Gjerdum kirke

Fra Norges Kirker

Gå til: navigasjon, søk
Gjerdum kirke
FylkeAkershus fylke
KommuneGjerdrum kommune
ProstiØvre Romerike
BispedømmeBorg bispedømme
Foto
Videoer
Wikipedia
Webkamera
Laster kart...
Koordinater60.090097,11.087328
FellesrådGjerdrum og Heni menighetsråd
Kirke-id023400101
Soknekatalognr05130502
BygningsgruppeKirke etter kirkeloven (§ 17)
VernestatusAutomatisk listeført (1650-1850)


Sigrid Marie Christie, Håkon Christie

Innhold

Bakgrunn

Gjerdrum kirke ble viet St. Peter og St. Paulus på abbed Maurus' dag den 15. jan. Det er mulig at den trekirken som brente ned 1684, skrev seg fra middelalderen. Den var blitt utvidet til korskirke 1674 og ble gjenoppbygget som laftet korskirke 1686.

Kirken var i dårlig forfatning midt i 1600-årene, og den rike foged over Øvre Romerike, senere assessor i overhoffretten, Anders Simonsen, som bodde på Søndre Gjerdrum gård, kom kirken til hjelp med reparasjonsarbeidene i 1660-årene. Etter ansøkning til Kongen ble han og hans hustru bevilget kirkens tiende på livstid 1664. Ved utvidelsen 1674 kom kirken i betydelig gjeld til Anders Simonsen, og da kirken skulle bygges opp etter brannen 1684, søkte sognepresten Kongen om enten å la landets øvrige kirker bidra til gjenreisningen eller å motta Anders Simonsens tilbud om å bygge opp og vedlikeholde kirken mot å få kallsrett (Jus patronatus). Kongen innvilget 16. juni 1686 at «Anders Simonsen Maae for sig og sine arfvinger niude bemte Gierdrum Hovet Kierches aarlige Indkomst og landschyld, samt Jus patronatus til samme Kierche til Evindelig arf og Ejendomb, med de vilkor at hand same Kierche paa Egen bekostning af Ny schal Opbygge, sampt med behørige ornamenter forsyne, og siden tilbørligen og forsvarligen vedlikeholde, saavelsom og at hver gang nogen præst dertil Kaldis, woris allernaadt Confirmation derpaa Strax allerunderdt Søgis».

Eiendomsretten og kallsretten til kirken gikk i arv til Anders Simonsens 2 døtre; Anna, som overlevet begge sine menn, magistratspresident Must og biskop Munch, og Dorthea, som var enke etter tolder Henrich Lachmann. Ved bispinne Munchs død tilfalt retten hennes datterdatter Inger Heins, som ble gift med konferensråd Peter Vogt. Ved hennes død 1766 ble kirken og dens rettigheter kjøpt av oberstløytnant, senere amtmann i Smålenene, Henrich Lachmann (Ivar Sæter s. 12). Etter hans død 1796 ble 2 medlemmer av familien Braadal eiere. Kallsretten synes da å være bortfalt. Proprietær Gulbrand Lystad i Ullensaker, som ble eier 1833, solgte kirken til kommunen 1852.

Kirken ligger fritt på en haug ved Gjerdrumgårdene ca. 1 km vest for Leirelven. Prestegården, som tidligere het Østby, ligger ca. 500 m sydøst for kirken. Kirkegården, som er utvidet mot syd og øst og omgis av hvitmalt stakitt, er i nord og vest sterkt oppfylt med forstøtningsmur. Den har port med granittstolper i nord og syd. I nordøst, utenfor kirkegården, står et gravkapell.

Den eldste kjente trekirken †

Bygningen

Biskop Jens Nilssøn visiterte 1594 «Gierdrums kircke som er en trækirke och er smuckt flid inden udj». Han formante almuen til «kircken och kirckegaarden at holte ved mact». I 1600-årene omtales kirken som en langkirke med skip og kor. Skipet bar takrytter, som 1625 var så gammel og råtten at den måtte fornyes. Sammen med bispens formaning kan dette tyde på at kirken var så gammel at den kanskje skrev seg fra middelalderen. Foran vestportalen hadde den våpenhus, som ble innredet med stoler for menigheten 1663. I 1674, 10 år før kirken brente, ble den utvidet med en ving mot nord og syd til korskirke. Samtidig ble det bygget sakristi. Den nedbrente kirken lå på samme sted som den nåværende. Ved de undersøkelser, somantikvar Bernt C. Lange foretok under gulvene 1960 i forb. med gulvreparasjoner, ble det nemlig påvist trekull og brannrester og enkelte fundamentrester, men undersøkelsen ga ikke sikre holdepunkter for den eldre kirkes størrelse og byggemåte.

Veggenes byggemåte fremgår ikke klart av regnskapsopplysningene. Det er mulig at veggene var oppført av stavverk, men opplysningene fra 1622 og 1625 om at veggene ble bordkledd henholdsvis utvendig og innvendig, tyder nærmest på laftetømmervegger. Når det 1625 nevnes reparasjoner av «Binndinngs wercket Inndenn udj Kirckenn», siktes det ant. ikke til veggene, men til taket, som trengte reparasjon i forbindelse med reisingen av den nye takrytteren. Kirken var i dårlig forfatning midt i 1600-årene, og 1661 heter det «Ladet opveye Coret oc Sanghuussit oc der Underlagt nye Fundament». Da kirken ble utvidet 1674, ble de 2 tverrvingene laftet opp av tømmer av «Kirkebøgger Poffuell Lodwigszen» etter at Anders Hansen hadde lagt «Behørig Grund Mur. . . Thoe a Threj Allen Dybt i Jorden». Veggene ble utvendig tjæret «Item sammenkompsten ofuer Kierchen og Vingerne med Bord beklæd».

Åpningene. Skipet hadde vestportal, og da kirken ble utvidet 1674, ble det laget «En nye Dør paa dend Søndre weng». Vinduenes antall og plass kjennes ikke. I 1665 trengtes det «Thuende Store Winduer i Sanghuuszett». Da kirken ble utvidet 1674, ble det laget 5 store og 2 mindre vinduskarmer.

Våpenhuset foran vestportalen må ha vært gammelt 1622, for da ble døren fornyet. Det var ant. laftet opp, for 1633 ble veggene bordkledd. Taket fikk ny bordkledning 1654, og vegger og tak ble tjæret. I 1656 ble det lagt inn «dobbell Lofft offuer Waabenhuuszet», og 1663 heter det: «Ladet giøre udj Waabenhuset 8 ny Stole paa begge sider».

Sakristi hadde kirken etter alt å dømme manglet inntil 1674, da det i forbindelse med utvidelsesarbeidene nevnes at det ble laftet opp sakristi på solid grunnmur. Det fremgår ikke hvor sakristiet lå, men det ble innredet med loft og gulv, dør og vindu.

«Taget paa Kierchen Røed Bræd» heter det 1656, og det tyder på at deler av kirken var tekket med bord eller spon. En del av kirken var imidlertid tegltekket, for 1622 ble det lagt opp 4300 tegl på kirketaket. Samtidig ble det anskaffet «enn Jern stang och fløy som paa Kierchenn er opsatt». Resten av kirken ble ant. tegltekket 1661, da det ble lagt opp 2800 tegl på taket. Ved utvidelsesarbeidene 1674 ble de gamle tegltak reparert, men de nye vingene fikk tjærebredde bordtak.

Takrytteren, som ble revet 1625, kjennes ikke av utseende, men siden den var gammel og råtten, må den gå tilbake til 1500-årene. Den nye takrytteren, som den kjente tårnbygger Christoffer Madsen reiste, har tydeligvis vært av samme type som dem han reiste på andre kirker i distriktet: et 4-kantet bordkledd klokkehus med lydhuller dekket med lemmer har båret en høy, mangekantet hjelm omgitt av 4 små tårn, et på hvert hjørne. Regnskapene omtaler, «ehnn stoer Jernstang och fløy paa Taarnett. . . samtt fire Smaa Stenger och fløy paa dj smaa Tornn ved Siden». Takrytteren ble tjærebredd flere ganger, og både kledning og konstruksjon gjennomgikk reparasjoner.

Himlingen i skipet ble reparert 1663, og de tilbyggede vingene fikk himling 1674.

Gulvene i skip og kor ble omlagt 1663 og reparert 1674, samtidig med at de nye vingene fikk gulv.

Interiør

Interiøret må ha vært preget av 1600-årenes innredning og farveutstyr. I 1675 ble altertavlen (fra 1631) «og Endehl af Weggen wed siderne, samt Knefaldet for alteret, Item fundten» samt «en pulpitur» staffert av contrafeyeren Bartholomeus Stoderus med gull, sølv og andre farver for 18 rdl.

Knefallet† for alteret var fra 1663 og beskrives som «en ny Pall eller foed for Altered med Tralleverck om til Knæfald for Communicanterne».

Døpefonten† hadde heisbart lokk, utført 1663: «Item der offuer Ladet giøre it nyt Log, som med en Snor op Hidzes.»

Prekestolen† ble staffert med «adschillige Farffver och Figurer 1663», samtidig med at den ble forsynt med ny himling. Et timeglass† ble innkjøpt 1633.

Benker†. I 1663 ble oppført «Paa Begge sider udj Kiercken... 20 Lange Stole» og i våpenhuset «8 ny Stole paa begge sider». Dessuten ble oppført skriftestol med dør og hengsler, videre bispestol, prostestol og klokkerstol. Ved kirkens utvidelse til korskirke 1674 ble det laget 14 nye stoler i vingene «sampt Thuende Nye dit. midt i Kierchen».

Gallerier†. «Popeltuett» som omtales 1619-22 sto ant. i vest. I 1634 ble oppført «et Popiltur till Pigerne» ant. ved nordveggen. Ved kirkeutvidelsen 1674 fikk «Drenge Choret» nytt tralverk og «Qyindfolch pulpituret befandtes i den Nordre weng opset med Stoeler og des tilbehør».

Sakristiet, som ble oppført ved kirkeutvidelsen, var innredet med benker† og knefall†.

Kirken fra 1686

Bygningen

Den nye kirken fra 1686 fikk i hovedtrekkene samme form som den nedbrente, og selve bygningskroppen synes å være bevart noenlunde uforandret. Da kirken var i privat eie, mangler imidlertid regnskapsopplysningene inntil kommunen kjøpte kirken 1852. 1 årene 1859-61 skal kirken ha gjennomgått betydelige reparasjoner etter forslag av ark. Gulbrandsen. På den tid må kirken ha fått ny kledning utvendig og innvendig, ny himling og nye dører og vinduer. I Hovin kirke i Ullensaker, som har meget til felles med Gjerdrum kirke, ble det på denne tid foretatt lignende forandringer.

Kirken er laftet opp som korskirke med takrytter over krysset. Den har sakristi øst for koret og våpenhus foran vestgavlen. Koret har samme lengde og bredde som vestre ving (ca. 8 x 6,5 m), mens tverrvingene er ca. 1 m smalere og kortere. Alle vinger har like høye sidevegger, men da takene har samme takvinkel, ligger tverrvingenes møner lavere enn østre og vestre vings. Innvendig åpner koret seg i full bredde mot vest. Øvre del av langveggen binder over til vestre ving og overdekker åpningen inn til tverrvingene med segmentbuer. Buene opptas av de innspringende hjørner mellom vingene, som har innvendige novkasser utformet som pilastre med kapiteler og postamenter. Koret har portal i søndre sidevegg, mens søndre og vestre ving har gavlinngang. Nordre ving har vindu i nordgavlen, mens de øvrige 3 vinger har ett vindu i hver sidevegg.

Vegger

Veggene er laftet opp av rundtømmer og hviler på solide, rappede grunnmurer, som ble reparert 1932. Veggstokkene er utvendig barket, men ikke teljet. Laftehodene er tilhugget smalt 6-kantet. Innvendig er tømmerveggene skavhugget og kledd med bredt vekselpanel. Utvendig har tømmerveggene et tynt lag tjære, som tyder på at de har stått uten kledning de første årene. Gavlveggene er laftet opp til samme høyde som sideveggene, mens gavltrianglene har liggende, sammenfaset, utvendig tjærebredd bordkledning festet til gavlenes sperrebind. Utenpå gavlkledningen står den nåværende hvitmalte tømmermannskledning, som dekker alle kirkens vegger utvendig. Kirken var tjærebredd 1760, og det er mulig at den nåværende kledning og kanskje også det indre vekselpanel skriver seg fra reparasjonen 1859-61. Hovin kirke fikk tilsvarende innvendig panel og utvendig kledning omtrent samtidig. Kledningen har overliggere (l½" x 6-7") som er falset over underliggerne og avsluttes mot vannbord over grunnmuren. Oventil dekker en bred tetningslist overgangen til den vannrett underkledde gesimskassen. Hjørnene har ca. 50 cm brede novkasser som bryter vannbordet og fortsetter ned over grunnmuren.

Portaler

Portalene er brede og har segmentbuet overdekning. De har utadslående plankedører, som innvendig er kledd med profilert panel i fiskebensmønster. Panelet er festet med rekker av jernnagler med store, runde hoder. Etter alt å dømme har dørene opprinnelig vært innadslående, men er flyttet ut og snudd i senere tid, kanskje etter påbudet av 1823. Korets og skipets syddører er senere blitt kledd med faspanel i fiskebensmønster utvendig. Vestdørens utside, som vender mot våpenhuset, har vannrett staffpanel. Den ca. 155 cm brede døren er meget tung og unødig bred til vanlig bruk. Dørens nordre halvdel er derfor skåret fri fra resten og hengslet til denne. Dørenes gangjern, låser, nøkler og nøkkelskilt skal etter tradisjonen være smidd av Ole Evensen Gjerdrum, som var sogneprest i kallet til sin død 1697. (Se smijern.)

Vinduer

Vinduene ble fornyet 1807, og 1840 ble det satt inn et nytt vindu i koret. Vinduene er ca. 150 cm brede og ca. 200 cm høye til vederlaget og har rundbuet overdekning. De har losholt i vederlaget, og de 2 profilerte midtposter går sammen i rundbue over vederlaget. Smale sprosser deler vindusfeltene i småruter. Vindusomramningens sider er utformet som profilerte pilastre. De enkle stafflist-kapitélene bærer buen, som har kraftig sluttstensimitasjon. Hovin kirke fikk vinduer av samme type omkring 1850.

Sakristi

Sakristiet ble oppført samtidig med kirken og ble utstyrt med dører og vinduer. Besikt. fra 1736, som omtaler «den Nordre veg imellem Kirchen og Sacristiet» tyder på at det sto på korets nordside. Det nåværende sakristi, som står inntil korets østvegg, har samme slags utvendig kledning som resten av kirken og kan være reist 1859-61. Det er adskillig smalere og lavere enn koret og har tegltekket sadeltak med samme takvinkel som kirken. Den tørrmurte, utvendig spekkede grunnmur har fra det lavere terreng i øst inngang til et redskapsrom under sakristiet. Tømmerveggene har innvendig vekselpanel; den utvendige tømmermannskledning mangler novkasser. Gavlveggen er, som kirkens øvrige gavler, laftet opp av tømmer til samme høyde som sideveggene, mens gavltrianglens utvendige kledning er festet til takets østre sperrebind. Himlingens vekselpanel er festet under loftsbjelkene. Sakristiet har sydportal, som i detaljene slutter seg nær til kirkens øvrige portaler. Rommets minste vindu, som vender mot øst, er rektangulært. Det har midtpost og deles av sprosser i 4 x 5 ruter. Et lite, rektangulært gavlvindu belyser loftet.

Våpenhus

Våpenhus ble oppført samtidig med kirken. Det nåværende våpenhus, foran vestgavlen, som er ca. 1,50 m smalere og lavere enn vestre ving, er oppført av tømmer og har samme slags utvendig og innvendig panel som resten av kirken, men i likhet med sakristiet mangler det utvendig novkasser, og andre detaljer tyder også på at det er reist samtidig med sakristiet, kanskje 1859-61. Våpenhuset er i 2 fulle etasjer, og det tegltekkede sperretaket har samme takvinkel som kirkens vestre ving. Loftet er åpent inn mot kirkeloftet. Kledningen på vestre gavltriangel er festet til vestre sperrebind, da våpenhusgavlen, som kirkens øvrige gavler, bare er laftet opp til rafthøyde. Loftet belyses av et rektangulært gavlvindu med midtpost og 4 x 4 småruter. Under dette sitter et større rektangulært vindu med midtpost og 4 x 5 småruter som belyser første og annen etasje. Første etasje har sydportal, som i hovedtrekkene ligner kirkens portaler, men detaljene tyder på 1800-årene. En trapp langs vestveggen leder til annen etasje. Den eldre inngang til galleriet, midt på skipets gavlvegg, blokeres nå av orgelet og er blitt erstattet med en mindre dør på hver side.

Tak

Takene over korskirkens 4 vinger har sperrer som hviler på loftsbjelkene og avstives av ett sett hanebjelker. Sperrebindene i gavlene og ved krysset samt østre og vestre vings midtre sperrebind er forsterket med ett sett ekstra sperrer og hanebjelker. Disse er kneavstivet innbyrdes og mot et par langsgående bjelker, som støtter de øvrige sperrebind under hanebjelkefestet. Sperrene er forlenget med stikksperrer som gir taket svikt over raften. Bordtaket av over- og underliggere på strø bærer tegltekningen. Kirken fikk tegl tak allerede ved oppførelsen. Hver av kirkens 4 gavler bærer på mønet smijernsspir med vridd jernstang, som bærer fløy og kors. Østre og vestre fløy har initialene ASS for kirkens byggherre Anders Simonsen og kirkens byggeår 1686. Spirene skal etter tradisjonen være smidd av Ole Evensen Gjerdrum, som var sogneprest i kallet til sin død 1697. (Se smijern.)

Takrytteren over krysset ble reist samtidig med at kirken ble bygget. Den har 4-kantet underdel og 8-kantet hjelm og er oppført av bindingsverk som hviler på et avlastningssystem av nord-sydgående bjelker. De 4 hjørnestolpene bærer oventil en ytre bjelkeramme som opptar en indre ramme og en tverrbjelke under kongen. På den ytre og indre ramme hviler stikkbjelkene, som opptar hjelmens 8 gratsperrer. Bjelkekryss, konge og gratsperrer samt hjelmkledning ble fornyet 1932 med det gamle som modell. Hjelmen er kobberkledd og bærer spir med hane, som er kopiert etter den gamle, som oppbevares i sakristiet og har initialene ASS for kirkens byggherre Anders Simonsen.

Himling

Himling fikk kirken ved oppførelsen. Loftsbjelkene har trukne profiler langs nedre kant, som, selv om bjelkene er umalt, kan tyde på at de har vært synlige og at himlingen fra først av har ligget over bjelkene. De nåværende stikkbuehvelv av vekselpanel, som er festet til ribber under loftsbjelkene, er kanskje, i likhet med veggpanelet, lagt inn 1859-61. Østre og vestre ving og krysset dekkes av ett sammenhengende hvelv, som er hevet noe for orgelet i vest og knekket for øvre del av altertavlen i øst. De tverrstillede hvelv over nordre og søndre ving avsluttes mot veggene som forbinder øvre del av østre og vestre ving.

Gulv

Gulvene, som ble lagt inn da kirken ble bygget, ble ant. omlagt etter 1728. Da «befantes heele Kierke gulved mest forraadnet, og med Nye Tilfahr og Bord Vil omlegges». Ved omleggingen av gulvet 1960 ble det støpt dragere under gulvbjelkene. Korgulvet er hevet 2 lave trinn over kirkens øvrige gulv.

Smijern

Kirken har smijern, som ifølge tradisjonen var utført av Ole Evensen Gjerdrum, som var sogneprest da kirken ble oppført. På gavlene over korsarmene står spir med fløyer. Spirstengene er vridde med ornamenter på midten og kors på toppen. Nordre og søndre fløy er formet som åpen dragekjeft og har gjennombrutte initialer ASS (Anders Simonsen) og årstall 1686. Takrytteren har spir med fløy, kule og en hane med gjennombrutte initialer ASS (kopi av hane som nå er i sakristiet).

Vestdøren har øverst et bredt gangjern med utsmidd ende. Den smale, innsatte dør har gangjern med bred, enkel utforming av endeflaten. Låsen er gammel og har spinkelt utsmidd nøkkelbeslag med hjertemotiv øverst og nederst.

Interiør

Prekestol ved korets sydvestre hjørne med oppgang langs korets sydvegg. Døpefont og benk for menighetsrådet på korets nordside. Benkene er ført helt frem til koret, slik at den forreste står på korgulvet. Sammenhengende galleri langs veggene i vestre ving. Orgel over inngangsdøren.

Farver

Interiørets farver var bestemt av Domenico Erdmann, som restaurerte inventaret 1931; gråhvit himling, lysegrå vegger (som ble malt rosa i 1800-årene), stengrått gulv. Benker i blågrått med røde konturer. I koret blyinnfattet antikkglass med grisaille-malerier av Borgar Hauglid 1931. I 1965 ble interiøret malt om etter anvisning av Ove Qvale.

Lys og varme

Elektrisk lys og oppvarming.

Inventar

Altertavle og prekestol fra kirkens oppførelsestid. Benker og galleri fra reparasjonen 1859-61, som ble foretatt etter forslag av ark. Gulbrandsen (Sæter s. 90).

Alter

Alter av grove furubord.

Altertavle

Altertavle skåret av Johannes Lauritsen Skråstad (Opl. folkemus, årsb. 1933-35, s. 34) 1686; 2 etasjer med predella og toppstykke. Rikt utskåret med figurer, englehoder og bruskmotiver. I øvre storfelt korsfestelsen. Storfeltene innrammes av søylestillinger, hvori Moses og Aron nederst og Paulus (med sverd) og Simon Kananeus (med sag) øverst. I nedre vingepar står en apostel uten attributt til venstre og Johannes (med kalk) til høyre. På gesimsen, som deler storfeltene, står bl. a. Peter med nøkkel, Jakob d.y. med valketre, Mattias med øks, Filip med korsstav og ant. Andreas med x-korset. På toppgesimsen står fra venstre: Kristus med jordkloden, evangelistene (Matteus, Markus, Lukas, Johannes) og Thomas med vinkelhaken. Den halvrunde bekroning, som går opp i en innfôring i himlingen, har konsoll i midtfeltet, som opprinnelig har båret den oppstandne Kristus. Figuren forvares nå i alteret. Mangler seiersfanen. H. 42,5 cm.

Tavlen farverestaurert av Domenico Erdmann 1931. Farver: grått, blekt grønt, rødt og blågrått, sølv og gull. I predellaens medaljong maleri av nadverden. I nedre storfelt nadverdens innstiftelse med frakturskrift i gull på sort bunn. Øvre storfelt har landskap bak korsfestelsesgruppen. Under gruppen hodeskalle. På bekroningen Christian V's speilmonogram.

Alterring

Alterring fra 1800-årene, flatbuet med dreiede balustre som er gråmarmorert. Imitert skinntrekk på knefallet, rød plysj på håndbrettet.

Døpefont

Døpefont, snekkerarbeide fra slutten av 1600-årene. Samme type som døpefonten i Holter. Furu, 8-kantet skål og fot, balusterformet skaft. Båret av 8 flattrykte kuler. Farverestaurert av Domenico Erdmann. Staffert i sort og grått, til dels som marmorering. Imitert intarsia i brunt og sort på fotens overside. På skålens sider med fraktur i gråhvitt mot sort: «Lader smaa Børn komme til mig thi Himmeriges Rige er deris.» H. 96 cm. Diam. 89 cm.

Prekestol

Prekestol, snekkerarbeide ant. fra 1686, utført av Johannes Lauritsen Skråstad (se altertavle); 4 fag. Storfelter med evangelister i rikt utformet portalinnramning. Hjørnepilastre med hermer og englehoder. Smalfelter med bruskmotiver. Englekonsoller på karmens hjørner og på nedre smalfelt. Farverestaurert av Domenico Erdmann 1931; stengrått, blekt grønt, rødt, blågrått og gråhvitt. Ny fot. Oppgang fra 1800-årene. Karm og lesepult er trukket med rød, gullfrynset plysj.

Benker

Benker med enkel, sveifet vange og liggende fyllinger i ryggen. Brystning foran benkene i krysset, forreste benkerad i skipet samt benkene i koret. Benkeryggene og brystningene i krysset har hull, diam. ca. 2 cm, for lys. Farver: Sorte fyllinger, gråfiolett ramverk med røde kanter. Sorte seter.

Galleri

Galleriet er lagt opp i veggen og bæres av 6 dreiede, balusterformede søyler. Brystning av tettstilte, slanke balustre. Brystningen mot vest er brutt av orgelprospektet.

Orgel

Orgel† angivelig bygget av sgpr. Ole Evensen Gjerdrum.

Orgel bygget av Eriksen, Chra. 1880, 6 stemmer. Enkelt prospekt med lav gavl, pipene synlige i 4 felter med rundbuet overdekning.

Orgel bygget av J. H. Jørgensen 1966. 12 stemmer.

Skulptur og maleri

Aron av samme type som altertavlens, men bare 36 cm høy, mens altertavlens er 53 cm. Beregnet på oppstilling i nisje, i likhet med altertavlens Aron.

Krusifiks, bronse, 26 cm. Var tidligere festet til assessor Simonsens kiste i gravkjelleren, står nå på alteret.

3 presteportretter, a) Johan Peter Müller, «Ætatis suæ 36 Aº 1755». Om. på lerret, halvfig. en face høyre. Grå stussparykk, lyserød karnasjon. Hvitt tørkle i høyre hånd. Grå-brun bakgrunn. 79 x 63 cm. b) Theodor Christian Krog Ingier (1796-1874). Om. på blikkplate. Halvfig. en face. Sortbrunt, lokket hår. Kinnskjegg. 35 x 25,5 cm. c) Jørgen Hansen (1810-93). Om. av Chr. Olsen 1874. Dessuten portrett av Rasmus Heybroch (1767-1827). Blyanttegning med vannfarve på papir. Oval, halvfig. profil venstre. Blå, høykravet frakk. Piskeparykk med sløyfe. På baks.: R. Hejbroch Ætatis XXXV. (Iflg. Erdmanns ms. forestiller portrettet general Krogh på Nitteberg, en muntlig opplysning går ut på at det forestiller «Krog på Vilberg».

Rituelle kar

Teksten under avsnittet Rituelle kar vises kun for innloggede brukere.

Paramenter

Alterduker. a)† Av lerret kjøpt 1619 til 1622. b-c)† Av lerret 1675. d)† Med hvitsøm nederst, e) «Syd med Silche». f-g)† «2de Kniplings Alter-duge» (1732?). h) Hvit lin med brodert bord i grått, brunt og gult, motiv: knelende engler.

Alterklede† av rød damask kjøpt 1663. «1 stribet Popelins Alter Klæde»† (1732?). «Et Rødt Nyt fint Alter Klæde† med Sølv træsse om» (1760). Antependium av rød, gullgalonert filt. (Det samme trekk på kneleskammelen.)

Kalkklede† «1 Silche Syed tørklæde» (1675). - «2de Smaa Fierkantede Klæder til at lægge under og over (kalken) det nederste† af Blaadt Taft med Sølve tagger og det øverste af Rødt Fløyel med Gultager om» (1760). Det sistnevnte er fremdeles bevart. Det har Jesu monogram med gullknipling, derover krone og nederst årstall 1752. 34 x 33 cm. Messehagler. a)† Av damask (1629). b)† Av brun fløyel med kors av gullgaloner (1675). c)† Av sort fløyel med gullbrodert krusifiks samt gullgaloner og årstall 1743. d) Rød fløyel, gullgaloner langs kanten og i kors på ryggen.

Messeserk† av lerret (1675).

Lysstell

Teksten under avsnittet Lysstell vises kun for innloggede brukere.

Klokker

2 klokker† i tårnet 1675, den ene var støpt ved kirken 1661, vekt 16 lispd. 3 skålpd. Klokke† med innskrift: «Soli Deo Gloria. Michael Carl Trochel fecit (? ) Hafnia Anno 1760» (Svendsens ms.). - 2 klokker, a) Innskrift: «Mig støbte E. Rønning i Christiania 1779. Denne klaake er nye omstøbt og bekosted af Henrich Lachmand kongelig mayestæts conferensraad og amtmand over Friderichstad og smaalendene som eyere for Gjerdrum hoved kirke.» Diam. 76 cm. H. med krone 71 cm. b) Støpt av O. Olsen, Nauen, 1947. 2 håndklokker† (1629).

Møbler

Kiste, sinket i hjørnene. Flatt lokk med profiler på langsidene. Skrånende sider. Smijernsbeslag på hjørnene og om nøkkelhullet. 2 jernband tversover lokket. Malt årstall 1622 innvendig. Iflg. regnsk. ble det innkjøpt en ornamentkiste med lås for l½ rdr. 1622.

Lenestol, barokk, ant. bøk. Akantus på armene, dreiede sprosser. H-kryss. Skinntrukket rygg og sete. Brunmalt i nyere tid. H. 118 cm, br. 70 cm.

Ørelappstol, regence, utskåret sarg og forben. H-kryss. Overmalt brun. Defekt rødt ulltrekk. H. 127 cm, br. 73 cm. - 4 nye brudestoler med utskåret kors og fuglemotiv på ryggbrettet.

Nummertavler

Nummertavler fra 1800-årene, sveifet overdekning, sortmalte med innskrift i forgylt fraktur: «Før Prædiken Efter Prædiken». Dessuten en tavle med sveifet, klassisistisk overdekning, sortmalt med innskrift i forgylt fraktur for skriftemål, nadverd og overhøring.

Bøker

Alterbok† kjøpt 1617-18.

«Alterbog udi Danmark og Norge». Kbh. 1688.

Bibel i 4 parter på dansk. Trykt Kbh. 1647. (Sml. «Svaningii Bibel udi 4 Octav torner offereret til brug ved Kirchen», invl. 1732?)

«Psalme-Bog eller En Samling af gamle og nye Psalmer». Kbh. 1779.

3 ekspl. av det nye testamente. Trykt i London 1823. Postilla Ecclesiastica Lutheri† på stattholderens «befalning» 1623-25. «en liden xalme bog†(!) for Præsten, med Gradual† for Klocheren» nevnes 1732 (?).

Blomstervaser

2 blomstervaser, tinn, forært av kvinner i hovedsognet 1948.

Offerkar

Almissesamler†; «En sort fløyels pung paa en stang med Sølvs Bielle i og Gull tagger om» (1760).

Diverse

Tekstiler. Gulvteppe, rød halvfloss, i alterringen. Kokosløper i skipets midtgang.

Kirkegård og gravminner

Biskop Jens Nilssøn formante i 1594 almuen til «kircken och kirckegaarden at holle ved mact».

Kirkegården utvidet mot syd og øst 1924, langs gjerdet er plantet spredte bjerker.

Gravkammer

Gravkammeret midt under koret, som ble anlagt for kirkeeieren assessor Anders Simonsen og hans familie, ble ant. oppført samtidig med at han lot kirken reise 1686. I 1719, ved test. av 30. nov., skjenket assessor Simonsens datter Anna Munch gården Brodal til kirken, mot at avkastningen skulle gå til vedlikehold av gravkammeret og til anskaffelse av en jerndør til samme for beskyttelse mot ildebrann. En smijernsbøyle med ornamenter, h. 76 cm, br. 103 cm, skriver seg muligens fra døren.

I kammeret gjenstår 2 kister, a) For assessor Anders Simonsen d. 1696. b) For hans datter, bispinne Anna Munch d. 1738. Assessor Simonsens kiste har flatbuet lokk, er trukket med lær og forsynt med messingstifter. Den har hatt sjablonerte metallornamenter, som til dels er fjernet; basunengler i hjørnene, laurbærkrans og speilmonogram øverst, krusifiks og årstall på midten, innskriftplate i blomsterkrans nederst. Krusifikset, som var fjernet fra kisten før istandsettelsen av gravkammeret, står nå på alteret i kirken. Den lange innskrift på kisten er avskrevet i den gamle kallsbok i Statsarkivet. Bispinne Munchs kiste er rødmalt, har lokk med svakt forhøyet midtparti og profilerte sider med 8 hanker med rikt utformede gjennombrutte jernbeslag.

I gravkammeret gjensto før istandsettelsen ytterligere 5 sterkt ødelagte kister, som ble dekket av det nye tremmegulv. I kirken oppbevares en kobberplate med lang innskrift i oval bladkrans fra fru assessor Simonsens kiste (Inger Eriksdatter Grønvold d. 1701).

Iflg. kallsbok (Statsarkivet) var sgpr. Hans Andreas Hjort d. 1758, 75 år gammel, bisatt under inngangen til kirken. Kisten hadde lang innskrift (avskrift i kallsbok).

Kammeret er ca. 4,3 m langt og ca. 3,8 m bredt og har jordgulv. Murene er oppført av natursten, og det trykkede tønnehvelvet, som dekker rommet, er murt av små, gule tegl (dim. 4,5 x 10,5 x 22,5 cm). Murer og hvelv er pusset og kalket. Østmuren har en liten, rettsidet glugge. Gravkammeret er tilgjengelig gjennom en portal i syd, overdekket med segmentbue, som er murt av samme slags tegl som hvelvet og skjærer seg inn i dette. Portalen var gjenmurt inntil 1935, da det ble anlagt støpt trapp ned til den gjenåpnede portal. Samtidig ble det ryddet opp i gravkammeret, og de bevarte kister ble satt på tremmegulv over jordgulvet.

Gravkapell

Gravkapell oppført 1938 etter tegning av statens bygningsinspektør. Pusset mur. 3 rundbuede vinduer i hver langvegg. Kunststen på taket.

Gravmæler

Av gamle gravmæler er bevart et hjulkors av kleber med grovt innrissede bokstaver HOL og årstall 1781 (fot. Erdmann). 3 like støpejernsplater med kors-anker og krans øverst, sommerfugl som forlater urne nederst, over Gunver Hansen d. 1864, sgpr. Jørgen Hansen d. 1893 og sgpr. Theodor Christian Krog Ingier d. 1874.

Kilder

Utrykte kilder

  1. Statsarkivet. Prot. 8 (1673-81). Revisjon av regnsk. 1673-1714. Chra. bispearkiv prot. 27 (1629), prot. 33, 34 (besikt. 1675, 1688), 43 (1626-28), pk. 69 (1674-75, 1681, 1683, 1686, 1704), prot. 3 (1817). Stattholderarkivet og stiftsarkivet prot. 3 (1686). Ekstrarettsprot. 1 Q R (besikt og invl. 1760). Chra. stiftsdir. pk. 25 (1735-36), pk. 26 (1790), pk. 27 (1801), pk. 28 (1807-08), pk. 29 (1812). Akershus stift. Indk. Saker 1728. Kallsbok 1835. B. Svendsens ms.
  2. Riksarkivet. Rentek. 1617-28, 1630-31, 1633-35, 1653, 1656, 1661, 1663, 1665. Danske kans. skap 14 pk. III (1651), tillegg til skaps. pk. 6 (1664). Norske innlegg 1664, 1686, 1750. Fogedregnsk. Øvre Romerike (takst 1728). Stattholderarkivet B IIIa 2 (1686), B III 9 (1691). Kirkedeptet. Visitasprot. 1840.
  3. Diverse. Forh. prot. 1837-1902 (Kommunearkivet).
  4. Kallsbok (Prestearkivet).
  5. Reidar Revold: Bilthuggerkunsten i Oslo under renessanse og barokk. Ms.
  6. Innberetn. vedr. gravkammeret ved Domenico Erdmann 1932 (Antikvarisk arkiv).

Trykte kilder

  1. DN II 352 (1359): «Giærdarini sokkn i Læ[m]a Raumariki».
  2. DN IV 622 (1393): «Þostæin Haraldsson prester aa Giærderin kirkiu».
  3. RB s. 415: «Gærdirinær kirkia. . .Sanctorum apostolorum Petri et Pauli dedicacio Mauri abbatis».
  4. JNV s. 333.
  5. Povel Huitfeldts stiftsbok s. 103.
  6. N. Nicolaysen: Norske Fornlevninger 2 udg. Kra. 1903 s. 45.
  7. N. Nicolaysen: Norske Stiftelser I s. 213 og III s. 311.
  8. Årsb. 1882 s. 187.
  9. Ivar Sæter: Gjerdrum, Kra. 1915.
  10. Oplandenes folkemuseums toårsberetn. 1933 -35, Hamar 1935, 34-36. (Thv. Bleken-Nilssen: Bilthuggeren Johannes Skråstad).
  11. Norsk tidsskrift for genealogi. Bd. III. h. 2 s. 89-116. (E. A. Thomle: Litt om assessor Anders Simonsen, hans hustru, deres børn og deres slegt).
Oppmålinger
  1. Fullstendig oppmåling av kirken, 8 blad, m. 1 : 50 ved Ola Øgar Svendsen 1956,
  2. Bygningsdetaljer, snekkerprofiler og smijern, 6 blad, m. 1: 10, 1: 1 ved Håkon Christie 1956, 1963 (Antikvarisk arkiv).

Bilder