Forskjell mellom versjoner av «Lørenskog kirke»

Fra Norges Kirker

Hopp til: navigasjon, søk
Linje 205: Linje 205:
  
  
Fil:Lørenskog kirke Figur.jpg|St. Laurentiusskulptur
+
Fil:Lørenskog kirke Figur.jpg|Skulptur av St. Laurentius
  
 
</gallery>
 
</gallery>

Revisjonen fra 10. jan. 2013 kl. 16:53

Lørenskog kirke
FylkeAkershus fylke
KommuneLørenskog kommune
ProstiNedre Romerike
BispedømmeBorg bispedømme
Laster kart...
Koordinater59.924565,10.984759
FellesrådLørenskog kirkelige fellesråd
Kirke-id023000101
Soknekatalognr04070203
BygningsgruppeKirke etter kirkeloven (§ 17)
VernestatusAutomatisk fredet (før 1650)


Sigrid Marie Christie, Håkon Christie


Lørenskog kirke ble kjøpt sammen med Skedsmo kirke av Mogens Lauritzen 1723. Senere en rekke eiere (se Olav Foss: Lørenskog, s. 211 og 312 f.). Eieren i 1856, H. Holmsen på Stalsberg, solgte kirken til kommunen.

Kirken ligger ca. 5 km vest for nordenden av Øyeren i østhellingen nedenfor platået hvor gården Hammer ligger, og hvor gårdsnavnene tyder på at bygdens sentrumsgård har ligget. På en knaus rett vest for kirken ligger Olavs-kilden, som har vært søkt for sitt undergjørende vann. Den gamle veien fra Oslo forbi nordenden av Øyeren til Oplandene passerer kirken. Kirkegården, som er sterkt utvidet, omgis av nettinggjerde. Et gravkapell er oppført i kirkegårdens sydøstre hjørne nede ved veien.

Bygningen

Den middelalderske stenkirken har rektangulært skip og smalere og lavere, tilnærmet kvadratisk kor. Alle 3 gavler er av tre. Korets opprinnelige sydportal er bevart, men skipets vestportal er utvidet. Korets vindu mot øst og mot syd er forandret. Skipets ene sydvindu er erstattet med 2 nyere. Takrytteren midt på skipets sadeltak og våpenhuset foran vestportalen ble revet da vesttårnet av tre ble reist 1864. Det murede sakristi fra 1694 på korets nordside ble revet 1895, da det ble bygget et lite tresakristi på hver side av koret. En tegning av kirken fra 1820 gjør rede for kirkens utseende tidligere. Ved de forandringer som er foretatt av kirken i 1940- og 50-årene under ark. Thomas Tostrups ledelse er de 2 sakristiene erstattet med et nytt på korets nordside.

Murer

Murene i skip og kor er 130-140 cm tykke. De er murt av bruddsten på ligg med gjennomgående skiftegang. Den ujevnt fremspringende sokkelen følger delvis terrengets stigning mot øst. Hjørnene er i alle fall delvis murt av huggen kalksten. Murene har merker etter reparasjoner; særlig er hjørnene og skipets sydmur ujevne og har innlagte jernankre som tyder på omfattende ommuringer. Tvers over innsiden av skipets østmur er et strekkjern lagt inn mellom jernankrene på utsiden av skipets østhjørner. I 1617 nevnes at «Kirchemuren paa dett Norduest hiørne Huilchett gandscke war forfaldenn, er Reparerit». Korets sydøstre hjørne var sprukket i slutten av 1600-årene, og 1685 ble det sluttet kontrakt med murmester Anders Hanssen om «den Sudost hiørne kandt paa Sanghuusetz Muur, som er Refnett 3½ Allen ofuen Jorden, hvuilched Jeg schal Niedtage och Igien Underbyge 2 à 3 Alen udj Jorden med god fundament; och til desz meere størchning, schal Jeg paa samme hiørnekandt, Udmure En foed eller Pille 3 Alen Høy». Murpussen utvendig og innvendig ble reparert i 1600- og 1700-årene, og 1956 ble gammel puss fjernet og murene pusset og malt med mineralittmaling.

Korbuen har rette sider og rundbuet overdekning uten markert vederlag. Den er 290 cm høy fra nåværende gulv til buetopp og 272 cm bred. Denne form fikk den 1694 da murmester Erik Jensen Røding, borger i Christiania, ble betalt «for Sviboufen paa sidderne at aftage, for des bedre lysnings gifvelze opudj Choret». Samtidig må det meste av muren over korbuen være murt om. I sidene er det delvis benyttet huggen kalksten, som vel er tatt fra den opprinnelige, smale korbuen. Syd for korbuen er det brutt ut en oppgang til prekestolen fra koret.

Ved pussavhuggingen 1956 fremkom et repositorium innvendig i korets nordmur 127 cm fra østhjørnet og 126 cm over nåværende gulv. Repositoriet er 45 cm bredt, 48 cm høyt og 43 cm dypt.

Portaler

Korets sydportal er bevart med utvendig anslag murt av huggen kalksten. Den har rette sider og rundbuet overdekning uten markert vederlag utvendig og innvendig. Anslagets sider avsluttes nedentil mot utvendig sokkel, som danner terskel 7 cm over korets nåværende gulv. Utvendig er portalen 55 cm bred og 2 m høy i lysmål. Vestre anslag har 2 jernstabler på innsiden for dør som har slått inn mot venstre. Den nåværende utadslående dør, som sitter i karm fremme i anslaget, ble satt inn 1946.

Skipets vestportal har ellipsebuet overdekning og rette sider uten anslag. Denne form fikk den ant. i 1860-årene, samtidig med at muren over ble brutt ut for dør fra annen etasje i det nye tårnet til galleriet. Utenfor den nye 2-fløyede dør sitter karmen for en eldre dør. I 1669 fikk portalen ny dør av planker med «2 Jern Baand och 2de Store Hengsler paa».

Vinduer

Vinduene er alle forandret, men den innvendige nordsiden og litt av buen av korets middelalderlige østvindu ble påvist 1956. Siden var murt av bruddsten, og buen av radiært stillede heller var bevart i nordsiden av det store vinduet, som ble utvidet 1865. Det gamle vindu ble rekonstruert med innvendig smyg og rundbuet overdekning. Det er 26 cm bredt og 1 m høyt i lysmål. Korets sydvindu, som på tegningen fra 1820 er lavt og bredt med vannrett overdekning, ble ant. gjenmurt da sakristiet på korets sydside ble oppført 1895. Vinduet ble åpnet 1946. Det har vannrett treoverdekning og er 61 cm høyt og 51 cm bredt. Denne størrelse hadde det også 1669, da det ble foreslått en utvidelse av vinduet som ikke ble gjennomført. Skipet hadde ett sydvindu som ble utvidet 1608, og regnskapene nevner «Murmesteren som egiennem brød Murenn ved Predichestolenn huor vdi ett Windue bleff Indsett». På kirkens plantegning fra 1660-årene har skipet ett meget bredt sydvindu, og på tegningen fra 1820 sitter det i østre del av sydmuren og har bred, rektangulær form. Det ble ant. murt igjen 1865 da skipet fikk 2 store rundbuede sydvinduer. De fikk rektangulære vinduskarmer med midtpost og losholt og blyinnfattede småruter 1946.

Sakristi

Sakristiet på korets nordside ble murt opp 1694 av murmester Erik Jensen Røding, som også utvidet korbuen. Det ble laget dør inn til koret, og i dørsidene er det brukt huggen kalksten som vel er tatt fra korbuen. Dessuten nevnes vindu, loft og gulv av høvlede bord, bjelker under loftet, sperrer, bordtak, lekter og taksten. Sakristiet ble revet 1895, da det ble reist et lite tresakristi på hver side av koret med pulttak ut fra kortaket. Disse ble revet 1946, og et tresakristi med rom for prest og dåpsbarn ble oppført på korets nordside.

Våpenhus

Våpenhus foran vestportalen omtales første gang 1673. «Forleden Aar er Opszatt Bindings Werck til It Nytt Waabenhus, Och endnu icke Kled». Bordkledningen ble satt opp året etter. Taket ble tjærebredd 1681, men senere fikk det tegltekning, som ble reparert 1706. Våpenhuset var seget ut fra kirken 1693. Det ble oppveiet og undermurt og fikk ny plankedør med «Nye hengsler og hulkroger samt Klinche og Krog». På tegningen fra 1820 står et lite våpenhus med sadeltak foran skipets vestportal. Våpenhuset ble revet da vesttårnet ble reist 1864.

Tårn

Vesttårn av tre ønsket kirkeeierne å reise allerede 1820. Deres forslag gikk ut på at det «tæt op til Kirkens Endemur anbringes en med simpel Kantet Kuppel dækket Reisning hvis øverste Deel kunde tjene til Klockehuus og den underste blive Indgang til Kirken». Den vedlagte tegning viser et 4-kantet, slankt vesttårn avdekket med pyramidetak noe over skipets møne. Dette vesttårnet ble imidlertid ikke reist, og det nåværende ble oppført av bindingsverk 1864. Nedre del avdekkes med tak i flukt med skipstaket og bærer en høy 4-kantet klokkestue med 8-kantet hjelm. Den kobberkledde hjelmen bærer spir med kule og fløy. Veggene har hvitmalt listpanel. Vinduene har rundbuet overdekning, og over den rundbuede vestportalen sitter et rosevindu under en eselryggbue av listverk. Vinduenes og dørenes innfatninger og lister har tidligere vært brunmalte, men nå er alt hvitt. Fra forhallen er det trapp til annen etasje med inngang til galleriet. Under forhallens gulv ble 1958 innredet toaletter med nedgang fra forhallen. Samtidig fikk forhallen hellegulv og vekselpanelte vegger og himling.

Gavlene hadde tjærebredd bordkledning fra raft til møne så langt regnskapene går tilbake. Bordkledningen må være fornyet da kirken fikk ny takstol 1625. Kledningen på skipets 2 og korets ene gavl ble flere ganger reparert og tjærebredd. Gavlene har nå stående hvitmalt staffpanel som avsluttes nedentil mot kraftige vannbord i rafthøyde.

Under staffpanelet er en eldre kledning av liggende subord delvis bevart.

Tak

Tak og takstol over skip og kor ble fornyet av Christoffer Tornnbøgger 1625, og denne takstolen står fremdeles. Skipet har sperrer avstivet med ett sett hanebjelker og ett par skråstøtter fra loftsbjelkene. Hanebjelkene støttes i oppleggene av langsgående dragere båret av stolper som står på dragere lagt opp over loftsbjelkene. Korets takstol har bare sperrer og hanebjelker. Både i skip og kor er sperrene skalket opp med stikksperrer over takskjegget slik at takflatene får svikt over gesimsene. De firhugne materialene er nummerert med innhugne triangelmerker i rekker. Takene ble først bordkledd i løpet av 1630-årene. Skipet ble tegltekket 1658, men kortaket sto uten tegl til 1669. Troer, lekter og tegltekning ble jevnlig reparert i 1600- og 1700-årene. Tegltekningen ble skiftet ut med skifer omkring 1900.

Takrytteren omtales første gang 1617, men må være revet da «Christoffer Tornnbøgger» fornyet takene 1625. Regnskapene for de påfølgende år 1626-28 nevner at han «paa Kirchenns Kost Uden nogen løenn Veluilligen opbøgt haffuer» en ny takrytter. Hans velvilje skyldtes vel at han hadde hjemme i Lørenskog og at kirkens finanser var dårlige. Takrytterens utseende fremgår ikke klart av regnskapene i 1600-årene, men det later til at den har sittet midt på skipets møne og har hatt en 4-kantet, bordkledd klokkestue og høy hjelm. «Konsterfaren Morten Torgersen Tømmer bygmester oc snedker» foretok en omfattende reparasjon 1706. «Først er Bordklædningen bleven gandske aftaget, baade paa Tornet saa vel som Tornefoeden, hvor det var forraadned. Saa er alt det indvendige forraadnede reisse oc bindings værk hvor effter Tornet oc Tornefoeden med fiire Store Master 26 alne lange, som recker fra Kirche loffted alt op igiennum tornefoeden oven for Klockerne bebunden oc styrchet, saa oc giort det øvrige Bindings Værck gandske af nyt.» Takrytterens utseende fremgår av tegningen fra 1820. Den sitter her midt på skipets møne, har 4-kantet underdel med lydglugge i hver vegg og høy, firkantet hjelm som bærer fløy.

Himling

Himlingen i koret ble lagt opp på 7 nye bjelker 1620. Det kan tyde på at koret tidligere manglet loftsbjelker og himling. Ved ombyggingen av takene 1625 må skip og kor ha fått ny himling, som ifølge besikt. 1673 lå løs over loftsbjelkene. Den nåværende himling av brede bord med karnissprofil må være lagt opp senere. En gang i annen halvdel av 1800-årene ble bjelkene i skipet underkledd med himling av staffpanel oppdelt med profilerte lister i kvadratiske felter. I koret ble en tilsvarende himling kledd under et nyere bjelkelag som var lagt inn ca. 60 cm under det gamle. Det nyere bjelkelaget og himlingen i skip og kor ble fjernet 1956, og den gamle himlingen på loftsbjelkene fra 1625 ble reparert og supplert.

Gulv

Gulvene i skip og kor ble fornyet 1656. I 1706 heter det «Gulfvet oc stoelerne udj Kirchen oc Choret, som tilforne var forraadnet Oc needsiunket, er gandske bleven optagne, oc da først er bleven lagt nyt dobbelt underlaug eller tilfar over alt udj Kirchen oc Choret der nest 4re nye Sviller til Stoelernis befestning, hver 22 alen lange». Benkene ble altså satt på langsgående sviller på hver side av midtgangen. Kirken beholdt tregulv inntil 1895, da skip og kor fikk pusset sementgulv på kult. Midtgangens og korets gulv ble dekket med heller 1956. Korgulvet ligger omtrent i opprinnelig nivå 7 cm under sydportalens terskel.

Interiør

Klokkerbenk i koret, nord for korbuen. Døpefont i nord, under korbuen. Prekestol ved skipets østvegg, syd for korbuen med oppgang gjennom muren. Sammenhengende, søylebåret galleri ved vestmuren. Brystpanel med smal benk langs veggene. Interiøret oppusset 1935 og gammelt inventar restaurert av Finn Krafft. Ny oppussing av interiøret under ledelse av ark. Thomas Tostrup 1956. Farver: hvite murer, beiset himling.

Vinduene har grisaillemalerier utført av Borgar Hauglid 1947. Motiv: Peter, Andreas, Philip, Jacob, Bartholomeus, Thomas, Paulus og Simon. I korets østvindu satt et glassmaleri av Enevold Thømt med motiv: den gode hyrde. Fjernet 1956 og erstattet av et mindre vindu med mattglass. Elektrisk lys og oppvarming.

Inventar

Av eldre inventar er bevart en Laurentius-statue, en votivtavle og prekestol i renessanse.

Alter

Alter† flyttet ut fra muren i koret og oppmurt på ny 1694.

Det nåværende alter står inn mot østmuren.

Baldakinaltertavle†, «giort 2de lange Jern hver 2½ alen lang, som himmelen over altertauflen er befestet oppe udi Bielcherne under taget med» (1694). Om altertavlen heter det hos B. Svendsen: «Altertavlen, der forestiller Nadverens Indstiftelse, har denne Inscription: «Lue. XXII v. 14. Der thimen Kom satte Jesus sig ned oc de tolff Apostelle med Hannem oc hand sagde til dem: Mig haffuer hierteligen forlangit at æde dette Paaskelam med Eder førend jeg lider. Anno 1616 og neden under staar Aartallet 1614».

På alteret sto tidligere en kopi av Thorvaldsens Kristus (jfr. gml. interiørfoto) som i 1935 ble erstattet av en votivtavle (s. d.). Denne ble opphengt på skipets nordmur og erstattet av altertavle med Kristus-motiv utført i glassmosaikk av Borgar Hauglid 1962.

Alterring

Alterring fra 1600-årene, gjeninnsatt 1935; 5-sidet med sveifede balustre, profilert håndbrett. Malt i gammelrosa, 1956. Skinntrukket knefall.

Døpefont

Døpefont† anskaffet 1607; «Til itt fontbeckenn giortt enn Font aff Thre» for 1 Dr. I 1658 ble laget en ny «Fundt»† med «Jern til» for i alt 3 rdr.

Døpefont, furu, senempire, søyleformet med rund kum forsynt med brede riller. Fotvulst med akantuspalmetter, 8-kantet sokkel. Malt grå-beige med forgylt akantus. H. 83 cm. Diam. (kum) 52 cm. Døpefontens flytning, ant. fra skipets vestre del, fant sted i 1706 (2 stoler ble oppsatt på dens tidligere plass).

Prekestol†

Prekestol† utført 1608: «Giffuit Snidkeren for enn Predichestoell huorpaa hand udi 20 dage Arbeidett. . . 8 Dr». I 1658 heter det: «ladet giøre een nye Predichestoell kaasted 8 Rdr.»; furu, 5 fag. Storfelt med fyllinger i portalformet ramverk med stilisert bladmotiv som er gjentatt på hjørnepilastrene. 8-sidet bæresøyle. Prekestolen har vært overmalt flere ganger og ble i 1935 renset for hvit lakk og gullstaffering. De 4 storfelter har evangelister, muligens fra slutten av 1600-årene. De er i friske farver, malt etter manieristiske forlegg. Under maleriene er den eldste dekor synlig, malt i grått mot blågrå bunn: en enkel bladplante med blomster som vokser opp av en krukke. Motivet er intakt i prekestolens søndre fag. På de øvre smalfelter skimtes rester av innskrift med versaler: [D]ene predichestol [st]afering er af Aa. . . bekostiget. . . gudfrøgtige qvinde nu salig udi H[er]en Marte Gulb[r]ans[d]ater Stadsberig af hendis kieriste [æ]gtemand [Hans Mjadssen Stads[berg] Anno 166...». (Hans Madsen Stalsberg døde 1668.) Blomsterrosett i de nedre smalfelter.

Stoler†

Stolene† undergikk en større reparasjon 1706 utført av «Konsterfaren Morten Torgersen Tømmerbygmester og snedker». Stolene var festet til felles sviller men manglet dører (innberetn. 1760). I 1819 heter det at de var «i meget slet tilstand». De nåværende benker har sveifede vanger med rund bekroning. Farve: rødbrunt.

Bispestol† utført 1658.

Skriftestol† «giort aff nye 1632».

Galleri

Pulpitur oppført 1706 av konsterfaren Morten Torgersen, «Formedelst Almuens eller Menighedens tiltagne mengde oc at fraskilte det unge Mand oc Qyinde Kiøn, som tilforne paa det eene Pulpitue tilsammen var bestaaende er langs med den Nordre Kircke væg opbygt it nyt Pulpitue». Det nye pulpitur fikk «Tralværk» fortil, samt «Gulf oc Bencker udi». Samtidig ble pulpituret† i vest reparert. Av den gamle galleribrystning fantes 2 fyllinger bemalt med rokokkodekorasjoner. Det nåværende galleri ved vestmuren ble oppført ca. 1864. Det hviler på dragere over 4-kantede stolper som inntil 1956 hadde sveifede skråstivere. Brystning med speilfyllinger. Farver: Marmorerte fyllinger i grårødt ramverk. Gråsvart karm. Galleriet langs nordmuren fjernet 1956.

Orgel

Orgel fra 1828 overtatt etter Skedsmo kirke 1862. 8 stemmer: «Gedacht 8', Principal 8', Octav 4', Fløite 4', Octav 2', Spissfløite2', Qyinta l⅓, Octav l'». Overlatt NF 1902. Prospekt med forsølvede trepiper. Grønn treimitasjonsmaling. H. ca. 244 cm, br. 163 cm.

Orgel, ant. fra 1902, ombygget av J. H. Jørgensen 1933, spillebord på galleriet, orgelverket anbrakt på loftet med lydluke i himlingen.

Skulptur

Skulptur, gotisk, ant. fra 1300-årene, forestiller St. Laurentius. Ek, høyre arm avslått, 2 dype naglehull i kjortelen etter støtter for risten, som mgl. Bok i venstre hånd. Spor av rødmaling på kjortelen. H. ca. 154 cm. Figuren er opphengt på korets sydmur.

Votivtavle, snekkerarbeide med malt årstall 1647. I storfeltet fylling i portalformet ramverk. På hver side pilaster med stilisert dukatmotiv. Nederst fylling flankert av pilastrenes konsoller. Kronlist med eggstav og tannsnitt. Sveifede vanger som har spor av rikere utforming. En del av tavlens belistning mangler. Et gavlformet toppstykke, som ant. skriver seg fra tavlen, hang inntil 1956 på muren over prekestolen. Det er ca. 180 cm bredt og har i tilfelle sprunget ut på hver side av tavlens kronlist. Farvene er relativt godt bevart. Storfeltet har fremstilling av korsfestelsen, malt etter kobberstikk av Crispin de Passe. Ramverket er gråblått med bosser i grått og belistning og riller i rødbrunt. Tavlen forøvrig er i dodenkop med marmorering, gråblå pilastre med kapiteler i grågult og rødt. Vangene har grønne akantusblad. Nederst fylling med grågul innskrift (fraktur) på sort bunn: «Til Guds ære aff E: oc welacht Mand tosten Arnesøn Borg i Christiania oc hans kierre hustru Ki(r)sten hansdatt: er dene Taffle til Løreskou Kirche forærit, med al sin behøring, Anno 1647».

Rituelle kar

Teksten under avsnittet Rituelle kar vises kun for innloggede brukere.

Paramenter

Alterduker. a)† Av 8 alen lerret med kniplinger anskaffet 1688. b) Hvit lin med bred blonde, c) Hvit lin med hardangersøm.

Alterkleder. a)† Kjøpt 1616. b) Rød plysj, dekkes av: c) Grønn ull fra 1952.

Messehagler. a)† Kjøpt for 6 rdr. 1 ort hos Herlof Bernnszen i Oslo (1623-25). Muligens identisk med «1 gammel Trøgt Cartuns Meszehagel med It Sort Caffes Kaars paa» (invl. 1675). b) Sort fløyel, på begge sider kors av blå silke med brosjerte blomsterbuketter. Gullgalon rundt korsene og langs kanten. Skjellformede sølvhekter. Omtalt i 1748, ant. anskaffet like før. Forstk. 98x52 cm. Rygg 113x71 cm. (Kunstindustrimuseet, Oslo.) (Litt: NF 1919 særudstilling X nr. 124.) c) Rød fløyel med brede gullbånd langs kanten og kors av gullbånd på ryggen, d) Rød ull og silke, brodert med ull og silke, på ryggen kors med applikert due i krysset, på brystet Agnus Dei. Forært av Lørenskog bondekvinnelag 1936. e) Grønn lin med kors av gullband på ryggen, kristogram på brystet.

Messeserk† av 16 alen klosterlerret, anskaffet 1661.

Lysstell

Teksten under avsnittet Lysstell vises kun for innloggede brukere.

Klokker

2 klokker† i tårnet 1629 samt en håndklokke. Den største veide 19 lispd. 9 skaalpd. og ble omstøpt til 1 skipa. 4 lispd. og 14 skaalpd. (Regnsk. 1700.) Senere ble anskaffet en klokke† med innskrift: «Soli Deo Gloria. Me fecit Michael Troschel Hafnia Anno 1755» (B. Svendsens ms.). Ant. d. s. som ble omstøpt 1919 og fikk innskrift: «Paa gammel vis jeg ringte til Guds lov og pris med nye toner jeg ringe vil for vor forsoner.»

Klokke «støbt af A. O. Holte paa Toten aar 1874». Diam. 70 cm. H. 65 cm.

Bøker

Salmebok† kjøpt 1699, «een Bog som Klockeren bruger» kjøpt 1654.

Nummertavle

Nummertavle, fra 2. halvdel av 1800-årene med 2 spissbuef elter. I 1935 erstattet av tavle med utskåret lyre i toppfeltet. Denne ble i 1956 erstattet av murt tavle på skipets østmur.

Møbler

Ornamentkisten† omtalt 1700.

4 brudestoler gitt av Lørenskog bondekvinnelag. Vevet trekk med kristogram i ryggen.

Offerkar

«Taule»† i koret (1760). . . «men Blokker havde ingen Tiid ved denne Kirke været indrettet».

Diverse

Tekstiler. Grønt teppe i midtgang og kor. I alterringen rødt teppe med stjernemotiv i svart og grått. Tegnet av Finn Krafft, vevet av Ruth Røri og skjenket av kirkeforeningen 1952.

Kirkegård og gravminner

Kirkegården utvidet 1846 (Skedsmo I, s. 92) og 1924 og mot nord 1954 (kallsbok 1948). Den var omgitt av tregjerde† som omtales som «for en stor Deel brøstfeldig» 1760.

Gravkapell

Gravkapell oppført av byggmester Martin Andresen, Lørenskog 1923. Teglsten på høy granittmur. Utvendig kalket og innvendig pusset og kalket. Valmtak med blåglasert tegl. 3 rundbuede vinduer med mattglass og korsmotiv i kulørt glass. Alterskap med midtfelt malt av Henrik Sørensen og fløyer av Bjarne Riise. Hovedmotiv: oppstandelsen.

Gravmæler

Stenhelle, lagdelt sandsten, lagt som benk inntil østre del av skipets sydmur. Innskrift m. versaler: «her under / viller / sallig / man / Mart / en / Toer / Søn / 1716». Videre er tilføyd: «KOSK / 1797 / MSD / 1805 / CKSK / F. 21 ju / 1751 D 27 M / 1843». 148 x 37 cm. Morten Torson som eide Kjenn gård, var gift med Dorte Haagensdatter fra Østby. I 1755 solgte Morten Jensen gården Kjenn til Klaus Olsen Borgen fra Fet. Klaus Olsen Kjenn døde 1797. Hans hustru Mari Simonsdatter døde 1805. Deres sønn Christian Klaussen Kjenn døde 1843. (Arb. for Romer, hist. lag IV, s. 67.)

Smijernskors festet med klo over en stensylinder. Vridd stang. 2 tverrarmer med vridd ring om krysset. Fløy med årstall 1690. På den største arm innskrift med versaler: «Her under hviler den salig man Eskel Eriksøn Hover som døe den 31. januari». H. ca. 270 cm.

Kilder

Utrykte kilder

  1. Statsarkivet. Chra. bispearkiv prot. 43 (1626-28), prot. 27 (1629), prot. 33 (1673), prot. 34 (1688), prot. 46 (1693, 1694), prot. 50 (1700), prot. 52 (1716), pk. 67 (1674, 1681, 1685, 1693-94, 1695, 1699), pk. 68 (1700, 1706, 1715, 1720). Kirkeregnsk. prot. 8 (1673-81). Revisjon av kirkeregnsk. 1673-85. Chra. stiftsdir. pk. 25 (besikt. 1748), pk. 26 (besikt. 1760), pk. 27 (1801), pk. 30 (1819-20). Akershus stift pk. 129 IV (1839, 1842). Stiftsdir. pk. 30 (1820). Tingbok 42, Nedre Rom. 1760. Akershus amt pk. 191 (1861), pk. 197 (1862). Klokker B. Svendsens ms.
  2. Riksarkivet. Rentek. regnsk. 1605-20, 1623-28, 1631 -32, 1634, 1636, 1654, 1658, 1661, 1665, 1666? Regnsk. pk. 17 (besikt. 1669). Danske kans. Skap 14 pk. Ill (1651). Stattholderarkivet B II 5 (1695). Kirkedeptet. journalsager 1820.
  3. Diverse. Kallsbok påb. 1878 (Skedsmo prestearkiv).
  4. Kallsbok påb. 1948 (Prestearkivet).

Trykte kilder

  1. RB s. 406, 560 (1400): «Leireims skoghs kirkia».
  2. N. Nicolaysen: Norske Fornlevninger, supp. Kra. 1903.
  3. Skedsmo. Bygdens historie I. Oslo 1929 (Halvor Haavelmo: Bidrag til Skedsmo kirkes historie).
  4. Fra bondegårder til by. Lillestrøm 1955.
  5. Olav Foss: Lørenskog. Bondesamfunn og forstad. Oslo 1959.
  6. Arb. for Romerike Historielag IV s. 67 (Hans Brataas: Gammel gravstein på Lørenskog kirkegård).
Oppmålinger
  1. Grunnplan fra 1660-årene, m. 1: 100, 2 tegninger av kirken sett fra syd 1820 (Riksarkivet).
  2. Grunnplan, snitt og 2 fasader, 6 blad, m. 1 : 50 ved Lars Backer,
  3. Fullstendig oppmåling av kirken, 7 blad, m. 1 : 50 ved Ola Ogar Svendsen 1955,
  4. Korets sydportal, 1 blad, m. 1 : 20 ved Håkon Christie 1955,
  5. Korets østmur med vindu, 1 blad, m. 1 : 50 ved Cato Enger 1956 (Antikvarisk arkiv).

Bilder