Forskjell mellom versjoner av «Hellig Gudmunds, nedlagte kapell»

Fra Norges Kirker

Hopp til: navigasjon, søk
m (robot: automatisk teksterstatning: (-{{TOC\ right}} +))
Linje 1: Linje 1:
 +
 +
{{historisk_artikkel}}
  
  
 
''Sigrid Marie Christie, Håkon Christie''
 
''Sigrid Marie Christie, Håkon Christie''
  
 
+
===Bakgrunn===
 
Kapellet omtales bare av Jens Nilssøn i 1590-årene og kalles «Hellig Gudmundtz capel paa Moen». Rygh antar at «Efter Tillægget paa Moen maa den have ligget ved Gardermoen», men den lokale tradisjon vil stedfeste den til Rulnes under Sætre lengst nord i bygden. Av sgpr. Jonas Rists meddelelser i kallsboken 1732 fremgår at Hellig Gudmund ble ansett som en bygdehelgen «hvortil mange Siuge og skrøbelige søgte hen at bære offer... Nu Gud være æret er det Dødt og Magtesløs, og stokkerne hvormed den var indheignet, og det den tid befundne offer tilsammen gebrændt; efftersom i hvor offte den tilforn blev Ruineret blev den stedze igien af samme gamle Tømere opbygt».
 
Kapellet omtales bare av Jens Nilssøn i 1590-årene og kalles «Hellig Gudmundtz capel paa Moen». Rygh antar at «Efter Tillægget paa Moen maa den have ligget ved Gardermoen», men den lokale tradisjon vil stedfeste den til Rulnes under Sætre lengst nord i bygden. Av sgpr. Jonas Rists meddelelser i kallsboken 1732 fremgår at Hellig Gudmund ble ansett som en bygdehelgen «hvortil mange Siuge og skrøbelige søgte hen at bære offer... Nu Gud være æret er det Dødt og Magtesløs, og stokkerne hvormed den var indheignet, og det den tid befundne offer tilsammen gebrændt; efftersom i hvor offte den tilforn blev Ruineret blev den stedze igien af samme gamle Tømere opbygt».
  

Revisjonen fra 27. okt. 2020 kl. 14:12



Denne artikkelen er hentet fra bokprosjektet «Norges kirker». Artikkelen blir derfor ikke oppdatert eller endret. Enkelte artikler er ikke fullført. Referanse til artikler som er publisert i bokform, finnes nederst på siden.



Sigrid Marie Christie, Håkon Christie

Bakgrunn

Kapellet omtales bare av Jens Nilssøn i 1590-årene og kalles «Hellig Gudmundtz capel paa Moen». Rygh antar at «Efter Tillægget paa Moen maa den have ligget ved Gardermoen», men den lokale tradisjon vil stedfeste den til Rulnes under Sætre lengst nord i bygden. Av sgpr. Jonas Rists meddelelser i kallsboken 1732 fremgår at Hellig Gudmund ble ansett som en bygdehelgen «hvortil mange Siuge og skrøbelige søgte hen at bære offer... Nu Gud være æret er det Dødt og Magtesløs, og stokkerne hvormed den var indheignet, og det den tid befundne offer tilsammen gebrændt; efftersom i hvor offte den tilforn blev Ruineret blev den stedze igien af samme gamle Tømere opbygt».

Kilder

Utrykte kilder

  1. Anders Bugge: Ms. om stavkirker (mulige stavkirker). Ullensaker kallsbok.

Trykte kilder

  1. JNV s. 8.
  2. L. Daae: Norske Helgener, s. 211.
  3. L. Daae: Bygdesagn II, s. 80.
  4. O. Rygh: Norske Gaardnavne. Akershus, s. 334.
  5. Ullensaker. En bygdebok. Bind I. Oslo 1927, s. 102 (Anders Bugge: Kirkene).
  6. Johan Johnstad: Kirkestedet Hovin ved Raknehaugen. Bergen 1959, s. 60-61.