Fyrstro kirke†

Fra Norges Kirker

Gå til: navigasjon, søk

Innhold

Sigrid Christie, Ola Storsletten, Anne Marta Hoff


Fyrstro var kirkested i middelalderen. Kirken skal ha ligget rett nord for det nedlagte tunet på Øvre Fyrstro i den syd-østvendte dalsiden. Et gammelt veifar følger dalsiden nordover fra tunet, og på oppsiden av veien, ca. 20 meter fra tunet, er det en fylling av sten og grus som er utpekt som kirketuft.[1] Fyllingen danner en plan terasse som er ca. 3 m høyere enn veien.

I 1308 nevnes «Torstein prestr i Firstra».[2] I 1344 nevnes «Haluarder prester i Thuf», hvilket tyder på at det var prestegård på Tuv.[3] Muligens er ”ecclesia de Roen cum capella” som inngår i de pavelige nuntiers regnskaps- og dagbøker fra 1327 identisk med Fyrstro kirke og den nærliggende Øde kirke.[4]

Etter reformasjonen ble Fyrstro anneks under Slidre hovedkirke. På et hollandsk kart som viser det sørlige Norge ca. 1600 er ”Forestro” markert.[5] Ved kirkesalget i 1720-årene ble både hovedkirken og annekskirkene solgt til "Almuen".[6] Kirken synes ikke å ha vært i bruk i en periode mellom 1730 og 1739.[7] I 1746 skriver presten Ruge at almuen ber om at det blir bygget en ny kirke for Fyrstro og Øde sogn,[8] og fra 1747 foreligger en ansøkning om sammenslåing av Fyrstro og Øde anneks.[9] I forbindelse med at det ble bygget en ny kirke på Røn i 1748, ble Fyrstro og Øde slått sammen til Røn annekssogn. Ant. ble materialer fra Fyrstrokirken benyttet ved oppførelsen av Røn kirke.[10] I kallsboken for Vestre Slidre heter det at "Förstraa kirke blev formentlig nedreven vaaren 1748 (brugt 12.4.)".[11]

Vestre slidre prestegjeld

Fra middelalderen er det kjente kirkesogn i Slidre, Lomen, Mo og Øyar innenfor det som i dag er Vestre Slidre prestegjeld. Slidre kirke var prostikirke for Valdres, som var en del av Stavanger bispedømme. Det kan også ha vært middelalderkirke i Fystro og Røn.

Slidre er nevnt i et brev fra 1363 der det vises til ”Sira Jwar Þrondason profaster a Slidrum a Valdrese”.[12] Kirkesognet omtales i et brev fra 1408.[13]

Lomen kirke er også blitt omtalt som Hvams kirke. I et brev fra 1338 inngår ”Hwams kirkiu sokn a Valldrese”[14], mens et brev fra 1388 bruker betegnelsen ”Lomens kirkiu sokn”.[15]

Mo kirkesogn er omtalt i 1368.[16]

Navnet på kirkestedet Øyar har hatt forskjellige former som Øde, Odde og Odar. ”Odar sokn” er nevnt i et brev fra 1333.[17] I et brev fra 1358 omtales ”Oe/dene j /Oe/yiar kirkiu sokn a syddra luta a Valdrese”.[18] Sognet kan ha omfattet både Øyar og Fyrstro kirke.

Kirken på Røn er omtalt i de Pavelige Nuntiers Regnskabs- og Dagbøker fra 1327 som ”ecclesia de Roen cum capella”.[19] Også i et diplom fra 1560-70 omtales ”Rons sogen j Valdres”.[20] Et brev fra 1354 omtaler ”Sollabu sokn a syddra luta a Valdrese”.[21] Dette harer blitt tolket som kirkesogn i Røn/Øyar.[22]

Etter reformasjonen ble Slidre kirke hovedkirke i Slidre prestegjeld. Innenfor dagens prestegjeld var Lomen og Øyar anneks. Kirken på Mo har tilsynelatende ikke vært i bruk etter reformasjonen. Ved kirkesalget ble både hovedkirken og annekskirkene solgt på auksjon til sokneprest Nils Dorph på vegne av almuen i Vang i Hedemark. Derpå ble de solgt videre til vaktmester Jørgen Meyer for 150 Rdlr. Han solgte dem til prosten Morland og Interessent løytnant Ole Holck for 50 Rdlr. En tid var også prost Abelsted i Slidre eier. Senere ble de solgt til premierløytnant ved Infanteriet Christian Friderich Stielau som i 1766 solgte halvparten av kirkene til soknepresten i Slidre, Nils Finkenhagen for 800 Rdlr. og den andre halvparten til noen menn i Slidre på almuens vegne, likeledes for 800 rdlr. I 1769 solgte sokneprest Finkenhagen sin del til Slidre almue for 1000 rdlr.[23]

Den eksisterende Røn kirke ble innviet i 1749 og synes å ha erstattet de tidligere kirkene i Øyar. I Bings Norges-beskrivelse fra 1796 omtales Slidre hovedsogn med anneksene Lomen, Røn eller Øyar (”Røen eller Odde”), Hegge, Volbu og Rogne.[24]

Slidre prestegjeld ble delt i 1848.[25] Slidre kirke ble hovedkirke i Vestre Slidre med Lomen og Røn som annekskirker. Lomen nye kirke ble innviet i 1914. Det nye kirkebygget i Øyar kirke ble innviet i 1964. Vestre Slidre prestegjeld omfatter nå Slidre kirke, Lomen kirke, Lomen stavkirke, Øyar kirke og Røn kirke. Dessuten er det oppført en privat kirke på E. Rostbølls eiendom i Røn og et privat kapell, Lyskapellet, på Beitostølen 2000.

Utrykte kilder

  1. L.L.E. Mykland, Guds hus under hammeren : En studie i kirkesalget i Norge i 1720-årene. Hovedfagsoppgave UiB 1976.

Trykte kilder

  1. DN – PNR – L. Hess Bing, Beskrivelse over Kongeriget Norge, [..]. Kbh. 1796.
  2. T. Ey, Vang og Slire, Kra. 1916.
  3. J.B. Jahnsen, Ulnes kyrkje : 750 år 1995, Fagernes 1995.

Bygningen

Etter kirkeregnskapene fra 1600-tallet å dømme var Fyrstro kirke en liten stavkirke med rektangulært skip og et smalere kortilbygg. Skipet synes å ha vært ca. 8 m langt, koret ca. 4 m langt og bredt. Det er mulig at koret har hatt apside. Kirken hadde takrytter og var omgitt av svalgang. Tilsynelatende var kirken orientert på vanlig måte, med koret mot øst.

Gjennom regnskaper og beskrivelser er det i noen grad mulig både å følge et løpende arbeid med kirken og bygningens gradvise forfall. I 1686 var kirken allerede i dårlig forfatning: "Kirchens vestre gaufl oc eene deel af Kirchen er sunket ned imod dend vestre sidde, oc staar meesten paa fald, huilket vil opskrues oc hielpes til rette i tide”.[26] Omkring 1730 ser det som nevnt ut for at kirken er gått ut av bruk. En gruppe bønder klaget da over at presten ikke hadde holdt gudstjeneste i kirken på to år.[27] Året etter ble kirken beskrevet som så dårlig at det ikke var grunn til å reparere den.[28] Prost Abelsted forklarte i et brev datert 6.11.1732 at ”aarsagen hvorfor jeg ikke i denne Kirke har holdet Tjeneste, er den slette Stand hvorudj Kirken befindes, ti ligesom Taarnet derav er nedblest, sa kand det og følge |: helst naar den med meenigheden blev opfyldt :| at den viidere kand nedfalde, hvilket noksom lader sig tilsiune, baade i henseende til Kirken i sig Selv, og grunden hvorpaa den staar”.[29]

I 1739 synes skipet å ha blitt betydelig utbedret, i tillegg ble det bygget til et nytt og større kor. Besiktigelsen året etter rapporterer at ”Denne Kiercke som nogle Aar siden skal være Casseret formedelst den da var udi meget slæt tilstand, den er nestlæden aar af Jtzige Kiercke Ejere bragt baade ind- og udvendig udi god Stand, thi Selve Kiercken er Reparet, og Sanghuuset af nye opbygd, dog erfares at det siste henseende til de uforsvarlige Lafft Steene bygmæsteren derunder har lagt allerede i jorden er nedsiet.[…] Coret […] er nu giort Større end [det] tilforn var”.[30] Trass i utbedringene synes kirken likevel å ha blitt revet i forbindelse med byggingen av den nye kirken på Røn som sto ferdig i 1748.

Vegger

Veggene har sannsynligvis vært av vanlig stavverk med sviller, staver, stavlegjer og innfelte veggplanker. Sviller er nevnt i regnskapene i 1629, 1651 og 1657. I Røn kirke er det oppbevart enkelte veggplanker som kan stamme fra Fyrstro kirke. [31] Plankene er av vanlig type med slett innside og buet utside og har vært forbundet med not og fjær. Bordkledning er nevnt i 1675. Det nye koret fra 1739 hadde laftete vegger.[32]

Portaler og korskille

Kirkens skip har hatt vestportal, nevnt i 1678. Trolig har koret hatt en sydportal. Det er mulig at skipet også har hatt sydportal. Det er bevart to sett portalplanker som trolig stammer fra Fyrstro kirke.[33] Plankene har inngått i stavverksveggen på vanlig måte. Ingen av portalplankene er bevart i hel lengde, men den lengste er 323 cm. Det er også bevart en utskåret planke med lengde 260 cm som kan stamme fra korskillet i kirken.[34]

Vinduer

De opprinnelige vinduer har trolig vært begrenset til små glugger. Etter reformasjonen ble det behov for mer lys, i første rekke ved alteret og ved prekestolen. De tidligste vinduene var blyglassvinduer. Kirken var i 1665 ”meget mørch, och giøres fornøden at giøres Et windue wed Predichestoelen". Vinduet ved alteret er nevnt samme sted.[35] I 1675 blir det også etterlyst et nytt vindu i skipet ved prekestolen,[36] vinduet ble laget året etter.[37]

Tak

Takene har trolig vært understøttet av sperrebind av vanlig type. I så fall har det vært felt smekre åser ned i sperrene som det underste laget av takbord har vært festet til. Takene har vært tekket med spon og tjærebredt. Møner og grater mellom takflater har vært dekket med mønekammer – huver – eller renner. Huver, spon og takbord er nevnt i 1618-20. I 1686 var det behov for ”500 Stickespaan” til reparasjon av taket.[38]

Takrytter

Trolig har kirken alt i middelalderen hatt takrytter med messeklokker over skipet. Den første kjente takrytteren, som blåste ned i 1730, [39] synes å ha vært av vanlig type med vegger av stolper som var kledd med bord og dekket av saltak. Takrytteren ble tjæret med jevne mellomrom. I 1658 ble det til gavlen på takrytteren festet "4 Jern som Klocherne gaa udj".[40] De "2 Smaa Klocher som henger i Klocher Stoelen" omtales i 1675,[41] og videre i 1704-07. Ved gjenoppbygingen etter 1730 ble takrytteren utvidet i følge besiktigelsen fra 1740 der det heter at "saavel Coret som Taarnet er nu giort Større end de tilforn var".[42]

Gulv og fundament

Stavkirken har hatt gulv av planker. Bygningen har vært fundamentert på en enkel grunnmur. Grunnmuren er nevnt i 1629, 1678 og i 1674-78 da man hadde latt grunnmuren "med graasteen steensette, oc pinde for styrche schyld, efftersom Svillerne icke kunde leggis paa løs jord".[43] Også det laftete koret fra 1739 hadde trolig plankegulv og var fundamentert på laftestener.[44]

Svalgang

Kirken har vært omgitt av svalgangen i stavverkskonstruksjon. Veggene har vært ca. 2,2 m høye. Svalgangen har hatt pulttak understøttet av sperrer og tekket med bord og spon. Over portalene og de nyere vinduene har det vært særlige oppbygg – skruv. Svalgangen har hatt bordgulv. I regnskapene for 1651 og 1658 er det opplysninger om utlegg for materialer av små dimensjoner som kan ha vert brukt til reparasjon av svalen. Det gjelder sju 3 alen lange sperrer, tre 1 ½ alen lange sviller og tre 3 ½ alen lange stolper samt to 4 alen lange kjølkammer og 900 spon i 1651,[45] og tre 4 alen lange sviller og to 3 ½ alen lage stolper til reparasjon på vestsiden av kirken og 3 ½ alen lange bord til svalen ”omkring Corit” i 1658.[46] Ved besiktigelsen i 1665 er svalen på kirkens nordside i dårlig forfatning. Til reparasjon skal benyttes firskårne furubord som skal festes med tolv store jernnagler i hvert bord. Det blir også notert at svalen på kirkens østende skal tekkes med 2000 spon og gulvet i svalene ”Runt omkring Kirchen” skal fornyes. Oppbygget over vinduet ved alteret skal i samme anledning utvides.[47] Sviller og stolper, mest sannsynlig til reparasjon av svalen rundt koret, er også nevnt i 1678. Det skal da også kjøpes hugne bord til kledning mellom stolpene.[48]

Sakristi

Til kirken var det bygget et sakristi, plassering og utforming er ukjent. Sakristiet er nevnt i en besiktigelse fra 1740 i forbindelse med reparasjon av himlingen.[49]

Treskurd

Ant. har noen portalvanger og et døpefontlokk i Røn kirke (se denne) samt en korskilleplanke på Færden i Røn tilhørt Fyrstro kirke (Hohler, Fyrstrå kirke, cat.no. 45-48).

Interiør og inventar

Kirken var meget mørk i følge en besiktigelse 1665 og det var nødvendig å sette et vindu ved prekestolen (se ovenfor). Kirken var også i dårlig forfatning innvendig i følge besikt. 1686-88, og det var behov for et pulpitur. Ingen deler av kirkens inventar er bevart.

Alter

I følge besiktigelsen fra 1665 var det nødvendig å forbedre alteret.

Prekestolen

Prekestolen trengte stopp og rødt «skjæg» på karmen (besikt. 1740).

Benker

Til benkene var det behov for 17 benkedører.

Rituelle kar

Teksten under avsnittet Rituelle kar vises kun av innloggede brukere.

Paramenter

Invl. ca. 1620 nevner 1 alterduk,1 messehagel og 1 messeserk.[50] Messeklærne var i dårlig forfatning i følge invl. 1665, og burde fornyes. Alterduk, gammel og utslitt av dreil (invl. 1675). Alterklede, gammelt av «Svensk tøy» (invl.1732). Messehagel av rød silke, gammel og utslitt (invl. 1686). En messehagel av gammelt sort og hvitt silketøy (invl. 1732). Messeserk av lerret anskaffet 1678 for 7 rdl. En messeskjorte av grovt lerret (invl. 1732).

Lysstell

Teksten under avsnittet Lysstell vises kun for innloggede brukere.

Klokker

To klokker† nevnes i invl. ca. 1620.[51] «2 Smaa Klocker som henger i Klocher Stoelen, 2 dito Staar i Kirchen» (invl. 1675). Invl. 1732 forteller at en av klokkene i tårnet ble ødelagt da tårnet blåste ned noen år tidligere og den andre klokken fikk «adskillige brester i sig» (invl.1732).

Bøker

En alterbok, en salmebok (invl.1704-07).

Møbler

I 1665 (besikt.) anføres at det er behov for en kiste til messeklærne. I invl. 1732 omtales et skap til ornamentene og lysene.

Diverse

«1 keidell» (invl. ca. 1620).[52] «1gl.Kiedel paa 172 td. Stoerligh.» (invl. 1675). «1 Ildtæst af Malm» (en liten kasse til frakting av ild) (invl.1704-07).

Kirkegård

Grunnen i kirkegården var svært fuktig. I brevet av 6.11.1732 klager prost Abelsted over innsig av vann når likkistene ble satt ned.

Støpul

Ved kirken sto det en kort periode en enkel klokkestøpul med en klokke. Støpulen ble satt opp midlertidig i forbindelse med Frederik 4s død i 1730, slik det fremgår av prost Abelsteds brev fra 1732: "hvad angaar at jeg skulle ved mine medhjelpere have nedrevet et huus, som almuen havde opsat, da der efter Sal. og Højverdig ihukommelse Kong Frederic den Fierde skulle ringes, da var det gandske ikke noget huus men allene 4re støtter opsat, hvorimellem Klokken Skulle henge; Og som Hoved Sognet ikke var tilstrekkelig nok at ringe med de ved Hovedkirken værende 8te Klokker, lod jeg den ved Førrestra værende almue befale, i betragtning som nærmest beliggende, at kome Hoved-Sognet til Hjelp".[53]

Kilder

Utrykte kilder

  1. Riksarkivet. Rentek., kirkeregnskap, Akershus stift, pk. 1b (1618–22), pk. 2 (1623–28), pk. 4 (1629–30), pk. 5–8 (1631–39), pk. 9 (1651–53), pk. 10 (1654–56), pk. 11 (1657–59), pk. 12 (1660–63), pk. 15 (besikt. 29.1.1665).
  2. Danske Kanselli ”Norske Innlegg”, ansøkning 9.2.1747.
  3. Statsarkivet i Oslo. Chra. Stiftsdir., kirker, vedlikeh., synsprot. 1 (besikt. 5.8.1675), synsprot. 3 (besikt. 19.7.1686), b) pk. 8 (1674–78, besikt. 23.6.1740).
  4. Chra. Bispearkiv, kontor, brev II pk. 10 (Brev fra prost Abested 6.11.1732).
  5. Chra. Stiftsdir., kirker, regnsk. c) pk. I nr. 14 (1673–78). – regnsk., prot. 13 (1682–85), prot. 14–16 (1686–94), prot. 18–22 (1695–1707), prot. 23 (invl. 1704–07), prot. 24–27 (1708–22).
  6. Statsarkivet i Hamar. Vestre Slidre kallsbok 1882–, med den eldre av 1732 innbundet.
  7. Nasjonalbiblioteket. Håndskriftsamlingen, Utskrift av kallsbok for Vestre Slidre, pag. 173.
  8. Antikvarisk arkiv, Riksantikvaren. H. Christie, Kirketuft på Førstrå i Røn, rapport 2.7.1976.
  9. H. Christie, Røn kirke, Vestre Slidre kommune. Materialer fra stavkirke, rapport 12.9.1986.
  10. Diverse. L.L.E. Mykland, Guds hus under hammeren : En studie i kirkesalget i Norge i 1720-årene, Hovedfagsoppgave i kristendomskunnskap. UiB 1976.

Trykte kilder

  1. DN – Grågås – T. Ey, Vang og Slire, Kria. 1916.
  2. G. Kirkevoll, ”Valdres på gamle kart og litt om gamle vegleider til og gjennom Valdres”, Tidsskrift for Valdres historielag, 1942.
  3. S. Kolsrud, «Hermann Ruge, nokre aktstykke», Tidsskrift for Valdres historielag, bd. 7 1952–56, 4. Hefte.
  4. J.B. Jahnsen, Bygget av levende stene…, Aurdal 1983.
  5. M. Dalen, ”Røn kyrkje”, J.B. Janssen og M. Dalen (red.), Røn kyrkje 250 år : 1748–1998, Dokka 1998.
  6. J.B. Janssen, ”Kyrkjene før Røn kyrkje”, J.B. Janssen og M. Dalen (red), Røn kyrkje 250 år : 1748–1998, Dokka 1998.
  7. E.B. Hohler, Norwegian Stave Church Sculpture, Vol. I-II, Oslo, Stockholm, København, Oxford, Boston 1999.

Bilder

Fotnoter

  1. Rapport, H. Christie 1976. AA.
  2. DN IV 77 (1308). ”Torstein prestr i Firstra”. Ang. jordsalg.
  3. DN VIII 152 (1344). ”Haluarder prestr i Thuf.” Ang. jordsalg.
  4. PNR s. 24. (Se for øvrig Røn kirke.)
  5. Kirkvoll 1942, s. 320.
  6. Mykland 1976, s. 99.
  7. NBO, Håndskriftsamlingen, Utskrift av kallsbok for Vestre Slidre, p. 173.
  8. Gjengitt hos Jahnsen 1998, s. 12.
  9. Danske Kanselli, "Norske Innlegg", ansøkning 9.2.1747, tillatelse gitt 21.4.1747.
  10. Hohler, cat. no. 45-48.
  11. Utskrift av kallsbok for Vestre Slidre, p. 173. NBO, Håndskriftsaml.
  12. DN II, 378.
  13. DN II, 605.
  14. DN II, 229.
  15. DN II, 509.
  16. DN III, 361.
  17. DN II, 200.
  18. DN II, 344.
  19. PNR s. 24.
  20. DN XIII, 742.
  21. DN X, 59.
  22. Jahnsen 1995, s. 17f.
  23. Kallsbok.
  24. Bing 1796, s. 625.
  25. Ey 1916, s. 15.
  26. Chra. stiftsdir., kirker, vedlikeh., synsprot. 3, besikt. 19.7.1686.
  27. Ey 1916, s. 24.
  28. Ey 1916, s. 24.
  29. Chra. bispearkiv, kontor, brev II, pk. 10, brev fra prost Abelsted, 6.11.1732.
  30. Chra. stiftsdir., kirker, vedlikeh., b) pk. 8, besikt. 23.6.1740.
  31. Rapport, H. Christie 1986. AA.
  32. Chra. stiftsdir., kirker, vedlikeh., b) pk. 8, besikt. 23.6.1740.
  33. Hohler, vol. I, 1999, s. 135 f. (Se også Røn kirke.)
  34. Hohler, vol. I, 1999, s. 137. (Se også Røn kirke.)
  35. Rentek., kirkeregnsk., Akershus stift, pk. 15, besikt. 29.1.1665.
  36. Chra. stiftsdir., kirker, vedlikeh., synsprot. 1, besikt. 5.8.1675.
  37. Chra. stiftsdir., kirker, regnsk., c) pk. I, nr. 14, 1678.
  38. Chra. stiftsdir., kirker, vedlikeh., synsprot. 3, besikt. 19.7.1686.
  39. Vestre Slidre kallsbok 1882-, med den eldre fra 1732 innbundet, 1732, s. 28.
  40. Rentek., kirkeregnsk., Akershus stift, pk. 11, 1658.
  41. Chra. stiftsdir., kirker, vedlikeh., synsprot. 1, besikt. 5.8.1675.
  42. Chra. stsiftsdir., kirker, vedlikeh., b) pk. 8, besikt. 23.6.1740.
  43. Chra. stiftsdir., kirker, vedlikeh., b) pk. 8, 1674-78.
  44. Chra. stsiftsdir., kirker, vedlikeh., b) pk. 8, besikt. 23.6.1740.
  45. Rentek., kirkeregnsk., Akershus stift, pk. 10, 1657.
  46. Rentek., kirkeregnsk., Akershus stift, pk. 11, 1658.
  47. Rentek., kirkeregnsk., Akershus stift, pk. 15, besikt. 29.1.1665.
  48. Chra. stiftsdir., kirker, regnsk., c) pk. I nr. 14, 1678.
  49. Chra. stsiftsdir., kirker, vedlikeh., b) pk. 8, besikt. 23.6.1740.
  50. Grågås ca. 1620.
  51. Grågås ca. 1620.
  52. Grågås ca. 1620.
  53. Chra. bispearkiv, kontor brev II, pk. 10, brev fra prost Abelsted 6.11.1732.