Våle kirke

Fra Norges Kirker

Gå til: navigasjon, søk


Denne artikkelen er under publisering.
Artikkelen kan mangle noen avsnitt eller inneholde ufullstendig informasjon.

Innhold


Elisabeth Andersen, Ola Storsletten, Jens Christian Eldal


Våle kirke ligger i et jordbruksområde med begynnende boligbebyggelse og sentrumsdannelse. Kirkens adresse er Gjelstadveien. I 1743 var Våle hovedkirke med Undrumsdal som anneks. Vála Olafskirke er første gang nevnt i 1346,[1] og ble i følge Biskop Eysteins jordebok viet til st. Olav den 8. juli, på st. Sunnivas dag. Vaale kirke ble overlatt av kongen til grevskapet Griffenfelds, senere Jarlsberg eie. På grunn av økonomiske vanskeligheter måtte grev Gustav Wilhelm Wedels selge grevskapets kirker. Men Våle kirke fikk han ikke solgt før ti år senere, i 1770, til kjøpmann Hegaard i Holmestrand, for 1200 rd.[2] Hegaard hadde økonomiske vansker, ble etterhvert slått konkurs og kirken ble overdratt til svigersønnen generalauditør Jens Flor på Haugeboe i Asker som pant. Flor solgte kirken i 1804 til skipsreder og kjøpmann Rasmus Alsing i Holmestrand. I 1808 døde han og sønnen arvet kirken. Rasmus Alsing d.y. døde i 1858, og i1859 kjøpte sognet kirken tilbake.


Våle kirke er en romansk steinkirke, som har rektangulært skip og smalere, rektangulært kor med innvendig apsidal avslutning. Kirken er orientert på vanlig måte, med koret mot øst. Skip og kor har saltak. Ved vestenden av skipet er det et kvadratisk tårn med inntrukket, åttekantet klokkestue og spiss hette. Ved østenden av koret er det et sakristi med saltak.

BYGNINGEN

Det var to gjennomgripende reparasjoner av kirken mellom 1683 og 1747. Kirken fikk et sakristi i øst og ble forlenget åtte meter mot vest. Antagelig skjedde det under arbeidet i 1747. Da ble: "Der udføres en stor Reparation paa Waale Hoved Kierke, saa som baade Tagit, Taarnet, Loftet og Gulfit med Stoele og ald Indredning samt meget af Muuren vil nedrives og af nye oppbygges og forfærdiges. Hvilket vil hvides at der ikke kand forrættes Guds Tieniste".[3] (kongebesøk i 1749, kong Fredrik den 5. I 1811fikk kirken ny eller delvis fornyet takrytter med kuppelformet hette.[4] Etter at kirken kom tilbake i sognets hender, ble det lagt planer om større endringer av kirken. I årene 1871-72 fikk kirken nytt "tagverk", korbuen angivelig beholdt som den var, ny himling under loftsbjelkene, et nytt vindu i sørveggen, de øvrige vinduene forlenget nedover, ny innredning unntatt altertavlen, nye tregulv, nytt tårn av murstein i vest til erstatning for tidl. takrytter.[5] I 1871 vedtok man å rive røstet og oppføre "flatere tak enn det gamle". Arbeidene var planlagt av byggmester Thorrød, ble utført av byggmester G. Johnsen Finholdt, Nes på Romerike.[6]

Murer

I forbindelse med restaureringen av kirken i 1956 ble gulvet i koret tatt opp.[7] Det viste seg at kirken har hatt apsisnisje innvendig og rett østmur utvendig. Apsiden har resess av hugne stener. Fra anslaget danner apsis tilnærmet en halvsirkel. Skriftlige kilder er ikke tydelige mht. tidspunktet for utvidelsen av korbuen til nåværende bredde. Bygdeboken sier at man i 1867 vedtok å beholde den daværende bredden ved arbeidene som ble utført i 1871-72, mens sogneprest Sverdrup i innberetning til Norsk Folkemuseum i 1911 sier at korbuen ble utvidet i 1871. Et annet sannsynlig tidspunkt er da kirken ble forlenget i 1747.Skipets og korets vegger er av mur. Gavlene er murt helt opp. Utvendig er murene pusset, men langs de ytre hjørnene er det enkelte synlige kvaderstein. Også innvendig er murene i kirkerommet pusset. På innsiden er gavlene upusset. Bortsett fra skipets vestgavl er de av murt bruddstein med noe varierende størrelser og skift, grove fuger. Vestgavlen er murt av moderne tegl. I raftehøyde er det satt inn jernankere i vestgavlen som synes å ha sammenheng med remmer på langveggenes murkroner. Koråpningen er rundbuet med nesten samme bredde og høyde som koret. Fra korloftet er det synlig oppmuring av moderne tegl over koråpningen.

Portaler og dører

Skipets veståportal er rundbuet, lysåpning ca. 167 x 333 cm. I portalen er det satt en en tofløyet fyllingsdør med rett overdekning. Hvert dørblad med 2 speil og glassfelt. Skipets sørportal er også rundbuet, lysåpning ca. 110 x 282 cm, anslag i ytre murliv. Utvendig er åpningen kantet med kvaderstein av rødlig granitt og har anfangsteimn som stikker noe inn i åpningen. De ytre sidene virker avslått. I portalen er sidene og overdedkningen er pusset. I indre murliv er det satt inn en tofløyet fyllingsdør med tre speil i hvert dørblad. I ytre murliv er det satt inn en enkel labankdør som utvendig er kledd med stående bord og beslag av middelalder type, merket "1917". Over døren er det vet halvsirkelformet vindusfelt med 2 x 5 glass. Foran portalen er det en steinhelle. Fra vestgalleriet er det en døråpning med stikkbuet overdekning til vesttårnet. Enkel fyllingsdør med fire speil. I korets sørvegg er det en rundbuet portal med anslag i ytre murliv og lysåpning ca. 70 x 185 cm. Bomhull i vestre side. Portalen ble gjenåpnet i 1956.[8] Åpningen er i dag stengt med stående bord. Til sakristiet er det døråpning med rundbuet overdekning. Enkel fyllingsdør med fire speil. I tillegg er det en døråpning med rundbuet overdekning til skipets loft fra vesttårnet. Nyere dør. I skipets østgavl er det dessuten en utbrutt åpning til loftet over koret.

Vindu

I skipet er det fire rundbuete vindusåpninger i sørveggen. Åpningene vider seg ut inn mot rommet. Vinduene er doble. Ytterviduene er av tre, med 4 x 8 glass og overstykke. I innervinduene er det blyglassvinduer merket "GAVE TIL KIRKEN 1917". I skipets vestgavl er det dessuten et sirkulært rosevindu på hver side av vesttårnet. I koret er det en rundbuet vindusåpning i sørveggen. Åpningen vider seg ut innover mot rommet, viduet er dobbelt. Yttervinduet er av tre, med 4 x 5 glass over overstykke. Innerviduet er av blyglass, merket "GAVE TIL KIRKEN 1917 FRA FRK. MAREN HANSEN RAMBERG", "FRØYDIS HAAVARDSHOLM" og "G.A. LARSEN GLASSMESTER". I korets sørmur er det en gjenmurt rundbuet vindusåpning noe øst for sørportalen, med lysåpning ca. 30 x 75 cm, som er markert i pussen. I korets østmur er det en gjenmurt rundbuet vindusåpning med lysåpning ca. 30 x 60 cm.

Gulv

I skipet er det bord i øst-vest retning, lakkert. Gulvet i koret er hevet et trinn opp og har malte bord i øst-vest retning. Trolig er gulvene festet til gulvbjelker, med et kryperom under. I skipets sør- og nordmur er det anlagt luftekanaler ved sokkelen.

Fundament /Grunnmur

Kirken har grunnmur av murt stein. Skipet har synlig sokkel ved sørveggen som stikker 10-15 cm ut. Koret har synlig sokkel ved nordveggen som stikker 5-10 cm ut. Ved nordre del av skipets østvegg er det sokkel 5-15 cm ut, mens det ved skipets nordvegg er sokkel som stikker 10-30 cm ut. Ved søndre og nordre del av skipets vestvegg er det sokkel som stikker 0-5 cm ut. I soklene inngår det mye porfyr og rødlig granitt.

Tak

På 1600-tallet fikk kirken blytak og dette taket dukker stadig opp i regnskaper og rapporter som vitner om skader og utgifter til vedlikehold av taket. Rett før grevskapet ble opprettet i 1673 ble det holdt besiktigelse av kirken og da var det spesielt blytaket som trengte reparasjon, pga flere lekkasjer. I 1734 ble det gitt "Aller nådigst kongelig tilladelse til i den anstundne sommer at legge sten på Våle kirkes tak".[9]


Kirken fikk ny takstein i 1965-66.[10] Skipets takvinkel er ca. 50°. Saltaket er understøttet av sperrebind med bindebjelke, sperrer og to hanebjelker. Sperrebindene er understøttet av to langsgående stoler med skrånende ben. De enkelte deler er firkkantteljet, merket med romertall og hovedsakelig forbundet med tapper. Til sperrene er det festet strøåser med stående bord. Taket er tekket med teglpanner.Korets takvinkel er ca. 48°. Saltaket er understøttet av sperrebind med bindebjelke, sperrer og hanebjelke, som er understøttet av langsgående stoler. De enkelte deler er firkantteljet, merket og hovedsakelig forbundet med tapper. Til sperrene er det festet strøåser med stående bord. Taket er tekket med teglpanner. I hver ende av skipet er det ført et pipeløp av tegl over mønet.


Himlinger

I både skip og kor består himlingen av profilert skyggepanel som er lagt i mønster, malt.

Tårn

Tårnet ble bygget i 1871-72, og allerede i 1885 måtte tårnet utbedres for å hindre svaiing ved klokkeringing.[11] I 1903 ble tårnet utbedret nok en gang så klokkene kunne flyttes opp til den åttekantete lanterminen.

Vesttårnet består av våpenhus, tre mellometasjer og klokkestue. Fra etasjen over våpenhuset er det dør til vestgalleriet. Fra neste etasje er det dør til loftet over skipet. Mellom etasjene er det trapper av tre. Tårnet har grunnmur av murt stein. En sokkel av rødlig granitt stikker ca. 5 cm fram. Veggene i våpenhuset, mellometasjene og klokkestua er av moderne teglstein. Utvendig er de pusset. I våpenhuset og etasjen over er også innerveggene pusset. I de øvrige etasjene står teglveggene ubehandlet. I vestveggen er det en rundbuet portal med to resesser, der det er en tofløyet fyllingsdør med to speil i hvert dørblad. Utvendig er dørbladene kledd med stående bord. foran portalen er det en trapp med trinn av granittstein. Over er det et vindu med radiært stilte glass. I våpenhuset er det rundbuete vindusåpninger i nord- og sørveggen, som vider seg ut mot rommet. Vindu med 3 x 3 glass og overstykke. I rommet foran vestgalleriet er det en rundbuet vindusåpning i vestveggen, som vider seg utover mot rommet. Vindu med 3 x 3 glass og overstykke. I etasjen over er det sirkulære vindusåpninger med rosevinduer i sør-, vest- og nordveggen. I etasjen under klokkestua er det rundbuete vindusåpninger som vider seg innover i sør, vest og nordveggen. Vinduer med 4 x 4 glass og overstykke. I klokkestua er det lydglugger med luker mot sør, vest, nord og øst. I de øvrige veggene er det utvendige blindbuer. Veggene er kronet med gavl der det er spirstang og kule. I våpenhuset er det gulvbord i retning øst-vest, malt, som trolig er festet til bjelker. Himlingen er av skyggepanel i retning øst-vest, malt. I etasjen over er det også malte gulvbord og himling av skyggepanel som er festet til bjelkene. De øvrige etsasjeskillene består av bjelker og ubehandlete gulvbord. I klokkestua er det en separat klokkestol som er fundamentert på gulvbjelkene. Den utsikkende delen av underbygget er kledd med kopperplater. Hetten er åpen og er understøttet av sperrer som er festet til den øvre bjelkerammen. Sperrene er tekket med liggende bord. Hetten er tekket med kopperplater. Til hetten er det festet spirstang med kule, utsmidde ornamenter og kors.


Våpenhus og sakristi

Sakristiet øst for koret synes å ha vegger av murt stein. Ikke synlig sokkel. Østgavlen er murt helt opp av moderne teglstein. Innvendig er veggene pusset. I sørveggen døråpning med rett overdekning og skrånende smyg. Enkel fyllingsdør med fire speil. I østveggen vindusåpning med skrånende smyg og rett overdekning. Dobbelt torams vindu. 2 x 4 glass i hver ramme i ytterviduet, enkle glass i innervinduet. I østgavlen er det en lufteluke. Gulvet i sakristiet er av bord i øst-vest retning, malt. Himling av profilert skyggepanel i øst-vest retning, malt. Saltaket er understøttet av sperreebind med bindebjelke, sperrer og hanebjelke. Loftebord har tidligere vært festet til bindebjelkene. Til sperrene er det festet strøåser og stående bord. Taket er tekket med teglpanner.


Tilbygg

Rullestolinngang: Gjennom skipets sørportal i tilnærmet samme nivå som utvendig terreng.


INTERIØR

Vanlig langkirkeinnredning med alter innerst i koret med passasje bak. Alterring med buet front, lukket med tverrstykker inn mot alteret, inngang fra sør. Døpefont plassert ved nordsiden i koråpningen. Prekestol ved søndre hjørne av koråpningen. Lesepult i søndre del av korbueåpningen. Klokkerstol på nordsiden i koret. Lysglobe og prosesjonskors på nordsiden i korbuen. Piano øst i skipets nordre del. Det er 19 benkerader på sørsiden av midtgangen og 19 på nordsiden, som går helt ut til sideveggene. En benkerad er satt langs veggen under prekestol, øst i skipets syddel. Sidegang ut til skipets sørportal gir plass til rullestoler. Galleri langs skipets vestvegg over hovedinngangen og langs nordsiden i skipet fram til vedovn ved koråpningen. Orgel plassert på søndre del av vestgalleriet. Hyller og skap ved skipets vestvegg, samt et lydanlegg i sør og barnekrok i nord.

Koret og altertavlen opplyst av spotlights oppunder himlingen innenfor korbuen og av to lysekroner. Skipet opplyst av to lysekroner over midtgangen og av taksbeslag under galleriet, over galleriet et takbeslag, lampetter og spotlights. Elektriske rørovner under benkene i skipet. To vedovner i skipet, en i nordøstre hjørne og en i sørvestre hjørne.


Interiøret i kirken har gjennomgått flere store endringer. I oppussingen av kirken i 1871-72 fikk kirken ny innredning, bare altertavlen ble bevart, og tre private familiestoler fjernet fra galleriene.[12] Arbeidet ble utført av ark. Thorrød, Holmestrand. I 1955-57 ble det utført innvendig oppussing og nye farger satt av Finn Krafft. Sakristiet nyinnredet og wc innlagt. Arbeidet ledet av Ragnar Nilsen.[13] I 2005-06 ble den innvendig oppussing delt i to trinn, 2005 og 2006. Nå ble Finn Kraffts farger fjernet eller overmalte etter planer og fargeundersøkelse utført av Castor kompetanse. Lag med olje- og plastmalinger på veggene ble fjernet før nymaling. Gravkapellet ble også utvidet med hvilerom og handicaptoalett. WC i sakristiet fjernet.


Farger

Fargene ble i 2005-2006 tilbakeført til situasjonen fra 1871. 1871-fargene har hvite vegger og treverk malt for det meste i beige- og bruntoner med mye ådring på inventaret.

Glassmaleri

Det er et vindu i koret som i 1917 fikk glassmaleri med motivene Den gode hyrde, den fortapte sønn, Jesus i Getsemane. laget av Frøydis Håvardsholm.[14] I skipet er det fir vinduer som har evangeliesymboler. Disse er fra 1917 og laget av Carsten Lien. Det er også glassmaleri av Korslammet i dørbladene mellom våpenhus og skip.[15]


INVENTAR

Alter

Kasseform med svakt utstikkende bordplate. Sidene har panel der rammeverk som danner rundbuete åpninger fylt av slette fyllinger. Bygget i 1971. Lengde: 243 cm. høyde: 97 cm og bredde: 86 cm.

Altertavle

Snekkerarbeid med utskårne innskrifter og med malerier i portalfeltene. Ant. fra begynnelsen av 1600-1650-årene, og staffering ant. fra 1700-tallet.[16] Akantusvingene er fra 1778 laget av Petter Høgeland Fredriksen i Holmestrand.[17] Tavlen har en predella og to etasjer kronet av trekantgavl. Etasjene har portalfelter med smalfelter over, fire i 1. etg, to i 2. etg. Predellaen har Nadverdens innstiftelsesord på dansk og botsordene på latininnskrift. Det er brukt latin for ordlyden om at man drikker seg selv til doms om man ikke prøver seg selv, kombinert med evighetsperspektiver.[18]


Skåret innskrift på predella:

venstre felt: 1.COR:11. QVICVN MANDVCAVERIT PANE

HVNC ET BIBERIT CALICEM DOMINI INDIGNE REVS

ERIT CORPORIS ET SNGVINIS DOMINI PROBET AV

TEM SEIPSVM HOMO ET SIC DE FANE ILLO EDAT ET

DE CALCE BIBAT QVI ENIM MANDVCAT ET BIBIT

INDIGNE IVIDICIVM SIBI MANDVCAT ET BIBIT NON

DIVIDICANS CORPVS DOMINI

venstre midtfelt: MATTH:26 MARC:14

VOR HERRE JESUS CHRJSTUS I DEN NAT DER HAD

BLEF FORRAAD TOG HAND BRODET TACKEDE OG BROD

DET GAF SINE DJSCIPLER OC SAGDE TAGER DETTE

HEN OC ADERETDET ER MITLEGOM SOM GIFVES FOR

EDER DET GIORER I MIN HUKOMELSE

høyre midtfelt: LUC:22:1 COR.11

LIGESAA TOG HAND OC KALCKE EFTER AFTES

MA4ALTID TACKEDE GAF DENNO OC SAGDE DRICKER

ALLE DER AF DETTE ER DET NY TESTAMENTIS KALCK

I MITBLOD DET SOM BLIFVER UDGYDET FOR EDER OC

FORMANGE TIL SYNDERNIS FORLADELSE DETTE

GIORER SAA OFTE SOM I DRICKE I MIN

HUKOMMELSE

høyre felt: Ioh: 6

AMEN AMEN DICO VOBIS NISI MANDVCAVERITIS C

ARNE FILII HIMINIS ET BIBERITIS EIVS

SANGVINEM NON HABEBITIS VITAM IN VOBIS. QVI

MANDVCAT MEAM CARNEM ET BIBJT MEVM

SANGVINEM HABET VITAM OTERNAM: ET EGO

RESVSCITABO EVM IN NOVISSI: MOE DIE


Stofeltet har Pasjonshistorien, med scenene: Getsemane, Hudstrykningen, Bespottelsen og Korsfeselsen. Toppfelt har Gravleggelsen og Oppstandelsen. Gavlfelt har Den seirende Kristus.

Tavlen har rikt profilert listverk, tannsnitt og konsollsnitt-og x-formete lister. Kannelserte pilastre med beslagverksornamentikk, rundbuer med flettebånd og diamantkvadre, rosetter og bøyler med skolpesnitt. Vinger med volutter og halve rosetter utenfor gavlen. I 1899 ble altertavlen restaurert av dekorasjonsmaler Håkon Lunde. Høyde: 3,8 m.

Alterring

Skranke med innfelte nyromanske rundbueformer mellom stenderne, 1872. Nytt naturfarget lær på knefallstoppingen 2005.

Kneleskammelen er kasseform og skinnkledd, ant. fra 1955.

Døpefont

  1. Middelalder døpefont. Gotlandsk kalksten. Døpefonten er kalkformet med fire mannshoder på skaftet. Hodene er i trekvarts figur og forestiller en biskop med lav mitra, kriger med hjelm, keiser/konge med bøylekrone og en abbed? med tonsur.[19] Høyde: 97cm. Befinner seg i UIO Kulturhistorisk museum.
  1. Åttekantet, rett skaft på rett fot som bærer bordplateformet overdel med profilert sarg og med hull for døpefat. Fra 1872.

Prekestol med oppgang

Prekrekestolen fra 1653 ble fjernet i 1872. Det finnes ikke mange opplysninger om den annet enn at den kostet 60 rd. og at den i 1664 ble den "prydet og malt" var "stor og skjønn med både utskårne og malte bilder" (med bl.a. de fire evangelistene).[20]


Åttekantet prekestol med seks sider. Sidene i stolen og oppgangen har rammeverk med rundbuete åpninger fylt med slette fyllinger. Den bæres av en profilert traktformet fot. fra 1871.

Lesepult

Lesepult: Ras typetegning A. Brunådret. Ca 1980-90.


Benker og faste stoler

Klokkerstol: Benk (ca. to seter) med skranke i fronten.

Benkene har rektangulære fyllinger i rygg og sveifet vanger.

Galleri

Galleri langs skipets vestvegg over hovedinngangen og langs nordsiden i skipet fram til vedovn ved koråpningen. Galleriet har rektangulære slette fyllinger og bæres av firkantede søyler som har en smal rund søyle i hvert hjørne.

Skulptur

Korsfestelsesgruppe, med Krusifiks flankert av Maria og Johannes. Henger over korbuen. Utførst av Stinius Fredriksen1963.

Parament

"1 Messehakel" nevnt i inventarliste fra 1733, "2 gamle Messehagler av sort fløiel med Sølvgaloner" nevnt i 1911 (Innberetn. fra sogneprest Sverdrup til Norsk Folkemuseum 23.9.1911, AA). Ikke sett ved registrering 2005.


Bildeteppe: Brodert, Den gode hyrde, evangelistsymbolene med mer. (Jarlsberg 7.9.1963). Thorvald Moseid. 1963

Klokker

  1. Den gamle middelalderkolokka har vært ute av bruk siden 1977.[21] I dag er den plassert i våpenhuset.
  2. Klokke med teksten "Støbt Af Baarger Rise, Semb Sogn 1797". Diameter: 75 cm,
  3. Klokke fra 1977. Olsen Nauen.

Orgel og andre instrument

Det første orgelet kom i 1872, i 1909 fikk kirken nytt orgel og det gamle ble solgt til Fon. I 1981 fikk kirken nytt orgel pga skader på den eldre. Gangfløts orgelbryggeri i Fredrikstad. Deler av pneumatisk orgel lagret på loftet. 1983. Gangfløts orgelbyggeri i Fredrikstad.

Bøker

Bibel

Frederik 2.s bibel, 1589. Gave fra Kristian og Caroline Holst. Forært på 1900-tallet.[22]

  1. Bibel "Biblia, det er den ganske Hellige Skrifts Bøger", 1830. Lengde: 22 cm. Bredde: 13 cm og høyde: 9 cm.
  2. Bibel 1891. Lengde: 23 cm. bredde: 15 cm. høyde 6 cm.

Salmebøker

  1. Salmebok med to metallåser dekorert med kvinnefigur som holder en stav i den ene hånden 1779. Lengde: 17,5 cm. bredde: 11 cm. høyde: 4,5 cm.
  2. Salmebok 1790 Lengde: 16 cm. Bredde 8 cm. høyde: 4 cm.
  3. Salmebok med opphøyd jernbeslag på front, i hjørnene, over to låser og midt på. Beslagene har siselert blomstermønster. 1805
  1. Salmebok med jernbeslag i to ytterste hjørner på front og over de to låsene, siselert bladdekor på beslagene. 1805. Lengde: 16 cm. Bredde: 7, 5 cm. høyde: 4 cm.
  1. Kirkesamlebok 1855. Lengde: 17 cm. bredde: 8 cm. høyde 3 cm.
  1. Kirkesalmebog, 1870. Lengde: 19 cm. bredde: 11,5 cm. og høyde 5 cm.
  1. Kirkesalmebok 1883. Lengde: 19 cm. bredde 12 cm.
  1. Salmebok fra 1905. Gitt til Våle kirke av Inger Olea Andersdatter i 1960.

Nummertavler

Med utskåret sveifet toppstykke. . Antagelig fra 1871.

Møbler

Kiste. Trehvit furu med jernbeslag. Låsene trolig yngre enn det øvrige. I våpenhuset. L. 187, h. 73 cm. Trolig samme som "stor beslått kiste" nevnt i inventarliste 1666.[23] Armstol, rektangulær rygg, sete og rygg trukket med naturfarget brunt lær. Malt innskrift på lerretet på ryggens bakside: :M:M: Waale Kirke 1747. Stoltypen ca. 50-80 år eldre enn 1747. Seks brudestoler, barokkkopier. Sete og rygg trukket med naturfarget lys brunt skinn. Antagelig 1953. Fire brudestoler barokkopier trukket med rødt stoff. ===

Offerutstyr

  1. Våle fattigkasse sort med teksten "Vaale Fatigkse" malt i en enkel ramme.
  2. To stykker offerkasser med tre stykk frontplater til å skifte ut. En med påmalt: "Sømandsmisjon", en til "Hedningemisjon" og siste til "Bibelselskabet". Hvit skrift på sort bakgrunn.

Diverse

Ovner:

  1. sylinderovn, jern i skipets sørvestre hjørne. Drammens Jernstøberi No 10. ca. 1900.
  1. Bjørn støpejernsovn i skipets nordøstre hjørne. Fra Drammens Jernstøberi. ca. 1910-1920.

KIRKEGÅRD OG GRAVMINNE

Kirkegårder

Problemer med gravdybde: Kirkegården fikk gravd vekk stein og påfylt jord, særlig i nordre og østre del 1890-91, flere ganger i nordvestre del, og nordøstre kvartal i 1914.[24] I 2013 ble det opprettet muslims gravlund i den sydøstre del av kirkegården.

Gravminne

Gravkammer i kirken: Trolig tømt i 1790-årene, se gravmæler.

Gravmæler: En del plater satt opp mot tårnveggen, noen over begravelser fjernet fra gravkjeller i kirken i 1790-årene.[25]


Begravelsesskjold: Ovalt med initialene K. J. H, og dekoren kors og anker.[26]


Bygninger knytte til kirkegården


Øst for kirken ble det i 1958 bygget et gravkapell på kirkegården. Tegnet av ark. Ragnar Nilsen.


Stallen er fra 1923.

KILDER

Bramer, Mona: Middelalderens døpefonter i Norge. Avhandling (dr. philos.) UiO, 2001.

Graabræk, Elin: Kirkeinventar i Vestfold fra reformasjon til pietisme, bd. I—II, mag.avh. UiO, 1997.

Rønningen, J. (red.): Våle bygdebok, bind III. 1985.

Årnestad, Svein (red.), Tusen år med kristendommen. Våle kirke 800 år. 1994.


Riksantikvarens avisklipparkiv.

Div. arkivalia, innberetninger og rapporter, AA-77. Bl.a. innberetn. fra sogneprest Sverdrup til Norsk Folkemuseum 23.9.1911.




  1. Brendalsmo, Askeladden; (DN X, 52).
  2. Riksantikvarens arkiv A-77.
  3. Brev 26.5.1747 i Norske Tegnelser, RA, avskrift i NK arkiv.
  4. Innberetn. fra sogneprest Sverdrup til Norsk Folkemuseum 23.9.1911, AA.
  5. Ifølge kommunestyrevedtak 1867.
  6. Våle bygdebok III: 212-13.
  7. Christies innberetning, Riksantikvarens arkiv A-77.
  8. Jarlsberg avis 19.7. og 3.11.1956.
  9. Våle bygdebok III: 103.
  10. Gjengangeren 30.6.1965.
  11. Våle bygdebok III: 213.
  12. Innberetn. fra sogneprest Sverdrup til Norsk Folkemuseum 23.9.1911, AA
  13. Jarlsberg avis 3.11.1956.
  14. Våle kirke 800 år: 11.
  15. Våle kirke 800 år: 10.
  16. Graabæk 1997 b. II: 20-21.
  17. Graabæk 1997 b. II: 20-21.
  18. Christ 1973, 1: 112.
  19. Bramer 2001: kat. 188.
  20. Riksantikvarens arkiv A -77.
  21. Våle kirke 800 år: 9.
  22. Våle kirke 800 år: 10.
  23. Våle bygdebok III: 32.
  24. Våle bydebok III: 216 og 291.
  25. Innberetn. fra sogneprest Sverdrup til Norsk Folkemuseum 23.9.1911, Riksantikvarens arkiv A-77.
  26. Innberetn. fra sogneprest Sverdrup til Norsk Folkemuseum 23.9.1911, Riksantikvarens arkiv A-77, foto av ett skjold i Våle kirke 800 år:12.