Christians kirke i Halden

Fra Norges Kirker

Gå til: navigasjon, søk


Sigrid Marie Christie, Håkon Christie


Oppført på Nordsiden som anneks til Berg 1686 med kongens tillatelse. Hovedkirke 1729. Nedbrent ved brannen på Nordsiden 1759. Kirkens midler ble slått sammen med Immanuelskirkens 1834. Gravene ble flyttet 1878 og kirkegården utlagt til park (Busterudparken).

Innhold

Bygningen

Kirken var opprinnelig en tømret langkirke med vesttårn eller takrytter over vestre del. Den ble 1737—40 utvidet med nord- og sydfløy til korskirke. Søndre korsarm ble 1737 laftet opp på «en Graasteens Muur . . . strechende sig i breede 13 alen og paa 2 sidder i lengde hver 12 alen samt 3 alen dyb» (bispeark, pk. 7). 2 år senere ble nordre ving oppført med nøyaktig samme størrelse og utformning. Tømmerveggene ble innvendig skavet og panelt. Utvendig ble bordkledningen på «det gamle af Kirken» og «de 2de nye Winger» malt med «engelsk erde» (kirkestol).

Portaler

Hver av endeveggene fikk portal med karniss over. Den opprinnelige langkirken hadde vestportal som 1754 ble laget. . «Egal med de andre Dørre i de 2de nye Winger . . ». Vestportalen fikk «beklædning samt en Peramude owen paa og udkielt beklædning paa siderne af Dør Karmen . .» (kirkestol). Koret har ant. hatt en dør i syd med bislag foran, for 1755 omtales «dend indklæde sval til Chorsdørren» (kirkestol).

Vinduer

Hver av korsarmene fikk 8 6-delte vinduer (bispeark, pk. 7). Vinduene har kanskje på grunn av galleriene sittet parvis over hverandre slik at bare øvre vindu har hatt rundbuet avslutning. Til søndre ving ble nemlig anskaffet 4 brede planker «Till Runddellerne i Vindues Carmerne . .». Vinduskarmene fikk karniss over og under og ble sortmalt utvendig. Samtidig med at vinduene ble satt inn i nordre ving, ble det utskåret i «. . den gamle Væg til 2de vindues Carmer». Da vestportalen ble forandret 1754, ble det innsatt «en liden Windues Karm over Dørren . .» (kirkestol). Året før kirkens brann ble det laget «. . tvænde Nye Windues Karmer i Choret i steden for de Gamle Der War ganske brøstfældig og altfor smaae, saawelsom tvende nye Windues Karmer udhuggen i Kirkens Wæstre Port . .» (kirkestol).

Sakristi

Den opprinnelige kirken hadde sakristi med bislag og egen inngang ant. øst for koret. Da søndre ving ble oppført 1738, ble det nemlig lagt «. . til rette en deel tagsteen paa Sacrastiet samt en dell nye tagsteen over Sacrasti Svalen» (bispeark, pk. 7).

Tak

Takene over den opprinnelige kirken må ha vært tegltekket. Da vingene ble bygget til, ble takstenen nemlig tatt av de tekkete deler av det gamle taket og lagt på vingene. Det er uvisst om kirken hadde vesttårn eller takrytter over vestgavlen. På bykart ca. 1720 (Universitetsbibl. nr. 1285) er kirken tegnet med vesttårn, og 1754 ble det laget «3de par beklædde nye Lemmer i Taarnet» (kirkestol). Fløystengene ble malt med sinober 1755, og samtidig omtales den store fløyknapp. Under tårnet må det ha vært en forgang med trapper, for 1757 omtales «Trappen i Gangen til Klocketaarnet» (kirkestol) og «loftet under taarnet».

Himling

Himlingen lå opprinnelig på loftsbjelkene, for da søndre ving ble bygget, ble det lagt «l spire 50 fod lang . . . under Loftsbielcherne i lang Kirchen» (bispeark. pk. 7). Samtidig fikk dreieren «16 stolper at dreye til Pilarer i Kirken». Pilarene ble fundamentert i grunnen og støttet galleriene og loftet. Under galleriet innenfor døren i søndre ving ble det innkledd et lite vindfang med trapper til galleriet. Nordre ving ble innredet på samme måte.

Interiør og inventar

Diverse reparasjoner ble foretatt innvendig 1757 ved snekker Hans Jørgen Kahl. Skipet hadde gallerier i syd og nord, åpne og lukkete stoler på gulvet, lukkete stoler på galleriene. I alt ant. plass for ca. 500 mennesker. Skriftestol† hvori en lenestol † (regnsk. 1751). Iflg. invl. 1758 fantes i kirken et lite «positiv»† skjenket av lagmann Wærn.

Rituelle kar

Teksten under avsnittet Rituelle kar vises kun for innloggede brukere.

Paramenter

Paramenter (invl. 1751). «En fin Læritz Dug† over alt med silkesyede blomster udi». 2 alterduker† av damask med kniplinger. Messehagel †, av rød fløyel med brede gullgaloner, gave fra William Walker. Messehagel † av sort fløyel med sølvgaloner forært av Ole Gløersen, Truls Jonsen og Jørgen Ovenberg.

Lysstell

Offerkar

3 gamle tavlepunger† med treskaft.

5 blikkbøsser† med treskaft, en kobberbøsse† og en trebøsse†, 1771 en ny «Tafle» † hvortil anvendt 15 lod sølv, stjålet året etter.

Bøker

2 alterbøker† med sølvspenner.

Bibel† på dansk og på norsk

Diverse

En stor og en liten klokke† i tårnet.

Timeglass† på prekestolen.

l gammelt, sort likklede†

Kirkegård og gravminner

Begravelser under kirkegulvet. Kirkegården, som var innhegnet av «kalkmur med derovenpaa staaende malede Staketer» (Top. Journ. s. 3), ble benyttet lenge etter at kirken var brent. I 1738 ble «Beklædningen omkring den Søndre Kirke Rist» forferdiget. Blant gravmælene var det et støpejernsmonument over general Mansbach, d. 1803, som ble flyttet til Fredriksten 1881. (Ovrige gravmæler, se Arnesen, s. 79). En «Ligbaar» og et spadeskaft med «Knap af Bilthuggerarbeid» ble utført for kirkens midler av bilthugger Bech 1760.

Kilder

Utrykte kilder

  1. Statsarkivet. Kirkestol 1712, 1721—49, 1754—72. Kirkeregnsk. 1746—52. Bispeark, pk. 28 (brev fra Nedre Borgesyssel 1731—32, 1737), pk. 7 (1737—39), pk. 8 (1739, 1741), pk. 46, 47, 49 (prosteinnberetn. 1797, 1800—21), prot. no. 9 (ekstraksjonshefter 1763, 1765—66, 1770—71). Akershus amt og stift pk. 77, 79 (innkomne saker 1791, 1793). Stiftsdir. pk. 26—29 (kirkenes forfatning 1790, 1808, 1811—12).
  2. Riksarkivet. Magistratens innberetn. 1697 (kanselliet, skap 15). Norske innlegg 1721—23, 1725, 1747, 1759. Rådstueprot. nr. l (1682). Stattholderarkivet D IV 99 (1723). Visitasinnberetn. Kirkedeptet 1824, 1834, 1842.
  3. Halden kommunearkiv, l pk. regnsk. vedr. Christians og Immanuelsk. 1808—36. 2 pk. dok. vedr Immanuelskirkens gjenoppførelse 1828—34. l pk. regnsk. 1837—83. Kopibok 1824—53. 2 pk. innkomne skrivelser 1847—93. 1895—1922. Formannskapets forh.prot. 1837—1841.
  4. Diverse. Kirkefortegnelse innkommet til Kirkedeptet 1819. Kallsb. ca. 1900 (inneholder bl. a. avskrift av kopibok 1826—46). Innberetn. ved Domenico Erdmann 1923 og Finn Krafft 1949, ms. av O. Forstrøm (Antikvarisk arkiv).

Trykte kilder

  1. Topografisk journal 1793—94.
  2. Martin Arnesen: Gravskrifter fra kjelleren. Særtr. av innbydelsesskrift for Fr.hald skole 1871.
  3. Anders Bugge: Chr. H. Grosch, Oslo 1928.

Bilder og oppmålinger

  1. Jacob Coning: 2 oljemalerier 1699; ett på Norsk Folkemuseum, ett i Nasjonalgalleriet, kart over Ous godset (Univ.bibl. nr. 1285) 1716.
  2. Forslag til Immanuelskirke I (facade, snitt og gr.plan). Udatert. (Riksarkivet.)
  3. Mathias Blumenthal: 2 malerier; ett fra 1747 hos skipsreder Peter Johannessen, Tønsberg, ett fra 1748 i Museet på Kronborg.
  4. C. F. Løffler: Prospekt ca. 1790. (Haldens Minders museum.)
  5. H. A. Grosch: Stikk fra beg. av 1800-årene. (Haldens Minders museum.)
  6. C. H. Grosch: l blad forslag, snitt mot øst, samt snitt av vest fløy 1827, tegningene også undertegnet Garben og Høegh, plan av kirken i gallerihøyde samt plan med benker.
  7. B. N. Garben: Plan av stenflisgulv.
  8. G. B. Kielland: Forslag til nye benker 1860. (Byingeniøren, Halden.)
  9. Garben: Oppriss av korveggen. (Universitetsbiblioteket, Oslo, meddelt av dommerfullmektig Vidar Parmer.)
  10. C. H. Grosch: Utkast til døpefont og til utsmykning av kongestol. (Kommunearkivet, Halden.)
  11. P. F. Wergmann: Litografi 1836 (fra «Norge fremstillet i litographerede Billeder») Chra. 1836.
  12. 3 blad gravmæler ved Domenico Erdmann 1922. Mads Wiel Gedde: 7 blad oppmålinger 1923. (Antikvarisk arkiv.)