Gulsrud kapell

Fra Norges Kirker

Gå til: navigasjon, søk


Sigrid Marie Christie, Håkon Christie


Arbeidet med å reise kirke i østre del av prestegjeldet ble tatt opp i 1890-årene av Gulsrud kvinneforening, som eier kapellet. Pengeinnsamling ble satt i gang, og da kommunen ydet bevilgninger til kirken 1904 og 1905, ble planen om «... opførelsen af et kombinert kapel og bedehus ved gaarden Gulsrud i Modum efter tegninger af ingeniør H. Horn . . .». Etter at Kirkedepartementet hadde fått forslag til en del forandringer av planen fra Statens Bygningsinspektør, ble det fremmet en innstilling om gjennomføring av planen med følgende vilkår «... a) at bygningen forinden indvielsen bliver forsynet med den nødvendige kirkelige indredning, b) at den del af huset, der benyttes som kor, holdes afspærret, naar huset benyttes som bede- eller forsamlingshus, c) at denne benyttelse ikke hindrer afholdelse af gudstjeneste og andre kirkelige forretninger . . .». Innstillingen ble betalt ved kongelig resolusjon 24. okt. 1906, og 18. sept. 1907 kunne kapellet innvies.

Kirken ligger i nordøstre del av prestegjeldet på nordspissen av neset som går ut i Tyrifjorden ca. 12 km fra Heggen kirke. Veien langs sydsiden av Tyrifjorden går langs nordsiden av kirkegården, som ble anlagt 1925. Terrenget faller mot nord, og kirkegården er omgitt av nettinggjerde og har inngang fra veien i nord. Kirken, som var oppført etter ingeniør Hans Horns tegninger, ble herjet av brann 1930. Den nåværende kirke ble reist på branntomten etter planer utarbeidet av arkitekt Sverre Poulsen og ble innviet 25. nov. 1931.

Innhold

Bakgrunn

Kirken fra 1907 †

Bygningen

Kirken brente 1930 og er beskrevet på grunnlag av fotografier og arkivopplysninger. Den hadde skip med rektangulær grunnplan og smalere kor. På korets sydside var det sakristi, på nordsiden rom for dåpsbarn. Inntil skipets vestgavl var et utbygg som var litt smalere enn skipet, men like høyt. Skipets sadeltak fortsatte ut over utbygget og bar en takrytter. Utbygget ga rom for våpenhus med kjøkken på den ene siden og trapperom på den andre.

Kirken sto på hvitkalket grunnmur. Veggene var laftet opp av tømmer og var utvendig kledd med liggende hvitmalt panel. Korets sidevegger hadde samme høyde som skipets, men da koret var smalere enn skipet var kortaket lavere. Innvendig hadde veggene stående brystpanel avsluttet med profilert list i nivå med vinduenes sålbenk. For øvrig var tømmerveggene synlig innvendig. Langveggene i skipet var avstivet med 3 par strekkfisk som delte veggene i 4 like brede felter. Hvert felt hadde et stort vindu med trekantavdekning og kryssport. Koret hadde to tilsvarende østvinduer. Gulvet i koret var hevet to trinn over skipet. Koråpningen kunne dekkes til med en portiere. Skip og kor hadde sperretak avstivet med hanebjelke, og himlingen var kledd under sperre og hanebjelke. Langveggenes strekkfisker i skipet var bundet til hverandre med strekkjern som spente tvers over kirkeommet i rafthøyde. Vestutbygget hadde tofløyet inngangsdør midt på vestgavlen. Døren var overdekket med et lite sadeltak båret av knekter. Døren ledet inn til våpenhuset som hadde dør til skip, kjøkken og trapperom. Trappen ledet til rommet over våpenhuset som åpnet seg mot galleriet og ble belyst av 3 tettsittende vinduer i vestgavlen. Takrytteren hadde firkantet underbygg med vestvegg i flukt med utbyggets vestvegg. Underbyggets vegger hadde stående panel og lydglugger og steilt sadeltak med trekors over begge gavler.

Interiør

Interiøret av den brente kirken kjennes fra fotografi.

Altertavlen hadde maleri som forestilte Jesus i Getsemane. Klassisistisk ramme med joniske søyler, bueoverdekket midtfelt og lav gavl.

Alterring, 5-sidet med slanke pilastre.

Koråpningen kunne dekkes av en portiere.

Prekestolen sto i skipets søndre hjørne, mot koret. Den var et enkelt snekkerarbeid med buemotiv i hvert fag.

Benker, flyttbare, med åpen rygg og enkelt tverrbord øverst.

Kirken fra 1931

Bygningen

Kirken ble oppført etter tegning av ark. Sverre Poulsen. Den har omtrent samme grunnplan som den som brente med rektangulært skip og smalere kor. Sakristi og rom for dåpsbarn ligger imidlertid i forlengelse av koret og under samme sadeltak. Utbygget mot vest har samme bredde som skipet, og skipets sadeltak går ut over utbygget og bærer en takrytter. Veggene er oppført av bindingsverk og veggkledningen er dekket med puss utvendig og innvendig. Sammen med kirkens hovedform gir veggenes overflatebehandling bygget en viss likhet med middelalderens stenkirker. Koret er hevet to trinn over skip, og koråpningen danner en parabelbue. Både kor og skip har pusset trehvelv som følger korbuens form. Skipet har 3 slanke, rundbuede vinduer i hver langvegg. Koret har 3 små, tettsittende vinduer i sydveggen og to i nordveggen. Fra koret er dør i øst til sakristi og rom for dåpsbarn som dekkes med vannrett himling. Over disse to rom er et galleri som åpner seg mot koret, det er ikke i bruk og ingen trapp leder dit opp. Vesttilbygget har forrom med kjøkken og trapp til galleri, rom opptar hele utbyggets annen etasje og åpner seg mot skipet med en parabelbue. Forrommet har tofløyet vestportal med rombeformede fyllinger. Portalen flankeres av klassiserende søyler som bærer en barokkpreget fronton. Kirkens tak er dekket med røde tegl. Takrytteren har lavt firkantet underbygg og høy åttekantet hjelm som er tekket med kobber og bærer spir med forgylt kule og fløy.

Interiør

Døpefont på nordsiden i koret. Prekestol ved skipets østmur, nord for korbuen, med oppgang fra sakristiet. Elektrisk lys og oppvarming. Murene er pusset, gulvet oljet Når kirkerommet brukes til ikke-gudstjenestlige formål, trekkes et mørkerødt plysjforheng foran koråpningen.

Inventar

Altertavle

Oljemaleri på lerret av Jesus som tolvåring i templet. Kopi etter Hofmann ved Anders Kongsrud fra Vikersund. Ramme med søyler og frise, gesims med korskronet kule på hver side. Postament med fremspring under søylene. Stiliserte vinger. På postamentet innskrift: «Jeg maa være i min fars hus. Luk. 2.49».

Alterring

Alterring, buet med kraftige, vaseformede balustre. Farve: grått og sølvgrått. Rød plysj på knefallet.

Døpefont

Døpefont, 6-sidet skål og fot, skaft med 3 kraftige knekter. Farver: grått og dodenkop med staffering i rødt og gull.

Korskille

Korskille, lav skranke med vaseformede balustre av samme type som i alterringen. Pidestallformet megler.

Prekestol

Prekestol, 7 fag med fylling i hvert fag. Bærestokk med 4 knekter. Profilert sokkel. Farver: sølv, dodenkop, gråsort, sort, rødt og gull.

Benker

Benker, flyttbare, med liggende fyllinger i ryggen. Rektangulære vanger med fyllingsmotiv og rett overligger. Farver: Nyanser av blågrått.

Galleri

Galleri, brystning med vaseformede balustre av samme type som i alterringen.

Orgel

Harmonium fra Eriksen, Drammen, 1919. Dessuten piano i skipet.

Maleri

Maleri, forestiller sogneprest Mathias Amlund, malt av Jo Piene 1931. Gitt av Øst-Modums kvinneforening og Symra 1924.

Rituelle kar

Teksten under avsnittet Rituelle kar vises kun for innloggede brukere.

Paramenter

Alterduk, hvit lin med bred kniplingsbord med kors- og blomstermotiv. De samme motiver er innfelt i duken. Dessuten finnes en separat bord av samme type, men med hvitsøm på hver kortside. Forært av Ingeborg og Nils Backe Brecke.

Antependium, rød plysj.

Messehagel, rød fløyel med kors av gullbånd på ryggen samt gullbånd langs kantene.

Lysstell

Teksten under avsnittet Lysstell vises kun for innloggede brukere.

Klokke

Klokke, støpt av O. Olsen & Søn 1931. Innskrift: «Kom hver en alder hør Herren kalder».

Møbler

Møbler 4 brudestoler, nye stilkoper. Rygg og sete trukket med skåret fløyel.

Blomsterbeger

Blomsterbeger, sølv. Stpl. Th. Marthinsen. Innskrift: «Gulsrud kapell 1955».

Diverse

Tekstiler. Gardiner. Mørkerøde plysjgardiner for korets vinduer.

Kilder

Utrykte kilder

  1. Kirkedepartementets arkiv 1905, 1906, 1907, 1925.
  2. Muntlige opplysninger ved fru Askersrud 1968.

Trykte kilder

  1. Anna Lindhjem, Norges statskirkers instrumenter og organister fra 1914—1924, Notodden 1926, s. 23.
  2. Roar Tank, Modums historie II, Oslo 1941, s. 345, 348.
  3. Olav Jakob Tveit «Gulsrud kapell». Modum menighetsblad, nr. 3, 1977.
  4. Modum menighetsblad nr. 8, 1981.