Frogner kirke

Fra Norges Kirker

Gå til: navigasjon, søk
Frogner kirke
FylkeAkershus fylke
KommuneSørum kommune
ProstiØstre Romerike
BispedømmeBorg bispedømme
Foto
Videoer
Wikipedia
Webkamera
Laster kart...
Koordinater60.020010,11.105756
FellesrådSørum Kirkelig fellesråd
Kirke-id022600301
Soknekatalognr04040301
BygningsgruppeKirke etter kirkeloven (§ 17)
VernestatusListeført (etter 1850)


Sigrid Marie Christie, Håkon Christie

Innhold

Bakgrunn

I 1347 omtalt som sognekirke for den vestre del av Sørum, som kaltes Gauteid (O. Rygh). Etter reformasjonen anneks til Sørum med samme eierforhold. Middelalderens stenkirke brente 1918, men murene gjensto og er senere satt i stand. Bygningen er dekket med tak og er innredet med himling og gulv, dører og vinduer. En ny trekirke ble innviet 1925 syd for den gamle.

Ved brannen kom det frem en runeinnskrift innvendig på det 75 cm brede murpartiet vest for korets sydportal. Innskriften var risset inn på pussen før den var størknet, og tydes av professor Magnus Olsen: «Gud signe den mann som gjorde, og den, som gjøre lot, det er Erling Lo[ftssøn]». Magnus Olsen oppfatter innskriften som en bønn risset inn for byggherren Erling og hans byggmester da kirken var reist. Med støtte i sprogformer dateres innskriften og dermed kirken til slutten av 1100-årene eller tiden omkring 1200. Innskriften tyder på at den opprinnelig var reist som privatkirke.

Kirkene ligger ved Frogner-gårdene på et platå som i vest faller bratt av mot Leira og går over i kupert lende med leirbakker til de andre sidene. Den nye kirken ligger syd for den gamle og noe lavere. Kirkegårdene, som nå går i ett, omgis i øst, nord og delvis i vest av ny, torvtekket stenmur med smijernsgrinder. Kirkegården er planert og ingen gamle gravmæler er bevart.

Kirken fra 1925

Den nye trekirken er tegnet av ark. Ole Stein. Byggearbeidene begynte umiddelbart etter at kgl. res. om ny kirke forelå 22. juni 1923, nøyaktig 5 år etter at middelalderkirken var brent, og kirken ble innviet 1925.

Bygningen

Kirken består av rektangulært skip og kort og bredt kor med apsis mot øst. Et kraftig vesttårn med pyramidetak står halvt inn over skipets vestre del. Tårntaket er tekket med kobber og bærer spir med kule samt fløy med årstallet 1924. Skipets og korets sadeltak er tekket med sortglassert tegl, mens apsidens kegletak har kobbertekning. På hver side av koret er det lave utbygg med pulttak, sakristi og rom for dåpsbarn. Under østre del av kirken er innredet bårerom og rom for redskap og brensel med inngang fra det lavere terreng i øst.

Kirkens trevegger står på grunnmur av tuktet sten og er utvendig og innvendig kledd med vekselpanel. Koret belyses av lave vinduer over tilbyggenes tak, og apsis har en sammenhengende rekke høytstillede vinduer. Hver av skipets langvegger har 4 høye vinduer med 3-sidet avslutning oventil, midtpost og tresprosser. Vestre del av langveggen er trukket frem, og frembyggene dekkes av sadeltak som går inn mot skipstaket og tårnfoten. Gavlene under sadeltakene har et stort vindu som belyser vestgalleriet, som er lagt opp i de 4 støttene som hviler på gulvet i skipet og understøtter østre del av tårnet. Galleriet er tilgjengelig fra trapper i vestre del av tårnfoten, som tjener som forhall og har hovedportal i vest. Langveggene i skipet avstives med strekkfisker som opptar loftsbjelkene og takstolens sperrer og saksesperrer. Sperrene avstives med 2 sett hanebjelker. Himlingen av vekselpanel er lagt over nedre hanebjelke og nedre ende av saksesperrene.

Interiør

Klokkerbenk ved korets nordvegg, døpefont foran klokkerbenken. Prekestol ved korets sydvestre hjørne. Lavt rekkverk danner korskille. Vestgalleri med orgel.

Farver

I skipet grå vegger med brune strekkfisker og takbjelker, grå himling. I apsis gule vegger og skymalt himling. Inventar i lyst blågrønt. Vinduene er i mattglass med korsmotiv av farvet glass. I korets vinduer dessuten kristogram og stjernemotiver.

Lys og varme

Elektrisk lys. Ovnsfyring.

Inventar

Altertavle

Altertavlen† som strøk med i brannen 1918, kjennes fra fotografi og oppmåling fra 1899; baldakinaltertavle med 4 fyllinger i portalformet ramverk samt ornerte pilastre, 3-kantet toppstykke med lanterner på slanke postamenter, vinger med ørnehode samt gotiserende bladverk i lavt relieff. Stafferingen ble utført 1661 for 16¼ rdl. Maleren fikk dessuten fritt opphold i 5 uker. I de 2 øvre fyllinger var fremstilt Moses og Peter, i de 2 nedre korsfestelsen og himmelfarten, de 2 sistnevnte ble i 1879-80 skiftet ut med oljetrykk av nadverden etter Leonardo da Vinci. I toppstykket Frederik III's kronede monogram, hans devise «Dominus providebit» (Herren vil ha omsorg) og «Anno 1661».

Altertavle fra 1925, om. på lerret med Kristus og Thomas, malt av August Eiebakke. Utskåret ramme.

Knelepult, trukket med rød fløyel med gule silkefrynser.

Alterring

Alterring, buet med rød fløyel på håndbrett og knefall.

Døpefont

Døpefonten† som gikk med i brannen, hadde «skaal. . . af klæbersten fra middelalderen, bægerfonnet og uden forsiringer» (N. Nicolaysen). Av fotografi fremgår at formen var konisk.

Døpefont fra 1925, av tre, 8-kantet, kalkformet med korsmotiver på kummens sider.

Prekestol

Prekestolen† som strøk med i brannen, var et snekkerarbeide fra omkr. 1600 av lignende type som prekestolen i Sørum; storfeltene hadde fyllinger i portalformet ramverk, på hjørnene korintiserende pilastre, hjørnekonsoller mellom de nedre smalfelter. Svungen traktformet bunn. Stolen ble strøket «med Fernidtz til at lade malle paa» 1661, men først staffert 1673 av «Isach Israelsen Mahler» som også stafferte «Himmelen der ofuer og opgangen» for ialt 2 rdr. 2 ort. Farver fra Christiania kostet 3 rdr. 2 ort, og malerens opphold i 4 uker kom på 2 rdr. Samtidig stafferte Isach Israelsen en prekestolhimling †. Denne var fjernet før 1899, og dens utseende kjennes ikke.

Prekestolen fra 1925 har 5 brede og 2 smale fag med fylling i hvert fag. Brede, riflede hjørnepilastre. Bærestokk med 8-sidet kledning. Karm og lesepult er trukket med rød fløyel med gule silkefrynser.

Korskranke

Korskranke med brede, sveifede, tettstilte bord hvori rosettmotiv.

Benker

Benker med smale vanger hvori blomstermotiv øverst. Klokkerbenk med brystning hvori fyllinger.

Galleri

Galleri lagt opp i veggene, sammenbygget med himlingens bjelkekonstruksjon og støttet av innkledde stokker. Brystning med liggende fyllinger. Sidefeltene er trukket noe tilbake.

Orgel

Bygget av J. H. Jørgensen 1925. 13 stemmer og 2 transmisjoner. Prospekt med 3 felter synlige piper i klassisistisk ramme med rankemotiver.

Rituelle kar

Teksten under avsnittet Rituelle kar vises kun for innloggede brukere

Paramenter

Alterklede† av lerret med kniplinger anskaffet mellom 1623 og 1625. Alterduk† gitt av Anthoni Friling 1732. Ant. identisk med en av de «2de Drejels alterduger†» som nevnes 1748. Alterduk, hvit lin med kors og kalk samt blomstermotiv i utskårssøm. «eet røt Sarses omheng† om Alteret» gitt av Anthoni Friling 1732, muligens identisk med «et Rødt Klædes Alter Klæde med hvide Silcke Snorer» (1748). Antependium, rød fløyel med 3 kors i firpass på forsiden. Gule silkefrynser nederst.

Kalkklede† anskaffet 1633.

Messehagler. a)† Av svart caff anskaffet 1652 for 28½ rdr. 14 s. Ant. identisk med en messehagel† av sort fløyel med «ijt Kaars paa af Guld Galuner och Kandtet runden om af samme Slaug» (1673). b)† Av sort fløyel «med Chrusifix bordyret» gitt av sorenskriver Hans Wexelsen 1719 (omtalt som «guldgaluneret Kors og Sølv crucifix» i 1748). c) Ant. i 2. halvdel, av 1700-årene fikk kirken ny messehagel, med gull- og sølvbroderier, disse ble senere overført til en messehagel av sort klede og fløyel, nå på NF; ryggstykket har krusifiks, forsiden due i strålekrans. Kantbord med spinkel bladranke, hvitt silkefar, d) Rød fløyel med gullgaloner.

Messeserk† av lerret anskaffet 1661 for 11½ rdr. «2de Gode Mesze Skiorter» (1748).

Lysstell

Teksten under avsnittet lysstell vises kun for innloggede brukere

Klokker

«2de Smaa Klocher† i Taarnet, 1 Liden Munche Dito† i Choret» (1675). - 2 klokker fra O. Olsen, Nauen. Den minste fra 1918, den andre fra 1924.

Bøker

Alterbok† og salmebok† (1629). Bibel, praktutg. i skinn fra 1936, gitt av Anne og Thorvald Frogner 1939.

Møbler

Kiste† til ornamentene (1675). 4 lenestoler, høyryggede barokk-kopier med skinntrekk.

Offerkar

«Tavle findes, men Blokker har ingen Tiid været» (1760).

Almissetavle, svunget, utskåret ryggstykke. Flatskåret håndtak. Sortmalt med hvit frakturskrift: «Betænk de arme». På det innerste dekkbrett: «A og O 1785». Langs kanten utvendig: «Syver Allev Sen blev Klokker 1784 den 9 Jully». På hver side av innskriften et hjerte. På ryggstykkets bakside: «Frogner Annex». L. 31 cm, br. 13 cm, h. 13,5 cm (NF).

Diverse

Tekstiler. Duk av vevet ull, motiv: kristogram, i sakristiet.

Kirkegård og gravminner

Kirkegården var i 1735 omgitt av tømret gjerde. Den ble besluttet utvidet i 1842.

Gravmæler. Fragmenter av 2 smijernsstøtter† ble funnet på kirkegården og oppmålt 1899. a) Stang med 2 hjul, det minste øverst, fløy med gjennombrutt innskrift: «ONSRV ITD ANO 1698» (Onsrud). Kors på toppen. Br. ca. 60 cm. b) Flat stang med vridd tverrarm og skråstivere, fløy med gjennombrutt innskrift: «L. O. S/D. O. D/ 1711». Br. ca 87 cm.

Kilder

Utrykte kilder

  1. Statsarkivet. Kirkestol 1673-1722. Bilag til kirkeregnsk. 1673-81. Revisjon av kirkeregnsk. 1673--85. Chra. bispearkiv prot. 43 (1626-28), prot. 27 (1629), prot. 33 (1673), prot. 34 (1688), pk. 67 (1673-74, 1681, 1692, 1694, 1696-97, 1699), pk. 68 (1700, besikt. 1703, kontrakt 1706, 1707-09). Kirkeregnsk. prot. 8 (1673-74, 1681). Chra stiftsdir. regnsk. 1735, pk. 25 (besikt. 1748), pk. 29 (besikt. 1813). Kirkebok Sørum 1812. B. Svendsens ms.
  2. Riksarkivet. Rentek. regnsk. 1620-21, 1623-28, 1631, 1633-35, 1637, 1652, 1654-55. Danske Kans. skap 14 pk. III A (1651), rentek. regnsk. pk. 12 (1661), pk. 17 (1664), pk. 15 (besikt. 1665). Stattholderarkivet B III a 10 (1690), B. III a 7 (1690), B. III a 9 (1692). Tingbok 42. Nedre Rom. (besikt. 1760).
  3. Diverse. Formannskapets forh. prot. 1838-67.
  4. Kallsbok (prestearkivet).
  5. Innberetning ved Gerhard Fischer 1926 og 1937 (Antikvarisk arkiv).
  6. Kirkedeptets arkiv 1911.

Trykte kilder

  1. DN VI 311 (1347): «Yssinj j Frauna sokn a Gautæidj».
  2. RB s. 441, 560: «Fraunar kirkia» (1393), «Frauna kirkia a Gauteid» (1400).
  3. JNV s. 9, 466: «Frouner, vid macht», «Frogner kirche annex til Sødrum. . . Der giøris tienniste huer 3. Søndag».
  4. Oslo kapitels Kopibok 1606-18 s. 72 (Gudøens anex kierkeuang Anno 1610).
  5. N. Nicolaysen: Norske Fornlevninger, Kra. 1862-66, s. 48, 2. udg. Kra. 1903, s. 43. - Kat. 1901.
  6. Årsb. 1919 s. 149-50. (A. Bugge: Runeindskriften i Frogner kirke paa Romerike.)
  7. Årsb. 1939, s. 15. (H. Fett: Fortidsvern og ungdomsarbeid.)
  8. Magnus Olsen: Norges innskrifter med de yngre runer I. Oslo 1941 s, 50-54.
  9. Sørum herred, Oslo 1942 (Roar Hauglid: Kirkebygning og kirkekunst).
Oppmålinger
  1. Grunnplan fra 1660-årene, m. 1 : 100 (Riksarkivet).
  2. Fullstendig oppmåling av kirken, 9 blad, m. 1 : 100, 1 : 5 ved Nils Reiersen, Karl Guettler, Einar Ose. Schou 1899,
  3. Profiltegl, rekonstruksjon av korbuen, 3 blad, m. 1 : 20, 1 : 1 ved Gerhard Fischer 1937,
  4. Tverrsnitt, korvindu og runeinnskrift, 3 blad, m. 1 : 20, 1 : 10, 1: 1 ved Cato Enger 1936, 1949 (Antikvarisk arkiv).