Fenstad kirke

Fra Norges Kirker

Gå til: navigasjon, søk
Fenstad kirke
FylkeAkershus fylke
KommuneNes kommune
ProstiØstre Romerike
BispedømmeBorg bispedømme
Foto
Videoer
Wikipedia
Webkamera
Laster kart...
Koordinater60.211321,11.376776
FellesrådNes kirkelige fellesråd
Kirke-id023600101
Soknekatalognr02050301
BygningsgruppeKirke etter kirkeloven (§ 17)
VernestatusAutomatisk listeført (1650-1850)


Sigrid Marie Christie, Håkon Christie

Innhold

Bakgrunn

Sognekirke i middelalderen. Etter reformasjonen anneks til Nes med samme eierforhold. Kirken ligger ca. 8 km nord-nordvest for hovedkirken på et platå på østsiden av Vorma. Kirkegården er utvidet mot vest, hvor terrenget faller av mot elven. Kirkegården omgis av umalt gjerde av liggende planker. Fra kirkebakken er det smijernsport til kirkegården. Nord for kirken ligger et uthus og syd på kirkegården et bårehus.

Middelalderkirken må først på 1600-tallet være erstattet av en tømmerkirke, som ble revet da den nåværende tømrede korskirke ble reist 1702-03. Etter forandringer 1863, 1892 og 1930 står bare selve tømmerveggene tilbake av den gamle kirke.

Middelalderkirken †

Bygningens utseende og byggemåte kjennes ikke, og intet av dens inventar er bevart.

Tømmerkirken fra ca. 1615 †

Bygningen

Tømmerkirken må ha lignet kirken i Udenes og synes, i likhet med den, å ha vært reist kort før 1617, da kirkens bevarte regnskaper begynner. I dette og de nærmest følgende år fikk nemlig kirken himling, veggkledning og grunnmur, som synes å være etterarbeider etter byggingen. Kirken må ha vært ganske liten og hatt kor, skip og vesttårn. Koret hadde egen inngang, og skip og tårn hadde vestportal. I 1690-årene var kirken i dårlig forfatning og ble revet da den nye kirken var reist 1702-03.

Veggenes byggemåte angis ikke, men siden de ble bordkledd både utvendig og innvendig 1619, var de ant. oppført av tømmer. Den utvendige kledning ble tjærebredd. I 1625 ble det «Murett wnder Kirchen paa bege sider».

Åpningenes antall, plass og utformning kjennes ikke. Skip og tårnfot hadde vestportal, og koret hadde egen inngang som fikk ny fotstokk 1653. Vinduene omtales ikke.

Tårnet synes å ha stått ved skipets vestgavl. Av besikt. 1665 fremgår det at tårnet var seget ut fra vestgavlen; her heter det nemlig «Taarnet met Vaabenhuuszet vil till Kirchen I Sig selffuer Aff en Bygmester Bebindes Medt Bielcher, Driffkister, bolter och Spiger, Effter Som det ellers till foren befindes Att vere ved Lige holden Medt støtter, huilchet falder usømmeligt, dertil nu aff alder forraadnet». Videre omtales den tjærebredde bordkledningen såvel på «Serchen Nederst paa Thaarnet» som på «Spiret», men det fremgår ikke om det hadde form av hjelm eller sadeltak. Tårnet må ha vært høyere enn skipets møne, for det hadde 4 lydglugger øverst, en i hver vegg.

Våpenhuset nevnes bare i forbindelse med tårnet, uten at det fremgår om det var et eget bygningsledd eller betegnelsen på tårnfoten. Den utvendige, tjærebredde bordkledningen og døren omtales.

Takene var tekket med tjærebredde spon, men 1665 var det anskaffet en del teglsten til kirken, og av besikt. 1675 fremgår det at kirken var blitt tekket med tegl.

Himlingen ble laget 1617 av «Søfren Snedicker» som laget «it nyt lofft med panneluerck». Himlingsbordene må ha ligget over loftsbjelkene, for 1680 heter det at «Lofftet er vel pløyet sammen, men icke tilspigret».

Gulvene i skip og kor skulle ifølge besikt. 1665 «offuer Alt Beklædis met Bord». Ved en istandsettelse av kirkebenkene 1625 omtales «en Syld langs wnder steelene» som viser at det på hver side av midtgangen lå en svill eller benkestokk som benkevangene hvilte på.

Interiør og inventar

Om kirkens innredning vites ikke annet enn at det ble oppført «et Cor (galleri) langs och tuertt igiennem Kirken» 1625. Samtidig fikk stolene ny syld, og det ble laget skriftestol. En del av stolene var utført 1617 av Søfren snekker. Ved besikt. 1665 ble anført at det trengtes «itt nyt funthuus med desz Thraluerch». Muligens fantes det da et eldre dåpshus.

Øvrig inventar, se kirken fra 1703.

Tømmerkirken fra 1702-03

Bygningen

I stedet for den lille, hundre år gamle tømmerkirken ble det reist en stor korskirke i årene 1702 -03. En tilsvarende kirke ble reist av de samme håndverkere et par år senere i nabosognet Udenes. Kontrakt om bygging og innredning av Fenstad kirke ble sluttet 17. sept. 1702 med «Erlig og Kunsterfarne Mand Oluf Pedersøn Sand Tømmerbygmester» på vegne av de av ham «dertil andtagne Tømmermænd, Snidkere og Billedhuggere». Grunnmur og tegltekking ble ifølge kontrakt av l. mars 1703 utført av «Peder Børgersen Muurmester af Christiania», og kirken ble innviet 4. nov. samme år.

Kirken ble oppført som korskirke av tømmer. Alle 4 vingene er innvendig målt ca. 7 m brede, og østre og vestre ving er omtrent 7 m lange, mens tverrvingene er ca. ½ m kortere. Østre ving utgjør koret. Over krysset ble det reist en høy takrytter. Foran hovedinngangen i vestre vings vestvegg ble det bygget våpenhus, mens inngangene i tverrvingenes fondvegger sto uten våpenhus en tid. Foruten disse 3 innganger fikk kirken 2 andre, en i korets sydvegg, som ledet til sakristi på korets sydside, og formodentlig en i korets nordvegg. De 8 vinduer som kirken fikk, satt vel som de nåværende i hver av vingenes sidevegger. Kirken ble omfattende forandret av byggmester Gudbrand Johnsen fra Nes 1863 og hans sønn Johan Johnsen 1892. Kledning, vinduer, dører og tak ble fornyet, takrytteren revet og erstattet med vesttårn og sakristiet flyttet øst for koret. Under ledelse av ark. Andreas Nygård og farvekonsulent Domenico Erdmann ble interiøret forandret 1930-34 og fikk hvelvet himling og ny veggkledning. Av den opprinnelige kirken står bare tømmerveggene tilbake.

Vegger

Tømmerveggene står på bruddstensgrunnmur som ifølge kontrakten med «Peder Børgersen Muurmester af Christiania» ble laget «i bredden nederst i Grunden 3 alen, øverst under Tomte stockerne 1 alen oc i dyb eller høj heden 5, 4 oc 3 alen, ligesaa stædets leylighed det kand udkræfve». Grunnmuren ble pusset og kalket utvendig. Både sideveggene og gavlveggene i de 4 vingene ble laftet opp i 26 omfars høyde av tømmermann Oluf Pedersøn Sand, mens gavltrianglene fikk utvendig bordkledning på bindingsverk. Veggstokkene ble bjelkehugget innvendig, hvilket tyder på at det var meningen å panele dem, men utvendig ble de rundskavet og tjærebredd og sto uten kledning, bortsett fra «Kaabeklædningen uden til om Muuren» som dekket svillen og øvre del av grunnmuren.

«Væggene kand icke længere staae, eller blive ved magt, om de icke med Bord syes og tiærebredes» heter det 1737, og besikt. 2 år senere påpeker at «de underste Tømmerstøcker og underlaug nest ved Muuren, findes gandske foraadnet og at «den gandske og aldeles fra øverst til Nederst maa Nedtages og igien opbygges». De påfølgende reparasjonsarbeider, som ble besiktiget 1742, innskrenket seg imidlertid til reparasjon av grunnmuren under sydveggen og utskiftning av et par av de nederste stokkene. Derpå ble «denne Kirkes Søndre Vegge med Bord beklæd, der findes anstrøgen med olie farve af brunrød. . . Kirkens nordre Vegge befindes endnu uden klædning». I 1780 ble kirken oppskrudd, grunnmurene forhøyet og veggene «udvendig Paneelet og over Strøget med Tiære samt Brun Rødt». Etter at kirken var blitt kommunens eiendom, ble den omfattende reparert 1863 av byggmester Gudbrand Johnsen, som reparerte grunnmurene og kledde veggene utvendig og innvendig med bredt staffpanel, etter at de var blitt avstivet med strekkfisker utvendig og innvendig.

Åpninger

Ved kirkens oppførelse ble det laget «5 Døre og 8te store windues Karmer udj selve Kirchen samt En Dør og 2de windues Karmer udj Sacristiet». Dessuten fikk våpenhuset dør, slik at det trengtes «7 par gange Jern til dørene. . . 1 dobbelt Laas til den store Kirche Døren... 1 Laas for waabenhuuset. . . 5 Skaader til de andre Døre». Våpenhuset og vestre ving hadde altså vestportal, hver av tverrvingene portal i fondveggen og koret sydportal til sakristiet, som hadde dør ut til kirkegården. Dessuten hadde kirken en syvende portal, formodentlig i korets nordvegg, da «den nordre Koersdør» omtales 1811. Ved forandringene i annen del av 1800-årene ble alle portaler forandret, korportalene innkledd og ny dør laget til sakristiet øst for koret. De 8 vinduene som ble laget da kirken ble bygget, satt ant. som de nåværende; ett midt i hver av vingenes langvegger, bortsett fra korets, som vel var rykket noe ut av akse p.g.a. portalene og sakristiet. Det ble anskaffet «32 store nye winduer», som tyder på at hvert vindu var delt med poster i 4 grinder. De gamle blyinnfattede rutene var i behold i 1811, bortsett fra korvinduene, som delvis hadde fått større ruter. I 1863 fikk alle vinduene høye, rektangulære trerammer med midtpost som 1930 ble forandret til krysspost.

Sakristi

Sakristiet, som ifølge besikt. 1739 lå på korets sydside, ble oppført av tømmer av tømmermannen som bygget kirken. Overensstemmende med kontrakten ble det laftet sammen med korets sydvegg «af 3 Lafft og 11 omhvarf». Det fikk dør til koret og kirkegården og 2 vinduer, og taket ble tekket med taksten. Et nytt sakristi ble reist øst for koret 1863 og utvidet til 2 rom med hver sin dør til koret 1926.

Våpenhus

Våpenhuset foran vestre vings vestportal ble reist av tømmermannen som bygget kirken. Det ble oppført av bindingsverk med tegltekket sperretak og fikk bordkledning utvendig og innvendig, gulv og 2 små vinduer. De øvre veggstokkene i vestre vings vestvegg har innhugne takspor på utsiden fra det opprinnelige, steile våpenhustaket, som har hatt møne 10-20 cm over kirkens rafthøyde. Samtidig med veggreparasjonen 1742 fikk kirken «tvende Nye Vaabenhuusse for Dørene af Bindingsverck opsadt, og med Bord beklædd, saavelsom med olie og Bruunrød øverstrøgen og taged med Bord tæked, samt tiærebred». I 1782 omtales et gammelt gravkammer som var innredet under vestre våpenhus, hvis murer hadde skader, så våpenhuset var seget ut fra kirken. Våpenhusene ble ant. revet da kirkeveggene ble reparert i 1863. Vesttårnet, som ble reist av bindingsverk inn til vestre ving 1892, har våpenhus i tårnfoten. Tårnfoten avdekkes med lavt, skifertekket pyramidetak over kirkens møne og bærer 8-kantet klokkestue. Den 8-kantede hjelmen har høy, kobbertekket øvre del og skifertekket utladning over veggene. I de 4 himmelretninger har hjelmen en liten, gotiserende kobberkledd ark. Hjelmen har spir med kule og kors.

Tak

Takene fikk sperretak tekket med tegl på lekter ved oppførelsen. Takstolen ble ombygget 1892 og fikk saksesperrer og vertikalstøtte fra mønet til saksesperrene. Til takstol og åser, som bærer de skifertekkede takene, er det delvis brukt materialer fra den eldre takstol.

Takrytteren ble reist av tømmermannen over krysset, samtidig med at han bygget kirken. I kontrakten forpliktet han seg til «een Ziirligt og vel proportioneret torn mit paa Kirchen, hvis Spits 24 alen høy med fuldkommen tilbehør og Klædning at opsette». Hjelmen var konstruert omkring en mast eller konge og bar jernspir med fløy; de 4 lydglugger som omtales, tyder på at klokkestuen var 4-kantet. Takrytterens konstruksjon og kledning ble reparert 1742, og 1782 nevnes at takrytteren «staar under Styttet paa 4re nye Pilarer inde i Kirken forfærdiget for 3 aar siden». Besikt. 1811 viser at de 4 stolpene, som var reist fra kirkegulvet under takrytteren, ikke hindret synkning i tak og vegger. Det er uklart om takrytteren ble beholdt i sin gamle form til den ble revet 1892 og vesttårnet ble reist (se våpenhus).

Himling

Himlingen ble kledd med bord til loftsbjelkene da kirken ble bygget. I 1737 var kirkens «Loffter paa nogle Stæder ganske aabent» og ble reparert med pløyde bord 1742. Ved omleggingen av takene 1892 ble det lagt himling av staffpanel over saksesperrene. Alle 4 vingene ble 1930 dekket av stikkbuede tønnehvelv av glattkantbord festet til treribber under takstolen. Hvelvene skjærer seg sammen i et krysshvelv i krysset.

Gulv

Gulv av tykke, høvlede planker ble lagt på bjelkelag da kirken ble bygget. Samtidig ble benkevangene satt på benkestokker eller sviller som begrenset midtgangene til hver side. Kirkens nåværende plankegulv er hevet 2 trinn i koret.

Interiør

Klokkerbenk og døpefont på korets nordside, prekestol ved korets sydvestre hjørne. I vestre ving orgelgalleri med oppgang i sydvestre hjørne. Elektrisk lys og oppvarming.

Kirken fikk helt ny innredning 1703. Arbeidet ble forestått av «Erlig og Kunsterfarne Mand» Oluf Pedersøn Sand som skaffet tømmermenn, snekkere og bilthuggere. I 1800-årene undergikk interiøret store forandringer. Etter at kirken ble panelt innvendig 1863, ble veggene malt og forsynt med en spinkel, sjablonert rosettfrise. Korets østvegg fikk antikiserende palmettdekor. Ant. ble de gamle benker utskiftet samtidig, prekestolen ble forandret og prekestolhimlingen fjernet. I 1892 ble interiørets karakter ytterligere forandret ved at en altertavle i nygotikk og en gipskopi etter Thorvaldsens Kristus ble satt opp.

I 1930-34 ble interiøret restaurert under ledelse av ark. Andreas Nygård og Domenico Erdmann.

Farver

Altertavlen fra 1703 ble restaurert og gjeninnsatt, prekestolen restaurert og forsynt med himling, og interiøret fikk nye farver: gråhvite vegger med mørkeblått felt i brystningshøyde. Vegg og brystningsfelt ble delt av listverk i brunt. Hjørnene mot krysset har kledning i blått og marmorert blått. Blygrå himling, begrenset av blå list.

Inventar

Alter

Alter fra 1930, renessansetype med portalformet ram verk på forsiden. Farver: sorte fyllinger, brunt ramverk, grønn svikkel. Forøvrig staffering i gult og blågrått.

Altertavle

Altertavle, bilthuggerarbeide i 2 etasjer, utført 1703. Predella med medaljong i akantus på sidekonsollene. Den nedre etasje har storfelt med fylling i akantusramverk, opprinnelig har det ant. vært en nadverdfremstilling her. Fyllingen er flankert av evangelistene som er kopiert etter evangelistene på altertavlen i Nes. Overetasjen har midtfelt med korsfestelse, flankert av herme- og bladverkspilastre. På gesimsen Johannes døperen til høyre og Moses (ny) til venstre. Bekroning med Kristus (ny). Vinger med brusklignende akantus. Altertavlen ble overmalt under empiren. Farverestaurert av Domenico Erdmann 1930, hovedfarve: gråblått, akantus i grønt og lasert gull. I predellaens midtfelt hvit innskrift på sort bunn:«Jeg møder ved dit Naadebord, Min Frelser og min Dommer. Din Marter, dine Afskedsord med Tak jeg ihukommer. I Ydmyghedjeg nærmer mig Og troende dig priser. Her for Enhver som troer paa dig den Miskundhed sig viser». I predellaens medaljonger rose på sort bunn. Storfeltet har beholdt empirefremstillingen med kalk og kors i gråbrunt på hvit bunn. Figurene er i grågult, gråblått og blekrødt. Gipskopien av Thorvaldsens Kristus, som sto på alteret fra 1892 til 1930, står nå i tårnet.

Knelepult, malt i dodenkop med grønsort voksdukstrekk.

Alterring

Alterringen† hadde knefall uten rekkverk så sent som i 1790, ant. ble det utført like etter.

Alterring fra 1930; rund med dreiede balustre med kraftig kule med utskåret belte. Farver: blygrått, blått, rødt og gull. Mørkegrønt voksdukstrekk på knefall og håndbrett.

Døpefont

Døpefont ant. fra 1800-årene, rund skål båret av dreiet søyle på 3 sveifede ben. Marmorert skål, fot i dodenkop. H. 81,5 cm. Diam. 53 cm. Står i tårnet.

Døpefont fra 1930, 8-kantet kubus med dreiede søyler på hjørnene. Fylling med portalformet ramverk på hver side. Farver: grønt, blågrønt, gult, rødt, svart og marmorermg.

Døpefonthimling† ogdåpshus† utført 1703. «Funten med sine udhugne Billeder og himmel. . . saavel som for indfatning om Funten af Snedkerverch.»

Korskille

Korskille† 1703 «I mellem Choret og Kirchen er giort et Skillerum med igiennembrudt Løfværk og udj indgangen 2de Pyramider med 8te Glober under og ovenpaa med Kongens og Dronningens igiennembrudte Nafne og Croner over.» Korskillet var av samme type som det i Nes, og senere i Udenes og Elverum kirke. (Årsb. 1941, s. 96 f.) I besikt. 1790 anføres at obelisken på nordsiden heller en del p.g.a. at gulvet har vært tatt opp ved begravelser.

Korskille fra 1930, utformet som lav skranke med fyllinger nederst og dreiede og skårne balustre i øvre del. Farver: gråsvart, gråhvitt, blågrått, rødt, grønt, dodenkop og gull.

Prekestol

Prekestol fra 1703, restaurert 1933. 5 fag med fyllinger i portalformet ramverk foran hvilke er anbrakt Kristus og evangelistene. (Kun Markus opprinnelig, de øvrige fra 1933.) Smalfeltene har akantus øverst og fruktklaser nederst (nyskåret, kopi etter Nes-prekestolen, sign. J. F. 1933). Gjennombrutte hengeplater. Avtrappet bunn med kule. Ny oppgang med fyllinger. Farver fra restaureringen: grønt, rosa, dodenkop, oker, blått, sølv, sort og gull. Akantus i grønt og gull. Blomstermotiver i oppgangens fyllinger.

Prekestolhimling†

Prekestolhimling† utført 1703. Himling fra 1900-årene, 8-kantet med profilerte, forkrøppede lister og akantusbekroning. Farver: blått, gult, rødt og grønt. På undersiden marmorert gråsort.

Benker

I 1703 ble utført 72 stoler† for almuen, dessuten 4 stoler† i koret, hvorav en bispestol. Ifølge besikt. 1811 manglet stolene dører og hadde heller aldri hatt det. I 1782 omtales konestol† ved vestinngangen.

Benkene† fra 1863 var av samme type som benkene i Udenes, med åpen rygg og sveifet vange. - Benkene fra 1930-årene har lukket rygg med fylling i ramverk og rett avsluttede vanger med fyllingsmotiv. Farver: blå fylling, ramverk i rødgult og dodenkop, seter og ryggstø i grått. Klokkerbenk med brystning på forsiden. Brystningen har fylling og farver som korskillet.

Skriftestol† utført i sakristiet 1703, utstyrt med 3 knefall, det ene bak det andre (besikt. 1811). Så sent som i 1811 var knefallene uten rekkverk «der dog aldrig skal have været der».

Galleri

Galleri omtales ikke i kirkens regnskaper, og muligens har ikke kirken hatt galleri før det nåværende ble bygget, ant. i 1861. Galleriet bæres av innkledde stolper. Brystningen, som inntil 1930 hadde sveifede bord, har liggende fyllinger og fremskutt midtfelt med skråsider. Farver: grå stolper, sorte fyllinger med gråhvit kant, forøvrig blågrått, dodenkop og sort.

Orgel

Orgel bygget av Olsen & Jørgensen etter 1904. Opprinnelig 6 stemmer (Lindhjem, s. 207). Senere reparert og utvidet (Raumnes 25. febr. 1953) samt gjort elektrisk. Prospekt fra 1930 med motiver hentet fra altertavlen. 3 synlige pipefelter innrammet av søyler. På toppen eggstavlist. Akantusmotiver i sviklene ved midtfeltet og under sidefeltene, Farver: rødt, grønt, sort, gull og marmorering.

Klokker

2 små klokker† i tårnet 1629. Klokke med innskrift: «Mig støbte E. Rønning i Christiania 1785». Diam. 39 cm. H. 30 cm. (Gårdbruker Chr. August Oppegård, Åvoll.) Iflg. B. Svendsen var kirkens klokker «smaae og omstøbte i Chra.». Muligens har kirken hatt enda en klokke støpt av Rønning. Klokkene ble utskiftet med 2 klokker støpt av E. Otto Hemelingen 1901. Diam. 91 cm og 76 cm.

Maleri

Oljemaleri på lerret. Forestiller korsfestelsen. Rubenspreget Kristusskikkelse av samme type som på maleriet fra 1677 i Nannestad kirke. Maria rød kjole, blå kappe, Johannes gråhvit kjortel, rød kappe. Uværshimmel med rosa lysning over Jerusalem. Til baksiden er klebet et ekstra lerret, hvorpå malt: «Næs prestegd. Den 8 Maij 1771: N: Monrad. M: C: Grønvold». (N. Monrad var sgpr. til Nes 1751-83. Gift med Mette Christine Grønvold.) Sort, profilert ramme, hvortil festet 3 forgylte akantusornamenter, ant. fra beg. av 1700-årene. Maleriet restaurert av Gerhard Gotaas 1931-32.

Rituelle kar

Teksten under avsnittet Rituelle kar vises kun for innloggede brukere

Paramenter

«1 Grøn Rasches Alterklede»† (1675). Alterklede† av sort plysj med sølv- og gullgaloner, anskaffet 1712, omtalt som et gammelt «sort manchester» klede i besikt. 1790, og «af sort skjæg» 1811 (sml. messehagel).

Alterduker. a)† 1 gammel av lerret (1675). b)† Av lerretsdreil anskaffet 1712. c) † Av nytt «Slesenlæret» nevnt 1739. d) Hvit lin med tilhørende alterbrun med korsmotiv i utskårssøm. 1 alen lerret† til kalk og disk anskaffet 1619-21. I besikt. 1680 anføres at kalkklede mangler.

Messehagler a)† 1 gammel av «Blaaet Silche Tøyg som gaar i Ruder» (1675). b)† Av sort plysj med gull- og sølvgaloner, anskaffet 1712, omtalt som av «sort skjæg» 1811 (sml. alterklede). c) Fiolett fløyel med gullgaloner og kors. d) Rød silke med gullgaloner og stort brodert kors på ryggen, nederst i korset knelende Kristus, øverst sol. I hver av korsarmene en engel. På forsiden kristogram brodert med gulltråd. Gult silkefôr.

1 gammel, grov messeserk† og en ny† lerrets messeserk† (1675).

Lysstell

Teksten under avsnittet lysstell vises kun for innloggede brukere

Bøker

Alterbok† (1629). Salmebok† kjøpt 1699. I en kiste i sakristiet finnes rester av et folkebibliotek. Blant bøkene var det en «Kirche-Historie oc Sandrue Beskriffuelse om den store och underlige Religons forandring som skede udi vor Forældris tiid». Kbh. 1614.

«En Kongelig Attraa til Guds Huus og En Kongelig Afsky for de ugudeliges Huus» (klagepreken over Frederik IV ved Johan Gold). Kbh. 1731. - «Forordnet Alter-Bog udi Dannemark og Norge, hvori findes de nyelig allernaadigst giorte Forbedringer». Kbh. 1783. - Bibel, Chra. 1837. Bøkene ble katalogisert av Universitetsbiblioteket 1959.

Nummertavler

2 nummertavler med dobbeltbuet overdekning, sortmalte med hvit frakturskrift: «Før Prædiken Etter Prædiken» ant. fra 1837 (da det ble anskaffet «Ziffer til Tavlene».

Møbler

«1 gl. beslagen Smal (?) schab† at lege Ornamenter i» (1675), «et lidet Skab†, med laas, til at bevare Kirchens Ornamenter udj» utført av snekker N. Larsøn Biørnli 1706.

Kiste i sakristiet; furu, sinket, flatt lokk. Oppusset, malt blågrønn. L. 102,5 cm, h. 36,5 cm, br. br. 47 cm.

Et slagbord† med benker† utført til sakristiet 1706. - Lenestol, rokokko. Skjell på sargen, blad på knærne. Avskåret i ryggen og forsynt med nytt, lavt ryggbrett og toppstykke. Sortmalt. Voksdukstrekk på setet. Br. 74 cm.

2 rokokkostoler, overmalt med sort og gull. Voksdukstrekk på rygg og sete.

4 brudestoler, moderne, rokokko-inspirert. Rødt, imitert skinntrekk.

Blomstervaser

2 blomstervaser, sølv, stpl. Tostrup, Oslo Forært av Margaret Vestmo Schiller 1953.

Diverse

Teppe, rødbrunt, flossvevet i alterringen, på korgulvet og i skipets ganger.

Timeglass† (1629).

Kirkegård og gravminner

Kirkegård

Om kirkegården heter det i 1782 at «Kirke Leederne er af Tømret Stockverk med Tække over som skulle indhegne Kirke Gd hvert leed 11ve Skridt». Innhegningen omtales som «slet bevaret» og det klages over at det «under de Tægte Kirke leeder Kastes afdøde Folks been, de have og seet Lig Kiste sadt der under og det er utaaligt at Kirke Muuren fordærves og de Døde ikke hædres samt den indviede jord saa skiødesløs trachteres». Man ønsker stakitt satt på sviller og svillene underlagt med sten. «Kirkeleederne» hvilte på bakken og råtnet nedenfra.

Gravkammer† fantes under våpenhuset 1782. Kammeret var overlatt Guttorm Grinder av kirkeeieren, men var ikke lenger i hevd. De mange kister som fantes i kammeret, var sjenerende, særlig for barselkonene (hvis stol var i vest), og ant. ble de nedgravd på kirkegården kort tid senere. De mange begravelser i kirken bevirket synkninger i gulvet (se korskille). Sgpr. Monrad var bisatt under korets gulv.

Gravmæler

Jernplate med håndtrykk og knekket eketre over kirkesanger Iver Throndsen, død 1852: «Hvil i fred til Herrens stemme dig kalder frem af gravens gjemme».

Kilder

Utrykte kilder

  1. Statsarkivet. Chra. bispearkiv prot. 27 (1629), prot. 33 og 34 (besikt. 1675 og 1686), pk. 69 (1699), pk. 70 (1703-04, 1708-22), prot. 52 (1706), prot. 53 (invl. 1710). Chra stiftsdir. pk. 25 (1737), besikt. 1748) pk. 28 (1808), pk. 29 (1811, 1813). Regnsk. 1673-85 (Valdres, Bragernæs, Hedmark). Stattholder og stiftsarkiv prot. 3 (besikt. 1686). Tingbok 50. Øvre Rom. (besikt. 1724). Akershus stift pk. 34 III (besikt. 1739), innkomne saker 1743, Ekstrarettsprot. 4 (besikt. 1782), prot. 5 (besikt. 1790). Akershus Amt pk. 191 (utdrag av formannskapsprot. 1861). B. Svendsens ms.
  2. Riksarkivet. Rentek. regnsk. 1617, 1619-35, 1629, 1631, 1653, besikt. 1665. Stattholderarkivet D XI (1680). Åpne brev 1797. Cansellibreve 1811. Visitasberetn. Kirkedeptet. 1837-40.
  3. Diverse. Formannskapets forh. prot. 1856-72 (Kommunearkivet).
  4. Kallsbok (Sogneprestens arkiv).
  5. Anders Bugge: Ms. om stavkirkene (mulige stavkirker).
  6. Domenico Erdmann i innberetning 1924 og 1932 (Antikvarisk arkiv).

Trykte kilder

  1. DN V 87 (ca. 1330): «I Fenestadæ sokn».
  2. RB s. 479 -80, 557 (1394): «Fenastada kirkia».
  3. Povel Huitfeldts stiftsbok s. 110 (1575) «Fennestadt Annex».
  4. JNV (kapell).
  5. Årsb. 1941 (Roar Hauglid: Fra bruskbarokk til akantus).
  6. Nes bygdebok, Oslo 1931 s. 122, 130 f. (W. Neumann, Kirkene).
  7. Raumnes 8. nov. 1950 (H. Neumann: Kirker og kapeller i Nes).
Oppmålinger
  1. Plan, snitt og detaljer, 4 blad, m 1 : 50, 1 : 10, 1 : 1 ved Andreas Nygård,
  2. Grunnplan, m 1 : 50 ved Ola Øgar Svensen 1957,
  3. Snekkerprofiler, 1 blad, m 1: 1 ved Håkon Christie 1957 (Antikvarisk arkiv).

Bilder