Fiskum kirke

Fra Norges Kirker

Gå til: navigasjon, søk
Fiskum kirke
FylkeBuskerud fylke
KommuneØvre Eiker kommune
ProstiEiker
BispedømmeTunsberg bispedømme
Foto
Videoer
Wikipedia
Webkamera
Laster kart...
Koordinater59.702665,9.805985
FellesrådØvre Eiker kirkelige fellesråd
Kirke-id062400601
Soknekatalognr03020201
BygningsgruppeKirke etter kirkeloven (§ 17)
VernestatusIngen


Sigrid Marie Christie, Håkon Christie


Innhold

Kirken fra 1866

Den nye kirken ligger i åpent jordbruksland på gården Darbus grunn ca. ½ km nord for middelalderkirken. Kommunestyret vedtok 1859 å legge arkitektene A.F.W. von Hannos og H. E. Schirmers prosjekt til grunn for utførelse. Byggearbeidene ble påbegynt 1864 av byggmester Christoffersen fra Kristiania og snekker Becker fra Kongsberg, og 25. april 1866 kunne kirken innvies. Kirken ble herjet av brann 12. januar 1902. Murene ble ansett å være brukbare, og gjenreisingen av kirken ble gjennomført etter planer utarbeidet av arkitekt J. H. Berner. Natten til l. januar 1940 ble kirken på ny brannherjet. Arkitekt Arnstein Arneberg utarbeidet tegninger til gjenreising av kirken, som kunne innvies 22. mai 1945.

Bygningen

Kirken er oppført av tegl som korskirke med vesttårn overensstemmende med arkitektenes tegninger. Alle 4 korsarmene har samme bredde. Østre korsarm tjener som kor og er polygonalt avsluttet mot øst. Et sakristi står på korets nordside og rom for dåpsbarn på sydsiden. Begge har pulttak ut fra korsarmene, inngang i øst og dør til koret. Teglmurene sto upusset utvendig frem til brannen 1940, men ved gjenreisningen ble de pusset og hvittet. Gavlmurene var tidligere murt opp over taket og avsluttet med fordakninger, men ved gjenreisingen ble øvre del av gavlmurene revet og dekkes nå av taket. Vesttårnet er bygget halvt inn over kirkens vestgavl. Tårnets vestmur har en høy, spissbuet nisje med slankt, spissbuet vindu over vestportalen. Den har stikkbuet overdekning, og sider og bue er faset utvendig. Ved gjenoppbyggingen etter brannen 1940 ble den tofløyede døren beslått med metallplater og fikk forgylte smijernsornamenter under buen. Tårnfoten har åpning i nord og syd til galleritrapp og i øst til skipet. Søndre tverrarms gavlmur har portal hvis dør også ble beslått med metallplater. Samtidig ble det bygget et vindfang innenfor døren. Opprinnelig hadde koret 3 østvendte spissbuede vinduer. De øvrige korsarmene hadde to tilsvarende vinduer i sidemurene, og tverrarmenes gavlmurer hadde 3 vinduer. Ved gjenreisningen etter brannen 1940 ble korets midtre østvindu og tverrarmenes ene sidevindu gjenmurt. De øvrige vinduer fikk redusert bredden betydelig og korets to østvinduer forlenget ned til ca. 30 cm over gulvet.

Begge tverrarmene hadde opprinnelig gallerier hvis brystning ble båret av en mur i flukt med vestskipets sidemurer. Dette ga rommet preg av langkirke. Muren mot tverrarmene var gjennombrutt med to sidestillede åpninger som ble delt i to av galleribrystningen. Åpningenes øvre del hadde spissbue, mens nedre del hadde stikkbue under galleribrystningen. Ved gjenoppbyggingen etter brannen 1902 ble de to todelte åpninger i hver mur erstattet med en bred og høy åpning med spissbue. Galleriene ble ikke gjenreist, og tverrarmene ble i større grad en del av kirkerommet.

Takene over alle 4 korsarmer er like høye utvendig, men takenes og himlingenes innvendige utforming er med på å understreke virkningen av langkirke. Arkitektenes tegninger og et interiørfotografi fra før brannen 1902 viser at koret og vestskipet opprinnelig hadde himling festet til sperrer og hanebjelke. Takstolen var understøttet med utsveifede stolper og knekter fra gurtbjelker som spente tvers over kirkerommet i rafthøyde. Gurtbjelkene var understøttet av bueformede knekter festet til murenes innside. Begge tverrarmene hadde derimot vannrett himling festet til loftsbjelker som spente tvers over tverrarmene i nivå med gurtbjelkene i langkirkedelen. Ved gjenoppbyggingen etter brannen 1902 fikk kor og vestskip omtrent samme slags takstol og himling som tidligere. Etter brannen 1940 har tverrarmene fått vannrett himling lagt over loftsbjelker. Langkirken er blitt enda mer markert enn tidligere ved at det er bygget opp et spissbuet tønnehvelv fra vesttårnet til korets polygonale del. Denne del av koret har vannrett himling i nivå med tønnehvelvets vederlag. Tønnehvelvet er ca. 3 m smalere enn kirkerommet, og fra vederlaget til sidemurene er det laget et vannrett kassettetak. Kirkens tak var opprinnelig tekket med tegl. Etter brannen 1902 fikk de skifertekking, men har nå fått tegltekking igjen.

Over taket var vesttårnets øvre del opprinnelig litt smalere enn tårnfoten. Hver av de 4 murene hadde en spissbuet lydåpning, og hvert hjørne bar et lite firkantet hjørnetårn med spiss hjelm. Tårnets store hjelm var åttekantet og platekledd. Etter brannen 1902 ble øvre del av tårnet murt om med samme bredde som tårnfoten. Tårnet ble noe høyere enn tidligere men beholdt den gamle form med 4 hjørnetårn og en høy åttekantet hjelm som ble platekledd. Brannen 1940 førte til at tårnets øvre murer måtte repareres. De ble avdekket med spontekket tegltak som er svunget ut over muren og har kraftig, tjæret gesims. Tårntaket bærer en takrytter med firkantet underbygg og telttak. Underbyggets vegger og tak er tekket med spon som er sorttjæret.

Interiør og inventar

Interiør og inventar 1866—1902

Interiøret kjennes fra fotografier.

Altertavlen hadde maleri av nedtagelsen fra korset, en kopi ved G. Lammers 1862. Maleriet ble reddet i brannen 1902 og overført til den nye kirken (s.d.)

Alterringen gikk tvers over koret og hadde buet knefall med lukning på hver side.

Døpefonten, som sto på nordsiden, ble reddet ved brannen og overført til den nye kirken (s.d.).

Prekestolen sto på nordsiden i krysset. Den hadde fyllinger med foldeverkmotiver, kraftig utladet bunn og slank bæresøyle. Himlingen var 8-kantet med profilert kant og undersiden inndelt av smale lister.

Benkene hadde åpen rygg og vanger med sveifet hode samt knekk og vulstmotiv på fremsiden.

Klokkerstolen på sydsiden i koret hadde brystning med speilfyllinger.

Gallerier i korsarmene og i vest. Brystning med enkle speilfyllinger. Orgel på vestgalleriet bygget av orgelbygger Svendsen (opplysning 1873).

Interiør og inventar 1903—1940.

Innredning tegnet av arkitekt J. H. Berner, Kristiania. Rundt korets vegger var malt en korsbord samt et bånd med bibelsteder.

Altertavlens ramme, alterring, prekestol og nummertavler var skåret av billedskjærer og snekker J. Borgersen, Kristiania, etter tegning av J. Berner.

Altertavlens maleri av nedtagelsen fra korset, kopi ved G. Lammers 1862, ble reddet i brannen og fikk ny ramme med spissbue, flankert av pilarer med slanke søyler og fialer. Midtfeltet var kronet av korsblomst.

Døpefonten ble reddet i brannen (se nedenfor).

Prekestol, rund, båret av lave søyler og omgitt av høye søyler med skårne bladkapitéler. Kronlist med samme bladskjæring. Øvre del av korpus var inndelt av smale, vertikale lister mens nedre del hadde bibelsk innskrift.

Benkene hadde høye vanger med symmetrisk skåret profilert bekroning og åpen rygg med tettstilte, dreiede spiler.

Galleri ved vestmuren.

Orgelbygget av Olsen ogJørgensen.

To klokker støpt av O. Olsen & Søn, Nauen pr. Tønsberg, a) (den største) med innskrift: «Gud er kjærlighet», b) med innskrift «Komme dit rige». Klokkene ble ødelagt i brannen. Metallet er anvendt i de nye klokkene (s.d.).

Interiøret fra 1945

Interiøret er preget av arkitekt Arnstein Arneberg. Døpefont på sydsiden i koret, ved muren bak den er oppsatt en fransk, portalformet ramme fra 1700-årene. Prekestol på nordsiden i skipet, med oppgang fra koret. Vestgalleri med orgel. Elektrisk lys og oppvarming.

Farver

Hvite murer. Vindussmygene i koret har malt håndverk i gult, blått og rødbrunt. Himlingen over koret er lyst gråblå med utspart hvitt felt hvori to basunengler, malt med blå konturtegning, innrammet av skykrans:. På muren ved døpefonten, over dåpsfatet, er malt en hvit due og stråler i gull mot grå bakgrunn. Kledningen mot korloftet har korsfestelsesgruppe, malt i brunt mot hvit bakgrunn med diagonale ruter trukket opp med gult. Hvelvet over skipet har gule buefelter med rødbrune kroner og blå liljer. Nederst på hver langside går en bred, geometrisk bord i blått, gult og rødbrunt. De kassetterte felter langs nord- og sydmuren har geometriske motiver i gult og rødbrunt. Himlingen i tverrskipene er gråhvite med rustrøde bjelker, konturert med gråsort. Vinduene har kulørt antikkglass, i sakristiet signert Leonard Christiansen glassmester 1942.

Inventar

Det gamle alterbilde, med nedtagelsen fra korset, er opphengt på østveggen i nordre tverrskip. Det er utført av G. Lammers 1862 etter barokkomposisjon av Rubens type. Mørk grå tone.

Altertavle

Altertavle fra 1942, malt av Axel Revold. Forestiller oppstandelsen. Malt på plater som er opphengt på muren bak alteret. Innrammet av smal, forgylt list.

Alterring

Alterring, rekkverk av smijern med diagonalstilte spiler med liljemotiv i kryssene. Malt rustrødt med forgylte ornamenter. Knefall og håndbrett trukket med rødt stoff. Gullfrynse på håndbrettet.

Døpefont

Døpefont fra 1866, marmor, 8-kantet, hugget i 3 deler. Kummen er avtrappet inn mot skaftet, mens foten trapper av utover og har riflet kant nederst. — Ved muren bak døpefonten er anbrakt en portalformet ramme, angivelig fra et alter i en gammel fransk kirke, forært av fru Else Mustad, Oslo, gjennom arkitekt Arneberg. Rammen har glatte søyler med joniske kapiteler, knekket overligger med profiler, forkrøpninger og rokokkoornamenter, postamenter med profilert listverk øverst og nederst. Farver: stengrå, marmorerte postamenter, lyst gråmarmorerte søyler, gyllen marmorering på overliggeren samt forgylte ornamenter. Dåpsfatet er opphengt på muren inne i rammen.

Korskille

Korskille, lav skranke med kraftige, utskårne balustre og meglere med utskåret vinranke på 4 sider. Farver: balustrene i rustrødt med gullstaffering, gråhvit dekklist. Forgylte drueklaser mot blå bakgrunn.

Prekestol

Prekestol tegnet av arkitekt Arneberg. 6 fag med relieffer: kors, evangelistsymboler og Jesu monogram. Hjørnesøyler med skåret bladverk. Store hengeplater med ornamentikk hvori krone. 8-sidet fot med listverk. Oppgang med fyllinger. Farver: rustrødt med staffering i gult og gråblått.

Prekestolhimling

Prekestolhimling, 8-kantet kroneform med skåret ornamentikk rundt sidene. Frittstående engel med skriftbånd på toppen. Due og strålekrans på undersiden. Farver: Rustrødt, gull, grått, gråblått.

Orgel

Orgel, bygget av J.H. Jørgensen 1941. Elektrisk. Forært av Mina Markerud i Fiskum. Prospektet har piper som fyller hele bredden under hvelvet samt skårne ornamenter; kors, duer, overflødighetshorn og på toppen en engel. Farver: rustrødt, blått, hvitt og gull.

Benker

Rektangulære vanger med felter. Rygg med liggende felter. Farver: gråblå fyllinger, bondeblått ramverk med rødbrun staffering. Rødbrun dekklist.

Galleri

Galleriet er lagt opp i muren og understøttes av to stolper i fronten som har svunget, fremtrukket midtfelt. Brystning med felter. Midtfeltet har på hver side en vertikal list med skåret frustfestong. Farver: gråhvitt, gråblått, grågult. Staffering i gull og blått. Undersiden lyst gråblå.

Rituelle kar

Teksten under avsnittet Rituelle kar vises kun for innloggede brukere

Paramenter

Alterduk, hvit lin med kristogram, to kors og to kalker i svartsøm på forsiden.

Antependium, rødt, ull- og silke. Brodert Jesu monogram i laurbærkrans samt små rosetter på hver side. 4 dobbeltstolper av gullbånd.

To messehagler a) dyprød fløyel med gullbånd langs kantene og i kors på ryggen, b) fra 1933, rød ull med broderier, på ryggen kors med due i krysset, på forsiden Guds lam.

Døpefontklede, hvit lin med kors og bord i svartsøm.

Lysstell

Teksten under avsnittet lysstell vises kun for innloggede brukere

Klokker

Støpt O. Olsen & Søn, Nauen, av metall fra klokkene som ble ødelagt 1940.

Bøker

Alterbibel, Kbh. 1633. Forært av gårdbruker Anders Olsen Bakkerud 25 desember 1859.

Møbler

Kopi av renessansebenk fra den gamle kirken (s.d.)

4 stoler med utskåret ryggbrett og bindingsbrett. Svungne forben. Skinntrekk.

Blomsterbegre

To blomsterbegre, sølv, gitt av Fiskum bondekvinnelag 1960.

Kirkegård og gravminner

Kirkegården omgis av nettinggjerde. Inngangen i vest har støpejernsport med murte portstolper.

På kirkegårdens søndre del står et gravkapell av bindingsverk, utvendig pusset.

Blant eldre gravmæler er det en jernstøtte, støpt på Eidsfos jernverk (ANN kat. 842), over Anne B. Elster født Peters i Drammen 1801, død på Gunhildrud 1870.

Kilder

Utrykte kilder

  1. Statsarkivet. Vedlikehold, besiktigelser m.m. (1673, 1676, 1681, 1685, 1688, 1685/89,ca. 1690, 1691, 1694, 1695, 1699, 1712, 1740, 1748, 1801.
  2. Bastian Svendsens ms.
  3. Kallskap. Hans P. Ruuds saml. (1859.)
  4. Riksarkivet. Rentek. regnskap pk. 10 (1655), besikt. 5.2.1665, regnsk. pk. 20, 1673, 1676, 1681, 1685, Danske Canc.prot. 1721, fol. 115, Lokalia pk. 17A (1804), Visitasberetninger 1819, 1827.
  5. Riksantikvaren. Antikvariske arkiv. Avskrift av Akershus kirkeregnsk. 1635, invl. 1900, 1911, 1962, brev fra Oslo Biskop 22.6.1945 (klokke).
  6. Avskr. fra Kirkedepartementets arkiv (1902).
  7. Johan Meyer: Norges landsens stenkirker fra middelalderen. Ms.
  8. Opplysn. v. Bernt C. Lange.
  9. Eiker historielag. Kirkestol 1790—1828, Forh.prot. (1821, 1826), pk. 24 (l 873).

Trykte kilder

  1. DN III 228 (1345) «i Fiskæims sokn»
  2. RB s. 90. 553 «Fiskeims kirkia. Sancti Olaui dedicacio kalendas Februarij III ms Kaup.»
  3. Povel Huitfeldt stiftsbok, s. 91 «Fiiskoms Kiercke Annex til Forne Hogh».
  4. JNV s. 3,414 «Fiskem kircke» . . . «Fiskum prestegaardt som haffuer varit prestegaard i gammel dage».
  5. Lars Hess Bing, Beskrivelse over Kongeriget Norge, Kbh. 1796, s. 153.
  6. N. Nicolaysen, Norske Fornlevninger, Kra 1862—66, s. 163.
  7. H. Sinding-Larsen, «Fiskum gamle Kirke, Eker», Årsb. 1901, s. 154—160.
  8. Årsd. 1867, s. 38, 1882. s. 196, 1902, s. 16, 1924, s. 46, 1943, s. 268, 1947/48, s. 105. — Kat. 1901.
  9. Nils Johnsen, Eker, Kra 1914, s. 493—496. 499—500.
  10. Guldbrand T, Rømcke, Den gamle Fiskum kirke, Drammen u.å.
  11. Roar Hauglid, Akantus, Oslo 1950.
  12. Karin Gjesdahl, Knut Klonteig og Egil Sinding-Larsen, Fiskum gamle kirke, Kongsberg u.å.
  13. Helga Werp Gevelt «Teppet fra Fiskum gamle kirke», Eiker-minne. Tidsskrift utg. av Eiker historielag. VI. Kongsberg 1971.
  14. Eiker menighetsblad, ekstra.nr. juni 1973.
Avbildninger, oppmålinger, bygningstegninger
  1. Den gamle kirke: J. Prahm 1857, tegning av kirken sett fra nordvest.
  2. Litografi i Skilling-Magazin 1864.
  3. Chr. Skredsvig 1875, akvarell. Kirken sett fra syd.
  4. H. Thrap-Meyer 1874, oppmåling, l blad.
  5. H. Sinding-Larsen 1902, oppmåling, l blad.
  6. S. Stenseth 1943, oppmåling, 5 blad.
  7. H. Christie 1968, oppmåling, 6 blad.
  8. J.A. v. Hanno 1976, oppmåling, l blad. Den nye kirke; A. F. W. v. Hanno og H. E. Schirmer 1855, bygningstegninger, 8 blad.
  9. Litografi i Skilling-Magazin 1876.