Bruflat kirke

Fra Norges Kirker

Gå til: navigasjon, søk
Bruflat kirke
FylkeOppland fylke
KommuneEtnedal kommune
ProstiValdres
BispedømmeHamar bispedømme
Foto
Videoer
Wikipedia
Webkamera
Laster kart...
Koordinater60.887844,9.639149
FellesrådEtnedal kyrkjelege fellesråd
Kirke-id054100101
Soknekatalognr05080102
BygningsgruppeKirke etter kirkeloven (§ 17)
VernestatusAutomatisk listeført (1650-1850)


Sigrid Christie, Ola Storsletten, Anne Marta Hoff

Prestegjeldshistorie Etnedal prestegjeld

Innhold

Bakgrunn

Kirkestedet Bruflat ligger på en flate i dalbunnen, nær kommunesenteret i Bruflat og ved hovedveien gjennom Etnedal. I et diplom fra 1317 er stedet kalt ”Bruarflat”.[1] En lokal betegnelse på kirken er ”Blåflatkyrkja”.[2]

Middelalderens sognekirke i Etnedal synes å ha ligget omtrent på samme sted som dagens kirke. Gavekirken på Bruflat som ble innviet i 1641 skal ha stått der Etnedalsheimen ligger. I 1743 skriver presten Peder Landt at ”Bruflads Kirke, haver aldeles ingen indkomster, og derfore ey heller er indberegnet i Kirke-Stolerne; Men holdes vedlige af Almuen, sampt hvad ellers til den gives, [...].”[3] Den kirken som står nå ble innviet i 1750,[4] men kan ha blitt bygget noen år tidligere. Da Etnedal prestegjeld ble opprettet i 1894, ble Bruflat hovedkirke.[5]

Middelalderkirken†

Kirken som er nevnt i 1327 har trolig vært en stavkirke. Tilsynelatende er det ikke bevarte bygningsdeler fra kirken, men en kirkeklokke, datert til 1200-tallet, og et oblatjern i den nåværende kirken kan ha tilhørt middelalderkirken.

Kirken fra 1641†

Etter reformasjonen sognet folk i Etnedal til Aurdal kirke. I kallsboken for Nord-Aurdal heter det at “Folket i Etnedalen søgte Kirke i Hovedsognet, men paa Grund af de besværlige Veie søgte Almuen om Tilladelse til at bygge sig selv en Kirke, hvilket blev dem tilladt og saaledes den 7de Kirke i Kaldet opført 25de Juni 1641. Den var en Gavekirke dvs. den blev vedligeholdt ved veldædige Gaver og var at betragte som Kapelkirke, idet Etnedalen fremdeles betalte Kirketiende til Hovedkirken og udgjorde en Del af dette Sogn”.[6] Ifølge én tradisjon skal kirken ha blitt ombygget i 1662 og revet i 1749.[7] I følge en annen tradisjon ble kirken bygget i 1662 og istandsatt i 1747 eller 1749.

Kirken fra 1641 stod på et annet sted enn den eksisterende kirken. I en beskrivelse av Bruflat kirke fra 1901 heter det at "I ældre tider stod den længere oppe i lien, og var da meget liden" og at den tidligere kirkegården som ikke lenger var i bruk ble kalt for Kirkevolden.[8]

Det finnes ingen beskrivelse av kirken. I koret i østre korsarm i den eksisterende kirken er det gjenanvendte bygningsrester. Disse synes å ha vært brukt flere ganger, og det er vanskelig å beskrive kirken fra 1641 utfra disse. Dendrokronologiske prøver fra de gjenanvendte materialene i kirken viser at stokkene er felt en gang etter 1704.[9]

Trolig har kirken vært orientert på vanlig måte, med koret mot øst. Det er grunn til å anta at veggene har vært av laftet tømmer. Den nedre delen av de utstikkende hjørnene i den østre korsarmen i kirken har laftehoder med sekskantet endeflate og innsvungne sider. Laftene har både opphugg og nedhugg, med laftehalsen midt i stokken. Dessuten har de lange kinninger fra halsen og innover stokkene.

I korets nordvegg er det bevart en rest av en tidligere døråpning. De nederste stokkene er kuttet for en åpning som er ca. 116 cm bred, med opprinnelig overdekning ca. 110 cm over gulvet. Åpningen har sin vestre side ca. 105 cm fra vesthjørnet. Stokkene langs den østre siden har en knapp avbladning mot enden, med not for en beitski som sitter på plass ca. 6 cm innenfor vegglivet. Beitskien er skjult av stående bord som dekker åpningen. På sydsiden av koret er det også en gjenlukket åpning som kan være rest av en tidligere døråpning. Åpningen starter ca.100 cm fra vestveggen og er gjenspunset med laftestokker. Åpningen består av to deler. Nederste del virker eldst og er ca. 117 cm bred til ca.107 cm over gulvet, med ujevn avslutning mot øst og vest.

Åpningene i korets nord- og sydvegg er for lave som døråpninger i sin nåværende utforming, men de nederste omfarene kan ha blitt fjernet i forbindelse med flyttingen av kirken. Opprinnelig kan åpningene ha hatt sammenheng med innganger til kor og sakristi i den tidligere kirken.

Plasseringen av vinduene er uviss. På taket synes det å ha vært en takrytter. I en inventaroversikt fra 1731 inngår “2 smaa Klokker i Taarnet”.[10] I den eksisterende kirken er en vindfløy av blikk som måler 25 x 36 cm, med jesugram, årstallet 1678 og initialene, ”H:P:P:S:K”, ”KNV:H:S” og ”E:HAN”. Vindfløyen stammer trolig fra den tidligere kirken.

Interiør og inventar

Av utsmykning fra interiøret i kirken fra 1641 er bevart en bjelke på loftet i den nåværende kirken. Bjelken har utskåret renessanseornamentikk.[11]

Kirken fra 1750

Bruflat kirke ligger rett øst for Bruflat gård. Rundt kirken er det anlagt en kirkegård, med hovedinngang i vest. Hovedveien gjennom Etnedal går langs vestsiden av kirkegården.

Det har vært ulike teorier om når Bruflat kirke ble bygget. I en oversikt fra 1790 og i kallsboken fra 1807 heter det at kirken ble bygget i 1741.[12] I kirken er det festet et trestykke med årstallet 1744 innskåret som også er blitt satt i forbindelse med oppføringen av kirken.[13] I en beskrivelse fra 1852 heter det at kirken var bygget rundt 100 år tidligere.[14] En annen teori er at kirken ble bygget i 1750, men at den så ble revet og flyttet til sin nuværende tomt i 1774.[15] På et skilt ved kirken står det at den er bygget 1774 og ombygget 1911. Et 200-års jubileum ble feiret i 1975.[16] I 2000 ble det feiret et nytt 200-års jubileum for innvielsen av kirken som fant sted i 1750.[17]

I kallsboken for Aurdal heter det

“Bruflads Annex Kirke, som var alt for liden blev bygt af Almuen paa egen Bekostning efter Kongelige Allernaadigste Privilegier af 8 Augustij 1749 udj fuldkommen Korsbygning, og af mig, som Stædets Proust, efter Høyædle og Høyærværdige Hr. Biscop Dorphes Ordre, udj hans forfald, Indviet d: 24 Julij 1750 [...]”.
Aurdal kallsbok 1731-1794, SAH.


Dendrokronologiske prøver som er tatt fra deler som synes å høre sammen med oppføringen av den eksisterende korskirken, viser at disse er felt i en periode som spenner fra vinteren 1736-37 til vinteren 1743-44.[18] Med tanke på kirkens tidligere avsidesliggende lokalisering, virker likevel ikke en offisiell innvielse av bygningen i 1750 urimelig. Byggmester skal ha vært Sven Olsen Traaset, som tidligere bl.a. hadde bygget Bagn kirke og Aurdal kirke.[19]

Det er ingen spor som tyder på at kirken har blitt flyttet etter 1750. I årene 1818-20 skal det ha blitt fortatt reparasjoner på kirken.[20] I 1860 ble kirken ombygget på nytt.[21] I 1906 leverte byggmester Ugland fra Gjøvik et forslag til ombygging av kirken, med bl.a. nye våpenhus med trapp foran vestre og søndre korsarm og nytt sakristi ved korets østende.[22] I 1907 vurderte Fortidsminneforeningen Bruflat kirke med tanke på ny istandsetting.[23] I perioden 1909-1912 ble kirken betydelig ombygget.[24] Planene for ombyggingen var utarbeidet av arkitekt Holger Sinding-Larsen.[25] Byggmester Åslund ledet arbeidet.[26] I forbindelse med kampene i april 1940 ble Bruflat kirke liggende i ildlinjen. Kirkebøkene ble flyttet til et hus i nærheten, men gikk tapt da dette huset tok fyr.[27] I 1974-75 ble kirken restaurert og gjenåpnet til jubileet i 1975.[28] Ove Quale fra Riksantikvaren hadde ansvar for restaureringen av inventaret.[29]

Bygningen

Bruflat kirke er en laftet korskirke, der koret opptar den ene korsarmen. Kirken er orientert på vanlig måte, med koret mot øst. Hovedinngangen er i vest, men også i den søndre korsarmen er det inngang. Ved skipets vestende og ved sydenden av søndre korsarm er det utbygg som er direkte forbundet med selve kirkerommet. I utbygget i vest er det et orgelgalleri, i utbygget mot syd er det et galleri for menigheten. Kirken har ca. 210 sitteplasser. Korsarmene har saltak. Over korsmidten er det en takrytter med spiss hjelm. Ved østenden av koret er det et sakristi.

Vegger

Veggene er av laftet tømmer. De fire korsarmene er laftet opp til samme høyde. Utvendig er stokkene rundteljet og tjæret. Bortsett fra østre korsarm har laftehodene tilnærmet 10-kantet endeflate, der sideflatene har en antydet kjøl. Laftene har både opphugg og nedhugg, slik at halsen sitter midt i stokken. I østre korsarm synes enkelte av de nederste stokkene å ha blitt skiftet ut.[30] Tilsynelatende er veggene i korsarmen blitt forhøyet i forbindelse med ombyggingen av restene fra den tidligere kirken.

Både de utvendige gavlene og gavlene inn mot korsmidten er laftet helt opp. Sett fra loftet over tilbygget mot syd er gavlen på den søndre korsarmen solslitt og tjæret. I gavlen er det innhakk som synes å stamme fra taksperrer til et tidligere utbygg. Også den ytre gavlen i østre korsarm som er skjermet av sakristiet, er solslitt og tjæret. Ut fra dette er det sannsynlig at gavlene tidligere har stått uten kledning og tilbygg.

Innvendig er sidene på stokkene i skip og kor noe avskavet slik at veggene er tilnærmet loddrette. Mellom midtrommet og korsarmene er veggene åpnet i full bredde, med innspringende laftehjørner. Bortsett fra de gjenanvendte stokkene i korets vegger, har alle de fire hjørnene samme type laft som kirkens vestre del. Hodene har nærmest rette sider med bare en svakt antydet kjøl og skrådde kanter. Over åpningene binder stokkene fra korsarm til korsarm og er skråskjøtt i langveggene.

På innsiden av øverste stokk i langveggene er det i alle fire vinger lagt en stokk 20 cm innenfor raftestokken. Den indre stokken er laftet inn i gavlene og tjener som opplegg for takbjelkene. I korsmidten er stokkene lagt på nord- og sydsiden. Stokkenes undersider er synlige. Mellom stokkene og veggen er det fôret ut med bord. Det er også fôret med bord mellom stokkene og himlingen slik at det dannes innvendig gesimskasse. I tillegg er korsarmene avstivet med en stokk på tvers av rommet som er festet inn mellom øverste og nest øverste stokk et stykke fra korsmidten.

Over åpningen til vestre og østre korsarm er de tre øverste stokkene i tverrveggene gjennomgående. Over åpningen til nordre og søndre korsarm er fire stokker gjennomgående. Nederste stokk over åpningene inn mot korsmidten har tre slake buer som er skåret opp i undersiden av stokken. Buene har vært adskilt med stolper som har vært tappet opp i stokkene, men som nå er fjernet. Stolpene har trolig stått på en svill. Tapphullene oppe er 9 x 20 cm. Bredden mellom stolpene har i syd vært 132 cm, i vest 145 cm, i nord 129 cm, i øst 145 cm. Stolpene kan ha korrespondert med de tidligere benkene i kirken. I en beskrivelse av kirken fra 1852 heter det at stolper av ”snodd tre” støttet tverrskipene.[31] Stolpene skal senere ha blitt erstattet med fire stolper i korsmidten som støttet takrytteren og som ble tatt bort i 1909-12.[32]

Samtidig ble det satt opp innvendige novkasser i kirkerommet og et 1,3 m høyt brystpanel som var fylt med sagflis.[33] I 1963 ble deler av råtne veggstokker skiftet ut, og forsterket med utvendige strekkfisker, og veggene ble tjærebredd.[34] Til jubileet i 1975 ble brystpanelet fjernet.[35] Samtidig ble veggene under galleriet i skipets vestende kledd med et stående panel med profiler som er rekonstruert på bakgrunn av en funnet plankestump.[36] Den innvendige malingen på veggene ble også avlutet.[37] Mellom stokkene er det rester av et tidligere tettemiddel som har bestått av sagflis og lim.

Utvendig er tømmerveggene i det innspringende nord-østre hjørnet nå avstivet med to strekkfisker som er boltet fast til veggene. Det innspringende hjørnet i sør-øst er forsterket med én strekkfisk. Strekkfisken er profilert med hulkilprofiler, men er boltet fast og virker relativt ny.

Tilbygget ved skipets vestre ende ble oppført i 1909-12. I skipets vestvegg er det en åpning til tilbygget. Åpningen har nesten samme bredde og høyde som skipet, med inngang til skipet i nedre del og med orgelgalleri i øvre del. I nedre del er åpningen tredelt. På hver side av midtgangen er det stolper som understøtter orgelgalleriet. To stokker i den vestre tømmerveggen går uhindret gjennom og danner understøttelse for galleribrystningen med fyllinger av gjenanvendte speil. Den øvre delen av åpningen har en tilsvarende tredeling. I overkant av åpningene til orgelgalleriet er det dekorative utskjæringer.

Tilbygget ved den søndre korsarmen stammer også fra 1909-12. I tømmerveggen mot syd er det skåret ut åpninger. I nedre del markerer stolper et bredt midtparti og to smale sidefelt. Midtpartiet ble gjenspunset i 1974.[38] Over åpningene er det en gjennomgående stokk med dekorative utskjæringer i undersiden. I øvre del er det åpning til galleriet. En gjennomgående stokk danner galleribrystning. På fremsiden av midtpartiet er det påsatt en ramme med fem dekorerte fyllinger. På den midtre fyllingen er det malt årstallet 1789 og kongemonogrammet til Christian 7. I overkant av åpningen er det skåret dekorative utskjæringer opp i undersiden av den gjennomgående stokken.

Portaler, dører og korskille

Fra først av kan kirken på vanlig måte ha hatt portaler i skipets vestende og i korets sydvegg. Utformingen av den opprinnelige vestportalen er ukjent. Det er imidlertid antatt at trebiten der årstallet 1744 er skåret inn, tidligere var plassert over hovedinngangen til kirken.[39]

Den gjenspunsete åpningen på sydsiden i koret har trolig vært en portal. Åpningen er todelt, nedre del er 117 cm bred mens øvre del er ca. 125 cm bred. Åpningen er avsluttet 170 cm over gulvet og ca. 225 cm over grunnmuren.

I gavlveggen mellom vestre korsarm og loftet over midtrommet er det en døråpning som kan være opprinnelig. Åpningen er 110 cm bred og 180 cm høy. Den har beitskier som går inn i not i de rett avkuttete stokkeendene. Søndre beitski er en gjenbrukt bjelke. Bjelken er ca.190 cm lang, og den ene kanten har karniss-profil til begge sider. Over karniss-profilet har den ene siden en tungebord. For øvrig er det bare lave åpninger i gavlene inn til loftene over korsarmene.

Foran kirkens innganger har det vært bislag og trapper. Kirkedørene ble som andre steder omhengslet tidlig på 1800-talet slik at de slo utover.

Fotografier fra før arbeidene i 1909-12 viser kirken med trappehus i to etasjer med pulttak både ved søndre og vestre korsarm.[40] Deler av dette arbeidet kan ha blitt utført i 1860. I nordveggen er det en gjenblokket åpning som må ha ført til en oppgang til galleriet.

I korets østvegg er det dør til sakristiet. Dette er en fyllingsdør fra andre halvdel av 1800-årene. Den utvendige gjenspunsing av åpningen i korets sydvegg skal ha blitt gjort på 1960-tallet.[41] Mellom skipet og gangen under galleriet i skipets vestende er det en moderne tofløyet svingdør med tre speil i hvert dørblad som synes å stamme fra 1970-årene. Til tilbygget mot syd er det en tilsvarende svingdør. I gavlen inn mot loftet over korsmidten i søndre korsarm er det etablert en ny døråpning på fem hele og to halve stokker til loftet. I tillegg er det en ny åpning inn til loftet over vesttilbygget.

Korskillets opprinnelige utforming er ikke kjent. I det eksisterende korskillet inngår det et kongemonogram fra 1818, som kan ha vært del av et tidligere korskille. I beskrivelsen fra 1852 omtales et korskille med dreide søyler.[42] Tilsynelatende ble korskillet betydelig ombygget i 1909-12. Bl.a. ble det gjort høyere. På tidligere interiørfotografier er korskillet markert av en forkrøppet bjelke som er understøttet av to søyler med postamenter og korintiske kapiteler som markerer selve åpningen. Bjelken var kappet ved prekestolen på nordsiden og bar kongemonogrammet og andre utskårne elementer. Til undersiden av bjelken var det festet dreide spiler som i nedre ende var festet til losholter, men det var ikke brystning.[43]

I forbindelse med restaureringen av kirken til jubileet i 1975 ble korskillet senket 30 cm.[44] Samtidig fikk det sin nåværende utforming. Den forkrøppet bjelken som bærer riksvåpenet og krone er avsluttet mot overkant av selve prekestolen som er blitt noe hevet. Bjelken er understøttet av dreide spiler, som på hver side av midtgangen står på en brystning med fyllinger. Brystningen går inn mot prekestolen i nord og inn mot veggen i syd. Postamentene til søylene på hver side av midtgangen er dessuten blitt noe forhøyet.

Vinduer

Over og vest for de eksisterende vinduene i vestre korsarm er det gjenblokkete vindusåpninger både i nord- og sydveggen. Åpningen i nordveggen måler ca. 140 x 110(h) cm, mens åpningen i sydveggen måler ca. 140 x 105(h) cm. I korets nordvegg er det en gjenblokket vindusåpning nær vestveggen som måler 135 x 105(h), med underkant 215 cm over gulvet. Til kirkens opprinnelige lysåpninger hører også lave glugger i tømmergavlene inn mot korsmidten fra søndre, nordre og vestre korsarm.

De opprinnelige vinduene hadde glass som var festet i bly, slik det framgår av regnskapene for 1818-20.[45] På et udatert maleri er det vist et relativt høyt vindu i korets østgavl.[46] På et xylografi fra 1862 er den vestre korsarmen vist fra syd. Til selve kirkerommet er det da et stort vindu med midtpost og 5 x 13 glass i hver ramme. Til galleriet er det et vindu med midtpost og 2 x 3 glass i hver ramme, dette kan være vinduet som har stått i den gjenblokkete åpningen.[47] Blyvinduer ble skiftet ut omkring 1863.[48] Også i 1909-12 skal eldre blyglassvinduer ha blitt skiftet ut.[49] På et fotografi fra før arbeidene som viser kirken sett fra syd, er vinduet til galleriet i vestenden av skipet på plass, mens det store blyglassvinduet er skiftet ut med et midpostvindu med 2 x 4 glass i hver ramme.[50] Også i østre korsarm er det et tilsvarende vindu. Før galleriet i nordre korsarm ble revet, skal det ha vært små vindusåpninger både i østre og vestre vegg.[51] Vinduene fra 1909-12 står fremdeles i kirken, men med nye glass fra jubileet i 1975. I 1942 ble det satt inn varevinduer i kirken.[52]

Vestre korsarm har doble torams vinduer med 2 x 4 glass både i yttervinduet og innervinduet i nord- og sydveggen. Nordre og søndre korsarm har vinduer av samme type i øst- og vestveggen. Koret har tilsvarende vinduer i nord- og sydveggen.

Tak

Saltakene over korsarmene er understøttet av åser som er festet ved annenhver stokk i gavlene. Åsene fra korsarmene fortsetter inn over midtrommet og ender mot takrytteren, der de bærer midtrommets tak. Åsene er av barket rundtømmer. Til åsene er det festet takbord. Under nederste ås er det laftet inn en rundstokk. Mellom åsen og rundstokken er det laftet inn en eller to rundstokker som spenner tvers over armene.

Opprinnelig var kirken tekket med spon som ble skiftet ut med skifersten i 1818-20.[53] I 1832 ble 100 taksten som var hugget i ”Hafsendalen” brukt til reparasjon av taket.[54] På xylografiet av kirken fra 1862 er både vestre og søndre korsarm tekket med grovhugget skifersten.[55] På et udatert maleri av kirken fra før arbeidene ca. 1860 er det vist vindfløyer på gavlene.[56] I 1909-12 ble en stor del av det gamle skifertaket skiftet ut.[57] Det er nå festet sagde over- og underliggerbord til åsene. Alle tak er tekket med lappheller.

Takrytter

Den firkantete takrytteren over midtrommet hører til den opprinnelige kirkebygningen; med klokkestue øverst i underbygget og en inntrukket, åttekantet hette.

Underbygget har vegger med åtte firhugne hjørne- og mellomstolper som bærer en bjelkeramme. Stolpene er plassert på tre stokker i retning øst-vest som igjen er lagt over to stokker i retning nord-syd. Stokkene i retning nord-syd stikker inn over korsarmene der de er understøttet av en stokk som er lagt på oversiden av langveggene. Stolpene er avstivet med tre sett horisontaler i øst- og vestveggen, som er felt inn med svalehale. Nord- og sydveggen har bare to horisontaler. I underkant er mellomstavene avstivet med skråstøtter av gjenanvendte materialer. I overkant er de avstivet med to skråbånd som går opp i den doble bjelkerammen, der de er festet med svalehaler. I klokkestuen er både midtstolpene og skråstreverne faset. Fasene er avsluttet med sats mot sammenføyning og krysspunkter. Utvendig er bindingsverket kledd med vannrette og pløyde bord. I hver vegg i klokkestuen er det to rundbuete glugger som er lukket med luker. Klokkestolene er relativt nye og er festet til innsiden av bindingsverket i underbygget. Trolig har det hengt klokker i takrytteren alt fra starten. Fra 1759 og fremover nevner inventarlistene to små klokker i tårnet.[58] Oppgangen til takrytteren er nå via søndre galleri, men har tidligere vært fra loftet over vestre korsarm.

På fotografier fra før 1909-12 er takrytteren understøttet av dragere i retning øst-vest som igjen er understøttet av fire stolper med fasete sider inne i kirkerommet.[59] Stolpene kan ha kommet til i 1860. De ble fjernet ved restaureringen.

Takrytterens hette har midtmast som går fra fundamentet av rundtømmer over korsmidten. I høyde med klokkestuens gulv er masten skjøtt. Midtmasten er avstivet med skråstøtter av gjenanvendte materialer. Den øvre bjelkerammen i underbygget bærer dessuten et bjelkekryss som støtter midtmasten. Bjelkekrysset er plassert sentrisk over rammen og med samme retninger som denne. Over hjørnene i bjelkerammen er det lagt diagonaler som er forbundet med bjelkekryssets utsikkende ender. Tårnhettens gratsperrer er plassert på diagonalbjelkene og bjelkerammen. Tårnhettens skjørt er understøttet av stikksperrer som er plassert på bjelkerammens hjørner og bjelkekryssets utstikkende ender. Opprinnelig synes hette og skjørt å ha vært tekket med bord og spon. Nå er den tekket med bord og lappheller og avsluttet med spirstang med kule, utsmidde ornamenter og fløy med årstallet 1678-1912.

Himling

De flate himlingene i kirken virker opprinnelige. Korsarmene er overdekket av loftsbjelker på tvers av rommet som danner underlag for loftsbord. Loftsbjelkene er firhugne med fasete kanter og er festet til de indre veggstokkene som i korsarmene er lagt parallelt med langveggene. Himlingsbordene er lagt som over- og underliggere. Underliggerne har staffprofil langs kantene. Midtrommet har loftsbjelker i retning nord-syd som ligger noe høyere enn loftsbjelkene i korsarmene, men med tilsvarende himlingsbord som korsarmene.

Gulv og fundament

Kirkens bordgulv er festet til gulvbjelker som er fundamenterte på en grunnmur av sten. Det finnes opplysninger om forbedring av fundamentet i 1854,[60] i 1904[61] og i 1909-12.[62] I 1930 ble det gjort vedtak om ”å få muren under kirken helplastret med sement og sand”.[63] Gulvet i skipet kan ha blitt fornyet etter et forslag fra 1956[64], til jubileet i 1975 ble gulvene slipt for maling og lakk, samtidig ble korgulvet noe senket.[65] Det ble også lagt en solid "kasse" med god isolasjon mot gulv og vegger.[66]

Gulvet består av smale bord. Gulvet i vestre korsarm og korsmidten er lagt i retning nord-syd, gulvet i nordre og søndre korsarm er lagt i retning øst-vest. Gulvet i koret er hevet et trinn opp og lagt i retning øst-vest. Gulvene er lagt på sekundært anvendte bord som er noe forhugget for å passe på bjelkelaget som består av rundtømmer. Dessuten er det en midtdrager som understøtter gulvbjelkene i alle fem romenheter. Midtdragerne under vestre og søndre korsarm er sekundært anvendte stolper som er åttekantet og tilhugget med vekslende rette og konkave sider, 32 cm i tverrmål. De er malt lys gråblå. Tilsynelatende har stolpene tidligere vært plassert i korsmidten som understøttelse for takrytteren. Dragerne er fundamentert på store stener på jordbakken. Det er ingen isolasjon. Terrenget ligger ca. 80 cm under gulvet i korsmidten og faller noe mot vest og nord. Kirkens grunnmur er av bruddsten som lagt i sementmørtel og virker relativt ny. Det er også innslag av moderne tegl i muren. Grunnmuren springer litt frem foran vegglivet og er høyest mot nord, der den er ca. 100 cm.

Tilbygg mot vest

Alt opprinnelig har det trolig vært et våpenhus foran vestportalen. På xylografiet fra 1862 er det vist et våpenhus i en etasje.[67] Veggene synes å være av bindingsverk, saltaket er tekket med grov skifersten. På et fotografi fra før arbeidene i 1909-12 der kirken er sett fra syd, er det vist et tilbygg i to etasjer og med pulttak ved vestenden av vestre korsarm.[68] Det kan ha blitt oppført i 1860. Tilbygget stikker ca. 2 m ut og har trolig gitt plass til en trapp opp til galleriet i vestre korsarm. Utvendig er veggene kledd med stående panel. Tilbygget har portal med enkel dør i syd.

Dagens vesttilbygg er i to etasjer med orgelgalleri i andre etasje og fikk sin utforming i 1909-12. Tilbygget er plassert inn mellom de utstikkende novendene i vestre korsarm og er like høyt som denne. I første etasje er det foruten utvidelsen av kirkerommet, et våpenhus med trapp opp til orgelgalleriet. Veggene er av bindingsverk. Utvendig er de kledd med stående vekselpanel som er tjæret. Nede er panelet avsluttet mot vannbord over grunnmuren. Oppe er det avsluttet mot takutstikket. Mot vest er panelet delt av et vannbord i raftehøyde. Innvendig er veggene kledd med stående panel av profilerte bord.

I 1909-12 ble det satt inn en tofløyet fyllingsdør med glass i øverste speil i tilbyggets vestportal. Dørene ble fornyet i 1975.[69] Vestportalen er en tofløyet fyllingsdør med tre speil i hvert dørblad. Utvendig er dørbladene kledd med bord i fiskebensmønster. Døren har utsmidde gangjern og dørringer av middelalder-type. Beslagene på de nye kirkedørene ble laget av kunstsmed Sofienlund.[70] Foran portalen er det en støpt tram med overdekning med saltak som blir båret av to dekorerte søyler i gavlen. Gavlen er kledd med bord. Trammen har brystning av bord mot vest og støpt trapp på hver side med heller i inntrinnene. Trappenes vanger mot vest er forblendet med fuget bruddsten.

I skilleveggen mellom våpenhuset og det utvidete skipet ble det i 1975 satt inn en tofløyet fyllingsdør av moderne type med tre speil i hvert dørblad. Til trapperommet opp til orgelgalleriet er det en enkel fyllingsdør.

I tilbygget har utvidelsen av skipet et vindu med midtpost på hver side. Orgelgalleriet har tilsvarende vinduer som er plassert rett over vinduene i utvidelsen av skipet. Vinduene er doble med 2 x 3 glass i hver ramme både ute og inne.

Saltaket er båret av sperrebind med strøåser og bord. Taket er tekket med lappheller. Himlingen i første etasje består av faspanel som er festet til synlige bjelker i retning øst-vest. Andre etasje har brukket himling av slettpanel som synes å være festet til undersiden av sperrer og hanebjelke. Gavlen mot øst er kledd med stående panel. Åpningen til loftet over vestre korsarm er markert, men er dekket til. Gulvet i utvidelsen i skipet flukter med gulvet i skipet, og består av smale bord som er lagt i retning øst-vest. Det samme gjelder for gulvet i våpenhuset.

I våpenhuset er det hengt opp en labankdør som er kommet fra bygda. Den er dekorert med malte landskapsscener av 1700-tallstype på den ene siden. De innfelte labankene på motsatt side har enkle profiler. Døren er 99 cm bred og 148 cm høy og er satt sammen av fem sammenpløyde bord. Enkle gangjern er festet på sidene og er forankret til labankene. I halv høyde har dørbladet merke etter et stort låshus med hjerteform. 40 cm fra oversiden har døren hatt en sneppert med fallskåle som er borte, men jernklaven som fallskålen har gått i sitter igjen på labanksiden.

Tilbygg mot syd

På fotografiet som viser kirken før arbeidene i 1909-12 er det vist et tilbygg i to etasjer med tilsvarende bredde som det eksisterende, som trolig har rommet en trapp til galleriet.[71] Dette tilbygget kan ha blitt oppført i forbindelese med arbeidene i 1860. Tilbygget har kledning av stående panel og pulttak. I sydveggen er det to store midtpost-vinduer som er plassert over hverandre med 2 x 4 glass i hver ramme.

Det eksisterende tilbygget stammer i hovedsak fra arbeidene i 1909-12, men fikk også mye av sin utforming i forbindelse med jubileet i 1975.[72] Før dette gikk døren ut mot vest, men ble flyttet til sydsiden for å gi bedre plass for kister.[73] Den nye portalen fikk samme type dører som portalen i tilbygget mot vest.

Tilbygget er i to etasjer og er bare litt smalere enn søndre korsarm. I første etasje er det forrom, med lagerrom på vestsiden og trapp opp til galleriet på østsiden. I andre etasje er det gang og galleri inn mot kirken. Fra gangen er det trapp opp til loftet. Tilbyggets vegger er av bindingsverk. Utvendig er veggene kledd med stående vekselpanel som er tjæret. Nede er panel avsluttet mot grunnmuren. Oppe er panelet avsluttet mot takutstikket. Mot syd er panelet delt av et bord i raftehøyde. Gavlen er kledd med stående bordkledning. Innvendig er veggene i forrommet og mot galleriet kledd med stående panel med tilsvarende profiler som i vesttilbygget. I de øvrige rommene er veggene kledd med slettpanel, eller bindingsverket står synlig. I trappen opp til loftet er veggene kledd med faspanel, for øvrig står bindingsverket i gavlen bart. Mot syd er det en portal med en tofløyet fyllingsdør. Dørbladene har tre speil og er kledd med profilerte bord i fiskebensmønster på utsiden. Dessuten har de utsmidde gangjern og dørringer av tilsvarende middelaldertype som på tilbygget mot vest. Portalen er skjermet av et saltak som bæres av to stolper. Foran døren er det rullestolrampe med heller. For øvrig har tilbygget enkle fyllingsdører med tre speil. Fra trappen opp til loftet er det en enkel fyllingsdør med glass i øvre del.

I første etasje er det et vindu mot øst, i andre etasje er det to vinduer mot syd. Vinduene har midtpost og 2 x 3 glass i hver ramme. Vinduene er doble, med samme inndeling både inne og ute. I gavlen mot syd er det en rekke smale glugger.

Saltaket er understøttet av sperrebind med hanebjelke og strøåser, og tekket med bord og lappheller. Himlingen i forrommet er av tilsvarende profilerte bord som i vesttilbygget og er lagt i retning øst-vest. På galleriet og i lagerrommene er himlingene av slettpanel.

Gulvet i første etasje er av smale bord i retning nord-syd. Fra sydportalen er det en innebygget trapp av tre med to opptrinn. På hver side av trappen er galleriet understøttet av stolper. På galleriet er gulvbordene lagt i retning øst-vest. I lagerrommene er gulvene støpte, eller de har bord i retning nord-syd. I forrommet fra trappen og inn til loftet er det brede bord som er lagt i retning øst-vest. Grunnmuren er lav og av samme type som ellers under kirken.

Tilbygg mot nord

I 1860 synes det også å ha blitt bygget et tilbygg ved enden av nordre korsarm, med trapp til galleriet. Tilbygget er vist på fotografier fra før arbeidene i 1909-12 og hadde to etasjer og pulttak.[74] I form tilsvarte det tilbygget ved søndre korsarm. Utvendig var veggene kledd med stående panel. Inngangen var mot vest. I nordveggen er det to midtpostvinduer med 2 x 4 glass i hver ramme. Pulttaket var tekket med skifersten. Tilbygget ble revet i forbindelse med arbeidene som ble avsluttet i 1912.

Sakristi

Det er usikkert når kirken første gang fikk sakristi. På et fotografi av kirken fra omkring 1900 er kirken vist fra syd, med et lite sakristi ved østenden av koret.[75] Sakristiet har vegger av laftet tømmer og saltak. Mot syd er det en dør. Etter tradisjonen ble sakristiet tatt ned og flyttet i forbindelse med arbeidene i 1909-12.[76]

Det eksisterende sakristitilbygget har en etasje og er noe smalere enn østre korsarm, med vindfang, forrom, sakristi og dåpsventerom. Vindfanget er mot syd, sakristiet mot nord. Mellom disse er det en gang med dør til koret. Dåpsventerommet er i det sydøstre hjørnet. Loftet er uinnredet. Veggene er av bindingsverk. Utvendig er veggene kledd med stående vekselpanel som er tjæret. Nede er panelet avsluttet mot grunnmuren. Oppe er panelet avsluttet mot takutstikket. Innvendig er veggene kledd med stående vekselpanel med profilerte overliggere.

I et forslag til utforming av det nye sakristiet er det vist utgangsdør på begge sider og oppgang til loftet og takrytteren fra loftet over sakristiet.[77] Det eksisterende sakristiet har utgang mot syd med en enkel labankdør av eldre type, som utvendig er kledd med profilerte bord i fiskebensmønster. Både på utsiden og innsiden er det moderne dørringer av middelalder-type. Foran døren er det en støpt tram med takoverbygg. Pulttaket er understøttet av sperrebind og er tekket med bord og lappheller. Bortsett fra døren til koret er det brukt enkle fyllingsdører med tre speil av moderne type. Både sakristiet og dåpsventerommet har midtpostvindu mot øst med 2 x 3 glass i hver ramme. Vinduene er doble med samme inndeling inne og ute. Saltaket har samme takvinkel som kirken og er tekket med lappheller. Sakristiet har bordgulv og himling av vekselpanel. Grunnmuren er av fuget bruddsten.

Smijern

Fløy fra den eldre kirkens spir, opphengt på korveggen. Gjennombrutt av initialer: H:PP:S:K / og visstnok K...H:S / E:H.... A N / 1678 samt Jesu monogram. De første initialene står ant. for Herr Peder Pedersen Kolding (Colding) som var prest i Aurdal fra 1647-1686. L. 37 cm, br. 25 cm.

Nøkkel, smidd med volutter ved bøylefestet og smal, flattrykt vulst øverst i hodet. L. 27 cm, br. 10,5 cm.

Dørringer, tre stykker, smidd av Sofienlund på Leira.[78] To er festet til hoveddøren. Ledd-delt av fire vulster som hver består av fire riller. Diam. 18 cm. En tilsvarende ring på sakristidøren. Diam. 17,5 cm.

Interiør

Prekestol på nordsiden i krysset, med oppgang ved korets nordvegg. Veggfast skap ved siden av oppgangen. Plass for klokkeren i korets sydvestre hjørne. Døpefont i skipets østre del, på sydsiden ved korskillet. Korskille med skåret bekroning. I søndre og vestre korsarm er tømmerveggen gjennombrutt og galleri innrettet i et tilbygg til korsarmen. Orgel på vestgalleriet. Interiøret har undergått forskjellige forandringer i årenes løp, bl.a. ble det gjort store forandringer i 1860.[79] Antagelig er benkene fra den tid. Interiøret ble restaurert 1974-75.

Samtlige kirker i Sør-Aurdal, med unntak av Reinli, fikk kakkelovner i 1870-72.[80] Kirken har hatt elektrisk lys siden 1914 og elektrisk oppvarming som ble installert 1962 for gave gitt av norsk-amerikaneren Martin Brufladt.[81] Opvarming med varmerør under benkene og lave panelovner under vinduene i koret. Ved nordveggen i nordre korsarm gjenstår en høy, gotiserende jernovn. I sakristiet står en ovn fra 1805, støpt på Bærums verk, på langsiden prydet med klassisistisk vase i halvsirkel.

Farver

Veggene ble antagelig maltt gråblå i 1770-årene, trolig av Timann Øygarden.[82] I 1865 ble det foretatt malerarbeid av Bjørn Lien.[83] I 1911 ble foretatt ny oppmaling av Knut Gunbjørnsen.[84] Veggene ble da gulmalt og benkene fikk eketresmaling. Ved restaureringen 1974-75 ble veggene, som hadde to lag gråmaling foruten det ytre lag gulmaling, avlutet, gulvet ble trehvitt. Himling, vinduskarmer og sprosser ble malt i gråhvitt, dørene i grått. Arbeidet ble ledet av malermester Ivar Bakken, Fagernes, i samråd med teknisk konservator Ove Qvale, Riksantikvaren. Nytt vindusglass, gitt av glassmesterfirmaet Andersen og Ødegård.

Inventar

Noen få inventarstykker fra de eldre kirker er bevart, i tillegg til klokken og oblatjernet fra middelalderen, er det to par alterstaker fra 1600-tallet, en kirkeklokke fra 1706, et maleri fra 1704 og en bibel fra 1738. Videre er det kirketekstiler deponert på Valdres Flolkemuseum.

Altertavle

Altertavle, døpefont, prekestol og korskille skal i følge tradisjonen være skåret av «Kviten», Ola Kvit, hvis navn og hjemsted er uviss. En teori er at han antagelig kom fra Kviteberg i Nord-Etnedal og hadde en medhjelper Hans Jonassen Felde.[85] Altertavlen hører til en gruppe portalformede altertavler i Land og i Valdres, som går tilbake på Friedrich Ehbisch’s altertavle i Vor Frue kirke i København. Storfeltet har korsfestelsen med frittskåret Kristus-skikkelse og Maria og Johannes i ¾ friskulptur. I sidefeltene kraftige korintiserende søyler med Aron som yppersteprest i friskulptur til venstre og Moses med lovens tavler og stav til høyre. Ytterst på hver side en stor urne med blomster. Forkrøppet gesims med fire engler, to basunengler ytterst, den ene holder dessuten en palmegren, den andre en tvunnet ring eller krans. Innerst to engler som holder en medaljong med malt årstall. Opprinnelig har Christian 7.s kronede monogram sittet her. Kronen er bevart over medaljongen. Monogrammet, som ble erstattet med Jahvetegnet i 1818, var i privat eie og kom tilbake til kirken ved restaureringen. Det har elegant rokokkokartusj som skiller seg helt ut fra altertavlens skurd for øvrig. Det var vanskelig å få plassert monogrammet og eieren har tatt det tilbake. Ytterst på hver side står en stor urne med blomster. Høy, knekket topp med frittstående volutter. Ytterst på hver side står en urne. Farver: grått med marmorering, rik anvendelse av gull. Grå søyleskaft, omvunnet av brun vinranke med grønne blader og rødbrune drueklaser. Det innerste søylepar er sandstrødde. Forgylte kapiteler. Jesu munn er blodig, hår og skjegg brunsort. Grønn tornekrone uten torner. Blodspor på brystet og føttene, lendekledet forgylt med rødt på undersiden. Maria grårosa kjole, Johannes grågrønn kjortel. Aron har rosa kjortel, Moses grå kjortel og forgylte horn, engler med gull på vinger, lendekleder, basuner m.m. Medaljongen i toppstykket ble malt av Simen (Sima, Simon) Haug 1818. Den er dyp grågrønn med forgylt Jahvetegn og en sol. På predellaen to fyllinger, hvori sirlig malt med sortkonturerte, røde bokstaver: «Anders Lunde 17 og Giertrud BiørensDatter 89 Anders Fladødegaarden og Ingebaar BiørensDatter».

Kneleskammel

Kneleskammel, ny. Sammenslått av sveifede sidestykker og sarg. Gråmarmorert med beige skinntrekk.

Alterskranke†

Alterskranke† med sveifede bord, erstattet av nåværende alterring ved restaureringen. Den er halvrund med slanke, dreiede balustre, profilert håndlist. Grå balustre med ledd i grønt og gråbrunt. Sort håndlist. Knefallet stoppet og trukket med beige skinn. H. 72 cm.

Døpefont

Døpefont, angivelig skåret av «Kviten», Ola Kvit fra Etnedal (sml. Ulnes kirkes font fra 1793). Rokokko, formet som frittstående engel som holder stort hankefat. Langt, bølget hår. Vinger med detaljert markering av fjær. Over venstre skulder og rundt hoften et klede. Lav, kartusjformet fotplate. Farver: rosa karnasjon, gråblå øyne, gull i hår og på vinger, lendeklede og dåpskar. Fotstykket grått og grågrønt med sorte marmoreringsstreker. H. 130 cm, br. over vingespissene 100 cm.

Prekestol

Prekestol, angivelig skåret av «Kviten», Ola Kvit fra Etnedal. Opprinnelig enkel, snekret form, senere dekket av akantusfelter. Fem fag, alle dekket av fyldig, underskåret akantus, isprengt drueklaser og store frukter. På hjørnene brede bord med lang blomsterstilk, kraftige blomsterformer, smale blader og laurbær. Øverst glatt smalfelt mellom profilerte lister, nederst bred laurbærvulst med krysslagt bånd. Hengende, symmetriske akantusornamenter. Søyleformet, profilert fot med seks utskårne knekter i øvre del. Foten ble forhøyet ved restaureringen. Oppgang med akantus av lignende type, men ikke så fyldig og levende som på prekestolen. Farver: gyllen akantus og blomster, røde frukter, grønne blader og en grønn drueklase. Rødsort ådret list under det øvre smalfeltet. Gråmarmorert smalfelt og fot. Oppgangens akantus i gull og grønt.

Prekestolkarmen er stoppet og har rød kappe, kantet med smal gull-lisse. Pultklede av samme type. En eldre kappe til prekestolkarmen (Valdres Folkemuseum) av rød, toskafts ull, er kantet med dobbel skjellmønstret sølvknipling (sml. de yngre sidestykkene på det gamle alterkledet fra 1778). De tre midtre fag har bredde 46 cm. De to ytre måler 30 og 38 cm. Kniplingens br. 4 cm.

Døren ved prekestolens oppgang kom fra Hestekinn og ble satt opp ved restaureringen. Den har to store fyllinger. Dørbladet innrammes av to pilastre som bærer arkitrav med riflet frise og profilerte lister. Over arkitraven sitter et stort rokokko-ornament. Farver: Dørfyllinger med trær i gråblått på gråhvit bunn. Gråmarmorerte pilastre. Arkitraven har gråhvit frise, rød-sort ådret listverk øverst, grårosa listverk nederst. Forgylt ornament.

Prekestolhimling

Prekestolhimling, femsidet kasse med en bredside bakerst. På hjørnene klosser med rosettmotiv. Profilerte lister. På undersiden rombe av lister. Malt i grått, lakserødt og sort. Undersiden grå med sorte lister og rødsort, ådret felt i romben.

Lesepult

Lesepult med skråbrett båret av to stolper med tverrtre. Snekret av Ottar Bergene, Rust, som også laget lesepult til Nord-Etnedal kirke.

Klokkerstol

Klokkerstol med bred lesepult som har skråbrett med dobbeltsvungne sidestykker og hviler på to vanger, gjennombrutt av bølgende motiv. Fotplaten er gjennombrutt av to motstilte hjerter. Malt med blått og hvitt. H. 115 cm, br. 97,5 cm, dybde ca. 39 cm.

Korskille

Skåret av «Kviten» 1789. Består av brystning med balustre og overliggende bjelke som bæres av fire stolper, to ved midtgangen og to ved sidene, den ene ved sydveggen og den andre rett ut for prekestolen. Mot vest er bjelken kledd og formet som arkitrav, med utspringende, forkrøppede konsoller ved midtgangen og på sidene. Konsollene hviler på søyler ved midtgangen og pilastre på sidene. Både søylene og pilastrene har skårne kapiteler. Brystningen og balustrene ble fjernet i 1800-årene, men ble gjenreist ved restaureringen 1974-75. Samtidig ble høyden på korskillet redusert og justert i forhold til prekestolen, slik at korskillebjelken og prekestolkarmen ble liggende på samme nivå. (De respektive stadier fremgår av eldre fotografier, kfr. også B.C. Langes innberetninger.) Korskillet krones av tre skårne akantusornamenter, et høyt over midtpartiet og to lavere på sidene. Det midtre har høye akantus-volutter som flankerer en medaljong i laurbærkrans og bærer to sittende basunengler som løfter en kongekrone. Opprinnelig har det sittet et kongemonogram i ornamentikken, tilsvarende korskillet i Vestre Slidre, men det ble fjernet 1818 og erstattet av medaljongen.

Farver: søylene er malt på tilsvarende måte som søylene i altertavlen, med gråhvit bunn, omslynget av vinranke med brun stengel, grønne blader og rødbrune druer. Brystningen har grå fyllinger i gråblått ramverk med oker staff. Ornamentikken er forgylt med noe grønt og med grått på baksiden. Kronen er i rødt og gull. Medaljongen er dyp gråsvart. Forsiden har den norske løve, malt i brunt, av Simen (Sima, Simon) Haug 1818.[86] Baksiden har Carl Johans speilmonogram.

Benker

Benker fra 1800-årene med enkle, sveifede vanger. I korets sydøstre og nordøstre hjørne ble påvist spor etter innelukkede stoler.[87]

Galleri

I kirkens veggen finnes spor etter tidligere gallerier. Vestre korsarms langvegger har gjenspunsete bjelkehull for galleri ca. 2 m over gulvet. Galleriet har gått ca. 2 m frem fra vestveggen.

I nordre korsarm er det spor etter det tidligere orgelgalleriet. Senere ble orgelet plassert nede på gulvet.[88] En bjelke, 12 x 17 x 310 cm, med dekorert underside med uttak for stolper, kan ha hørt til galleriet. Spunsespor i korsarmen kan muligens skrive seg fra et galleriet som har gått frem til midt på vinduene. Søndre korsarm har tilsvarende spor som kan tyde på sydgalleri frem til midt på vinduene.

Galleriene har i dag brystning med stående bord. Ved restaureringen ble noen gamle fyllinger anbrakt i midtpartiet på begge galleriene, fem på sydgalleriet og tre på vestgalleriet. Fyllingene er dekorert med lette blomsterbuketter, opphengt i røde bånd med sløyfer og dusker, på gråhvit bunn. Den midterste fyllingen på sydgalleriet har istedet for blomstermotiv hatt Christian VII.s kronede speilmonogram og årstall 1789. Dekoren er blitt tillagt Ola Hermundson Berge.[89] I 1818 ble kongemonogrammet overmalt av Simen (Sima, Simon) Haug og erstattet med Carl Johans speilmonogram. Årstallet 1789 er imidlertid beholdt.

Orgel

a) På Valdres Folkemuseum oppbevares rester av en orgelfront, ant. fra 1700-årene. Den deles på midten av en vertikalt plassert stav med utskåret ornamentikk: rosett, drueklaser, blader og små bær. Dette kan ha tilhørt det eldste orgelet. H. 120 cm, br. 160 cm.

b) På museet oppbevares også et skaporgel som skal være fra kirken. Det er muligens bygget av Mads Henriksen Hassel omkr. 1790, men kom kanskje først til Bruflat i 1838.[90] Malt gråblått med lysegrå fyllinger. 26 stemmer (nummerert 1-26). H. 241, br. 165 cm.

c) Orgel (tidligere lagret på loftet, men senere overtatt av organist Henning Andersen), bygget 1896 av Peder Berntsen fra Vardal.[91] Prospekt med tre rundbuede pipefelter, det midtre høyest, gavler med spir.

d) Orgel, elektrisk, bygget av Norsk orgel-harmoniumfabrikk A/S 1983. Mrk. nr. 420. Disposisjon: Manual I: Rørfløyte 8’, Principal 8’, Kvint 2 2/3’, Oktav 4’, Mixtur 4 fag, Gemshorn 2’. Manual II: Gedakt 8’, Spissgamba 8’, Koppelfløyte 4’, Principal 2’, Nasat 1 1/3, Krumhorn, Tremolo. Pedal: Gedaktbass 8’, Subbas 16’, Koralbass 4’. Fasaden har metallpiper i tre felter på midten og større trepiper på hver side.

Maleri

Tavle† fra 1552. Gitt av «Erlig Mand Oluff....Tomlevold 1552».[92] Maleri forestiller Korsfestelsen, malt etter stikk av Bartholomeus Dolendo etter Crispin v.d. Broeck.[93] Til venstre for korset to kvinner, Maria i blå kjole og med hendene i kors over brystet står nærmest korset. Den andre kvinnen har rød kjole. Ved korsets fot kneler Maria Magdalena i gul kjole, rød kappe. Til høyre for korset Johannes i rød kjortel, blå kappe, bak ham en romersk soldat. Grønn bakke, himmel i rosa og blått. Nederst innskrift med hvit fraktur på sort bunn: «Gud til ære Kircken till Beprydelse, er denne tafle Gifuen till Blaaflat Annex Kircke i Oredals geld, aff den unge Karl, Arne Knudsen. Ao 1704». H. 98 cm, br. 71 cm (lysmål). Profilert ramme, malt i sort, rødt og gull.

Rituelle kar

Teksten under avsnittet Rituelle kar vises kun for innloggede brukere.

Paramenter

Tre alterduker. a-b) Hvit sultan med hardangersøm i geometrisk mønster, Mål ca. 180 x 90. c) Utskårssøm med vekslende kalk- og korsmotiv i medaljonger. Mål: ca. 180 x 93 cm. «1 Tørklæde† syed med Silke» (invl. ant. 1712), ant. kalkduk.

Alterklede, rød toskafts ull, noe stampet, med brodert kongemonogram og innskrift. Sammensatt av tre deler, øyensynlig av ulik alder. Den eldste delen, som dekker bordflaten, kan ha tilhørt et eldre klede. Siden mot lysinnfallet er blitt fornyet. Langs kanten nederst samt på siden av det yngre stykket går en gull- (eller sølv-) knipling med skjellmønster. Merker viser at kniplingen har vært dobbel på de antatt yngre deler og enkel på den antatt eldste delen. Kongemonogrammet viser spor av ombrodering. Opprinnelig har det inneholdt Christian VII.s kronede speilmonogram samt årstallet 1778 og innskrift: «Salus Populi, Pax Orbis Terarum». (Frelse til folket, fred til byen og til hele verden. Egentlig pavens velsignelse til folket, Roma og hele verden.)[94] I Carl Johans tid er kongemonogrammet endret til CJ.

Antependium fra 1943 med bibehold av innskriften på kledet fra 1778, dessuten er tilført en medaljong med brodert Guds lam. Langs kanten på hver side en stående bord i grått med vekslende ovale felter, mønstret med korsblomster og firkantede felter. Mål: midtstykket 74 x 142 cm. Total h. med stoffet til alterplaten, 148 cm.

Messehagel, rødgul bomullsfløyel, bred, rett form, muligens ca. 1800. Brede sølvinnvirkede bånd langs kanten og i kors på begge sider. Kan muligens være identisk med en messehagel† av «carmoisinrød» bomullsfløyel med brede sølvbånd som omtales i invl. 1829. Brunt, grovt fôr, utskiftet 1998. Rygg h. 95 cm, br. 58 cm. Forstk. h. 94,5 cm, br. 60 cm. Konservert på Valdres Folkemuseum 1998 og deponert i museet.

Messehagel, ant. siste del av 1800-årene. Dyprød fløyel, svunget form. Brede, kypertvevede gullbånd langs kantene og i kors på ryggen, fôr av bomullssatin, utskiftet med fôr av kunstfiber 1998. Mellomfôr av grov strie. Konservert på Valdres Folkemuseum og deponert i museet. Mål: Rygg h. 96 cm, br. 68 cm, forstk. h. 81 cm, br. 56 cm.

Fire nyere messehagler. a) Rød fra DNH, rett form. På ryggen likearmet kors av gull-lisser med Jesu monogram i krysset og med korsarmene forlenget til latinsk korsform ved lange stråler av smale lisser. På forsiden Kristogram av gull-lisser mellom to stolper av gull-lisser. Gult fôr. Rygg 102 x 62 cm, forstk. 96 x 63 cm. b-c) Vevet av Johanna Hardeberg i 1980-årene. b) Grønn ull, rett form, vevet med farvenyanser av bl.a. grønt og grått i striper som danner kors på ryggen og stolpe på forsiden. Rygg h. 112 cm, br. 63 cm. Forstk. 109 x 62 cm. c) Fiolett ull, samme form og type som b, vevet i nyanser av fiolett med innvevd sølvtråd. Rygg 110 x 62 cm, forstk. 100 x 60 cm. d) Hvit casula fra 1998, vevet med sjatteringer i rosa og grågrønt samt noe gulltråd. På ryggen hvitt kors mot bred stolpe av striper av rosa og gråhvitt. På forstk. spinkelt korsornament. Hvitt silkefôr. H. 115 cm, br.123 cm.

Lysstell

Teksten under avsnittet Lysstell vises kun for innloggede brukere.

Klokker

Fire klokker i tårnet. a) Middelaldersk, ant. fra ca. 1200, smal kappe med svakt utadskrånende slagkant, lang, slank kolv. Diam. 39 cm, h. 45 cm (med kronen). b) Fra 1706 med ornament og innskrift øverst, «Vigilate et orate deo confidentes» (Våk og be, dere som stoler på Gud). Smale riller på overgangen til slagringen. Diam. 43 cm, h. 41cm. Langstrakt kolv som smalner og er kantet nederst. Angivelig støpt 1706 av Gerhard Schimmel. c-d) støpt av O. Olsen og Søn 1912. c) Gitt av Gudbrand og Guri Flatødegaard 1912. Diam 64 cm, h. 57 cm. d) Gitt av etnedøler i Amerika 1912.[95] Diam. 72 cm, h. 67cm. Klokkene har tau med håndtak for ringeren.

Bøker

Bibel, trykt av G.F. Kisel, Kbh. 1738. Skinnbind. Billedbibel, trykt i Tyskland 1983. Rødt skinnbind og gullsnitt. Brochmands huspostill fra 1764. Mangler permer.

Nummertavler

Nummertavler, to stk. Den ene er overmalt sort. Under sortmalingen kan anes eldre innskrift med fraktur, øverst: «Indgang», nederst: «Beslutning». I alt inndelt med fire tverrstreker. Nest nederst står øyensynlig: ”Af Prædikest”. På baksiden hvitmalt fraktur: «Denne Tavle er givet til Brufladts Kirke til en Erindring fra Joh: Corneliussen og Karen Korneliussen Brufladt, den 24. October 1858». H. 79 cm, br. 48 cm. Fire nye nummertavler av umalt tre med svunget topp. Profilert list på sidene og nederst. Skåret av Ottar Bergene i Rust.

Møbler

En kiste† uten lås (invl. 1712). Veggskap, rokokko-type. Døren og sidefeltene har fylling i ramverk som er svunget og knekket på oppsiden og nedsiden av fyllingen. Kraftig profilert gesims. Profilert fotlist. Farver: blågrått med gråhvite fyllinger med blomstermotiver, grovt malt i friskt rødt og blått, med rokokko-bladverk i blått. Over dørfyllingen og de to sidefyllingene en løpende festong i blått. Øverst, under gesimsen med sirlige bokstaver i sort: «Ble Kaastet og Forert Her Til Bruflads Annex Kierke A Knud Mads Søn og Guri Anders Datter Yttre Solberg d. 16de February Anno 1778». H. 137 cm, br. 118 cm (over gesimsen br. 142 cm), dybde (skap) 28 cm.

To stoler, ant. fra 1600-årene. a) Lavt, buet ryggstø og lave armlener, formet av svakt skrånende og buet planke. Dreiede ben. To sett dreiede bindingssprosser, et høytsittende og et lavere sittende som er forsynt med fotbrett. H. 100 cm, br. 50,8 cm, dybde 57,5 cm. Stolen har vært brukt av belgetrederen. b) Lenestol med dreiede ben og høytsittende bindingssprosser. H. 95 cm, br. 56 cm, dybde 43 cm. (Kjennes fra eldre foto i AA, men ikke gjenfunnet ved registrering 1986 og senere.)

Brudestoler, fire stk. nye. Akantusmotiver øverst og nederst på ryggen. Skinntrukket rygg og sete. Laget på Dokka snekkerverksted 1944. Forært av gårdbruker Ole Lunde og Gunvor Berg. To små bord, snekret av Ottar Bergene i Rust.

Tekstiler

Kristnateppe til bruk ved brudevigsler. Gulvteppe† innkjøpt 1885. Kokosløpere tatt i bruk 1941.

Blomstervaser

Tinnvaser til blomster på alteret og to store keramikkurner til blomster innkjøpt 1964.

Til offer

Kollekttavle†, «en collecttavle offereret av billehugger Jonasen» (invl. 1829). Offerskål, sølv, med fire kuleformede ben. Stpl. J. Tostrup. Gravert i bunnen: «Gave til Bruflat kirke fra Borghild og Ivar Brufladt 1970». Diam. 22 cm. Offerboller, fire stk. av dreiet tre. Under to av dem svidd innskrift: «Gåve til Bruflat Kyrkje frå Magnhild og Kristian Bergene 17. mai 1981». Sign. KB.

Diverse

Krumsabel med håndgrep fôret med gult, sortstripet tre. Svunget parerplate, prydet med en liten medaljong på hver side. Den ene medaljongen bærer en liten, skråmønstret, skjev plate. På undersiden av parerplaten er festet støpte bokstaver: «Knud sen Bøs mager». L. 80 cm. Tidligere var sabelen forsynt med snorer med dusker. I følge I.K. Haug var sabelen laget av «Sjugurd i Kaso» fra Sør-Etnedal.[96]

Kirkegård og gravminner

Kirkegård

Kirkegården er sterkt utvidet, i 1830-årene, i 1895, i 1944 mot syd, i 1964 mot nord, og etter vedtak 1982, mot øst.[97] Tradisjonelt har den vært omgitt av steinmur. Muren sees på xylografi fra 1862. På et fotografi fra 1930-tallet er det vist et stakittgjerde mot veien vest for kirken, mens det for øvrig er er stenmurer.[98] Stakittet ble erstattet med et tregjerde i 1974.[99] I 1990 ble satt opp steinmur rundt den nye parsellen.[100]

Kirkegården er nå omgitt av et stengjerde mot nord, øst og syd og har en overbygget hovedinngang til plassen syd-vest for kirken. Mot veien som går langs vestsiden av kirkegården er den avgrenset med et enkelt trestakitt. Til et kombinert båre- og redskapsrom som er plassert i det nordvestre hjørnet av kirkegården, er det en enkel port i stakittgjerdet. På nordsiden er det en enkel åpning i stengjerdet.

Gravminner

Under kirkegulvet har det vært nedsatt begravelser for familien Lunde. Disse ble fjernet 1860.[101] Gravminner på kirkegården omtales i beretningen fra 1852[102] som gravstøtter av tre med pæreformet topp og et skråbrett for beskyttelse av navnene. Ingen av disse er bevart. På foto av kirken fra omkr. 1900 sees mange høye trestøtter.

En minnestein over etnedøler som var ute i felten 1809-1814 er plassert i kirkegårdsgjerdet mot vest og i 1941 ble det satt opp en minnestein over Johan H. Berge, født i Opstryn 1918, som falt i kampene nord for Høljerastbrua 24. april 1940.[103]

Porthus

Porthuset syd for kirken er i én etasje med redskapsrom i vestre enden og gjennomgang i østre. Det er dekket med saltak i retning øst-vest som bærer en sentralt plasseret takrytter. På xylografiet fra 1862 har huset samme utforming som i dag, men gavlene har liggende bordkledning og takrytteren er lavere. Taket synes å være tekket med skifersten. Til tårnhetten er det festet en kule.[104] I bjelkene i porthuset finnes nå uttak for tapper for hjørnestolpene i en tidligere takrytter. Porthuset har tidligere hatt en tofløyet port. Nå er gjennomgangen lukket med en enkel, hvitmalt tregrind. På porthusets gavl har det tidligere sittet et lite smijernskors.

Porthuset er oppført i bindingsverk og har rektangulær grunnplan. I rommet mot vest står bindingsverket bart innvendig, med hjørnestolper som bærer en dobbel bjelkeramme, horisontale losholter og nedfelte skråbånd. Rommet har dør fra nord, men er uten vindu. Gjennomgangen er overdekket med et slakt hvelv av sagete bord som er lagt kant-i-kant og fortsetter nedover på begge sider av gjennomgangen uten markering av vederlag. I gjennomgangen er det lagt stenheller.

Utvendig har porthuset tjæret tømmermannskledning. Nede er kledningen avsluttet mot et vannbord over grunnmuren, oppe mot takutstikket. Den doble remmen bærer loftsbjelker og sperrer. I gavlveggen krager den dobbelte remmen ut, den nedre er avrundet, den øvre er utsveifet i nedre halvdel, slik at de sammen danner en dobbeltsvunget konsoll.

Takene er understøttet av sperrebind med hanebjelke og strøåser. Midt på saltaket er det arker mot nord og syd med samme vinkel og høyde som taket og som skjærer seg inn på hovedtaket. Over kryssningspunktet mellom takene er det reist en liten firkantet takrytter. Takrytteren er understøttet av kryssende bjelker som er plassert på remmene.

Takrytteren har fire hjørnestolper som er kryssavstivet og bærer en bjelkeramme. Utvendig er veggene på takrytteren kledd med liggende bord. I hver vegg er det to lydglugger. Takrytteren har pyramidetak som er understøttet av gratsperrer, og en midtmast som hviler på to bjelker som er forbundet med bjelkerammen. Endene på bjelkene er synlige fra utsiden. Alle takene er tekket med bord og lappheller.

Bårehus/servicehus

Tidligere var det knyttet flere staller til Bruflat kirke. Ca. 1925 ble disse erstattet av en ny stallbygning der kommunehuset ligger i dag.[105] Kirkestallen ble revet i 1955.[106] Ved kirkegårdsmuren på nordsiden av kirken sto det tidligere en vedskåle med møne i retning nord-syd.[107] Vedskålen ble erstattet av det eksisterende bårehuset som ble tatt i bruk i 1965.[108]

Bårehuset er i en etasje, med saltak i retning øst-vest. Planene for bårehuset var utarbeidet av arkitekt Magnus Wold.[109] Bygningen inneholder bårerom, redskapsrom og toaletter. Veggene er av bindingsverk som utvendig er kledd med stående tømmermannspanel. Nede er panelet avsluttet over grunnmuren, oppe mot takutstikket. Til bårerommet er det i syd en tofløyet fyllingsdør. Til redskapsrommet er det en tofløyet dør som er kledd utvendig med stående panel. For øvrig er det enkle fyllingsdører i bygningen. Vinduene er doble midtpostvinduer med 2 x 3 glass i ytre ramme og enkle glass i innervinduene. I gavlen mot syd er det en luke til loftet. Taket er tekket med lappskifer. Grunnmuren er støpt.

Diverse

Likbåre† (invl. 1829). Jordpåkastelsesspade, 1700-talls type med utskåret bladkalk nederst på skaftet og liten knapp og vifte ytterst. På baksiden innskåret: 1807. L. 80 cm, br. 12,5 cm. Senkeapparat anskaffet 1942.

Privat gravplass

På gården nedre Hestekinn, gnr. 135, bnr. 2 ligger en privat gravplass, anlagt av Harald Haraldsen Hestekind etter at biskopens tillatelse var innhentet 1815.[110] Gravplassen ligger på en liten kolle vest for gården.[111] Tidligere har veien opp til stedet hatt bro over en bekk og ført opp gjennom en allé, men terrenget er idag gjengrodd av skog. Gravplassen er ca. 7 x 6 m og omgitt av tørrstensmur, ca. 1 m bred. Utvendig høyde 1-1,5 m. Inngangen er på den ene kortsiden, men bare en stolperest med to hengslekroker er bevart. Innerst er det seks tydelige graver som hever seg over terrenget og foran disse er det også en grav. Ingen gravminner eller rester av det er bevart, men opplysninger om de gravlagte er kjent.

Kilder

Utrykte kilder

  1. Statsarkivet i Hamar. Kirkestoler a-b), udatert inventarliste ca. 1759 med senere tilføyelser.
  2. Kallsbok for Aurdal 1731-1794 (inventarliste nedskrevet 1731, muligens fra 1712).
  3. Antikvarisk arkiv, Riksantikvaren. A. Bugge, notater.
  4. B.C. Lange, innberetninger des. 1958, 6.9.1973, 4.4.1974 og 6.11.1974.
  5. F. Krafft, rapport sept. 1962.
  6. O. Helland, rapport sept. 1964.
  7. J. Anderssen, rapport 1974.
  8. S.J. Kolnes, innberetning l981.
  9. Prestearkiver. Soknepresten i Sør-Aurdal, Kallsbok for Sør-Aurdal 1807.
  10. Soknepresten i Etnedal, Kallsbok for Etnedal 1894.
  11. Utdrag av soknerådets forhandlingsbok vedr. kirken og kirkegården 1923-1957, (løst dok. i Kallsboken).
  12. Konserveringsrapport for kirketekstiler ved R.B. Rusten 1994, (løst dok. i kallsboken).
  13. Kommunearkivet. Formannskapsprot. for Sør-Aurdal 1857-73, 1874-92.
  14. Norges Kirker, NIKU. H. Christie, dokumentasjon/registrering 1986.
  15. S. Christie, dokumentasjon/registrering 1986 og 1988.
  16. Arkivutskrifter.

Trykte kilder

  1. C. Anderson, Eight Weeks’ Journal in Norway, London 1853.
  2. Skilling-Magazin 1862, nr. 40, s. 628.
  3. E.A. Thomle, Familien Thomle, Kra. 1913.
  4. O. Islandsmoen; Søre Aurdal og Etnedalen, Kria. 1914.
  5. G. Klevgaard, «Fra Etnedalen», Tidsskr. for Valdres historielag, 1ste aarg. 1916.
  6. A. Bugge, «Kirkene i Valdres», Valdres 900-årsskrift 1923, Gjøvik 1923.
  7. R. Hauglid, «Portaltavlene i Land og Valdres», FNFB årsb. 1940.
  8. R. Hauglid, Akantus, Oslo 1950.
  9. S. Christie, Den lutherske ikonografi i Norge inntil ca. 1800, Oslo 1973.
  10. I.K. Haug, Bruflat Kyrkje, Valdres trykkeri 1975.
  11. ”Bruflat kirke”, Oppland Arbeiderblad 6.4.1974.
  12. ”Jubileum i nyrestaurert kirke på Bruflat søndag”, Samhold-Velgeren 3.6.1975.
  13. ”Bruflat kyrkje klar til bruk etter omfattende restaurering”. Valdres 5.6.1975.
  14. K. Snortheim, «Rosemåling og treskjæring - bygdekunstnarar i Valdres og Vest-Oppland», Vest-Oppland og Valdres (Bygd og by i Norge), Oslo 1982.
  15. J.B. Jahnsen, Bygget av levende stene, Aurdal 1983.
  16. K. Hosar, ”Traaset (Trådset, Trosset), Sven Olsen”, Norsk kunstnerleksikon, bd. 4, Oslo 1986. ”Bruflat kirkes gamle sakristi brent ned”, Oppland Arbeiderblad 17.12.1986.
  17. N. Ellingsgard, Rosemåling i Valdres, Fagernes 1987.
  18. S.J. Kolnes, Norsk orgelkultur, instrument og miljø, Oslo 1987.
  19. J.B. Jahnsen: ”En engelskmann på reise i Valdres i 1852”, Årbok for Valdres 1988.
  20. I. Aars, «Bruflatkyrkja», Årbok for Valdres 1989.
  21. N. Ellingsgard, Rosemåling i Valdres, Fagernes 1990.
  22. H. Hvattum, Valdres bygdebok I, Gard og bygd i Etnedal, bd. C, Etnedal 1990.
  23. S.J. Kolnes, Norsk Orgelregister, Førdesfjorden 1993.
  24. H. Hvattum: «Klokkene i Blåflatkyrkja», Årbok for Valdres 1993.
  25. H. Hvattum, Bruflat kyrkje gjennom tidene, Bruflat sokneråd 1999.
  26. K. Kompelien, ”Kyrkjejubileum på nøysomhetens søndag”, Oppland Arbeiderblad 26.6.2000.
Oppmålinger og tegninger
  1. Antikvarisk arkiv, Riksantikvaren. Maleri av kirken fra syd, udatert, av Tycho Jæger (1819-89), foto i AA, avb. Hvattum 1990, s. 41.
  2. Bernt C. Lange, avgnidning av ornament 12.3.1974.
  3. Jørgen Jensenius, oppmåling 1976.
  4. Nasjonalbiblioteket. H. Sinding-Larsen, oppmålinger, tegninger og skisser, Håndskriftsamlingen, plv. 2319.
  5. Skilling-Magazin 1862, nr. 40. Kirken og inngangsporten sett fra vest, xylografi.

Bilder

På nordveggens utside er tredje stokk nedenfra merket ”III”, med tilsvarende strekmerking til og med den trettende stokken.

Fotnoter

  1. DN III, 110.
  2. Hvattum 1999, s. 25.
  3. Aars 1989, s. 210.
  4. Aars 1989, s. 210.
  5. Hvattum 1999, s. 27.
  6. Nord -Aurdals kallsbok, p. 1.
  7. Kirkeregisteret, Ra.
  8. Giv Agt, nr. 55 1901.
  9. T.Thun, NTNU: Dendrokronologi – Bruflat kirke, 14.12.1999, AA.
  10. Aurdals kallsbok 1731-1794, SAH.
  11. Avgnidning ved B.C. Lange 12.3.1974, AA.
  12. Hvattum 1999, s. 17.
  13. Haug 1975, s. 5.
  14. Anderson 1853, s. 21.
  15. Jahnsen 1988, s. 133.
  16. Hvattum 1999, s. 13.
  17. Kompelien 2000.
  18. T. Thun, NTNU: Dendrokronologi – Bruflat kirke, 14.12.1999, AA.
  19. Hosar 1986, s. 292.
  20. Islandsmoen 1914, s. 64.
  21. Haug 1975, s. 8.
  22. Hvattum 1999, s. 37.
  23. FNFB årbok 1907, s. 321.
  24. Hvattum 1999, s. 36 ff..
  25. Sinding-Larsen leverte også et annet forslag der koret hadde to etasjer, tegning datert 30.11.1908, kopi i AA.
  26. Hvattum 1999, s. 43.
  27. Aars 1989, s. 216.
  28. Valdres 5.6.1975.
  29. Aars 1989, s. 210.
  30. På nordveggens utside er tredje stokk nedenfra merket ”III”, med tilsvarende strekmerking til og med den trettende stokken.
  31. Anderson 1853, s. 21. Jahnsen 1988, s. 133.
  32. Haug 1975, s. 14.
  33. Haug 1975, s. 24.
  34. Opplysning i kallsboken.
  35. Oppland, 6.4.1974.
  36. Valdres, 5.6.1975.
  37. Haug 1975, s. 24.
  38. Haug 1975, s. 24.
  39. Hvattum 1999, s. 13.
  40. Hvattum 1999, s. 38.
  41. Opplysning fra kirketjeneren 1998.
  42. Anderson 1853, s. 21.
  43. Haug 1975, s. 27.
  44. Samhold-Velgeren, 3.6.1975.
  45. Kirkestol b. for Bruflat kirke, 1818-20, SAH.
  46. Maleri av Tycho Jæger.
  47. Skilling-magazin 1862.
  48. Sokneprest K.O.Tveten, notat datert 28.8.1911. AA.
  49. Haug 1975, s. 9.
  50. Hvattum 1999, s. 38.
  51. Haug 1975, s. 34.
  52. Hvattum 1999, s. 40.
  53. Sogneprest K.O.Tveten, notat, datert 28.8.1911. AA.
  54. Kirkestol b. for Bruflat kirke 1807-95, SAH.
  55. Skilling-magazin 1862.
  56. Maleri av T. Jæger.
  57. Hvattum 1999, s. 44.
  58. Kirkestol 1759, ornamentliste, SAH.
  59. Hvattum 1999, s. 8.
  60. Kirkestol b for Bruflat kirke 1807-95, SAH.
  61. Opplysning fra person på stedet, som hadde hørt det av E. Breien (1888-1985).
  62. Hvattum 1999, s. 39.
  63. Kallsboken, løst blad, Etnedal prestearkiv.
  64. Opplysning i kallsboken. Etnedal prestearkiv.
  65. Valdres, 5.6.1975.
  66. Haug 1975, s. 24.
  67. Skilling-Magazin 1862.
  68. Haug 1975, s. 15.
  69. Haug 1975, s. 24.
  70. Oppland 6.4.1974.
  71. Haug 1975, s. 15.
  72. Haug 1975, s. 9.
  73. Hvattum 1999, s. 39.
  74. Hvattum 1999, s. 38.
  75. Haug 1975, s. 15.
  76. Oppland 17.12.1986.
  77. Tegning datert april 1912, kopi i AA.
  78. Opplyst av snekker G. Flatmark.
  79. Haug 1975, s. 8, 14.
  80. Islandsmoen 1914, s. 57.
  81. Hvattum 1999, s. 59-61.
  82. Haug 1975, s. 8.
  83. Kirkestol 1865, SAH.
  84. Haug 1975, s. 9.
  85. Hauglid 1950, bd. 2, s. 317 f. I følge K. Hermundstad, SAH, skulle Kvitens egentlige navn være Syver Engebretsson Åberg, f. omkr. 1764.
  86. Kirkestol, SAH.
  87. Kfr. også B.C. Langes innberetninger, AA.
  88. Haug 1975, s. 34.
  89. Ellingsgard 1987, s. 99.
  90. Kolnes 1987, s. 133, 1993, s. 257.
  91. Kolnes 1993, s. 257.
  92. Thomle 1913, s. 1.
  93. Christie 1973, bd. II, s. 132.
  94. Opplyst av pater J. Roulain 1998.
  95. Hvattum 1993, s. 110-113.
  96. Haug 1975, s. 25.
  97. Hvattum 1999, s. 68-71.
  98. Hvattum 1999, s. 95.
  99. Hvattum 1999, s. 70.
  100. Hvattum 1999, s. 70.
  101. Haug 1975, s. 8.
  102. Hvattum 1990, s. 45 og 1999, s. 71-72.
  103. Hvattum 1999, s. 74.
  104. Skilling-magazin 1862.
  105. Hvattum 1999, s. 93 f.
  106. Hvattum 1999, s. 96.
  107. Hvattum 1999, s. 95.
  108. Hvattum 1999, s. 96.
  109. Hvattum 1999, s. 96.
  110. Klevgaard 1916, s. 57.
  111. Meddelt av J.B. Jahnsen, Klevgaard 1916 s. 57, Hvattum 1990, s. 152, 153.