes veggene å ha blitt malt utvendig.[55] På et fotografi fra 1889 eller 1890 er tømmerveggene malt lyse, mens novkassene og vindskiene er malt med en mørkere farve.[56] På en tegning fra 1894 er kirken vist med utvendige tømmervegger.[57] I 1897 ble kirken kledd med panel og malt.[58] Kledningen var relativt spinkelt og besto av stående skyggepanel med profilert overligger som var malt i lys grå eller hvit farve.[59]

I begynnelsen av 1930-tallet var det planer om å tjærebre kirken utvendig eller å male den rød, men dette ble sløyfet da det ble gitt gratis gråhvit maling.[60] Etter planen skulle panelet skiftes ut i forbindelse med det planlagte 200-års jubileet i 1936, men av økonomiske årsaker ble dette sløyfet.[61] Veggene ble malt lysegrå med mørkere laftekasser.[62] Kirken fikk nytt panel i 1963–65.[63] Gesimser og novkasser synes likevel å ha blitt beholdt.[64] Samtidig ble veggene malt.

Nå er kirken utvendig kledd med stående tømmermannspanel med profilert overligger. Panelet er malt med en brunrød farve. Innvendig står tømmerveggene umalt, men har preg av å ha vært malt, for senere å ha blitt avlutet. I de fremspringende hjørnene er sidene på de ca. 12 cm lange laftehodene telgjet så de har en svakt sekskantet form.

Korsarmene åpner seg med bue mot midtrommet. Buene begynner ca. 320 cm over gulvet i skipet. Vestre halvdel av buene i tverrarmene mot midtrommet er sekundært hugget vekk. De kuttete endene er dekket med bord. Buen til vestre korsarm er helt hugget vekk. Avhuggingen av buene er gjort for å gi bedre sikt fra galleriene. Over buene er det seks hele stokker til himlingen. Stokkene som binder over åpningene er skjøtt med skrå hakeskjøter inne i tverrarmenes vegger. Korsarmenes indre hjørner er forsterket med strekkfisker. Også korets sydvegg og søndre korsarms østvegg er forsterket med strekkfisker.

Portaler, dører og korskille

Opprinnelig synes kirkens skip å hatt vestportal og portal i endeveggen av søndre korsarm. Også koret har hatt portal i syd. I en beskrivelse fra 1740 heter det at “For Kiercke Dørene i talet 3de er ej mere end 1 laas, mangler altsaa 2de som bør anskaffes”.[65] Det er mulig at vestportalen har vært noe lavere enn nå. Tidligere har den slått innover og i 1825 ble det betalt for “Kirkedørenes Vending”.[66] Arbeidet ble gjort som følge av påbud som fulgte etter brannen i Grue kirke i 1822 om at kirkenes hovedportal skulle ha dører som slo utover. Døren i Bagn kirke kan stamme fra dette. Døren mellom kor og sakristi er trolig samtidig med sakristiet som ble bygget i 1840. På tegningen fra 1894 der kirken er sett fra syd, er det vist en portal i søndre korsarm.[67] På en oppmåling fra 1926 er det våpenhus og bislag foran skipets vestportal og sydportal. I korets sydvegg er det en enkel fyllingsdør med tre speil. Foran døren er det trapp. Korets sydportal synes å ha blitt lukket i forbindelse med jubileet i 1936.

Skipets vestportal har nå en tofløyet fyllingsdør med fire speil i hvert dørblad. Skipets sydportal har en tilsvarende tofløyet dør. Korets sydportal er panelt utvendig. Innvendig er det en enkel blinddør med tre speil. På utsiden er det en støpt trapp. Mellom koret og sakristiet er det en enfløyet labankdør.

Fra loftet over vestre korsarm til midtrommet er det tatt ut en åpning som går over 5 1/2 stokk Den nederste halve stokken er flattelgjet til terskel. Stokkene er rett kuttet og endeflatene har et spor for beitskier som er 10 cm bredt og går 7 cm inn i stokkendene. Åpningen har ikke dør. Mellom korsmidten og loftene over korsarmene mot syd, nord og øst er det noe lavere åpninger, uten beitskier i gavlveggene.

Selve koråpningen har tidligere vært ca. 125 cm bred og flankert av to stolper, 7 x 18 cm. Dimensjonene kan avleses av spor i gulvet og i korbjelken over åpningen. Mellom stolpene og veggen har det trolig vært lave brystninger. Korskillet synes å ha blitt ombygget i 1833–35.[68] I dag spenner det en kronbjelke over hele åpningen som er rikt dekorert med utskårne ornamenter og et sentralt plassert kongevåpen som er flankert av løver. Bjelken støttes av stolper i hver ende og av en ekstra stolpe som markerer oppgang til prekestolen ved nordsiden av koråpningen. Stolpene står på en svill som flukter med korgulvet.

Vinduer

De gjenværende opprinnelige lysåpningene i Bagn kirke er begrenset til enkle glugger som er tatt ut mellom to stokker i de laftete gavlene. Gluggen i vestgavlen er synlig på en tegning fra 1861.[69] I selve kirkerommet skal det opprinnelig ha vært blyglassvinduer som var plassert høyt oppe på veggen.[70] I 1822 ble det betalt for “2 Dussin […] Glasvinduer”.[71] I langveggene skal det ha vært enkle vinduer, mens det var noe annerledes i gavlveggene. I den søndre gavlen skal det ha vært tre vinduer, i den vestre gavlen to, mens nordgavlen og østgavlen ikke synes å ha hatt vindusåpninger.[72] I 1835 ble det betalt for “Indsættelse af 2de Vinduer i Kirken”.[73] Opplysningen kan ha sammenheng med en endring av vinduene som skal ha begynt i 1835.[74] I hver vegg ble det plassert to vinduer over hverandre, med et lite mellomrom. I enkelte av gavlveggene var det noe annerledes. På de eldste avbildninger av kirken er det vist vinduer med tresprosser.[75] På et fotografi fra 1889 eller 1890, der kirken er sett fra nord-vest, er det to vinduer som står overfor hverandre i nordre korsarm og i vestre korsarms nordvegg, mens det synes å være mindre vinduer på hver side av taket til våpenhuset.[76] På tegningen fra 1894 er det i tillegg til vinduene som står rett overfor hverandre i korsarmenes langvegger, vist to sidestilte vinduer søndre korsarms sydvegg. Vinduene synes å være av midtpost-typen, med smårutete glass. I vestveggen er det et vindu på hver side av våpenhuset foran vestportalen. Også disse synes å være midtpostvinduer med smårutete glass. I forbindelse med at kirken ble bordkledd utvendig i 1897 ble også vinduene forandret.[77] De nye vinduene var høye torams vinduer med smårutet inndeling og spissbuet overstykke med spissbuer og trepass i toppen. I overstykket var det også farget glass.[78] De store vindusåpningene ble avstivet med strekkfisker av jern.[79] Over vindusåpningene var det spunset med planhøvlede stokker.[80] De eksisterende vinduene stammer fra arbeidene i 1937.[81] Vinduene er utført etter mønster av vinduene fra 1835. I 1940 ble det satt inn innervinduer med brent antikkglass i koret.[82] I forbindelse med arbeidene i 1960-årene ble strekkfiskene fjernet. [83]

I kirken har både skip og kor dobbelt sett vinduer i veggene. I skipet er det vinduer i nord- og sydveggen. I søndre korsarm er det vinduer i vest- og østveggen. Tidligere har det også vært et vindu i sydveggen. I nordre korsarm er det vinduer i vest-, nord-, og østveggen. Øverst er det et midtpostvindu med 2 x 3 glass i de ytre rammer. Nederst er det et midtpostvindu med 2 x 5 ruter i hver av de ytre rammene. Innvendig er det 2 x 1 glass i rammene i de øvre vinduene og 2 x 3 glass i de nedre vinduene. I koret er det tilsvarende yttervinduer i nord- og sydveggen som i skipet. I innervinduene er det blyinnfattete, fargete glass. I overkant av vinduene i kirkerommet er tømmerveggen gjenspunset. I søndre korsarm synes det å være tre gjenspunsete vindusåpninger i syd-veggen.

Tak

Kirkens korsarmer har åstak, der åsene er laftet inn mellom annenhver stokk i gavlene. Til åsene er det festet takbord. Tidligere var takene tekket med spon. Den nybygde kirken ble imidlertid stående en tid uten spontekking. I en beskrivelse fra 1740 heter det at den “mangler og Spon paa een andeel af den nordre, samt Væstre Kiercke Ving, dertil behøves 2500 Spon”.[84] Det er usikkert når spontekkongen ble erstattet med skifersten. I en beskrivelse fra 1820 heter det at kirken “senere” er tekket med skifer.[85] I 1842 ble det betalt for 1600 “Tagsteen”.[86] 1873 ble det anskaffet “Sink til Reparation paa Bagns Kirkes Tag”.[87]1892 ble det på nytt lagt skifersten på taket av taktekkeren Ole Hovi.[88] I et notat fra ca.1920 heter det at taket tidligere var tekket med “Valdresskiffer”.[89] På tegningen fra 1894 synes det å være lappheller på takene. Også på oppmålingen fra 1926 er det tilsvarende sten. I kirken er takbordene saget på oppgangssag. Alle tak er tekket med lappheller.

Takrytter

Takrytteren har underbygg med vegger av bindingsverk og hette og er en del av den opprinnelige bygningen. I en besiktigelse fra 1740 omtales ”denne Kierke som nylig af nye er opbygd og med Taarn forskynet”.[90] I en annen besiktigelse fra 1740 etterlyses en trapp opp til takrytteren.[91] I takrytteren hang det kirkeklokker. Klokkene synes å ha vært relativt små. I 1807 hadde kirken ”2 maadelige klokker”.[92]

Da klokkene ble omstøpt i 1821, ble de for tunge til at de kunne henge i takrytteren og ble derfor overført til en egen støpul†.[93] I 1831 ble det betalt for reparasjon av takrytteren.[94] I 1889 synes det å ha blitt betalt for avstiving av takrytteren.[95]

Opprinnelig var underbygget utvendig kledd med liggende panel og stående bord langs hjørnene og hadde små, rundbuete lydglugger, slik det synes å være vist på tegningen fra 1894.[96] Ved ombyggingen i 1897 ble underbygningen kledd med stående skyggepanel. På fotografiet fra 1889 eller 1890 er det to små lydglugger i underbyggets vegger mot nord og vest.[97] Lydgluggene synes å ha blitt gjort større i 1897.[98] Hetten på takrytteren skal ha vært tekket med spon før den i 1892 ble tekket med skifer av taktekkeren Ole Hovi.[99] Omkring 1900 ble den tidligere støpulen som dannet inngang til kirkegården revet, og klokkene flyttet til takrytteren. Ca. 1950 ble det satt opp en klokkestol i takrytteren, mens klokkene tidligere hang i konstruksjonen og forårsaket svingninger.[100] På en skiferplate i klokkestuen er det risset inn ”tårnreparatør” Leif Jensen, med fødselsåret 1911. Det er også innskrifter om at man hadde reparert tårnet ”II juni 1954” og at det ble beiset i 1976.

I kirken er oppgangen til takrytteren og klokkestuen fra orgelgalleriet i vestre korsarm. Avstandene fra korsarmenes indre gavlvegger til takrytterens firkantete klokkestue er 120–130 cm. Konstruksjonen står på et fundament av rundtømmer som er laftet inn i korsmidtens vegger. Innvendig står bindingsverket bart i klokkestuen. Veggene dannes av fire hjørnestolper og fire mellomstolper som er tilhugget. Stolpene er avstivet med kryss og horisontalstokker. Dessuten er det satt inn skråstivere. Bindingsverksleddene er sammenfelt med svalehaler som er sikret med nagler og jernbolter. Skråstiverne har avfasete kanter. Horisontalene er først felt inn fra innsiden, dernest er skråbåndene felt inn – alt på halv ved og i samme plan. Den øvre bjelkerammen er felt ned i hjørnestolpene mens mellomstolpene er tappet opp i rammen. Utvendig er takrytterens vegger kledd med stående, profilert vekselpanel.[101] Det er også rester av den tidligere sukledningen. Takrytterens nederdel har to lydglugger til alle sider. I lydgluggene er det satt inn luker som utvendig er kledd med panel i fiskebensmønster. Klokkestolen er en moderne konstruksjon.

Den inntrukne, åttekantete hjelmen er understøttet av en midtmast som er ført ned til fundamentet for takrytteren. Midtmasten har fasete kanter og er nylig reparert med lasker i klokkestuen. Midtmasten er støttet av to bjelker som er lagt over topprammen. Bjelkerammen som bæres av veggene opptar fire av gratsperrene, mens de fire andre bæres av diagonaler over hjørnene. Den spisse tårnhetten er understøttet av midtmasten og av gratsperrer, mens det slakere skjørtet er understøttet av stikksperrer. Hjelmen er tekket med bord og skifersten.

Himling

Himlingen i kirken synes å være den opprinnelige og er laget av profilert vekselpanel på firhugne, profilerte takbjelker som ligger omtrent samme høyde i både korsarmene og korsmidten. I korsmidten ligger takbjelkene i retning nord–syd. Himlingen synes å ha blitt istandsatt 1897.[102] I 1960-årene ble den isolert.[103]

Gulv og fundament

Også opprinnelig har kirken hatt bordgulv. Gulvet synes å ha blitt omlagt og malt i 1897.[104] Fra 1964 er det et forslag om å avlute gulvet.[105] I dag består gulvene i skipet og korsarmene av brede planker som ligger i retning øst–vest. Korgulvet er hevet et trinn opp. Alterringen er hevet et trinn opp i forhold til gulvet i koret igjen og er dekket med teppe. Gulvbjelkene ligger uavhengig av veggene i kirken og er understøttet av et system av sammenhugde stokker med fundamenter av sten.

Grunnen under kirken synes bare å ha blitt ryddet før byggearbeidet tok til. I det lave kryperommet under kirken er det stubber etter mindre trær.[106] Tilsynelatende har det ikke vært begravelser inne i kirken. Kirken står på en 40–60 cm høy grunnmur av natur- og bruddsten. I en beskrivelse fra 1740 heter det at “Kiercke murene vil paa Stæder Repareres og over alt Kalckeslaaes”.[107] I 1821 ble det betalt for “at oplægge og frem kjøre 24 læs sten til Kjerckens Mur”.[108] I 1963 var det påstøpt et tykt lag sement utenpå grunnmuren, som delvis var trukket opp over tømmerveggene.[109] Grunnmuren er nå avdekket og malt lys grå utvendig.

Sakristi

Den opprinnelige kirkebygningen var uten sakristi. Dette ble påpekt alt i en synfaring av kirken i 1740 der det heter at “Til Kierken er intet Sacrestie Saa at Communicanterne naar De er til Skrifte maae Staae udenfor Bispe Stolen” og at almuen måtte bygge sakristi “inden faae aar”.[110] Det skulle gå ganske nøyaktig 100 år. I 1838 kunne formannskapet ta stilling til et forslag om et sakristi ved kirken. “Forslaget biifalles” heter det i protokollen.[111] I 1840 ble det betalt en større sum til “Sacristitømmermanden”.[112] Samme år ble det også betalt for “Innredning paa Sacristis […] og Smidning paa Sacristi-[døren] ”.[113] Byggmester var tømmermannen Ola Braaten.[114] 1841 ble det betalt for maling til “Sacristivinduet” og “Sacristidøren”.[115] På tegningen fra 1894 er sakristiet vist med et torams vindu med smårutet glass. Gulv og tak ble innvendig istandsatt i forbindelse med arbeidene i 1897.[116] Både vinduet og utgangsdøren i sakristiet er relativt nye og synes å ha sammenheng med ombyggingene av kirken til jubileet i 1937. Det samme gjelder for taktekking og ytre veggkledning. På oppmålingen fra 1926 er det et midtpostvindu i østveggen, med 2 x 4 glass i hver ramme. Utgangsdøren mot syd er vist som en enkel fyllingsdør med tre speil. Foran døren er det en enkel trapp.

Det eksisterende sakristiet har vegger av laftet tømmer. Også østgavlen er laftet helt opp. Innvendig står tømmerveggene bare og er malt. Utvendig er sakristiet kledd med tilsvarende tømmermannspanel som skip og kor. Inngangen til sakristiet fra sør har dobbeltdør. Begge er enkle fyllingsdører med tre speil, av nyere type. Utenfor er det en støpt trapp. Sakristiet har vindu mot øst. Vinduet har midtpost og er dobbelt. Yttervinduet har 2 x 4 glass i hver ramme, innervinduet har 1 x 2 glass i hver ramme. Vinduet er relativt nytt. Sakristiet har saltak med samme møneretning som koret. Også takvinkelen er tilnærmet den samme. Taket er båret av åser som er tekket med bord og skifer. Grunnmuren er murt av brudd- og natursten. Gulvet er av smale bord i retning nord–syd. Gulvnivået ligger ca. 20 cm under alterringens gulvnivå. Himlingen er flat med tilsvarende vekselpanel som veggene, i retning nord–syd.

Våpenhus/bislag

Opprinnelig synes det å ha vært bislag foran portalene i vestenden av skipet og i enden av søndre korsarm og ved døren i korets sydvegg. I 1740 omtales “Tagene paa Kiercke Svalene i Talet 3de er nu ingen Spon paa”, mens trappen foran portalen i søndre korsarm manglet og skulle bygges “af Bord”.[117] Etter tradisjonen skal deler av gulvbordene i våpenhuset ha vært fra Ule kirke† .[118] På tegningen fra 1861 har kirken våpenhus foran vestportalen i en etasje og med saltak i retning øst–vest. [119] Veggene er kledd med stående bord, mens det er liggende bord i gavlen. I vest er det en tofløyet dør med utvendig bord i fiskebensmønster. Over døren er det et lavt vindusfelt med en rekke glass.

I 1890 ble det besluttet å sørge for “Svalgangen foran Kordøren paa Bagns Kirke bortaget”.[120] På tegningen fra 1894 er det våpenhus foran skipets sydportal med åpne sider og saltak. Også foran portalen til koret har det vært bislag. I forbindelse med ombyggingen i 1897 ble det satt inn en tofløyet dør i vestportalen, med spissbuet overstykke med glass. Overstykket hadde tilsvarende inndeling som vinduenes overstykker.[121]

På oppmålingen fra 1926 er det et enkelt bislag med rundbuet døråpning foran søndre korsarm. I 1959 ble det fremlagt et forslag om å ombygge det søndre våpenhuset til dåpssakristi.[122] Dette ble ikke realisert.

Våpenhuset i vest synes å være betydelig ombygd. Fra 1965 foreligger en tegning av et bislag av bindingsverk med saltak som viser ”Bagn kirke portal mot vest”.[123] Våpenhuset har nå vegger av bindingsverk. Innvendig er veggene kledd med stående, profilert vekselpanel. Utvendig er veggene kledd med tilsvarende tømmermannspanel som skip og kor. I vest er det portal med en tofløyet dør. Innvendig er dørbladene kledd med stående bord, utvendig er de kledd med bord i fiskebensmønster. Foran portalen er det en støpt trapp. Saltaket har samme møneretning som skipet. Takkonstruksjonen synes å være sperretak. Taket er tekket med tilsvarende taksten som skip og kor. Himlingen er kledd med tilsvarende panel som veggene, og lagt i retning nord–syd. Gulvnivået ligger ca. 40 cm under gulvnivået i skipet. Gulvet er av bord lagt i retning øst–vest. Våpenhuset har grunnmur av brudd- og natursten.

Bislaget ved portalen til søndre korsarm er i prinsippet utført som våpenhuset ved skipets vestportal. Utgangsdøren mot syd er imidlertid en enkel fyllingsdør av gammel type med ett speil. Utvendig er dørbladet kledd med stående bord. Foran portalen er det en støpt trapp. Gulvet har bord i retning nord–syd og ligger ca. 40 cm under gulvet i søndre korsarm.

Smijern

Kirkespiret er en utsatt del av bygningen. I en beskrivelse fra 1831 heter det at “Hovedkiirkens Spiir er noget skjævt”.[124] Samme år ble det betalt for reparasjonsarbeid på kirkespiret.[125] På tegningen fra 1861 er det vist en spirstang med kule, vindfløy og utsmidde ornamenter.[126] I formannskapsprotokollen for 1889 heter det at “Det pålægges Kirkeværgen i Forening med Bygningskommisjonen at iværksætte det fornødne til at få kirkens Spir rettet og fastgjort”.[127] Samme år ble det betalt for “Reparasjon af taarnet m.m.”. Ved samme anledning skal spiret ha blitt tatt ned og gjort noe lenger.[128]

I dag har takrytteren en høy spirstang med et kors øverst. Under korset er det en hane av metall og under dette en fløy med gjennombrutt innskrift «ANO 1736». Under fløyen er en metallkule og nederst et smijernsornament av dobbeltsvungne bånd som ender i spiral.

Interiør

Interiøret ble rikt utstyrt med skåret og malt inventar i 1735 og senere, men undergikk betydelige forandringer i annen del av 1800-årene.[129] Ved restaureringen i 1937 ved Ola Seter, under ledelse av Domenico Erdmann, fikk det tilbake sin opprinnelige karakter.

Koret er innredet med innelukket stol på nordsiden og klokkerbenk på sydsiden. Døpefonten står på nordvestre side i koret, prekestolen på nordsiden, i krysset. Korskille. Benkene er plassert helt frem mot korskillet. Lengst fremme på sydsiden står medhjelpers stol. Galleri langs veggene i skipet og langs vestveggen i søndre og nordre korsarm. Orgel på vestgalleriet. Kirken fikk to kakkelovner i tiden 1870-72. En stor ovn gjenstår på nordsiden i skipet. Spor etter tidligere ovn ved østveggen i søndre korsarm. I 1923-24 ble det installert elektrisk lys i kirken.[130] Elektrisk oppvarming. Elektrisk fyringsanlegg ble installert 1955. Sakristiet har tidligere vært innredet med et lite alter og en altertavle. Dette er senere erstattet av et skap.

Farver

Malerarbeid ble utført i 1879 og igjen i 1890-årene, og kirken stod overmalt med grått og med bronserte ornamenter frem til restaureringen 1937.[131] Veggene ble avlutet, likeledes gulvet, bortsett fra gulvet under benkene, som ble beholdt grått. Himlingen ble malt i lyst sølvgrått med rustrøde bjelker, etter et intakt parti på øvre hjørnekasse mot vest. Dør- og vindusgerikter ble malt grønne med rustrød staffering, etter de intakte farver på stolene i koret. Galleriets brystninger ble avdekket og konservert.

Inventar

Alter

Snekret kasse med store fyllinger i bredt ramverk. H. 104 cm, br. 133 cm, dybde 110 cm.

Altertavle

Altertavle fra 1735, snekret og skåret. Ant. utført av Johannes Ellingsen Segalstad fra Gausdal.[132] Høy predella med fremtrukne sidefelter som danner postamenter for søylestillinger med Kristus i friskulptur til venstre og Moses til høyre. Søylene har kapiteler med stiliserte akantusblader samt abakus med rifler og rosett. Storfeltet har fritt skåret nattverdfremstilling i dyp kasse, maskert med akantusornamentikk. Høy, forkrøppet frise. Overetasjen har liknende oppbygning, men de to innerste søylene er vridde. I Søylestillingene står Aron til venstre og døperen Johannes med lammet til høyre. Midtfeltets kasse har korsfestelsen med Maria og Johannes. Begge etasjer har symmetriske akantusvinger. Topplisten bærer høy bekroning med gjennombrutt vifte, innrammet av akantus. Over viften står den oppstandne Kristus og ytterst på hver side en engel med løftete grener.

Farver. Altertavlen har spesielt fine dekorasjoner på predella, postamenter, friser, og på rammebordene ved storfeltet. Disse kan være malt av Christiania-maleren Johan Nicolai Scavenius, som for øvrig hadde oppdrag i Gausdal kirke sammen med Segalstad.[133] Dekoren omfatter regence-motiver med knekkede bånd, kartusjer og blomsterbuketter, malt med lette strøk i grønt, blått, gult og rødt og med fine avtoninger i hvitt. Blomsterbukettene har lasert gull på lysegrønn bunn og er innrammet av englehoder med blågrå vinger. Vingene er i gull med sølv og rødt. Bekroningen er i lasert gull og sølv og viften har kryssmønster i rødt og grønt. Søylene er forsølvet og sandstrødd. Noe av listverket er likeledes sandstrødd. For øvrig er det profiler i grårosa og listverk i blått. Bakgrunnen i nattverdfeltet er blå med rødt kors. Figurene i søylestillingene står mot rødbrun, sortspettet bunn. Øverst på altertavlens bakside står en utydelig innskrift, skrevet med blyant, som gir navnene på dem som sto for oppføringen av kirken (se ovenfor). Videre er det en mindre innskrift på baksiden: "Oktober 1892 Er disse Udskjeringer Broncerede Bekostet af O.M. Smeby og Maler Andreas Stensrud".

Alterring

Alterring, buet med slanke balustre. Farver: Rødbrunt på håndlist og knefall, grønne balustre. Skinntrukket knefall.

Døpefont

Døpefont, ant. skåret av Johannes Segalstad 1735.[134] Åttekantet, profilert skål, båret av åttesidet, utsvunget søyle med akantuskapitel (flatskåret på baksiden) og fire akantusbøyler som danner knekter mellom skålen og søylen. Tre av bøylene er nye. Firkantet, kasseformet postament med kraftig list øverst og nederst. Farver: rødbrunt, rester av blått, gråhvitt og gull. Bemalingen er fragmentarisk bevart, men bukettene på postamentet er av samme karakter som frisens bemaling på altertavlen og har vært tillagt Peder Aadnes, muligens inspirert av Scavenius. H. 94,5 cm, diam. skål 36 cm, sokkellist 27 x 28 cm. Døpefonten var bragt til Bagn Bygdemuseum, ant. da kirken ble overmalt, men ble reparert og konservert og bragt tilbake til kirken 1979. I mellomtiden ble brukt en ny døpefont, med dreiet, profilert kum og rund fotsøyle på firesidet postament. H. 80 cm, diam. ca. 30 cm. Farver, grått og blått.

Prekestol

Prekestol, ant. skåret av Johannes Ellingsen Segalstad 1735.[135] Fem fag med kraftig akantusskurd. På hjørnene blomstermotiv. Høyt, glatt smalfelt øverst. Nederst kraftig laurbærvulst og langs kanten hengende akantusplater. Akantusbøyler fra korpus og ned på bæresøylen. Profilert listverk. Oppgang med store fyllinger og bredt, profilert ramverk.

Prekestolhimling, ant. skåret av Johannes Ellingsen Segalstad 1735. Åttekantet med profilerte lister. Langs kanten øverst stående akantusplater. Mellom platene svungne akantusbøyler som samles mot en midtstokk. Denne bærer en stor akantusmedaljong med korsmerket kule på toppen. Nederst langs kanten hengende akantusornamenter. På undersiden en stor strålekrans med en fritt hengende due.

Prekestolen og himlingen har usedvanlig fint blomstermaleri, inspirert av altertavlens maleri og antagelig utført av Peder Aadnes omkring 1776.[136] Prekestolen har akantus i laserte farver (rødt, rødbrunt, grønt og gull) samt røde medaljonger. Smalfeltene øverst er lyst grå med lette og fint detaljerte blomsterbuketter, som er opphengt i tynne tråder med sløyfer. Oppgangens fyllinger har liknende buketter på gråhvit bunn. Ramverket er lyst grønt med buketter i gull og sølv. Belistningen er i rødt, gull og sølv. På karmens innside er malt englehoder mot grå bunn. Himlingens sider er malt med buketter av liknende type som på prekestolen. Strålekransen under himlingen er i gull mot blå bakgrunn. Duen er i sølv med røde ben.

Korskille

Opprinnelig var det "stolpeverk" mellom koret og skipet, men dette ble fjernet etter at formannskapet hadde fremmet saken i 1858.[137] Kirken har korskille med akantusbekroning, ant. skåret av Johannes Ellingsen Segalstad 1735.[138] Består av kraftig, profilert overligger som bærer akantusornamentikk, over midtpartiet står en medaljong som opprinnelig hadde Christian VI’s speilmonogram,[139] men som fikk Carl Johans kronede speilmonogram i 1830-årene, ant. utført av Aslak Olsen Lie.[140] Kongemonogrammet flankeres av antitetiske løver med hellebarder. På hver side står symmetriske akantusornamenter med medaljong og spyd. Overliggeren støttes av to stolper ved prekestoloppgangen og en stolpe ved veggen på sydsiden. Farver: Akantus-ornamentikken er i sølvlasert grønt, det øvrige i gull med noe rødt. Overliggeren er marmorert med rødt og blått på gråhvit bunn. Undersiden er gråblå, det samme er stolpene ved prekestoloppgangen og sydveggen.

Benker

De eldste benkene, som hadde dører, ble fjernet etter at formannskapet hadde fremmet saken, første gang i 1858 og senere i 1872.[141] De nye benkene var åpne og hadde sveifede vanger. Ved restaureringen 1936-37 fikk de rektangulære vanger med fyllinger. Brystningene og ryggstykkene mot gangene har likeledes fyllinger. Setene og ryggene er umalt, men vangene, ryggsidene og brystningene mot gangene har gråhvite fyllinger med marmorering i blått og rødt. Ramverket er grønt med rødt profil.

Prestestol

Prestestol (?)[142] med brystning og overbygg. Brystningen har to fyllinger og brede ramtrær. Overbygget består av tre brede oppstandere som bærer kraftig, profilert kronlist. På kronlisten står et stort, skåret akantusornament med tre hjerteformede medaljonger og krone på toppen. Farver: gråhvite fyllinger med liknende lette blomsterbuketter, opphengt i tynne tråder, som på prekestolen, muligens malt av Peder Aadnes. Oppstanderne er malt i gulgrønt med tette blad- og blomstergrupper i gull, sølv og grønt. Kronlistens profiler er i rødt, gull, grått og lysegrønt. Akantusbekroning i gull og sølv. Medaljonger i rødt med bladrammer i sølv. H. med kronlist ca. 257 cm, fyllingene 78 x 77,5 cm.

Klokkerbenk, brystning med fyllinger i ramverk. Skråbrett med en liten offerfjel, 32 x 18 cm, med lister på oversiden, to små utskårne støtter på nedsiden, samt utskåret, gjennombrutt håndtak. Fyllingene er marmorert på lysegrå bunn, ramtrærne malt i gulgrønt.

Galleri

Kirken fikk et lite galleri i vest i 1740.[143] I 1832 oppførte en rekke bønder gallerier på hver side av orgelgalleriet.[144] I forbindelse med oppsetting av nytt orgel i 1879 ble vestgalleriet flyttet lenger ut. I 1833-35 ble bygget gallerier i begge korsarmene. Arbeidet ble utført av Aslak Olsen Lie. Det ene galleri, fra 1835, omtales som "Fruentimmerchor" og må være det som står på nordsiden.[145] Galleriene har oppgang i sydvestre og nordvestre hjørne. De bæres av dragere over søyler på postamentstolper og bjelker som er lagt opp i dragerne. I vest er det to dragere under bjelkene. Søylene har stiliserte kapiteler og basevulster. Brystningene har store fyllinger i ramverk med enkelt profil. Profilert håndlist. Farver: gråhvite søyleskaft og fyllinger, brunrødt ramverk og gult profil. Søylebaser i rødt og grønt. På galleriet i søndre korsarm leses "No 1". På søndre galleri i vestre korsarm leses med gul, sirlig skrift "Disse Chorer No 2 og No 4 ere bekostede i Aaret 1832 aff O. og A. Bang A Bergene CP og L Jucham". Galleriet på nordsiden i vest fikk innskrift som ble noe ødelagt da vestgalleriet ble rykket frem. Her leses navnene KK. Berg, E. og C. Wold. A.og I. Lestrud og A. Smedsrud. På den midtre fylling på vestgalleriet leses:

Lover Gud i hans helligdom Lover ham med basunes Klang Lover ham med Psaltere og Harper Lover ham med Strænge og Orgel. PS.CL.

Orgel

a) Bygget av Gulbrand Amundsen Klætte, antagelig i 1790-årene,[146] overført til Reinli kirke 1879 (s.d.). b) Orgel bygget av Eriksen 1879, ombygget 1952, men i 1971 overlatt Valdres Folkemuseum. c) Orgel bygget av Norsk Orgel-Harmoniumfabrikk A/S 1970, mrk. nr. 335. Orgelets disposisjon: Subbas 16’, Gemshorn 8’, Koralbass 4’, Fagott 16’, Principal 8’, Rørfløyte 8’, Oktav 4’, Kvint 2 ½, Oktav 2’, Mixtur 3’- 4 fag 1 ½, Trompet 8’, Tregedakt. 8’, Spissgamba 8’, Fl. principp 4’, Koppelfløyte 4’, Blockfløyte 2’, Nasat 1 ½’, Scharff 3 fag 1’, Obo 8’, Tremolo, Manual II-I, Manual I-Ped, Manual II Ped.

Malerier

Maleri på treplate, forestiller Korsfestelsen, naiv kopi, ant. etter maleriet i Bruflat fra 1704, som bygger på kobberstikk av Bartholomeus Dolendo etter Crispin v.d. Broeck.[147] Friske farver: rødt, blått, rosa, hvitt og sort. Nederst med sirlig skrift i rødt på sort bunn "Gud til Ære Kircken til Prydelse er Denne Tavle Giort og Giwet til Bangs Annex Kircke i Oredals Giæld af den unge Karl Simen Erlan søn Ao 1770”. Smal, profilert ramme i gull, rødt og sort. H. 101 cm, br. 75 cm.

Maleri av Korsfestelsen, sign. Orvar Thorsrud, tidligere oppsatt som altertavle i sakristiet. Maleriet ble forært til minne om Orvar Thorsrud som døde 1924.

Minnetavle om kirkens oppførelse. Rammen har konturskåret, gjennombrudt bekroning med bladverk og tre runde kuler. Tavlen er antagelig malt av Johan Nikolai Schavenius, som også ant. har malt altertavlen.[148] Den har store, elegant malte innskriftkartusjer med dekor i rødt, blått, grønt, sort og gråhvitt. Bekroningen har malt akantus, båndverk, volutter og blomster. Kartusjene har sirlig innskrift med gull "Udi Dend Stormægtigst Monarchis Vores Allernaadigste Arve Konge og Herres Kung Christian den Siettes og vores Allernaadigste Dronning Sophia Magdalena Høylovlige Regierings Tiid Er denne Kiercke Efter Kongl. Allernaadigste Resolution af dato 5te Novembr. 1734 af Reinliens Almue paa egen Bekostning Gud til Ære opbygt Udi da Wærende Biskop Høyædle og Welærværdige Peter Abelsteds og Sogne Præstens ædle og welærværdige Herr Peder Landtes tiid. Til Denne Kierkes Maling haver effter skrefne welagte Mænd af Kierlighed til Gud givet følgende gawe Lensmanden Monsr Andreas Morlandt 5 Riksdaller Anders Arnesen Bang 100 Riksdl. Aslak Bratrud 30 Riksdlr. Erik Tronhuus 30 Riksd. Otte Øyhuus 5 Riksdal. Michel Langødegard 5 Riksdl. Simen Scharung 5 Riksdl. Otte Fønhuus 4 Riksd. Arne Langedrag 4 Riksdalr. Biørn Store Ødegard 4 Riks. Erlend Bang 3 Riksdlr. Michel Fønhuus 2 Riksdal. Iver Halvorsen Bang 1 1/2 Riksdl. Harald Torsrud 2 Riksdl. Peder Langødegard: Anders Legerbake: Jens og Gulbrand Brager: Torgrim Hafton. Christopher Øyhuus. Olle Olsen Bratrud. Arne Knudsen Bang. Anders Torgersen Bang. Christopher Olsen Bang. Olle Olmhuus og Arne Eriksen Tronhuus en Wær 1 Riksdaler". H. ca. 127 cm. (uten bekroning), br. 93 cm.

Rituelle kar

Teksten under avsnittet Rituelle kar vises kun for innloggede brukere.

Paramenter

Alterduk† av lerret, anskaffet 1737. Tre nyere alterduker, hvorav én gitt av Borghild Nergaard Juvkam 1966. a) Alterduk med hardangersøm med kors- og kalkmotiv, l. 229 cm, br. 102 cm. b) Alterduk med svartsøm med kors- og kalkmotiv, l. 191 cm, br, 100 cm. c) Duk sydd for det tidligere alteret i sakristiet. Fin bomull med hvitsøm.

Alterklede†, "rudet", anskaffet 1737. I 1773 erstattet av alterklede av rødt klede som senere ble benyttet på alter i sakristiet. Falmet merke etter kors på forsiden. Nå henlagt. Antependium, grønn lin med stjernemønster. Gitt av Husmorlaget 1961. Nå henlagt.

Messehagler. Messehagel† av fløyel 1737. Messehagel gitt av sokneprest Joachim Landt 1769. Sort bomullsfløyel med stort, hvitt silkekors på begge sider. I krysset på ryggsiden et lite kors av sølvbånd. Hele messehagelen og korsene er kantet med en to cm bred sølvknipling med skjellmønster. Fôret med to ulike typer av rosa, lerretsvevet linfôr. Mål: rygg 100 x 88 cm, forstk. 90 x 74 cm. Messehagel, rød plysj med kors av brede gullbånd. H. 96 cm, br. 63 cm.

Tre nyere messehagler med tilhørende stolaer. a) Hvit ull, casulaformet. På ryggen vevet kalkmotiv i rødt, grønt og gult. Stolpe på forsiden. H. 100 cm, br. 96 cm. b) Grønn ull, casulaformet, fra 1993. På ryggen kornaks, brodert med gulltråd og rød lin, på forsiden applikert, utbrodert kalk og Jesu monogram. Fôret med gul silke. Tegnet av Gro Bjørhei, vevet i Marit Annys vevstogo. Tilhørende stola med broderte kornaks.[149] c) Fiolett ull, på ryggen applikert kors med fiolett, rosa og rødbrune felter. På forstk. stolpe med liknende applikering samt treenighetstegn brodert med grå silke og gulltråd. Blått silkefôr. Rygg h. 115 cm, br. 105 cm. Tegnet av Gro Bjørhei, vevet ved Marit Annys vevstogo, applikert av Bente Lundstein Viken. Tilhørende stola, mrk. Bente Lundstein Viken.

Lysstell

Teksten under avsnittet Lysstell vises kun for innloggede brukere.

Klokker

To stykker, a) har profiler og riller øverst og nederst. Innskrift: STØBT AF MATIS K. K. SIØBERG AAr 1821. OMSTØPT 1941 AV O.OLSEN & SØNS KLOKKESTØPERI NAUEN TØNSBERG. (Klokken ble skadet 1940.) På en side ordet KJÆRLEIK, hjertemotiv og BAGN KYRKJE. På den andre siden: KLING NO, KLOKKA RING OG LOKKA. Gamle mål: diam. 65 cm, h. 63 cm. Nye mål: diam. 71 cm, h. ca. 65 cm. b) Stilisert palmettbord. Innskrift: O.OLSEN KLOKKESTØBERI NAUEN PR. TØNSBERG 1898 og CONCORDIA BANGS KIRKE. Diam. 83 cm, h. 80,5 cm.

Bøker

Bibel, Kbh. 1738, trykt av Gottmann Friderich Kisel "udi det Kongelige Mayen-Huses Bogtrykkerie, paa gode Venners Bekostning". Skinnbind og defekte spenner. Innskrift: Isach Olesøn Bang, Skoleholder 1757.

Forordnet Alter-Bog udi Danmark og Norge. Kbh. 1730. Innskrift: Denne Alter Bog er Kiøbt af Almuen i Annexet Reinlie til Bangs Kirken. Bang d. 19. april 1740. P.J. Landt. Forordnet Alter-Bog udi Dannemark og Norge, Kbh. 1812. Skinnrygg.

Den forordnede ny Kirke-Psalmebog, Kbh. 1699. Skinnbind. Den forordnede Kirkesalmebog, Kbh. 1759. Innskrift: Ano 1773 d. 20de May blev det nye Altar-Klæde paa Altaren lagdt til dene Kirkes beprydelse. Langfredag d. 24 Marti 1769 blev den ny Messehagel først her brugt i Bangs Kierke og er de hvide silke-Mors-Kors givet af sognepræsten welerwerdige Hr. Jonas Landt tilligemed giewings-lønnen.

D. Caspari Erasmi Brochmands huspostill. Kbh.1764. Innskrift ved skoleholder Arne Leikebakke 1789.

Nummertavler

Nummertavler, fire stykker, hvorav to eldre. De eldste er omgitt av enkel ramme med vulstprofil. Begge tavlene har stifter for opphenging av tallene, som er malt på treplater. (Oppbevares i grønt skrin.) Farver: grønnmalt ramme med hvit frakturskrift øverst: Før Prædiken Efter Prædiken. Skriften innrammes av små akantusblad. Sort tavle som er inndelt i seks felter, to brede og fire smale. Øverst i de smale feltene leses med fraktur "første vers" og "siste vers". En av tavlene har tidligere hengt i korskillebjelken. H. 68,5 cm, br. 59 cm. De yngre nummertavlene, som er for metalltall, er hvite med grønn list, og har innskrift med sort fraktur: For-Prædiken Efter-Prædiken. H. 117 cm, br. 74 cm.

Møbler

Hengeskap, ant. fra kirkens oppførelsestid. To dører, begge med én stor og to små fyllinger. Ramverket er tilskåret med knekkbuet topp, de store fyllinger har tilsvarende knekkbue nederst. Kraftig profilert kronlist. Antagelig malt av Peder Aadnes i 1770-årene. Farve: blågrønt skap med grå fyllinger. Fyllingene har grasiøse, asymmetriske blomstermotiver i blått, rødt og hvitt. Ramverket har strengere, symmetriske bladgrupper i sølv, gull, grågrønt og sort. H. ca. 138 cm, br. 132,5 cm, dybde 43 cm (med kronlist).

Stoler. To stoler i bondebarokk, muligens fra 1700-tallet. a) Tverrgående, symmetrisk svungne lister, brukt som skulderbrett, som rygglist, som sarg og som bindingsbrett på for- og bakside. Armlener som ender i grov volutt. På skulderbrettet innskåret: MDCCLXXX (l780). H. 105,5 cm, br. 65 cm, dybde med lener 60,5 cm. b) Enkel stol av samme type som a. H. 86 cm, br. 43 cm, dybde 46 cm. Fire brudestoler, gitt av Dølera og Hølven husmorlag 1950. Barokktype med utskåret bindingsbrett på forsiden. Skinntrukket rygg og sete.

Bord, rammekonstruksjon med skuff og fire lavtsittende bindingsstokker. Smale rilleprofiler på ben, bindingsstokker og skuff. Rødmalt med hvit plate. H. 77 cm, platen 110,5 cm x 70 cm.

Blomstervase

Blomstervase, sølv. Glatt beger med gravert innskrift: Til Bagn kirke fra syklubben vår 1959. På foten følgende navn: Inger Aamodt, Mary Haugsrud, Sigrid Myhrvold, Astrid Siegesmund, Nora Storebråten, Astri Willumsen.

Fattigtavle

Halvrund, halvt dekket skuff med utskåret bakstykke og kort skaft. Under bunnen innskåret "GT 1736". H. 13 cm, br. 10 cm, l. 23,5 cm.

Offerskål

Offerskål, sølv. Stpl. David-Andersen. Gitt av Inga og Ole Øylund 1964. Diam. 22 cm.

Kirkegård og gravminner

Kirkegård

Tomt til kirkegård ble gitt i 1734 av Tosten Olssøn Bang og Iver Siversøn Bang.[150] Anlegget og arbeidet med innhegningen ble påbegynt 1736.[151] I 1901 ble kirkegården utvidet ca. 60 m mot nord. I 1941 ble den igjen utvidet mot nord med ca. 30 m og dessuten mot øst med ca. 2,5 mål.[152]

Kirkegården kan opprinnelig ha vært begrenset til sydsiden, men på en kartskisse fra 1813 er det også vist kirkegård på nordsiden av kirken.[153] Den eldste kjendte avbildning av kirken er en tegning fra 1861 i Prahms skissebok. Her sees kirkegården omgitt av stenmur og med en tømret støpul reist over inngangen i vest.[154] Muren og støpulen sees også på en tegning som Mathilde Dietrichson utførte i 1894, likeledes på et fotografi av kirken fra 1889 eller 1890.[155] I forbindelse med de gjennomgripende forandringene av kirken i 1897 ble muren erstattet av hvitmalt stakitt. I 1951–52 ble stakittgjerdet erstattet med en stenmur, der porten av smijern mot vest ble tegnet av Cato Enger fra Riksantikvaren.[156] I dag er kirkegården avgrenset av en stenmur med hovedinnganger mot syd og vest. I inngangene er det porter av smijern. Ved nordenden av kirkegården er det plassert et kombinert båre- og servicehus og et redskapshus.

Gravminner

Kirkegården er planert og gravminnene er av nyere dato. Syd for koret er bevart en grovt hugget gravsten med følgende innskrift: "A og I Stabel 1810" og nederst et kors som antagelig skal angi korslagte knokler. Den første av initialene skal stå for en sønn av sokneprest Stabel, Anton Jahn Stabel, som døde 1809, før han var årsgammel. Det kan tenkes at I står for et yngre barn som døde 1810. H. 63 cm, br. 50 cm, dybde ca. 9 cm.

Gravsten med innfelt portrettrelieff over kirkesanger og lærer Ole Thorsrud, død 1940. Relieffet er utført av Knut Skinnarland. Blant nyere gravminner er det en gravstein over forfatteren Mikkjel Fønhus, f. 1894, d. 1973. L. 69 cm.

Ved vestportalen i kirken er det en minneplate over falne i forbindelse med kamphandlingene 19. og 21. april 1940. På det nye gravfeltet står en minnesten over to russiske krigsfanger som hadde rømt, men ble grepet av Gestapo og skutt ved Breidablikk i Bagn 1943. De var gravlagt på det sted hvor de ble skutt, men i 1946 ble likene gravd opp og flyttet til kirkegården.[157]

På kirkebakken står to bautaer, den ene over Eidsvoldsmannen Hans Jacob Stabel, den andre til minne om ”krigarane i Bagn 1808-1814”.

Bårehus

Bårehus med servicefunksjoner og rom for kirkegårdsarbeidere ble oppført på kirkegårdens nordre del 1965-66 etter tegning av arkitekt Kolbjørn Sukke.

Gravkapell

Vest for bårehuset står et nyere gravkapell med sparsom innredning: Alterstaker, to stk., messingblikk. Barokk-inspirert med prikket og drevet mønster, den ene med glatt skaft, den andre med mønstret skaft, stor vulst, åttekantet fot. H. 19 cm, diam. 22 cm. Ant. fra 1800-årene, benyttet ved gravferd. To smijernskandelabre for fem lys. Tepper, tre stk., vevet av Marit Anny og Løren Tvenge. a) Rødt og svart 140 x 89 cm. b-c) Dobbeltvevet i svart og gråhvitt, fra 1988. Mål: 86 x 45 cm.

Støpul

Støpul† ved Bagn kirke ble reist omkr. 1825 av Aslak Olsen Lie og «Små-Ola» eller Ola Braaten.[158] 1841 ble det vedtatt “Reparation og Tækking paa stupulen”.[159]

Støpulen var i to etasjer og dannet inngang til kirkegården vest for kirken. Støpulen er vist på en oppmåling fra 1883.[160] Nedre del var laftet, mens klokkestuens øvre del hadde dreide stolper som var avstivet med skråstivere. Det var oppheng for to klokker. Gavlene var laftet. Klokkestuen hadde saltak med mønet i retning nord–syd. Taket synes å ha vært understøttet av åser som var felt ned i gavlene og var tekket med bordtak og skifersten. Inngangen til kirkegården gikk gjennom langveggene der det var en laftet passasje. Hovedinngangen hadde tofløyet grind. I tillegg var det dører fra passasjen til redskapsbod i nord og oppgang til klokkestuen i syd. Støpulen er vist på en tegning fra 1876.[161] Den er også vist på tegningen fra 1894 og på fotografiet fra 1889 eller 1890. Støpulen ble revet i forbindelse med arbeidene i 1897.[162] I forbindelse med restaurering av kirken i 1937 var det planer om å gjenoppbygge støpulen, men dette ble sløyfet.[163]

Båre- og servicehus

I 1951 la Riksantikvaren frem et forslag til bårehus ved Bagn kirke.[164] Den viste bygningen er i en etasje, med vegger av bindingsverk som utvendig er kledd med stående tømmermannspanel og saltak med mønet i retning nord–syd.

Det kombinerte båre- og servicehuset ved nordenden av kirkegården er tegnet av arkitekt K. Sukke og er vist på tegning datert 1963.[165] Bygningen ble reist i 1965–66, med A.T. Langedrag som byggmester.[166] Det kombinerte båre- og servicehuset er i en etasje med mønet i retning øst–vest. Bygningen rommer flere funksjoner. Gravkapellet er den vestre delen av bygningen. For øvrig er det rom for kirketjeneren og toaletter. Kirketjenerens del synes opprinnelig å ha vært redskapsbod. Veggene er av bindingsverk som utvendig er kledd med stående tømmermannspanel som er brunbeiset. Innvendig er veggene i kapellet kledd med stående skyggepanel. Også himlingen er av tilksvarende panel. Gulvet er av tre. I vest er det en tofløyet dobbeldør. Både innerdøren og ytterdøren er fyllingsdører. Ytterdøren er utvendig kledd med stående bordkledning. Vinduene er enkle, med ”iset” glass. De øvrige dørene er enkle. Mansardtaket er tekket med takstenformet takpapp. Huset har støpt grunnmur, i den vestre delen er det gravet ut kjeller med plass for kister.

Redskapsbod

Redskapsboden sto ferdig i 1980-årene og er bygget etter samme mønster som bårehuset, i en etasje og med mansardtak i retning øst–vest. Veggene er av bindingsverk som utvendig er kledd med stående tømmermannspanel som er brunbeiset. Inngangen er i den vestre enden. Taket er tekket med takstenformet takpapp.

Kilder

Utrykte kilder

  1. Riksarkivet. Danske Kanselli, «Norske Innlegg», 4.10.1734.
  2. Kirkedeptets sakarkiv, pk. 106 (1819).
  3. Statsarkivet i Oslo. Chra. bispearkiv, kopibok 1, B, 1733–34, tilsyn, visitaspakke 10.
  4. Chra. stiftsdir., kirker, vedlikeh., pk. 8 (1740), pk. 13-14 (1790, 1808, 1822).
  5. Statsarkivet i Hamar. Kallsbok for Aurdal 1731-1794.
  6. Antikvarisk arkiv, Riksantikvaren. Brevkort fra O. Thorsrud til H. Fett 1908.
  7. Notater og utskrifter ved A. Bugge. – Notat ca. 1920.
  8. Arkivalia, bl.a. restaureringsrapporter, besiktigelser m.m. ved D. Erdmann 20.6.1925, 23.6.1934, 2.5.1936, 25.9.1937, 29.6.1938, R. Hauglid 1943, A. Nygård-Nilssen 25.9.45, B.C. Lange 1958, F. Krafft mai 1963, C. Enger 4.12.1963 og 3.7.1964, A. Bakken 24.4.1965, O.R. Krag 14.7.1966, S. Tschudi-Madsen 15.6.1970, H. Christie 5.7.1971.
  9. Fotografier.
  10. Avisklipparkiv.
  11. Sokneprsten i Sør-Aurdal. Kallsbok for Sør-Aurdal 1807-, Kirkeregnskapsprotokoll for "Bang og Renliens Annexkirker i søndre Ourdals Præstegield 1807-".
  12. Kommunearkivet. Formannskapsprotokoll for Sør-Aurdal kommune 1837-57, 1857-73, 1874-92.
  13. Norges Kirker, NIKU. Dokumentasjon ved S.og H. Christie 1986.
  14. Diverse. L.L. Mykland, Guds hus under hammeren : En studie i kirkesalget i Norge i 1720-årene, Hovedfagsoppgave i kristendomskunnskap, UiB 1976.

Trykte kilder

  1. DN – J. Kraft, Topografisk-Statistisk Beskrivelse over Kongeriget Norge, bd. 2, Chria. 1820.
  2. F.A. Wessel-Berg, Kongelige Rescripter, Resolutioner og Collegial-breve for Norge i Tidsrummet 1660-1813, bd. I-IV, Chra. 1841-47.
  3. O. Rygh, Norske elvenavne, Kra. 1904.
  4. O. Islandsmoen, Søre Aurdal og Etnedalen, Kra. 1914.
  5. A. Bugge, "Kirkene i Valdres", Valdres 900-årsskrift 1923. Gjøvik 1923.
  6. ”Bagn kirke skal være gråhvit allikevel”, Valdres, 5.6.1934.
  7. ”Bagn kirke”, Valdres, 16.7.1936.
  8. O. Thorsrud, ”Bagn kirkre”, Valdres, 13.2.1937.
  9. ”Større restaurasjon av Bagn kirke”, Oppland Arbeiderblad, 8.9.1937.
  10. ”Bagn kirke efter restaureringen”, Valdres, 25.9.1937
  11. O. Thorsrud , «Ulekirken», samt «Aslak Olsen Lie», Tidsskrift for Valdres historielag 11.-15. årg. bd. III, 1933-37.
  12. D. Erdmann, Norsk dekorativ maling fra reformasjonen til romantikken, Oslo 1940.
  13. R. Hauglid, Akantus, Oslo 1950.
  14. ”Bagn kirke i Sør-Aurdal”, Velgeren, 13.3.1953.
  15. J. Hveem, ”Bagn kirke, nytt panel m.m.”, Valdres, 15.2.1964.
  16. ”Restaurering av Bagn kyrkje”, Valdres, 18.6.1964.
  17. J. Hveem, Bagn kirkes historie, Oslo 1968.
  18. S. Christie, Den lutherske ikonografi i Norge inntil 1800, Oslo 1973.
  19. ”Kyrkja i Bagn og Bagnsmoen”, Valdres, 12.10.1979.
  20. N. Ellingsgard, Norsk rosemåling, Oslo 1981.
  21. K. Snortheim, «Rosemåling og treskjæring- bygdekunstnarar i Valdres og Vest.Oppland», Vest-Oppland og Valdres, Oslo 1982.
  22. J.B. Jahnsen, Bygget av levende stene, Aurdal 1983.
  23. ”Alterbrød til Bagn kirke”. Sagn og Soge i Søndre Ourdahl, Sør-Aurdal historielag Anno 1984.
  24. Sagn og soge i Søndre Ourdahl, Sør-Aurdal historielag, 1986.
  25. N. Ellingsgard, Rosemåling i Valdres, Fagernes 1987.
  26. S.J. Kolnes, Norsk orgelkultur, Oslo 1987.
  27. S.J. Kolnes, Norsk orgelregister 1328-1992, Førdesfjorden 1993.
  28. Oppland, Gjøvik 10. mars 1993.
  29. R. Bakken, Snikkaren Aslak Olsen Lie. Oslo 2000.
  30. I. Aars, ”Bagnskyrkja”, Årbok for Valdres 2002, Valdres Trykkeri 2002.
Avbildninger og oppmålinger
  1. Najonalbiblioteket. Håndskriftsamlingen, Ms. 8° 1994, J. Prahms skissebok 1857–62, 26.7.1861. Kirken fra nordvest.
  2. Bagn Bygdesamling. Ukj. kunstner 13.07.1876. Kirken fra sydvest.
  3. Antikvarisk arkiv, Riksantikvaren. H. Thorsen, oppmåling av støpul, to planer og tre fasader, sept. 1883.
  4. R. og O. Øvergaard, plan, to snitt og fire fasader, juni 1926.
  5. Sakristiet i Bagn kirke. M. Dietrichson, akvarell, kirken fra nordvest, 26.6.1894, foto. (Også avbildet i Sagn og Soge i Søndre Ourdahl, Sør-Aurdal historielag 1986.)


Fotnoter

  1. Rygh 1904, s. 9.
  2. DN IX 168.
  3. Danske kanselli, “Norske Innlegg”.
  4. Wessel Berg 1841, s. 579.
  5. Chra. bispearkiv, kopibok 1, B, 4.12.1734, SAO. (Hveem 1968, s. 31)
  6. Wessel Berg 1841, s. 579. Hveem 1968, s. 45.
  7. Hveem 1968, s. 23.
  8. Hveem 1968, s. 38.
  9. Chra. bispearkiv, kontor, brev II, pk. 10, SAO.
  10. Hveem 1968, s. 27.
  11. Hveem 1968, s. 27.
  12. Chra. bispearkiv, kontor, brev II, pk. 10, SAO.
  13. Hveem 1968, s. 44.
  14. Aurdal kallsbok 1731-1794, s. 24, SAH.
  15. Hveem 1968, s. 46 f.
  16. Erdmann 25.9.1937.
  17. Aurdal kallsbok 1731-1794, SAH.
  18. Hveem 1968, s. 46.
  19. Chra. stiftsdir., kirker, vedlikeh., pk. 8, SAO. (Hveem 1968, s. 69)
  20. Chra. stiftsdir., kirker, vedlikeh., pk. 14, SAO.
  21. Chra. stiftsdir., kirker, vedlikeh., pk. 8, 11.6.1740, SAO.
  22. Hveem 1968, s. 24. (Sitat fra Wessel-Bergs reskriptsamling, s. 78.)
  23. Hveem 1968, s. 175 f.
  24. Hveem 1968, s. 179 f.
  25. Hougen 1958, s. 187.
  26. PNR , s. 24.
  27. DN V 253.
  28. DN IX 168.
  29. DN I 828.
  30. DN VII 786.
  31. Kallsbok for Aurdal 1731-1794. I, 2.
  32. Hveem 1968, s. 36.
  33. Hveem 1968, s. 43.
  34. Hveem 1968, s. 24.
  35. Kallsbok for Sør-Aurdal, p. 84.
  36. Kallsbok for Sør-Aurdal, p. 84.
  37. Kallsbok for Sør-Aurdal, p. 3.
  38. Fekjær 1965, s. 7 ff..
  39. Helland 1913, s. 329.
  40. Hvattum 1999, s. 26 f..
  41. Kallsbok for Sør-Aurdal, p. 134.
  42. Langødegård og Fønhus Stenrud 1999, s. 21.
  43. Kirkeregnskapsprot. 1833, Soknepresten i Sør-Aurdal.
  44. Hveem 1968, s. 135 f.
  45. Kirkeregnskapsprot. 1901, Soknepresten i Sør-Aurdal.
  46. Hveem 1968, s. 141 f.
  47. Valdres 16.7.1936.
  48. Valdres 25.9.1937.
  49. Hveem 1968, s. 148 f.
  50. Opplysning fra Sør-Aurdal kommune.
  51. Chra. stiftsdir., kirker, vedlikeh., pk. 8, 11.6.1740, SAO.
  52. Formannskapsprot. S. Aurdal 1837-57, fol. 18, kommunearkivet.
  53. Hveem 1968, s. 118.
  54. Valdres 12.10.1979.
  55. Hveem 1968, s. 120.
  56. Hveem 1968, s. 117.
  57. Akvarell av M. Dietrichson, foto i sakristiet.
  58. Sagn og soge i Søndre Ourdahl. Sør-Aurdal historielag 1986.
  59. Hveem 1968, s. 136.
  60. Valdres 5.6.1934.
  61. Hveem 1964.
  62. F. Kraft, rapport mai 1963, AA.
  63. Aars 2002, s. 112.
  64. Enger 1963, AA.
  65. Chra. stiftsdir., kirker, vedlikeh., pk. 8, 11.6.1740, SAO.
  66. Hveem 1968, s. 101.
  67. Foto av akvarell i sakristiet, datert 26.6.1894
  68. Velgeren 13.3.1953.
  69. Tegning av J. Prahm, 26.7.1861.
  70. Thorsrud 1937.
  71. Kirkeregnskapsprot., 1822, Soknepresten i Sør-Aurdal.
  72. Hveem 1968, s. 101 f.
  73. Kirkeregnskapsprot., 1835, Soknepresten i Sør-Aurdal.
  74. Thorsrud 1937.
  75. Foto fra ca. 1890, AA.
  76. Hveem 1968, s. 117.
  77. Sagn og soge i Søndre Ourdal, 1986.
  78. Oppmåling 1926, eldre fotografier, AA.
  79. Hveem 1968, s. 135.
  80. Erdmann 2.5.1936, AA.
  81. Oppland Arbeiderblad 8.9.1937.
  82. Hveem 1968, s. 146.
  83. Valdres 18.6.1964.
  84. Chra. stiftsdir., kirker, vedlikeh., pk. 8, 11.6.1740, SAO.
  85. Kraft 1820, s. 208.
  86. Kirkeregnskapsprot., 1842, Soknepresten i Sør-Aurdal.
  87. Formannskapsprot., Sør-Aurdal, 5.3.1873, Kommunearkivet.
  88. Hveem 1968, s. 133.
  89. Håndskrevet notat, ca. 1920, AA.
  90. Chra. stiftsdir., kirker, vedlikeh., pk. 8, 11.6.1740, SAO. (Hveem 1968, s. 70.)
  91. Som foreg. (Islandsmoen 1914, s. 51).
  92. Hveem 1968, s. 98.
  93. Valdres 12.10.1979.
  94. Hveem 1968, s. 100.
  95. Hveem 1968, s. 132.
  96. J.Prahms skissebok 26.7.1861, NBO, Håndskr.saml., ms. 80.
  97. Hveem 1968, s. 117.
  98. Eldre fotografier, AA.
  99. Hveem 1968, s. 133.
  100. Hveem 1968, s. 132 f..
  101. A. Bakken, rapport 24.4.1965, AA.
  102. Håndskrevet notat, ca. 1920, AA.
  103. Enger 1963, AA.
  104. Håndskrevet notat, ca. 1920, AA.
  105. Enger 1964, AA.
  106. Lange 1958, AA.
  107. Chra. stiftsdir., kirker, vedlikeh., pk. 8, 11.6.1740, SAO.
  108. Kirkeregnskap 1821. NK.
  109. Enger 1963.
  110. Chra. stiftsdir., kirker, vedlikeh., pk. 8, 11.6.1740, SAO.
  111. Formannskapsprot., Sør-Aurdal, 10.4.1838, Kommunearkivet.
  112. Kirkeregnskapsprot., 1840, Soknepresten i Sør-Aurdal.
  113. Kirkeregnskapsprot., 1840, Soknepresten i Sør-Aurdal.
  114. Hveem 1968, s. 104 f..
  115. Kirkeregnskapsprot., 1841, Soknepresten i Sør-Aurdal.
  116. Håndskrevet notat ca. 1920, AA.
  117. Chra. stiftsdir., kirker, vedlikeh., pk. 8, 11.6.1740, SAO.
  118. Hveem 1968, s. 26.
  119. Prahms skissebok 26.7.1861, NBO, Håndskr.saml., ms. 80.
  120. Formannskapsprot., Sør-Aurdal, 1.4.1890, Kommunearkivet.
  121. Opmåling av R. og O. Øvergaard 1926, AA.
  122. Forslag til dåpssakristi av O. Øgar Svendsen, Ra, april 1959, AA.
  123. AA.
  124. Chra. bispearkiv, tilsyn, visitaspakke 10.
  125. Kirkeregnskapsprot., 1831, Soknepresten i Sør-Aurdal.
  126. Prahms skissebok 26.7.1861, NBO, Håndskr.saml., ms. 80.
  127. Formannskapsprot., Sør-Aurdal, 22.2.1889, Kommunearkivet.
  128. Hveem 1968, s. 132.
  129. Forslag fremmet 14.12.1858 om å fjerne benkedørene, evt. å skifte ut benkene og fjerne korskillet. Formannskapsprot., Sør-Aurdal, Kommunearkivet.
  130. Kirkeregnskapsprot., 1023-24, Soknepresten i Sør-Aurdal.
  131. Innberetn. ved Erdmann 2.5.1936, 24.4.1937, AA.
  132. Hauglid 1950, II, s. 248, 250.
  133. Kirkeregnskap for Gausdal 1723-1819, etter Hauglid 1950, II, s. 352, note 9.
  134. Hauglid 1950, II, pl. VI.
  135. Hauglid 1950, II, s. 247, 248, 250.
  136. Erdmann 1940, s. 181, Ellingsgard, s. 46, s. 96.
  137. Formannskapsprot., Sør-Aurdal, 1857-73, p. 44, Kommunearkivet.
  138. Hauglid 1950, II, s. 247, 248, 252.
  139. Hauglid 1950, II, s. 248.
  140. Thorsrud 1933-37 (”Aslak Olsen Lie”), s. 19 ff..
  141. Formannskapsprot., Sør-Aurdal, 1872, p. 332, Kommunearkivet.
  142. Betegnet som skriftestol i Snortheim 1982, s. 275.
  143. Chra. stiftsdir., kirker, vedlikeh., pk. 8, besikt. 11.6.1740, SAO
  144. Sml. innskrift på galleriet. Hveem s. 102-103.
  145. Kirkeregnskapsprot., 1835, Soknepresten i Sør-Aurdal. Hveem s. 103.
  146. Kolnes 1987, s. 124, Kolnes 1993, s. 256.
  147. Christie 1973, I, s. 132.
  148. Kirkeregnskap for Gausdal 1723-1819, etter Hauglid 1950, s. 352, note 9.
  149. Oppland, 10.3.1993.
  150. Danske Kanselli, Norske Innlegg 1734, RA.
  151. Chra. bispearkiv, kontor, brev II, pk. 10, SAO.
  152. Hveem s. 162, 163.
  153. Hveem 1968, s. 162.
  154. Prahms skissebok 26.7.1861, NBO, Håndskr.saml., ms. 80.
  155. Hveem 1968, s. 117.
  156. Hveem 1968, s. 169.
  157. Hveem s. 164.
  158. Thorsrud 1933-37 («Aslak Olsen Lie»), s. 22.
  159. Formannskapsprot., Sør-Aurdal, 16.11.1841, Kommunearkivet.
  160. Oppmåling av H. Thorsen, sept. 1883. AA.
  161. Blyanttegning av Bagn kirke sett fra sør-øst, datert 13.3.76 og med uleselig monogram. Bagn Bygdesamling.
  162. Sagn og soge i Søndre Ourdahl, 1986.
  163. Hveem 1968, s. 142.
  164. Forslag av Cato Enger, AA.
  165. Tegning til bårehus for Bagn kirke av ark. K. Sukke, 25.3.1963, AA.
  166. Hveem 1968, s. 169 f..