Bjørke kirke

Fra Norges Kirker

Gå til: navigasjon, søk
Bjørke kirke
FylkeAkershus fylke
KommuneNannestad kommune
ProstiØvre Romerike
BispedømmeBorg bispedømme
Foto
Videoer
Wikipedia
Webkamera
Laster kart...
Koordinater60.234255,11.012533
FellesrådNannestad kirkelige fellesråd
Kirke-id023800301
Soknekatalognr04020501
BygningsgruppeKirke etter kirkeloven (§ 17)
VernestatusAutomatisk listeført (1650-1850)


Sigrid Marie Christie, Håkon Christie

Innhold

Bakgrunn

Viet St. Michael den 27. jan. (RB.) Sognekirke i middelalderen, anneks til Nannestad ant. ved reformasjonen. Det heter seg at kirken ble oppholdt ved gaver i gammel tid, og siden den ligger bare et par km nord for hovedkirken, er det mulig at den fra først av var privat kirke (lovekirke). Kirkens tiende ble i 1651, i likhet med hovedkirkens, bevilget Kield Stub, sgpr. i Ullensaker «hans Lifstid som der imod holder Kirchen ved hæfd oc Biugning». Etter hans død 1663 ble tienden overdratt mag. professor Jacob Henrich Paulii i København. Kirken hadde samme eiere som hovedkirken inntil den ble kjøpt av «den samtlige almue» 1792.

Kirken ligger øst for Bjerke-gårdene. Veien fra hovedkirken nordover gjennom bygden gikk tidligere vest for kirken, og kirkegårdsinnhegningen hadde da port mot vest, men nå går veien langs kirkegårdens østside, som har smijernsport mot veien. Kirkegården, som er utvidet mot syd og vest, er planert og omgis nå av torvdekket stenmur. På kirkebakken øst for veien står et uthus som bl. a. inneholder bårerom.

Den eldste kjente kirken var en stavkirke som ble revet 1696, da den nåværende tømmerkirken ifølge kallsboken ble bygget «nesten paa samme stæd, inden samme Kirchegaard». Noe av stavkirkens materialer og inventar ble benyttet i den nye kirken, som ble innviet 29. september 1697 «oc Kaldet vor Salig giørers eller Vor Frelseris kirke».

Stavkirken †

Bygningen

Stavkirken hadde skip og kor og ble i alle fall den siste tiden støttet av utvendige skråstøtter. Foran vestportalen sto et våpenhus, og skipstaket bar takrytter.

Veggenes konstruksjon fremgår av besikt. 1686, som omtaler kirken som «een træ Kirche af planker oc Bindingsverck uden paa med bord Bekledt». Videre nevnes at «Kirchen heller gandsche over imod dend syndre sidde, oc mit under Kirchen er svillen i stycker gaaen i Jorden ned siunchen saa at det Kiendelig oc paa Kirche tagets brystning er at sec. Støtterne som i lang tid haver waaren Kirchens Styrche oc opholdere, ere nu gandsche forraadnede oc af deris stæde udvigne». Svillene bar stavveggenes stolper og de utfyllende plankeveggene mellom stolpene. Den utvendige tjærebredde bordkledning hørte neppe med opprinnelig, men allerede 1618 omtales et arbeide med kirken «att beklæde udenn paa Huor de gamble war forrodnit oc frafaldenn». Forslaget fra 1665 om «at Kirchen med samt Choret inden udj bleff Kled eller Pernellt met Bord» ble ikke fulgt. De utvendige skråstøtter tilhører ant. kirkens forfallstid. Det ble satt opp 4 støtter 1622, og disse ble 1665 erstattet med «fire Nye Støtter med des Driff kister, Nemlig paa dend Nordest och Søndre Side Paa Kierchen». Skipet hadde altså 2 skråstøtter utvendig på hver side.

Åpningenes antall, plassering og utforming kjennes ikke. Det omtales bare en dør, nemlig skipets vestdør. Vinduer nevnes, og da den nye kirken ble bygget 1696, ble den gamle kirkes vinduer brukt i våpenhuset.

Våpenhuset foran skipets vestgavl fikk ny bordkledning på veggene 1622. Det hadde spontekket sadeltak og var tjærebredd over det hele.

Takene over skip og kor var spontekket og tjærebredd. I 1665 ble det lagt nye huver (mønekammer) på mønene. Bordtaket under sponene var dårlig 1686.

Takrytteren satt ant. midt på skipstaket. I 1630 ble det «opbygt et Nye Thorn och Spir paa Kirchen». Med «Spir» må det menes en spiss hjelm, for samtidig ble det anskaffet «en Jernstang samt Knopen och Hanen aff Kaaber som øffuerst paa Spiret er opsett». Takrytteren var oppført av bindingsverk som var råteskadet 1686. Klokkestuen var ant. 4-kantet, for 1675 trengtes det 4 lemmer til lydgluggene. I 1633 ble det «Oplagt paa Spiret 4000 Spoenn», og 2 år senere ble det anskaffet «10 Tylter Deller at klæde Thornet Neden Under Spiret». De 10 tylfter bord som trengtes for å kle takrytterens nedre del, kunne tyde på at det ikke dreier seg om en takrytter, men et vesttårn, men av besikt. 1675 fremgår det at våpenhuset sto inntil skipets vestgavl, og at det ikke var tårn på dette sted.

Interiør

Av middelalderens inventar er fragment av døpefonten bevart i kirken fra 1697. Videre er alter, altertavle og prekestol fra renessansen bevart. (Se inventar.)

Muligens fikk kirken dåpshus etter 1665, idet besikt. dette år anfører at «et lidet Tralleverck omkring Fundten» trengtes.

Tømmerkirken fra 1696

Bygningen

Den nye kirken ble laftet opp av «tømmermænd af Nannestad Sogn Neml. Oluf oc Christopher Vestby samt Jens Laage» ifølge kontrakt av 10. april 1696. Ferdigbesiktigelsen ble foretatt samme år, men innvielsen fant først sted året etter. Kirkens rektangulære skip, det lavere og smalere kor, sakristiet nord for koret og våpenhuset vest for skipet står fremdeles, likeså takrytteren midt på skipstaket, men sakristiet ble utvidet 1930-31, og etter at våpenhuset ble innlemmet som en vestutvidelse av skipet ved forandringsarbeider 1853, er et mindre våpenhus føyet til i vest. Kirken ble restaurert 1930-31.

Vegger

Veggene ble oppført av tømmer på grunnmurer som nå er rappet og kalket. Gavlene er laftet opp til mønet. I de nov det har vært mulig å undersøke, er nederste veggstokk noe bredere enn de andre og har trapesformet tverrsnitt med største bredde nederst. De øvrige veggstokkenes laftehoder er tilhugget smalt 6-kantet. Tømmermennene «Bielckhugget Kirchen oc Choret samt Sacristiet oc vaabenhuusset inden udj oc samme skavet Baade uden oc inden», og stokkene har fremdeles rundteljet utside og flatteljet innside. Veggene og laftene ble utvendig tjærebredd og sto uten kledning, men i taksten etter kirkeeieren biskop Deichmans død 1731 påpekes: «nogle Stocker i væggene forraadnet, saa Kirchen behøves med Bord at Klædes», og besikt. 1739 melder at «Selve Kirchens Bygning befindes beklæd med Bord og over all med Tiere bredning forsynet». Kledningen ble 1783 beskrevet som tømmermannskledning som trengte tjære. Ifølge formannskapsbeslutning 1849 skulle kledningen fornyes og males, og kirkens hvitmalte tømmermannskledning, som ble fornyet 1930-31, ble ant. satt opp ved reparasjonen av kirken 1853. Innvendig sto de flatteljede veggene upanelt og rødmalt inntil det nåværende vekselpanel ble satt opp 1853.

Åpninger

Ved oppførelsen fikk skip og våpenhus vestportal og koret og sakristiet sydportal. De er ant. bevart i opprinnelig form med rett overligger. Korets sydportal var dekket av knektbåret tak med sveitserpreg, men ble forandret til pulttak 1930-31. Skipets vestportal ble fjernet da vestveggen ble åpnet mot våpenhuset i dettes fulle bredde og høyde 1853. Åpningenes sider er utformet som pilastre som opptar den flate stikkbueoverdekning. Koret åpner seg i full bredde mot skipet og overdekkes av flat stikkbue båret av halvsøyler. Da kirken var oppført, ble det hugget åpninger for 6 vinduer og «6 nye Vindues Carmer» satt inn. Kirken har fremdeles 6 vinduer, 2 i hver av skipets langvegger og ett i korets og vestutbyggets (det opprinnelige våpenhus) sydvegg. De har vel beholdt de opprinneliges plass, men er ant. større, og har tresprosser. De gamle blyinnfattede ruter var bevart 1783. De nåværende vinduer har rektangulær form og kryssposter.

Sakristi

Sakristiet ble oppført av tømmer på grunnmur samtidig med resten av kirken og ble festet med jernankre til korets nordvegg. Det ble innredet med himling og gulv, fikk vindu i nord og låsbar dør til koret. Taket ble tekket med tjærebredde spon som ble skiftet ut med tegl i begynnelsen av 1700-årene. Opprinnelig må sakristiet ha hatt sadeltak med gavl mot nord, for 1783 omtales mangler ved tegltekningen på vestre side av taket. Det har nå pulttak ut fra korets raft og er tekket med skifer. Veggtømmeret ble opprinnelig rundskavet utvendig og flatteljet innvendig og sto synlig med utvendig tjærebredning inntil det fikk tjærebredd bordkledning utvendig i 1730-årene. Den utvendige hvitmalte tømmermannskledning, som ble fornyet 1930-31 samtidig med at sakristiet ble tilføyet et rom mot vest for dåpsbarn, ble ant. satt opp 1853.

Våpenhus

Våpenhuset ble oppført av tømmer samtidig med resten av kirken. Vegger og tak fikk samme behandling som kirken forøvrig. Det ble innredet med himling og gulv og fikk et sydvindu hvor deler av stavkirkevinduene ble brukt om igjen. Ved forandringsarbeidene 1853 ble veggen mot skipet revet og våpenhuset trukket inn som en del av kirkerommet og utstyrt med samme sort vekselpanel innvendig og tømmermannskledning utvendig, som kirken forøvrig fikk ved denne anledning. Ant. ble våpenhuset samtidig forhøyet for å gi plass til den nåværende vestutvidelse av galleriet i annen etasje. Etter at våpenhuset var trukket inn i kirken, ble det satt opp et mindre våpenhus vest for det gamle med samme veggkledning som kirken forøvrig fikk 1853. Det hadde pulttak som ble forandret til sadeltak 1930-31.

Tak

Takene over skip og kor har åser som ble laftet sammen med gavlenes tømmervegger av de tømmermenn som bygget kirken. I skipet er de åsene som måtte kuttes p. g. a. takrytteren, lagt opp i en tverrstillet tømmervegg på hver side av takrytteren. Til bordtaket ble det brukt materialer fra stavkirken, og alle tak ble tekket med spon som ble dyppet i kokende tjære før de ble lagt opp. En bevart del av en spon er ca. 11 cm bred og er 3-sidet avsluttet i den enden som var synlig. I 1717 ble takene reparert med 32 taksten, og i løpet av 1730-årene hadde alle tak fått tegltekning lagt over spontaket. Ennå 1783 lå de gamle sponene under teglen. I 1930-31 ble alle tak tekket med skifer.

Takrytteren ble ifølge ferdigbesiktigelsen reist av kirkens byggmestere. Mellom de 2 tverrstillede utvekslingsveggene over skipsloftet reiste de «it sømmeligt Torn med Stierne oc Bindings værck inden udj som tillige med Kaaben oc Tornefoeden med Bord væl er beklæd oc paa alle Kanter belistet». Den nedre 4-kantede delen fikk lydhull med tilhørende lem i hver vegg. Under den nåværende hvitmalte tømmermannskledningen sitter en tjærebredd kledning av vannrette bord med spor etter 47 cm brede lydhuller med segmentbuet overdekning. Av ferdigbesiktigelsen fremgår at hjelmen var bordkledd og hadde mast som bar stavkirkens fremdeles bevarte gamle spir med hane, etter at det var reparert. Takrytterens konstruksjon er senere delvis fornyet, men har beholdt sin opprinnelige form. Den nåværende hjelmen, som ble kobberkledd 1930-31, er 8-kantet med utkragning over den 4-kantede nedre del. Den er konstruert med mast og 8 gratsperrer som bæres av stjerne og understøttes av 4 hjørnestolper fra et avlastningssystem av bjelker over skipsloftet. I en av skråstøttene under stjernen er årstallet 1630 innskåret, som viser at materialer fra den takrytter stavkirken fikk dette år, ble brukt da den nye kirkes takrytter ble reist 1696, og at de fortsatte i den ombyggede takrytters tjeneste. Innskriften «Christen Erlandsen 1785» på en av stjernens bjelker har kanskje sammenheng med ombyggingen.

Himling

Himlingen lå over loftsbjelkene fra først av. De 4-hugne, hvitmalte loftsbjelkene bærer en himling av glattkantbord og er underkledd med vekselpanel av samme slag som veggene ble panelt med 1853.

Gulv

Gulvene av høvlede og pløyde bord ble lagt på dobbelt bjelkelag i skip og kor da kirken ble bygget. Samtidig ble benkevangene satt på «foedstyckerne eller Svillerne» som gikk på hver side av midtgangen. 2 slike benkestokker med tapphuller for benkevangene ligger på korloftet. De er 17 cm høye og har profilerte kanter oventil. Den ene siden har vært dekket enten av gulvet under benkene, som da har vært høyere enn i midtgangen, eller av en sammenhengende skammel på hver side av midtgangen. Før gulvene ble omlagt ca. 1880, skal korgulvet ha vært hevet et trinn over skipsgulvet. Gulvene ble fornyet 1930-31 og ligger i samme høyde i kor, skip og vestutbygg.

Interiør

Prekestol på nordsiden under korbuen, døpefont ved siden av prekestolen. Klokkerbenk på korets sydside. Galleri med orgel ved skipets vestvegg.

Interiøret undergikk diverse forandringer i 1800-årene. Altertavlen ble omarbeidet 1853, og prekestolen overmalt. Benkene ombygget ca. 1880. I 1931 ble renessanseinventaret restaurert.

Farver

Farver fra 1957. Ved denne anledning ble 1800-årenes senere overmalte gammelrosa veggfarve tatt opp. Gråhvit himling og vinduskarmer, grå dører. Gulv og benker mørkere grå. I sakristiet gule vegger, hvitt tak, lysegrå dører, grått gulv.

Lys og varme

Ovnsfyring. Elektrisk lys.

Inventar

Da kirken ble innredet 1696, heter det: «Altar Taule oc Prædickestoelen ere de samme som j den gamle Reisverchs Kirche var, ellers var intet af den gamle tienlig». Imidlertid er også alteret og et døpefontfragment i behold.

Alter

Alter, renessanse. Profilert dekkplate. På forsiden 2 fyllinger i profilert ramverk. Mellom fyllingene og på hjørnene riflede pilastre. Nordsiden har en stor fylling, mens sydsiden opptas av skapdør. Baksiden har brede, profilerte bord. Stafferingen, som var overmalt i 1800-årene, ble avdekket 1931 ved Gerhard Gotaas: hovedfarve rødbrunt, blågrønne pilastre med rød base og kapiteler i rødt og grønt. Blå list rundt fyllingene. I fyllingene en rombe i grårødt, gråblått og lysere rødt. Det øvrige har årer i rødbrunt mot gulbrun bunn.

Altertavle

Altertavle, renessanse, komplettert 1931 etter tegning av ark. Hugo Friis Zahl. Predella (ny) med fyllinger. Storfelt med 3 like høye fyllinger adskilt av riflede pilastre. Fyllingene har portalformet ramverk med attisk slyngbånd og svikkelrosett. Smal frise med rifler over storfeltets pilastre. Lav gavl (ny). Sveifede vinger med stilisert fuglehode øverst. Naiv staffering fra 1700-årene, overmalt ant. 1853, avdekket av Gerhard Gotaas 1931. Eldre dekor kan skimtes under den nåværende (ant. Maria og Johannes ved korset): korsfestelse i midtfeltet, til venstre Moses, til høyre Aron. Frisk koloritt. Pilastre i blåsvart og gull, kapiteler i rødt og gull. Grønne svikler, forgylte rosetter, slyngbånd i rødt og grønt. På vingene er malt en evangelist samt akantusmotiv.

Mellem 1853 og 1931 hadde altertavlen et maleri (s. d.) av korsfestelsen i midtf eltet, derover sto fyllingene, overmalt med fremstilling av Kristus, Justitia og Fides. På toppen var anbrakt et forgylt stukkornament (nå i sakristiet).

Alterring†

Alterring† fra 1696, erstattet av den nåværende 1853: rund med slanke balustre. Farver: grå balustre, sort håndbrett. Imitert skinntrekk på knefallet.

Døpefontkum

Døpefontkum av kleber, overført fra stavkirken, i 1739 omtalt som «een udhugget Klibbersteen». I 1760 heter det at den er «bestaaende paa en Stor Stabbe af Træ». I 1853 ble kummen forandret og satt på en dreiet tresøyle. Søylen smalner nedad og har rill om midten og perlestav nederst. Farver: grå søyle med grønn rill og gul perlestav. Ifølge innskrift på plate i kummen er fonten utført 1853 av Hans G. Engelstad på vestre Økern: «om-dannet af en gammel Klæbersteens-Klos, som vistnok langt tilbage i Tiden havde tjent i dette Øiemed, til nærværende Form». Platen har dessuten en eldre innskrift «Christen Erlansen Indgstad 1785» (sml. innskrift på stjernen i tårnet).

Prekestol

Prekestol fra 1652, 5 fag hvorav ett nytt. Storfelter med portalmotiv, attisk slyngbånd og svikkelrosetter. Hjørnepilastre av samme type som på altertavlen. Fyllinger i smalfeltene, på hjørnene halvmånesnitt. I de nedre fyllinger en liten bosse. Lesepult med rokokkokartusj på undersiden. Staffering fra 1700-årene, samtidig med altertavlens, overmalt med hvitt og gull ant. 1853, avdekket 1931 av Gerhard Gotaas. I storfeltene evangelistene, hvorav 2 malt av Gotaas 1931. Grått ramverk med grønt slyngbånd. Sort på hjørnefelter og pilastre, topp- og fotlist. I de øvre smalfelter innskrift i gull på blå bunn, ant. fra 1652: «Fides ex auditu auditus per verbum dei Rom X» (Så kommer troen av forkynnelsen, forkynnelsen ved Guds ord Rom. 10, 11). I ett av de nedre smalfelter er det et monogram, muligens Kjeld Stubs. Opprinnelig har prekestolen stått på sydsiden. Prekestolen fikk «en nye Trappe med dens beklædelse» 1696. Ant. ble da en del av den eldre trappevange beholdt, nemlig den som står på veggen ved galleritrappen. Vangen har gråblå fyllinger. øverst et bredt bord, sortmalt med innskrift i gull: «Mens Manus ac muns Chilianirife Stubei Anno 1652» (Kjeld Stubs ånd. hånd og gave 1652).

Benker og faste stoler

32 «fuldkomne oc Zirlige Stole† udj Kirchen oc Choret» oppsatt 1696. Stolene ble oppført på sviller som det er bevart rester av på loftet. Vangene hadde ca. 30 cm bredde, og avstand mellom vangenes hull er ca. 70 cm. Stolene, om hvilke det heter at det var «to rader rette, høiryggede stoler», ble omarbeidet til benker med sveifede vanger ca. 1880. (Opplysninger ved Chr. Myrvold.) 1931 fikk de atter rektangulære vanger. Farver: marmorerte fyllinger i stengrått ramverk. I koret gjenstår en intakt benk fra ca. 1880.

Galleribenker av eldre type, ant. fra 1853, smale, med ryggstø av et enkelt tverrbrett.

Galleri

«2de Pulpiturer† for ungdommen» omtales 1739. Nytt galleri 1853, lagt opp i veggen og understøttet av søyler i det fremspringende buede midtparti. Brystning med dreiede balustre og høy karm med klassisistisk feston på utsiden. Under midtfeltets balustre et vifteornament. Farver: Mørke grå balustre, forøvrig lysere grått. Forgylte ornamenter. På midtfeltets karm en medaljong med lyre.

Orgel

Orgel bygget av P. Brantzeg, Chra. , 1873. 6 stemmer. Prospekt med synlige piper i 3 felter og lav gavl. Benyttes ikke. Istedet benyttes et harmonium.

Skulptur

Krusifiks† fra 1200-årene. Armene, som var skåret av ett stykke, og korsets tverrarm med innadrettet trepass og bladkrøller fantes i kirken 1930, men er senere kommet bort. Korsets tverrarm 47 cm lang, 10 cm bred (fot. Anders Bugge 1930).

Maleri

Maleri av korsfestelsen, olje på lerret. Anbrakt i altertavlen fra 1853-1931. 114x82 cm.

Rituelle kar

Teksten under avsnittet Rituelle kar vises kun for innloggede brukere.

Paramenter

Alterduker. a-c)† Av dreil og 2 av lerret (1675). d) Med hardangersøm. e) Med utskårssøm. f) Hvit lin med venetiansk broderi i medaljonger med Agnus Dei, kors og kalk.

«1 gamel Lerrits omheng† for Alteret» (1675). - Alterklede† av lerret med Kniplinger om 3 kanter og brodert med «2de Roser og deri. . . SRS KTL» og årstall 1688 (besikt. 1760 og 1783).

Messehagler. a)† «1 Silche grof grøns Meszehagel† medjt Kaars paa af Guld Galluner» (1675). b)† Sort fløyel med «Sølv Galoner neden om og Et Kors paa Ryggen af Sølv Galloner» (1760). Ant. identisk med messehagelen som ble anskaffet 1716. c) Mørkerød fløyel med gullgaloner. d) Blå ull med applikert, brodert gaffelkors på ryggen og kort stolpe på forsiden.

«1 gammel Lerrits Mesze-Serch†» (1675).

Lysstell

Teksten under avsnittet Lysstell vises kun for innloggede brukere.

Klokker

2 klokker† 1630, den ene gikk itu før «Sal. Mester Kield Stub met Kierkens Tiende bleff forlehnt» (besikt. 1665).

2 klokker støpt av Borger Riise 1809. Iflg. innskrift bekostet av kirkeeierne i Nannestads prestegjeld etter lensmann Søren Riises foranstaltning. a) Diam. 53 cm. H. 61 cm. b) Diam. 52 cm. H. 52 cm.

Bøker†

Alterbok† kjøpt 1635, Kingos salmebok† (1739).

Nummertavler

Vinklet topp. Hvit frakturskrift på sort bunn: «Før Prædiken, Etter Prædiken». 86 x 64 cm. Benyttes ikke lenger. Erstattet av nummertavler med buet topp, sorte med hvit frakturskrift.

Møbler

Kiste† til ornamentene kjøpt 1633. «l Liden half Kiste†» til ornamenter (1709). Kiste, flatt lokk, skrånende sider, sinket i hjørnene. Lås fra 1700-årene. Lokk 127 x 61 cm, h. 55 cm.

Offerkar

Blokk† beslått 1696. Almissetavle med innskrift 1739 I B S K funnet under gulvet 1930.

Kirkegård og gravminner

Kirkegården ble besluttet utvidet mot syd-vest og «Need ind paa Thorer Olsen Bjertnes Jorde, hvis Eiendom er Nannestad's Prestebord beneficerit» (forh. prot. 1842). Kirkegården var omgitt av gjerde med «Leeder». I 1783 klages det over at flere av «Leederne» var istykker eller manglet tekning. Samtidig omtales kirkegårdsporten i vest.

Gravkammer

Gravkammer under kirkegulvet. Murt av sten i leire og kalket innvendig. Mål 135x215 cm. I kammeret gjenstår en brunmalt kiste, l. 195 cm, br. 80 cm og 70 cm, h. 65 cm, profilert lokk hvorpå blikkornamenter i englehoder i hjørnene. øverst speilmonogram E O M (?). Derunder kartusj med uleselig innskrift, årstall 1712 (tallene fornyet) og hodeskalle med knokler.

Kilder

Utrykte kilder

  1. Statsarkivet. Kirkestol 1673-1723. Rev. av kirkeregnsk. 1673-85. Chra. bispearkiv prot. 33, 34 (besikt. 1675, 1686), pk. 69 (1695-96, 1698-99), pk. 70 (1701, 1709, 1713, 1716-17). Kirkebok 1 Nannestad (1697). Chra. stiftsarkiv pk. 26 (besikt. 1760). Kirkebesikt. 1739-48. Tingbok Øvre Rom. no. 51 (1731). Ekstrarettsprot. 4 (besikt. 1783). Chra. stiftsdir. pk. 29 (1812).
  2. Riksarkivet. Rentek. regnsk. 1617-30, 1633, 1635, besikt. 1665. Danske kans. skap 14 pk. III (1651). Akershus stift. Innkomne saker pk. 90 V (1804).
  3. Diverse. Kallsbok 1732. Formannskapets forh. prot. 1837 -1862 (Kommunearkivet).
  4. B. Svendsens ms. Anders Bugge: Ms. om stavkirkene (Antikvarisk arkiv).
  5. Opplysninger samlet av res. kap H. C. Christie.

Trykte kilder

  1. DN I brev 247 (1337?): «a Biarku».
  2. RB s. 422, 558: «Biærka kirkia. . . Sancti Michaelis dedicacio VI k. k. Februarii» (1393).
  3. JNV s. 327, 330.
  4. Povel Huitfeldts stiftsbok, s. 106.
  5. N. Nicolaysen: Norske Fornlevninger. Kra. 1862-66, s. 52.
  6. Norske kirkebygn. , s. 18-19.
  7. Årsb. 1888, s. 111.
  8. L. Dietrichson: De norske stavkirker, s. 508.
  9. H. C. Christie: Litt om kirkene i Nannestad. Nannestad Bondelag 1896-1956.
Oppmåling
  1. Alterbord og altertavle, m. 1: 10 ved Hugo Friis Zahl 1931,
  2. Bygningsdetaljer, vindusdetaljer, snekkerprofiler, 3 blad, m. 1 : 10, 1 : 1 ved Håkon Christie 1958,
  3. Fullstendig oppmåling av kirken, 8 blad, m. 1 : 50, 1 : 10 ved Einar Ridderstrøm 1965 (Antikvarisk arkiv).

Bilder