Fet kirke

Fra Norges Kirker

Gå til: navigasjon, søk
Fet kirke
FylkeAkershus fylke
KommuneFet kommune
ProstiØstre Romerike
BispedømmeBorg bispedømme
Foto
Videoer
Wikipedia
Webkamera
Laster kart...
Koordinater59.914309,11.165782
FellesrådFet og Dalen kirkelige fellesråd
Kirke-id022700101
Soknekatalognr02050802
BygningsgruppeKirke etter kirkeloven (§ 17)
VernestatusListeført (etter 1850)


Sigrid Marie Christie, Håkon Christie

Innhold

Bakgrunn

Fet var i middelalderen navnet på bygden ved Øyerens nordre østbredd, syd for Glomma. Sognet kaltes Hof etter kirkestedet på østsiden av elvemunningen. Ved reformasjonen ble søndre del av bygden Åkrar nord for Øyeren mellom munningen av Glomma og Leira slått sammen med Fet til det nåværende Fet sogn. (0. Rygh, J. Garder.)

I 1664 fikk Arnt Henriksen bevilgning på Fet kirkes inntekter mot vedlikehold av bygningen og hold av brød, lys, messeklær m.m.

Kirken ble kjøpt 1723 av assessor og foged over Nedre Romerike Johan Henrich Munch og overdratt foged Jonas Dedekam før 1737. Etter hans død 1743 hadde en rekke av bygdens folk part i kirken inntil den ble kommunens eiendom 1854.

Middelalderkirken †

Middelalderkirken, som lå på gården Hof, angivelig på en flate ut mot elven nord for våningshuset, ble omkring 1580 erstattet av en tømmerkirke som brente 1680. Den nye tømmerkirken ble reist et par hundre meter lenger øst, omtrent der gravkapellet på den nåværende kirkegården ligger. Den ble revet 1889, og den nåværende trekirken, som ble innviet 1890, står på en høyderygg ca. 100 m nordenfor kirkegården.

Dens utseende kjennes ikke, og av dens utstyr er intet bevart, bortsett fra en alterkalk av sølv som senere er noe omarbeidet.

Tømmerkirken fra ca. 1580 †

Bygningen

Et brev fra 1585, hvor hr. Rasmus Hansen, prest i Fet, klager over sine inntekter og meddeler at han etter øvrighetens befaling har oppbygget en ny kirke «Huor offuer handt Er kommen udj Stoer gield wdj opslo», tyder på at kirken er reist omkring 1580. Bygningen hadde rektangulært skip og smalere kor. Et tårn ble tømret opp inn til vestgavlen 1624. Av en plantegning utført i forbindelse med en besiktigelse som «Ko. Mas Bygmester M. Fabian Stang» foretok 1669, kan det utmåles at koret var ca. 9½ alen langt og ca. 12 alen bredt, skipet ca. 20½ alen langt og ca. 15 alen bredt og tårnet ca. 8 x 8 alen. En påskrift på plantegningen meddeler at «Denne Kirches wegger er Høye 8½ allen». På planen har skipet og tårnet vestportal og koret sydportal. Våpenhuset foran sydportalen, som nevnes 1620, er ikke tegnet inn. Mellom skipets sydvinduer er det tegnet en portal som ikke nevnes i de skriftlige kilder.

Veggenes laft omtales 1653, så kirken var laftet opp av tømmer. Den sto på grunnmur som ble reparert samtidig med at den utsegne sydveggen ble oppveiet 1629. «Otte store Jernbolter som samme Udsigede Weg till Bielkerne er bebunden med» tyder på at veggen var avstivet med strekkfisk. Allerede 1597 var kirken «vel flid uden till, i det att hun er saare vel syet omkring medt bord», og bordkledningen på vegger og gavler ble reparert og tjærebredd flere ganger.

Åpningene. På grunnplanen fra 1669 åpner koret seg i full bredde ut mot skipet, og det kan tenkes at det «Stoche Pernelle» som ble laget 1657 var et korskille av gitterverk. Korets sydportal eller «Døren for Sanghuuset er baade for smal och for Laug, Vil for Wies och Ophøyes» heter det 1673. Døren ble reparert året etter, da det også ble «Indlagt En Dør Suild». Samtidig ble «den Trælaas for den Store Kirche dør» reparert. På grunnplanen fra 1669 har koret ett og skipet 2 sydvinduer. Dessuten nevnes 1665 «tuende vinduer ved dend Vestre side paa Kirchen» som tyder på at 2 vinduer i skipets vestgavl belyste galleriet. «Ved fundten» ble det laget nytt vindu 1673. Øst- og nordveggene har ikke vinduer på grunnplanen.

våpenhuset foran korets sydportal ble det anvendt «2 tylter Deller» 1620. Lektene på taket ble festet og tegltekningen reparert 1665.

Tårnet ble laftet opp inn til skipets vestgavl 1624 av «Christopher Tornnbøgger». Den utvendige bordkledning ble reparert og tjærebredd flere ganger. «Dj 6 torn Dørner» som omtales 1665 tyder på at klokkestuens søndre, vestre og nordre vegg hadde 2 lydglugger hver. Det ble satt opp, «ehn Jernnstang och fløy paa Spiret» 1624, og 2 år senere ble det betalt for «enn Kaaber Hanne paa samme Stanng». Besikt. 1665 nevner «det ehne Lille Taarn paa dend Søedvesterste Kandt», som tyder på at tårnet har hatt en høy, spiss hjelm omgitt av 4 små hjørnetårn i likhet med andre tårn Christopher tårnbygger reiste på denne tid.

Takene må være tekket med tegl allerede da kirken ble reist, for 1597 nevnes mangler ved taket «Thj det er lang tid siden der bleff lagt steen paa». Lekter og stentekning ble ofte reparert. Kirken må ha hatt sperretak, for 1657 heter det: «Bebundet Sperwerchet paa Kirchetaget med Tuende Lange Spirer».

Himlingen i kirken ble fornyet 1657. Samtidig nevnes «1 Syll som opstandern till Stollene staar udj» som tyder på at gulvet i midtgangen var adskilt fra gulvet under benkene med langsgående sviller for benkevangene.

Interiør

Om interiøret er det få opplysninger, og bortsett fra altersølvet, strøk inventaret med i brannen.

Døpefonten† sto ant. i et dåpshus. I 1673 omtales et nytt vindu ved fonten.

Prekestolen† var «udseiget» fra veggen og «farlig at staa udi» 1597.

Stolene† undergikk diverse reparasjoner i 1600lårene, bl.a. ble ny skriftestol† utført 1654.

Gallerier fantes i vest og nord. Nordre galleri, som ble bygget 1669 og sammenføyd med det eldre vestgalleri, var 9 x 4½ alen.

Tømmerkirken fra 1681 †

Den ca. 100 år gamle kirken brente 1680 etter lynnedslag «Natten Imellem d/sidste Junij og første July», men allerede i oktober ble fundamentene til den nye kirken lagt et par hundre meter østenfor. «Fornemme got folch i Christiania» ga materialer og penger til arbeidet, og i løpet av 1681 var kirken på det nærmeste ferdig. Den nye tømmerkirken fikk samme hovedform som den nedbrente, men ble noe større. Av målangivelsene fra 1689, 1697 og 1854 fremgår at skipet var 11-12 alen høyt, 22 alen langt og 18 alen bredt, koret 13 x 13 alen og vesttårnet 10 x 10 alen, og 28-29 alen høyt. Tårnfoten ble innredet med stoler på hver side av midtgangen 1681 og må ha inngått i kirkerommet. Et våpenhus ble bygget foran vesttårnets vestportal 1697. Dessuten var det sakristi nord for koret og våpenhus foran korets sydportal, som 1760 ble benyttet av kirkegangskoner. Koret hadde 2 østvinduer og ett sydvindu, skipet 2 sydvinduer og ant. 2 nordvinduer.

Bygningen

Veggene. I 1680 lot «Bygmesteren Poul Lodvigsen legge lafftesteenene og Grundvolden til dend Nye Kirche, og der ofuen paa Tømmerit og oplagt 2 fulde omhuarf af store Master». Neste år ble han kirkens bygningsleder «saa witt Thømmermandz Arbeide oc Kunst bør vedkomme», og det ble sluttet kontrakt med «Jørgen Brønteszøn, Tømmermand for Kirchen med Chorrit, Sacrestj og Taarne veggene at sielf tolfte optømmere, Indtil Spærvercket og med Bielcher og ald fornødenhed forsiune».

Til slutt kunne så «Muurmesteren Lars Kamperud, Sterch og Vel Steensette Kirchen ofver alt Under tømmeringen. . . udfylde og limslaa (pusse med kalkmørtel) Fundamentet Under Kircke Bøgningen ofuer Alt». På grunn av at terrenget falt sterkt mot vest, var tårn, skip og kor satt av i stigende trinn, men likevel ble grunnmuren høy i vestre del og fordret senere reparasjoner. Gavlenes sperrebind ble bordkledd, men de tjærebredde tømmerveggene ble stående uten kledning for å kunne sette seg. I 1685 hadde veggene «Sied saa megit at Bedschierne udj Vinduerne og Dørrerne Hafde Naaed med Enderne Offuerst I Tapperommid Og begyndt at tagge Imod saa Ded gidstned I mellum Stockerne, Hvorforre Ded I tide er Vorden af Hans Reinholt Snedicher I Christiania Hiulped og giort Større Siede Rom I Stockerne Saa Ded nu Er uden fahre». I 1689 ble så hele kirken kledd med liggende bord utvendig av «een Mand ved Nafn Jørgen Brynteszen boende her i Sognit paa en Gaard Kaldis Wilberg», samme mann som laftet opp kirken 1681 og utførte smedarbeide til tårnet 1685. Bordkledningen ble tjærebredd, og 1807 ble kirken «malet lyserød af den saa Kaldede svenske maling». Innvendig ble «Kirchen, Choret oc Torne foden. . . sømmeligen oc Vel med bord Paneled oc Kled» 1697 av «Erik Paulszen Snedker i Wennebeck».

Åpningene. Et interiørfoto viser at koret åpnet seg i full bredde mot skipet, men hadde et korskille som ifølge regnskapene ble satt opp samtidig med at kirken ble innredet. Inngangen til koret ble flankert av 2 stolper under den nedfôrede gavlveggen. Døren i korets sydportal ble også laget av de «tuende Snedckere af Christiania, Nafnlig Hans Reinholdtsen og Dirich Rasmussen» som utførte innredningen av kirken og laget «en stor dobbelt dør med laage paa» til vestportalen. «Mathis Jacobsen Smed i Christiania» laget «laase og Beslag til Dørene for Kirchen og Chorit». På grunn av at terrenget falt mot vest, laget «Lars Kamperud Murmester... 1 Nye Steen trappe for den stoere Kirchedør». Vinduene satt høyt på veggen og var rektangulære, oppdelt med småruter. Til koret ble det laget «Thou dobbelte og En Enckelt Vindues Karmb ibm. Dernest udj store Kierchen 3 store Dobbelt Vindues Karme». Korets dobbelte vinduer med midtpost satt i østveggen på hver side av altertavlen. 2 av skipets noe større dobbelte vinduer satt i sydveggen, det tredje ant. i østre del av nordveggen ved prekestolen. I 1854 hadde skipet 4 vinduer, ant. 2 i hver langvegg.

Sakristiet ble laftet opp 5-6 alen høyt på nordsiden av koret samtidig med at kirken ble bygget. Det sto inntil skipets østvegg og må vel ha hatt pulttak ut fra koret. Taket ble tekket med tegl på lekter. Sakristiet ble innredet med gulv, dør til koret og ett vindu.

Våpenhuset foran korets sydportal ble oppført av bindingsverk 1681 og kledd med bord. Det sto helt inn til skipets østvegg og hadde tegltekket pulttak ut fra koret. Foran tårnfotens vestportal ble det 1697 «ved Kirchens vestre Ende opbygt it nyt waabenhuus af Tømmer Bindingsverck. . . med foedstycker oc Sperreverck. . . med dobbelt Bord tag oc Miøne belagt, oc veggene tillige med gauflen uden til med Høflede Bord Beklæd, samt lagt nyt lofft oc Gulf der udj dessligeste Trappe op til Kirchen oc nye Dobbelte Døre der fore». Våpenhuset hadde altså sadeltak og gavl mot vest. Det fallende terreng førte til at det 1707 «Under det store Vaabenhuus er opsadt een nye Muur af 1 alen høyde med een steen trappe uden for Døren».

Vesttårnet skulle etter kontrakten laftes opp 2 alen høyere enn skipets møne og tekkes med tegl. Det må altså ha vært meningen at tårnet skulle avdekkes med sadeltak på samme måte som ved andre av distriktets tømmerkirker fra samme tid. Men 1681 ble tårnfoten ikke ført høyere enn at nedre etasje kunne avdekkes med et provisorisk tretak og innredes med loft, gulv og stoler og inngå i kirkerommet. I regnsk. 1683-85 heter det så «Offven paa dend in Anno 1681 Opbygte taarnefoed Befundis at Verre Optømmerit - 21 - Omhvarf Af goet og Døgtigt tømmer. . . Streckende i Høiden Ungefer - 7 Allen, Saa Samme Taarnefoed, nu er - 3 - Omhvarf Høyere End Kierchen. . . . Og paa bemelte thømmering Er Siden Aff hans Errichszen Taarnebygger, og med Haffte 2de Karle Opszett it Smuck, Zierlig og Wel Proportionerlig Taarn bestaaende udj Otte Kandter, og Rundbugged i En Pærreform, Vel Kled med Bord og Lestere, Offver Bordenis samme Kombster Sampt 10 - halfue Lemmer for de - 5 Lyehuller». Den 8-sidede, tjærebredde løkkuppelen var konstruert med stjerne som bar masten, hvis øvre ende var kledd med blikk og bar fløystangen. Det ble innredet «Fem maadelige loffter opad Taarnet», og 1686 ble «Tornet inden udj fra nederste lofftet, oc til under stiernen eller Tornefoden, med Kaars Baand bebundet». I 1719 var «Taarnets Rundæl afblæst», og 2 år etter ble «Kirketorned som wed Drub war beskadiget og forraadnet samt En deell Nedfalden» reparert av en tårnbygger. Den nye hjelm fikk ant. den form som kjennes fra foto av kirken like før den ble revet. På den 4-kantede tårnfotens lave pyramidetak er det her en 8-kantet underbygning for en spiss, 8-kantet hjelm.

Tak. I kontrakten påtok byggmester Poul Lodvigsen seg «Att Hugge oc opsætte Spærværched ofuen Kierchen oc Chorit, med liggende Stoell, Och Endeligen at tæche oc legte ald Kierchen». Bordtakene ble tjæret før de ble tekket med tegl. Tegltekningen ble beholdt så lenge kirken sto. «Paa Kirchens oc Chorets Gaufler ere opsatte 2de forgylte Urte-Potter, som af Sognepresten er foræret» heter det 1696. Da våpenhuset foran vesttårnet ble reist året etter, lot sognepresten sette opp en lignende forgylt «Urter potte» på våpenhusgavlen, festet til «et Stort tve Kløfftet Jern med een Spitz Tap udj».

Himlingen i koret ble laget 1681 som et «vell proportionerit» hvelv «af Høflede og samenpløyede Bord». Samtidig ble det lagt «lofft ofuer stor Kierchen» av samme slags materialer.

Gulvet i koret var hevet 2 trinn over skipsgulvet. Interiørfoto viser at benkevangene var tappet ned i sviller på hver side av midtgangen. Gulvene ble reparert med planker og bjelker i 1690-årene og fornyet 1714.

Interiør

Kirken ble rikt utstyrt i årene 1681-85, takket være den initiativrike sgpr. Mogens Theiste, som knyttet dyktige håndverkere til arbeidet. Et fotografi av interiøret mot øst gir inntrykk av innredningen med innelukkede stoler i koret, korskille, prekestol på nordsiden og døpefont på sydsiden i skipet.

Kirken ble innredet av byggmester Poul Lodvigsen med folk.

Alter og «alterfoed» ble bygget, og snekkerne Hans Reinholdt og Dirich Rasmussen fra Christiania forferdiget gulvet i koret og «bekledde alteret». I tiden 1683-85 ble alteret og «Palden der omkring» staffert med «Vandfarve» av Peder Andersen.

Altertavle se kirken fra 1890. Inventar.

Alterring. Muligens ble alterpallen benyttet som knefall fra først av, for man ønsket i 1697 et «sømmeligt Knæfald om Kring bemelte Alterfoed» med «pillerie» og skinntrekk. Det fremgår av regnskap samme år at et «Pillerie» av slyngdreiede søyler ble utført, og at knefallet fikk skinntrekk, fastslått med messingstifter. Av regnsk. 1714 fremgår at knefallet allerede da var råttent, og at nytt ble oppført i kordøren. På fotografiet vises imidlertid et 4-kantet, smalt knefall om alteret, med dreiede, slanke balustre, ant. er dette utført en gang etter kirkesalget.

Døpefont† og dåpshus† ble innredet (se kirken fra 1890. Inventar).

Korskillet, som ble utført av Hans Reinholdt, fikk 14 «Slyngdreide og Sort Pollerede Pihler» på en brystning. Etter kirkesalget ble det satt opp akantusløv i åpningen over midtgangen. Søylene er rekonstruert i gravkapellet ved den nye kirken.

Prekestol med himling ble forært av foged Jens Holst. Deler av den er bevart i korskillet i gravkapellet (se kirken fra 1890. Inventar). Mellom prekestolen og prekestolhimlingen var festet en innskrifttavle (se inventar).

Orgel† (se inventar).

Stoler. Almuens stoler var uten dører 1760, og på det gamle interiørfotografi sees stolene med rett avsluttede vanger i rikt snekkerarbeide med bosser og profilert listverk. I 1854 fantes det 6 stoler i koret og 45 stolesteder i skipet. I koret sto bispestol, prestestol og klokkerstol. Bispestolen, som var utført av Hans Reinholdt og hans dreng Anders Engebretsen, ble staffert av Peder Andersen 1683-85 med «smuch» oljefarve. Samtidig ble 6 andre stoler staffert. De øvrige stoler var staffert med sort. Det var også stoler i tårnfoten. I 1760 omtales våpenhuset i vest «og een indretning paa den syndre side for Kirchegangs Koner».

Skriftestol ble oppført i sakristiet 1681.

Galleri. Et pulpitur for ungdommen ble oppført over «den store kirkedør» (i vest) 1687 og forsynt med «vreen svarede piller» som ble staffert med sverte, lim og voks. I 1709 ble oppført et pulpitur ved nordveggen for «det unge kvinnfolkkjøn». Pulpituret fikk brystning av 30 store dreiede pilarer på l½ alens høyde, strøket med sort oljefarve.

Øvrig inventar, se kirken fra 1890. Inventar.

Trekirken fra 1890

«Den ca. 200 aar gamle paa Kirkegaarden staaende Kirke nedtoges i 1889 og en ny Kirke, hvortil tildels benyttedes materialier af den gamle, opførtes paa præstegaardens grund efter tegning af bygmester Schüszler. Denne Kirke indviedes 3de December 1890» heter det i kallsboken. Iflg. kirkedeptets journal fant innvielsen sted 31. des. Planene for den nye kirken oppnådde kgl. approbasjon 26. aug. 1889 etter at statens bygningsinspektør, ark. Adolph Schirmer, hadde foreslått mindre forandringer av byggmester G. Schüszlers tegninger.

Bygningen

Den nye trekirken har kor mot vest og tårn i øst. Koret avsluttes polygonalt og har et lite sakristi og rom for dåpsbarn på hver side med egen inngang. Midt på skipets langvegger er det et polygonalt utbygg i full høyde og med inngang som leder inn til et vindfang under galleriet, som er bygget noe frem i kirken. Tårnet har kvadratisk tårnfot hvis første etasje tjener som våpenhus foran hovedinngangen. Den 8-kantede klokkestuen avdekkes med høy, kobberkledd hjelm, som bærer spir med kule og fløy med årstallet 1890.

Veggene står på bruddstengrunnmur og er kledd med staffpanel utvendig og innvendig. Den utvendige panelingen avsluttes nedentil mot vannbrett og oppdeles av horisontale, gjennomgående lister i høyde med vindus-sålbenkene og under takstolens utvendige knektavstivning. Skipets langvegger og alle hjørner har strekkfisker. Koret belyses av ett vindu i hver vegg unntatt endeveggen bak altertavlen. Vinduene har midtpost og sprosser av tre; de er høye og slanke og har trekantavdekning. Hver av skipets langvegger har 4 vinduer samt utbyggenes sidevegger ett vindu av samme type, mens utbyggenes endevegg har et lavere og bredere vindu over portalen med samme detaljer. Vinduenes og dørenes innfatninger samt veggenes strekkfisker og lister og takstolens utvendige knekter var opprinnelig malt okerbrune, men nå er alt utvendig treverk hvitmalt. Takene er tekket med skifer. Takstolens sperrer og saksesperrer, som avstives med hanebjelke, hviler på sperreføtter avbundet med vertikalstøtter fra sperrene og strekkjern tvers over kirken. Himlingens staffpanel er kledd under takstolens sperreføtter, saksesperrer og hanebjelker. Koret åpner seg i full bredde mot skipet. Over koråpningens skråttstillede bjelkeavstivning er det gjennombrutt gotiserende utskjæring.

Interiør

Prekestol og døpefont på korets sydside, klokkerbenk på nordsiden. Søylebårne gallerier foran utbyggene på skipets langvegger og med orgel ved skipets østvegg (merk kirkens orientering).

Farver

Farver fra 1949 ved Finn Krafft og Kristoffer Eriksen Ganer. Skipets vegger grå med rustrødt brystpanel og strekkfisker. Blågrå himling. I koret okergule vegger med rødbrunt brystpanel og gråbeige himling. Grått gulv. I vinduene blyinnfattet antikkglass og en del kulørt glass.

I sakristiet blå vegger og gulhvitt tak. I dåpsbarnas rom grønne vegger og lyst grågult tak.

Lys og varme

Ovnsfyring. Elektrisk lys.

Inventar

Altertavle

Altertavle forært av Johan Mogensøn Theiste l682. 5 etasjes snekker- og bilthuggerarbeide med søyler og vinger i bruskbarokk. Ornamentikken ant. av Christopher Ridder. På gesimsene englefigurer hvorav 2 med basuner, 2 med lidelsesattributter (hammeren og naglene). 2 har mistet sine attributter. Etasjene inndeles av fyllinger, øverst en trapésformet fylling med svungne sider. På toppen halvkule. Altertavlen var i 1688 «dog iche endnu stafferit». Muligens siktes det her til treverket, idet fyllingene vel neppe har stått uten dekor så lenge. Grevenor regner med at maleriene kan være utført av Peter Andersen Eillie (Norsk malerkunst under reness. og barokk, s. 292). Fyllingene har naive oljemalerier på lerret, nederst nadverden, derover Getsemane etter stikk avWierix (L. Alvin, Kat. 361), korsfestelsen og tornekroningen etter stikk avWierix (Alvin 366), videre hudstrykningen og korsbæringen, oppstandelsen etter Wierix (Alvin 374) og øverst tronende Kristus på dommens dag. Treverket, som var overmalt, ble restaurert av Gerhard Gotaas 1931. Farver: grått med marmorering, grønnblått og gråsvart samt rødbrunt. Vinger i gråblått, grått og gull. I innskriftmedaljongen til venstre i gull på sort: «Bekosted af Her Johan Monsøn Theiste Ao. 1682». Den høyre medaljong er uten innskrift. På topp-kulen i hvitt på blå bunn: «ære være Gud i det høye». (Altertavlen står nå i gravkapellet.)

Altertavle. Nygotikk, malt i mørkebrunt med gull. Oppført i ett med alteret. På predellaen innskrift fra Math. 11, 28. I midtfeltet oljemaleri på lerret, «Christus Consolator», kopi av P. N. Arbo 1890 etter Carl Bloch. Forært av grosserer A. O. Haneborg.

Alterring

Alterring, rund med kraftige, korte spiler. Rød plysj på håndbrett og knefall.

Kneleskammel, overtrukket med rød plysj med gullfrynser. I tårnet en kneleskammel ant. fra 1700-årene; sveifet, gråmalt med rød kant. Skinntrekk med lærblonde langs kanten.

Døpefont

Døpefont utført av Christopher Ridder og hans svenn 1684 i løpet av 14 dager (jfr. kvitt. 1685); 8-kantet skål med hengeplater i bruskbarokk. Skaft med melonformet kule. 8-kantet, kasseformet fot med hjørnepilastre. Farver: Grått, gråsort og gull. På en av skålens sider med hvitt på gråsort: «Anno 1682». Det gale årstallet skyldes muligens at fonten først ble malt etter 1688, samtidig med altertavlen. H. 87 cm, diam. 86 cm. Over døpefonten (som står i gravkapellet) henger en 8-kantet, gjennombrutt, paviljongformet himling med tannsnitt, eggstavlist, bruskverk og kuler. På toppstykket bøyler og kule. Due opphengt på undersiden. Nye farver. Fonten sto i dåpshus† med bordkledd vegg og «2de Half Dørre med Dreid tralverch».

Døpefont, marmor, hugget av Brynjulf Bergslien. Kalkformet. På kummen gudsøye i trekant, Kristushode over kors samt due og englehoder. H. 99 cm, diam. 74 cm. Forært av fru H. Haneborg.

Korskille

Korskillet fra den gamle kirken er rekonstruert i gravkapellet. På hver side sitter slyngdreiede søyler. Over midtgangen er anbrakt den gamle akantusomamentikk hvori 2 innskriftskjold. Arbeidet er ant. utført av Lars Pinnerud omkr. 1740 (Hauglid: Akantus II s. 221). Farver: Søyler med forsølvet skrift. Forøvrig sort og rødt. Akantusløv i blått, rødt, grønt og gull. I skjoldene med gull: «Herre Jeg elsscer Dit Huses Bolig Ps. 26. 8». «Sandelig Herrn Er Paa dene Sted. 1 Mos. 78. 16». Dessuten er det over korskillet festet 2 små engler som holder en medaljong (se skulptur).

Prekestol

Prekestolen i den gamle kirke sees på interiørfotografiet fra kirken og er et bruskbarokk-arbeide som må være utført av Christopher Ridder. Av stolen er 4 fyllinger samt smalfelter, hjørnepilastre og kron- og sokkellist innarbeidet i korskillet i gravkapellet. Fyllingene har medaljong innfattet av bladkrans og svikler med bruskmotiver. Nederst blomstermotiver. Pilastre med frukter og blomster. Kron- og sokkellisten har båndomvunnet bladverk. Dessuten hadde prekestolen hengeplater med bruskverk. Stafferingen ble bekostet av Peder Erlandsen Vinsnes' arvinger. Fyllingenes malerier av evangelistene er muligens utført av maler Peder Andersen som stafferte bispens stol og 6 andre stoler «med smuch oliefarve» 1683-85. Sml. altertavle. Treverket er i grønt og gull, gråhvitt og rødt. Bruskverket rundt medaljongene er i gråhvitt og gull mot blågrå bunn. Smalfeltene øverst har innskrift fra Luk. 11. 28. Smalfeltene nederst er overmalt, men innskriften kan skimtes: «Bekosted af K. M. foged Jens Pedersøn Holst oc Dydæd[le] Sønne Claus [dtr. Brandt] Aº 1682». En av prekestolens hengeplater med bruskinnfattet medaljong og 3 bøyler med bruskverk, derav 2 med masker, er anvendt i en lesepult (i gravkapellet). Farver: sort, grått og gull. Sort medaljong med alfa og omega i gull. 2 av de andre hengeplater ligger på loftet i den nye kirken.

Prekestolhimling†

Prekestolhimlingen† som sees på det gamle fotografiet, var ant. 6-sidet med bøyler og bruskplater. På hjørnene spyd.

Mellom prekestol og himling sto en veggtavle med fyllinger, opprinnelig 4, men bare 3 bevart på loftet i den nye kirken. Tavlens øvre list har tannsnitt og eggstav. I fyllingene innskrift og maleri, ant. fra 1700-årene: «Jer. 21 v. 8 See jeg legger eder Fore dend vey til Lifved oc dend vey til døden» og «Lucæ 11 v. 9 Bede oc I skulde faae, læde oc I skulde finde Bancher oc eder skal oplades». I det nederste felt et naivt maleri av tronende Kristus i mandorla. 135 x 93 cm.

Prekestol, 7 fag med speilfyllinger, halvsøyler på hjørnene og båret av slanke søyler. Oppgang med sveifede bord. Farver: Rødbrunt med grått om fyllingene.

Benker

Benker, lukket rygg og sveifet vange. Farve: Rødbrunt.

Gallerier

Gallerier med brystning av gråmarmorerte speilfyllinger. Ramverk og søyler i rødbrunt.

Orgel

Et gammelt «Positiv»† (1748). Omtalt som «ubrugeligt» 1760. Erstattet av et orgel fra Ullensaker kirke 1857. Dette hadde opprinnelig tilhørt Kongsberg kirke hvor det ble utrangert 1767. Senere fikk Fet kirke orgel med 5 stemmer, bygget av Eriksen, Kra. Dette orgel ble i 1890 solgt til Nordby kirke. I stedet fikk Fet et orgel med 11 stemmer, levert av firmaet Aug. Nielsen, Kra. Utvidet av J. H. Jørgensen 1931 med 6 stemmer.

Orgel bygget av J. H. Jørgensen 1967. 21 stemmer.

Skulptur

2 engler som holder en kransmedaljong mellom seg. Farver: gulrød kropp, gulbrunt hår, grønn krans. Sitter festet over korskillet i gravkapellet, men har neppe tilhørt Fet kirke opprinnelig. De kom fra Oslo Bispegårds samling og skriver seg muligens fra Hobøl kirke.

Epitafium over sgpr. Johan Mogensøn Theiste. Ant. utført av Christopher Ridder. Midtfeltet flankeres av korintiserende frisøyler med sokkelpalmett. Englehoder i sviklene oventil, eggstavlist under gesimsen. Vinger, hengeplate og toppstykke med medaljong. På toppstykket dessuten drueklase. På gesimsen konsoller med kuler. Maleriet muligens utført av Peder Andersen. Forestiller sognepresten med hustru og 7 sønner, derav en i ornat, samt 2 døde barn. Treverkets farver ligger på krittgrunn: sorte søyleskaft, forgylte kapiteler og sokkelpalmetter. Bruskverk i grått og gråblått. Billedramme i dodenkop. I medaljongene innskrift i gull på sort bunn. a) Vivat Rex Christianus Qyintus Gloriose. b) Joh. M. Teistius natus Aº MDCXXV die VI octbr. Denatus Aº MDCLXXXIII die I octbr. Pastor loci Annos XV VII mens. c) Carina Canuti nata Aº MDCXXIII Fest Novi Anni Denata [ ] coniugata Annos XXX mater VIII filiorum I filiæ. d) Beati quorum anima in manu Domini (Leve kong Christian den femte, den berømmelige. Joh. M. Theiste født 1625 6. okt. død 1683 l. okt. sgpr. 15 år 7 mndr. Carina Knutsdatter f. 1623 ved nyttårsfesten død [ ] gift 30 år, mor til 8 sønner 1 datter. Lykkelige de hvis sjel er i Herrens hånd.) Epitafiet hang over koråpningen i kirken og sees på det gamle fotografi av interiøret. (NF.)

Rituelle kar

Teksten under avsnittet Rituelle kar vises kun for innloggede brukere

Paramenter

Alterduker. a)† «Med Sorte og Hvide Silche frøntzer om og derforuden med Silche Syed. b) † Med Hvid Søm neden om. c)† 1 gammel Dreiels dito†» (1675). d)† Med «Knippels om» forært av sgpr. Theistes hustru Abigael Kinck mellom 1681 og 1683. e) Hvit lin med utskårssøm. Motiv: Agnus Dei, stjerner samt firpass med avvekslende kors og kalk.

Alterkleder. a-b)† «Det enne omsyd med Silche» (1629). c)† «1 Rød Plusses» med smale sølvlisser forært av Oluf Nyeqvern i Chra. mellom 1681 og 1683. (Ant. identisk med «rød Skjegs omhæng» 1760.) d)† «Med Silche Figurer beszyd» (1748). e) Rød plysj med gullfrynser nederst.

«1 Lerrits Tørklede† Syed runden om med Rød Silche til at legge ofwer Kalck og Disch» (1675).

Kalkklede† av silke forært av «Lensmanden Peder Jølszens hustru» (1686/88).

«Et Dammasckes Broderet Tørklede med Gul Frøndtzer Bebræmet» (1748).

Messehagler. a)† Av sort fløyel gitt av Morten Hansen (1629). b)† «1 Sort Blommet Caffes med Jt Rødt Adtlaschis Kaars og runden om med Sølt Snorer. c)† 1 gammel blaa adtlaschis dito med jt Baldyret Kaars» (1675). d)† En sort fløyels med sølvkniplinger anskaffet 1654. e)† Av rød fløyel med gullgaloner og «et Guld Snoret Crucifix» (1748). f) Rød fløyel med gullgaloner og smalt ryggkors. Rygg 100 x 77 cm. Forstykke 96 x 63 cm. Ant. fra første halvdel av 1800-årene. g) Dyprød fløyel med gullgaloner. På ryggen kors med stråler i krysset, h) Rød silke. Brodert ryggkors, på brystet medaljong med kristogram. Utført i DNH.

Messeserk† av klosterlerret anskaffet 1689.

Tørklæ† med kniplinger til dåpsbruk forært av Kirsten Olufsdtr. i Chra. (se dåpsfat).

Lysstell

Teksten under avsnittet lysstell vises kun for innloggede brukere

Klokker

I 1675 fantes 1 stor og 2 mindre klokker i tårnet samt «1 liden Munche Kloche† neder i Kierchen». Mellom 1681 og 1683 ble «En liden alter Kloche»† forært av Jochum Lobes i Chra.

En klokke fra 1691 er overført til Dalen kapell (s. d.). Fet har nå 2 klokker: a) Innskrift i 3 rader: «For at kalde jeg ophenges folchet som til Guds huus lengis lad min klang for øret ringe och Guds røst til Hiertet klinge Feet Almue lod mig støbe Thomas Gartow sammenløbe Anno MDCLXXXV Die den 18 Julius rege C5. pror. Guldenl. vicepror. Høeg episc. Rosieg (!) past M. Teiste. Gos mich in Chhristiania» (!). (Anno 1685 den 18 juli under kong Christian 5., stattholder Gyldenløve, visestattholder Høeg, biskop Rosing, sogneprest M. Teiste. Støpte meg i Christiania.) Christian V's kronede monogram på en side og medaljonger på den andre siden, b) «støbt af O. Olsen & Søn Nauen pr. Tønsberg 1890 no 161». Diam. 114 cm. Forært av konsul Westye Egeberg.

Bøker

Alterbok† kjøpt 1622, bibel† og graduale† (1629). I 1675 nevnes Chr. IVs bibel† in folio og Resseni Bibel i 4 parter. Luthers postill† kjøpt 1625.

Nummertavler

Nummertavler, rektangulære, med smal, gotiserende ramme. Nye farver: Sortmalte med rødbrun list.

Møbler

Kiste† til ornamentene (1629).

Stol, barokktype, overmalt rødbrun. H. 102 cm, br. 41,5 cm.

Offerkar

Almissetavle, defekt, mgl. lokk og håndtak. Bakstykket har 3-sidet bekroning. Sortmalt. På ryggstykket maleri av sittende krøpling. På dekkplaten med hvit kursivskrift: «Fett Kierkes Fattige Tafle 1741». L. 26 cm. H. 23 cm.

Diverse

Tekstiler. Gardin† av «grønt Rasch» opphengt for vindu ved prekestolen 1683-85.

På kirkeloftet ligger blant restene av gammelt inventar også en bekroning med en kule. Opprinnelig malt i sort, grått og gull. H. 24 cm.

Innskrifttavle (i gravkapellet), rik bruskverksramme, anskaffet for gave fra Christopher Ridder 1684. Midtfeltet innrammes av korintiserende søyler. Medaljonger i vinger, toppstykke og hengeplate. Gesims med eggstavlist, tannsnitt og englehoder. 165 x 115 cm. Farver: gråsort, marmorert grått og gull. Gulhvit innskrift på sort bunn: «A O Postquam prius Templum Anno 1680 Media ante cal julii nocte fulminis ictu deflagraverat Anno 1681 extructum est novum hocce qvod ejusdem anni die sept 25 solenniter inauguratum Regnante Augustissimo Rege Christiano Qyinto prorege Norvegiæ illusterissimo Ulderico Fridericho Guldenlew Viceprorege Generosissimo DnoJusto Høeg Episcopo Nobilissimo doet. Johanne Rosingio Præposito dnoJacobo Martini Heide pastore Hølandensi Loci pastore Dno Johanne Teistio/iam piæ memoriæ/Successore filio Dno Magno Teistio Cui Tabellam Hane e donatione Hermoglyphi Christopori Ridder ita depingendam curavit Anno 1684 m lulio». (Etter at det tidligere gudshus i året 1680 ved midnatt før den Iste juli var oppbrent ved lynnedslag, ble dette nye oppført år 1681 og høytidelig innviet 25de sept. samme år under den aller ærverdigste kong Christian V's regjering, stattholder i Norge den berømte Ulrik Frederik Gyldenløve, visestattholder, den høybårne Just Høeg, den aller edleste biskop dr. Hans Rosing, prost herr Jacob Martin Heide (sgpr. i Høland), sgpr. Johan Theiste, (nu i kjærlig erindring [d. v. s. avdød], hvis etterfølger er sønnen herr Mogens Theiste som har besørget denne tavle således malt av bilthuggeren Christopher Ridders gave i år 1684 i juli.) Tavlen kan skimtes på korets nordvegg på det gamle interiørfotografi.

Kirkegård og gravminner

Omkring 1735 (kallsb.) var kirkegården på Hof fremdeles i hevd, men ved den tid tilbød sorenskriver Lembach på Hof å skjenke en del av sin eng som kunne «indcorporeres» med den nye kirkegård. Denne var omgitt av «leeder» som ble reparert av almuen 1735.

Kirkegården ble utvidet 1875 og 1911-12.

Gravkapell

Gravkapell oppført 1910 av byggmester Hans Ødegaard Vangen. Orientert syd-nord med inngang i syd. Panelt bindingsverk, sadeltak med liten takrytter hvorover spir med hane. Smale vinduer med spiss overdekning. Innvendig har kapellet himling lagt under sperrene. I 1932 ble kapellet pusset opp under ledelse av grafikeren Kristoffer Eriksen Ganer. Ny likkjeller ble støpt. En vegg ble fjernet innvendig og interiøret fikk følgende farver: Gråbeige panel, gråhvit himling. Grått gulv. Kulørt antikkglass i vinduene.

En del inventar fra barokk-kirken ble farverestaurert av Gerhard Gotaas og satt inn i kapellet. (Se ovenf. under inventar.) Nye benker ble laget etter forbilde av benkene fra 1681. Likeledes ble korskillets søyler rekonstruert.

2 9-armede messinglysekroner forært av fru lensmann Tveter.

2 smijernskandelabre.

Gravmæler

På kirkegården er bevart en rekke gamle gravmæler, den eldste en Gjellebekk-plate over Christine Maria Ancher f. 1704, gift med prost Bleggraf, d. 1751. Hjørneblomster, vinget timeglass og hodeskalle over knokler. Forøvrig en rekke jernplater. a) Over fullmektig ved Gansbruket Peder Sørensen f. 1750, d. 1819, gift med Karen Nerdrum. Hjørnerosetter på plate, øverst urne, nederst allegoriske kvinneskikkelser og sommerfugl i bur under timeglass. Støpt på Bærums Verk. b) Med sirlig skriveskrift over prost og jubellærer Otto Ottesen f. 1743, d. 1819. c) Over fullmektig ved «Gahn og Ostenæs saugbruge» Peder Holter Sørensen f. 1787, d. 1828. Støpt på Bærums verk. Hjørnerosetter på plate, øverst oval med bladkrans, nederst urne i halvsirkel, d) Over Christine Ottesen f. Bøyesen d. 1839, 84½ år gml. Stråler i hjørnene. Øverst vase, nederst sommerfugl, e) Over prost Niels Rosing Bull d. 1857. Hulkil med palmett, øverst kors, anker og krans, nederst korslagt bladgren og fakkel, f) Samme type som e men med innskriftoval i bladkrans over Azora Bull d. 1879. g-h) Over Hanna Lovise Pind d. 1860 og lensmann Johan Christian Pind d. 1863. Korslagte fakler, oval bladkrans og «tårekrukker». i) Over gårdbruker Petter Olaves Laache d. 1870. Hjørnerosetter, øverst kors med krans, nederst vase. Innskriften i oval.

Diverse

Lysskjold. Diverse fra begravelser fra slutten av 1800-årene. Henlagt på kirkeloftet.

Tiendebod† reparert med spon og vindskier 1701.

Kilder

Utrykte kilder

  1. Statsarkivet. Regnsk. prot. 8 (1673-81), revisjon av kirkeregnsk. 1673-85, bidrag til kirkeregnsk. 1673-81, 1689. Chra. bispeark, prot. 27 (1629), prot. 33, 34 (besikt. 1673, 1688), prot. 44 (1686-89), prot. 45 (1691), prot. 48 (1696), prot. 51 (1700), prot. 52 (1704-1707), prot. 53 (1713), prot. 55 (1714), prot. 56 (1717, 1719), prot. 57 (1721), pk. 67 (1673-74, 1680, kontrakt 1681, 1683-85, 1694, 1696-97, besikt. og takst. 1697, 1699), pk. 68 (1700, 1701, 1703, 1708, besikt. 1709, 1710, 1711-13, 1721), Embedsprot. 13 (1736-83), Chra. stiftsdir. pk. 25 (1719. 1735, 1737, 1744, 1747-48, 1755), pk. 26 (1760, 1791), pk. 27 (1801), pk. 28 (1807-08, 1810), pk. 29 (1812). Stattholder- og stiftsarkiv prot. 4 (besikt. 1688). Akershus stift. Innkomne saker 1739/43. Akershus amt pk. 178 a (1856, 1862). Tingbok 42 Nedre Rom. (1760). B. Svendsens ms.
  2. Riksarkivet. D. Kanselli. Skap 17 pk. 8 (1585), skap 14 pk. III (1651), Rentek. regnsk. 1620-30, 1632, 1634, 1636-37, 1639, 1653-55, 1657, 1661, besikt. 1665, 1666, besikt. 1669, 1674, 1680-81, suppl. 1720 pk. Q. 1 (1721). Stattholderarkivet B III a 4 (1687). B III a 6 (1689). B III a 7 (1690). Suppl. 1720.
  3. Diverse. NHKI 1569 mai 29. ang. 4 pergamentbrever som ble «optagne» under gulvplankene i den gamle kirke på Hof (gjemt i syvårskrigen).
  4. Kallsbok (Prestearkivet).
  5. Kirkedeptet. visitasberetn. prot. 1 (1824), prot. 2 (1826).
  6. Brannass. for Akershus (takst 1854).
  7. Anders Bugge: Ms. om stavkirkene (Antikvarisk arkiv).
  8. Johan Garder: Opplysninger i brev til redaksjonen. (Antikvarisk arkiv.)

Trykte kilder

  1. DN I 132 (1312): «Hofs sokn».
  2. DN IX 298: «Hofssokn a Fiith».
  3. RB s. 446, 561 (1394, 1400): «Hofs kirkia - kirkian a Fiith».
  4. Povel Huitfelts stiftsbok s. 125-127 (1575): «Fiidtt Sogenn - HoffHoffuidt Kiercke. . . Rasmus Hanssønn sogneprest paa Fidt».
  5. JNV s. 9, 442: «Fæd hoffuid k.»
  6. J. N. Wilse: Spydeberg Præstegield. Fr. hald. 1920 s. 405.
  7. O. Rygh: Norske Gaardnavne. Akershus, s. 245.
  8. L. Dietrichson: De norske stavkirker Kra. 1892 s. 507.
  9. Årsb. 1882 s. 186, 1888 s. 101, 1925 s. 31 (Krf. Eriksen: Litt om Fets gamle hovedkirker).
Oppmålinger og avbildninger
  1. Grunnplan fra 1600-årene, m. 1:100 (Riksarkivet).
  2. Foto av den gamle kirkes eksteriør sett mot nord og interiøret sett mot koret, snekkerprofiler, 1 blad, m. 1:1 ved Håkon Christie 1957 (Antikvarisk arkiv).

Bilder