Søkeresultater

# ''Statsarkivet i Hamar''. Toten og Valdres prostis kallsbok,1732-84. # K. Hermundstad, ”Øye stavkyrkje, som trevyrket no sikkert er funne av”, Valdres, 13.8.1936.

# ''Statsarkivet i Hamar''. Toten og Valdres prostis kallsbok,1732-84. # K. Hermundstad, ”Øye stavkyrkje, som trevyrket no sikkert er funne av”, Valdres, 13.8.1936.

…ret beboet, staaet […] Kirche, hvis rudera endnu kand sees".<ref> Toten og Valdres prostis kallsbok, 1736.</ref> # ''Statsarkivet i Hamar''. Toten og Valdres prostis kallsbok,1732-84.

# A. Bugge, ”Kirkene i Valdres”, ''Valdres : 900-årsskrift'', Gjøvik 1923. # N.O. Bergheim, ''Skrautvål kyrkje,'' Valdres 1975.

# A. Bugge, ”Kirkene i Valdres”, ''Valdres : 900-årsskrift'', Gjøvik 1923. # N.O. Bergheim, ''Skrautvål kyrkje,'' Valdres 1975.

# O. Thorsrud, ”Ulekirken”, ''Tidsskrift for Valdres historielag'', bd. 3, 1933-37, Gjøvik 1937. …slandsmoen, ”Nedlagde eller utøydde garder i Sør-Aurdal”, ''Tidsskrift for Valdres'' ''historielag,'' bd. 4, 1947-51, Oslo 1951.

# A. Bugge, ”Kirkene i Valdres”, ''Valdres : 900-årsskrift'', Gjøvik 1923. # N.O. Bergheim, ''Skrautvål kyrkje,'' Valdres 1975.

# O. Thorsrud, ”Ulekirken”, ''Tidsskrift for Valdres historielag'', bd. 3, 1933-37, Gjøvik 1937. …slandsmoen, ”Nedlagde eller utøydde garder i Sør-Aurdal”, ''Tidsskrift for Valdres'' ''historielag,'' bd. 4, 1947-51, Oslo 1951.

# ''Statsarkivet i Hamar''. Toten og Valdres prostis kallsbok,1732-84. # K. Hermundstad, ”Øye stavkyrkje, som trevyrket no sikkert er funne av”, Valdres, 13.8.1936.

# A. Bugge, ”Kirkene i Valdres”, ''Valdres : 900-årsskrift'', Gjøvik 1923. # N.O. Bergheim, ''Skrautvål kyrkje,'' Valdres 1975.

…e kirke i stand som brukskirke og bygge et kapell på Lid i tillegg.<ref> ''Valdres'' 9.12.1919. </ref> Lidar kapell ble innviet i 1932. Fra 1998 har dette væ # Avisen ''Valdres''.

…e kirke i stand som brukskirke og bygge et kapell på Lid i tillegg.<ref> ''Valdres'' 9.12.1919. </ref> Lidar kapell ble innviet i 1932. Fra 1998 har dette væ # Avisen ''Valdres''.

I oversikten over kirker i Valdres i de pavelige regnskapsbøker fra 1327 inngår ”ecclesia de Ausaqri” so

…orges-beskrivelse fra 1796 heter det at ”Ourdals Præstegield og Tinglaug i Valdres Fogd., Toten og Valders Provstie, Christians Amt, bestaar af [..] Ourdals… # I.K. Haug, Bruflat kyrkje, Valdres 1975.

# N. Hovi, ”Bakgrunnen, Eit attersyn ved Rogne kyrkjejubileum”, Valdres, 29.10.1957.

Til oversikten over kirker i Valdres fra 1327 hører også "ecclesia de Roen cum capella" – Røn kirke med kap

…t som i dag er Vestre Slidre prestegjeld. Slidre kirke var prostikirke for Valdres, som var en del av Stavanger bispedømme. Det kan også ha vært middelalde ….<ref> PNR s. 24.</ref> Også i et diplom fra 1560-70 omtales ”Rons sogen j Valdres”.<ref> DN XIII, 742.</ref> Et brev fra 1354 omtaler ”Sollabu sokn a syd

# O. Thorsrud, ”Ulekirken”, ''Tidsskrift for Valdres historielag'', bd. 3, 1933-37, Gjøvik 1937. …slandsmoen, ”Nedlagde eller utøydde garder i Sør-Aurdal”, ''Tidsskrift for Valdres'' ''historielag,'' bd. 4, 1947-51, Oslo 1951.

…bindene om kirkene i Østfold, Akershus og Buskerud, skrev hun om kirkene i Valdres, Oppland. …rbeidet manuskript om kirkebygninger i Vestfold, i Austevoll, Hordaland og Valdres, Oppland. Storsletten arbeider som forsker i NIKU.

# N. Hovi, ”Bakgrunnen, Eit attersyn ved Rogne kyrkjejubileum”, Valdres, 29.10.1957.

# B. Hougen, ”Valdres i oldtiden”, K. Hermundstad (red.), Valdres Bygdebok, bd. II. Gjøvik 1958, s. 105 ff.. …. Langødegård og G. Fønhus Stenrud, Leirskogen kyrkje 75 år : 1924 – 1999, Valdres Trykkeri 1999.

# N. Hovi, ”Bakgrunnen, Eit attersyn ved Rogne kyrkjejubileum”, Valdres, 29.10.1957.

# N. Hovi, ”Bakgrunnen, Eit attersyn ved Rogne kyrkjejubileum”, Valdres, 29.10.1957.

| prosti = Valdres …omten ble gitt av søsknene Kjørsted på deres eiendom ved Hallibakk.<ref> ''Valdres'' 20.9.1964.</ref>

…d. Skigarden ble satt opp i forbindelse med 10-års jubileet i 1978.<ref>'' Valdres'' 30.6.1978.</ref>Området omfatter to bygninger i tillegg til …en noe større støpul på samme sted, der veggene var kledd med bord.<ref> ''Valdres'' 12.2.1966.</ref>

| prosti = Valdres …> Bygningen ble vigslet som kapell for Reinli stavkirke 26.5.1965.<ref> ''Valdres'' 29.5.1965.</ref> I dag er Reinli nye kirke et eget kirkebygg.

| prosti = Valdres …> Bygningen ble vigslet som kapell for Reinli stavkirke 26.5.1965.<ref> ''Valdres'' 29.5.1965.</ref> I dag er Reinli nye kirke et eget kirkebygg.

….</ref> Et legat for oppføringen av bygningen ble opprettet i 1920.<ref> ''Valdres'' 16.3.1999.</ref> I 1923 ble det gitt en større gave av fru Marie H. Andr …årsjubileum ble feiret i 1974, et 75-årsjubileum ble feiret i 1999.<ref> ''Valdres'' 16.3.1999.</ref>

På Valdres Folkemuseum oppbevares tre fragmenter av middelalderske gravstener av klebe

| prosti = Valdres …f> Aars 1997, s. 13.</ref> Kapellet ble innviet 10. september 1972.<ref> ''Valdres'' 28.8.1987. </ref> Kapellet ble bygget som arbeidskirke, med plass til man

| prosti = Valdres …kirkenemnden kirketomten som gave, gravplassen ble vigslet i 1949.<ref> ''Valdres'' 20.8.1987.</ref> I kgl. res. av 29.8.1952 gis det ”løyve til oppførin

| prosti = Valdres …ngen skal Arneberg ha sagt at "Det bør smake skog av denne kirken".<ref> ''Valdres'' 5.9.1987.</ref> Utførende arkitekt ved Arnebergs kontor var Per Solemsli

| prosti = Valdres …en var det opprinnelige orgelgalleriet. Kirken ble restaurert i 1957.<ref> Valdres 10.12.1957.</ref> Den har 225 sitteplasser.<ref> Kirkeregiseteret, Ra. </re

| prosti = Valdres …gges. Blant forslagene var bl.a. tomten etter Tomaskirken på Fillefjell og Valdres Folkemuseum på Fagernes. På et møte som ble holdt i Øye kirke i 1944 bl

| prosti = Valdres …ebredde 25 cm. Den nye duken har kornaksmønster og er merket VH 1952, ant. Valdres husflidslag.

Fjellbygden Lykkja ligger på nordsiden av Tislei-fjorden mellom Hemsedal og Valdres. Den sogner til Hemsedal og har ca. 20 km vei til sognekirken. Planen om å

| prosti = Valdres …si Øyar kirke, som lå på gården Kirkevolds grunn. Plankene tilhører «Sogn-Valdres-typen», men er svært forhugget og slitt og bærer preg av sekundær anven

…t som i dag er Vestre Slidre prestegjeld. Slidre kirke var prostikirke for Valdres, som var en del av Stavanger bispedømme. Det kan også ha vært middelalde ….<ref> PNR s. 24.</ref> Også i et diplom fra 1560-70 omtales ”Rons sogen j Valdres”.<ref> DN XIII, 742.</ref> Et brev fra 1354 omtaler ”Sollabu sokn a syd

| prosti = Valdres …n fra gården Ton og blir derfor også kalt for Ton eller Thon kirke.<ref> ''Valdres'' 1.8.1987. </ref>

| prosti = Valdres …gges. Blant forslagene var bl.a. tomten etter Tomaskirken på Fillefjell og Valdres Folkemuseum på Fagernes. På et møte som ble holdt i Øye kirke i 1944 bl

…–20), skal angivelig ha overtalt almuen til å sette kirken i stand.<ref> ''Valdres'' 27.2.1913. </ref> Presten Ove Ovesen Wangensteen (1629–1660) gjorde ” …anker. Staver fra kirken skal ha vært oppbevart i Vangs prestegård.<ref> ''Valdres'' 27.2.1913. </ref>

| prosti = Valdres …ingen ferdig til 1923, da det både var 900-års jubileum for kristningen av Valdres og 75-års jubileum for Øystre Slidre kommune.<ref> Alfstad 1921.</ref> Ar

| prosti = Valdres …nitialene ”NK” er utspart. Hetten og spirstangen ble reparert i 1968.<ref> Valdres 22.7.1968.</ref> Spirstangen med dekorasjonene ble utbedret i 1985.<ref> Aa

| prosti = Valdres …ge Begnadalen kirke som ble innviet i 1859 og brant i 1957.<ref> Årbok for Valdres 1993, s. 91</ref>

| prosti = Valdres …å møte opp med materialer og spiker til altertavlen.<ref> ''Tidsskrift for Valdres Historielag'', 5. årg., 1 bd., s. 362-63.</ref> Bortsett fra krusifikset s

| prosti = Valdres …n cum capella” – Røn kirke med kapell. Videre nevnes «Rogne i Rons sogen i Valdres» i et diplom fra ca. 1560–70.<ref> DN XIII 831.</ref> Muligens er kirken

| prosti = Valdres …> I 1974-75 ble kirken restaurert og gjenåpnet til jubileet i 1975.<ref> ''Valdres'' 5.6.1975.</ref> Ove Quale fra Riksantikvaren hadde ansvar for restaurerin

| prosti = Valdres …gård.<ref> ''Valdres'' 16.7.1936.</ref> Arbeidet ble utført i 1937.<ref> ''Valdres'' 25.9.1937.</ref> De bygningsmessige arbeider ble gjort av Martin og Erlin

| prosti = Valdres …et nytt bårehus.<ref> Kvarving 1949. </ref>. Det ble også tatt kontakt med Valdres Folkemuseum, men der var det ikke plass til materialene.<ref> Oustad 1988.

| prosti = Valdres …s eller settes i stand.<ref> Hersleb 1734.</ref> Våren 1734 gikk prosten i Valdres inn for at Ulnes kirke ikke skulle gjenoppbygges da den nærliggende Svenes

| prosti = Valdres …gang til kirkegården. På en pennetegning av «Hurums Annex Kirke til Vang i Valdres» er kirken vist før ombyggingen.<ref> Gammel pennetegning, u.d., AA. </re

| prosti = Valdres …ygden, i åssiden vest for Bagn. Tidligere gikk hovedveien i denne delen av Valdres gjennom Reinli.<ref> Islandsmoen 1923, s. 195.</ref> Kirken nevnes første

| prosti = Valdres …ygden, i åssiden vest for Bagn. Tidligere gikk hovedveien i denne delen av Valdres gjennom Reinli.<ref> Islandsmoen 1923, s. 195.</ref> Kirken nevnes første

| prosti = Valdres Kirken har treskurd i Sogn-Valdres-tradisjon. Det dreier seg om portaler, kapiteler, korskilleplanke samt døp

| prosti = Valdres …, er nå plassert på sydveggen, vendt inn mot skipet. Skurden tilhører Sogn-Valdres-tradisjonen, gruppe II, med ranke-og dyremotiver i tett flettverk på vange

| prosti = Valdres …et for private og offentlige midler skulle bygges et kapell på Lid.<ref> ''Valdres'' 9.12.1919.</ref>

| prosti = Valdres I middelalderen var Slidre kirke sognekirke og dessuten prostikirke for Valdres, som lå isolert i forhold til resten av Stavanger bispedømme.<ref> Hamre

| prosti = Valdres …konstruksjon av stavkirken.<ref> Gjenpart av brev fra Hamar stiftsdir. til Valdres prosti, 20.6.1892, kopi i AA.</ref>

| prosti = Valdres …konstruksjon av stavkirken.<ref> Gjenpart av brev fra Hamar stiftsdir. til Valdres prosti, 20.6.1892, kopi i AA.</ref>

…konstruksjon av stavkirken.<ref> Gjenpart av brev fra Hamar stiftsdir. til Valdres prosti, 20.6.1892, kopi i AA.</ref> …Eiebakke (1867-1938). NG.</ref> Døren skal ha vært i bruk til 1902.<ref> ''Valdres'' 16.8.1960. </ref>

Stavkyrkja var av den mangesøyla, treskipa typen ein finn i Sogn og Valdres. Ho hadde seks søyler på kvar side og to mellom hjørnesøylene på kvar …niversitetsmuseet i Bergen og er eit godt arbeid i tradisjonen frå Sogn og Valdres.<ref name="ftn5"><sup>E.B. Hohler har dokumentert portalen, '''Referanse.''

…med stenheller. Støpuler av denne type fra etterreformatorisk tid finnes i Valdres. Inventarfortegnelsen fra 1675 opplyser at det hang «... 2 Maadelig stoere

…(1737), besikt. 1748) pk. 28 (1808), pk. 29 (1811, 1813). Regnsk. 1673-85 (Valdres, Bragernæs, Hedmark). Stattholder og stiftsarkiv prot. 3 (besikt. 1686).

…dfjord som Stavanger-bispen måtte reisa gjennom på vegen til Hallingdal og Valdres. Soknet vart liggjande under Stavanger fram til 1630.<ref> Etter Peder Clau

…også av grønn emalje. Delene er sammensatt med fragmenter fra Tønsberg og Valdres til et relikvieskrin. (Universitetets Oldsaksamling.)

…t tekket med tegl, men 1889 fikk takene skifertekking. Det er tungeformede Valdres-skifer, dels mørke og dels lyse, som danner linjemønster. Gavlene har spi

skal vera måla av to bygdekunstnarar, eitt av O. Lokreim (innflytt frå Valdres) segjest det, og hitt av Magnus Øydvin, ulviking.<ref> Ljones 1959, s. 93-

…med stenheller. Støpuler av denne type fra etterreformatorisk tid finnes i Valdres. Inventarfortegnelsen fra 1675 opplyser at det hang «... 2 Maadelig stoere