Guddal, forsvunnet kirke

Fra Norges Kirker

Gå til: navigasjon, søk


Hans-Emil Lidén, Anne Marta Hoff


Kirken var antakelig en liten stavkirke som i middelalderen fungerte som gårdskirke for gården Guddal. Den er nevnt i Bergens kalvskinn, registeret, men ellers ikke i noen middelalderkilder. Biskop Neumann opplyser at et ”træbillede” som han mente hadde tilhørt kirken, fantes på gården. Det ble av bøndene kalt ”Sancte Mathiæ”. Kirkedørens lås skal være innkommet til Bergens museum (Nicolaysen 1862-66). Bendixen opplyser at det er blitt funnet flere gravheller i tilknytning til kirketuften.

I 1977 lå kirketuften på gården Guddals (g.nr. 92, br.nr. 2) innmark øverst på en fremskytende morenerygg ca. 75 m nordvest for gårdstunet som ligger der det gamle hovedbølet lå før utskiftningen ca. 1900. Ryggen gikk i sørvestlig retning ned mot et flatt, dyrket område som tidligere var myret og kaltes ”Kyrkjemyro”. Selve ryggen ble kalt ”Kapeln”. Det virket som om kirkegårdsområdet var skåret ned i og utplanert på toppen av moreneryggen. Det var på tre sider begrenset av steingjerder som antaklig var rester av den gamle kirkegårdmuren. Mot nord lot det til at muren var bevart i full lengde (ca. 22 m). Mot øst lå en del stein igjen i muren i ca. 8 m lengde. Mot vest lå noen få stein igjen i ca. 15 m lengde til hvor ryggen tok til å falle brattere ned mot "Kyrkjemyro". Nordvest for området såes konturene av en gammel veitrasè som har gått skrått opp langs ryggen fra nord. Denne veien, som var den gamle veien mellom gårdene, må ha løpt langs kirkegårdens vestmur. Kirkegårdsområdet har vært pløyet og dyrket kontinuerlig, men man har aldri sporet selve kirketuften eller begravelser.

Kilder

Utrykte kilder

  1. Riksantikvarens arkiv. Befaringsrapport av 26/7 1977 v/ Hans-Emil Lidèn.

Trykte kilder

  1. Biskop Jacob Neumann i Budstikken, årg. VII, 1826 nr. 41-46 og Nordisk tidsskrift for Oldkyndighed, b. III 1836.
  2. Bergen kalvskinn, utg. av P.A. Munch, Chra. 1843.
  3. N. Nicolaysen, Norske fornlevninger, Chra. 1862-66.
  4. B.E. Bendixen, Kirkerne i Søndre Bergenhus amt, Bergen 1904.