Heni kirke

Fra Norges Kirker

Gå til: navigasjon, søk
Heni kirke
FylkeAkershus fylke
KommuneGjerdrum kommune
ProstiØvre Romerike
BispedømmeBorg bispedømme
Foto
Videoer
Wikipedia
Webkamera
Laster kart...
Koordinater60.096673,11.059941
FellesrådGjerdrum og Heni menighetsråd
Kirke-id023400201
Soknekatalognr09060802
BygningsgruppeKirke etter kirkeloven (§ 17)
VernestatusListeført (etter 1850)


Sigrid Marie Christie, Håkon Christie


Viet Sta. Maria og St. Michael den 13. juli (RB). Sognekirke i middelalderen. Etter reformasjonen anneks til Gjerdrum.

Foged Anders Simonsen fikk 1664 brev på både hovedkirkens og Heni annekskirkes tiender for seg og sin hustru på livstid og makeskiftet til seg Heni gård 1666.

Kirken ble kjøpt av biskop Deichman 1723, hvis enke eiet den etter hans død 1731. I 1736 og 1739 omtales «Mons. Peder Hansøn i Christiania» som eier, senere Guttorm Torsen Heni, og fra 1743 Ingel Guttormsen Heni, som 1748 solgte kirken til maler og borger i Christiania og eier av teglverket ved kirken, Thore Fjeldstad. Etter hans død ca. 1782 eides kirken av Lars Riis og senere av lensmannen i Ullensaker Hans Heide Riis og hans arvinger inntil den ble kommunens eiendom 1854.

Kirken ligger ca. 2 km vest for hovedkirken lengst syd på sletten ved Heni-gårdene. Kirkebakken ligger på nordsiden av kirkegården, som omgis av mur.

«Om Heenie Annex-Kircke siges, at dens Chor i det Papistiske Mørch har været et lidet Capell, som Kircken siden er tilbygt, hvor til og synes anledning». Med støtte i denne bemerkning i kallsboken har senere forfattere antatt at kirken i middelalderen var oppført av sten og at stenkirken utgjorde koret i den kirke som ble revet 1864, da den nåværende trekirke ble reist. Kirkeregnskapene, som er bevart fra 1617, godtgjør imidlertid at den nedrevne kirken var oppført av tømmer. Noen av dens materialer, som er brukt i den nåværende, tyder på at tømmerkirken ikke var oppført meget før 1600. Opplysningene om at kirken fikk fullstendig bordkledning innvendig 1622 og utvendig 1630 kan snarere tyde på at kirken nylig var oppført. Tømmerkirken må ha erstattet en eldre kirke fra middelalderen.

Innhold

Bakgrunn

Middelalderkirken †

Bygningens utseende og byggemåte kjennes ikke. Av dens inventar er et krusifiks overført til den nåværende kirke (s.d.).

Den eldste kjente kirken †

Bygningen

«Denne Kircke er Nock effter ald anseende meeget gammel, den befindes af Saadan Beskaffenhed, først er den, efter dette Steds leilighed af temmelig got Tømmer opbygget, den er liden og uden Korsbygning» (besikt. 1739). Kirken var laftet opp av tømmer og var «24 alen lang, hvoraf Choret ti alen». Sammenholdt med regnskapenes øvrige opplysninger tyder dette på at den hadde rektangulært skip og smalere og kortere kor. Det ovenfor siterte sted i kallsboken kan tyde på at man anså koret for å være eldre enn skipet, men det kan skyldes at mens skipets vegger hadde innvendig panel, viser de bevarte materialer at koret hadde innvendig synlige tømmer vegger med rankedekorasjoner. Kirken var i så elendig forfatning i slutten av 1600-årene at det var tale om å sløyfe den. I første del av 1700-årene gjennomgikk den imidlertid flere omfattende reparasjoner. Taket bar en takrytter. Skipet hadde våpenhus foran vestportalen og 2 sydvinduer. Koret hadde ett sydvindu, og foran korets sydportal synes det å ha stått et bislag. Et sakristi på korets nordside ble bygget like etter 1760.

Veggene av tømmer sto på grunnmur. Den løse byggegrunn var årsak til stadige signinger som førte til at veggene måtte veies opp og grunnmurene repareres. Ved en reparasjon som «Simon Bundtschow Tømmermand i Kristiania» foretok 1703 ble veggene forhøyet med 3 omfar. Dette tyder på at gavltrianglene ikke var laftet opp, men hadde bordkledningen festet til et bindingsverk, og i samme retning peker opplysningene om at kirken hadde sperretak. Tømmerveggene ble bordkledd utvendig og innvendig. Når det 1622 heter at «Kircken offuer allt inden thill er bekled med 16 tølter Deller», må kirken, overensstemmende med regnskapenes sprogbruk, betegne skipet, mens koret, etter de bevarte, dekorerte materialer å dømme, har hatt synlige tømmervegger med rankedekorasjoner. Den utvendige bordkledning på skip og kor og alle gavler ble holdt med tjære, inntil kirkeeieren, maler og borger i Christiania, Thore Fjeldstad malte den nye bordkledningen rød 1748. Kirken sto rødmalt 1782.

Portalene omtales flere ganger uten videre beskrivelser. Skipets vestportal ble 1703 utstyrt med et jern, 2de dør Kroger, Et haandfang paa Døren». Utenfor korets sydportal var det en trapp som trengte reparasjon 1760. Samtidig nevnes at «Begge Kircke Dørene ere gandske forfaldene og udygtige. Hvorfor Nye Dobbelte Dører med Laaser og Beslaug bør anskaffes».

Vinduene. Skipet hadde 2 og koret ett syd vindu. «Til de tvende Dobbelte vinduer paa Kirckens oc Chorets Søndre side behøfdes tvende windskaader, at giøres formedelst dend der paa staaende stercke blest» heter det 1688. Ved reparasjonen i 1703 fikk kirken nye vinduer, og «Hans Olsen Glasmester i Christiania» kvitterte for arbeidet. «I Selfve Kiercken 2de Karmer i hver Karm 4re Vinduer, og udj Koret Een mindre dito, og med 4re Vinduer udj, er tilsammen 12 Vinduer». I 1808 ble det innsatt nye vinduer.

Våpenhuset, som ble tekket med bord 1630, sto ant. foran vestportalen. Det ble fornyet 1653 av «Biugmesteren Pauli Lodvigsz. . . med Buord, Spiger med Huffuer och Windscheer aff heelt Træ oc offr alt rødbreedet, iligemaade nytt oc rødbreedet dobbelt Tag oc nye Lister udj Hiørnene. . . Itt nytt Lofft». Det hadde tjærebredd bordtekning på taket, som ble fornyet 1688. «Ladet Opveye Vaabenhuused som war gandske ofuersied oc stod paa Fald oc det med nye Lafftesteen oc Pinding Forhøyet» heter det 1675. Våpenhuset var «gandske uduelig og Casseret» og trengte å fornyes 1739. I 1782 heter det «Vaabenhuuset for Vestre Kirke Dør er opført af Rejs Verk og Kled med Bord som er Tjære breedde. Dette Huus skjønnede lavretten næsten ikke Kan til rette giøres, men maa, hvis det skal være til nogen Varighed, af nye opføres, dog hvis en anden Muur og nye beklædning samt et andet Lofft ble tilføyed Kan Rejsverket vel endnu tjene en temelig tiid». Det er uklart om det dårlige våpenhus av reisverk som her omtales skrev seg fra 1653 eller om det var fornyet etter 1739, og det fremgår heller ikke hva som skjedde med det etter besikt. 1782. I 1760 nevnes at «Gevelven eller indgangen til Koret er gisten og aaben, saa Drives Sned for der imellem, Hvorfore samme maa beklædes med Nye Bord». Beskrivelsen tyder på at det har stått et bislag utenfor korets sydportal, og ved besikt. 1782 foreslås det «at sætte en liden Sval til Beskjermelse for Vinden» foran sydportalen.

Sakristi manglet kirken den første tid, men av besikt. 1760 fremgår at kirkeeieren hadde gjort forberedelser til å reise et sakristi inntil korets nordvegg, og besikt. 1782 nevner at «Sacrestiet er opført af bindings Verk og mangler Kalkslagning». Sakristiet må altså være reist av utmurt bindingsverk på korets nordside i begynnelsen av 1760årene.

Takene var høye og bratte, heter det 1675. Kirken hadde sperretak, som ble reparert dette år. Ved tømmermann Simon Bundtschows ombyggingsarbeider 1703 ble det over de forhøyede tømmervegger lagt inn nye loftsbjelker og på dem reist nytt sperreverk. Kirketakene ble fullstendig tekket med bord i 1620-årene. Taktekningen måtte stadig repareres og tjærebres og ble fornyet 1688. I 1739 var bordtekningen igjen råtten, og det ble foreslått lagt nytt bordtak tekket med spon, men dette ble visstnok ikke utført. Besikt. 1782 nevner nemlig at «Taget er af Bord som Kirke Ejeren sagde for toe Aar er paalagt. Lovretten sagde: naar paa dette bord Tag blev lagt Teil Sten ville det blive varrigere og meere sikkert for Drop, da det gemeenligen heder at Bordene ved solens hæde Krummer sig og gjør aabninger, hvor igjennom Snee og Regn inddrives. Kirke-Eieren sagde hans Formand afg. Thore Fjeldstad har med Almuen sluttet Forening at hver Opsidder skulle levere ham 2 Læs Veed ved hans her neerved liggende Teygl Fabrique, til hiælp i brændingen af Steenen, men da ikkun faa hidtil har opfyldt denne Deres Forpligtelse, har det ikke været ham mulig at faa Teylsteenen brændt som ligger Strøken ved Fabriqven, saa snart Almuen leverer ham denne Veed vil han paalægge Kirketaget forsvarlig god steen. Almuen sagde de vil denne Vinter fremskaffe den Veed de har udlaavet». I 1630 nevnes at «2 Jern fløyer och stenger paa begge Gouffene er opslagen». De 2 smijernsspirene på gavlene var nok i behold gjennom 1600-årene, for ved ombyggingen av taket 1703 ble det anskaffet «2de nye Spir ofven paa Kircken saa og en ny fløy paa den eene gammel Spir».

Takrytteren nevnes allerede 1628 og var vel oppført samtidig med kirken. I besikt. 1688 omtales den som «Det mit paa Kircken staaende flade Torn, som med Bord er beklæd oc af samme tag lagt». Den sto altså midt på skipets møne og hadde sadeltak tekket med bord. Både tak og vegger ble tjæret. Ved ombygningsarbeidene 1703 påtok tømmermann Simon Bundtschow seg «Sømmelig Torn med Klockestoele udj at opsætte, med behørig Under og over stierner, saa og stangen og Fløyen derpaa at opsætte, og med blick der under at beklæde». Smeden «Rasmus Anderszon Klinchhage i Christiania» ble betalt for «Et Jernspir med udhuggen Fløy og Knap paa» og «Mahleren, som anstrøg Spiren og Fløyen» fikk også sitt. De «4re Lemmer udj Tornet» som nevnes, tyder på at takrytteren hadde 4-kantet klokkestue, og forøvrig tyder beskrivelsen på at den bar høy, spiss hjelm med spir. «Taarnet, som for nogle Aar siden Torden med Lynild nedslog, blev vel igien opreyst, men har siden staaed blot uden Begbrædning, saa baade regn og snee kand fare der igiennem» heter det 1736. Ved besikt. 1739 ble den gjenreiste takrytter ansett så dårlig «at et Nytt Taarn igien maa opsettes». Besikt. 1782 omtaler at kirken har fått ny takrytter.

Himlingen ble omlagt 1675, og da kirken ble forhøyet og fikk nye loftsbjelker 1703, ble det lagt inn ny himling.

Gulvet i skipets vestre del var dårlig i annen del av 1600-årene og må vært blitt reparert, men også i første del av 1700-årene hadde det mangler, og 1739 heter det: «Gulvet samt underlauget duer icke, mens af Nye maae oprettes, Hvortil vil medgaae 300 Bord. . . underlaug som maa være dobbelt, Saafremt Gulvet det ellers skal være tienlig behøves 5 tylter 16 allen lang got Malm Furu tømmer».

Interiør

Om kirkens interiør gir arkivene få opplysninger. Men den må ha vært rikt dekorert, ant. overalt på veggene. Av dekoren er det en rekke spor bevart på bjelker som er sekundært anvendt i den nye kirkens takverk. Således har 2 bjelker svart og rød dekor på gråhvit bunn. Motivene er her sorte akantusvolutter og store, røde blomster og frukter. En av bjelkene er rød med hvit meander. Iflg. Sæter (s. 50) hadde kirken «lidelseshistorien skrevet rundt på væggene i koret». Man kjenner ikke til mesteren for dette store dekorasjonsarbeide, men muligens kan det ha vært utført av Bartholomeus Stoderus, som fikk i oppdrag å dekorere altertavlen i 1675.

Inventar

Ved besikt. 1686 anføres at «Indvendigt i Kircken af Alter taufle Prædickestoel, Gulfue oc stoele samt pulpiturer ere temmelige got oc vel vedlige holden». Men i 1715 heter det at kirken «er saa megit slet forsiunet med ornamenter og de i Kircken indvendig behøvelige Ting saasom PrædickeStoel, Altar-Dug og Klæde, Mæssehagel og Skiorte, saa at dend habit og de Klæder som skulde være til Hæder og ære, staar mand hermed til spot».

Alteret† heter det i besikt. 1739, «var af den Beskaffenhed, at det icke i Guds Huus og til hans tieneste bør bruges».

Altertavlen† ble staffert av kontrafeieren Bartholomeus Stoderus 1675 «med egen Farfue Guld oc Sølf.» Muligens var altertavlen skåret av Johannes Skråstad. På altertavlen i den nye kirken er anbrakt noen figurer som må være utført av Skråstad. Ant. skriver de seg fra den gamle altertavlen. I 1760 heter det at kirkeeieren hadde en ny altertavle til utførelse hjemme hos seg. Denne tavle står nå i den nye kirken (s. d.).

Døpefonten† sto nederst i kirken 1665, men det var da ønske om å flytte den opp i koret og fornye den «medt schrue offuer». Om dette ble iverksatt, vites ikke, for 1760 heter det at den var «af Klebersteen og staar paa en staakende». 6 år senere ble den erstattet av ny font (se den nye kirken).

Prekestolen† var «Heel Slett, med Vandfarve malet» heter det 1739. I 1824 omtales «2 Billedhugger Figurer ved Opgangen til Prædikkestolen som syntes visitator anstødelige». Muligens har dette vært Adam og Eva, slik som på prekestoloppgangen i Stange kirke.

Stolene† som ble reparert 1617-18, var i 1702 dårlige, og det anføres i besikt. at de burde forbedres med «nye opstandere, Bencker, Foedskamler samt Armeleene».

«Drengenesz Pulpitur» som trengte reparasjon i 1665 og i 1675 var uten stoler, sto ant. ved vestveggen. I 1720 anføres at det også trengtes et pulpitur over kvinnfolk-stolene «til Quinde-Kiønet, som med Bænker og Gulf med behørig trappe wil indreedies». Samme år ble pulpituret oppsatt av snekker Halvor Olsøn Hellene. Et brystningsfelt med malt årstall 1721 (se under den nye kirken) kan ha tilhørt dette pulpituret.

Skriftestol† ble anskaffet 1720. Den omtales som en stor lenestol som sto i koret, og det klages i 1735 over at kirken manglet sakristi, slik at det var vanskelig å avholde «privat absolution, effterdi baade confitens og absolvens maa staae i saa liden en Kircke omringet af Menighed».

Krusifikset fra middelalderkirken samt øvrig inventar, se under den nye kirken.

Kirken fra 1864

Bygningen

Planene til ny kirke (30 dok. og 3 tegn.) ble forelagt kunstskolens direksjon til uttalelse 1863, og året etter ble kirken reist. Det er en liten tømmerkirke med rektangulært skip, som bærer liten takrytter midt på mønet, og smalere, tilnærmet kvadratisk kor. Våpenhuset i vest har samme bredde og høyde som koret, mens sakristiet øst for koret er lite og lavt. Ved en reparasjon 1956 ble sakristiet hevet ca. ½ m for å gi høyde for nedgangen fra øst til et nytt bårerom under koret. Derfor ble også grunnmuren reparert og sakristiets dør flyttet fra østveggen til sydveggen. Koret har ett og skipet 2 vinduer mot nord og syd, og skip og våpenhus har vestportal.

Veggene i skip, kor, sakristi og våpenhus er oppført av tømmer og hviler på fuget bruddstensgrunnmur. De har utvendig hvitmalt listpanel, og listene har staffprofil på hver side. Panelet avsluttes mot vannbord over grunnmuren og mot list under raften. Gavlkledningen i skip, kor og våpenhus deles av vannbord i rafthøyde. Skipet har novkasser og et par strekkfisk på østsiden av østre og vestsiden av vestre vindu. Sydveggen har dessuten strekkfisk midt mellom vinduene. Innvendig er alle veggene kledd med bredt staffpanel. Vinduene er rektangulære og deles av tresprosser i 4 x 6 småruter. Detaljene i vinduene og de rektangulære portalene har senempire-preg. Koret åpner seg i full bredde mot skipet. Åpningen deles i en bredere korbue på midten og en smal åpning på hver side av 2 stolper som støtter en drager under taket. Drageren er skråstivet med knekter fra stolpene, og trekantfeltene over knektene har gotiserende skjæringer. Stolpene forbindes av rundbue under drager og knekter. Mellom stolpene og veggene er det spissbuer oventil og lav skranke med balustre nedentil. Himlingen av faspanel under bjelkene går i samme høyde i kor, skip og våpenhus. Øvre del av våpenhuset, som åpner seg mot galleriet og belyses av vindu i vestveggen, er tilgjengelig fra en innkledd trapp i nordre del av våpenhuset. Søndre del av våpenhuset ble skilt ut til rom for dåpsbarn 1956. Takstolen har sperrer og ett sett hanebjelker som understøttes i opplegget av 2 langsgående dragere. Et ekstra sett hanebjelker i annethvert sperrebind understøttes av skråstivere fra loftsbjelkene og bærer dragerne. Bordtak av over- og underliggere på strø bærer skifertekningen, som 1958 ble lagt til erstatning for tegltekningen. Alle 5 gavler bærer trekors på mønet. Takrytterens 4 hjørnestolper bærer stjernen som opptar kongen og gratsperrene for den 8-kantede hjelmen.

Interiør

Medhjelperbenk ved korets sydvegg. Prekestol ved korets s. v. hjørne med oppgang langs korets sydvegg. Ved siden av oppgangen står klokkerbenken.

Døpefont på korets nordside. Ved korets nordvegg står en benk for dåpsbarnas mødre. Langs skipets vestvegg galleri med orgel.

Farver

Interiøret, som tidligere var dominert av grågrønt og grått og hadde lyseblå himling, fikk nye farver 1956 etter forslag av restaureringsassistent Ove Qvale.

Lys og varme

Ovnsfyring. Elektrisk lys.

Inventar

Fra den revne kirken finnes et gotisk krusifiks, fragmenter av renessanse- og barokkinventar samt altertavle og døpefont fra 1700-årene.

Altertavle

Altertavle fra 1763, utfort av Thore Fjeldstad i Chra.; bilthuggerarbeide, oppbygget som etasjetavle med søyleinndeling og forkrøppede gesimser. Fyllinger og gesimser har brukket belistning. Trepassformet bekroning. 2 par vinger i regenceakantus. Altertavlen var overmalt, men ble avdekket av Domenico Erdmann 1924. Stafferingen er samtidig med tavlen og likeledes utført av Thore Fjeldstad, (som betegnes som maler og borger i Chra.). Stafferingen er vesentlig i grønt, terrakotta og marmorert hvitt. Søyler og gesimser er marmorert. Predellaens fyllinger har nadverden flankert av Moses (til venstre) og Aron. l. etasje har korsfestelsen i midten. Til venstre Abrahams offer og i innskriftmedaljongen: «Et for billede til Mesias var Isach og den Væder som blev slagtet der udj saae Abraham Christi dag og glæde sig i aanden gen. 22 Joh. 8. 56». Feltet til høyre har fremstilling av kobberslangen i ørkenen og innskrift: «Som slangen i ørken har op set til Israels Børns frelse af slangenes bid. Saa maatte og Jesus ophøyes til alles frelse fra den gl. Slange djevel». På gesimsen leses: «Abraham Trode at Jeg dem skulle frelse af naade Israel haabe». På 2. etasjes sokkel: «Thorer Fielstad og hustruen Anne Amundsdtr.» I midtfeltet oppstandelsen, til venstre Jonas og hvalfisken, i medaljongen over: «Jonas var et forbilde til Christus som Jonas var 3 dage i fiscen saa og Jesus i. . . .» I feltet til høyre Lazarus' oppvekkelse, i medaljongen over leses: «Som Jesus op vagte Laza af døde saa opstoed hand selv af døde.» På gesimsen leses: «Jonas af fischenbug Jeg op Stoed og er Bud Lazare kom hid ud.» I bekroningen himmelfarten og innskriftbånd: «Soli deo gloria.» Maleriene er fremstilt med frisk, naiv realisme i klare farver. Vingene er forgylt. På altertavlens bakside (skjult av panelet) står innskrift: «Denne alter-tavle er bekostet af daværende Kiercke eiere Thorer Fielstad og hans hustru Anne Amundsdatter, og giort af eieren selv paa østre Aamodt og indsæt her i Henni Annex den 22 Martie 1763.»

Ved restaureringen ble 8 figurer og 6 englehoder fra barokkinventar satt opp på altertavlen. Figurene minner påfallende om Johannes Skråstads figurer på altertavlen og prekestolen i Gjerdrum. I søylestillingene nederst står 2 figurer, hvorav den ene med lanse (Matteus). På gesimsen fra venstre Simon Kananeus med sag, Jakob d. y. med valketre, Johannes med kalken og en figur uten attributt. I de øvrige søylestillinger står 2 figurer uten attributter. Det ene englehode adskiller seg fra de øvrige figurer og har ant. tilhørt annet inventar. (Både figurene og englehodene er blitt returnert fra Oslo bispegårds samling.)

Figurene har festetapp under foten. De 4 store figurer måler ca. 43 cm og de 4 små ca. 26 cm. På korskillet står oppslått en stor figur (Peter) og en liten figur. Dessuten sitter det her 2 englekonsoller av samme type som i Gjerdrum kirke. Muligens kan de store figurene ha tilhørt prekestol og den lille en prekestolhimling.

Alterring

Alterring, rundbuet med dreiede balustre. Skinntrukket knefall. Håndbrett av tre.

Døpefont

Døpefont fra 1766, muligens utført av Thore Fjeldstad, typen fra omkr. 1700 (sml. Gjerdrum); 8-kantet skål og fot med akantusbøyler mot en dreiet midtstokk. Hviler på 8 kuler. Marmorert. Grønt innskriftfelt om kummen med gule bokstaver (fraktur): «Lader de smaa Børn komme til mig og formener dem det icke, Thi Guds Rige hører saadanne til Marc lOc, 14v.» Tidligere var døpefonten overmalt og hadde innskrift: «Aamodt den 31 jan. Anno 1766 Thorer Heistad» (!). Midtstokk og kuler i sort. H. 82 cm, br. 56,5 cm.

Prekestol

Prekestol, 4½ fag med 2 rundbuede, smale fyllinger i hvert fag. Svettet bord nederst. 6-sidet, traktformet bunn, innkledd bærestokk.

Benker

Benker med sveifede vanger. Smale, liggende ryggfyllinger. 2 av benkene i koret har brystning av sveifede bord, mens klokkerbenken har lukket brystning med enkle fyllinger.

Galleri

Galleri med brystning av sveifede bord.

Orgel

Orgel bygget av J. H. Jørgensen, Oslo 1941. Elektrisk, 10 stemmer. Prospektet skriver seg fra et orgel som ble levert 1888 av Belmont, Kristiania og ant. var bygget i Tyskland hos Holmbach. Naturfarvet og beiset tre, 3 felter med piper er synlige mellom korintiserende kolonner med balusterform i nedre del. Midtre felt, som er det største, har rundbuet overdekning med utskåret bekroning i pseudorokokko. Vase på hver side. Sprosseverk oppsatt bak prospektet, slik at det skjuler det nye orgel. Spillepult for orgelet på galleriets søndre del.

Skulptur

Krusifiks, ant. 2. halvdel av 1200-årene, bjerk, armene og føttene noe defekte, forøvrig velbevart. Tornekrone, fint modellert brystparti, lendeklede med valk øverst. Flatskåret bakside. Armene skåret hver for seg og naglet til kroppen.

Krusifikset hadde svake spor av middelalderfarver hvorover barokk krittgrunn med farver. Øverst et limfarvelag fra 1700-årene. Restaurert av Domenico Erdmann 1925. Lendeklede og tornekrone i ravgult. Mørkt hår og skjegg. Kors av furu, kvadratiske armender med innskrevet sirkel. Blader i sviklene. Tverrarmen ny. Grønn stamme med brunrøde kanter. Sirklene orange med beige (opprinnelig hvitt) midtfelt. Kristusskikkelsen 52 x 51 cm. Korset h. 108 cm.

Brystningsfelt med fyllinger i profilert ramverk. ant. utført av Halvor Olssøn Hellene som bl.a. utførte pulpitur til den gamle kirken. Farver: sort, rødt og hvitt med sparsomt grønt. Hvite bokstaver på sort bunn: «Reparatione facta / Og nu kiere Herre / haver ieg fundet naade for / dine Øyne da vis mig din vey / at ieg kand kiende dig, og / finde naade for dine Øyne / og see dog at dette folk / er dit folch!!! Exod. 33 Cap. 13 v. /Anno 1721.» H. 100 cm.

Rituelle kar

Teksten under avsnittet Rituelle kar vises kun for innloggede brukere.

Paramenter

Alterduker. a)† «1 gammel dreiels. . . hafwer werit Syd med Silche» (1675). b) Med hardangersøm. c) Med utskårssøm. d) Nyere.

«1 gammel trøgt alter Klæde (1675), et Rødt alter Klæde† Kantet med Gulliser og navne, som der paa staar er IHS og aarstahl 1715». Antependium av rød plysj.

Kalkduk† av dreil kjøpt iflg. regnsk. 1619-22. «Kalch og Disk med besyede Klæder til over og under» (1732?) omtalt 1760 som «af Gullmoer Broderet med Sølv og Sølv tagger om kring» og «af Grønt taft med gullisser om Kring». Begge duker er bevart, a) Silke kantet med sølvknipling. Øverst brodert 1716, på midten Jesu monogram og nederst «HAH SA». 22 x 23 cm. b) Gullbrokade, hvorpå brodert en stor 8-takket stjerne og flere små stjerner øverst. På midten Jesu monogram over grønne bladgrener. Nederst «BR» og årstall 1737. Bred sølvknipling. Ca. 25 x 25 cm.

Messehagler. a)† «Ulden damasches» 1633. b)† Sort fløyels. . . «med et Kaars af guld» (1739). I 1760 beskrives det som «Gul Snoer Kring og Kors for og Bag af Gulsnoer». c) Rød fløyel med gullgaloner. d) Sort fløyel med sølvgaloner, samt kors over kranium.

1 gammel messeserk† av lerret (1675).

Dåpshåndkle† (1732?).

Lysstell

Teksten under avsnittet Lysstell vises kun for innloggede brukere.

Klokker

2 små klokker† (1675). Den minste hadde et hull som var gjenstøpt, men «Kierke eieren siger selv hand slog det stykke ud som var istøft i tanke at Klokken skulle føre Renere Klang» (besikt. 1760). Klokker. a)† Med innskrift: «Støbt af Hans Christian Skierstad i Elverum Aar 1834, no 47 til Gierdrum Annex Kirke. Soli Deo Gloria. Bekostet af Capitain Riis». b)† Støpt av Erich Schmidt i Christiania 1818. De nåværende klokker er støpt av O. Olsen, Nauen 1901.

Bøker

«Alter-bog udi Dannemark og Norge. Kbh. 1783». «Givet til Brug i Gierdrums Kirke af Sognepræsten Chrystie». - Bibel, Chr. 1834. Gitt av kirkeeieren. - Salmebok (Harboe og Høegh Guldberg). Chra. 1836, gitt av kirkeeieren 1842, innbundet i skinnbind. På forsiden hjerte hvori innskrift: «Denne bog jeg dig give og du tro til Døden blive».

Nummertavler

2 nummertavler fra 1800-årene. a) Buet og profilert avslutning oventil, sortmalt med forgylt frakturskrift før og «etter Skriftmaal», og før og «efter Nadveren» i en rekke. 77 x 62 cm. b) Sveifet avslutning oventil. Innskrift «Før Prædiken» og «efter Prædiken».

Møbler

Kiste, ant. identisk med «1 gl. Kiste uden Laas» (1675), «en beslagen kiste» (1739) og «een gl. laas ferdig Kiste» (1760). Sidene, som hver består av ett eneste stykke og har brede jernbeslag, er sammennaglet og beslått i hjørnene. Svakt buet lokk med smijernsbeslag. Spor etter hanker. Mål 132 x 53 cm, h. 47 cm. Malt gråbrun.

En liten «langaktig» kiste til lysene (invl. 1732?).

6 stoler (hvorav 4 med lener), ryggbrett med utskåret kors og fuglemotiv.

Offerkar

Almissesamler, sort fløyel med defekt broderi. Sølvgaloner danner årstall 1782 og monogram LR. Dusk av sølvsnorer. Lang, sortmalt stang. Pungens h. 14 cm. Stangens l. 152 cm.

Pengebøsse, smijern, 16x9 cm, h. 16 cm.

Kirkegård og gravminner

Kirkegårdens «indhegning» ble «udj forsvarlig stand satt og oprettet» 1735. I besikt. 1782 heter det at kirkegården er hegnet «med 18 tømrede Kirkeleed». Senere er gjerdet erstattet av mur.

Kirkegården utvidet mot nord 1923. Ingen gamle gravmæler bevart.

Diverse

Lysskjold. I midtfeltet et malt anker og et halvt tannhjul.

Kilder

Utrykte kilder

  1. Statsarkivet. Kirkeregnsk. prot. 8 (1673-81). Revisjon av regnsk. 1673-85. Chra. bispearkiv prot. 27 (1629), prot. 33, 34 (besikt. 1675, 1686), prot. 43 (1626-28), pk. 69 (1675, 1702-04), pk. 70 (1710, 1715, 1720-21), prot. 3 (1817). Chra. stiftsdir. pk. 25 (1715, tilstand 1736, besikt. 1748), pk. 26 (1790), pk. 27 (1801), pk. 28 (1807). Tingbok 51. Øvre Rom. (takst 1731). Ekstrarettsprot. Øvre Rom. (besikt. 1760 og 1782). Kirkebesikt. 1739. Klokker B. Svendsens ms.
  2. Riksarkivet. Rentek. regnsk. 1617-28, 1630, 1633-35, 1653, 1656, 1661, 1665, pk. Q. 1 (1721). Danske kans. skap 14 pk. III A (Brøstfeldighedstaxt 1651). Stattholderarkiv B III a 9 (1691). Kirkedeptet visitasberetning prot. 1 (1824).
  3. Diverse. Invl. fra sognepresten 1900 samt Domenico Erdmanns innberetninger (Antikvarisk arkiv).
  4. Kallsbok (Prestearkivet).
  5. Håndverks- og Kunstindustriskolens arkiv. Innk. saker 1856-69.
  6. Kirkedeptets arkiv frem til 1920.

Trykte kilder

  1. DN IV 309 (1346): «j Sunnlæm j Hærnini sokn».
  2. RB 417 (1393): «Heininj kirkia. . . Sancte Marie et sancti Michaelis dedicacio tercio idus lulij».
  3. JNV s. 333: «Til Gierdrum er en Annex heder Hene kircke».
  4. Povel Huitfeldts stiftsbok: «Hennen Annex».
  5. N. Nicolaysen: Norske Fornlevninger. Kra. 1862-66, 2. udg. 1903.
  6. Ivar Sæter: Gjerdrum. Kra. 1915.
Oppmålinger
  1. Snekkerprofiler, 1 blad, m. 1 : 1 ved Håkon Christie 1956 (Antikvarisk arkiv).

Bilder