Henseåsen kirke

Fra Norges Kirker

Gå til: navigasjon, søk
Henseåsen kirke
FylkeOppland fylke
KommuneVang kommune
ProstiValdres
BispedømmeHamar bispedømme
Foto
Videoer
Wikipedia
Webkamera
Laster kart...
Koordinater61.170532,8.694935
FellesrådVang kyrkjelege fellesråd
Kirke-id054500501
Soknekatalognr08020701
BygningsgruppeKirke etter kirkeloven (§ 17)
VernestatusListeført (etter 1850)


Sigrid Christie, Ola Storsletten, Anne Marta Hoff

Innhold

Vang prestegjeld

Beskrivelsen av Vang prestegjeld er under utarbeidelse og foreløpig ikke tilgjengelig.


Kirken ligger på en kolle i Vang østside, øst for Heen gård. En bratt stikkvei går fra bygdeveien og opp til kirken. En separat kirkegård ligger på nedsiden av bygdeveien. Ved avkjøringen fra bygdeveien ligger det et redskapshus. Nordvest for kirken er det plassert et bårehus.

Tidligere sognet Vang østside til Vang kirke og hadde en lang og ofte farlig kirkevei. I 1840 ble det agitert for å flytte Vang stavkirke til bygdene ved den østre enden av Vangsmjøsa. I 1860 ble det sendt inn en søknad fra distriktet til myndighetene om å få bygge et nytt kirkebygg på Vang østside.[1] I 1891 ble det i et menighetsrådsmøte nedsatt en komite som skulle virke for innsamling av gaver til oppføring av et kapell på Heensåsen.[2] En rekke privatpersoner, både lokalt og i USA, ga bidrag.[3] I første omgang ble det anlagt en gravplass som ble innviet i 1895.[4]

Tegninger til kirken ble opprinnelig utført av norsk-amerikaneren Ole Søndrol, men disse ble forkastet av Kirkedepartementet, og arkitekt Johan Meyer fikk i oppdrag å lage nye tegninger til det som i utgangspunktet ble betegnet som ”Østsidens Kirke”.[5] Ved kgl. res. 5.5.1900 ble det gitt tillatelse til oppføring av kapellet.[6] Byggmester var norsk-amerikaneren Erik Eriksen Mo fra Øystre Slidre.[7] Eriksen hadde bygget flere kirker i USA. Han var dessuten mannen bak den karateristiske ”Valdresrosa” som preger mange låvebygg i området.[8] "Han kom hit om vinteren med en del snekkere og på gården Heen blev arbeidet døre, vinduer og prækestol".[9] Tidemand Røyne og Ola Melby fra Øystre Slidre leverte materialer som ble kjørt av bygdefolk. Håndverkerne tok til med arbeidet ved jonsok. Etter ca. 10 uker sto bygningen ferdig.[10] Ifølge en muntlig tradisjon skal det på samme sted som kirken ha vært grunnmur etter en bygning som var større enn kirken. Sten fra grunnmuren ble innarbeidet i kirkens grunnmur.[11] Kapellet ble innviet 17.9.1902.[12] Fra 1998 har Hensåsen vært eget kirkesogn.

Bygningen

Kirken har rektangulært skip med et smalere og rett avsluttet kor og er orientert på vanlig måte, med koret mot øst. Det er ca 200 sittepasser. Foran vestenden av skipet er det våpenhus, på sydsiden av skipets vestre ende er det et trappehus. Den eldste delen av sakristiet på nordsiden av koret er samtidig med resten av kirken. Skip og kor har saltak med møne i retning øst-vest. På taket av skipet er det en takrytter. En del reparasjoner og annet arbeid ble foretatt i forbindelse med kirkens 75-års jubileum i 1977.[13]

Vegger

Veggene er av bindingsverk. Utvendig er veggene kledd med stående staffpanel. Panelet er i nedre ende avsluttet mot vannbord over grunnmuren, i øvre ende mot takutstikket. De utstikkende hjørnene er markert med bord. Utvendig er veggene hvitmalt. Også innvendig er veggene i kirkerommet kledd med stående staffpanel. Skipets langvegger er dessuten avstivet med to strekkfisker som deler veggene i tre tilnærmet like brede felt.

Portaler, dører og korskille

Skipet har tofløyet hovedportal mot vest. Fra skipets sydvestre hjørne og fra galleriet er det enkle dører til trappehuset. Også fra koret til sakristiet er det en enkel fyllingsdør. Dørbladene har 2 x 2 fyllinger med høydeformat. Ramtrærne er faset mot fyllingene. Koret åpner seg i nærmest full bredde og uten markert korskille mot skipet.

Vinduer

Vinduene i kirkerommet er doble, med enkle glass i yttervinduene og antikk-glass i de oppdelte innervinduene. I det midtre feltet mellom strekkfiskene er det på hver side av skipet et rektangulært firedelt vindu med 2 x 5 glass i hver ramme. Skipets østre fag i sydveggen har et vindu med midtpost og 2 x 5 glass i hver ramme. Skipet har dessuten tredelte vinduer med 1 x 4 glass i hver ramme på hver side av våpenhuset. Galleriet blir belyst av et stort femdelt vindu, der tre rammer har 2 x 6 glass og to rammer har 2 x 5 glass. Mot utsiden har vinduet en takformet overdekning. Koret har et tredelt vindu på sydsiden med samme format og detaljering som vinduene på hver side av skipet. Utvendig er geriktene krysset og ender i tre spisser, de øvre kryssningspunktene er markert med kvadratiske bosser. I skipets vestgavl er det dessuten et enkelt diagonaltstilt vindu inn til loftet

Tak

Saltaket over skipet er understøttet av sperrebind med sperrer, saksesperrer og hanebjelke. Sperrebindene i skipet er avstivet med dobble skråbånd som i nedre ende er festet på hver side av strekkfiskene som avstiver skipets langvegger. Mellom skråbåndene og saksesperrene er det langsgående dragere som forbinder takkonstruksjonen i lengderetningen. Det østre paret av strekkfisker er dessuten forbundet med en bindebjelke på tvers av rommet som er dekorert med utskårne lister. Det vestre paret av strekkfisker er forbundet med stikkbjelker på hver side av rommet som igjen er forbundet med en jernstang som går tvers over rommet. Stikkbjelkenes ender er formet som dragehoder som sluker jernstangen. Korets

takkonstruksjon er skjult. Takene er ført frem foran gavlene. I gavlene er det satt inn høytsittende hanebjelker. Takene er tekket med bord og lappheller.

Takrytter

Takrytteren er plassert midt på skipets møne. Det firkantete underbygget har skrånende vegger og saltak med møne i retning nord-syd som bærer en firkantet hette. Underbyggets vegger er konstruert av bindingsverk med skrånende hjørnestolper som er plassert på to dragere som ligger på hanebjelkene i sperrebindene. Stolpene er kryssavstivet og er forbundet med losholter. Innvendig står bindingsverket bart. Utvendig er veggene kledd med stående staffpanel. Takrytteren har to lydglugger i alle fire retninger. Mot øst og vest er gluggene tilpasset mønet. Takrytterens saltak har utstikkende gavl mot nord og syd med hanebjelke som er festet til de utstikkende toppsvillene. Hetten er understøttet av gratsperrer og en midtmast som er ført ned til skipets møne. Både tak og hette er tekket med bord og lappheller. Til hetten er det festet en spirstang med tre kuler og rester av en vindfløy. Til skipets vestgavl er det festet en blikkplate med årstallet 1902 som trolig har vært en del av vindfløyen.

Himling

Himlingene består av faspanel lagt i retning øst-vest. Himlingen i skipet er festet til underkanten av saksesperrene og buer ned mot langveggene. Himlingen i koret er tilsvarende og er trolig festet på samme måte.

Gulv og fundament

Gulvene i skip og kor er laget av relativt smale, pløyde planker som er lagt i retning øst-vest. Gulvet i koret er hevet et trinn i opp forhold til gulvet i skipet. I skipet er plankene festet til gulvbjelker med to langsgående dragere som er understøttet av stenpilarer. Veggene står på en grunnmur av fuget bruddsten. Under skipet er det et lavt kryperom.

Sakristi

Til sakristiet på nordsiden av koret hører det også en forgang. Veggene er både utvendig og innvendig kledd med tilsvarende panel som skip og kor. I veggen mot nord har sakristiet et vindu med midtpost og enkle glass i hver ramme. Pulttaket som går ut fra korets tak er tekket med lappheller. Himlingen er av faspanel, på gulvet er det lagt teppe. Senere er det bygget til et rom for dåpsbarn i forlengelsen av sakristiet mot øst. Utvendig er tilbygget gitt tilsvarende utforming som det opprinnelige sakristiet. Innvendig er veggene kledd med faspanel. Mellom tilbygget og det opprinnelige sakristiet er det en enkel fyllingsdør med tre speil. Rommet har vindu med midtpost og enkle glass i hver ramme mot øst. Himlingen er kledd med faspanel, gulvet er teppebelagt.

Våpenhus

Våpenhuset har vegger med tilsvarende kledning som skip og kor. Vestportalen er en tofløyet speildør med 2 x 2 fyllinger med høydeformat i hvert dørblad. Foran portalen er det en støpt trapp med heller til inntrinn. På nordsiden av trappen ble det anlagt en rullestolrampe i 1997. Rampen er støpt og forblendet med sten. På hver side av døren har vestveggen et smalt vindu med 1 x 4 glass. Vinduene er doble med enkle glass i yttervinduene. Over portalen er et pulttak som brytes av en ark midt over døren. Arken er understøttet av saksesperrer. Taket og arken er tekket med lappheller.

Trappehus

Trappehuset på sydsiden av skipet har tilnærmet kvadratisk grunnplan. Utvendig er veggene kledd med tilsvarende panel som skip og kor. Innvendig er veggene kledd med staffpanel som følger ytterkanten av den runde trappen. Trappehuset har dør til skipet og utgangsdør til terreng mot vest. Utgangsdøren er en speildør med fire fyllinger. Foran døren er det en stentrapp. I andre etasje er det inngang til galleriet. I begge etasjer er det vinduer mot syd. Vinduet i første etasje har midtpost og 2 x 5 glass i hver ramme. Vinduet i andre etasje er tredelt. Den midtre rammen har 2 x 5 glass og er flankert av to rammer med 1 x 4 glass. Trappehuset har saltak med gavl mot syd. Til den utstikkende gavlen er det festet en hanebjelke. Taket er tekket med lappheller. Himlingen er av faspanel som er festet til sperrebindene. Gulvet er av smale bord.

Interiør

Døpefont på nordsiden i koret, prekestol på sydsiden, i koråpningen. Klokkerbenk rett ved siden av prekestoloppgangen, under korbuen, lesepult på nordsiden, foran kortrinnet. Piano i skipets nordøstre hjørne. Vestgalleri med orgel. Elektrisk lys siden 1941 og oppvarming fra 1963. De eldre vedovner ble da fjernet.

Farver og dekor

Malerarbeid fra 1902-04 utført av Andres (Andris) Knutsen Bakken som kom fra Bergen, hvor han hadde gått flere år i lære.[14] Likeledes var hans bror Kristoffer Bakken med på arbeidet.[15] Koråpningen var omgitt av malte dekorasjoner som var avsluttet mot en brystning. Himlingen i skip og kor var tidligere dekorert med malte border langs kantene. I 1913 ble kirken malt innvendig av Ole K. Lykken. De malte dekorasjonene ble delvis overmalt 1977, men er bl.a. bevart på galleribrystningen. Dessuten er noen malerier av Andris Bakken som var utført på papp-plater, skåret ut og opphengt på veggen mot koret. (Se nedenfor, under malerier.) Til opppussingen ved 75-års-jubileet ble kirken malt etter råd fra Ove Qvale, Riksantikvaren, inventaret vesentlig med rustrødt. Nåv. farver: gule vegger, gråhvit himling, nederst langs himlingen løper en original sjablonert ramme med båndverk og blader i grått på grønn bunn. Tidligere var det også en bord med røde, sjablonerte blomster oppe under listen. Grå strekkfisker, dører og gulv.

Inventar

Alter

Alter, oppført på pall over korgulvet. Snekret med smale fyllinger, fire på forsiden og to på hver kortside. På baksiden to fyllinger og skapdør. Malt gråhvitt, men helt dekket av antependiet. Mål: 156 x 84 cm, h.100 cm.

Altertavle

Altertavle, gotiserende, snekret ramme, utført av Thorstein Verpilen.[16] Gavlformet topp som bærer skåret krusifiks. På hver side av storfeltet to pilastre som er forlenget over gesimsen. Rammen malt rødbrun med gullstaffering 1977. På pilastrene åtte små felter, malt av Andris Bakken, med stående engler på sort bunn, gjengitt antitetisk, to og to. I storfeltet oljemaleri av Oppstandelsen, sign. Sara Kirkeberg Raugland 1901. Angivelig kopi etter maleri i USA. Mål: 132 x 76 cm. Under billedfeltet en innsatt glassplate hvorpå skrevet med fraktur i gull: «Jeg er opstandelsen og livet». Altertavlen var gitt av utvandrede Vangs-sokninger, mens glassplaten var gitt av fru Julie Dyste-Østern.[17]

Kneleskammel

Kneleskammel, tre-sidet kasse, stoppet og trukket med mørkegrønn filt.

Alterring

Alterring, buet front og rette sider, skranke med dreiede balustre. Malt i lyst grått med gullstaffering. Håndbrett og knefall trukket med mørkegrønn filt, tidligere rød fløyel. Rekkverket h. 60 cm.

Prosesjonskors

Prosesjonskors, skåret 1977 av Knut H. Berge. Korsets armender har plater med skårne stjerner (sunken stars), motivet hentet fra Nidarosdomens tårnfot.

Døpefont

Døpefont, snekret, åtte-kantet med bred skål og fot. Slank, åtte-kantet fotsøyle. Dekkplate med rundt hull til fatet. Malt etter forslag av Ove Quale, rustrød med staffering i gull på skål og fot. H. 78 cm. Tverrmål skål: 46,5 cm.

Prekestol

Prekestol, utført av byggmester Erik Eriksens bror som fulgte med i byggelaget.[18] Korpus med 5 fag, i hvert fag en smal fylling. Dreiede halvsøyler på hjørnene. Profilert dekklist og fotlist. Langs kanten nedentil hengende, skåret list med tunger og trekanter. Kraftig, åttekantet fot med utskårne knekter på sidene mot skipet. Dreiede, hengende trepropper på hjørnene. Åttekantet postament. Malt rustrød med grå fyllinger hvori sjablonert ornament i gull. Gullstafferte ledd for øvrig. Gråmalt postament.

Benker

Sveifede vanger med rygg av liggende bord. Farger, grønt med rustrød staffering. Løse seteputer trukket med grønt stoff, mrk. Jaksland. Klokkerbenken har sete med sveifede vanger og brystning med to fyllinger samt topp med skråbrett. H. 86 cm, l. 110 cm.

Lesepult

Lesepult, kraftig fire-sidet stokk med dreiede halvsøyler på de fremste hjørner. Kraftig fotplate. Regulerbart skråbrett. Malt rustrød med staffering i gull. H. 138,5 cm.

Galleri

Galleri, båret av firkantede søyler med fasede hjørner over benkerygghøyde. Skråstivere med fasede hjørner. Galleribrystning dekorert av Andris Bakken 1902, med sjablonert bemaling med rankemotiver i lyst grønt, konturert med sort på lysebrun bunn. En del gråblått og grårødt på bladverket, som består av bl.a. bysantinske blomster, tydelig inspirert av stavkirkeornamentikk. Midt på brystningen er det et gråhvitt felt med antikiserende motiv; en maske mellom montanter som bærer frukter, malt i rødt, grønt, blått og oker.

Harmonium

Harmonium, gitt av norskamerikaneren Knud Nordsveen.[19] Erstattet av orgel fra Norsk Orgel-Harmoniumfabrikk etter 1967.

Malerier

To malerier, fragmenter av Andris Bakkens korbuedekorasjoner fra 1902, som ble fjernet 1977. Malt på papp-plate som er skåret ut og klebet opp på hvit plate med smal rammelist. Motivene forestiller a) Jesus som banker på en dør, b) Jesus som går på vannet og hjelper den synkende Peter. Sjablonert, antikiserende ramme i gult og lystbrunt, konturert med mørkebrunt. H. ca 135 cm, br. 62 cm.

Maleri over døpefonten av Jesus som velsigner barna. Sign. K. Bakken 1904. (Kristoffer Bakken). Målt med blindramme 72 x 62 cm. Prestefotografi i bred ramme som ant.er malt av en av Bakken-malerne.

Oljetrykk med Emmausvandrerne.

Rituelle kar

Teksten under avsnittet Rituelle kar vises kun av innloggede brukere.

Paramenter

Alterduk† med heklet bord, utført og gitt av fru Inga Wangensteen. Duken ble fornyet 1952 med bibehold av den samme borden, tunget med lysestaker og korsmotiver. L. 298 cm, br. med blonde 93 cm. Blondebredde 25 cm. Den nye duken har kornaksmønster og er merket VH 1952, ant. Valdres husflidslag.

Antependium, mørkegrønn filt, dekker alterets tre fremsider. Brodert kristogram, alfa og omega i gult, dyp fiolett og hvitt. Brodert av Bjørg Steinsrud Berge.

Messehagel, svunget form, rød fløyel med kors av gullbånd på ryggen og smalere gullbånd langs kanten. Gullbåndet er geometrisk skråmønstret. Rygg 98 x 68 cm. Forstk. 83 x 55 cm. Messehagel. Casulaformet, av gråhvit bomull og silke. Vevet av Agnes Skykkelstad, DNH.På begge sider vevet stolpe med striper i gult, gulbrunt og gråsort. H. rygg 118 cm, forstykke 110 cm.

Lysstell

Teksten under avsnittet Lysstell vises kun av innloggede brukere.

Klokker

To stykker, begge støpt ved O.Olsen og Søns klokkestøberi, Nauen pr. Tønsberg 1895. a) Diam. 73 cm, h. ca. 70 cm. b) Diam. 64,5 cm, h. ca 58 cm. Opprinnelig hang klokkene i en liten støpul† på kirkegården, men da kirken ble reist, ble de overført til kirketårnet.

Bøker

Bibel, trykt i Chra. 1895.

Nummertavler

Svunget topp, lysegrå med sort frakturskrift: «Før Efter Prædikenen». 74 x 61 cm.

Møbler

Stol av løvtre, enkel bidermeyertype med svakt buet sarg, svakt svungne ryggstaver og rette forben. Tverrsprosser i ryggen, svakt buede bensprosser på sidene. Trenagler. Nyere, grønnstripet ulltrekk. Br. 43 cm. Fire brudestoler gitt av Marit og Knut Bakken og Kari og Eivind Bakken.[20] Stolene var skåret av Eivind Bakken som var bror til Andris og Kristoffer. Hylle i sakristiet med hylleknekt skåret av Trond Kjøs.

Tekstiler

Brudeløper i husflidsarbeid, gitt til minne om Ingrid og Amund Heensåsen av deres barn Marit og John Heensåsen og Borgny og Amund Heensåsen.[21] Katafalkklede, sort filt med gul frynse. Brukes når kisten står inne i kirken. To katafalktepper i sort-hvitt med mønster fra kristnateppet. Det ene er merket Berit Oldre. Veggteppe, dobbeltvevet, sort-hvitt. Motivet er et knelende menneske med lys i hånden. Rødt gulvteppe i alterringen og tilsv. røde løpere i skipets og korets midtgang.

Blomstervaser

To stk. sølv, gravert på foten: «Til minne om Erik Lien, død 1970 frå dotter Kirsti». På korpus: «Heensåsen kapell». Stpl. Th. Marthinsen. H. 20 cm.

Kirkegård og gravminner

Området rundt Hensåsen kirke er omgitt av et hvitmalt stakittgjerde. Hovedinngangen er i vest der porten er konstruert med to mannshøye reiste heller som vanger. Porten er dekket av et saltak som er understøttet av sperrebind med saksesperrer. Taket er tekket med lappheller.

Kirkegården

Kirkegården på sydsiden av bygdeveien var opprinnelig en hjelpekirkegård som ble innviet 2.11.1895. I forbindelse med dette ble det også innviet en støpul nær ved† der det hang to klokker.[22] Støpulen sto like vest for kirkebygningen, der det i dag står en flaggstang.[23] Støpulen ble tatt ned da kirken ble reist, klokkene ble overført til kirketårnet.[24] Den eksisterende kirkegården er dels omgitt av stenmur og dels av et tregjerde. Over treporten inn til kirkegården er et lite hvitmalt porthus med saltak. Saltaket er skifertekket og bærer en liten takrytter. Til takrytteren er det festet en spirstang med fløy som har årstallet 1895.

Gravminner

Sten av grå skifer med svunget topp med lite profil på hver side. I toppfeltet sirlig blomstermotiv og innskrift: «Herunder i Støvet hviler den afdøde Mand Endre Olsen Lien Født 8de December 1806. Død 8de August 1877. Fred være med dit Støv.» H. 138 cm, br. 48,5 cm. Stenen sto opprinnelig ved Vang kirke, men ble flyttet til Heensåsen og tatt i bruk her i 1927, på gravsted for Ole E. Lien d. 1927 og Anne E. Lien d. 1928. Navnene er påført på baksiden. Stenen står nå oppstilt mot bårehuset.

Bårehus

Bårehuset nord-vest for kirken ble bygget til jubileet i 1977.[25] Bygningen er i en etasje med saltak i retning øst-vest. Det er bårerom i den vestre delen og lagerrom i den østre delen. Veggene er av bindingsverk som utvendig er kledd med stående faspanel. Innvendig er veggene i bårerommet kledd med stående skyggepanel som er umalt.

Bårerommet har tofløyet dør mot vest. Lagerdelen har enfløyet dør mot øst og enrams vinduer med fire glass. Taket er båret av sperrebind med hanebjelke og er tekket med lappheller. Himlingen er av faspanel. I bårerommet er himlingen festet til underkant av sperrene og hanebjelken, forøvrig er himlingen festet til undersiden av takbjelkene. Grunnmuren er støpt. Alter trukket med fiolett klede. Alterduk av hvit lin.

Redskaps- og servicehus

Bygningen ved oppkjøringen til kirken var opprinnelig en kirkestall som ble ombygget i forbindelse med jubileet i 1977.[26] Bygningen er i en etasje med saltak i retning øst-vest. Veggene er av bindingsverk som utvendig er kledd med tømmermannspanel. Bygningen har enkel dør mot øst og enrams vinduer med fire glass. Taket er tekket med lappheller.

Kilder

Utrykte kilder

  1. Sognepresten i Vang. Kallsbok for Vang, aut. 8.2.1808.
  2. Antikvarisk arkiv, Riksantikvaren. Arkivalia. – Tømmerfortegnelse med kommentar av J. Meyer 10/12 1899. – Inventarliste u.å. ved sokneprest B. Wangensteen.
  3. Norges Kirker, NIKU. Østsidens Kirkes Protocol November 1891, avskrift. – Kirkeliste fra Kirkedeptet, avskrift. – Dokumentasjon ved S. og H. Christie 1987.
  4. Muntlige opplysninger ved M. Ficko, Norsk Folkemuseum, og S. Hovda, Heensåsen.

Trykte kilder

  1. A.O. Øyo, ”Minnesteinen på Nordsvil i Vang og striden omkring Vangs stavkirke”, Tidsskrift for Valdres Historielag, bd. 5, Bergen 1943.
  2. Menighetsblad for Vang, nr. 4, 1967 og nr. 4 1972. – Valdres 14.9.1972.
  3. ”Heensåsen kirke har 75-års jubileum til neste år”, Samhold Velgeren 23.9.1976.
  4. ”Eldre kyrkjehistorie frå Vang”, Samhold Velgeren 19.11.1977.
  5. Valdres 22.3.1978.
  6. Årbok for Den norske kirke 1998, Oslo 1998.

Bilder

WUBTITLEHenseåsen kirkeELTITBUW

Fotnoter

  1. Øyo 1943, s. 163 f.
  2. Kallsbok for Vang, Sognepresten i Vang.
  3. Samhold Velgeren 19.11.1977.
  4. Kallsbok for Vang, Sognepresten i Vang.
  5. Østsidens Kirkes Protokol November 1891, avskrift i NK.
  6. Kallsbok for Vang, Sognepresten i Vang.
  7. Østsidens Kirkes Protokol November 1891, avskrift i NK.
  8. Opplysning fra J.B. Jahnsen, 2001.
  9. Østsidens Kirkes Protokol November 1891, avskrift i NK.
  10. Fra oppslag ved oppkjøringen til kirken.
  11. Opplysning av Sigfred Hovda, Vang.
  12. Kirkeliste fra Kirkedeptet, avskrift i NK.
  13. Samhold Velgeren 23.9.1976.
  14. Østsidens Kirkes Protokol November 1891, avskrift i NK.
  15. Opplyst av teknisk konservator Jon Brænne, NIKU.
  16. Menighetsblad for Vang nr. 4, 1967.
  17. Menighetsblad for Vang nr. 4, 1967.
  18. Østsidens Kirkes Protokol November 1891, avskrift i NK.
  19. Menighetsblad for Vang nr. 4, 1967.
  20. Menighetsblad for Vang nr. 4, 1967.
  21. Menighetsblad for Vang nr. 4, 1967.
  22. Kallsbok for Vang, Sognepresten i Vang.
  23. Opplysning av Sigfred Hovda og Knut H. Berge, Vang 1998.
  24. Kallsbok for Vang, Sognepresten i Vang.
  25. Samhold Velgeren 23.9.1976.
  26. Samhold Velgeren 23.9.1976.