Hovin kirke

Fra Norges Kirker

Gå til: navigasjon, søk
Hovin kirke
FylkeAkershus fylke
KommuneUllensaker kommune
ProstiØvre Romerike
BispedømmeBorg bispedømme
Foto
Videoer
Wikipedia
Webkamera
Laster kart...
Koordinater60.142812,11.125496
FellesrådUllensaker kirkelige fellesråd
Kirke-id023500101
Soknekatalognr10070101
BygningsgruppeKirke etter kirkeloven (§ 17)
VernestatusAutomatisk listeført (1650-1850)


Sigrid Marie Christie, Håkon Christie

Innhold

Bakgrunn

Viet jomfru Maria aftenen før apostelen Mattias' dag, den 23. febr. (RB). Kirken var i middelalderen hovedkirke for vestre del av det nåværende Ullensaker prestegjeld, som kaltes Jassheimr (O. Rygh), men gikk i reformasjonsårhundret over til å bli anneks til Ullensaker uten egen prest. Ved kgl. res. av 2. mars 1742 fikk Hovin residerende kapellan med sete på Lauten, som hadde vært prestegård i middelalderen.

Kirkens tiende ble her, som i hovedsognet, bevilget sgpr. Kjeld Stub. 1651, senere magister Jacob Henrich Paulii (1663) og Claus Tausan (1675), mot at de skulle holde kirken ved like. Kirken ble kjøpt av biskop Deichmann 1723 og hadde samme eierforhold som hovedkirken, inntil de ble kommunens eiendom 1848.

Kirken ligger på en flate mellom Hovin-gårdene like syd for Raknehaugen, der Romeriks-sletten faller av mot Leirelven ca. 3 km vest for Jessheim st. Kirkegården, som er utvidet mot vest og syd, er på nordsiden omgitt av mur og har murt portoverbygg. På kirkegårdens sydvestre del er oppført et gravkapell.

Den eldste kjente kirken var en stavkirke som ble revet 1695, da den nåværende tømrede korskirken ble oppført.

Stavkirken †

Bygningen

Stavkirken kjennes bare gjennom de opplysninger som besiktigelsene og regnskapene gir. Den hadde rektangulært skip; koret har ant. vært noe smalere, for det omtales som egen romenhet. Inntil vestgavlen sto et tårn, hvis nederste etasje tjente som våpenhus foran skipets vestportal. Dessuten omtales svalgangen rundt skip og kor 1666. I 1686 ble behovet for sakristi på korets nordside påpekt, men det ble visstnok ikke bygget. Utvendig ble det i 1600-årene reist skråstøtter mot veggene i skip, kor og vesttårn, men bygningen har tydeligvis vært såvidt svak at den ble funnet utjenlig. I 1686 heter det dessuten: «Kirchen er i sig sielv vel liden til almuen. . . eragtes ej nogen winger der ved at kand bygges». Istedenfor å bygge til tverrvinger, som ved hovedkirken, besluttet man å erstatte stavkirken med en ny kirke, og 1695 ble stavkirken revet.

Veggene. Kirken omtales som «en gammel Tre Reise verches Kirche» 1692. Besikt. 1686 gir noen flere detaljer. «Kierchen i sig sielv af tycke plancker oc opstandere gandske uden oc helfften inden bekledt, oc med Støtter paa alle Kanter ved Knepperne rundt om besadt, er udj vestre Kant oc til syndre sidde, saa nedsiunken oc af lave kommen at den ydre Kledning er neden for jordens Superfice halv andet Korter mest foraadnet, dog befantes jordsvilen indenfor temmelig haard endnu.» De «tycke plancher oc opstandere» må oppfattes som tiler og stolper, som altså har hvilt på grunnsviller. De såkalte «Knepperne», som har gått rundt kirken oventil, kan oppfattes som stavlegjer, slik at hver vegg har bestått av en fast ramme med svill, stolper og stavlegje. Det fremgår ikke om veggene foruten hjørnestolper har hatt mellomstolper, men det forhold at veggene ble støttet opp med skråstøtter utvendig, på samme måte som i Ullensaker kirke, kan tyde på at kirkene tilhører en senmiddelaldersk type med forenklet konstruksjon og mindre omhyggelig avbindingssystem, og denne typen karakteriseres ved fagdelte vegger.

Skråstøttene eller skordene, som var reist opp mot veggene utvendig, omtales første gang 1625, men det fremgår ikke om veggene også tidligere har hatt støtter. «Effter stor fornødenhed opstøtted Kirchenn paa den søndre side med 10 store Støtter och Driff Kister.» De 10 støttene ble fornyet 1665. Av besikt. 1686 fremgår at kirken hadde «Støtter paa alle Kanter», men at kirken var seget så meget mot syd og vest at på «nordre side oc østre Kant er alle Støtterne saa fra Kirchen oc Kirchen fra dem afvegne, at de til intet nøtte løse ligger, oc een Deel af dem mest foraadnet ere».

Kirken har hatt frittstående stolper inne i skipet. Besikt. 1665 nevner nemlig en skade på loftet og fortsetter: «vill derfore de 4re Opstandere Midt i Kierchen Aff Korttes Offuen till Och det formedelst Bielckerne Under Lofftet Kunde faa Sin Rette Jeffninng». Det er mulig at de 4 stolpene har tilhørt en indre reisning, som har båret taket, og at de har vært innbyrdes forbundet oventil, slik at de har dannet et midtrom i skipet. Det later imidlertid til at de ikke har gått høyere enn til loftsbjelkene, og at de har hatt til oppgave å støtte disse. Det lar seg heller ikke avgjøre om de hører kirkens opprinnelige konstruksjon til, eller om de er innsatt senere. Hvis de, som i hovedkirken, har tjent til å bære takrytter, må kirken ha hatt takrytter før den fikk vesttårn.

Veggene var «gandske uden oc helfften inden bekledt», heter det 1686. Det må oppfattes slik at reisverksveggene var fullstendig bordkledd utvendig, mens bare halvdelen av innerveggene var kledd. Bordkledningen var neppe opprinnelig. I 1632 ble «kirkegafflenn» bordkledd. Bordkledningen ble tjærebredd.

Åpningenes antall, plass og utseende kjennes ikke. Skipet hadde vestportal, og det er vel den det siktes til, når det 1692 heter at «Kirche dørs Nøgelen» ble reparert. I 1622 ble det anskaffet «Thuende Winduffuer som ved Predichestolenn er Indsett». Det må siktes til 2 ruter i samme vindu, for samtidig ble det anskaffet «Tuende Jernn offuer samme Windue». 3 år etter ble det laget «tvende Nye Winduffuer» med karmer, som ble satt inn i skipet.

Tårnet foran skipets vestgavl må være reist før regnskapene begynner 1617, men det er uklart om det var jevngammelt med kirken, eller om den opprinnelig har hatt takrytter midt på taket, slik tilfellet var i Ullensaker kirke, og som de 4 stolpene midt i Hovin kirke kunne tyde på. Vesttårnet var firkantet. De «3 Nye Luger i Lye Holerne paa Taarned» som trengtes 1675, kan tyde på at tårnfoten ikke var høyere enn skipstaket, og at syd-, vest- og nordveggen hver hadde en lydåpning med lem foran. I samme retning peker reparasjonen 1665, da det ble lagt «paa dend Søndre Kandt op til Kierchen paa Taarnet. . . En Lang Nye Rafft». Tårnet må ha båret en blykledd hjelm med spir, for hjelmen ble reparert med bly 1622, og fløystangen ble brukt om igjen på den nye kirken 1695. Besikt. 1692, som nevner «Taarnet samt Taarnefoden lige ned til Jorden», viser også at det har hatt en tårnfot, som har båret en øvre del, «Taarnet».

Tårnets byggemåte nevnes ikke spesielt, men det var ant. oppført av reisverk. I 1628 heter det nemlig: «Effter stoer fornødennhedt er Tornnet med Bielcher och Bindingsuerch udenn till forferdiget». Tårnet hadde tydeligvis samme konstruktive svakhet som kirken forøvrig, for 1622 ble det «oppsatt 4 lange Store Støtter Kirchetornitt thill bestyrchelsze». De «Store Støtter» synes å ha vært utvendige skorder eller skråstøtter som ble reist mot tårnet, 2 på nordsiden og 2 på sydsiden, for 1665 ble det «Lagt Thuende Nye Driff Kister vnder de thou støtter Paa dend Nordeste Side paa Thaarnet». Veggene må ha vært bordkledd utvendig, for ved reparasjonen 1628 ble det brukt 20 tylfter bord til kledning, og 1634 ble «Taarnet Neden Under Rundt Omkring med 4 tylter Deller Bekled». Kledningen ble tjærebredd.

Tårnet må ha vært oppdelt i etasjer med bjelkelag, og første etasje har tjent som våpenhus. I 1675 heter det nemlig: «Udj Vaaben huset som er Under Taarned Behøfues Tuende Hammere, saauelsom Tuende Bielcher, Under Lofftet».

Svalgangene omtales bare 1666, men synes da å ha gått rundt hele koret og langs hele skipets sydvegg. «Bebundet svallernne omkring Ved Sanghuusset der till fast med Smaa Bielcher och Lagt under Spaannen.» Enten siktes det til at svalens taksperrer er blitt fornyet, eller at det er lagt inn korte bjelker under svalstaket fra svalsveggene til korveggene. Dessuten ble det lagt inn «paa den Søndre Side udj Langsvallen en Nye Suill saa Lang som Kirchen Er och samme Sualle forferdiget med neller». Svalgangen har altså hatt vegger som har stått på sviller og vært avdekket med spontekkede pulttak fra kirkens vegger.

Takene var tekket med tjærebredde spon, som ble reparert omfattende 1617-34. Om takstolens konstruksjon gis det ingen opplysninger utover at kirken hadde loftsbjelker, hvilket tyder på at takstolen hadde ett sett sperrer og ikke to sett, som de tradisjonelle stavkirke-takstoler har.

Himlingen i skipet besto 1665 av bord som var lagt ovenpå loftsbjelkene. Det nevnes at «Lofftet i Kierchen i Sig Selffuer behøffuis Att om Leggis», og samtidig påpekes det at de 4 stolpene midt i kirken må forandres, slik at «Bielcherne Under Lofftet Kunde faa Sin Rette Jeffning».

Gulvene. Kirken hadde tregulv, som 1686 var «gandsche brøstfældigt oc farligt at gaa paa».

Interiør

Om stavkirkens interiør og inventar er det få opplysninger. Av det etterreformatoriske inventar er altertavle og døpefont bevart i den nåværende kirken. For øvrig fantes dåpshus† (omtalt som «sprinkelverch omkring Fonten») utført 1621-22, og 2 gallerier† («cor») fra 1629. Et «nye Sprinkelwerck om Chorit», som ble utført 1616-17, må ant. forståes som et korskille†.

Skriftestol† ble utført 1621-22 og fornyet 1633.

I besikt. 1686 heter det: «Stoelene ere temmelige, men Gulfvet gandsche brøstfældigt oc farlig at gaa paa, funten er oc søndrig oc Predichestoelen af heel slet tilstand». Det klages over plassmangel; «ei nogen beqvemmelighed formedelst pulpiturernis beskadigelse».

Tømmerkirken fra 1695

Stavkirken ble i besiktigelsen 1686 ansett så liten og dårlig at det var hensiktsløst å bygge til tverrvinger, «hvorfore war at ønske at een deel af Kirchens indkommende tiende oc middel tid effter anden motte blive Sequestreret oc i forvar at En nye fuldkommen oc dygtig Kirche, naar denne icke lenger formedelst ælde kunde staae, for den kunde opbygges oc bekostes». Almuen har tydeligvis også sluttet opp om byggeplanen og ydet sitt ved å hugge og kjøre frem tømmer. Tanken om ny kirke ble støttet av stiftsskriver Rasmus Broholm, som i 1692 foreslo at den nye kirken skulle bli «opbygget paa en dertil bekvem sandmo to støkke skudd fra den gamle kirke beliggende». Samme år var Thomas Rosing, som var sønn av biskop Hans Rosing, blitt sgpr. i Ullensaker, og han tok med kraft opp arbeidet for ny kirke. I brev til stiftsskriveren av 16. april 1695 takker han for «hans usparte flid med at erindre saa vel hoes Høyædle hr: Stift befalingsmanden, som hoes min K. Fader, om Hovii Kirches Høyst nødvendige Opbyggelsze. Men som hr: Stiftskriver melder, at det er Velbaarne Hr. Stiftamtmandens Villie: at den skulde byggis af Steen, beder Jeg hr. Stifftskriver Allertiennistl: at hand høy bemelte gode Herrer ville foredrage at det er fast impossible saa megen Steen oc Kalck der til, at tilveye bringe, hvilchet oc i forrige tider, maa have forvoldet at samme Kirche af Træ Reiseverck er bleven bygt. Der ligger vel it field een half mil Veigs fra Kirchen hvor af mand med stor besverring tienlig steen til Huusenis høyeste fornødenhed maa udbryde. Kalchen kand ej bekommes nermere end ved Feiring i Eidsvold sogn, som er ved-5 Miile Veigs fra Hovind. Oc som veyer did baade er besverlig saa oc førselen Kostbar effter som Kalchen maa føris til Vandz fra Feiring, til Eidsvold, Saa skulde Almuen liige saa gierne hendte den fra Asker Sogn, som er = 7 Miile for dem her j Annexet. Hvilchet vilde falde Almuen baade tuncht i disse vanskelige tider, oc der hoes tage it par aars tids forhaling. Dend Gunstige Øfrighed beviiste een stor Naade imod dend fattige Almue om Kirchen motte bygges af Tømmer. Jeg har dend fortrolighed til hr. Stiftskriver at hand dette dend høye Øfrighed i beste maade forrebringer. For uden dette, saa veed maa skee, vel Hr. Stiftskriver. at Bønderne effter een Besigtelsze for nogle aar siden forfattet, oc der paa fuldte Anordning, til kiørte Tømmer til Hovind Kirche, hvilchet laae opraadnede, ettersom ordres ej paafuldte til at bygge (hvilcket Jeg har hørt af Andres beretning, saasom det var skeed for min tiid). Nu er igien det dygtigste i Skougen udhugget, oc til Kirchens tienniste igien paa Pladsen fremkiørt, skulle dette igien være et forgieves Arbeide oc dette dygtige Tømmer ligeleedis blive henliggendes, ville det hos dend gemene Mand vel for aarsage een utaalmodighed oc stoer Udmattelse med nye Kiørszel oc Arbeide, foruden at ej dygtig Tømmer her i Sognet siden var at faae, Hvor fore det var høy ynskeligt om den høye Øfrighed motte Behage, at med den brøstfeldige oc gamle Kirches Nedbrydelse motte anfanges Strax efter Anstundende Pintze Hellige Dage, oc Snedkerne imidlertid begynde at høfle og tillaufue Bordene.»

Sgpr. Rosings oppfordring til øvrigheten om å la planene om stenkirke fare og isteden gi tillatelse til oppførelse av tømmerkirke, førte frem. Allerede 19. mai kunne han slutte kontrakt med håndverkere, og dagen etter foretok han grunnstensnedleggelsen. En usignert planlegning av Hovin kirke, som er vedlagt sgpr. Rosings brev og som må være utført av ham, gjør rede for hvorledes han tenkte seg den nye tømmerkirkes hovedform og innredning. Tegningen har tydeligvis også dannet grunnlag for håndverkernes kontrakter. Han hadde sikret seg en av tidens dyktigste kirkebyggere, Oluf Iversen Heimen fra Gran på Hadeland, som påtok seg arbeidet sammen med fire tømmermenn fra Gudbrandsdal og Hedmark, og det skyldes nok dette håndfaste byggelag og det anselige antall hjelpere de engasjerte at den nye kirken kunne tas i bruk allerede alle helgens dag (l. nov.) samme år. De 4 tømmermenn utførte laftingen, mens tårn, sperreverk og tak skulle reises av Heimen. Dette skulle han ikke oppleve å fullføre. I kallsboken for 11. sept. står følgende notat: «Oluf Iverssøn Heimen fra Grans Præstegield paa Hadeland, Tømmerbygmester Som 2 Jæfndøgn effterat hand kom til Ulycke paa dend Nye Hofvends Kirches arbeyde, hendøde, 63 Aar gammel. Begrafvet under Tornet ibid.»

I byggetiden ble gudstjenesten forrettet i stavkirken, som ble stående inntil den nye kirken var ferdig. Stavkirken ble siste gang benyttet bededag (2. okt.). Tømmerkirken kan altså ikke være reist på stavkirkens tomt, men de skjeletter som ble funnet ved tømmerkirkens fundament-reparasjoner 1954, tyder på at den er bygget på den gamle kirkegården like ved stavkirken, og ikke, som stiftsskriveren foreslo, på en sandmo et stykke fra det gamle kirkested.

Da kirken sto ferdig, hadde den såvel i hovedform som detaljer meget til felles med kirken i Gjerdrum, som ble reist på assessor Simonsens bekostning 1686. Han betalte også byggingen av Hovin kirke.

Bygningen

Tømmerkirken er bygget som korskirke med vesttårn og stemmer i hovedtrekkene overens med planlegningen. Alle 4 korsarmer er 12 alen brede, som det er foreskrevet på tegningen, men østre og vestre arm, som ifølge påskriften skulle være 12 alen lange, og tverrarmene, som skulle være 10 alen lange, er alle laget ca. 1 alen lengre. Østre korsarm tjener som kor. Opprinnelig fikk kirken et korskille med sprinkelverk, men nå åpner koret seg i full bredde mot vest. Øvre del av langveggene binder over til vestre ving og overdekker åpningen inn til tverrvingene med segmentbuer. Buene opptas av de innspringende hjørner mellom vingene, som har innvendige novkasser. Det opprinnelige sakristi på korets nordside er senere erstattet av et større inntil østgavlen med to dører inn til koret. Den eldre dør til sakristiet i nord samt korets opprinnelige syddør er lukket. Det siste fant ant. sted i forbindelse med reparasjonsarbeider omkring den tid kirken ble solgt til kommunen midt i 1800-årene. Da må alle utvendige og innvendige vegger være kledd og himlingen være lagt og dører og vinduer være forandret. Arbeidene i kirken svarer meget nær til det som ble gjort i Gjerdrum kirke på samme tid. De tre vestre korsarmer har portal i endeveggen, og vesttårnet har vestportal. Hver av korsarmenes langvegger har ett rundbuet vindu.

Vegger

Veggene står på hvitkalket bruddstensgrunnmur som er reparert fra tid til annen, men som opprinnelig ble anlagt av murmester Anders Hanssøn. I kontrakten av 19. mai, 1695 påtar han seg «tillige med mine antagne Svenne, ovenmelte Kirche, over alt, med en bestandig graasteens Muur 2 allen tyck i grundvolden, saa og paa endel Stæder l, 2, 3 og 4 allen over Jorden effter Stædernes Situation, forsvarligen at opmuure». Opplaftingen av tømmerveggene ble ifølge kontrakten utført av «effterschrefne Tømmermænd fra Gulbrandsdalen og Heedemarchen, Nafnlig Knud Besbye, Christen Knudssøn, Peder Gunderssøn og Lauritz Hougstad. . . tillige med otte andre Tømmermænd, Som vi til os haver taged». Arbeidet skulle utføres «effter dend til os overgifne afristnings udvisning», hva det også ble, bortsett fra at alle korsarmene ble ca. 1 alen lengre enn angitt på tegningen. Tømmerveggene er nå bare synlige i øvre del av tårnets østvegg, hvor de avbarkede rundtømmerstokkene av tettvokset furu med 20-30 cm diam. er bevart med fullt tverrsnitt. Laftehodene er sekskantede og svakt avsmalnende mot enden. Korsarmenes endevegger ble laftet opp i høyde med langveggene, mens gavltrianglene ble reist av bindingsverk som ble bordkledd. Tømmerveggene sto uten bordkledning, bortsett fra novene, som ble innkledd i novkasser. Alle veggene ble til slutt strøket med tjære blandet med brunrødt. Tømmerveggene tok imidlertid skade av å stå utsatt for været, og 1710 påtok snekkeren Gunder Madsen seg «dend gandsche Kierche forsvarligen med Bord Beklæde, saavelsom Stuphullen med høflede og Kandtede Bord, saasom nu brugis». Kledningen ble holdt med rødbredning. I årene omkring 1850 gjennomgikk kirken reparasjon som ant. også omfattet utvendig og innvendig kledning, og 1856 ble den besluttet malt utvendig og innvendig. Kirken har nå utvendig hvitmalt kledning av vekselpanel med ca. 17 cm brede overliggere og opptil 22 cm brede underliggere, av samme type som i Gjerdrum kirke. Kledningen avsluttes mot vannbord nedentil og oventil mot tetningslist under den vannrett underkledde gesims. Innvendig er tømmerveggene kledd med bredt vekselpanel. Søndre korsarms østvegg ble avstivet med 2 par strekkfisker 1835, og senere har alle vegger fått 2 strekkfisker utvendig og innvendig.

Vesttårn

Vesttårnet ble laftet opp til ca. 13 m høyde eller vel 2 m over kirkens møne. Laftingen ble utført av tømmermennene, og tårnets tømmervegger har fått samme behandling som kirkens øvrige tømmervegger. Heimen hadde påtatt seg å reise hjelmen, og i kontrakten forplikter han seg til «It Sømmeligt Torn med behørige Klockestoele udj at opsette, huilchet Jeg saaledis med behørige under og øverstierner Saa og Bindings werk og bord Klædelse sampt Belistelse og Torneglugger uden paa, haver at giøre og forferdige, som det sig En Ærlig retskaffen Tømmermand Eigner og anstaar, og hafuer Jeg derhos, Stangen og Fløyen der paa at opsette og med Blye eller Blick der under at beklæde». Stavkirkens gamle fløystang ble reparert, men det ble «Kiøbt een nye Kobber Knap oc Fløy». For de 3 lydhullene i nord-, vest- og sydveggen ble det satt lemmer. Hjelmen fikk tjærebredd bordkledning som ble fornyet 1735. I kallsboken er anført i 1801 at tårnet ble fornyet 1797, men det gjelder ant. bare hjelmen og tårnveggenes tre øvre omfar, som har merking med romertall. Mellom de to øverste omfarene er det laftet inn et kraftig bjelkelag som bærer korte bjelker, som er lagt radiært ut fra kongen og danner fot for de 8 gratsperrene. Hjelmen er ca. 18,5 m høy. Den øvre 8-kantede del avsluttes mot den nedre, bredere, 4-kantede del ca. 4 m over tårngesimsen. Hjelmens tjærebredde kledning ble lagt om 1835 og ble strøket med tjære blandet med kjønrøk. Den er nå kledd med stående, hvitmalt listpanel. Spiret bærer kule og fløy med C 7 i speilmonogram.

Portaler

Da kirken ble bygget, ble det laget «5 dobbelte Døre», nemlig til vestportalen i tårnfoten og vestre korsarm, nordre korsarms nordportal, korets sydportal og nordportalen som ledet til sakristiet. Det ble anskaffet «500 Spiiger med breede Hoveder til Dørenes Klædning. En stoer lugt laas med ophæved Blick til den store Kirche Dør. 3 Skaad Laasze for de andre trij Dører». Dørene ble laget utadslående 1826 og ble ant. fornyet i forbindelse med omleggingen av veggpanelingen omkring 1850. Ved denne anledning må korets sydportal være kledd igjen og søndre korsarms sydportal innredet. Alle portaler har nå rett overligger, men vestre arms vestdør har bevart en eldre, segmentbuet overdekning med innvendig gerikt som ender i knoller (som i Gjerdrum). Tårnfotens vestdør ble fornyet 1922.

Vinduer

Vinduene, Til den nye kirken ble det «giort oc indsadt 9 store Vindues Carmer til 6 Vinduer udj hver med Lister inden oc uden, oc vandslags fiel uden til. . . Til Kirchen, Choret oc Sacristiet er giort oc indsadt 57 vinduer. Nemlig 27 store og 30 mindre». (Vindu betyr her glassrute.) Etter at kirken var blitt bordkledd, ble det 1714 lagt lister rundt alle vinduskarmer. De opprinnelige vinduers plass i veggene kan ikke sikkert fastslåes. De synes å ha vært i behold til 1840, da det heter: «De gamle Blyvinduer, bestaaende af 9 Fag Store vinduer og i det hele 63 stkr. større og mindre Vindusgrinder indlagde med Glasruder i Bly bleve udtagne af Kirken og i Stedet indsatte 9 Fag store Vinduer, hvert med 2de Vindusposter, 2 al. og 9 Tommer høie samt 2 al. og 23 Tommer brede; Til hver Karm ere gjorte 3de Grinder med 5 ligestore Glasruder i Høiden og 2de Ruder i Bredden i hver Grind. Desuden er indsatte 3 Fag mindre Vinduer, hvoraf 1 Fag i Sakristiet, og 1 Fag paa hver Side af Orgelet. De mindre Fag ere 21 Tommer høie og af samme Bredde som de store med 4 Ruder i hver Grind, 2 i Høiden og 2 i Bredden, altsaa 12 Ruder i Faget... 330 Stkr. nye Glasruder, hver Rude 10¼ Tomme i Høiden og 8¾ Tomme i Bredden.» Treverket ble malt «inden og udenpaa 3de Gange med Olie og Bleghvidt». Foruten de 9 gamle vindusåpningene ble det altså laget en ny i øvre del av hver av langveggene i vestre korsarm. Alle vinduene fikk trefags trerammer med tresprosser til erstatning for de eldre med blyinnfattede ruter. Da kirken fikk nytt panel omkring 1850, må de 2 nye vinduene i vestre arm være kledd igjen og de øvrige vinduene skiftet ut med de nåværende, kanskje med unntagelse av tofagsvinduet i tårnfotens vestvegg, som har 2x5 småruter i hvert fag og ligner vinduene fra 1840. De utskiftede vinduene ble lagret på loftet og solgt 1885. De 8 vinduene som nå belyser kirkerommet, ett i hver av korsarmenes langvegger, er smalere og høyere enn de eldre og har rundbuet overdekning. De er ca. 150 cm brede og ca. 210 cm høye til vederlaget, og av samme type som i Gjerdrum kirke. Vindusomramningens sider er utført som pilastre med enkle kapiteler under buen, som har kraftig sluttstensimitasjon. Vinduene har losholt i vederlagshøyde, og de 2 profilerte midtposter går sammen i rundbue over vederlaget. Smale sprosser deler vindusfeltene i småruter.

Sakristi

Sakristiet, som på plantegningen fra 1695 er angitt som et utbygg på korets nordside «6 alen i qvadrat», fikk ifølge kontraktene laftede vegger, tegltekket sperretak, flat himling over loftsbjelkene og tregulv. Det hadde ant. sadeltak med gavl mot nord. Rommet hadde bare dør til koret og ble belyst av ett vindu. I 1760 trengte sakristiet «nytt underlaug paa Nordre og væstre væg, saa vil og lofftet i samme af nye omlægges, effterdi det har taged skade ved Drøb». Samtidig med at vinduet ble fornyet 1840, ble det laget «En ny Dør til Sakristiet paa den østre Kant og 1 Steentrappe for Døren». Sakristiet ble besluttet revet 1877 og nytt og større oppført på korets østside året etter. Det fikk tegltekket sadeltak og panelte vegger og ble delt med øst-vest-gående vegg i 2 rom som hadde dør til koret og kirkegården. Nytt og større sakristi over samme plan ble oppført 1955.

Våpenhus

Tårnfotens første etasje tjente som våpenhus, men foran tårnfotens vestportal og nordre korsarms nordportal bygget snekker Gunder Madsen bislag 1710. Det heter da: «Uden for begge Kirche Dørene er begge pallene gandsche opraadnede, foruden dette fornam mand at Reignslaug mercheligen beschadigede Dørrene saavelsom Dør-Tærschelen og Kirkegulvet, af det Vand der løb der ind imellem, hvorfor det agtedes høyt nødvendig, forbemelte begge Døre maate giøres foruden de 2de Nye palle, 2de Svaler med behørig Skur og beklædning». De omtales 1835, og vestre del av våpenhuset foran vesttårnet sees på Wergmanns litografi fra samme tid, men de ble ant. revet i forbindelse med forandringene omkring 1850.

Tak

Takene inngikk i Heimens anbud, og den opprinnelige takstol er bevart med ett sett sperrer og hanebjelker understøttet med en langsgående stolpebåret drager under midten. Murmester Anders Hanssøn påtok seg «Legterne at paaslaae og Tagsteenene over alt i Kalch at legge og underschielne». I 1732 ble det klaget over at det ikke var bordtak under lektene, og 1737 ble det lagt «nytt Bordtag under steentaget». Det ble klaget over takene i 1840-årene, og den nåværende tømmermannskledning på strø kan skrive seg fra den tid, mens tegltekningen vel er blitt erstattet av den nåværende skifertekning senere i århundret.

Himling

Himlingen ble opprinnelig lagt over loftsbjelkene i kirkens 4 korsarmer. I 1710 skiftet snekker Gunder Madsen ut råtne himlingsbord. Det nåværende stikkbuehvelv av vekselpanel, som er festet til ribber under loftsbjelkene, viser samme utførelse som i Gjerdrum og er vel det som ble laget omkring 1850. Østre og vestre ving og krysset dekkes av et sammenhengende hvelv, mens de tverrstillede hvelv over nordre og søndre korsarm avsluttes mot veggpartiene som forbinder øvre del av østre og vestre arm.

Gulv

Gulvene, som ble lagt da kirken ble reist, ble fornyet 1735, og 1801 omtales igjen gulvene som nye. De nåværende gulv av upløyede planker i korsarmenes lengderetning er lagt på tverrgående bjelkelag av rundtømmer og er sammenskåret etter diagonalene i krysset. Midtgangene begrenses av 8, 5 cm høye og 19 cm brede benkestokker, som benkevangene er tappet ned i. Gulvene i benkene ligger i høyde med overkant av benkestokken, en bordtykkelse høyere enn i midtgangen. Korgulvet er hevet ett trinn. Et redskapsrom er innredet under gulvet i søndre arm.

Interiør

Tre faste benker i koret, hvorav to ved nordveggen og en ved sydveggen. Døpefont på korets nordside. Prekestol med oppgang langs korets sydvegg. Gallerier i de 3 vestre tverrarmer. Spillepult for orgel på vestgalleriet. Ovnsfyring, elektrisk lys.

Kirken ble innredet 1695 av en snekker i byggmesterteamet fra Hedmark. I 1710 ble diverse reparasjoner foretatt av snekker Gunder Madsen.

Interiøret undergikk en større forandring 1855. Haagen Bakken (Bækken?) og Christian Querndalen utførte snekkerarbeidet. Året etter ble interiøret malt av maler C. Gulbrandsen. Diverse forandringer 1921-22 etter forslag av ark. Sigurd Syvertsen og Domenico Erdmann. Ved denne anledning ble altertavle, prekestol og døpefont restaurert, benkevangene forandret. Videre fikk interiøret følgende farver: grå vegger, himling og benker avstemt i grågrønt etter altertavlens og prekestolens farver. Brunt gulv. Nye farver 1960 etter forslag av Ove Qvale, som gjenopptok den gammelrosa veggfarve fra 1800-årene i skipet, men beholdt den grå veggfarve i koret. Grått felt i brystningshøyde. Hvit himling, oljet gulv. Sakristiet innredet med alter og knefall.

Inventar

Altertavle og døpefont er overført fra stavkirken.

Alter og altertavle

Alter og altertavle er oppført i ett og står på en pall over korgulvet. Altertavlen er i bruskbarokk fra 1675, 2 avd. med predella, toppstk. og 4 vinger. I predellaens midtfelt innskrift: «Til Guds tienes oc dene helige trefodighederis nafns ere hafver ieg dene tafle hertil Hof vin kierke foreret anno 1675 RHS» (Rasmus Hansen). (I besikt. 1686 heter det: «Hvorfor hand formoder niude sin Leierstæd i Kircken».) Storfeltet mangler den opprinnelige fylling. På sidene bruskmotiver og et par frisøyler med prydbelter og korintiserende kapiteler. Forkrøppet frise med englehoder. Toppfeltet har en søyle på hver side. Beslag-ornamentikk på gesimsen. Brutt toppstk. med drueklase i relieff og kule med kors øverst. Vinger i begge etasjer med brusk, blader og medaljonger. Ved restaureringen 1922 ble det oppsatt et krusifiks fra Oberammergau på alteret, foran det tomme storfeltet (forært av kjøpmann R. Gotaas). Ifølge besikt. 1739 var altertavlen uten farver, men i 1748 heter det at den er «bleven meget smukt malet». Ant. har storfeltet opprinnelig hatt et oljemaleri på lerret av nadverden, feltet er nå bare malt grått. Toppfeltet har maleri av korsfestelsen. Søyler og arkitekturdetaljer er marmorert med årer i rødt og blått. Rankeverk, brusk m.m. i grønt, rødt og gull. Innskriften forgylt mot sort bunn.

Knelepult trukket med skinn.

Alterring

Alterring er ikke avmerket rundt alteret på planen fra 1695. Imidlertid heter det i 1710 at alterpallen ble omgjort av snekker Gunder Madsen «med Nytt Knæfald† og Ziirligt haandræf». Til rekkverket ble benyttet 36 «Dreyede Piller». I besikt. 1825 heter det at «Knæfaldet om Alteret er ikke betrukket». Senere fikk det rødt plysjtrekk. - Alterring, ant. fra 1855, buet fremside, tettstilte, slanke balustre. Farver: gråhvite balustre, grått håndbrett. Knefallet trukket med skinn.

Døpefont

Døpefont fra 1637 med volutter og dreiede propper. Istandsatt og malt 1922; grå med lister og ornamentikk i rødt, grønt og gull. H. 89 cm, diam. 56 cm.

Dåpshus† eller avlukke for døpefonten fantes så sent som i 1841, da «gitterverket» ved døpefonten ble malt. Hvorvidt dette dåpshus var identisk med dåpshuset fra 1621, som sto i stavkirken, vites ikke.

Korskille†

Korskille† oppsatt 1695, omtalt som «it Sprinchelverch med dreide Piller udj, imellem Kirchen oc Choret». Ant. fjernet 1855.

Prekestol

Prekestol utført 1695, «med detz Himling oc Rygstycke, samt tilhørig Trappe oc Kledning in alles for 20 rd». 4 fag, snekkerarbeide med hengeplater med brusk og bladmotiver av en annen karakter enn altertavlens. Storfeltene har portalmotiv med slyngbånd. Dobbelte hjørnesøyler. Bæresøyle og oppgang fra 1922. Meglere med skåret bekroning. Veggpanelet mellom prekestolen og himlingen har samme utforming som prekestolfeltene og rammes dessuten inn av bruskornamentikk. Himlingen er 6-kantet med profilert belistning og nye, skårne bruskplater samt stjernekronet kule. Kraftig innforing på undersiden. Staffering fra 1748, overmalt i 1800-årene, restaurert av Domenico Erdmann 1921. Fyllinger og søyler har marmorering i grått med årer i blått og rødt. Bladverk m.m. i rødt, grønt og gull. Karm og lesepult trukket med rød plysj. Lesepultklede med gullfrynser.

I 1695 ble også utført en skammel† «udj Prædichestolen».

Benker

Da kirken ble innredet 1695, fikk den 61 nye stoler† med «opstandere Bencher Fodskamler oc Armlener med lister oven paa. . . Noch tvende andre Stoler† udj Kirchen med Døre til oc een af dem med Tralverch for. . . Item giort een skriftestol† i Sacristiet med des Knæfald». Planen fra 1695 viser foruten 60 ordinære stoler også prekestol og klokkerstol i korets nordøstre og sydøstre hjørne, og en stol for biskop og presteskap ved siden av prekestoloppgangen. Dessuten en stol i krysset, på sydsiden, for den «høye øfrighed». Skriftestolens knefall samt en stol for presten er avmerket i sakristiet. Benkene fra 1855 hadde vanger med svunget tverrligger øverst. Typen er bevart på galleriet. De nåværende benkevanger er rektangulære med rett overligger. De forreste benker har brystning med speilfyllinger i enkelt ramverk. Brystninger og ryggbrett har grå fyllinger i mørkere grått ramverk.

Galleri

Pulpitur† tillatt oppført 1772 samtidig med at orgel skulle anskaffes. I 1854 heter det: «de 2de ved Orgelet værende lukkede Stole burde sløifes og et Gallerie sættes isteden saa langt tilbage at Lysningen nede i Kirken derved vil blive bedre og have et bedre Udseende. Ligeledes antog man at Gallerie i Kirkens søndre og nordre Fløi burde opføres med et par Stolerekker.» Det nordre pulpitur med «understaaende Pilarer» ble malt blågrått 1837 «ligesom det paa den modsatte side». I 1855 ble de nåværende gallerier oppført med rekkverk av dreiede balustre. Vestgalleriets brystning ble sammenkomponert med et orgelprospekt, som ble fjernet da kirken fikk nytt orgel. Gallerienes dragere er lagt opp i veggen og understøttes av et par dreiede søyler, hvis nedre del er sammenbygget med benkene. Vestgalleriet er av hensyn til vinduene trukket noe tilbake på hver side.

Orgel

Orgel† forært av løytnant H. Ingier og prokurator Werner 1772. Nytt orgel† 1854, erstattet av orgel† bygget av Eriksen og Svendsen 1857.

Det nåværende orgel er bygget av J. H. Jørgensen, Oslo 1939; 11 stemmer, 19 registre, elektropneumatisk. Orgelverket er anbrakt i tårnet, med lydluke over galleriet.

Skulptur

Englehode med vinger i bruskformer, br. 18, 2 cm. Fragment av gammelt inventar.

Malerier

2 portretter, malt på lerret, a) Sgpr. Thomas Rosing, f. 1665, d. 1723. Halvfigur i oval, en face venstre. Iført ornat. Nederst lang innskrift forfattet av Th. Landberg (gjengitt i Ullensaker bygdebok I, s. 148-49). 111 x 78 cm. Smal, forgylt ramme, b) Margaretha Sophia Hausmann, f. 1675, d. 1722 (Rosings første hustru). Halvfigur i oval, en face høyre. Rødt kjoleliv med knipling. Gråblå cape, mørkeblått kast over hodet og skuldrene. I bakgrunnen skyhimmel. Nederst innskrift forfattet av Th. Landberg (gjengitt i Ullensaker bygdebok I, s. 149). 111 x 78 cm.

Rituelle kar

Teksten under avsnittet Rituelle kar vises kun for innloggede brukere.

Paramenter

Alterduker. a)† Av lerret (1675). b)† Av lerret med kniplinger (1760). c-e) Hvit lin. c) Med innfelte kniplinger, d) Med bred utskårssøm og kniplingskant e) Med kniplingskant.

Alterkleder. a)† «Røt foleretz» (floret?) med sølvknipling. b)† «1 gl. Blemmet Dito» (1675). c)† Av «blommet Silcketøy». d-e)† «2 gamel Silche Pløsses dito» (1695? ). f)† «1 meget gamelt af Silketøy sammenfliched» (1732). g) Rød plysj med brede gullband, gullfrynser og kristogram i firpass. h) Rustrød lin med korsmotiver.

Kalkduker. Linklede† kjøpt 1621-22. - «1 gl. Silche Syd Tørklæde»† 1675. - Brodert, blått silketørkle† 1760.

Messehagler. a)† «gl. Damasches» med «It gl. Syed Silche Kaars paa» (1675). b)† Av «brun og Rødrannet Gyldenstycke med et hvidt Damaskes Kaars bagpaasyet, og indkantet med hvide Silche baand», forært av oberstl. Passows enke 1710. c)† Sort fløyel med sølvsnorer forært av major C. Ingier 1824. d) Rød fløyel med kors av gullband forært av fru Abigael Wold 1895. e) Hvit lindamask med snorelagt kors med applikert, brodert Agnus Dei på ryggen, stolpe med Jesu monogram på brystet. Levert av DNH 1960.

Messeserk† l7½ alen lerret (1623-25). - Messeskjorte† forært av Haagen Nielsen (1739). - Messeskjorte† av kaliko forært av major C. Ingier 1824.

Lysstell

Teksten under avsnittet Lysstell vises kun for innloggede brukere.

Klokker

I 1732 hadde kirken 2 klokker hvorav «een stoer og smuk, af een særdeles god liud, dog sies at være gamell». Den andre, fra 1727, var gitt av sgpr. Deichman etter at en eldre klokke var ringt i stykker (kallsbok). - 2 klokker, a) Klassisistisk med girlande. Støpt av Erich Schmidt, Chra. 1803. Diam. 62 cm, h. 61 cm. b) støpt av Anders Olsen Holte på Toten 1873. Diam. 84,5 cm, h. 76,5 cm.

Bøker

Alterbok† og salmebok† (1695).

Graduale† (1732).

Bibel† og postill† forært av fru Ingier 1826.

Bibel utg. 1848.

Nummertavler

Nummertavler, nye, 2 englehoder i relieff og knekket list oventil. Farver: Sort med kantlist i grått og gull. Grå midtlist.

Møbler

Kiste, middelaldersk. Lokket og alle sidene består av ett furubord med profil av riller og hulkiler langs kantene. Kisten er sammenholdt i hjørnene av brede jernband med flate nagler. Dessuten jernband over lokket og på sidene. Lokket har 15 beslag, ordnet i 5 rekker mellom jernbandene. Beslagene er 4-sidet med oppbulet midtparti og hjørner med bladformer. Hankene dannes av jernring festet til 2 tvunne jernband. 112 x 56,5 cm, h. 45,5 cm (Kat. 1901, nr. 259).

Lenestol. Sen barokk. Utskåret bindingsbrett og toppstk. H-kryss. Hvitmalt i senere tid. H. 124 cm, br. 62 cm. - Kanapé fra slutten av 1700-årene. Riflet sarg. Gjennombrutte, utsveifede ryggbrett. Hvitmalt. H. 93 cm, l. 129 cm.

6 nye stoler, hvorav 2 renessansekopier og 2 barokk-kopier. Vevet trekk med kristne symboler i ryggen. 4 nye gyllenlærsstoler med kronet akantus.

Klappbenk med dreiede, balusterformede ben og sprosser. På hver side en stolpe med gjenger som ryggen kan dreies over. Renessansetype, men ant. fra senere tid. Gråmalt. H. 102 cm, br. 138 cm (Kat. 1901, nr. 258).

Benk med lav, tunget sarg. Ryggen dannes av ett brett og en dreiet stokk som er slått over de bakoverbøyde akterstaver. H. 88 cm, br. 189 cm, ant. fra 2. halvdel av 1800-årene (Bugge, s. 146).

Offerkar

Blokk† liten, nevnt 1707. I 1710 omtales 2 blokker. «1 gammel tafle Pung af Silche tøy» (1739), ant. identisk med pung av fløyel med sølvkniplinger og frynser samt blått silkefôr. Langt skaft med rødt spiralbånd. L. 149 cm (Kat. 1901, nr. 260).

Diverse

Timeglass† til prekestolen innkjøpt 1633.

Kirkegård og gravminner

Kirkegård

Kirkegården er utvidet gjentatte ganger mot syd og vest. Den er sterkt oppfylt med forstøtningsmurer. Den eldste del av kirkegården er avmerket med trebeplantning.

Opprinnelig hadde kirkegården tømmergjerde (muligens av samme type som i Aurskog). I 1737 var taket enkelte steder blåst av «kirkeleederne». I 1817 var tømmergjerdet delvis erstattet av stakitt (Ullensaker. En bygdebok, Bind I, s. 150). På Wergmanns litografi fra 1837 vises kirkegårdsmur mot nord.

Kirkegårdsporten i nord har 2 kraftige murte pilarer og overdekkes av treoverbygg med skifertekket sadeltak. Overbygget har segmentbuet tønnehvelv og gavler av vekselpanel. Treverket er gråmalt, mens pilarene, som er murt av gråsten i halmblandet leire, er hvitkalket. Overbygget er utformet etter 1837 (Sml. litografi av P. F. Wergmann 1837, nr. XXVII).

Begravelser har funnet sted under kirkens gulv. Kirkens byggmester, Oluf Iverssøn Heimen, som omkom under byggearbeidet 1695, 63 år gammel, ble begravet under tårnet.

Gravkammer

Gravkammer, tømret, med 2 kister fra 1700-årene samt en barnekiste, ble funnet under midtskipet 1955. Videre fantes det i søndre ving et gravkammer, hvis kister ble gravd ned på kirkegården i forrige århundre (Johnstad, s. 105).

Gravminner

Jernplate over Anna Maria Hiort, d. 1777 (g. m. sorenskriver Schejtli). Øverst englebåret krone over speilmonogram AMH. Nederst hodeskalle over korslagte knokler. - Syd for kirkens nordre ving ligger familien Korens gravsted med 3 liggende jernplater og ved hver av disse en stående jernplate, samtlige fra Eidsfos Verk. De stående plater er avrundet oventil og har forsenket midtparti med ekekrans og innskrift over: a) Såra Jensine D. Koren, f. 1789, d. 1808, og Klaus Wilhelm Koren, f. 1791, d. 1808. I ekekransen initialer SW. b) Christiane Koren, f. Diderichsen, f. 1764, d. 1815. «Moder til 8 Børn hviler hun her mellem Tvende af de Fem før hende Hensovnede.» Til kirkeveggen bak gravstedet er festet en jernplate over «Christiane Koren født i Danmark norsk i sind klok i tanke from i hjerte skinnet som et lys over Hovin i mørke tider, idelig dvelte hun her ved sine barns grav skuende frem mot gjensyn hos Gud», c) Assessor Johan Koren, f. 1758, d. 1825, og Anne Marie Randulf Grimseth, f. Koren, f. 1794, d. 1827.

2 stenplater. a) Karen Fridriche Vilhelmine Keyser, f. Poppe, d. 1787, og hennes sønn, d. 1788. b) Oberst Christian Rohweder, d. 1792 (innskriftene gjengitt avJohnstad, s. 106-107).

Gravkapell

Gravkapell oppført 1925 etter tegn. av ark. Kr. Biong. Panelt bindingsverk med 2 høye rundbuede vinduer på hver side. Inngang med søylebåret gavl. Skifertekning. Himling kledd under sperrene. Innredning etter forslag av ark. Øyvind Ramstad 1957.

Diverse

4 kistebeslag av forsølvet blikk: a) Christiane Koren, b) assessor Johan Koren, c) Marie Grimseth, f. Koren, d) jomfru Catharine Constance v. Cappelen (f. 1807, d. 1821). (NF).

5 lysskjold, hvorav et par med hjort i våpenet, et par med monogram IRB, samt ett med monogram HJ (pendanter av skjoldene i Ullensaker kirke. Jfr. Ullensaker bygdebok, s. 133, 153). (NF.)

Kilder

Utrykte kilder

  1. Statsarkivet. Kirkestol 1661-1723.
  2. Bilag til kirkeregnskap m. m. 1673-92.
  3. Chra. bispearkiv prot. 27 (1629), prot. 33, 34 (besikt. 1675, 1686), prot. 43 (1626-28), prot. 51 (1702-03, 1705), prot. 55 (1714), pk. 69 (1692, kontrakt 1695, 1697, 1699), pk. 70 (1709-10, 1715), ekstraksjonshefter 1772.
  4. Stattholderarkivet og statsarkivet prot. 3, 4 (besikt. 1686, 1688).
  5. Ullensaker kirkebok 1695.
  6. Kirkebesikt. 1737-48.
  7. Tingbok 51. Øvre Rom. (1731).
  8. Ekstrarettsprot. l. Øvre Rom. (besikt. 1760).
  9. Chra stiftsdir. pk. 25 (1735, 1737, 1745, besikt. 1748), pk. 27 (1801).
  10. B. Svendsens ms.
  11. Riksarkivet. Rentek. regnsk. 1616-29, 1631-34, 1637, 1639, regnsk. pk. 16 (1695 samt besikt. s. å.).
  12. Stattholderarkivet B III a 7 (1692).
  13. Kirkedeptet visitasberetn. 1824-25.
  14. Diverse. Norsk historisk kjeldeskriftinstitutt 11. apr. og 31. okt. 1587.
  15. Regnscabs Protocoll for Kirkene i Ullensager Præstegjeld 1837-42. Avskr. ved Anders Bugge.
  16. Formannskapets forh. prot. 1837-96 (Kommunearkivet).
  17. Kallsbok 1732 (Sogneprestens arkiv).
  18. Fortegnelse over Hovin kirkes prydelser 1911 (Antikvarisk arkiv).

Trykte kilder

  1. DN IV 275 (1343): «Askæll prestr a Hofuin j Jæssæimi».
  2. RB 425, 558: «Hofuinar. . . Sancte Marie dedicacio ibidem in vigilia Mathie».
  3. JNV s. 8: «Hofuin» - anneks til Ullensaker», s. 332: «Jessem, annex til Ullensager».
  4. Povel Huitfeldts stiftsbok, s. 102-103: «Hoffuin Annex».
  5. Oslo kapitels kopibok 1606-18, s. 356.
  6. Årsb. 1888, s. 96-97.
  7. N. Nicolaysen: Norske Fornlevninger, 2. udg. Kra. 1903, s. 46.
  8. O. Rygh: Norske Gaardnavne. Akershus, s. 335.
  9. Ullensaker. En bygdebok. Bind I. Oslo 1927 (Anders Bugge: Kirkene).
  10. Johan Johnstad: Kirkestedet Hovin ved Raknehaugen. Bergen 1959.
Oppmålinger
  1. Grunnplan fra 1695, m. 1: 100 (Riksarkivet). Lås og nøkkel, 1 blad, m. 1 : 1 ved Domenico Erdmann 1921,
  2. Bygningsdetaljer og snekkerprofiler, 2 blad, m. 1: 10, 1: 1 ved Håkon Christie 1956,
  3. Fullstendig oppmåling av kirken, 5 blad, m. 1 : 50 ved Ola Øgar Svendsen (Antikvarisk arkiv).