Rogne kirke

Fra Norges Kirker

Revisjon per 29. okt. 2020 kl. 10:45 av Elisabeth (diskusjon | bidrag) (→‎{{Lukket|Lysstell}})
(diff) ← Eldre revisjon | Nåværende revisjon (diff) | Nyere revisjon → (diff)
Hopp til: navigasjon, søk
Rogne kirke
FylkeOppland fylke
KommuneØystre Slidre kommune
ProstiValdres
BispedømmeHamar bispedømme
Koordinater61.087883,9.124402
FellesrådØystre Slidre kyrkjelege fellesråd
Kirke-id054400301
Soknekatalognr07110604
BygningsgruppeKirke etter kirkeloven (§ 17)
VernestatusListeført (etter 1850)


Denne artikkelen er hentet fra bokprosjektet «Norges kirker». Artikkelen blir derfor ikke oppdatert eller endret. Enkelte artikler er ikke fullført. Referanse til artikler som er publisert i bokform, finnes nederst på siden.



Sigrid Christie, Ola Storsletten, Anne Marta Hoff

Bakgrunn

Prestegjeldshistorie Øystre Slidre prestegjeld

Kirkestedet Rogne ligger på vestsiden av Volbufjorden. Rogne var eget kirkesogn allerede i middelalderen og er først nevnt i et diplom fra 1336 som omtaler salg av jord "j Roghns kirkiu sokn".[1] Ved kirkesalget i 1720-årene ble Rogne kirke kjøpt av almuen, sammen med de andre kirkene i sognet.[2]

Middelalderkirken i Rogne var en stavkirke† som tilsynelatende ble revet i forbindelse med byggingen av en ny kirke ca. 1780†. Rogne var anneks til Slidre etter reformasjonen, men ved opprettelsen av Øystre Slidre prestegjeld i 16. okt. 1848 ble det imidlertid besluttet at Rogne kirke skulle inngå i dette.

Den middelalderske kirken ble erstattet av en tømret korskirke ca. 1780. Kirken ble etterhånden for liten og dessuten var ikke forholdene gunstige for utvidelse av kirkegården. I 1848 ble det søkt om tillatelse til å rive kirken og oppføre en ny på et bedre egnet sted. Slik tillatelse ble gitt ved Kgl. Res. 3. apr. 1856 og ny kirke ble reist noe lenger syd.[3]

Stavkirken†

Kirken er første gang nevnt i de skriftlige kilder i de pavelige nuntiers regnskaper fra 1327.[4] I en beskrivelse av kirkene i Slidre sogn fra 1750 omtales ”Rognaas eller Rogne Kirke 1 Miil nordost eller østen till Norden fra Hooved Kirken” som en ”Rejse-Bygning”.[5]

Etter muntlig tradisjon skal kirken opprinnelig ha stått på Stadal, mellom gårdene Bolstad og Melby i sognets søndre del. Dette skal ha vært grunnen til at kirken også ble omtalt som Stadal kirke "Derfra blev Kirken, uvist naar, flyttet til Gaarden Rogne".[6] En undersøkelse i 1989 av tomten etter kirken fra ca. 1780 på gården Kyrkjeberg konkluderte med at stavkirken trolig har stått der.[7]

Bygningen

Stavkirken synes å ha vært en langkirke med rektangulært skip og et noe smalere kortilbygg. Kirken var orientert med koret mot øst. Både skipet og koret synes å ha hatt hevet midtrom. Over skipet var det en takrytter og kirken var omgitt av svalgang. Kirken ble vedlikeholdt på vanlig måte med takspon og tjære.

Vegger. Veggene synes å ha vært av regulært stavverk med sviller, staver, stavlegjer og innfelte veggplanker. I en besiktigelse fra 1665 "Befindes wdj Coret paa den Søndre Side At være Jndsat En Nye Stolpe, och Efftersom Coret waar wdseen Er det opweyed och Til Rette Sat".[8] Også nordsiden av koret hadde noe senere, ved besigtigelsen i 1686, seget ut: ”Choret er gandsche udsiet til dend nordre side oc svilen derunder forraadnet, hvilcken igjien ville opveies oc settes lige” og "nye svile underlegges".[9] Etter en besiktigelse i 1740 heter det at "Denne Kiercke som bestaar af Reise Ved er nu under Reparation, thi 2de Vegger derudi er allerede nedtaget og den Syndre Veg paa Selve Kiercken vil og nedtages".[10]

Portaler. Hovedinngangen var trolig i skipets vestende og det kan også ha vert en ekstra portal i skipet. Det er grunn til å anta at det var egen portal i koret. Portalene var markert med oppbygg i svalgangen – ”skruv”. 1 1665 omtales "Svalen paa den westre Ende, Tillige Met Schruffuet".[11] I 1740 var det behov for "2de Dørelaas".[12]

Vinduer. De opprinnelig lysåpningene har sannsynligvis vært begrenset til små glugger i veggplankene. Etter reformasjonen ble det behov for vinduer, i første rekke for å gi lys til prekestolen, men også til andre deler av kirkerommet. I en besiktigelse i 1665 heter det at "Det vindue ved Prædichestoelen vil giøris aff nye".[13] I en besiktigelse i 1740 heter det at "Ved Præke Stolen og tvertz over derfra vil paa Veggen giøres et dobbelt Vindue paa hvert Sted, med karmer og Vindues Poster, Saadanne 2de Par dito bør og i Coret, een paa hver lang Veg anskaffes".[14]

Tak. Omgangene har trolig hatt pulttak, mens det har vært saltak over midtrommet. Takene var understøttet av sperrer og sperrebind og var tekket med bord og spon. Langs mønet og over forbindelsene i omgangens tak var det festet mønekammer, langs gavlene var det festet vindskier. Takene ble tjæret med jevne mellomrom. Det er i kildene meldt om sponlegging, tjærebreing og annet arbeid med taktekkingen i 1626-28, i 1665, i 1678-81 og i 1681. Ved besiktigelsen fra 1686 var kirketaket i dårlig stand, "Dend nordre side paa Kirchens taarn saa oc svalen paa dend Vestre gaufl samt dend syndre side paa Kirchens øverste tag, vil med nye spaan belegges, saa undertaget paa dend syndre sidde forbedres”.[15] Senere var takene tekket med bord. I en besiktigelse fra 1740 heter det at "Taget har tilforn været af Spon, mens nu findes alleene Bord derpaa, thi vil et nyt Spon Tag anskaffes".[16]

Takrytter. Det er mulig at det alt i middelalderen har vært en takrytter over skipet der det har hengt messeklokker. På 1600-tallet var takrytterens underbygg utvendig kledd med bord og spon og hadde tilsynelatende et saltak med spir. En stige fungerte som oppgang til takrytteren. I en besiktigelse fra 1686 blir det etterlyst "1 Langstie till at gaa op i Taarnit paa i Stædet for dend som er, og er forraadnit".[17]

I 1665 var det et ønske å få "opsat Et Nytt Taarn"[18], men ti år etter var dette enda ikke realisert. "Klocherstoelen paa Kirchen [var da] gandsche brøstfeldig, och for Raadnet, saa at den i ingen maader tiener til at Reparere Huorfore Nødvendig giøres behof at faae Jt Nyt Opbygt”.[19] Etter i besiktigelse i 1740 skulle "Klædningen paa Taarn Foeden Repareres tillige med Taarn Spiren".[20]

To små klokker i ”Kloche Stoelen” er omtalt i 1675.[21] Også på 1700-tallet hang det messeklokker av middelaldertype i takrytteren.[22]

Himling. Det er grunn til å anta at skip og kor trolig opprinnelig hadde åpen takkonstruksjon, uten himling. I 1681 hadde man "Indlagt tvert igiennem Sanghuuset trej bielcher, for at befeste ded, som ville gifue sig fra hin Anden".[23] Det er mulig at det også ble lagt loftsgulv på bjelkene.

Gulv/fundament. Kirken hadde gulv av planker som mest sannsynlig var festet til sviller og grunnstokker som igjen var fundamentert på en enkel grunnmur. I 1618-22 ble det "Bekostet paa 4 Tyche huggen boer som paa Kierkegulffuitt bleff lagt, huer boer thj allen lang".[24]

Svalgang. Svalgangen rundt kirken har hatt vegger av stavverk og pulttak, over inngangene har pulttaket vært brutt av oppbygg.

I 1618-22 ble det brukt tre stolper "till Opstender” i svalen, og under stolpene ble det lagt to sviller, hver på ca. 7,6 m.[25] I 1665 var svalen på kirkens nordside og svalen og oppbygget på vestsiden forfalne, og besitigelsen ber om at dette blir tatt ned og oppført ”aff nye” med sviller, stolper, bjelker, bord og spiker.[26]

Omkring 1700 synes svalgangen å ha blitt fjernet, og det er uvisst om den ble fornyet. En besiktigelse fra 1740 noterer: "Omkring Kierken har tilforn Været een omgang eller Svale med Tag over, som nogen tiid siiden er borttaget, og de samme Svale er til Kierken nødvendig, thi dermed befries ei alleene Selve Kierken som er af Reise Ved, fra Raad, mens den vorder og dermed bestørked og ei saa lættel. kand udsie som ellers kunde skie, saa bør da een saadan Svale omkring Kierken anskaffis, som med bord Klædning samt et Snej Tag af Spon skal forsiunes; ved den Stoere Kiercke Dør giøres een Sval med Tag over".[27]

Interiør og inventar

Det er få opplysninger om bygningens interiør, men i følge kirkeregnskapene 1618-22 ble det utført diverse arbeider. Til innredningen ble laget 12 nye stoler, og snekkeren brukte 16 dager på arbeidet.[28] I følge besiktigelse 24.1.1665 var det behov for et alter av snekkerverk, likeledes en ny messehagel. I besiktigelse 9.8.1686 heter det: «Indvendigt i kirchen er temmelig. It Pulpitur i Kircken behøfdes vel til Ungdommen formedelst dend er forliden, hvilche Almuen har lovet at vil opbygge oc bekoste». I besiktigelse 28.6.1740 er det anført at kirken trenger en ny prekestol og at pulpituret måtte få «Nye Sædser». Videre må det anskaffes 13 stoldører. Øvrig inventar, se under kirken fra 1857.

Kirken fra ca. 1780†

I 1790 refereres det til en besiktigelse som ble avholdt 30. juli 1783. Det fremgikk av den at kirken, som nylig var oppført, var en tømret korskirke, ”i god stand tækket over alt med Skiæfersteen, og forsynet med 2de smaa Klokker i Taarnet.– Og altsammen bekostet af en fattig almue uden nogen Hielp".[29] I følge en blyantinnskrift på baksiden av altertavlen var kirkens innvielsesdag 9. Nov.

Kirken kan ha stått på samme sted som våningshuset på gården Kyrkjeberg, der det er rester av planering for en tidligere bygning.[30]

Kirken synes imidlertid å ha blitt oppført på et lite heldig sted, med bratt og fuktig grunn. I 1848 ga Christiania stiftsdireksjon tillatelse til å rive den gamle kirken og oppføre den på en bedre egnet tomt.[31] Det skulle imidlertid gå noen år før dette skjedde. Ved kongelig resolusjon av 3.4.1856 ble det igjen gitt tillatelse til å ta ned og flytte kirken noe lenger syd, "Deels fordi den her staaende lille Korskirke af Tømmer var altfor liden for Sognet, deels fordi den laa paa et ubeqvemt sumpigt Sted, hvor der savnedes tilstrækkelig Plads for Kirkegaardens Udvidelse".[32] I kallsboken for Østre Slidre heter det at "Kirken har neppe staaet lige til 1857, da sognet fik sin nuværende tømmerkirke".[33]

Bygningen

Det kan synes som om kirken har ligget noe skjevt i forhold til vanlig orientering, med koret mot syd-øst.[34] På den antatte tuften etter kirken er det påvist en ca. 6,6 m bred terasse som kan ha vært avslutningen på vestre korsarm.[35] Over korsmidten var det en takrytter. På enden av koret synes det å ha vært bygget til et sakristi. Bare deler av den tidligere korskirken ble brukt i den nye kirken som ble innviet i 1857. Også i det tidligere ungdomshuset inngikk det dreiete søyler som kan ha stammet fra kirken.[36]

Vegger. Veggene var av laftet tømmer. Både utvendig og innvendig sto tømmerveggene bare. Innvendig var de dessuten delvis høvlet. En informant som selv kunne huske kirken har sagt at veggene var "timbra og møsja, med nivahogst som bruken var då kyrkja vart bygd. Ho var ikkje bordkledd korkje utanpå eller inni. Austveggen i koret var høvla. Ho var brun og versliti […] Sume gonger vart veggene vaska".[37] Deler av veggene kan likevel ha vært bordkledd. I den eksisterende kirken inngår det veggbord i den stående, ytre kledningen som trolig stammer fra den tidligere kirken. Bordene har ikke vært malt.

Portaler, dører og korskille. Hovedinngangen var i enden av korsarmen mot nord-vest. Foran portalen var det en murt trapp. Også i koret var det to utgangsdører.[38]

Vinduer. Kirken hadde små blyglassvinduer i endeveggene på korsarmene og i korets langvegger.[39] Trolig har også de øvrige korsarmene hatt vinduer i langveggene.

Tak. Korsarmenes saltak har trolig vært understøttet av åser. Takene var tekket med bord og skiferheller.[40]

Takrytter. Tårnet har tilsynelatende vært en takrytter over korsmidten. I en beskrivelse heter det at "Kyrkjetårnet var stort og høgt. […] Det var stummande mørkt oppe i tårnet".[41] I takrytteren hang det klokker.[42]

Himling. Kirken hadde takbjelker som dannet underlag for et flatt loftsgulv.[43]

Gulv og fundament. Det er grunn til å anta at kirken hadde gulv av bord som var festet til bjelker. Kirken synes å ha vært fundamentert på en grunnmur av sten som fulgte terrenget. I en beskrivelse heter det at "Inngangssida hadde høg grunnmur".[44]

Interiør og inventar

På loftet i den nåværende kirken er funnet en planke som må ha tilhørt tømmerkirken. Den har rester av dekor i sort og hvitt og viser spinkle grener og bladverk. Vedrørende innredningen henvises det i 1790 til besiktigelsen fra 30. juli 1783 hvor det omtales en «nye Prædikestoel og alter med alter-Tavle malet». Dette ble overført til kirken fra 1857, det samme gjelder «En ny malet Træ Funt» samt øvrig inventar (se nedenfor).

Kirkegård

Rundt kirken var det kirkegård. I følge lokal tradisjon sto kirken "øvst og nørdst på kyrkjegarden og beint inn for porten".[45] Pløying på stedet som har avdekket både grunnmurer og benrester, synes å bekrefte dette.[46] Kirkegården var liten og inngjerdet med et stakittgjerde. Over porten var det et overbygg. En person som selv husket kirkegården sa at den "var liten og rålendt. Den var inngjerda med eit gamalt og grått stakittgjerde. Porten var laga av tvo stolpar med tverrbjelke over".[47]

Kirken fra 1857

Den eksisterende Rogne kirke ligger på grunnen til gården Hovrud, på nordsiden av riksveien. Opprinnelig gikk hovedveien på nordsiden av kirken, før den ble flyttet i perioden 1892-97.[48] Kirken er omgitt av kirkegård på alle kanter og har parkeringsplass på oversiden. I tilknytning til parkeringsplassen er det bygget et kombinert båre- og servicehus og et menighetshus.

Planer om å bygge en kirke ble første gang fremmet i 1843, men først i 1847 vedtok formannskapet å rive den gamle kirken og bygge en ny kirke ved Hovrud.[49] Kirken ble oppført etter tegninger av arkitekt Chr. H. Grosch.[50] Byggmestre var Knut Hovihaugen og Erik Kleiven.[51] De samme tegninger som ble brukt til Rogne kirke skal senere ha blitt brukt for å bygge Begnadalen kirke som ble innviet i 1859 og brant i 1957.[52]

Materialer til kirken ble kjørt frem og skåret høsten 1855 og vinteren 1855-56, og arbeidet fortsatte til høsten 1857.[53] Byggearbeidet ble utført "af bygdens egne Haandverkere og forestaaet af 2de af Sognets Mænd. Den 2den October blev Kirken det følgende Aar 1857 indviet af Den constituerede Biskop Provst Aabel, ved hvilken Leilighed samtlige Provstiets Præster vare nærværende".[54]

Bygningen

Rogne kirke er en åttekantkirke med et rett avsluttet kortilbygg. Kirken er orientert i retning syd-øst/nord-vest med koret mot syd-øst og hovedportalen mot nord-vest. I den videre beskrivelsen er kirken orientert i retning nord-syd, med koret mot syd. Foran hovedportalen er det bygget et våpenhus i to etasjer. Ved sydenden av koret er det bygget til et sakristi. I alt har kirken 200 sitteplasser.[55] Kirkebygningen ble pusset opp til 100-års jubileet i 1957.[56] Restaureringen ble ledet av O. Kvale fra Riksantikvaren.

Vegger

Veggene i skip og kor er av laftet tømmer. Trolig er hjørnene sinklaftet. Innvendig er åttekantens ytre hjørner forsterket med strekkfisker. Korets endegavl er laftet helt opp, mot nord er loftet over skipet avsluttet med en laftet gavl til loftet over våpenhuset. På et fotografi fra ca. 1900 er veggene kledd innvendig med stående panel.[57] I 1907 ble det noe under vinduene satt opp en profilert list langs veggene i skip og kor, senere fjernet.[58]

Veggene er nå kledd innvendig med stående glattkantpanel som er malt, bortsett fra veggen ved hovedportalen der tømmeret står bart. Stokkene er flatteljet med høyde ca. 20-25 cm. På stokkene er det enkelte spor av tjære. Etter at veggene var ferdig laftet opp, skal kirken ha blitt panelt utvendig og malt med oljemaling.[59] Det eksisterende brede vekselpanelet med staff på overliggeren synes å være det opprinnelige. I nedre ende er panelet avsluttet mot vannbord over grunnmuren, i øvre ende mot takutstikket. Der panelet ikke er delt av vindusåpninger, er det delt av horisontale vannbord. På et fotografi fra ca. 1900 er kirken vist med noe mørke veggbord og lysere hjørnebord og etasjeskiller.[60] I dag er veggene hvitmalte utvendig.

Portaler, dører og koråpning

Skipets hovedportal har en tofløyet dør som er dobbel, 166 x 207 cm. De ytre dørbladene er av planker med tre innpløyde labanker. På innsiden er det festet fyllingsdører med tre speil. Vestre dørblad har lås med nøkkelskilt av jern. Over låsen er det festet en smidd dørring av middelalder-type, diameter 14 cm, med slitt beslag. Døren har dessuten en lås som synes å ha vært ny da kirken sto ferdig i 1857. Til sakristiet er det enkle fyllingsdører med tre speil på hver side av alteret, 89 x 192 cm, med enkle gerikter.

Koret åpner seg i full bredde mot skipet. Midtgangen er markert av to enkle, svakt avsmalende stolper. Stolpene støtter skipets laftete sydvegg som avsluttes vannrett og med en enkel list, ca. 60 cm under raften. Mellom mastene og den øvre delen av koråpningen er det festet lister som danner triangler. I trianglene danner loddrette spiler av firkantete lister et tett mønster.

Vinduer

I hvert av de tre fagene i skipets langvegger er det satt inn et krysspostvindu med 5 x 3 glass i de nedre rammer og 3 x 3 glass i de øvre rammer. I hver av korets langvegger er det satt inn to tettstilte av samme type. Vinduene er doble. Innervinduene i skip og kor er også krysspostformet med antikk-glass. De ble satt inn til jubileet i 1957.[61] Det er 1 x 3 glass i de øvre rammene og 1 x 5 glass i de nedre rammene. Både innvending og utvendig har vinduene enkle gerikter.

Tak

Skipet har et åttekantet tak som avsluttes mot en firkantet takrytter, koret har saltak. Taket over skipet bæres av åser som er lagt som en laftet pyramide med åpne omfar slik at åsene ligger an på åser i de tilstøtende takflatene. For det meste er det brukt nye, barkete gran- og furustokker, men det er også enkelte gjenanvendte stokker. Korets tak er understøttet av åser som er laftet inn i den søndre gavlveggen. Åsene bærer bordtak. Noen av bordene har værslitt ytterflate og synes å være panelbord fra den tidligere kirken. Enkelte av bordene har staffprofil. Takene er tekket med lappheller.

Takrytter

Takrytteren over skipet består av et øvre og nedre underbygg og en spiss hette. I underbyggets nedre del er det klokkestue, den øvre delen er tom. Takrytteren hviler på en rektangulær bjelkekrans noe over raftehøyde, som igjen er understøttet av fire runde stolper som er ført ned til gulvet i skipet. Stolpene er svakt avsmalende oppover, uten dekor.

Underbyggets nedre del har vegger av bindingsverk. Noen av bjelkene har spor etter gjenbruk. Innvendig står bindingsverket synlig, med fire hjørnestolper og en mellomstolpe i hver side. De enkelte deler er firhugne. I tillegg er veggene avstivet med andreas-kors som er satt inn i nyere tid. I overkant er bindingsverket avsluttet med en bjelkekrans. Bjelkekransen er avstivet med skråstivere. Utvendig er underbyggets nedre del kledd med stående vekselpanel. I klokkestuen er det to lydglugger i hver vegg. På et fotografi fra ca. 1900 er det relativt smale glugger.[62] Lydgluggene er tilsynelatende blitt sekundært utvidet og er dekket med luker. Underbyggets nedre delen avsluttes med gavler i alle retninger. Gavlene er dekorert med diagonalt-lagte lister som følger takflatene. Til gavlene er det festet kors med utsmidde ornamenter.

Underbyggets øvre del er også firkantet, men noe slankere enn den nedre delen. Veggene er av bindingsverk som utvendig er kledd med stående vekselpanel. Også den øvre delen har lydglugger, men disse synes å være ren dekorasjon. Over toppsvillene i den øvre delen er det lagt diagonale bjelker som danner underlag for den åttekantete hetten som er noe inntrukket. Et slakt skjørt formidler overgangen fra underebygget til den spisse hetten. Hetten og skjørtet er understøttet av sperrer og stikksperrer og er tekket med bord og lappheller. (Spirstang, se nedenfor under smijern.)

Himling

Bjelkekransen som understøttes av de fire indre stolpene i skipet opptar skrånende bjelker som går fra skipets åtte hjørner til kransens fire hjørner. Det sentrale himlingsrektangelet deles i fire partier, hvert med fire speil, av to kryssende bjelker. Bjelkene er firhugne med en not midt i hver sideflate, som himlingsbordene er festet inn i. Himlingen i koret er av glattkantbord som er festet til tverrgående bjelker.

Gulv og fundament

Gulvet i skipet består av brede bord på tvers av kirkens lengderetning. Under dette er det bord i lengderetningen. Korets gulv er hevet to trinn opp i forhold til gulvet i skipet og fortsetter ca. 1 m inn i skipet, med en trapp i midtaksen. Gulvet i koret består av brede bord i kirkens lengderetning. Under gulvet i skipet er det et lavt kryperom. Gulvet er fundamentert på to langsgående bjelker og et bjelkelag vinkelrett på dette. Bjelkene er festet til grunnmuren. Under bjelkene som bærer de indre mastene i skipet er det fundamenter av sten. Skipets og korets grunnmur er av bruddsten som utvendig er dekket med støp.

Våpenhus

Våpenhuset ved skipets nordende er i to fulle etasjer, med saltak i samme retning som skipet. I første etasje er det skilt av et dåpsventerom i det nord-vestre hjørnet. Inn mot skipet sto det tidligere en trapp opp til andre etasje. Denne er nå erstattet av en ny trapp som er trukket ut mot våpenhusets endevegg.[63] I andre etasje er det forrom til orgelgalleriet og trapp til loftet.

Veggene er av bindingsverk. Innvendig står bindingsverket synlig. Enkelte av skråbåndene synes å være fra forhuggete bjelker som har vært dekorert med karnissprofil. En skråstiver har et ca. 1,5 cm bredt, forsenktet flatbunnet profil og kan være fra den tidligere stavkirken. Endegavlen er laftet helt opp. Stokkene i gavlen er flatteljet innvendig og er 20-30 cm høye. Utvendig er våpenhuset kledd med stående vekselpanel av samme type som på skip og kor. I underkant er panelet avsluttet mot vannbordet over grunnmuren, i overkant er det avsluttet mot takutstikket. Panelet er dessuten oppdelt av horisontale vannbord ved etasjeskillet og raftet.

I hovedportalen er det en tofløyet fyllingsdør med tre speil i hvert dørblad. Foran portalen er en trapp av sten, der inntrinnene er dekket med heller. Til dåpsventerommet er det en enkel fyllingsdør. I langveggen mot nord er det dessuten en moderne, enkel fyllingsdør med tre speil som vender ut mot en støpt rullestol-rampe. Tegninger for rampen ble godkjent i 1986.[64] Andre etasje har en enkel fyllingsdør til galleriet. Fra loftet over våpenhuset er det en bred åpning i tømmerveggen mot loftet over skipet som virker relativt ny.

I første etasje er det et moderne midtpostvindu mot vest i dåpsventerommet, med 2 x 3 glass i hver ramme. I andre etasje er det et trefags vindu mot nord der hver ramme har 2 x 5 glass. Over vinduet er det på utsiden markert en gavlform i panelet der det er satt inn diagonaltstilte spiler. I gavlen på loftet er det et midtpostvindu med 1 x 3 glass i hver ramme.

Taket er understøttet av åser som er laftet inn i skipets vestgavl. Taket er tekket med sagete bord og lappheller. Gulvene er av bord som er understøttet av bjelker, grunnmuren er av samme type som i kirken for øvrig.

Sakristi

Sakristiet ved korets søndre ende har laftete vegger. Innvendig står de flatteljete stokkene synlig. Utvendig er veggene kledd med stående vekselpanel med profilert overligger, som avsluttes mot vannbord over grunnmur i underkant og mot takutstikket i overkant. Sakristiet har to dører til koret og utgangsdør mot syd-vest. Utgangsdøren er en enkel fyllingsdør med tre speil og enkle gerikter. Utvendig er det festet en dørring av smijern med hempe til døren (se nedenfor). Foran døren er det en stentrapp med heller som inntrinn. Mot syd er det et dobbelt midtpostvindu med 2 x 4 glass i hver ramme utvendig og enkle glass innvendig. Sakristiet har flat himling av glattkant-bord. Gulvet har smale bord i retning øst-vest. Taket over sakristiet er valmet og tekket med bord og lappheller.

Smijern

Fra middelalderens kirke er bevart to dørringer, a) på vestdøren og b) på sakristidøren. a) Dørringen har degenererte dragehoder mot festet og er inndelt i felter av diagonalrutede bånd som innrammes av smale riller, til dels dobbelt-riller.[65] Diam. 13,5 cm. Enkel, rektangulær festeplate. Ringen hang på vestdørens utside, men ble anbefalt flyttet inn 1978, og sitter nå på innsiden av døren. Nøkkelskiltet er buet utad på de vertikale langsider og har hjerteform øverst og nederst .Muligens fra 1700-tallet. b) Sitter på sakristidøren. Den har en noe enklere utforming, idet dragehodene mangler og hele ringflaten er dekket av diagonale ruter mellom smale dobbelt-riller. Festekrampen er ornert med diagonale tegninger. Ringens diam. ca. 7,5 cm. Festeplate, rundet med rikt utsmidd topp og fotstykke, muligens fra 1700-tallet.

To kirkespir, hvorav ett gammelt som er tatt ned. Det er av jern og har et enkelt utsmidd kors og spiralornamenter. L. 268 cm. De utsmidde ornamentene er av samme type som gavlkorsene på takrytterens nedre del. Til hetten i kirken er det nå festet en spirstang av jern med kule, kors og utsmidde ornamenter. Det nyeste spiret er smidd av G. Sæther 1944.[66]

Interiør

Døpefont på vestsiden i koret. Klokkerbenk og medhjelperbenk i korets sydvestre hjørne. Prekestol på østsiden, ved koråpningen. Nordgalleri med orgel. I 1907 gjennomgikk kirken en omfattende reparasjon, bl.a. ble de gamle benker erstattet av de nåværende. Rundt veggene ble oppsatt en bred, profilert list i brystpanelhøyde. Interiøret ble restaurert og fikk nye farver til 100-årsjubileet i 1957 etter forslag fra teknisk konservator Ove Qvale. Brystningslisten rundt veggene ble fjernet. Elektrisk lys ble i følge kallsboken innlagt i 1923. Høye koksovner gjenstår i skipet.

Farver

Gule vegger, hvit himling og vinduskarmer, gråhvite søyler, grå dører og karmer, grått gulv. Vinduer med tonet glass.

Inventar

Alter

Stående bord med ramme av enkle lister. Gråmalt. Trukket med dyprød plysj på forsiden og sidene. H. 114 cm, l. 150 cm, dybde 82 cm.

Altertavle

Utført av brede, stående planker og inndelt på fremsiden av profilerte lister. Tavlen har svunget kontur med tilnærmet vingeform i nedre del, øvre del avtrappet og svunget. Toppen går opp i svunget bueform. Tre dreiede trepropper på toppstykket.

Maleriene er meget naive, gjengitt mot gråhvit bunn og utført i blekt brunt, gråblått, grårosa, sort og noe rødt. Motivene viser i storfeltet nattverden med blålig bakgrunn og blekt draperi. Scenen er flankert av felt med Lukas til venstre og Johannes til høyre, i overetasjen Aron og Moses, flankert av Matteus til venstre og Markus til høyre. Toppfeltet har Korsfestelsen som er gjengitt med blodsdråper som drypper fra de naglede hender og ned på Maria, til venstre og Johannes, til høyre. Nederst på hver side et lite felt med blomstermotiv, sirlig malt med rosa blomster og spinkle grønne stilker og blader, av liknende type som på prekestolen. I toppfeltet, på hver side av korsfestelsen, et lite landskap med primitiv kirkebygning. Rammelistene er i grønt med rød kant. Maleriene var utført av Simen Erlandsen Haug. På baksiden av tavlen er skrevet med blyant: «malet af SES».[67] Dessuten er det skrevet med større skrift: «malet af Simon Erlandsen....indviet den 9de november 1791 den 8de søndag efter Trinitatis Catechisation [-] den 10de Augusti 1798 war 12 Børn...».(?) Restaurert 1957.

Alterkors, ant. fra 1857. Smal kantlist og lav sokkel. Stod på alteret frem til 1907, da det ble erstattet av en ny altertavle (se nedenfor). H. ca. 168,5 cm, br. 98 cm.

Altertavle fra 1907 med maleri av Oppstandelsen, usignert kopi etter Adolph Tidemand.[68] Ramme i nygotikk med høy spissbue og slanke fialer på sidene. Ved restaureringen 1957 fikk maleriet en enkel, gråhvit ramme og ble hengt opp på skipets østvegg.

Kneleskammel

Profilerte sidestykker, gråmalt. Stoppet og trukket med skinn. Setet har hull for håndgrep og var opprinnelig ustoppet.

Alterring

Flatbuet med slanke spiler med kvadratisk snitt. Enkel håndlist. Gråmalt. Skinntrukket knefall.

Døpefont

Ant. fra 1790-årene. Enkel, åttekantet, rettlinjet timeglassform. Massiv trekjerne som muligens kan stamme fra en stavkirkestolpe. Kjernen er tilhugget med øks, kledd med stående bord. Bred, åttekantet karm med rundt hull for dåpsfatet.Undersøkt og restaurert 1966 av teknisk konservator Lars Kristian Hauglid. Den eldste bemalingen var grågrønn, blålig bunn med blåsort marmorering. Derover lå lag med yngre bemalinger, en lys grå med marmorering og tilsist en mørk oker. Ved restaureringen gikk man tilbake til marmorert gråmaling. H. 81 cm, tverrmål 48 cm.

Ny, kubbeformet font, [69] skåret av Gudbrand Bolstad. Skurd med flettede border øverst og nederst og rundt midten store englehoder omgitt av vingekrans. Malt av Reidar Skattebu. Englene har naturalistisk karnasjon, brunt hår og grønn vingekrans. Brune fletninger.

Prekestol

Prekestol «wil giøres aff ny» 1664. Muligens er den nye identisk med den nåværende, som er snekret og av 1600-talls type. Fem fag med fyllinger, inndelt i et øvre, høyt felt med portalformet innramning, på hjørnene ledd-delte søyler, nederst kvadratiske felter, adskilt av smale klosser på hjørnene. Kraftig, profilert kronlist, midtlist og fotlist. Åttekantet fotstokk og svungne knekter. Prekestolen omtales som ny i 1790, men muligens gjelder dette bare oppmaling, som ant. ble utført av Simen (Sima) Erlandsen Haug. Farver: blågrått, grått, grårødt og svart. I fyllingene blomstermotiver på gråhvit bunn: blomster i rosa og blått med spinkle, grønne stilker og blader. Malemåten viser slektskap med altertavlens blomstermotiver. H. 126 cm, br. over et enkelt fag 43 cm.

Lesepult

Lesepult etter Riksantikvarens typetegning B fra 1978. Anskaffet 1981.

Benker

Benkene fra 1857 hadde enkle, rektangulære vanger med list øverst. I 1907 ble satt inn nye benker med vanger som var sveifet, smale over setehøyde og avrundet oventil. Rygg med liggende fyllinger. Malt i rødbrunt. Klokkerbenk og medhjelperbenk er sammenbygget ved at medhjelperbenkens vestre vange er utformet som pult for klokkerbenken.

Galleri

Galleri, sammenbygget med de to vestre søylene under taket. Fremtrukket midtparti som hviler på to søyler i fronten. Brystning med slanke, dreiede spiler. Gråmalt. På loftet en brystning med sveifede, tettstilte bord som kan ha tilhørt et galleri eller korskille. Rødmalt. L. 184 cm, h. 58 cm.

Orgel

Orgel, bygget av Olsen og Jørgensen 1912.[70] Mekanisk, ombygget for elektrisk bruk 1972. Disposisjon: Subbas 16’, Gemshorn 8’, Principal 8’, Salicional 8’, Gedakt 8’, Fugara 4’, Pedalkoppel, Tutti og Octavkoppel. Fasaden er inndelt i tre felter med synlige piper i gotiserende ramme med forhøyet midtfelt, kronet av stor korsblomst. Malt i grått med gullstaffering.

Maleri

Portrett av sokneprest S. Seland (1880-1944), malt av Mons Breidvik 1948 etter foto. Målt med ramme h. 75 cm, br. 60 cm.

Rituelle kar

Kalk† og disk† av tinn (ca. 1600).[71] I følge besikt. 1740[72] var kalken sort og irret innvendig, slik at den «ufeilbar giør skimlede den Vin derudi kommes, Patellet er og af Tin, De begge vorder altsaa cassered». Ny kalk og disk av sølv, innvendig forgylt, ville koste 24 rdl. Men av invl. 1790 fremgår at det også var en ny kalk og disk av tinn, og dette er fremdeles i behold. Kalken har vid kupa, skaft med kuleledd. Rund, profilert fot. Ustpl. H. 16 cm, fot diam. 12,8 cm. Disk, tinn, stpl. IACOB DANIEL samt en seilskute over flere fisker samt navnet TRURO (evt. FRURO).[73] Diam. 14,3 cm. Kalk og disk, sølv, anskaffet for innsamlede midler (36 ½ spd.). Kalken har tut, sekskantet skaft og knoppet nodus. Seks-passformet fot, stpl. I. Tostrup 1868. H. 25 cm, diam. 11,5 cm. Disk, stpl. som kalken. Diam. 13,6 cm.

25 særkalker, sølv, derav 15 med flat kupa, gravert innskrift: «Minne om Per Myrvold». Samtlige er stpl. Th. Marthinsen. Soknebudssett gitt av fam. Rudi. USA.[74]

Vinkanne av blikk ble anskaffet 1861 av sokneprest V.B.B. Strøm (kallsbok aut. 1850). Vinkanne, plett. Lokk med stiplet mønster. «Rogne kyrkje. Til jol 1913.» Stpl. TB. H. 31 cm.

Dåpsfat† tinn (invl. 1732).[75] Dåpsfat, tinn, omtalt som nytt i 1790. Engelsk, på kanten stpl. leopard, kronet hode (løvehode?), I. og C. På baks. to stpl. John Clarke. På hver side av stemplene på oversiden er gravert initialer OH BKL under årstall 1777.[76] Diam. 39,5 cm, h. 6 cm.

To nyere tinnmugger, a)svunget topp, trang hals og vid korpus. Stpl. Hammerlund samt stjerne. H. 21 cm. b) kors på korpus, stpl. fugl mellom B og M (Mylius).

Et «gammelt Røgelse Kar† af metal» (invl. 1790). I invl. i kallsbok aut. 1850 kalles det også «et lidet Malmfyrfad».

Paramenter

Alterduker. I invl. 1704-07 nevnes en blå, stripet dreyels alterduk†. I invl. 1740 heter det at alterduken bare er en serviett «som over alt af mus er sønderskaaret». Ny lerrets alterduk† i følge invl. 1790. Kallsbok aut.1850 nevner en gammel alterduk† av lerret.

Tre nyere alterduker. a) På Valdres Folkemuseum, duk av hvit lin med kvitsaum (sammentrekkssaum) i bredt mønster, på midten livets tre (?), på sidene border og tekst: «Kjærleik er livsens kjelde, kjærleik det er livsens rot» samt årstall 1929. Noe defekt i den ene siden. L. 241 cm, største br. 144 cm. Ant. var det denne duken som ble gitt av Gurid Rogne Ranisete og Karen Langedal.[77] b) Hvit linduk med maskinkniplet blondekant og uttrekkssøm. Br. på blonde 7 cm. Ant. var duken gitt av Turid Ranisete.[78] c) Hvit linduk med svartsømsbroderi (DNH). Korsmotiv på midten, på sidene vekselvis kalk- og kornaksmotiver.

Kalkduk. ”1 læritz tørklæde† med Kniplinger om at legge over Kalch oc Disk” (invl.1686).

Alterklede. 1 grønt «Trøgt Rasches alterklede»† (invl. 1675). I følge invl. 1740 var alterkledet udugelig og måtte kasseres, et nytt av fem alen rødt klede, kantet med hvite snorer, var anslått til 17 rdr. I invl. i kallsbok aut. 1850 nevnes et alterklede† «af Svensketøi». Alterklede av plysj, gitt av lensmann Haugen og frue 1930.[79]

Messehagler. I følge invl. ca. 1620[80] hadde kirken bare en messehagel† og en messeserk†. 1 gammel, utslitt messehagel† «af Ulden och linden Tøyg» (besikt.1675). I 1732 nevnes at messehagelen† var av sort plysj og i følge invl. 1740 kunne den passere, men de u-ekte gullgalonene måtte repareres. I følge besikt. i 1790 var messehagelen forbedret med gullgaloner.

Messehagel av rød fløyel med gullbånd ble tatt i bruk 1867 (kallsbok aut. 1850). Ant. identisk med den eldste av de nåværende messehagler. Svakt svunget form. Kypertvevet gullbånd langs kanten og anvendt i kors på ryggen. Rygg h. ca. 98 cm, br. 66 cm.

To messehagler er merket Vanpoulles LTD. London. Begge er fôret med gul silke og har påsydd forstykke og snorer som knyttes på forsiden. a) Grønn brokade med kronet kors i gulltråd på brystet. På ryggen applikert plakett med likearmet kors og i midten brodert Kristogram mellom alfa og omega. Rygg h. 110 cm, br. 70 cm. Forstk. h. 95 cm, br. 68 cm. b) Gulhvit damask med stort, applikert rødt fløyelskors på ryggen, ornert med Jesu monogram og ranker, sydd med gulltråd. På brystet kronet kors i gulltråd. Rygg h. 110 cm, br. 70 cm. Forstk. h. 92 cm, br. 67 cm.

En gammel messeserk† av grovt lerret (invl. 1675). Messeskjorte† (?) av fint lerret (kallsbok aut. 1850).

Lysstell

«2 Smaa messing liusestager† til Telgelius» (besikt. 1675), 1 par temmelig store liussestager til voxlius» (invl. 1686), ant. identiske med nåværende staker av messing: støpt, høyt, balusterformet skaft over lavtsittende krave og utbuket, profilert fot. Stpl. med saks mellom to S’er. H. 23 cm, diam. 16 cm.

Lysestake, bronse (messing?) støpt. Urneformet lyspipe over lav, klokkeformet fot med krave rundt midten. Stpl. med stjerne mellom to G’er. H. 18,5 cm, diam. 15,5 cm. Defekt i foten. (Bugge registrerte to staker, men bare én ble funnet i 1985.)

Alterstaker, tinn, med vridd skaft og rund fot. Innskrift: «Rogne kyrkje. Gave frå Kolstad husmorlag 1949. H. 23,5 cm.

Lysesaks, smidd, har vært omtalt både som stålsaks (1732) og som jernsaks (1790). L. 16 cm. Lyseslukker, messing, med vridd skaft. L. 20 cm.

Lysekrone, smijern, smidd av Gullik Fjellstad etter tegning av Nils Hovi.[81] Hjulkrone for ialt 16 elektriske, hengende lyspærer, samt kuppel i mattglass nederst på stangen. Ni lampetter i tilsvarende stil, hver for tre lyspærer.

Klokker

Invl. ca. 1620 nevner fire små klokker†.[82] Tre av dem omtales i besikt. 1675:

”2 smaa Klocher i Kloche Stoelen, 1 mindre dito henger i Koret”. Korklokken er ikke nevnt i kallsbok 1732. Derimot omtales «en liden Sacristiklokke»† i invl. 1790.

Fire kirkeklokker, a-b) henger i støpulen. a) Innskrift: «Denne klokke tilhører Rogne kirkke MDCCCXLVII Støbt av A Andreas Sundt». (Den første A er med antikva, navnet forøvrig er med fraktur). Diam. 58 cm, h. 53 cm. b) Innskrift: «Omstøbt af Andreas Sundt MDCCCXLVII». Diam. 58 cm, h. 52 cm. c-d) Støpt av O. Olsen Nauen 1950. c) Innskrift: «Ring klokke ring fred over bygdi vaar ned. Gjevne av Rogne kyrkjelyd». Diam 78 cm. d) innskrift: «Ole Hove, O.N. Strande. Med din klang sign vaar gang». Diam. 65 cm.

Nummertavler

Nummertavler, to stykker, sortmalte med hvit innskrift: «Før Pr.dk Efter Pr.dk». Hensatt på våpenhusloftet. H. 74 cm, br. 56 cm. To nummertavler, sortmalte med hvit feltinndeling og sirlig hvit innskrift: «Før Preika Etter Preika». H. 89,5 cm, br. 74,5 cm.

Bøker

Bibel «det er Den Gandske Hell. Skriftes Bøger Efter den 1699. Udgangne Huus og Reyse-Bibel.» Kbh. 1738. Innb. i skinn med rester av spensler og messingspenner. De symbolske bøger† in kvarto fra 1851 (invl. 1790). «Den Forordnede Kirke Psalme-Bog med hosføyede Collecter, Epistler og Evangelier og Jesu Christi Lidelses Historie.» Kbh.1759. Innbundet i skinn. Ved innbindingen er benyttet en eldre, latinsk tekst. Navn på flere klokkere er skrevet inn i boken. «Den forordnede Kirke Psalmebog til Guds-Tjeneste paa søndagene..». Chra. 1854. Skinnbind, spenslene er borte. To eksemplarer av M.B. Landstads salmebok, Chra. 1871 og 1872, begge i skinn. Den ene har hatt spensler. Jesper Brochmands huspostill, Kbh. 1764 i skinnbind med spensler og messingspenner (den ene defekt). Skrevet i boken: «tilhører Rogne kirke 1842».

Møbler

«1 gl. Halv Kiste† at lege Ornamenter i» (besikt. 1675). I kallsbok aut. 1850 er anført at kisten ikke finnes. En kiste til messeklærne† ble forbedret med ny lås og gangjern.1665.[83]

Stoler. To stoler, ant. fra 1800-tallet, a) har lavtsittende sprosser, bakben med fasettert skjæring. Åpen rygg med smalt tverrbrett. Tresete. Rødmalt. H. 95 cm. b) H-kryss, svakt buet rygg med rette spiler. Inne i stolsetet leses fem ganger: HS 30. Rødmalt. H. 80,5 cm. Fire brudestoler, gitt av Skattebu Husmorlag,[84] barokktype med bukkefot. Bindingsbrett med blomster- og voluttmotiver. To har ryggbrett med akantusmotiver. To har heltrukket skinnrygg.

Tekstiler

Håndknyttet veggteppe med store, hvite blomster samt et kristnateppe. Henger i dåpsbarnas rom. Et håndknyttet teppe med den gode hyrde, knyttet av Erik Hegge (for kyrkjestogo som skal oppføres). Røde bouclé-løpere frem til midtgangen.

Blomsterbegre

Blomsterbegre, to stk.Tinn, stpl. Schredder og Olsen, Stockholm. Gitt av Anna T. Rogne 1964.[85] H. 20 cm.

Diverse

«1 Kaaber Kiedel† paa 1 td. Stoerlighd, 1 ildtæst af Mahlm» (et lite skrin med lokk for frakting av glør) omtalt i besikt. 1675, muligens identisk med «Eet lidet Malm Fyr Kar, hvoraf findes ligesaadan dito ved de Andre Kircker» (kallsbok 1732). I invl. i kallsbok for Østre Slidre, aut. 1850, er «Malm fyrfad» forklart som røkelseskar.

Tine, furu. Sydd i siden. H. med hank ca. 27 cm. Lokk 30,4 cm x 28 cm. Øskje, nyere, limt. H. 11,2 cm. Valgurne fra 1905. «Antikk urne»† gitt av lensmann Haugen og frue 1930 (ikke funnet 1998).

Offerskål

Offerskål, tinn, gitt av Ingebjørg Skattebu.[86] Offerskrin, rosemalt, utført og gitt av Gudbrand A. Skattebo 1996.

Kirkegård

Kirkegården er omgitt av et stakittgjerde og har innganger i nord og i syd-øst.

Portoverbygg

Tidligere var det et portoverbygg† til kirkegården i syd-øst som er vist på et fotografi fra ca.1900, der saltaket hadde møne vinkelrett på kirkens møneretning.[87] Veggene var av bindingsverk med utvendig kledning mot nord og syd. Gavlen mot øst var kledd med spiler i diagonalmønster. Til gavlen var det festet et kors. Det nye portoverbygget her har saltak i retning nord-syd. Overbygget dekker en gjennomgang med en redskapsbod på hver side. Veggene har hjørnestaver med diameter ca. 25 cm. I overkant er stavene forbundet med en bjelkekrans. I gavlene er det plassert stolper på bjelkene. Stolpene er avstivet med skråstøtter som binder over bjelken og er festet til hjørnestavene. Mot nord og syd er veggene kledd med tilsvarende vekselpanel som kirken, med profilert overligger. Gavlene er utvendig kledd med glattkant-bord som er dekorert med diagonalstilte lister. Stolpene i gavlene understøtter takåser. Taket er tekket med sagete bord og lappheller. Langs gavlene er det lagt dekorerte vindskier. På gavlene er det festet kors av metall med utsmidde ornamenter. Grunnmuren er støpt.

Båre- og servicehus

Ved parkeringsplassen på oversiden av kirken ligger en bygning med en etasje og saltak som fungerer som kombinert bårehus og servicehus. Bygningen er tegnet av arkitekt M. Røe og ble godkjent i 1967.[88] Yttervegger er pusset. Gavlene er av bindingsverk som utvendig er kledd med sulagt panel. Inn til bårehuset er det en tofløyet dør. Inngangen er dekket ved at gavlen er trukket noe ut, understøttet av stolper på hver side. Taket er tekket med lappheller. Bårerommet har hvelvet himling av tre.

Kirkestue

I 1985 tilrådde biskop G. Hille at det skulle bygges en kirkestue ved Rogne kirke.[89] Byggingen av kirkestuen ved parkeringsplassen ble startet i 1998 etter tegninger av ingeniør G. Skattebo.[90] Bygningen er i en etasje og har vegger av bindingsverk som utvendig er kledd med stående panel. Inngangen har en tofløyet fyllingsdør og er markert med et gavloppbygg. Vinduene har midtpost med 1 x 3 glass i hver ramme. Saltaket er tekket med lappheller.

Kilder

Utrykte kilder

  1. Riksarkivet. Rentek., kirkeregnskap, Akershus stift, pk. 1b (1618-1622), pk. 2 (1626-28), pk. 4 (1629-30), pk. 5 (1631), pk. 10 (1654-1656), pk. 15 (besigt. 24.1.1665). Kirkedept. journaler. A, j.nr. 1157 (1848).
  2. Statsarkivet i Oslo. Chra. Stiftsdir., kirker, vedlikehold, synsprot. 1 (besikt. 4.8.1675), synsprot. 3 (besikt. 9.8.1686), b) pk. 8 (1678-81), (besikt. 28.6.1740), b) pk. 14 (1790, med ref. til besikt. av 30. Juli 1783 samt invl.).
  3. Chra. Stiftsdir., Kirker, Regnskap, pk. I nr. 14 (1673-1681), pk. nr. 8 (besikt. og invl. 28.6.1740), prot. 16 (1692), prot. 18 (1695-97), prot. 20 (1700), prot. 22-23 (invl. 1704-07).
  4. Statsarkivet i Hamar. Vestre Slidre kallsbok 1882, hvori innbundet en eldre fra 1732 (med invl.).
  5. Soknepresten i Øystre Slidre. Østre Slidre kallsbok, aut. 25.8.1850.
  6. Antikvarisk arkiv, Riksantikvaren. A. Bugge, div. utskrifter (1681,1686).
  7. O. Qvale (Qvale), notat, sept. 1954.
  8. L.K. Hauglid, restaureringsrapport (døpefont) 1966.
  9. H. Christie, Rogne kirke, tidligere kirketomt, Øystre Slidre kommune. Rapport etter befaring 16. august 1989. 5.9.1989.
  10. K. Fjelltun, notater, kopi 14.07.1985.
  11. H. Christie, brev til M. Røe 21. Juli 1989.
  12. Udatert notat av kirkesanger H. Hegge.
  13. Fotografier.
  14. Riksantikvaren. Kirkeregisteret.
  15. Norges Kirker, NIKU. H. Christie, Rogne kirke, bygningsbeskrivelse, 14.8.1985.
  16. Opplysning fra G. Rogne, udatert.
  17. H. Christie, notat datert 16.8.1989.
  18. S. og H. Christie, dokumentasjon 1985, 1989.
  19. M. Røe, Dei to gamle kyrkjene i Rogne i Øystre Slidre. Manuskript med tegninger datert 1989.
  20. Diverse. H. Hals II, Tinn, kat.ms.
  21. T.T. Bjærke, Problemer omkring en gruppe smijernbeslag i Sogn Valdres Gudbrandsdalen, ms. 1970, s. 95.
  22. L.L.E. Mykland, Guds hus under hammeren, En studie i kirkesalget i Norge i 1720-årene. Hovedfagsoppgave UiB 1976.
  23. Muntlige opplysninger ved G.A. Skattebo 1998.

Trykte kilder

  1. DN – PNR – Grågås – L. Dietrichson, De Norske Stavkirker, Kbh./Kra.1888.
  2. T. Ey, Vang og Slire. Kra. 1916.
  3. A. Bugge, «Kirkene i Valdres», Valdres 900 år, Gjøvik 1923.
  4. ”Rogne kirke fra 1857”, Velgeren, Gjøvik, 21.3.1953.
  5. S. Kolsrud, ”Hermann Ruge : Nokre aktstykke”, Valdres Historielag Tidsskrift, bd. VII, Oslo 1956.
  6. ”Rogne kirke 100 år”, Oppland Arbeiderblad, 2.10.1957.
  7. N. Hovi, ”Bakgrunnen, Eit attersyn ved Rogne kyrkjejubileum”, Valdres, 31.10.1957.
  8. N. Hovi, ”Bakgrunnen, Attersyn ved 100-årsjubileet for Rogne kyrkje”, Valdres, 2.11.1957.
  9. Valdres bygdebok bd. 5, Gjøvik 1964.
  10. M. Røe, ”Meir om gamlekyrkja i Rogne”, Valdres, 25.7.1981.
  11. Rogne kyrkje, Til 125-års jubileet 3. Oktober 1982, Utgitt av Rogne sokneråd, Fagernes 1982.
  12. J.C. Eldal, ”GROSCH, Christian Heinrich, arkitekt”, NKL, bd. 1. Oslo 1982.
  13. J.B. Jahnsen, Bygget av levende stene, Aurdal 1983.
  14. N. Ellingsgard, Rosemåling i Valdres, Fagernes 1987.
  15. S.J. Kolnes, Norsk Orgelregister 1328-1992, Førdesfjorden 1993.
  16. ”Tapte kulturmine 4 : Begnadalen kirke”, Årbok for Valdres 1993, Fagernes 1993.
  17. ”Endeleg er bygginga av Rogne kyrkjestoge i gang”, Valdres, 5.12.1998.

Bilder

Kolsrud 1956, s. 291.

Fotnoter

  1. DN II 218
  2. Mykland 1976, s. 99.
  3. Rapport samt situasjonsplan ved H. Christie 4.9.1989. Foranlediget av brev fra arkitekt M. Røe 21.07.1989.
  4. PNR, s. 24.
  5. Kolsrud 1956, s. 291.
  6. Kallsbok for Østre Slidre, p. 5.
  7. Christie 1989.
  8. Rentek., kirkergnsk., Akershus stift, pk. 15, besikt. 24.1.1665.
  9. Chra. stiftsdir., kirker, vedlikeh., synsprot. 3, besikt. 9.8.1686.
  10. Chra. stiftsdir., kirker, vedlikeh., b) pk. 8, besikt. 28.6.1740.
  11. Rentek., kirkeregnsk., Akershus stift, pk. 15, besikt. 24.1.1665.
  12. Chra. stiftsdir., kirker, vedlikeh., b) pk. 8, besikt. 28.6.1740.
  13. Rentek., kirkeregnsk., Akershus stift, pk. 15, besikt. 24.1.1665.
  14. Chra. stiftsdir., kirker, vedlikeh., b) pk. 8, besikt. 28.6.1740.
  15. Chra. stiftsdir., kirker, vedlikeh., synsprot. 3, besiktigelse 9.8.1686.
  16. Chra. stiftsdir., kirker, vedlikeh., b), pk. 8, besikt. 28.6.1740.
  17. Chra. stiftsdir., kirker, vedlikeh., synsprot. 3, besikt. 9.8.1686.
  18. Rentek., kirkeregnsk., Akershus stift, pk. 15, besikt. 24.1.1665.
  19. Rentek. kirkeregnsk., Akershus stift, besikt. pk. 1672-75.
  20. Chra. stiftsdir., kirker, vedlikeh., b) pk. 8, besikt. 28.6.1740.
  21. Chra. stiftsdir., kirker, vedlikeh., synsprot. 1, besikt. 4.8.1675.
  22. Chra. stiftsdir., kirker, regnsk., a) prot. 23, 1704-07.
  23. Chra. stiftsdir., kirker, regnsk., c) pk. I, nr. 14, 1681.
  24. Rentek., kirkeregnsk., Akershus stift, pk.1b, 1618-22.
  25. Rentek., kirkeregnsk., Akershus stift, pk.1b, 1618-22.
  26. Rentek., kirkeregnsk., Akershus stift, pk. 15, besikt. 24.1.1665.
  27. Chra. stiftsdir., kirker, vedlikeh., b) pk. 8, besikt. 28.6.1740.
  28. Rentek., kirkeregnskap, Akershus stift, pk. 1b.
  29. Chra. stiftsdir., kirker, vedlikeh. b) pk. 14, 1790.
  30. Christie 1989.
  31. Kirkedept.s journaler, A, nr. 1157, 1848.
  32. Kallsbok for Østre Slidre, p. 5.
  33. Dietrichson 1892, s. 486.
  34. Røe 1991, s. 19.
  35. Christie 1989.
  36. Foto AA.
  37. Røe 1989.
  38. Røe 1989.
  39. Røe 1989.
  40. Røe 1989.
  41. Røe 1989.
  42. Udatert notat av kirkesanger H. Hegge.
  43. Røe 1989.
  44. Røe 1989.
  45. Røe 1989.
  46. Opplysning fra G. Rogne, udatert.
  47. Røe 1989.
  48. Hovi 2.11.1957.
  49. Hovi 2.11.1957.
  50. Eldal 1982, s. 788.
  51. Velgeren 21.3.1953.
  52. Årbok for Valdres 1993, s. 91
  53. Hovi 2.11.1957.
  54. Kallsbok for Østre Slidre, p. 5.
  55. Kirkeregisteret.
  56. Oppland Arbeiderblad 2.10.1957.
  57. Foto av Tomhaw, AA.
  58. O. Qvale, notat, sept. 1954.
  59. Kallsbok for Østre Slidre, p. 5.
  60. AA.
  61. Oppland Arbeiderblad 2.10.1957.
  62. Foto av Tomhaw, AA.
  63. Foto 1954.
  64. AA.
  65. Bugge 1923, s. 71, nevner også beslektede ringer i Hedal, Høre, Hegge og Skrautvål.
  66. Notat etter K. Fjelltun 1985, AA.
  67. Ellingsgard s. 69. Vedr. Sima Haug, kfr. Valdres bygdebok, bd. 5, s. 616.
  68. Opplysning i dok. u.å. av kirkesanger H. Hegge.
  69. Notat etter K. Fjelltun 1985, AA.
  70. Kolnes s. 148.
  71. Grågås, ca. 1620.
  72. Chra. stiftsdir., kirker, vedlikeh., pk. nr. 8 (besikt. 28.6.1740).. V. Slidre kallsbok 1882- hvori innbundet en eldre fra 1732.
  73. H. Hals II, Tinn, kat. ms.
  74. Notat etter K. Fjelltun 1985, AA.
  75. V. Slidre kallsbok 1882- hvori innbundet en eldre fra 1732.
  76. Bugge 1923, s. 96, H. Hals II, Tinn, kat. ms.
  77. Notat etter K. Fjelltun 1985, AA.
  78. Notat etter K. Fjelltun 1985, AA.
  79. Notat etter K. Fjelltun 1985, AA.
  80. Grågås, s. 158.
  81. Notat etter K. Fjelltun 1985, AA.
  82. Grågås, ca. 1620.
  83. Rentek., Akershus stift, besikt. 24.1.1665.
  84. Notat etter K. Fjelltun 1985, AA.
  85. Opplyst av G.A. Skattebo 1998.
  86. Notat etter K. Fjelltun 1985, AA.
  87. Foto Tomhaw, AA.
  88. AA.
  89. Valdres, 5.12.1998.
  90. Opplysning fra Øystre Slidre kommune.