Åsane kirke

Fra Norges Kirker

Revisjon per 4. mai 2012 kl. 14:27 av FCBot (diskusjon | bidrag) (robot: automatisk teksterstatning: (-{{TOC\ right}} +))
Hopp til: navigasjon, søk
Åsane kirke
FylkeHordaland fylke
KommuneBergen kommune
ProstiArna og Åsane
BispedømmeBjørgvin bispedømme
Laster kart...
Koordinater60.474808,5.325826
FellesrådBergen kirkelige fellesråd
Kirke-id120104001
Soknekatalognr05020401
BygningsgruppeKirke etter kirkeloven (§ 17)
VernestatusIngen


Hans-Emil Lidén


Åsane kirke ligger i Midtbygda, like nord for kjøpesenteret Åsane senter på en tomt som skråner svakt mot øst. Kirken ble bygget i 1993 etter at Åsane gamle kirke brant ned i desember 1992. Den ble innviet 19. desember 1993. Arkitekt er Trygve Dyngeland i arkitektfirmaet Aall, Løkeland og Ragde.

Bygningen

Kirkerommet har sirkelformet grunnplan. Rommets sentralkirkeform understrekes av at døpefonten er plassert i sentrum, markert av et rundt hellelagt gulvfelt hvorfra hellerader som deler gulvet inn i sektorer, stråler radiært ut mot veggene. Øst-vest-aksen er likevel markert av at alteret er plassert på et sirkelsegmentformet podium i rommets østre del, og av aksen mellom hovedinngangen i vest og et stort vindu i østmuren.

Mot nord, vest og sør omsluttes kirkerommet av lavere, ringformede utbygg. Mot vest skyter i tillegg en særskilt fløy frem. Denne inneholder ungdomslokaler, mens utbyggene for øvrig inneholder kontorer og dåpssakristi mot sørvest og menighetssal med kirkestue, kjøkken etc. mot nordvest. En stor vestibyle leder fra bygningens hovedinngang til kirkerommets inngang. Kjelleren under selve kirkerommet inneholder et menighetslokale og rom for tekniske installasjoner. I tilknytning til kirken er bygget et frittstående klokketårn.

Kirken er oppført av upusset tegl. Selve kirkerommet har et lavt, kjegleformet tak som er tekket med lappskifer og kronet av en liten lanternin, mens kirkens utbygg har lavere, skifertekkede pulttak. Kirkerommets tak bæres av en synlig, hjulformet, hengende fagverkskonstruksjon med radiære bjelker, stendere, skråstivere og sperrer. Takflaten er underkledd med panelbord.

Gulv

Kirken har støpt gulv mellom radiære bånd av heller. To trinn fører opp til alterpodiet.

Dører og lysåpninger

Hovedinngangen til kirkerommet har tofløyet dør som er beslått med messingplater. Mot nordvest fører seks store, kvadratiske åpninger fra kirkerommet inn til menighetssalen. Åpningene er stengt av panelte dørplater som kan senkes ned i gulvet. Over døråpningene står korresponderende lysåpninger i muren mellom kirkerom og menighetssal. De er utsmykket med smijerns andreaskors med sirkelrunde midtfelt. Tilsvarende åpninger er markert i muren mot sørvest, men de er gjenmurt med mønstret tegl. Kirkerommets vindu mot øst er rektangulært. Det har et utvendig og innvendig gitterverk med kraftige sprosser av en spesiell tresort (marbau). Kirkerommet får for øvrig overlys fra en smal vindusspalte mellom murkrone og tak og fra en lysåpning i takkjeglens toppunkt.

Tårn

Klokketårn. Tårnet er murt av tegl som står upusset. Det har kvadratisk grunnplan. Tårnfoten er åpen idet fire store, rundbuede åpninger − en på hver side − fører inn til den. Tårnhjørnene får derved preg av fire pilarer. Øverst er hjørnene avfaset mot en inntrukket, åttesidet lanternin med store, rektangulære åpninger på alle sider. Lanterninen er dekket av et lavt, kjegleformet tak med spir. Taket er tekket med kopper. Spiret har kompassrose og hane.

Interiør

Sirkelsegmentformet podium i øst med alter og prekestol. Døpefont i rommets midtpunkt. Intet galleri, men sangertribune på alterpodiets sørside hvor også orgelet skal plasseres.

Farger og utsmykning

Lyst gråbrunt sementgulv uten tepper. Brune teglsteinsmurer, lyst, trefarget tak og døråpninger inn til menighetssal. I østvinduet skal innsettes et nonfigurativt glassmaleri med utvendig gitterverk i stål. Inn mot kirkerommet skal det foran vindusflaten monteres et spinkelt krusifiks. I lysåpningene inn mot menighetssalen skal det i andreaskorsenes midtfelt monteres trerelieffer med evangelistsymboler og scener fra Jesu liv. Etter konkurranse skal utsmykningen utføres av Terje Grøstad.

Lys og varme

Elektrisk lys og oppvarming i form av kabler i gulv.

Inventar

Alter

Bordalter av laminert furu. Umalt.

Alterring

Alterring bestående av fire enheter, to på hver side av midtgangen mellom alter og døpefont. Lys, umalt furu. Hver enhet har svakt buet håndlist med ovalt tverrsnitt båret av to stolper med tilsvarende tverrsnitt. Knelepute trukket med sort skinn.

Døpefont

Svakt konisk, tolvsidet blokk av laminert, umalt furu. Blokken bærer flat kum av teak med grunn fordypning for dåpsfat av glass.

Prekestol

Prekestol av laminert, umalt furu. Rektangulær med avfasede hjørner. Fasene ender i utkragende ansatser som formidler overgangen til prekestolens rektangulære overside som har håndlist med ovalt tverrsnitt.

Lesepult av umalt furu.

Møbler

Enkle, sammenkjedede, lyst trehvite stoler med flettede seter av mørke sadelgjord-bånd. Buet, åpen rygg. Står plassert ringformet i fire grupper med gangpartier mellom.

Orgel

Et 20 stemmers orgel er bestilt fra Ryde & Berg orgelbyggeri A/S, Fredrikstad.

Rituelle kar

Teksten under avsnittet Rituelle kar vises kun for innloggede brukere.

Paramenter

Fire alterduker i ull i liturgiske farger.

To messehagler. a) Hvit ull med hvitt silkefôr. Casulaform. Forstykket har brodert gullkors, ryggen brodert korslam.

b) Grønn ull med grønt silkefôr. Casulaform. Ryggen har brodert kristogram. Begge messehaglene er levert av SLABBINCK, Belgia.

To stolaer i liturgiske farger. Broderte kors.

Lysstell

Teksten under avsnittet Lysstell vises kun for innloggede brukere.

Klokker

To klokker levert av O. Olsen & Sønn klokkestøperi, Nauen pr. Tønsberg. Den ene har innskriften «Tjen Herren med glede», den andre «Kom frem for hans åsyn med jubel». Diam. ca. 100 cm og 80 cm.

Kilder

Trykte kilder

  1. Bergen kommune. Teknisk utbygging, Brosjyre utgitt ved innvielsen av Åsane kirke desember 1993.
  2. Kirketorget, Åsane menighetsblad nr. 9 og 10, 1993, nr. l 1994.

Bilder