Forskjell mellom versjoner av «Åssiden kirke»

Fra Norges Kirker

Hopp til: navigasjon, søk
m (robot: automatisk teksterstatning: (-{{TOC\ right}} +))
Linje 18: Linje 18:
 
| vernestatus = Listeført (etter 1850)
 
| vernestatus = Listeført (etter 1850)
 
}}
 
}}
{{TOC right}}
+
 
  
 
''Sigrid Marie Christie, Håkon Christie''
 
''Sigrid Marie Christie, Håkon Christie''

Revisjonen fra 4. mai 2012 kl. 14:27

Åssiden kirke
FylkeBuskerud fylke
KommuneDrammen kommune
ProstiDrammen
BispedømmeTunsberg bispedømme
Laster kart...
Koordinater59.754206,10.143091
FellesrådDrammen kirkelige fellesråd
Kirke-id060201001
Soknekatalognr08010101
BygningsgruppeKirke etter kirkeloven (§ 17)
VernestatusListeført (etter 1850)


Sigrid Marie Christie, Håkon Christie


Kirken ligger i Drammens vestre utkant, nord for Drammenselven. På en slette omgitt av lav boligbebyggelse har kirkebygget fått sin plass på nordsiden av riksveien fra Drammen til Kongsberg. Det er oppført av rød tegl og har lengderetning øst-vest med kor i øst og menighetssal i vest. Inngangen er fra en plass foran kirkens sydside, hvor det står et høyt, frittstående klokketårn. På kirkens nordside er terrenget lavere, og herfra er det inngang til byggets underetasje, som er disponert til kontorer og diverse birom. Kirken er oppført etter planer utarbeidet av arkitektene Hille og Østbye. Prosjekteringen startet 1962, approbasjon forelå januar 1965 og kirken ble innviet 14. april 1967.

Bygningen

Det brede kirkerommet avsluttes med en halvsylindrisk apside mot øst. Apsidens gulv er hevet 3 trinn over gulvet i resten av kirkerommet. Nordmuren deles i 3 felter av 3 par tettsittende pilarer på murens innside. De smale spaltene mellom pilarparene tjener som vinduer. Sydmuren har 3 tilsvarende pilarpar og litt bredere lysspalter. Murfeltene mellom pilarparene utgjør halvsvlindriske utbygg som åpner seg inn mot kirkerommet og gir plass til døpefont, orgel og sangkor. Murfeltenes bredde tiltar mot vest, mens romhøyden øker trinnvis mot øst. Over apsis er det høyest, og her gir en sylindrisk lyssjakt i himlingen overlys til alteret. Himlingen av umalte furubord bæres av langsgående bjelker. De hviler på kraftige, laminerte dragere som spenner tvers over kirkerommet. Dragerne har opplegg i sidemurenes pilarer og gir den vannrette himlingen trinnvis stigning mot øst.

I kirkerommets vestende er et lavere inngangsparti som har dør med vindfang i syd og vindu i nord. Inngangspartiet har i vest en foldevegg mot menighetssalen, som ligger i kirkerommets forlengelse, men er lavere og smalere. Det har kjøkken og birom i syd og glassvegg i nord. Salens vestre del er uten vinduer og noe høyere. I syd har den forrom med trapp til underetasjen og dør til plassen syd for kirken.

Klokketårnet er et høyt, firesidet bygg som står rett syd for inngangen til kirkerommet. Det har i likhet med kirken upusset tegl utvendig. Nord- og sydmuren bærer et tønnehvelv som er tekket med kobber. Øst- og vestmurene er trukket noe tilbake i forhold til de to andre murene og avsluttes i høyde med tønnehvelvets vederlag, slik at klokkestuen åpner seg mot øst og vest.

Interiør

Prekestol ved kortrinnene, på nordsiden. Nisjene i skipets sydvegg er utnyttet med døpefont i den østre, cembalo i den midterste og orgel i den vestre.

Inventar

Alter

Alter av rød tegl. Støpt, polert plate. H. 100 cm, l. 268 cm, dybde 103 cm.

Alterkors, messing, på flat, bred fot. Ytterst i korsarmene er blått, emaljert felt. H. med fot 50 cm. Alterveggen har skulptur i stål og messing, etter utkast av Finn Christensen, utført av Antonius Govaart på verkstedet Orion i Oslo. Inneholder en rekke symboler, bl.a. treenigheten, julenatt, due, lidelsessymboler, disiplene.

Kneleskamler, trukket med skinn.

Alterring

Alterring, av tegl, flatbuet med slanke metallspiler som holder skinntrukket håndlist. Skinntrukket knefall.

Døpefont

Døpefont, av tegl, rund mot skipet. Karm av støpt plate.

Lesepult, smijernsramme med forgylt kors på tynne spiler, asymmetrisk plassert.

Benker

Benker, av furu, enkle med rette, lave rygger og svakt skrånende seter med puter.

Orgel

Orgel bygget av Ernst Junker, Sandefjord.

Skulptur

Skulptur Krusifiks, bronse, fra Kunstwerkstätten, Maria Laach, i prestekontoret. Kristus som bærer korset, skåret i tre av Alf Fossen, Åssiden. H. 25,2 cm, i prestekontoret.

Rituelle kar

Teksten under avsnittet Rituelle kar vises kun for innloggede brukere.

Paramenter

Alterduk, hvit lin med hvitsøm. L. 302 cm, br. 96 cm.

Antependier, smale, i liturgiske farver, a) hvitt med brodert kristogram, alfa og omega., b) rødt med brodert fisk i sølvgrått, c) fiolett med kors og tornekrone i krysset, d) grønt med brodert trekant og stråler.

Stolaer i hvitt, rødt, fiolett og grønt, brodert av Vesla Rosfjord med forskjellige motiver.

4 messehagler, alle casulaformede. a) Hvit ull med stolpe i gule nyanser på forsiden. På ryggen stolpe med innvevd fiolett kors. H. 110 cm, br. 104 cm. Utført av Grete Lein Lange. b) Grønn, vevet med stort gaffelkors på ryggen. På forsiden striper i nyanser av grønt. Utført av Grete Lein Lange. H. 110 cm, br. 105 cm. c) rød med korsmotiver på ryggen og brodert due i strålekrans på brystet. Utført av Bjørg Abrahamsen. H. 110 cm, br. 98 cm. d) fiolett med brodert blått kors og røde blodsdråpen. Utført av Bjørg Abrahamsen. H. 109 cm, br. 84 cm.

Prekestolkleder i liturgiske farver, a) hvit ull med stolpe i gule og orange nyanser. Utført av Grete Lein Lange. H. 110 cm, br. 51 cm. b) rød ull med due brodert i sølvgrått, c) fiolett ull med brodert tornekrone, d) grønt, vevet med striper i forskjellige nyanser.

Lysstell

Teksten under avsnittet Lysstell vises kun for innloggede brukere.

Klokker

3 klokker, alle støpt ved O. Olsen & Søns klokkestøperi, Nauen pr. Tønsberg 1966. a) Innskrift: «Av Guds nåde» samt relieff av Bibelen. Diam. 110 cm, h. 84 cm. b) Innskrift «Til Guds Ære» samt kristogram. Diam. 92 cm, h. 70 cm. c) Innskrift «Evig glade skal vi være» samt Olav V’s kronede monogram. Diam. 74 cm, h. 57 cm.

Møbler

6 høyryggede, skinntrukne stoler er plassert i koret.

Diverse

Tekstiler. To håndknyttede tepper, ett i gult og ett i blått, knyttet på Soltun hjem for psykisk utviklingshemmede.

Gulvtepper, grågrønne heldekkende i koret og som løper i midtgangen.

Kilder

Trykte kilder

  1. Ingebrigt Dahle; Bragernes kirke 1871—1971, Drammen 1971.
  2. Harald Hille og Odd-Kjell Østbye; «Åssiden kirke i Drammen», Tegl hefte 2, 1969.
  3. Arne Sæther, 43 nye norske kirker, Oslo 1982.
  4. Drammens Tidende og Buskerud Blad 20.06.66, 1.09.67, 30.09.67 og 4.10.67.
  5. Fremtiden 18.09.67.
  6. Menighetsblad for Åssiden, julen 1980 og jan., mars og april 1981.