Holter kirke

Fra Norges Kirker

Gå til: navigasjon, søk
Holter kirke
FylkeAkershus fylke
KommuneNannestad kommune
ProstiØvre Romerike
BispedømmeBorg bispedømme
Foto
Videoer
Wikipedia
Webkamera
Laster kart...
Koordinater60.145554,11.051328
FellesrådNannestad kirkelige fellesråd
Kirke-id023800201
Soknekatalognr10010502
BygningsgruppeKirke etter kirkeloven (§ 17)
VernestatusAutomatisk fredet (før 1650)


Sigrid Marie Christie, Håkon Christie


Viet St. Laurentius på dronning Battilles dag den 30. jan. (RB.) I middelalderen var den sognekirke for bygden Nordlæmr og hadde i alle fall en tid egen prest (DN V 1341), men ble ant. i reformasjonsårhundret anneks til Nannestad. Ved kgl. res. av 2. mars 1742 fikk Holter residerende kapellan. Fjerdeparten av kirkens tiende ble utlånt til bygging av ny kirke i Ullensaker, etter at den gamle var tatt av jordfall i annen del av 1400-årene, mot at presten i Ullensaker skulle forrette i Holter kirke. Dette hadde presten forsømt, og 1552 ble det fra Holter kirke gjort krav om at kirken måtte få sin tiende tilbake (se Ullensaker kirke). Etter ansøkning fra Kield Stub, sgpr. i Ullensaker, ble Holter kirkes tiende, i likhet med hovedkirkens, bevilget ham på livstid 1651 mot at han skulle holde «Kirchen ved hæfd oc Biugning». Etter hans død 1663 ble tienden overdratt mag. professor Jacob Henrich Paulii i København. Kirken hadde samme eiere som hovedkirken inntil den ble kjøpt av «den samtlige almue» 1792.

Kirken ligger ca. 8 km syd for hovedkirken mellom Holter-gårdene på en slette som faller bratt av mot vest rett vest for kirken. Den gamle bygdeveien nordover til hovedkirken går langs kirkegårdens østside. Kirkegården er utvidet mot syd, og den torvtekkede kirkegårdsmuren som omgir den, tjener delvis som forstøtning mot det oppfylte terreng. Kirkegårdsmuren har port mot syd og øst. Et gravkapell er oppført på kirkebakken øst for kirkegården.

Innhold

Bygningen

Kirken beskrives i 1600-årene som om den var en stavkirke, men forhøyelsen av veggene med laftet tømmer, som fant sted 1697, forutsetter nesten at den gamle kirken også hadde tømmervegger. Den besto av skip og smalere kor og hadde sakristi nord for koret og våpenhus vest for skipet. Tak og takrytter ble fornyet 1697, da kirken ble bygget om og de gamle veggene forhøyet med tømmer. Skipet fikk sitt nåværende utseende 1877 da det ble utvidet mot vest ca. 5 m i full bredde og høyde.

Vegger

Veggenes nedre del i koret og østre del av skipet skulle altså stamme fra den kirken som 1686 omtales som «een trækirche af Bord oc Bindingsverck opbygt oc uden paa med Dehier beklæd som er begbredet». Konstruksjonsmåten fremgår ikke klart, men tyder mest på en reisverkskonstruksjon med utfyllende plankevegger som senere har fått en utvendig bordkledning. Allerede 1618 var imidlertid den utvendige tjærebredde bordkledningen så gammel at den måtte repareres med «10 tylfter tycke danmarks bord». Veggene hadde grunnsviller som lå på grunnmurer, og «Murenn Under Kirche Suilden offuer ald» ble reparert 1620. Ved besikt. 1696 heter det at «Fundament Svillerne under Kirchen i Jorden er nedsied saa Kirchen staar paa hæld, til med er den saa laug at Gudstieniste derudj med stor besverlighed forrettes hvorfore den saaledis paa beste maade eragtes at forbygges oc indrettes». Det reparasjonsforslag som så beskrives, ble ifølge besikt. 1698 fulgt ved den radikale ombygging 1697. Arbeidet ble utført av «Ole og Christopher Westbye samt Jens Laage», som nettopp hadde bygget ny tømmerkirke i Bjerke. «Fornte Kirches oc Chors Tagsteene samt u-døgtige Bord trow med Røster, Aaser oc Bielcker saa oc det forraadnede Torn er vorden nedtaget, oc Kirchens oc Choretz vegger, som alleeniste blev bestaaende, er bleven opvejed oc med en fuldkommen Steen Muur Undersat». Takverket og takrytteren ble altså revet, slik at bare veggene ble stående. De ble oppveiet og fikk sine grunnmurer reparert. «Bemelte Kirches igienstaaende Vegge, som var døgtige oc gode, ere med 8 stocker oc Choret med 10 oc Sacristiet med 5 stocker eller omhverv forhøyet oc Gauflerne gandske af nye optømret. . . saa oc Bielckhugget Kirchen oc Choret inden udj». De gamle veggene i skip og kor ble altså forhøyet ca. 2 m i lafteverk. At reisverksvegger ble forhøyet på denne måten, er lite rimelig og tyder mer på at de gamle veggene også var oppført av tømmer. I samme retning peker opplysningene om taket som synes å ha vært båret av åser, hvilket forutsetter tømmervegger. Veggene ble stående uten kledning de første årene etter ombyggingen, og en nedre reisverksdel med øvre del av lafteverk har neppe tatt seg godt ut. I 1706 fikk imidlertid veggene utvendig listpanel som ble tjærebredd. Den nåværende hvitmalte tømmermannskledningen på koret og østre del av skipet ble ant. satt opp ved en reparasjon i 1850-årene, mens skipets vestre del, som ble bygget til i bindingsverk 1877, har lignende kledning. Innvendig er de øvre tømmerstokker i kirkens eldste deler, som er synlig over den nåværende himling, bjelkehugget og rødmalt. Det nåværende vekselpanel, som avsluttes mot sulagt brystpanel ca. 1,20 m over gulvet, skriver seg enten fra reparasjonen i 1850-årene eller 1877.

Portaler

Portalenes opprinnelige form kjennes ikke, men koret har hatt sydportal og skipet vestportal så langt tilbake kirken kan følges. Korets sydportal er rektangulær og dekkes utvendig av et knektbåret pulttak som tidligere hadde sveitserpreget sadeltak. Skipets rektangulære vestportal ble laget ved utvidelsen 1877. Korbuen åpner seg i korets bredde mot skipet og fikk sin nåværende utformning samtidig med at veggene ble kledd innvendig. Sidene er utformet som pilastre som bærer den ellipsebuede overdekning. Ved ombyggingen 1697 ble det satt opp en korskranke i åpningen, og «Listene i hvelven af Kors Døren», som omtales 1760, tyder på at korbuen hadde bueoverdekning den gang også.

Vinduer

Vinduenes antall og form før 1697 fremgår ikke klart. Besikt. 1665 nevner at det «Behøffuisz it Nyt vindue udj Sanghuusset at giøris, Och di andre Fiire udj Kirchen at om Legges i Nyt Bly». Ved ombyggingen 1697 ble det hugget nye åpninger for vinduene, og det ble laget «4 Vindues Carmer med Rammer Uden oc inden» og satt inn «16 Stycker Nye Vinduer udj Kirken oc Choret», mens «de 4 gamle Vinduer i Kirchen forbruges til Sacristiet». Av senere opplysninger fremgår at skipet hadde 3 og koret ett vindu, og at hvert vindu var delt med kryssposter i 4 grinder. I 1760 klages det over at «Vinduerne over alt i Kierken er ingen Rammer eller Griner omkring, men alleene Blyed fast nagled til Karmerne». Vinduene fikk sin nåværende høye, rektangulære form ved utvidelsen 1877. Skipets nye, vestre del har ett vindu i nord og syd og 2 små i øvre del av vestveggen som belyser galleriet. Skipets gamle del har 2 vinduer i hver langvegg og koret ett sydvindu. Trerammene ble fornyet 1933.

Våpenhus

Våpenhuset foran skipets vestgavl hadde sadeltak som ble tekket med tegl 1620. Det hadde bordkledde og tjærebredde vegger og ble visstnok beholdt ved ombyggingsarbeidene 1697, men døren ble flyttet fra vestveggen til sydveggen 1706, og det ble laget ny stentrapp opp til den. Våpenhuset ble revet da skipet ble utvidet mot vest 1877, og det nye våpenhuset foran vestveggen ble oppført i 2 etasjer av bindingsverk med utvendig tømmermannskledning og innvendig staffpanel. Det har 2-fløyet dør i syd og trapp til annen etasje som har rom for dåpsbarn og inngang til galleriet. Våpenhuset foran korets sydportal ble ant. bygget 1634. I besikt. 1675 omtales «en liden Suale Uden Kortz Døren fattes en Dør, saa oc Gulfvet der Udj gandsche for Raadnet». Ved ombyggingsarbeidene 1697 ble det bygget nytt våpenhus her: «For Chorsdøren er giort it sømmelig Bindingsverck Udskur eller waabenhuus som med Bord uden oc inden paa er beklæd, oc med Gulf oc Lofft belagt.» Det fikk tjærebredd bordtak som senere ble tekket med tegl, men omtales ikke i 1800-årene.

Sakristi

Sakristiet på korets nordside ble laftet opp av tømmer 1681. Det fikk tegltekket bordtak og ble innredet med gulv og himling, 2-delt vindu og låsbar dør til koret. Ved ombyggingen av kirken 1697 ble sakristiveggene forhøyet med 5 omfar, og tømmerveggene ble panelt innvendig, samtidig med at det ble lagt inn ny himling og gulv og ny dør til koret. De utvendige vegger ble bordkledd 1706. Sakristiet ble ombygget og utvidet 1953.

Tak

Takenes opprinnelige utseende kjennes ikke, bortsett fra at de var tegltekket allerede 1618. Ved ombyggingen 1697 ble «Røster, Aaser oc Bielcker» revet, hvilket tyder på at kirken tidligere hadde åstak. Det nye taket, som tømmermennene laget, og som fremdeles er bevart, er også et åstak. I likhet med det taket de bygget på Bjerke kirke året før, er åsene laftet sammen med de tømrede gavlene og i skipet dessuten lagt opp i de 2 tverrstillede tømmerveggene på hver side av takrytteren. I 1760 ble det påpekt at kirken måtte få bordtak av over- og underliggere. Det nåværende bordtak av over- og underliggere består for en del av brede, tjærede kledningsbord som er brukt om igjen. Skipets vestutvidelse fra 1877 har sperretak som flukter med skipets gamle takflater. I bordtaket er det delvis brukt eldre, hvitmalte bord fra en stående, utvendig kledning. Alle tak ble tekket med skifer omkring 1930. På mønespissen har gavlene små smijernskors med fløyer.

Takrytteren var gammel og skrøpelig allerede 1618. Den må ha sittet midt på skipstaket og hatt høy, spiss hjelm konstruert med konge eller mast båret av stjerne (1674). De 8 lister som ble opplagt på takrytteren 1665, kan tyde på at hjelmen var 8-kantet, mens nedre del ant. var 4-kantet, da det ble satt inn 4 lemmer for lydhullene 1675. Hele takrytteren var bordkledd og tjærebredd. Ved ombyggingen av kirken 1697 reiste tømmermennene en ny takrytter midt på skipets tak mellom de tverrstillede tømmerveggene som tjente som utveksling for skipets åser. I følge besikt. 1698 fikk den samme form og utførelse som den de reiste på Bjerke kirke året før: «Midt paa Kirchen er opsadt it Fazonligt Torn med Stierne oc Bindings verck inden udj, som med Bord vel er beklæd tillige med sin Kaabe oc fod neden om, oc alle Kandterne med lister forsiuned.» Den nedre, 4-kantede delen fikk lydhuller med tilhørende lem i hver vegg. De konstruktive ledd med de 4 hjørnestolper, som bærer stjernen med dens konge og 8 gratsperrer, ble delvis fornyet og styrket 1782, og årstallet er skåret inn i en av de fornyede bjelkene. Den 8-kantede hjelmen med utkragning over den nedre 4-kantede del var bordkledd og tjærebredd, men ble rødmalt etter reparasjonen 1782. Før hjelmen ble kobbertekket omkring 1930, hadde den stående, hvitmalt listkledning. Spiret med kule og hane er ant. det samme som etter en del reparasjoner ble overført fra den gamle takrytteren 1697 og som lengre tid i 1700-årene var falt ned og sto i sakristiet (1760).

Himling

Himlingen over skip og kor ble omlagt 1675. Det må ha vært en vanlig, horisontal himling, for ifølge besikt. 1698 hadde kirken loftsbjelker inntil ombyggingen. Den ombyggede kirken fikk også loftsbjelker som er bevart. Den nye himlingen, som ble lagt opp i skip og kor 1697, må ha ligget over loftsbjelkene, som er hvitmalte. Den nåværende himling av vekselpanel under bjelkene i koret og skipets østre del må være samtidig med veggenes innvendige kledning, mens vestutvidelsens staffprofilerte himling skriver seg fra 1877.

Gulv

Gulvene i skip og kor ble fornyet 1697 etter at det først var lagt «dobbelt Underlaug af Tømmerverck». Det ble lagt fotstokker eller sviller på hver side av midtgangen som benkevangene ble festet til. En slik benkestokk er brukt øverst i nordveggen for skipets tilbygg fra 1877. Benkestokken er 18 cm høy og 13 cm bred, og oversiden, som har tapphull for benkevangene, har karnissprofil langs hver side. Gulvene ble omlagt 1956. Korgulvet er hevet ett trinn i korbuen.

Interiør

Klokkerbenk ved korets sydvegg. Prekestol ved korets nordvestre hjørne med oppgang langs nordveggen. Døpefont ved siden av prekestolen. Ved skipets vestvegg galleri med orgel. Interiøret fikk sin nåværende karakter i 1877 da kirken ble forlenget mot vest, og galleri og benker ble fornyet. Av det gamle inventar ble altertavle, døpefont og prekestol bevart. I 1917 ble det restaurert av Domenico Erdmann.

Farver

Farver etter forslag av Finn Krafft 1934; i koret blå vegger og grønn himling, i skipet okergule vegger og gråhvit himling. Vinduskarmer, korbue og dører i rødbrunt. Grått gulv.

Lys og varme

Elektrisk lys. Ovnsfyring.

Inventar

Alter

Alter på pall over korgulvet.

Altertavle

Altertavle fra 1697 gitt av foged Christen Jørgensen og hustru mot at de fikk innrette gravplass under koret; snekker- og bilthuggerarbeide, arkitektonisk oppbygget med søylestillinger i 2 etasjer, vinger med medaljonger i bruskverk. Predella med medaljong i midtfeltet, blomsterfestons på sidene, l. etasje har nadverdrelieffi kartusj i midtfeltet, flankert av søylestillinger med portalfelt hvori Moses og Aron. 2. etasje har oppstandelsen i kartusj flankert av søylestillinger hvori figurer, den høyre bærer et kors. I vingenes medaljonger leses til venstre: «Denne Alter hawer foræret Sr. Christen Jørgensen» og til høyre: «Maren Erichs Daatter Anno 1697». Toppfelt med Christian V's kronede monogram. På gesimsen skikkelse med palmegren til venstre, kong David med harpen til høyre. Bekroning med medaljong hvori «Gud Allene Ære». Staffering fra 1725. Hovedfarve: grått og sort. Bosser i rødt og grønt, lister i rosa, rødt, grønt og gull. Sort og grønt bak figurene. Vinger i grått, grønt, blått, rødt og gull. Predellaens medaljong har innskrift i hvitt på svart bunn: «Hvo som æder mit Kjød og drikker mit Blod han haver det ævige Liv og jeg skal opvekke ham paa den yderste Dag Joh. 6te c.» I l. etasjes medaljonger med gull på rød bunn: «Denne Altertafles Staferinger Bekostet af Weleruerdige Sognepresten H. Samuel Mandal Oc Hans Kierste Madm Maren Jensdatter Grønner Anno 1725». Medaljongene med den skårne innskrift er blå med forgylte bokstaver. Kongemonogram i gull mot rosa bunn. I medaljongene leses «Anno - 1725».

Alterring

Alterring, buet på forsiden. Dreiede, tettstilte balustre. Sortmalt. Skinntrukket knefall, sortmalt med eldre farvespor, bl. a. grått og rødt.

Døpefont

Døpefont, snekkerarbeide fra 1697, bred 8-kantet kum og fot. Kraftig, balusterformet søyle med fot på 8 flattrykte kuler. Kummens hjørner har rifler. Foten har snekkerdetaljer av samme type som altertavlen. Farver: grågrønn dekklist, grå sider med rifler i svart og rosa og med gull øverst. Grått skaft med rill i gull og blått. Fotens overside har blått midtfelt og ramme i grått, rødt, grønt, sort og gull. Sidefeltene i grått og sort. Sorte kuleføtter. H. 87 cm, br. 76,5 cm.

Dåpshus† ble utført i 1625.

Døpefonthimling†

Døpefonthimling†, «dens overhengende Cuppel, Zirlig Mahlet og beprydet» (1739).

Prekestol

5 fag, hvorav 2 tilføyet 1918. Snekkerarbeide fra omkr. 1600. Storfelter med fyllinger i portalformet ramverk med attisk slyngbånd, blader i sviklene. På hjørnene riflede, korintiserende pilastre. Under fyllingene innskrift med versaler: «beder saa skulle i faa at eders glede skal vere fulkomen Joh. 16». På hjørnene mellom smalfeltene nederst bladornament. I smalfeltene innskrift: «evangelium er guds kraft til salig het alle dem som troder paa rom I himmel oc iord forgå men mine ord forgå icke luc. 21 hver den som er af sandheten han hører min røst ioh. 18». (!) De øvre smalfelter har fortløpende innskrift: «saa elste Gud werden at han gat sin enborne søn i døden paa det at hver den som troer paa hannom icke skulle for tabis men hafve det evige liv ioh. 3». Profilert kronlist med tannsnittmotiv. Lesepult med medaljong og skjell. Klokkeformet bunn med ribber som samles med volutter mot bærestokken. Prekestolen var overmalt, men ble farverestaurert av Domenico Erdmann 1917: Lister i rødt, grønt og gull. Pilastre i sølv og svart med forgylt kapitél. Bladornament i gull og rødt mot grønn bunn. Slyngbånd i rødt og grønt. Innskrift i gull mot blåsort bunn. Underbaldakinen har kurvelinjer i rødbrunt og gulhvitt. Rødbrune ribber. I storfeltene ble innsatt løse treplater med evangelistbilder av Egil Weiglin 1951. Oppgang med enkle fyllinger utført av snekker Otto Paulsen 1918 etter tegning av ark. Daniel Dahl. Tidligere hadde prekestolen svunget oppgang med spilerekkverk fra 1800-årene.

Prekestolhimling†

Prekestolhimling† malt og forgylt, omtales 1739.

Benker og stoler

Benker fra 1877 med sveifet vange og rygg med fyllinger. Farver: grønne med marmorerte fyllinger. Tidligere gikk de helt inn til veggen hvor merker gjenstår i brystpanelet. Av besikt. 1783 fremgår at det var 25 stoler† i skipet og 5† i koret. I 1851 sto det bare 2 stoler† i koret. Disse ble foreslått fjernet.

Klokkerbenk med brystning og vange som benkene forøvrig.

Skriftestol† og knefall† i sakristiet 1681. Da sakristiet fikk ny innredning 1697, ble skrifteknefallet† «af nye giort».

Galleri

Galleri† ble oppført 1625, omtalt som «drengernes pulpitur». Ant. ble det bygget galleri på nordsiden etter 1665. Galleriet fra 1877 bæres av stolper ved veggene og midtgangen. Ny brystning med 2 fyllinger i høyden, den nedre, smale fyllingsrekke dekker bjelkeendene i gallerigulvet. (Tidligere hadde brystningen sveifede bord. Nå på loftet.) Farver: Rødbrunt med marmorerte fyllinger.

Orgel

Orgel† bygget av Brantzeg 1873. 4 stemmer (Anna Lindhjem: Norske orgler og organister. Av brannass. prot. for Akershus synes å fremgå at orgelet var fra 1877).

Orgel bygget av J. H. Jørgensen 1951. Klassisistisk prospekt tegnet av ark. Ragnar Nilsen; tettstilte slanke balustre i 3 felter, adskilt ved riflede pilastre. Farver: balustre i beige. Grønne pilastre med grått toppfelt hvorpå forgylt rosett. Nederst marmorerte fyllinger.

Rituelle kar

Teksten under avsnittet Rituelle kar vises kun for innloggede brukere.

Paramenter

Alterduker. a-b)† Av dreil, den ene forært av foged Christen Jørgensen (1732). c)† «1 Dreiels Dug† som bruges til Alter Klæde noget gammel» (1739). d)† Av hjemmegjort lerret «med gemeene Knipling neden om» (1675). e) Hvit lin med kristogram, livstre- og korsmotiver i svartsøm. - Antependium, rød ull med kors av gullband på forsiden samt loddrette staver av gullband.

Kalkduk† anskaffet 1627/28.

Messehagler. a)† «1 gammel messehagel hvorpaa 4 apostler som maae have ligget fra de Catholske tider» (1732). Messehagelen nevnes ikke i eldre inventarlister. b)† «1 Grøn Silche Kaffes Messzehagel med 1 Kaars af guld Galuner Och Kandtet Ronden om af samme Slaug» (1675). Ant. identisk med «1 gl. udslidt Mæszehagel af grønt Taft med Guld Galuner omkring» (1709). c)† Av «guult og blaat blommede Fløyel med et Hvidt Gyldenstyckes Kors bag og een Stremmel forned, med Smale Gulgaluner bebremmet, tillige med 3de par Sølt Hegter og Malier forsynet og udj god Stand» (1739). Anskaffet etter 1732. d) Rød fløyel med gullgaloner langs kantene og i kors på ryggen. e) Rød ull med broderier i grått, svart og gult: på ryggen kors, på forsiden Jesu monogram over hjerte, f) Grønn ull med broderier i svart, rødt og gult: på ryggen gaffelkors med applikert due i krysset, på forsiden kristogram.

Messeserk† av lerret anskaffet 1630. En ny og en gammel messeskjorte† av klosterlerret (1739).

Lysstell

Teksten under avsnittet Lysstell vises kun av innloggede brukere.

Klokker

2 små klokker† i tårnet 1675. I 1739 hadde kirken 2 klokker†, derav var en bekostet av kirkeeieren (ant. Michael Gamborg) et par år tidligere. 2 klokker, a) Sveiset. Meanderbord og girlander. Innskrift «Støbt af E. Schmidt i Christiania 1792» og «Bekostet af Lars Jacobsen og Ingael Jahr». Diam. 66 cm. H. 61 cm. b) «Støbt af Hans Skierstad i Elverum aar 1854 - bekostet af Nannestad kirke kasse ved formændene M. S. Brustad, S. H. Hveem, T. T. Rovold». Diam. 58 cm. H. 55,5 cm.

Bøker

Alterbok† og salmebok† (1675), Kingos salmebok† (1739). Alterbøker i rødt skinnbind med gullsnitt forært av bokbinder H. M. Refsum og hustru f. Døhien 1930.

Nummertavler

Nummertavler, rektangulære, gulmalte. Tidligere var nummertavlene sortmalte med dobbeltbuet overdekning.

Møbler

Møbler, «1 liden half Kiste† med laas for at lege ornamenter i» (1675). Ant. anskaffet etter 1620.

Skap† til ornamentene fikk lås 1619-20.

Blomsterglass

2 blomsterglass, fra Hadelands glassverk; krystall med sandblåste motiver (kronet kors samt due, kristogram, alfa og omega).

Offerkar

Blokk† med jern anskaffet 1706.

Diverse

Tekstiler. Teppe, flossvevet, rustrødt med grå stjerner, dekker gulvet i skip og kor. I alterringen teppe i halvfloss, beige med røde korsmotiver.

Kirkegård og gravminner

Kirkegård

Kirkegården utvidet mot øst og syd 1842. Tidligere var kirkegården omgitt av gjerde som var inndelt i ledd og ble vedlikeholdt av bygdefolket. I 1804 heter det: «Kirkegaarden har 22 forskællige Indhægninger foruden Porten, hvilken dog af 3de Enker i forrige Aar er meget smuk opført til Ære for disse brave Quinder».

Under gulvet i koret er det rester av et murt gravkammer, som er gjenfylt med jord. Litt av syd- og østmuren er bevart opp til høyde med nåværende gulvbjelkelag. Murene er kalket innvendig. I sydmuren sitter en ca. 120 cm bred gjenmurt åpning med ellipsebuet overdekning murt av små, rødgule tegl (22 x 10,5 x 4,5-5 cm). Gravkammeret ble innredet ved kirkens ombygging 1697 for foged Christen Jørgensen og hustru mot at de forærte altertavle og døpefont til kirken. Fogeden døde samme år, men enken Maren Erichsdatter døde 1706 og ble «nedsat i hendes murede gravsted under koret i Holter annekskirke» (E. A. Thomle s. 111).

I 1665 ble det lagt 3 bjelker over «en Grefftested. . . , formedelst Gulffvet Kunde verre disz tryggere at gaa paa».

Tiendebod† reparert «inden udj paa Gulf og Binger» (1700).

Gravkapell

Gravkapellet, på kirkebakken øst for kirkegården, ble tegnet av ark. Henrik Nissen 1924 og oppført av bindingsverk. Bekostet for testamentarisk gave etter lærer og kirkesanger Christen Andersen og hans søster Inger Marie Andersen. 8-kantet bygning med et lite korutbygg. Hvitmalt panel utvendig. Høyt, rektangulært vindu i nord og syd. Tegltekket tak. Innredet med høyereliggende kor med balusterrekkverk mot skipet. Alterpartiet innrammet av søylebåret gavl. Grå vegger med grønt felt nederst. I alternisjen malt skyhimmel. På alteret gipskrusifiks.

Kilder

Utrykte kilder

  1. Statsarkivet. Kirkestol 1673-1722. Kirkeregnsk. 1673 -81, revisjon av kirkeregnsk. 1673-1714. Chra. bispeark. prot. 27 (1629), prot. 33, 34 (besikt. 1675, 1686), prot. 43 (1626-28), pk. 69 (kontrakt og regnsk. 1674, 1675, 1678, besikt. og regnsk. 1681, 1694, besikt. 1696, kontrakt 1697, besikt. 1698), pk. 70 (1700, 1706, 1709, 1711). Kirkebok Nannestad (1697). Chra. stiftsdir. pk. 25 (1754), pk. 26 (besikt. 1760), pk. 27 (1801). Kirkebesiktigelser 1739--48. Ekstrarettsprot. Øvre Rom. 4 (besikt. 1783). Stattholder og stiftsarkiv prot. 13 (besikt. 1686). Tingbok 51. Øvre Rom. (takst 1731). Akershus stift. Innkomne saker pk. 90 V (1804). B. Svendsens ms.
  2. Riksarkivet. Rentek. 1617-28, 1630-36, besikt. 1665. Danske kans. skap 14 pk. III (1651). Kirkedeptet visitasberetn. 1825.
  3. Diverse. Kallsbok 1732 (sogneprestens arkiv).
  4. Formannskapets forh. prot. 1837-62 (Kommunearkivet).
  5. Brannass. For. for Akershus, takstprot. (1877).
  6. Anders Bugge: Ms. om stavkirkene (Antikvarisk arkiv).

Trykte kilder

  1. DN II 75 (1304): . . . «in parochia de Holtom in Nordlem» (testamente).
  2. DN VI 320 (1385): «Holta kirkiu j Lææm».
  3. DN V 157 (1341): prester i Holtom.
  4. RB s. 424, 558: «Sancti Laurencij dedicacio Battille regine».
  5. JNV s. 331: «Holte kirche annex til Nannestad».
  6. Povel Huitfeldts stiftsbok, s. 106: «Holke annex».
  7. N. Nicolaysen: Norske Fornlevninger 2. udg. , s. 48.
  8. L. Dietrichson: De norske stavkirker, s. 509.
  9. O. Rygh: Norske Gaardnavne. Akershus, s. 304, 398, 399, 413.
  10. Norsk tidsskr. for genealogi bd. III h. 2, s. 111. (E. A. Thomle: Litt om assessor Anders Simonsen, hans hustru, deres børn og deres slekt.)
  11. H. C. Christie: Litt om kirkene i Nannestad. Nannestad Bondelag 1896-1956.
Oppmålinger
  1. Snekkerprofiler, 1 blad, m. 1: 1 ved Håkon Christie 1956,
  2. Fullstendig oppmåling av kirken, 7 blad, m. 1 : 50, 1 : 10 ved Einar Ridderstrøm 1965 (Antikvarisk arkiv).

Bilder