Søkeresultater

"Mur/stein"

[[Kategori:Mur/stein]]

…mten på parsellen Mindet under garden Hop. Der kom han over restane av ein mur som i 14 meters lengde kunne føljast i nordvestleg-søraustleg retning som

Kyrkja er ei langkyrkje av glattpussa mur med orientering nord-sør og med koret i nordenden. Hovudbygningen har rekt …fag, to av dei i kyrkjelydssalen. Tilbygget har vegger i pussa og kvitmåla mur.

Kapellet er ei langkyrkje i mur bygd opp av pussa betongblokker. Det har rektangulær grunnplan som omfatta …p med vangar med smijarnsrekkverk, inngangen har framspringande vindfang i mur med skifertekt saltak og med ståande panel i gavlen. Elles enkle dører.

[[Kategori:Mur/stein]]

[[Kategori:Mur/stein]]

[[Kategori:Mur/stein]]

[[Kategori:Mur/stein]]

[[Kategori:Mur/stein]]

[[Kategori:Mur/stein]]

…evel ha vært av stein og tre. De Jong opplyser at bygningen var oppført av mur som var sammenføyet av uregelmessige steiner uten kalk, dvs. murt som tør

…v kirkegården ligger på sørsiden av kapellet. Kirkegården er innhegnet med mur av bruddstein. Ved inngangen til kirkegården står et eldre overbygg/redsk

[[Kategori:Mur/stein]]

…vert bind består av sperrer, undersperrer, hanebjelke og stikkbjelker over mur-remmene. Stikkbjelkene er innbyrdes forbundet med jernbånd tvers over romm [[Kategori:Mur/stein]]

[[Kategori:Mur/stein]]

[[Kategori:Mur/stein]]

[[Kategori:Mur/stein]]

[[Kategori:Mur/stein]]

Førde kyrkje er ei langkyrkje av mur med firkanta tårn dels bygt inn i vestgavlen og smalare apsidalt avslutta …ver golvet i skipet, trinna svakt bogeforma. Kyrkja har fundament av pussa mur.

[[Kategori:Mur/stein]]

[[Kategori:Mur/stein]]

Alter mot apsidens mur. Døpefont i koret. Prekestol i skipets N.V. hjørne med inngang direkte fr [[Kategori:Mur/stein]]

[[Kategori:Mur/stein]]

[[Kategori:Mur/stein]]

[[Kategori:Mur/stein]]

…Ved gjenoppbyggingen etter brannen 1902 ble de to todelte åpninger i hver mur erstattet med en bred og høy åpning med spissbue. Galleriene ble ikke gje [[Kategori:Mur/stein]]

[[Kategori:Mur/stein]]

…kje, gjerde og mur nordvest for kyrkja, AMH 2010.jpg|Fet kyrkje, gjerde og mur nordvest for kyrkja, AMH 2010.jpg Fil:Fet kyrkje, mur nord for kyrkja, AMH 2010.jpg|Fet kyrkje, mur nord for kyrkja, AMH 2010.jpg

[[Kategori:Mur/stein]]

[[Kategori:Mur/stein]]

[[Kategori:Mur/stein]]

[[Kategori:Mur/stein]]

[[Kategori:Mur/stein]]

[[Kategori:Mur/stein]]

…rnets 4 etasjer gir rom for klokkene og har 2 rundbuede lydåpninger i hver mur. Nest nederste etasje ble 1958-61 åpnet med en bred rundbue mot skipet, sl [[Kategori:Mur/stein]]

[[Kategori:Mur/stein]]

…jelmen er åttekantet og bærer spir med fløy. Hjelmen ble kobberkledd 1959, mur var tidligere skifertekket. Takenes skifertekking ble omlagt samtidig.

[[Kategori:Mur/stein]]

[[Kategori:Mur/stein]]

…re ehr Opbrent, och Intet Uden den bare Mur Igjen ehr bestaaende, Huilchen Mur ehr af Goed Steen Opbygd och Well Ved Magt, Alleniste fattis Nogen Hielp me …ndstenen, som har rette og rene bruddflater, stort sett er anvendt rå. Til muråpningenes innfatninger, murenes hjørner og apsidens ytre og indre murliv

[[Kategori:Mur/stein]]

[[Kategori:Mur/stein]]

[[Kategori:Mur/stein]]

[[Kategori:Mur/stein]]

…er utvidet og er oppfylt over fjellgrunnen. Den omgis av solid, torvtekket mur. Tidligere sto det et soldaterhus† og en tiendebod† syd for kirken. Gra …Fier Mur Ancher . . Paa søndre side udj Klochetornit, vil tages et Støche Mur Ud, Och mure det op igien, 6 Alen høy och 4 Alen bred . . .» (rentek. pk.

Kirkegården har mur mot kirkebakken i øst og langs noe av sydsiden. En del av sydsiden, mellom [[Kategori:Mur/stein]]

…mur med sten fra den revne kirken. I 1700-årene var kirkegården «deels av mur, deels av tømmer» og «i god stand forsynet med Port».

…undboge. Mellom våpenhus med siderom og skipet er det sett opp ein tynnare mur av teglstein som er pussa på begge sider. Skiljemuren aust i koret og skil [[Kategori:Mur/stein]]

…til golvet i kyrkjerommet. I kjellaretasjen er dei understøtta av armerte mur-kne , samanbundne på tvers med armerte murdragarar. [[Kategori:Mur/stein]]

…udj vare Løise oc steenene begynte at Udfalde . . . Kirchens vestre Endis Mur indtil Kirche Døren reparerit oc udpindet samt Kalckslaaen oc hvidtnet» ( [[Kategori:Mur/stein]]

Kyrkja er ei einskipa langkyrkje i mur med skip med rektangelforma grunnplan og med inngang frå vest. Smalare kor …n puss utvendes over fundament av glattpussa mur. Trapper utvendes i pussa mur med skiferheller på stega. Klokkehus, øvre del av gavlane og kortilbygget

[[Kategori:Mur/stein]]

[[Kategori:Mur/stein]]

[[Kategori:Mur/stein]]

''Muråpningene.'' Portalene hadde sin opprinnelige plass, men skipets vestportal …assøes beskrivelse av kirken 1792 nevnes kun pulpitur ved nordre og vestre mur, jfr. kirkesanger Hansens tegning. «Overløbet» utvidet og malt 1844.

…. I østre korsarm ble det innredet 2 sakristier, adskilt fra kirken ved en mur, som har alternisje med halvkuppelhvelv. Kuppelen og tønnehvelvene har kor Kirkegården var tidligere omgitt av utpinnet, torvtekket mur. I 1748 ble oppsatt nye porter ved snekkeren Henrich Thams, og portene ble

…eit nytt stykke sør for den vestre delen - dette er og heva ved ein lægre mur. Bårehuset ligg sør - vest på kyrkjegarden og vart oppført rundt 1952.

…orsøkilen ca. 7 km øst for Fredrikstad. Kirkegården er utvidet og omgis av mur som danner forstøtning mot det oppfylte terreng. Den middelalderske stenki …Murene'' ble reparert 1619 av Anders Murmester. « . . Renouerit Kierchenns Mur, och denn igien forferdigitt, ettersom den Befandtes meget och gansche Boeg

…og øst og nordøst 1950. Den nye, lavere liggende kirkegård har torvtekket mur med smijernsport mot øst.

[[Kategori:Mur/stein]]

[[Kategori:Mur/stein]]

…orgelgalleri i andre. Inngangspartiet er avgrensa mot kyrkjerommet med ein mur av murstein som er gjennombroten av tre døropningar. Muren ber gallerifron [[Kategori:Mur/stein]]

…ts ca. 1,60 m tykke murer. Innvendig er det i skjøtene mellom gammel og ny mur en avfaset knekk som formidler forskjellen i murtykkelse. Det polygonalt av ====Muråpninger====

[[Kategori:Mur/stein]]

…Norheimsund, mur med relieff sørvest for kyrkja, AMH 2007.jpg|Norheimsund, mur med relieff sørvest for kyrkja, AMH 2007

Kirken har vært en langkirke av mur med et rektangulært skip og et noe smalere og rett avsluttet kor. Kirken v

…mot aust og trapp mot vest. Utafor andre ytterdører er det trapper, alt i mur av tukta stein dekt med skifer. …rkja er det gravminne fram til ei tidlegare avgrensing av kyrkjegarden ved mur mot lægre terreng i nord. På nordsida av kyrkja er det seks graver i brei

…øyde, uten noen form for korskillemur. Om det opprinnelig har vært en slik mur, ville koret ha målt 4.7 x 4 m innvendig. I vest står et tårn, bygget av Muråpninger. Kirken har bare én døråpning; vestportalen. I kormurene sitte

…galleriinngangene. Koret har motstående innganger i sørøstre og sørvestre mur til henholdsvis kapell og sakristi. Også trappetårnene som flankerer hove [[Kategori:Mur/stein]]

…og Inden Vel og forsuarlig er Pindet og fordønniched saa vell Nogle Støcke Mur Imellem Billcherne og Thaget huor Steennen verit udfalden af Nye forferdige …1700. Det har tydeligvis vært en tregesims som har dekket spaltene mellom mur og takverk. Den ble reparert 1710 med ny underkledning.

Hope kyrkjegard ligg i eit skogholt lengre nord på Reksteren, omgjeven av mur av naturstein og med inngang ved eit båre- og reiskapshus. Her heng ei def

…ganger og fikk 1937 gravkapell på søndre del. Den er omgitt av torvtekket mur med port til kirkebakken nordenfor. Øst for kirkegården går en bratt skr …Tilbygget er murt av gråsten uten band med korets østmur. Det deles av en mur i 2 rom, og murene er utvendig og innvendig pusset og hvitkalket. Nordre ro

[[Kategori:Mur/stein]]

[[Kategori:Mur/stein]]

…aade schall Udhuges i Gaflerne och den Udøcktige Mur och det I gien Med Ny Mur igen forsuarlig opmurre och forferdige. Stoere Kierchen med Sang Huset elle [[Kategori:Mur/stein]]

[[Kategori:Mur/stein]]

''Muråpningene'' kjennes ikke i detalj, men Ingebret Borge har fortalt (Fr.stad …istian Borges eiendom (forh.prot.). Kirkegården var i 1600-årene omgitt av mur. Søndre kirkeport ble reparert 1679 og «med tou Knær befested». Smeden

…n gamle hovedbygning ble erstattet av en ny i 1840. Den nye bygning var av mur og bygget under ledelse av stadskonduktør P. R. Høegh. Den var som den el

[[Kategori:Mur/stein]]

…av mur. Mot øst av gjerde. Kirkegårdens utvidelse mot nord er omgitt av ny mur. Skillet mellom utvidelsen og den eldre kirkegården er markert av en hekk.

''Muråpningene'' har innfatninger av huggen kalksten. Skipet har vestportal og s …yder på at østsiden av skillemuren er reparert etter at korets tilstøtende mur ble revet. Skillemuren er tydeligvis blitt stående inntil kirken på ny bl

…a av kyrkjegarden. Både i sør og nord er kyrkjegarden omgitt av stakitt på mur, medan den austre delen av kyrkjegarden har nettinggjerde.

…k. 57B). Hundre år senere heter det: «Hæle Væstre og Halv Parten af nordre mur vil nedtages i Grund . .» (stiftsdir. pk. 29, 1813). Hvor omfattende repar …en Proportioneerlig Geveibt Igien Opmures». Åpningen ble utvidet i stående mur og fikk rundbuet avdekning og rette sider murt av små gule tegl; 300 murst

Tysnes kyrkjegard i Likvikjo er omgjeven av mur av naturstein med nettinggjerde. Kyrkjegarden vart utvida fem-seks meter mo …sør og har båre- og reiskapshus i det sør-vestre hjørnet. Sameleis er det mur på austsida av denne delen. Den første utvidinga i nordleg retning er omg

Gavlen i aust er synleg frå innsida. Øvste delen er sekundær med mur av skifrig mindre stein med sement mellom. Frå hanebjelken og delar av mur …kja og ein tuja nord for kyrkja. Avgrensingane av kyrkjegarden er dels ved mur, dels ved kvitmåla stakitt. Det er portar til kyrkjegarden i aust og vest.

[[Kategori:Mur/stein]]

…mlagt. Det eldre taket kjennes ikke i detalj, men nordsiden av vestgavlens mur, som er synlig fra skipsloftet, har avrettet snei med avtrykk av en sperre …rskranke. Sammenhengende søylebåret galleri langs skipets nordre og vestre mur. Orgel på vestgalleriets søndre del.

…ver. Det er lågt kryperom under heile kyrkja, under korskiljet er det heil mur, med unntak av eit hol for tekniske instalasjonar. Golvbjelkane er stadvis …uren vart riven og ny mur oppført ved elva. Også på vestsida vart det laga mur oppunder den bratte skråninga. Murarbeidet skal ha vorte utført av Johan

…en Mur». I 1808 omtales muren som forfallen. Det er uvisst om det bare var mur i vestre del, og for øvrig stokkverk. Ved oppførelsen av ny kirke i 1855 [[Kategori:Mur/stein]]

Kirkegård sør for kirken omgitt av lav mur. Nærmest kirkens kor ligger to eldre gravsteiner og en støpejerns plate. [[Kategori:Mur/stein]]

…gårdsmur† med 3 porter omtalt 1732. Ved kirkeutvidelsen 1904 ble den gamle mur med en overbygget port revet. Kirkegården er sterkt utvidet mot syd. Terre [[Kategori:Mur/stein]]

…lalderen het Huseby. Kirkegården heller sydover og er omgitt av torvtekket mur med port i syd og mot kirkebakken i vest. En tømmerkirke ble 1879 erstatte [[Kategori:Mur/stein]]

…rsida er den vestre delen av kyrkjegarden delt i to nivå ved ein skrånande mur.

…muråpningen er avfaset opp til buens anfang. Døren hengslet i trefôring i muråpningens ytre del. Rundbuet, enfløyet dør med seks fyllinger i ramme, de …smyg innvendig, med et lite rettvegget parti ved glasset. Enramsvinduer i muråpningens ytre del. b) To høge, smale rundbuede vinduer i vestveggen. c) E

…er-gårdene der veien fra Hobøl, Kroer og Såner møtes. Kirkegården omgis av mur som danner forstøtning for det oppfylte terreng. En tømmerkirke ble revet

…teder. Det ble samtidig nevnt at man var begynt å innhegne kirkegården med mur. To porter ledet inn til kirken. Kirkens stall, som vel har stått utenfor …del av kirkegården hadde tregjerde opprinnelig. Men det ble også satt opp mur, som det er rester av øst og syd for kirken. I 1781 heter det at kirkegår

…er i 1600-årene og truet med å rase ut. «Paa den søndre side vil et støche mur paa 24 alen nedtages och igien opmuris» heter det 1665 (rentek.), og 1673 [[Kategori:Mur/stein]]

…stått som ruin. I kyrkjestoleboka heiter det i 1699-1701 at ”Den forfaldne Mur bag Choret ved Christ Hovid Kirche, som Kirchen iche Kunde formaa sig till …st af Kirken er en gammel Mur omtrent ¾ Allen højere enn Kirketaget. Denne Mur som ikke [er] forsynet med Tag bør nedrives indtil Kirketagets øvrige Hø

[[Kategori:Mur/stein]]

Dale kyrkje er ei langkyrkje av mur med smalare kor, med hovudinngang gjennom dels inntrekt tårn i vest, innga [[Kategori:Mur/stein]]

''Muråpninger''. Korbuen har nesten full korbredde og er svakt spisset. En tilsv [[Kategori:Mur/stein]]

[[Kategori:Mur/stein]]

Bygningen er en enskipet langkirke i mur med rektangulært skip og lavere, smalere kor med brutte hjørner. Ved hjø [[Kategori:Mur/stein]]

…rdby (Rygh: Norske Gaardnavne). Kirkegården er utvidet mot syd og omgis av mur som tjener som forstøtning for det opfylte terreng. Mellom kirkegården og

…Heni-gårdene. Kirkebakken ligger på nordsiden av kirkegården, som omgis av mur. …ården er hegnet «med 18 tømrede Kirkeleed». Senere er gjerdet erstattet av mur.

[[Kategori:Mur/stein]]

…ernankere ved den sidste betydelige Reparation anbragtes gjennem den indre Mur for saaledes at støtte den ydre, er fremkommen en høist betænkelig revne …t påfølgende år ble klokkestuens murer med 2 spissbuede lydåpninger i hver mur oppført og hjelmen reist. Den 8-kantede, kobberkledde hjelmen, som reiser

Nytt våpenhus i mur erstattet et enkelt treskur i 1926-28,<ref name="ftn12"> Skjenket av minins [[Kategori:Mur/stein]]

…unden Omkring Op Veyed Thoe Allen i Høyden oc der Under opset En Nye Steen Mur Af Lige Høyde». Skipets grunnmur kan ikke ha vært solid, for 1699 heter …side og ca. 10 m fra kirkens østside, mens den i vest fulgte den nåværende mur. (Opplysning ved Olav Tveter 1951.)

''Muråpningene.'' Kirken hadde en portal for enden av hver av korsarmene. Ved be …r under kirkegulvet (skrivelse 1758). Murt gravkapell † ved kirkens nordre mur. Tilhørte generalmajor Storms arvinger 1731 (brev fra Nedre Borgesyssel).

[[Kategori:Mur/stein]]

'' Muråpningene'' gir ikke de skriftlige opplysningene og de bevarte restene noe …, for da anskaffet han en lenestol til bruk der. Sakristiet var oppført av mur inntil korets nordside og hadde vindu mot øst. Etter lynnedslaget i 1752 h

Vest for kirken ligger et hellelagt gravsted omgitt av en rullesteins mur. Her ligger Georg v. Erpecom sr. (1889-1857) og hustru Birgit v. Erpecom (1

…og har sprekker og knekker i skjøtene mellom gammelt og nytt murverk. Alle muråpningene er forandret. Den opprinnelige korbuen ble ant. revet 1703—09 s [[Kategori:Mur/stein]]

…en dette vart endra og no er det stakitt kring heile kyrkjegarden, dels på mur. Det vart halde ei oppmåling av kyrkjegarden 14. mai 1877, og en fann då

…murfeltet har 2 små, sidestilte spissbuevinduer. Korets nord- og sydøstre mur har et høyt, spissbuet vindu. Østmuren har et blindt vindu med samme form [[Kategori:Mur/stein]]

…gger Poffuell Lodwigszen» etter at Anders Hansen hadde lagt «Behørig Grund Mur. . . Thoe a Threj Allen Dybt i Jorden». Veggene ble utvendig tjæret «Ite Gravkapell oppført 1938 etter tegning av statens bygningsinspektør. Pusset mur. 3 rundbuede vinduer i hver langvegg. Kunststen på taket.

…hus (Skedsmo I, s. 93). Kirkegården er utvidet mot nord og øst og omgis av mur som i vest knekker inn mot tårnfotens hovedinngang og har port til hver si [[Kategori:Mur/stein]]

…, og det er flere ganger fylt på jord. Den omgis delvis av lav, torvtekket mur som i vest har 3 innganger med smijernsporter. [[Kategori:Mur/stein]]

''Sakristiet'' var oppført av mur og pusset og kalket som kirkemurene. Det dekket hele nordre vings østmur o [[Kategori:Mur/stein]]

''Knefall'' ant. fra midten av 1800-årene, går fra søndre til nordre mur, rektangulært fremspringende midtparti med lukning på hver side. Dreide b [[Kategori:Mur/stein]]

…jøen er nå ukjent. Ifølge graveren skal det være sporet rester av kalkmurt mur under graving på kirkegården sør for skipet i den nåværende kirke. ''Muråpninger''. Kirken har opprinnelig hatt vestportal i tårnfotens vestmur, n

…n færrast graver i vest og sør. Den opphavlege kyrkjegarden er markert med mur mot vegane i vest og sør. Over inngangen til kyrkjegarden i sør ved koret [[Kategori:Mur/stein]]

…il Choret, maatte man gaa igiennem en stor Hvælving av den Nordre Taarnets Mur», skriver Hilbrandt Meyer. Edvardsen opplyser at koret var «ved et Skille …er Choret» (regnsk. 1744). Rett overfor prekestolen, ved kirkens sørvestre mur, sto lensherrens stol. Kongens stol nevnes i 1745. Den hadde trapp og var…

…ligger på kirkens nordside. I 1858 ble kirkegården inngjerdet av en solid mur som delvis står ennå. I 1870 ble 3600 kvadratalen av den gamle prestegår [[Kategori:Mur/stein]]

…et 1877, 1882, 1904 (mot syd), 1925, 1964 (mot vest og syd). Den har støpt mur mot veien. Muren er skiferkledd på utsiden, pusset på innsiden. For øvri

[[Kategori: MUR]]

…parert og forandret adskillig. I 1654 betaltes «Muremesteren for it Stycke Mur at Needbryde, hvor udj 4 Nye Winduer [): ruter] bleff Indsatt» (rentek.). [[Kategori:Mur/stein]]

…erner Olsen hadde bygt tårnet. I 1661-65 ynskte kyrkjelyden seg våpenhus i mur, det vart ikkje noko av, men våpenhuset vart sett istand. I 1667-69 vart d …filert plate av kleber som truleg har vore mensa på eit altar, finst i ein mur i kjellaren.

…i 1867. Murens vestre del er nyere. Mot vest begrenses kirkegården av en mur som antakelig ble oppført omkring århundreskiftet. Antakelig har den eldr

…apshus. Huset er av bindingsverk på støypt fundament. Både bindingsverk og mur er kledd utvendes med liggjande panel. Taket som ligg i aust-vestleg retnin

…n er grovhugget som undersiden og tyder på at alteret har stått inn mot en mur. Den glatthugne overflaten har relikviegjemme på midten. Platen har senere …ant. vært omgitt av mur opprinnelig. Ifølge kirketjeneren er det rester av mur ca. 4 m innenfor nordgrensen, ca. 4 m innenfor østgrensen og ca. 2 m innen

…) og 1947 (mot nord). Den omgis av hvitmalt stakitt Tidligere har den hatt mur. I 1888 ble bestemt å oppføre stakitt oppå muren. Terrenget er sterkt op

…meste av kyrkjegarden er avgrensa mot vegen i aust med glattpussa og kalka mur dekt med skiferheller. Hovudinngangen er gjennom mura, rundboga portal sør …Frå døra går ei trapp i tre steg ned til eit åttekanta platå omgitt av låg mur med utgangar til sør og via trapp mot vest og aust. Platået er skiferdekt

…for den gamle, ble kirkegården utvidet mot syd og vest og innhegnet av en mur, som for en stor del består av sten fra den gamle kirken. Kirkegården har [[Kategori:Mur/stein]]

…kipets vestforlengelse har ca. 1 m murtykkelse. Yttersiden av ny og gammel mur flukter; innvendig er overgangen utjevnet ved ujevne skråflater. Middelald …enmur, ''som nevnes første gang 1760, da den trengte reparasjon. Den gamle mur er beholdt mot den nye, østre del og er her gjennombrutt av 2 passasjer. S

…Av besikt. 1669 fremgår at åpningen tidligere var meget smalere. «I denne Mur imellem Kirchen ock Koret er en Huelffuing 3 Allen bred ock falder for smal [[Kategori:Mur/stein]]

[[Kategori:Mur/stein]]

…arbeider disse årene, nevner at «... Taarne og Tag var væk indtil den bare Mur . . .». Det nye tak som ble reist den gang og som står fremdeles, innehol [[Kategori:Mur/stein]]

[[Kategori:Mur/stein]]

[[Kategori:Mur/stein]]

…, er det innafor yttermuren murt små rom. Murveggene står utvendes med bar mur, dette gjeld og dei to hjørneromma inn mot borggarden, medan innsida av yt

Kirkegården var muligens innhegnet med mur. Den må ha hatt port i vest, for vestre kirkerist omtales 1645. «Hestegaa …rundbuede lydglugger i hver av de 4 murene. Like under gesimsen hadde hver mur en urskive. Den pyramideformede tårnhjelmen endte i en knapp som på maler

…''. En «Kong Haagens mynt» av «to skillings størrelse» ble funnet i korets mur ved reparasjon av en sprekk 1729. Mynten ble oppbevart i et skap i kirken, …det flere ganger mot syd samt mot øst i søndre del. Den har vært omgitt av mur som bl.a. ble reparert i 1820 og 1823 av murmester Christian Olsen. I dag…

====Muråpninger==== Alle muråpningene ble forandret 1875. Korbuen, som 1872 omtales som «hvelven», bl

…siden utvendig er sokkelen for det utvidete koret lagt i flukt med skipets mur, men over sokkelskiftet er muren trukket inn. Utvidelsen må ha funnet sted [[Kategori:Mur/stein]]

…nge Steder Udfalden. Och ellers Muren Giffuet sig ud, saa den Heele Kirche Mur er offuer alt Meget schrøbelig ...» I 1693 ble det foretatt en viss utspe …ående av granittstolper forbundet med jernlenker. Tidligere har det vært ''mur'' rundt kirkegården, men den var forfalt ifølge en innberetning 1801.

…kan ha ført til at skipets vestgavl måtte gjenoppmures. Den ble oppført i mur opp til langmurenes gesimsnivå. Trekantfeltet over dette nivået var bygge [[Kategori:Mur/stein]]

[[Kategori:Mur/stein]]

[[Kategori:Mur/stein]]

…rækker i hiørnerne af samme bryst, som kiedeligen udvide sig. Ja hele same mur truer med at falde ned”. [[Kategori:Mur/stein]]

På eldre fotografier er det vist en enkel mur av bruddsten, men det er uvisst om det har vært kirkegårdmur alt fra star

[[Kategori:Mur/stein]]

[[Kategori:Mur/stein]]

[[Kategori:Mur/stein]]

…t flere ganger. Den gamle delen av kirkegården er omgitt av en natursteins mur, en nyere utvidelse mot sør har tregjerde. Hovedinngang til kirkegården

…ord for skipets indre staver mot nord ble det funnet rester av en stensatt mur som har understøttet omgangens nordre svill.<ref> Faye 1989.</ref> Murfund

…Tårnets øverste rom er klokkestue og har to spissbuede lydåpninger i hver mur. På klokkestuens gulvbjelkelag hviler klokkestolen og de skråstøtter som [[Kategori:Mur/stein]]

[[Kategori:Mur/stein]]

…r Hakadal jernverk. Kirkegården er utvidet mot nord og omgis av torvtekket mur med 2 store støpejernsporter mot veien, som går langs vestsiden av kirkeg

…ren 7 Alen høy; samt en Grundvold 3 Alen bred og 1 Alen høy, og den øvrige Mur 2 Alen tyk, og forsvarlig murt ----- tilligemed en Forkirke af Træ som den

[[Kategori:Mur/stein]]

…yd og fortsetter langs kirkegårdens øst- og nordside. Kirkegården omgis av mur og har port i nord. Store asker kranser østre del av kirkegården. Nærmes …nordsiden. Sydsiden er kledd med profilert panel i fiskebensmønster. Både muråpningen, døren og dens smijernslås med tilhørende beslag virker eldre e

[[Kategori:Mur/stein]]

…veggen førte ut i forhallen. Her førte avpanelte trappeløp på hver side av muråpningen mellom skip og våpenhus opp til skipets vestgalleri og videre opp [[Kategori:Mur/stein]]

[[Kategori:Mur/stein]]

Kirkegården ble utvidet og påfylt og mur satt opp etter vedtak av formannskapet 1871. Utvidet flere ganger, senest…

[[Kategori:Mur/stein]]

[[Kategori:Mur/stein]]

…, blir fremdeles brukt som gravplass. Mot veien hegnes den av en beplantet mur, forøvrig har den tregjerde.

…stad er anlagt på nedsida av vegen, eit stykke lengre aust. Gravstaden har mur opp mot vegen, elles har han gjerde av fire liggjande bord festa til stolpa

''Muråpningene'' kjennes ikke i detalj. I sin kirkebeskrivelse sier Wilse: «Kir …e (støpt på Bærums verk, samme type ble levert til Universitetet i Chra.). Muråpningene har teglinnfatning. Innvendig har kirken galleri langs alle muren

[[Kategori:Mur/stein]]

[[Kategori:Mur/stein]]

…eke vekk og den nye kyrkjegarden ligg eit steg under. Denne er omgjeven av mur, men mot beitemarka i sør er det berre eit enkelt nettinggjerde. Den nye d

…Akershus stift, pk. 2, 1623-24.</ref> I 1625–28 ble ”den forfalden Kircke mur paa begge sider” forsynt med fem lange og tre andre støtter.<ref> Rentek [[Kategori:Mur/stein]]

…ot vest og nord. I vest er den omgitt av et tregjerde, i nord og øst av en mur. På sørsiden av kirken er bygget kirkestue, kjøkken, tolalett og bårero

…dmur heller noe utover, og er ant. sprengt ut av apsidens hvelv. Murene og muråpningene er utvendig og innvendig pusset og kalket. I tårnets øvre etasj [[Kategori:Mur/stein]]

…tegl. Det er kort og bredt og har samme høyde som tverrarmene. Vestgavlens mur går opp over sadeltaket og har samme utforming med fordakninger som skipet …36, samt der inden bygt et Liig=bør=huus.» Kirkegården var altså omgitt av mur, og 1824 omtales «... den store Port og de 2de ved hver side deraf værend

[[Kategori:Mur/stein]]

…Det er også rekna opp utgifter med å riva det gamle koret og å leggja ein mur under det nye. Koret vart bordkledd utvendes med bord som kyrkja hadde.

…a, utvida mot sør. Steingard av rullesteinar. Den sørlege delen har støypt mur med steinar i sement. Oppå steingarden er det nettinggjerde med låge og b

…eller Lindås) til å skru opp både koret og noko av skipet og leggja betre mur under. Kyrkjegolvet hadde sege att i 1717-19 og dette og muren vart reparer

…og begge vart skrudde opp og førte inn att til muren. Det vart då lagt ny mur under for att dei ikkje skulle siga meir og det vart greve veiter rundt. …er også at han har ”forgylt paa alle Stolene, store billeder paa den hvide Mur, med Funten”, og at oppgåva hans var ”helst ofuer alt Vell at Mahle oc

…rken fra 1819 der kirken er sett fra syd-vest, er kirkegården omgitt av en mur dekket med stenheller.<ref> Hauge 1967, s. 12.</ref> Den gamle formen på k …e også i 1740 fem klokker. Den skulle da ”forsunes nedenunder med een Sten Mur, og den östre Tomte Stock gandske borttages, indvendig er fornöden een bo

Kyrkja står på ein mur av tukta stein med noko støyp. I aust er det trappenedgang og dør inn til

…midt på 1700-tallet skrev om tuften at der «[...] sees Rudera af en sterk mur og kirkegaard af en Munkekirke». Inventar fra middelalderkirken er ikke be

[[Kategori:Mur/stein]]

[[Kategori:Mur/stein]]

…kjegarden vart utvida med 200 alen² i 1859 og det vart sett opp mur kring.<ref name="ftn19">^{Series pastorum, Kallsbok}</ref>

…g ikkje så langt nord som den vestre. Den nordvestre delen er avgrensa med mur i aust og nord, den nordlege i aust. I nord har den nordlege nettinggjerde,

''Muråpningene'' kan de bevarte stenene ikke gi noe fullstendig bilde av. Det er …de, och dett igjæn Opmuure, saa och paa den søndre side Nedtage ett støche mur emellemb Winduerne formedelst en sigh var derpaa, saa dett Var befrygtendes

[[Kategori:Mur/stein]]

[[Kategori:Mur/stein]]

[[Kategori:Mur/stein]]

[[Kategori:Mur/stein]]

[[Kategori:Mur/stein]]

…t av «leeder». Dette ble senere erstattet av stakitt. I dag har vestre del mur, for øvrig er det sprossegjerde. Vestinngangen har smijernsport og murte p [[Kategori:Mur/stein]]

''Fundament.'' I 1711-13 ble det «Lagt j sten Mur under Coret paa dend Søre side». Dette har trolig vært en forbedring av

…r av de 4 murer. I øverste stokkverk har kirkens urverk sin plass, og hver mur har sin urskive. På tårnmurene hviler et bjelkelag som bærer den åttesi [[Kategori:Mur/stein]]

…l og under Jorden ere meget Maarkne og Raadne, maae af Tælges og med Steen-Mur undersættis samt Flaader under Muuren ...».

…. Gulvbordene er festet til gulvbjelker. Skip og kor er fundamentert på en mur av natursten med sementmørtel. Grunnmuren følger terrenget. Terrengets fa

[[Kategori:Mur]]

…rkegårdsmuren ble erstattet av stakitt 1891. Dette er senere fjernet og ny mur oppført. Den gamle inngang hadde overbygget port med sadeltak og med to sk

…kjegarden vart utvida med 200 alen² i 1859 og det vart sett opp mur kring.<ref name="ftn19">^{Series pastorum, Kallsbok}</ref>

[[Kategori:Mur/stein]]

…gslet i 1986.<ref> ''Valdres'' 20.9.1986.</ref> Underetasjen har vegger av mur som utvendig er forblendet med naturstensheller. Veggene i overetasjen er…

''Mur/gjerder, porter.'' Ihvertfall fra 1600-årene av var kirkegården inngjerdet av en mur. I 1758 var kirkegårdsmuren og de fire portene «gandske forfaldne» så d

…st. Kirkegården, som er utvidet mot vest og syd, er på nordsiden omgitt av mur og har murt portoverbygg. På kirkegårdens sydvestre del er oppført et gr

[[Kategori:Mur/stein]]

…på en skogvokst flate, 200—300 m vest for Viker gård. Kirkegården omgis av mur. Muren har en rekke skjøter som tyder på at gårdene i sognet har hatt an

…t planta til med busker. På dei tre andre sidene, aust, sør og vest er det mur av flat naturstein, glatt på begge sider og omlag 1,5 m høg, lægre i ves

[[Kategori:Mur/stein]]

…. Partiet frå porten fram til døra er skiferlagd. Det har truleg også vore mur i nord som har vorte nytta til å skøyta på aust- og vestmurane etterkvar

[[Kategori:Mur/stein]]

…sted som stavkirken. Kirken er omgitt av kirkegård som er avgrenset med en mur av bruddsten. Nord for kirkegården går en kjørevei. På nordsiden av vei

…) og 1947 (mot nord). Den omgis av hvitmalt stakitt Tidligere har den hatt mur. I 1888 ble bestemt å oppføre stakitt oppå muren. Terrenget er sterkt op

[[Kategori:Mur/stein]]

…et profilerte sokkelbåndet som ellers markerer overgangen mellom sokkel og mur i kvaderpartiet, stanser. Partiet østenfor preges av større kvadre enn le …rofilert sokkel finnes ikke her, men øst for skrudhuset har selve apsidens mur utvendig kvadersteins sokkel med fas. For øvrig har apsidemuren både utve

…vestre kirkegårdsport har innhugget innskrift: Oluf Halkinrud reiste denne mur 1965—71. I søndre del av kirkegården står et gravkapell av tre reist 1

…et tak båret av stolper. I 1709 ble plankegjerdet erstattet med tegldekket mur. Samtidig ble det satt opp en stor muret port mot nord ut mot gaten som fø

…utgjør den bratte skråningen fremdeles avgrensingen. Det er anlagt en høy mur mot hovedveien nedenfor. Fra hovedveien går det en stikkvei opp til kirkeg

…utgjør den bratte skråningen fremdeles avgrensingen. Det er anlagt en høy mur mot hovedveien nedenfor. Fra hovedveien går det en stikkvei opp til kirkeg

…ass. Veien gikk da som nå langs nordsiden av kirkegården. Den er omgitt av mur og har port mot nord. På 1800-årenes avbildninger har porten gavloverdekn

''Muråpningene'' i korets og østre del av skipets revne murer gir Chr. Christie [[Kategori:Mur/stein]]