Flesberg kirke

Fra Norges Kirker

Gå til: navigasjon, søk
Flesberg kirke
FylkeBuskerud fylke
KommuneFlesberg kommune
ProstiKongsberg
BispedømmeTunsberg bispedømme
Foto
Videoer
Wikipedia
Webkamera
Laster kart...
Koordinater59.862705,9.433079
FellesrådFlesberg kirkelige fellesråd
Kirke-id063100101
Soknekatalognr03050102
BygningsgruppeKirke etter kirkeloven (§ 17)
VernestatusAutomatisk fredet (før 1650)


Sigrid Marie Christie, Håkon Christie

Flesberg kirke ligger på flåten på nordsiden av Numedalslågen ca. 200 m sydøst for prestegården, som har gitt navn til kirken og bygden. Den gamle veien gjennom dalen går langs nordsiden av kirkegården, som er omgitt av store, kantsatte stenheller. På kirkebakken vest for kirken og syd for veien står 6 høye, reiste stenheller med jernring til tjoring av hester. På kirkebakken sto to store og gamle furutrær som hadde vært tørre i lang tid da de ble felt i 1960-årene. I 1977 ble det reist et meninghetshus på kirkebakken. Et tøyhus omtales i annen del av 1700-årene og første del av 1800-årene. Et benhus ble oppført på kirkegården 1738 på sogneprestens bekostning.

Innhold

Bygningen

Ved ombyggingen 1735 forandret kirken utseende. Et maleri fra 1701 av kirken sett fra nord, viser kirkens tidligere utseende. Maleriet forestiller en stavkirke med skip, kor og apsis som har høyt midtrom med sadeltak og lavere omganger med pulttak ut fra midtrommets vegger. På alle sider er kirken omgitt av svalgang med pulttak ut fra omgangsveggene. Foran vestportalen har svalen et frembygget bislag med gavlavdekkede oppbygg. Midt på skipets møne sitter en 8-kantet takrytter med høy hjelm, ant. bygget 1621.

Av stavkirken er skipets omgangsvegger bevart. De har stående veggplanker som er felt inn i veggrammer bestående av sviller, hjørnestaver og stavlegjer. Ved ombyggingen 1735 ble skipets midtrom og østre omgangsvegg revet. Grunnstokkene, som har utgjort den bunnramme som midtrommets veggstaver har hvilt på, er delvis bevart under gulvene. Da disse ble lagt om 1955, ble grunnstokkene tegnet. De to tverregående grunnstokker er bevart, men det midtre ca. 3,5 m lange stykke av hver av de langsgående grunnstokker er skåret vekk. Under midtrommets hjørner er grunnstokkene felt sammen på halv ved. Her har de sirkulære tapphull for hjørnestavene. Da det ikke ble observert tapphull for mellomstaver, kan man anta at midtrommet bare har vært understøttet av de fire hjørnestaver. Disse må ha båret et system av horisontale tenger, og på dem kan det ha stått mellomstaver og Andreaskors. I 1811 omtales «... de Billeder ... paa Loftet over Hvelvningen paa Kirken ... De bemeldte Billeder ere ikke meere til, de vare kun nogle ilde dannede Træ Klosser, omtrent 1¼ Alen lange, og bleve bortkastede og gebrændte, da man, for et Snees Aar siden bygget nyt Taarn paa Kirken». Det er mulig at de omtalte bilder har vært øvre del av mellomstaver, som i mange tilfeller har utskårne masker i toppenden. Skipet er ca. 6 m bredt og ca. 7,70 m langt og har omtrent samme grunnflate som de fleste andre stavkirker med høyt midtrom. Hvis koret har fulgt samme mønster, kan det ha vært ca. 3 m bredt og omtrent like langt. Apsiden har vært litt smalere enn koret og har antagelig hatt ca. 3 m radius.

Ombyggingen 1735 forandret kirken til en korskirke. Omgangsveggene i stavkirkens skip utgjør veggene i vestre korsarm. De tre andre armene har tømmervegger. Deres lengde og bredde er ca. 6 m og svarer til vestre arms bredde. Østre korsarm har samme høyde som den stavbygde vestre, mens tverrarmene er halvannet omfar lavere. Åpningene fra korskirkens midtrom til de 4 korsarmene overdekkes av firhugne dragere som spenner fritt fra hjørne til hjørne. Dragerne bærer laftede veggtriangler som danner opplegg for takåsene. Tvers over østre og vestre arm og midtrommet spenner nord-sydgående loftsbjelker. Nordre og søndre korsarm har tilsvarende loftsbjelker halvannet omfar lavere. Korskirken fikk nye sadeltak, men takrytteren beholdt sin gamle plass midt på vestre arms møne. Østre arm ble innredet til kor, mens den øvrige del av kirken fikk benker og tjente som rom for menigheten. I hjørnet mellom kor og nordre arm ble det laftet opp et sakristi med dør til koret. Kor og søndre arm har sydportal og foran søndre arms portal står et åpent bislag. Stavkirkens vestportal er beholdt, og nytt våpenhus er bygget foran, men stavkirkens sydportal er blokket igjen og har fått vindu i øvre del.

Vegger

De bevarte stavvegger i skipets vestre arm, som opprinnelig var nordre, vestre og søndre omgangsvegg i stavkirkens skip, har synlig innside. Utsiden er dekket av bordkledning bortsett fra midtre del av vestveggen, som er synlig fra våpenhuset. Da kledningen var tatt av i 1931—43 og 64, ble stavveggenes utside undersøkt. Svillene er 50 — 60 cm høye og har trapetsformet tverrsnitt, opptil 20 cm brede oppe og opptil 30 cm nede. Utsiden har et 2,8 cm bredt rettkantet profil langs øvre kant. De fire hjørnestavene har sirkulært tverrsnitt med 40—45 cm tverrmål og klokkeformede baser som avsluttes oventil med to vulster utvendig og en vannrett flate innvendig. Stavenes utside er svært forhugget. I basenes sider er det rektangulære hull for svillene, som er tappet inn i stavene og festet til dem med trenagler. Stavene har fortsatt med fullt tverrsnitt under svillene, men er nå råtnet bort i fotenden. Svillene hviler nå på grunnmur av sten, som er utbedret flere ganger. Stavlegjene har rektangulært tverrsnitt med ca. 14 cm tverrmål. Langs nedre kant har utsiden et rettkantet profil av samme slag som svillenes.

Veggplankene er tappet ned i svillene og opp i stavlegjene og har en effektiv høyde på 397 — 406 cm. Plankene er felt sammen med not i den ene siden og fjær i den andre. De har asymmetrisk tverrsnitt og er tykkest i notsiden, som har et rettkantet høvelprofil med samme form som svillens og stavlegjens profil. Plankene har nærmest plan utside som danner en knekk 10—15 cm fra fjæren og går skrått inn i naboplankens not. Ved omleggingen av kirkens gulv 1955 ble det funnet i alt 20 veggplanker fra stavkirkens nedrevne deler; de er nå i Universitetets Oldsaksamling. To av plankene har antagelig sittet i korets østvegg og flankert åpningen inn til apsis. Utsiden av plankene har nemlig not som apsisveggen kan ha vært sporet inn i. De to plankene har utsparing for en vannrett bjelke som har spent tvers over apsisåpningen 2,20 m over svillen. Spor i den siden av planken som har vendt inn mot åpningen tyder på at tverrbjelken har vært understøttet av profilerte bueknær som har dannet en rundbuet apsisåpning.

Tømmerveggene i de tre armene som ble oppført 1735 består av rundtømmer som er planteljet innvendig. Laftehodene har sekskantet tverrsnitt og smalner av mot enden. Sammenføyningen mellom den stavbygde vestre arm og de laftede tverrarmers vestvegg er utført med jernbolter som går gjennom stavkirkens østre hjørnestaver og lafteveggens planteljede stokkender til en loddrett strekkfisk, som er satt inn mot lafteveggenes østside.

Stavkirkens yttervegger er fullstendig tekket med spon på maleriet fra 1701. Etter ombyggingen 1735 har antagelig veggene stått ukledd, for 1746 ble de drevet og tettet. I 1769 ble «... de 3 Deele av Kirken Klædede med Bord..», de ble tjæret to år senere. Da de ble tjærebredd 1829, ble det blandet brunrødt i tjæren. Hele kirken fikk ny bordkledning utvendig omkring 1870, og innvendig ble alle veggene panelt 1877. Ved reparasjonsarbeidene 1955—64 ble panelet fjernet og veggene fikk ny utvendig bordkledning som ble tjærebredd.

Portaler

Vestportalen i stavkirkens skip er bevart i noe forandret skikkelse. Den består av to stående vangeplanker og tre kantstilte overliggerplanker som har treskurd utvendig. Overliggerplankene, som ble oppbevart i Universitetets Oldsaksamling fra 1876 til 1964, er ca. 60 cm lange og utgjør samlet et ca. 109 cm høyt felt. Det viser at åpningen opprinnelig har vært ca. 60 cm bred. Senere er vangeplankene blitt rykket ca. 30 cm lenger fra hverandre ved at det er blitt hugget vekk ca. 15 cm på hver av veggplankene nærmest portalen. Fôringer med tilsvarende bredde er felt inn mellom vangeplanker og overstykke. Portalåpningen har opprinnelig vært flankert av halvsøyler, men disse er nesten fullstendig forsvunnet ved at det er hugget vekk et ca. 12 cm bredt stykke av vangeplankene for nåværende dør. Endelig er et ca. 45 cm langt stykke av begge vangeplankers fotende hugget av og portalen er senket tilsvarende, med den følge at det er blitt et åpent veggparti mellom portaloverdel og stavlegje. Opprinnelig må portalåpningen ha vært ca. 240 cm høy. Den nåværende dør er 103 cm bred og 188 cm høy. Den er satt sammen av en tofyllingsdør og en plankedør med labanker, og detaljene tyder på at den er laget ved byggearbeidene 1735. I 1824 ble døren laget utadslående, og det er vel årsaken til at den nå har plankesiden inn og fyllingssiden ut. Døren er felt 24 cm ned i svillene. Dette kan være utført ved en av reparasjonene av døren som omtales 1832 og 1847.

Sydportalen i stavkirkens skip er blokket igjen med planker. Dette er antagelig gjort da kirken ble bygget om 1735. I åpningens øvre del er det satt inn et vindu som har skåret seg inn i portalens østside. Åpningen er 78 cm bred, og dens vestside er ca. 110 cm fra venstre hjørnestav. Portalen består av to vangeplanker og et overstykke satt sammen av kantstilte planker. Toppstykket av østre vangeplanke samt øverste del av overstykket er fjernet for et vindu som sitter helt oppunder stavlegjen. Under vinduet er bevart tre planker av overstykket. Den nederste har på utsiden vært dekket av et forsvunnet buestykke som har dannet portalens overdekning. Portalvangene har utvendig forhugne rester av halvsøyler og nedre del av buestykket, som har vært skåret ut i vangeplankene med vederlag ca. 220 cm over svillene. Halvsøylene og buen har rester av treskurd.

Søndre tverrarm har sydportal som er 105 cm bred og 182 cm høy. Tømmerstokkene opptas av beitskier som dekkes av karm og gerikter. Åpningen lukkes med utadslående dør hvis utside er en plankedør med enkle gangjern på utsiden. Den kan være fra 1735. Til plankedørens innside er festet en trefyllingsdør med empirekarakter, antagelig fra første halvdel av 1800-årene. Til dørens innside er festet en smidd låskasse som tidligere har vært festet til plankedørens innside. Til dens utside er festet en dørring med ringbeslag med årstallet 1715. Koret har sydportal med innvendig karmmål 100 X 174 cm. Den har utadslående trefyllingsdør av samme type som søndre tverrarms syddør. Mellom kor og sakristi er en dør som antagelig er laget 1735. Det er en enfyllingsdør med ovalt vindu i øvre del. I 1930 fikk sakristiet en dør ut mot nord.

Til kirken er i senere tid kommet en dør som opprinnelig skal ha hørt hjemme der. En dør av samme type skal Rollag kirke ha hatt. Døren i Flesberg er avskåret nedentil og er nå 151 cm høy, bredden er 105 cm. Det er en tofyllingsdør med profilerte ramtrær og renessansepregede portalmotiver i hver fylling. Det er uvisst hvor i kirken døren skal ha hatt sin plass.

Vinduer

På maleriet av stavkirken fra 1701 har skipets nordre omgang tre og korets ett lite vindu umiddelbart over svalgangstaket. Vinduene er firkantede og har fire små ruter. Etter at stavkirken var ombygget til korskirke 1735, er det blitt innredet nye vinduer, men det er uklart hvor de satt og hvordan de så ut. I 1745 ble det anskaffet «.... 3 Nye Vindues Karmer ... 3 parr Nye Vinduer med behørige Jernstænger ...», og 1802 ble det betalt «.... Kittil Helgesen Snidker for 2de fag nye Vinduer...» Vinduene ble reparert og fornyet utover i 1800-årene; i 1852 ble det anskaffet «.... 3 Fag Vinduer og 49 Ruder ...», og 1860 ble det satt inn nye vinduer i kirken. Frem til restaureringen 1955—64 hadde kirken midtpostvinduer i varierende formater. De er nå erstattet med midtpostvinduer med småruter.

Tak

Stavkirkens takstol er ikke kjent, men den har antagelig hatt sperrer, saksesperrer og hanebjelker over midtrommet og enkelt sperretak over omgangene som andre stavkirker. På maleriet fra 1701 har både apsidens omgang og dens sylindriske øvre del fått steilt kuppelformet tak. Ved ombyggingen 1735 fikk den nye laftede del av kirken åstak. På loftet er det oppført tømmervegger over korsarmenes indre hjørner og takåsene er lagt opp i disse tømmerveggene og armenes tømrede gavlvegger. Kirkens vestre, stavbygde arm har takstol med dobbelte sperrer og aser mellom sperrene. Dette taket er bygget samtidig med eller etter åstakene, muligens i 1790-årene, da takrytteren ble fornyet. Kirken hadde spontekte og tjærebredde tak både før og etter ombyggingen 1735. I 1846 ble det anskaffet 5000 taksten til kirken, og fra da av har takene vært tekket med tegl.

Takrytter. Stavkirkens skip har antagelig båret takrytter i middelalderen også. I 1577 omtales to klokker i tårnet, men det er ikke kjent hvordan dette tårn så ut. Det ble bygget «... et Nye Torn paa Kirken ...» 1621, og det er antagelig denne takrytter som er gjengitt på maleriet fra 1701. Den er 8-kantet med høy hjelm som bærer utsmidd spirstang med kule og fløy. Både vegger og hjelm er bordkledd og tjærebredd, og hver vegg har rundbuet lydglugge. I 1721 ble takrytterens kledning med bord og lister reparert. Ved ombyggingen av kirken 1735 må antagelig takrytteren være tatt ned og ny oppført, men kirkeregnskapene nevner ikke takrytter før 1793, da det betales til Snidker Amund Gislesen for «... et nyt Taarns Opbyggelse ..» Denne takrytter ble reparert og malt 1819 og 1835 og står fremdeles. Den er meget solid utført og preges av godt håndverk. 8 stolper med 5-sidet tverrsnitt danner hjørner i underbygget. De står på et trykkfordelingssystem av bjelker lagt ut på dragere over skipets loftsbjelker. Stolpene avstives innbyrdes med losholt og skråstrevere og bærer en dobbelt bjelkekrans som gir feste for takrytterens gesims og danner opplegg for en stjerne. Kjernen i takrytterkonstruksjonen utgjøres av en midtmast eller konge som hviler på trykkfordelingssystemet. Den låses av stjernen og ender i toppen av hjelmen. Hjelmens 8 gratsperrer hviler på stjernen og støtter seg til kongen. Nedre del av hjelmen har en utbuet utkragning over gesimsen og understøttes av stikksperrer fra gratsperrene. Hjelmen er tekket med sinkplater og bærer spir med kule og fløy. Takrytterens vegger har liggende faset kledning med lister over hjørnene. I 4 av veggene er det lydglugger med stikkbuet overdekning.

Svalgang, våpenhus

På maleriet fra 1701 er kirken omgitt av svalgang som er uten åpninger mot nord. I vest har svalen et frembygget bislag foran vestportalen. Bislaget har pulttak over nedre del og en smalere øvre del avdekket med avtrappet sadeltak; nedre sadeltak i nivå med skipets omgangstak, øvre i nivå med midtromstaket Både svalgang og bislag er fullstendig tekket med spon både på tak og vegger. Skipets omgangsvegger har spor etter svalgangstaket omtrent ¾ m under stavlegjen. Vestveggen har spor som viser at bislagets øvre del har vært ca. 160 cm bred. Av de materialer som ble funnet under kirkens gulv er det 4 stavlegjer som kan skrive seg fra svalgangen. Stavlegjene er 7,5 cm tykke og 40—47 cm høye. Oversiden er skrådd av for taket og har utsparinger for sperrer og naglehull for takbord. Undersiden har not for veggplanker, og den ene stavlegjen har samme rettkantede høvelprofil som skipets sviller, planker og stavlegjer både på utsiden og innsiden langs nedre kant Profilet kan tyde på at svalen er opprinnelig. Den er antagelig blitt revet 1735.

Bislaget foran søndre korsarms sydportal er antagelig oppført samtidig med korsarmen 1735. Det er oppført av stavverk med firhugne, fasede hjørnestaver som er kløftet over svillene og bærer stavlegjene i kløft. Veggplankene er tappet opp i stavlegjenes not og hviler på de firhugne svillene, hvor de holdes på plass av påspikret list på utsiden og innsiden. Sideveggenes planker har utsveifede sider i øvre del. Sydveggen har en 105 cm bred åpning uten dør. Sidene utgjøres av firhugne, fasede beitskier som er tappet opp i stavlegjen og ned i svillen. Gavltrianglen består av 10 cm tykke kantstilte planker som understøtter mønsåsen. Veggene ble kledd med stående panel som resten av kirken i 1870-årene, men kledningen ble fjernet ved siste restaurering. Bordtaket er nå tekket med tegl, men har vel vært spontekket frem til midten av 1800-årene som resten av kirken. Plankegulvet ligger nå i nivå med sydsvillenes overkant, men har opprinnelig ligget lavere. Veggene har spor etter en benk på innsiden av langveggene.

Våpenhuset foran skipets vestportal har, som resten av kirken, fått tegltekket sadeltak og stående kledning utvendig. I vest har våpenhuset en trefyllingsdør av samme type som korets og søndre korsarms syddør. Hver av langveggene har vindu med midtpost og småruter. Gulvet består av brede planker. Tidligere hadde våpenhuset vannrett himling i rafthøyde, men ved siste restaurering ble den hevet, slik at portalens overstykke er blitt synlig fra våpenhuset.

Sakristi

Sognepresten anførte 1732 som en mangel ved kirken at den ikke hadde sakristi, men ved ombyggingen av kirken tre år senere sørget han for at det ble bygget sakristi på korets nordside. Det er oppført av tømmer som er laftet sammen med korets nordvegg og nordre korsarms østvegg. Sakristiet har pulttak med bratt fall mot nord. Taket har tegltekking, men var spontekket før midten av 1800-årene. Veggene fikk ny stående bordkledning utvendig. Innvendig er veggene panelt med glattkantbord. Østveggen har vindu med midtpost og småruter, og sakristiet har dør til koret i syd og til kirkegården i nord. Himling av glattkantbord ligger over de profilerte loftsbjelker. Gulvet av planker ligger i nivå med korets gulv.

Himling

Himling omtales ikke i tiden før ombyggingen 1735. Da fikk hele kirken himling lagt over loftsbjelkene. Denne himling er bevart. I østre og vestre tverrarm består himlingen av bord lagt kant i kant, men i kirken forøvrig består den av over- og underliggere.

Gulv

Gulvene i stavkirken har bestått av brede og tykke øksede planker som har vært felt inn i falser i grunnstokkenes overkant og vært festet til dem med skråstilte trenagler. De bevarte deler av skipets grunnstokker viser at gulvplankene i skipet har ligget øst-vest bortsett fra i østre og vestre omgang, hvor de har ligget nord-syd. Vestre omgang har hatt to planker, og de lå på plass da kirkens forhøyede gulv ble tatt opp ved siste restaurering. Man fant da i alt 7 gulvplanker mer eller mindre bevart. Ved ombyggingen 1735 kan gulvet i stavkirkens skip være beholdt, men nye deler må ha fått nye gulv. Gulvene ble reparert 1760 og 1811, og 1868 ble det anskaffet «.... 20 Tylter Planker til nyt Gulv i Kirken ...» Ved siste restaurering ble gulvene reparert og supplert med nye planker. I østre korsarm er gulvet hevet ett trinn over kirkens øvrige gulv. Benkevangene hviler på benkestokker som ligger på plankegulvet på hver side av midtgangen.

Treskurd

Treskurd Vestportal med vanger og overstykke, dekket av ranke- og dyreornamentikk i relieff. Døråpningen har vært innrammet av halvsøyler som er ødelagt. Rester av kapiteler samt kapitélløver er bevart. Overstykket er rett avskåret mot døråpningen. Vangene, spesielt den høyre, er avskåret nedentil. I forbindelse med utvidelse av portalen er det innskutt brede planker mellom overstykket og vangene.

Ornamentikken er tilnærmet symmetrisk og omfatter ranker som har utspring i et forhugget hode nederst på hver vange, midtdrage, to toppdrager samt tre små dragere på høyre vange og to ormer og en liten drage på venstre vange.

Rankestenglene har midtlinje, trekoblede brede, flate skjedeblad med dobbelt kontur, midtbladet er bøyet svakt utover. Ranken avsetter spiralformede grener som ender i vifteformede, rundflikede blader. Enkelte av bladene har en 3-sidet bladflik ytterst, andre ender i bladspire. Ved enkelte av bladfestene brytes midtlinjen av tverrstreker. Noen av bladene på venstre vange har små tverrstreker over kammen mellom flikene.

Midtdragen stuper med hodet ned i døråpningen. Hodet er fritt skåret med neserynker, store, konturerte øyne og spisse ører. Halsen og halen har dobbelt konturlinje og begge slår 8-tall. Vingene har to rekker dekkfjær samt langfjær. Dragen griper seg selv med lange klør om halsslyngene, som dessuten bites av toppdragene. Toppdragene har flate, skjematisk skårne hoder med runde øyne i dyp keglekontur, kjeft med små tenner, en huggtann samt lang tunge som ender i bladkrøll. Halsen og halen har konturlinje. Buken har parallelle hudfolder. Vingefestet har konturerte fjær. Vingene er spisse og går rett opp og inn på overstykket. De har korte dekkfjær, tverrfjær, langfjær og kraftig leddkule.

Høyre vange har nederst to små drager gjengitt kinn mot kinn. Begge hodene er forhugget. Den nedre dragen som strekker seg opp på venstre side har glatt kropp, ben med klør, men mangler vinger. Den øvre dragen har vinge, er krumrygget med halen slynget rundt halsen. Hals og hale har midtlinje som ranken og ender i vifteformet blad. Vingen er spiss med dekkfjær, tverrfjær og langfjær. Buken har brede hudfolder. Dragen anfalles i ryggen av en drage som likeledes er forhugget i hodet. Den har ben med klør og har antagelig hatt kroppen på portalsøylen.

Venstre vange har rester av oppreist dyrehode nederst. Ormene, som også visstnok er gjengitt kinn mot kinn, slår 8-tall og har vifteformet blad ytterst på halen. Den øverste dragen har ben med klør, men mangler vinger. Kroppen slår en spiralkrøll og ender i vifteformet blad.

Kapitélløvene er stående med vridd bakkropp. Halen er slynget ned på siden mot bogen og ender i dråpeformet dusk. Den venstre løven har ring under dusken. Hodene har spisse ører, dype snitt som markerer konturer og hudfolder. Øynene utgjør en avskåret kegle. Kjeften har små, tettstilte tenner og biter over en liten maske. Masken har øyne av samme type som løvene.

Sydportal, med halvsøyler og buet overstykke (se bygningsbeskrivelsen). Sterkt forhugget. Halvsøylene er delvis bevart, likeledes nedre del av buen, som er hugget ut av vangeplankene. Venstre halvsøyle er delt i to, men har så meget av skurden i behold, at man får inntrykk av det opprinnelige utseende. Skaftet og kapitelet har kraftige rankemotiver. Også restene av buen viser rankedekor. Rankestengelen har innskåret midtlinje. På kapitelet er midtlinjen brutt av små tverrstreker i forbindelse med bladutspring. I blad på skaftet er det små tverrstreker innerst i bladfliken. Kapitel og base er utskilt ved glatt vulst. Basene har vært glatte.

Planke med gjennombrutt rankeskurd (UO 33296. Tidligere Nordiska Museet nr. 30819). Malt i grått, grønt og rødt. Kan muligens ha tilhørt et korskille. L. 192 cm.

Ristninger

På skipets sydvegg er ristet en løve og en løvekjeft. Begge er trukket opp med hvit vannfarve av Martin Blindheim.

Smijern

Vestportalen har dørring, beslag samt låsbeslag. Ringen har dyrehoder mot festet. Kroppen nærmest hodet har fiskebensmønster. For øvrig har ringen tverrstreker og er inndelt av tre store kuler med rutemønster samt to smalere bånd. Festeplaten er 4-sidet med utskytende bånd fra hjørnene og fra sidene. Hjørnebåndene har midtspyd mellom to opprullede bøyler. Sidebåndene er bølgeformede og har ett rundt ledd samt 3-bladet avslutning. Låsbeslaget har lignende utforming, men sidebåndene er rette med to runde ledd. Et yngre låsbeslag, ant. fra 1700-årene, har 8-tallsform, tilspisset øverst og nederst.

Sydportalen har dørring inndelt av tre 3-koblede riller. På hver side sitter en liten halvrosett på høykant. Festebeslaget er rundt og gjennombrutt av initialer GGS og årstall 1715. Fra platen skyter det ut 6 radiært stilte, korte armer med utsmidd hode. Låsbeslaget har 8-tallsform, tilspisset øverst og nederst.

Sakristiets dør har på nordsiden rikt utsmidd, gjennombrutt gangjern.

Farver

Veggene er tjærebredd utvendig. Tårnet er engelskrødt med gråhvite hjørnebord. Tårngluggene omgis av en 12 cm bred gråhvit bord med blå rankedekor. Disse farver, som er de opprinnelige, ble tatt opp ved restaureringen i 1965. Tidligere var tårnet overmalt to ganger, første gang i grått, antagelig omkring 1800, derpå i hvitt med okergule gluggelemmer og hjørnebord, antagelig 1877.

Interiør

Døpefont på nordsiden i koret, prekestol på sydsiden i krysset. Vestgalleri med orgel. Galleri i nordre tverrarm.

Interiøret preges av at kirken ble utvidet til korskirke og fikk ny innredning i 1735.1 1800 utførte Kittil Olsen Haugkjend forskjellig malerarbeid i kirken. I 1877 fikk kirken innvendig panel, dette ble fjernet i 1960-årene da kirken ble restaurert etter planer av arkitekt Bjarne Hvoslef.

Farver

Det eldste farveutstyr man har kjennskap til, er fra midten av 1600-årene og finnes på noen sekundært plasserte planker i takverket samt noen planker i Universitetets Oldsaksamling. En planke i takverket over vestre tverrarm har rester av en fremstilling av gestikulerende figurer som vender seg mot høyre. To av figurene har glorie. Antagelig er det en nattverdscene. Den er malt i rødt og svart på hvit bunn. Scenen begrenses av en bord med slyngbånd i rødt og gult. Videre har planken et 30 cm bredt felt med fruktog bladornamentikk i grått, svart og rødbrunt. Planken er avskåret i begge ender og måler 230 cm. Den ene langsiden er forhugget til bredde ca. 18-20 cm.

Videre er det noen planker med arabeskmotiver i takverket. 4 av plankene i Universitetets Oldsaksamling viser fragmenter av rik dekor,

a) Dekoren begynner 140 cm fra nedre ende og avsluttes 40 cm fra toppen. Farvene ligger på hvit bunn. Dekoren viser brokker av nattverdens innstiftelsesord i buet innramning av sortkonturert rødt. Øvre del har grener og blader i sort og grått, avgrenset av bue oventil. Plankens l. 351 cm.

b—c) Dekorert med grener, blader samt buemotiv. L. 351 cm.

d) Har fjær i begge sider, er forhugget nederst. Her er det rester av bue i sortkonturert gult med slyngbånd i sort. Derover går en skriftbord innrammet av sortmarmorerte bånd i gult og brunt, et bredt felt med blader og grener i sortkonturert grågrønt og med røde frukter, en arabeskbord i rødt, og øverst fruktmotiv i sort og rødt. Dekoren stopper 29 cm fra overkant.

De to plankene som har stått ved korbuen har rester av dekor i rødt, svart og hvitt på kortsiden mot koråpningen.

1700-årenes farver. Etter utvidelsen 1735 ble kirken malt og staffert av Ole Dahl. Veggene ble innvendig dekket av panel og malt i 1877, men ved restaureringen i 1960-årene ble panelet fjernet, og de gamle farver tatt opp igjen. Rundt nedre del av veggene går et blått felt, oventil begrenset av smalt rødgult bånd med sorte konturlinjer. Stavkirkens vegger er hvitkalket i øvre del, mens tømmerkirkens vegger er rustrøde. Himlingen har rustrøde bjelker og blå bord. Himlingen under vestgalleriet har skymaling med spor etter stjerner. Blå dører. På renessansedøren som er brakt tilbake til kirken, leses følgende innskrift: «Wor Herre Bevare ingang og ud gang».

Sakristiet har blå vegger med rød sjablongmaling i rektangulære felter.

Over vestgalleriet er 1800-årenes staffpanel bevart. Dette er gulmalt. Panelet fra 1800-årene i skipet var malt i blålig gråhvitt.

Lys og varme

Elektrisk lys og oppvarming.

Inventar

Alter

Alter, enkel kasse av brede bord med flatbuede, vertikale lister på forsiden. På baksiden fyllingsdør med utsmidd beslag, h. 10 cm. Gråmalt.

Altertavle

Altertavle, forært av sogneprest Johannes Berthelsen 1745. Furu, storfelt i ramme med flate pilastre, postament med pilasterkonsoller, gesims med bosser og profilert, forkrøppet belistning, brutt gavl med profilerte lister. På hver side av gavlen konsoll med dreiet kule. I storfeltet oljemaleri på lerret, i nedre felt nadverden med trekk fra kobberstikk etter Peter Candid og av Magdalena de Passe, derover korsfestelsen, og i gavlen himmelfarten. Frisk koloritt. Judas, i forgrunnen til høyre, har rødt hår, blå kjortel, gråbrun kappe. Disippelen i forgrunnen til venstre har brun kjortel. Maria i korsfestelsen har gråhvit kjole og kappe. Rammen er blå med marmorerte pilastre, belistning i gull, rødbrunt og grønt, konsollene gråhvite med rødbrune fyllinger og forgylte profiler. Predellaen sort, med innskrift i gull: «Der tiimen var Kommen satte Jesus sig ned og de XII Apostle med Hannem og hand sagde til dem Mig haver hiærtelig forlænget at æde Dette Paadske Lam med Eder førend Jeg liider Luc XXII cap 14, 15 v. Gud til ære, Hans Huuses Helligdom til Zirat og Prydelse er denne Altar Tavle som den første Nogen kand mindes her udi Fledsberg Kirke, opsadt den 24 Augusti 1745 og det uden Kirchens eller Almuens Bekostning hvilket bevidner Johannes Berthelsen Pastor loci.»

Alterring

I 1732 omtales en liten alterring med plass for 6—7 kommunikanter. Antagelig er den nåværende fra 1735, da koret ble innredet av sogneprest Berthelsen og alterfoten fikk dreiede pilarer. 3-sidet, ført helt inn mot korets østvegg, med lukning på hver side for offergang. Opprinnelig har det vært lukning på forsiden. Oppmalt i rødbrunt. Balustrene har antagelig vært marmorert med gråhvite årer opprinnelig, på samme måte som en sprukket baluster henlagt i alteret. Knefallet ble stoppet og trukket med skinn 1824.

Døpefont

Døpefont, antagelig fra 1735, da sogneprest Berthelsen bekostet ny «fundt» (regnsk). Muligens utført av Sjurd Herleikson Grøsli. 8-kantet, kasseformet kum og fot med profilert belistning. Sveifede hengeplater under kummens sider. Dreiet, balusterformet skaft. Overmalt gul i 1800-årene. De opprinnelige farver avdekket ved restaureringen: Marmorering med staffering i grønt, rødt og gull. Grå hengeplater med rød kontur. Rødgul dekkplate. H. 189 cm, diam. skål 64 cm.

Korskille

Korskille, bekostet av sogneprest Berthelsen 1735. Tatt ned i 1800-årene. Spor etter feste av innfelt list sees i bjelke ved prekestolen, 110 cm over korgulvet. Tilsvarende spor sees på motsatt side i koråpningen. Videre sees et merke 90 cm høyere oppe på bjelken. Følgende deler av korskillet er bevart: En søyle og tre postamenter. Søylen er dreiet med profilerte bånd om skaftet, hvis midtfelt er bredere enn det øvre og nedre felt, h. 99 cm. Postamentene består av to deler, men har vært høyere opprinnelig. Nåværende høyde er 92-95 cm. Snitt 25 X 25 cm. Tre av postamentenes sider har fremtrukne, profilerte hjørner, den fjerde side er glatt. Det ene postament har vært frittstående og har merker etter halvsøyle på den glatte siden. De andre postamenter har stått mot vegg. Farver: Hvitmalt søyle med staffering i rødt og gull. Postamentene har blå- og hvitmarmorerte sidefelter, profiler i grønt og hvitt, og hjørner i bonderødt.

Prekestol

Snekkerarbeid, ant. fra midten av 1600-årene, 5 fag med storfelt samt øvre og nedre smalfelt, to fasetterte fyllinger i storfeltet, den øvre høy og stående, og forsynt med rektangulær belistning i midtfeltet, den andre smal og liggende. Profilert listverk. Glatte smalfelter. Langs kanten nederst sveifede hengeplater og dreide propper på hjørnene. Høy, kantet bæresøyle som skråner inn mot en midtvulst. Oppgang fra 1735 med 3 fyllinger i profilert ramverk.

Prekestolen ble malt 1683. Farver: Dodenkop, delvis med marmorering i rødt, blågrått og gråhvitt. Rødbrun prikkådring i storfeltets midtparti. Hengeplatene konturert i rødgult. Smalfeltene øverst har innskrift: «Salm 19 V 11 / Verba Dei / meliora auro melioraque cedimis et vin cunt gustu dulcia melia suo 1683» (Salme 19, 11, Guds befalinger er bedre enn gull osv., men den latinske form er ikke korrekt). I smalfeltene nederst leses: «Her Niels Rasmus søn Lemvig Anna Niels D Tone.» Oppgangens farver antagelig fra 1735: Marmorerte fyllinger, karnisprofilert ramverk med rød, hvit og grønn staffering. Foten rødgul med grønt bladmønster i øvre del. Karmen ble stoppet og trukket med skinn 1824. Nå uten trekk.

Timeglass† 1703. — «l dobbelt timeglass»† på prekestolen (1754). Forsvunnet før 1827.

Prekestolhimling†

Prekestolhimling†, utført 1625 — 27. Erstattet av ny himling ca. 1735. Denne nye himling ble senere tatt ned, men spor etter plasseringen såes i 1956 på et bjelkehode 202 cm over prekestolens gulv. Bjelkehodet er senere fjernet. Himlingen beror i kirken i defekt tilstand. Snekkerarbeid, 8-kantet med sveifede stående og hengende plater langs kanten. Spor etter dreiede propper på hjørnene, både på over- og undersiden. Traktformet bekroning. På undersiden 8-kantet åpning med belistet kant. Farver: Bonderødt på underside og bekroning, sidestykkene har rød ådring på gråhvit bunn. Lysegrønne, rødkonturerte plater, lister i hvitt, bonderødt og gull. Forgylt kule. Diam. 110 cm. Sidestykkene 42,5 cm brede.

Benker

Den eldste bevarte benkevange står nå sekundært plassert som megler ved trappen til vestgalleriet. Den er innskåret på en side under bekroningen, som er rund og prydet med hvirvelrosett i karveskurd. Langs kanten på utsiden er skåret riller som danner brede, vertikale bånd. Også smalsiden og innsidens bakre kant er forsynt med riller. På smalsiden under bekroningen sitter innfelt en stor trenagle. Vangen er gjennombrutt av hull for innfelling av sete. Gulbrun bemaling fra 1800-årene. Synlig h. 108 cm, br. 28 cm, tverrsnitt ca. 6 cm. Sannsynligvis har benken stått på sydsiden i stavkirkens kor, med den utskårne side vendt mot skipet

Benkene i skipet har undergått en rekke forandringer i årenes løp. Den nåværende plassering og utforming skriver seg fra 1956. Kirkens vegger har spor etter innfelling av benker fra flere perioder. Stavkirkeveggene har spor etter tre forskjellige benkehøyder hvorav én i overensstemmelse med benkehøyden fra kirkens utvidelse 1735. I 1796 ble stolene forandret og fra 1799 er det bevart en fortegnelse over dem, med angivelse av gårdsnavnene samt gårdenes materialytelser for plassene. Fortegnelsen omfatter 15 stoler ved midtgangen og 9 stoler i hver av tverrarmene.

I slutten av 1860-årene fikk kirken nytt gulv, og i 1877 ble kirken panelt innvendig. Antagelig ble benkene forandret ved en av disse anledninger. Benkedørene ble fjernet og vangene fikk rektangulær form med list øverst. Ved restaureringen i 1956 ble omtrent halvparten av de gamle vanger skiftet ut. Disse oppbevares nå på uthusloftet. De øvrige ble renset for overmaling og plassert ved de nye benker, uten hensyn til opprinnelig plassering eller nummerering. Den eldste daterte vange har skåret årstall 1633. Bekroningen som er avkuttet, har hatt trekantet midtfelt og rette, firhugne oppstandere på sidene. En utskiftet vange i kirkegårdsskuret og en avskåret vangetopp i alterskapet har 3 oppstandere, adskilt ved nedskåret bue. Den midtre oppstander har høyere, spydformet topp.

Øverst ved midtgangen står 6 benkevanger med rikere bekroning, forsynt med dreiede trekuler. En av vangene er helt ny, de øvrige er utført med bibehold av deler av eldre vanger.

Benkenes staffering skriver seg antagelig fra oppmalingen i 1802, som antagelig var utført av Kittil Olsen Hougkjend som malte kirken og svalen. Rester av 1700-tallsmaling sees på den avskårne vangetopp i alteret som har vært blå med hvit staffering før den ble overmalt i overensstemmelse med de øvrige benkevanger, med bondeblå vanger med rødbrune kanter, hvite skriftfelter med svart innskrift. Mange av de store bokstavene er kunstferdig utbrodert og innskriftene ledsages av snirklede linjeornamenter og undertiden roser. Vangen fra 1633 har følgende innskrift: «No 7 Grøslie Sø Grøslie N. Hannestad østre.» På siden sees nr. fra eldre oppmerking: 17-18-19. En av de rekonstruerte vanger har innarbeidet gammelt innskriftfelt: «Bergand nørdre Aasland Wæstre Flaaterud.» De følgende vanger på sydsiden bærer disse gårdsnavn: «Ranseraasen Teigen Nedre Hambre», «Lindaas Nedre Lindaas øvre», «No 5 Førlie Nedre Holtand Nørdre Høltand vestre», (de to foregående er malt over eldre innskrift), «Stubstad Øvre Brataas Lande Østre», «No. 4 Stubstad øvre Brataas Lande østre», «Dochen Øs. Aasland bachen Ve Høugrud Nørdre» (overmalt), «No. 2 Wangestad østre Undeberget Førlie Nørdre», «No. 3 Rustand Sønd Juvelie Søndre Juvelie Nørdre», «Wangestad østre Unneberget Førlie Nørdre», «Rustand søndre Juvelie Søndre Juvelie Nørdre».

På nordsidens vanger leses følgende gårdsnavn: «Buind Østen Høltand Sønd», Hougrud Søndre Bacherud Rebberud», «No. 4 Giedtenes S. Giellerud søndre Bergerud», «No. l Liie Øvre, Liie Nedre Giellerud nordre», «No. 3 S. Aasland Juvenes Waraas Øv.», «No. 5 Aslestedt Lande Sønr Aasland Nø», «Førlie Nedre Holtand Nørdre Høltand Vestre», «Lehøvd Øvre Lehøvd Nedre Engerud», «Dachind Rudstand nø Ruud Nørdre» (overmalt), «No. 5 Bringe Løttestad Berget Vestre», «No. l Teigen Øvre Weengestad Stubstad Nedre.»

På vanger i nordre tverrarm, leses på vestsiden: «No. l Teigen øvre, Wengestad Stubstad Nedre», «Bring[e] Nøttestad Berget Væstre», «No. 6 Lehovd øvre Lehovd nedre Engerud», «No. 3 Aasland Søre Juvenes Weraas Øv Lie Øvre Lie Nedre Giellerud Nordre», «No. 2 Nærlie Lande No. Giømle.» På trappevangen til galleriet: «No. 7 Dochen Nør Wolbake Bliane.»

På kirkeloftet ligger en kuttet vange malt i samme farver som vangene i kirken, og med innskrift: «No. 8 Hougrud Søndre Bacherud Reverud.»

Blant gårdsnavnene på de utskiftede vangene leses bl.a. «Fichen» (Fekjan) malt med hvit skrift på gråsort bunn. Baksiden har spor av bondeblått.

To gamle benkedører på loftet har blåmalt ramverk og rødmarmorerte fyllinger. På den ene dør leses: «Ole Hellechsøn Sande Gullich Evensen Høimoe.» På den andre leses: «For Fremmede Phersoner.» Overmalt med blått. 74 X 53 cm.

Videre er det på loftet en større dør, 85 X 63 cm, og en benkerygg, 86 X 100 cm. Delene kan muligens ha tilhørt samme benk. Døren har fylling og ramtrærne har profil mot over- og underkant av fyllingen. Farver: Gråsvart marmorering, rød staffering. Benkeryggen er rødmalt i øvre del på forsiden og over hele baksiden. Den har muligens stått på østsiden av krysset.

Skriftestol† i sakristiet, 3-sidet. Deler av knefallet er bevart. Åpning, 93 cm bred, på forsiden med 3 balustre på hver side. Spor etter 6 balustre på kortsidene. Skinntrukket knefall, Lengde 260 cm. Bredde 182 cm.

Galleri

Galleriet i vest har opprinnelig hatt oppgang i nordvestre hjørne. Brystningen har dreiede søyler. Opprinnelig har brystningen ligget 27 cm høyere. Merker etter tidligere plassering sees i veggen. Søylene på sydsiden er noe variert i dreiningen, men alle er rikt leddelt. Farve: Dodenkop. Ved plasseringen av orgelet ble en del av søylene fjernet. I alt beror 9 stykker på kirkeloftet. Her beror dessuten to søyler som har stått under galleriet. Disse er firhugne og dreiede, opprinnelig malt i dodenkop, senere overmalt med lysegrønt.

Nordgalleriet ble muligens oppsatt 1796 («et nyt Chors Oprettelse» omtales i regnsk). Brystning med enkle fyllinger. Farver: Hvite fyllinger, blått ramverk med rødt profil.

Orgel

Orgel bygget av J. Filtvedt, Kristiania, 1903. 4 stemmer: Principal 8', Gedakt 8', Gemshorn 8', Oktav 4'. Helmekanisk med sløyfevindlade. Anhangspedalen er sløyfet, men forvares i kirken. Fasade med piper synlig i 3 rundbuede felter. Malt i brunrødt med gråhvite fyllinger.

Skulptur og maleri

«Billeder» fra «de catholske tider», ca. l ¼ al. lange, ble kastet og brent ca. 1790 da man bygget nytt tårn på kirken. Kan ha vært utskårne masker på stavenes toppender (se bygningen).

Englefigurer, skåret, defekt, vinger og attributt mangler. Rester av bemaling. Antagelig fra 1700-årene. H. 43 cm. — Due, defekt, vingene er avbrukket, men i behold. Forgylt. Krok i ryggen for feste. L. 32,5 cm.

Fylling, 6-sidet, med englehode i relieff. Profilert list. Farver som på prekestolhimlingen og døpefonten. Gråhvit bunn med hvit ådring. Listen lys grønn og rød med gullstaffering. L. 47 cm. H. 29 cm.

Maleri fra 1701 av Flesberg kirke, sett fra nord. Innskrift nederst med fraktur og kursiv: «Jeg vil giøre dem glade i mit Bede-Huus sigger Herren, Esa: 56, versu 7 Claus Hints. Anne Hoff Anshelmi Dag 1701.» 85 X 74 cm.

Portrett av sogneprest Johannes Berthelsen. Halvfigur, en face, stussparykk, samarie. Holder oppslått bok i hendene. Rødbrun bakgrunn. Innskrift med gule bokstaven «Avskildret Aar 1730 udi sin Alders 47 Aar. Fød Anno 1690 Død Anno 1747.» I boken: «Herre giør vel mod din Tiener at ieg maa leve og holde Dit Ord. Aabne mine Øyne at Jeg maa see de underlige ting i din Low. Psal. 119 v. 17.18.» 90 X 75 cm. Smal, profilert ramme.

Iflg. Kallsbok for Flesberg har det stått et vers «med forgylte Bogstaver» under portrettet. Verset hadde følgende ordlyd:

«Hans Glad, En Eftermand har Ment Sin Skyldighed ar være At sætte dette Monument Hr Berthelsen til Ære Hver Agtsom! kast kun Øiet hid Betragt en Mand antegnet Som for hans Nidkjerhed og Fliid Bør stedse være regnet I Blant Guds Mænd de Rareste Som Høstens Herre Sender Og som hand til det svareste Her bruger og Anvender Enhver som levte da Hand kom Og blev sat her i Kaldet Kand endnu bære Vidne om Hvor Alt var her Forfaldet Men Menighed og Kirker Tree Samt Præstegaardens Boelig Man fik saa vel Forandret see Dog det var for utroelig I Saadant Værk Hand Nidkjær var men Hjerte-From Tillige. Hand Ømhed stor i Hjertet Bar Det veed Enhver at Sige Hand vel et Sværd i Munden Bar som Haarde Halse Saaret Men Miskundhed og Sandhed var Dog Stedse ubeskaaret. Kort: For det Folk og for den Tiid Hand ræt kand udsøgt Kaldes Hans Gaver, Maader og Hans Flid var just av de Udvaldtes. Enhver Successor see kun hid og Tænk Gud og Begjerte At Du skal viise Saadan Flid af Et Rætskaffen Hjerte.»

Prestetavle og epitafium. Mahogni, med intarsiamotiver av elfenben. Volutter langs sidene. To metallplater med gravert innskrift På den øverste: «Saa meget som vides om Flesbergs Sogne Præster er Dette: l. Her Paul Jenssøn betiente Menigheden i [ ] Aar Døde 1612. 2. Her Peder Hanssøn Riber Døde 1635. 3. Her Christopher Olssøn Døde 1669. 4. H. Niels Rasmussøn Lemviig Døde 18 Febr. 1683. 5. H.Jørgen Nielsøn Kongsberg blef beskikket her fra til Kongsberg 1686. 6. H. Anders Hanssøn Holt kom der imod fra Kongsberg til Flesberg Døde 1688. 7. H. Claus Jochimssøn Hients Lever endnu Aar 1698.» Platens mål 8,5 X 18 cm.

Den nederste platen har følgende innskrift:

«Graf-skrift ofver S. Her Niels Rasmussøn Lemvig som med sin Hustro S. Anna Nielsdaatter Thune her hviler Naar Legemet er Mat ok Træt af Slæb ok daglig Møje. Da er vor Længsel at vi det til Graven kand henføie. I To gang Ti samfælde Aar, Til Bragernæs ok Lider, Jeg Herrens Ords Med-Tjener var, Men endelig omsider, Jeg dendne Flesberg-Menighed, som Sognspræst betjente i Fjorten Aar med Fliid ok Sved, som Gud mig Aand forleente Men nu er hver møjsom stund for Mig til Ro forandret Thi jeg til Englernes Samfund ved Døden er henvandret Nu er min Ekte Ven oksaa med Mig til Hvile Kommen Som med Mig salig skal opstaa naar Gud vil sette Dommen. Dette sønlig aff Jørgen Nielsøn Kongsberg.»

Platens mål: 18,5 X 31,5 cm. Rammens totale mål: 76 X 48 cm.

Epitafium med akantusramme med englehode øverst, blomstergruppe på hver side. Bladverket har tverrsnitt innerst i bladflikene. Malt med gull og sort. Rosa englehode med gullhår og gull på vingene. Ovalt innfelt tinnskjold med gravert innskrift: «Dÿds Ære-Stytte Opreist paa Dÿdens Graf: Salig Magdalene Brant Her Claus Hintses Ægte-mage. Da hun Endte Livets Dage Her sit Legems Hvile fant Kand Dÿds Fuldkommenhed ej nogen Ræt bebreve Med Livets Frist? Da er det ej at undres paa At dette Dÿdens Barn ej lenger Kunde Leve Men Hendes Dÿde-Liif saa snart maa ende faa. Om Gudsfrÿkt, ærbarhed og hvad du mæst kan ære Det Qvindelige Kiøn har nogen steds haft steed? Da saaes mangfoldigt sligt af Herrens Haand at være Som et sær Naades Pund hos denne Siæl lagt ned. Guds Aarons Øyne maa med Strømme-Flood vel flÿde Som seer sin Dÿde-skat sit Huus at bæris aff! Men i Hands saaret Siæl skal dette Trøst indgÿde At hun har idel Dÿd til Blomster paa sin Graf Fød Anno 1669 den 4 Augusti Døde Anno 1700 den 16 Maj. Til sidste Ære aff Jørgen Nielssøn Kongsberg.» Rammen 67 X 40 cm. Tinnskjoldet 63 X 25 cm.

Epitafium av lignende type som foregående, men uten blomster og tverrsnitt i bladflikene. Englehodet øverst er bedre skåret enn på foregående epitafium, dessuten maske nederst. Innskrift: «Den i Livet Ærværdige Flesbergs Menighed trofaste Siæle Hyrde, ok i Døden hos Gud meget Salige Mand, Her Claus Jokumsøn Hinds som var fød Aar 1641 d. 5 May, død 1705 d. 3 Maÿ. Er denne velfortjente Grafskrift Oprettet af en trofast vens Haand I kierlighed Den i Guds Vingaard tiente tro ok ingen tid Lod sig mishage Sit Embeds Byrde tung at Drage Hands Legem hviler her i roe Dend Enoch vandrede med Gud Den Aaron Herrens Mundbud førte Den Jojada de Hierter rørte Som lidet skiøtte Laugens Bud med saadan god samvittighed sin Gud han tiente her i lifve at til Hands lof ret at beskrive Er ej paa denne Plade sted.» Rammen 69 X 51 cm. Tinnskjoldet 27 X 24 cm.

Prestetavle, rektangulær i smal profilert ramme, gråhvit med gråsort malt innskrift: «Fortegnelse over de Sognepræster, der siden Reformationen have været i Flesberg Kald.» Prestenes navn er fordelt på to kolonner, som ikke er fullført. De begynner med «Herr Povel Jenssen død 1612» og ender med «Lars Christian Arop forflÿtet 1843.» Antagelig er tavlen fra Arops tid. Skriften er den samme for alle navnene. Profilert, rødmalt list. 75,5 X 76 cm.

Innskrifttavle fra 1737. Sort innskrift på hvit bunn. Blått felt øverst og nederst: «Denne Nye Part of Kierkken er til Guds Ære og Menighedens Nytte ved Sogne Præsten Hr. Johannes Berthelsens gode omsorg opbygt paa samtlig Almuens og Kierkkens egen bekostning aar 1735. Den hele Kierkke saa vel den gamle Som den Nye part blev og paa samtlige Almuens bekostning prydet og Stafferet med malning og andet Viidere, Aar 1737 av Ole Dahl.» (Innskriften tydet ved hjelp av H. M. Schirmers avskrift 1900).

Rituelle kar

Teksten under avsnittet Rituelle kar vises kun for innloggede brukere.

Paramenter

4 alterduker† 1703, hvorav én med kniplinger og én gitt av Maren M. Jørgens på Kongsberg 1701. — Alterduk† av lindamask med brede kniplinger, gitt av Iver Olssøn Kolsrud 1743. - Nye alterduker† nevnes 1771, 1837, 1851, 1874. — Alterduk, hvit lin med svartsøm (kors-kalk-kristogram).

3 alterkleder† nevnes 1703; «ett gammelt rannet», «et røt Bajs», samt et rødt klede gitt av «salig Magdalena Hr. Claus Hintzes.» — 3 gamle alterkleder. a) Rød filt med vertikale bånd av gul ull og silke. Broderi i gult, øverst to blomster, derunder «J: O: Kolsrud D:S: Karre. Anno 1745.» 96 X 188 cm. sidebr. 80 cm. Iflg. kirkestolen 1743 og 1744 ble kledet forært av Iver Olssøn Kolsrud 1743! Det heter samtidig at kledet var fôret med «fiin rød Schallun» (!). Broderiet må således være tilføyd to år senere. Kledet er antagelig identisk med det «skarlagens» alterklede som ble reparert av skredder P. Bek 1760. - b) Rødt, grovt kypertvevet med vertikale bånd samt kantbånd nederst. Brodert med gul tråd: «Anno 1784». Fôret med c) Rødt, defekt, forsynet med defekte gullkniplinger.

Antependium, rød ull med vertikale gullsnorer, utbrodert med gullsnorer samt grå og sort ull, på midten kors, på hver side treenighetstegn.

To messehagler† (1574—77), én gammel og en ny. — To sorte messehagler† 1703, den ene av fløyel, den andre av pralsagt. — Messehagel av «beste Carmosin» fløyel, med gullgalloner og gullkniplinger anskaffet fra København 1751. Kostet med frakt 45 rd. l ort 6 sk. Bred rett form, på ryggen kors av gullbånd forsynt med knipling i armendene. Knipling rundt halsen og langs kanten. Forstykke 95 X 85 cm. Rygg 108 X 83 cm. — Messehagel, rød fløyel med gullbånd langs kanten og i kors på ryggen.

To messeserker† (l 774 — 77), én gammel og én ny.

Messeskjorte† forært av madame Else Berthelsen (invl. 1743).

Prekestolklede, rød ull med kors brodert i lin.

To håndkleder† nevnes 1703, det ene ved alteret, det andre ved døpefonten.

Lysstell

Teksten under avsnittet lysstell vises kun for innloggede brukere.

Klokker

To klokker i tårnet, nevnt 1577 og 1703. a) fremdeles bevart; middelaldersk, slagkanten skråner svakt innover. 4 riller øverst, 3 på overgangen samt to på slagkanten. Kronens bøyler har kornornamenter. Diam. 55 cm. h. 57 cm. b) øverst rokokkoborder hvori innskrift: «Mig støbte E. Rønning i Christiania 1776.» På den ene side: «Hr. H. Glad sognepræst til Flesberg og Christaafer Gundersen Øviu (Evju) kirkeverger med omhu paa Almuens vegne har ladet denne Klaake nye omstøbe.» Diam. 52 cm. h. 47 cm. — Håndklokke† i tårnet omtalt 1574-77.

Bøker

Sogneprest Claus Hints forærte kirken følgende bøker†: «Sermones Parati de tempore in 4to A0 1503. Postilla Meisneri Tom l & 2 in 8vo, Postilla Heermanni, Latine reditta per M. Bremerum in 8vo, Tvende schrefne Bøger in 4to med Bispe ok Prouste Brever i, Gerhardi Postilla, in 8vo defecit Tom 3. Biblia Latina in 4to impressa Anno 1545, Postilla Detherici Tom 4 in 8 vo, Dend Dansche Ordinance in 8vo, Hafniæ 1553, Den Norske Ordinance in 4 to, Hafniæ 1607, Pandectarum V. et N. Testamenti Libri duodecim, Argentorati 1528 in 8tavo skreven Copie-Boog, af 3 De. Kongers udgifne Forordninger.» Videre fantes i 1703 Frederik 2.’s bibel† «in Folio», «Svanningi bibel»†, gitt av «S. Sibilla hr. Anders Hansøns», Ritual† fra Christian 5. 's tid, Hans Thommesens salmebok†, dessuten én ny og to eldre alterbøker†. 1 1819 omtales kirkens store boksamling, men det anføres at «Den brugelige Psalmebog» ikke finnes. Salmebok, trykt i København 1779, samt diverse defekte salmebøker er henlagt i tårnet.

Nummertavler

To små med buet topp, sorte med hvit fraktur skrift: «For Prædiken No: I Prædikestoelen No: Til Beslutning No:» 48,5 X 31 cm. Henlagt i tårnet. Muligens identisk med salmetavlene som ble utført 1788. — I kirken 2 tavler med sveifet topp, innskrift med fraktur: «For Prædiken, Efter Prædiken.» 92 X 66 cm.

Møbler

3 kister† omtales 1703: «Een Alter Kiste med Ind Laas for, Een dito med Ganglaas for, Een dito mindre at legge Kirkens Lys i».

Stol, renessansetype, lav rygg med fylling, lavtsittende, rette bensprosser, balusterformede forben. Malt i sort og grågult. H. 93 cm. br. 44 cm, dybde 38 cm.

Slagur† med blåmalt kasse, forært av sogneprest Berthelsen 1745. Fjernet før 1827.

Offerkar

Blokk† jernbeslått til å forvare tavlepenger i (1754). Fjernet før 1827. - Tavle†, rødmalt og forgylt 1743. — To tavler nevnes 1754, én til tukthuset, og én til skolen. - I 1827 nevnes 3 tavler, alle er bevart, — a) Skuff med profilerte sider, halvt overdekket, bakstykket har dobbeltbuet topp og er gjennombrutt av hjerte. Kort dreiet skaft. Farver: sortmalt med hvit staffering. På lokket malt «17 [5?] O». Skuffens mål: 13,5 X 10,5 cm. H. 14 cm. b) Skuffens langsider har skåret volutt, bakstykket tilskåret mot toppen og forlenget med to ben under skuffen. Kort dreiet skaft. Farver: brunt utvendig, sort innvendig. Bakstykket har bladmotiv i sortkonturert sølv langs kanten og innskrift i hvitt med fraktur: «For». H. 24 cm, br. 18 cm, l. med skaft 36 cm c) (UO. Tidligere Nordiska Museet nr. 30480). Skuff med profilerte sider. Bakstykke med gjennombrutt akantus. Kort dreiet skaft. Malt i rødt, grått og gull. Sortmalt skaft. L. 35,5 cm, br. 16 cm, h. 20 cm.

Diverse

Stokk, rundteljet, malt lyseblå, tidligere opphengt i snodde jernstenger med trekuler. Har antagelig vært brukt til opphenging av tekstiler.

Søyle, glatt skaft med skåret prydbelte med beslagornamentikk, profilert base. Festetapp i begge ender. Farver: Gråhvitt skaft, blågrått prydbelte med rød staffering av spor av forgylling. Forgylt base. H. 56,5 cm. Oppbevares i prestegården. Kan ha tilhørt renessanseinnredning i kirken.

Kule med festetapp. Diam. 14 cm, tappen 4,5 cm. Har tilhørt inventar i kirken.

Kårde† omviklet med sort flor, hadde tilhørt sogneprest Berthelsen, var opphengt på kirkeveggen iflg. kallsb. 1860.

Hattepinner. På loftet er henlagt 15 gamle hattepinner, derav en rekke forsynt med karveskurd, avsluttet med lukket krone eller med knott. De forseggjorte kroner minner om Iver Øvstruds arbeider. Pinnene varierer med antall armer. En en-armet, kronet knagg har årstall 1751. L. 12 cm. En to-armet pinne med knott har initialer KAS. L. 23 cm. En to-armet pinne med kroner har initialer OSSB og årstall 1787. L. 28 cm, br. 28 cm. En arm har følgende farvelag: Bonderødt, lyst blått og øverst kalket hvitt.

Videre er det på loftet en smidd plate med årstall 1802 og med 3 voluttprydede knagger. Den midterste knagg er 5,7 cm høy, de andre lavere.

Kirkegård og gravminner

Kirkegård

Kirkegården ble utvidet mot syd 1910 og mot sydvest 1924. Den omgis av store, reiste stenheller og har to innganger i vest. Nye sementerte portstolper med jernporter. Maleriet fra 1701 av kirken viser at kirkegården hadde den samme innhegning dengang, men porten i vest hadde overbygg med sadeltak. Dessuten var det åpning i gjerdet mot nord. Flere av stenene har jernring for tjoring av hester. En sten like ved vestinngangen har ring prydet med 5 knapper og sirlig blomstermotiv, samt innskrift H. P. G. Aasland 1786. Forøvrig har vestmuren ringer med følgende kjennetegn: a) «OHS IELRUDS» (Gjellerud), b) små stjerner samt «IPS VLI,» c) «E G SB 1802,» d) tvunnet ring, e) «HH», f) «P HS» samt enkle ornamenter, g) HH.

Nordmuren har ringer med følgende kjennetegn: a) «LAND østre 1761» (?), b) «H G S HOLTAN,» c) tvunnet ring, d) tvunnet ring, sitter sammen med en annen ring på en kjempehelle på n. ø. hjørne. På en av stenhellene som er uten tjoringsring, er innhugget årstall 1760. Videre er det 6 store, reiste stenheller vest for kirken, alle med tjoringsring. En av ringene har årstall 1809 og initialer «N O S W.» En av stenene har innhugget riflet ring hvori årstall 1661 og utydelige initialer. På den største av stenene er innhugget «ANO 1665 Rasmus Bjørnsøs» (?). H. ca. 270 cm.

Gravkammer

Gravkammer, stenmurt, anlagt under det opprinnelige kor, ble funnet 1955. Mål. 1,90 X 2,20 m. Kammeret er omtalt i 1690 da det heter at «Anna Hr. Nielsis lig» (enke etter sogneprest Niels Rasmussøn Lemvig) ble ført fra Kongsberg og satt ned i kjelleren. Videre ble sogneprest Claus Hints' første hustru Magdalene Andersdatter sått ned i samme kjeller i 1700.

Videre har det vært et tømret gravkammer under skipet. En treramme fra dette er påvist.

Kistebeslag. a) jern, gjennombrutt monogram «H N R S 1683». 33,5 X 33,5 cm. b) ovalt skjold hvorpå inrisset «N O T 1689». Gjennombrutt ramme med voluttmotiver. Øverst et lite kors. 31x37 cm. c) messing, ovalt med buklet ramme, nederst palmett. Prikkgravert innskrift med forsiret skrift: «Her under Hviler Velærværdige og Vellærde Hr. Gaspar Tobias Prosch som var sognepræst her i Flesberg Præstegjeld paa 17 Aar, og Døde den 23de Maj 1764 Til got paa got en banet Vey Av Gud var Ham tillavet og Lykken Sagde aldrig Nei. Til Hand blev her begravet Guds Naade og Barmhjertighed Ham fulgte alle Dage. Til sidst Hand gik til Salighed Hvad staar da Meer Til bage Hvad her endnu Tilbage Staar Ved Naaden ombevaret. Det en gang vist at Støvet gaar Heel herligen Forklaret.» H. 28 cm, br. 21 cm.

Gravmæler

To kors, tilhugget av stenheller. a) 67 X 58 cm. Oppsatt på ny, støpt fot, b) 85 X 80 cm, angivelig reist over «skinnbroklensmannen». En stenhelle med utydelig innskrift er reist over en 101-åring: «Flesberg... gravste ... fød 1650 Død 1751 ..».96 X 25 cm.

Bygninger tilknyttet kirkegården

Benhus† oppført 1735, bekostet av sogneprest Berthelsen.

Tøyhus† omtalt 1802. (Sten til taket).

Diverse

5 gamle spader av tre, derav to med skårne initialer og årstall, a) «HPSA 1786». b) «OPS 1798». Dessuten c) med årstall 1852.

Lysskjold, to stk. ovale, brunmalt våpen på sort bunn; stjerne over 3 bølger. På hjelmen vepnerarmer som holder stjerne. På baksiden speilmonogramJB (Johannes Berthelsen). 14 X 21,5 cm.

Likbåre† nevnes i kirkens gamle inventarlister.

Kilder

Utrykte kilder

  1. Statsarkivet. Vedlikehold, besiktigelser m.m. 1696 — 1874. B. Svendsens ms.
  2. Riksarkivet. Rentek. regnsk. 1620—39. Visitasberetninger 1820-21, 1827-30, 1833. Kanselli Indlæg 1802. Opplysninger om kirken 1819.
  3. Riksantikvaren, Antikvarisk arkiv. Chr. Christie: Indberetning.
  4. Anders Bugge: Ms. om stavkirkene.
  5. Odd Helland: Rapport om tårnets farver 1965.
  6. Bjørn Boysen: Rapport om orgelet 1972.
  7. Diverse. Kallsbok påbegynt 1860 (Sogneprestens arkiv).
  8. H. M. Schirmer: Dagbok I (UB fol. 1879).
  9. Opplysninger 1910, 1924 (Kirkedepartementet).

Trykte kilder

  1. DN IX 154 (1359), «i kirkiugardhenom a Flesbæirghi».
  2. DN XIII 117 (1449) «Jønes prester a Flesberghæ... j Flesberghæ kirkio ...»
  3. JNV s. 7, 358, 359.
  4. Povel Huitfeldts stiftsbok 1574-77, Oslo 1929, s. 235.
  5. Lorentz Dietrichson, De norske stavkirker. Kra. 1892.
  6. N. Nicolaysen, Norske Fornlevninger. Kra. 1862-66, s. 171.
  7. Aarsb. 1875, s. 225.
  8. Tor Flatin, Flesberg I, Kra 1917, s. 48.
  9. Roar Hauglid, Setesdalens stavkirkeportaler», Universitetets Oldsaksamling, Årb. 1937, s. 82.
  10. Roar Hauglid, «Stua fra Søre Grøsli i Flesberg», By og bygd 1944, s. 63.
  11. Hilmar Stigum, «Husene og tunet». Norske Bygder, Numedal, Oslo 1953, s. 165.
  12. Chr. A. Bøye, Danske guld og sølvsmedemerker, Kbh. 1962.
  13. Roar Hauglid, Norske stavkirker, Oslo 1971.
  14. Roar Hauglid, Norske stavkirker dekor og utstyr, Oslo 1973.
Avbildninger og oppmålinger
  1. Maleri av kirken sett fra nord 1701
  2. August Schneider 1867. Tegning av kirken sett fra vest
  3. Chr. Christie 1859. Oppmåling av vestportalen, l blad.
  4. Ole Øvergaard 1943 — 45. Måleskisser og oppmålingstegninger, 6 blad.
  5. Ola Øgar Svendsen 1955. Måleskisser og oppmålingstegninger, 6 blad.
  6. Per Hagen/Tore Siljan 1966. Oppmålingstegninger, 8 blad.
  7. Håkon Christie 1964. Oppmålings- og rekonstruksjonstegninger, 31 blad.