Søkeresultater

"Mur/stein"

[[Kategori:Mur/stein]]

…t til «omtrent 12.5 m eller lidt mere». Ved gårdens hovedbygning fantes en stein med innhugget innskrift «Anno 1793 er denne Christ K. bygd av Laugmand Chr …evel ha vært av stein og tre. De Jong opplyser at bygningen var oppført av mur som var sammenføyet av uregelmessige steiner uten kalk, dvs. murt som tør

[[Kategori:Mur/stein]]

[[Kategori:Mur/stein]]

[[Kategori:Mur/stein]]

[[Kategori:Mur/stein]]

[[Kategori:Mur/stein]]

[[Kategori:Mur/stein]]

Kyrkja er ei langkyrkje av glattpussa mur med orientering nord-sør og med koret i nordenden. Hovudbygningen har rekt …fag, to av dei i kyrkjelydssalen. Tilbygget har vegger i pussa og kvitmåla mur.

[[Kategori:Mur/stein]]

[[Kategori:Mur/stein]]

Kirken ligger inntil sydvestsiden av tunet på Stein gard, ca. 300 m vest for Steinsfjorden og ca. 5 km øst for Hole kirke. På …re ehr Opbrent, och Intet Uden den bare Mur Igjen ehr bestaaende, Huilchen Mur ehr af Goed Steen Opbygd och Well Ved Magt, Alleniste fattis Nogen Hielp me

[[Kategori:Mur/stein]]

[[Kategori:Mur/stein]]

[[Kategori:Mur/stein]]

…ig innrammet av fremspringende, rettkantede betonglister som imiterer sort stein. [[Kategori:Mur/stein]]

[[Kategori:Mur/stein]]

[[Kategori:Mur/stein]]

[[Kategori:Mur/stein]]

[[Kategori:Mur/stein]]

[[Kategori:Mur/stein]]

…or. Kirken er orientert på vanlig måte, med koret mot øst. Bygningen er av stein og har saltak. …ysmål ca. 78 x 245 cm. Sidene og overdekningen er kantet med relativt lave stein. I portalen er det en labankdør med gangjern og dørring av middelaldertyp

[[Kategori:Mur/stein]]

[[Kategori:Mur/stein]]

[[Kategori:Mur/stein]]

[[Kategori:Mur/stein]]

…vert bind består av sperrer, undersperrer, hanebjelke og stikkbjelker over mur-remmene. Stikkbjelkene er innbyrdes forbundet med jernbånd tvers over romm [[Kategori:Mur/stein]]

[[Kategori:Mur/stein]]

…lket med kyrkjeplanane før kyrkja stod ferdig i 1955. Kyrkja er oppført av stein frå Bergsfossen og ligg i dalbotnen på Liatreet. Teikningar vart levert a …undboge. Mellom våpenhus med siderom og skipet er det sett opp ein tynnare mur av teglstein som er pussa på begge sider. Skiljemuren aust i koret og skil

[[Kategori:Mur/stein]]

[[Kategori:Mur/stein]]

…rgrøne. Taka er tekte med lappskifer. Kyrkja kviler på ein høg grunnmur av stein. …eg høgre enn golvet i skipet. Kyrkja kviler på eit høgt fundament av tukta stein som er funnen på kyrkjetomten.

[[Kategori:Mur/stein]]

[[Kategori:Mur/stein]]

[[Kategori:Mur/stein]]

Alter mot apsidens mur. Døpefont i koret. Prekestol i skipets N.V. hjørne med inngang direkte fr [[Kategori:Mur/stein]]

[[Kategori:Mur/stein]]

[[Kategori:Mur/stein]]

Kirken har grunnmur av murt stein. Skipet har synlig sokkel ved sørveggen som stikker 10-15 cm ut. Koret har

[[Kategori:Mur/stein]]

…mmerkirke ble oppført, og stod fram til 1861, da det ble bygget en kirke i stein. …a lokale brudd. Murene er om lag en meter tykke, murt med flate, jevnstore stein i lave skift. De er pusset med sement utvendig: Glattpusset på sørsiden,

[[Kategori:Mur/stein]]

[[Kategori:Mur/stein]]

[[Kategori:Mur/stein]]

…Ved gjenoppbyggingen etter brannen 1902 ble de to todelte åpninger i hver mur erstattet med en bred og høy åpning med spissbue. Galleriene ble ikke gje [[Kategori:Mur/stein]]

[[Kategori:Mur/stein]]

[[Kategori:Mur/stein]]

…rnets 4 etasjer gir rom for klokkene og har 2 rundbuede lydåpninger i hver mur. Nest nederste etasje ble 1958-61 åpnet med en bred rundbue mot skipet, sl [[Kategori:Mur/stein]]

[[Kategori:Mur/stein]]

Bygningen er oppført av tegl på en grunnmur av storfallen gråstein. Under kirkens østre del er grunnmuren temmelig høy pga. at terrenget fal ''Muråpninger''. Korbuen har nesten full korbredde og er svakt spisset. En tilsv

Veggene i skip og kor er av murt stein opp til raften. Innvendig og utvendig er veggene pusset. De utvendige hjør …høyde ca. 42 cm, bredde ca. 48 cm, dybde ca. 63 cm, overdekket med en stor stein. I korets sørvegg er det et repositorium med låsbart skap, høyde ca. 88

…Det vart også brote stein på garden Gullbrå som ligg lengre oppe i dalen. Stein til grunnmur vart funnen i Oksahaugen, Vikahaugen, Stegaviki og Kleivhaugan Fundamentet under kyrkja er lagt opp av tukta skifrig stein, etter måten store steinar, med lufteopningar fleire stader i muren. I til

…t helt riktig orientert, med kor i øst og tårn i vest. Kirken er bygget av stein - antakelig i 1200-årene - men en mer presis datering er vanskelig å gi. …øyde, uten noen form for korskillemur. Om det opprinnelig har vært en slik mur, ville koret ha målt 4.7 x 4 m innvendig. I vest står et tårn, bygget av

[[Kategori:Mur/stein]]

…er i 1600-årene og truet med å rase ut. «Paa den søndre side vil et støche mur paa 24 alen nedtages och igien opmuris» heter det 1665 (rentek.), og 1673 ''Duk;'' blå ull, tegnet av ark. Ole Stein, brodert av Gyda Hesla.

[[Kategori:Mur/stein]]

Kirkegården har mur mot kirkebakken i øst og langs noe av sydsiden. En del av sydsiden, mellom [[Kategori:Mur/stein]]

…til golvet i kyrkjerommet. I kjellaretasjen er dei understøtta av armerte mur-kne , samanbundne på tvers med armerte murdragarar. [[Kategori:Mur/stein]]

[[Kategori:Mur/stein]]

…sakristi av sten ble oppført øst for koret 1934 etter tegning av ark. Ole Stein som også leverte tegninger til restaureringen av kirken det følgende år. …kristi av natursten ble reist øst for koret 1934 etter tegning av ark. Ole Stein. Det har rom for prest og dåpsbarn og inngang fra syd. Over inngangen til

…staf, nede avslutta med vatnbord/drypplist over tørrmura grunnmur av tukta stein. Innvendes står veggene avluta, utvendes er dei kvitmåla. Veggene i koret …trapp mot vest. Utafor andre ytterdører er det trapper, alt i mur av tukta stein dekt med skifer.

Kyrkja er ei einskipa langkyrkje i mur med skip med rektangelforma grunnplan og med inngang frå vest. Smalare kor …n puss utvendes over fundament av glattpussa mur. Trapper utvendes i pussa mur med skiferheller på stega. Klokkehus, øvre del av gavlane og kortilbygget

…udj vare Løise oc steenene begynte at Udfalde . . . Kirchens vestre Endis Mur indtil Kirche Døren reparerit oc udpindet samt Kalckslaaen oc hvidtnet» ( [[Kategori:Mur/stein]]

Kyrkja er ei langkyrkje av stein med takryttar i vest og smalare og lægre kor med apside i aust. Sør for k Murane i kyrkja er utvendes kledde med småfallen, tukta stein og fuga med sement. Steinflatene er ikkje dekte. Sokkelen er ikkje markert,

…stikk 10-25 cm ut frå murlivet. Under søraustre hjørne ligg ein noko høgre stein. …t er synleg frå innsida. Øvste delen er sekundær med mur av skifrig mindre stein med sement mellom. Frå hanebjelken og delar av muren nedetter, er muren pu

…er i nåværende kirkes grunnmur, er en rundbuet vindus­overligger. En annen stein som til 1990 var innmurt i kirkegådsmuren, må ha tjent som vederlagstein …ren 7 Alen høy; samt en Grundvold 3 Alen bred og 1 Alen høy, og den øvrige Mur 2 Alen tyk, og forsvarlig murt ----- tilligemed en Forkirke af Træ som den

''Muråpningene.'' Portalene hadde sin opprinnelige plass, men skipets vestportal …assøes beskrivelse av kirken 1792 nevnes kun pulpitur ved nordre og vestre mur, jfr. kirkesanger Hansens tegning. «Overløbet» utvidet og malt 1844.

…re aust i dalen. Kyrkjesteinen er ein karakteristisk, nærast sylinderforma stein eller eit lite berg med omkrins på vel 50 m og med om lag 5 meters høgde. Murane i den opphavlege kyrkja er oppførte av gråstein i sement. Det var Anders Lavik som var leiar for murearbeida.<ref> Litleska

[[Kategori:Mur/stein]]

…orgelgalleri i andre. Inngangspartiet er avgrensa mot kyrkjerommet med ein mur av murstein som er gjennombroten av tre døropningar. Muren ber gallerifron [[Kategori:Mur/stein]]

…ts ca. 1,60 m tykke murer. Innvendig er det i skjøtene mellom gammel og ny mur en avfaset knekk som formidler forskjellen i murtykkelse. Det polygonalt av ====Muråpninger====

Kirkegård sør for kirken omgitt av lav mur. Nærmest kirkens kor ligger to eldre gravsteiner og en støpejerns plate. …et glassdør under en langt fremskytende ark som hviler på vangemurer av gråstein, fører inn i kirkens forhall. Døren mellom forhallen og kirkerommet er og

…d overdel og med sokkel med skaft og fot. Overdelen har bordplate av svart stein som kviler på eit rammeverk med ei fylling i kvar av dei åtte sideflatene …Norheimsund, mur med relieff sørvest for kyrkja, AMH 2007.jpg|Norheimsund, mur med relieff sørvest for kyrkja, AMH 2007

…er utvidet og er oppfylt over fjellgrunnen. Den omgis av solid, torvtekket mur. Tidligere sto det et soldaterhus† og en tiendebod† syd for kirken. Gra …Fier Mur Ancher . . Paa søndre side udj Klochetornit, vil tages et Støche Mur Ud, Och mure det op igien, 6 Alen høy och 4 Alen bred . . .» (rentek. pk.

…t?) er opptil 40 cm høye. Steinlengdene er mellom 60 og 70 cm, med enkelte stein på ca. 1 meters lengde. Rent unntakelsesvis forekommer granittblokker på Kirkens middelalderske ''alter'' var murt opp av stein (Nicolaysen1866 s. 355), men det ble i 1643-45 enten ombygget eller innkled

…. I østre korsarm ble det innredet 2 sakristier, adskilt fra kirken ved en mur, som har alternisje med halvkuppelhvelv. Kuppelen og tønnehvelvene har kor Kirkegården var tidligere omgitt av utpinnet, torvtekket mur. I 1748 ble oppsatt nye porter ved snekkeren Henrich Thams, og portene ble

…orsøkilen ca. 7 km øst for Fredrikstad. Kirkegården er utvidet og omgis av mur som danner forstøtning mot det oppfylte terreng. Den middelalderske stenki …Murene'' ble reparert 1619 av Anders Murmester. « . . Renouerit Kierchenns Mur, och denn igien forferdigitt, ettersom den Befandtes meget och gansche Boeg

[[Kategori:Mur/stein]]

Dale kyrkje er ei langkyrkje av mur med smalare kor, med hovudinngang gjennom dels inntrekt tårn i vest, innga …tørrmur i sørvest og nordaust og tilplanta skråning på oversida. Ein stor stein avgrensar kyrkjegarden i aust. Det er tre inngangar til kyrkjegarden, ein…

…galleriinngangene. Koret har motstående innganger i sørøstre og sørvestre mur til henholdsvis kapell og sakristi. Også trappetårnene som flankerer hove [[Kategori:Mur/stein]]

[[Kategori:Mur/stein]]

Bygningen er en enskipet langkirke i mur med rektangulært skip og lavere, smalere kor med brutte hjørner. Ved hjø # Kolnes, Stein Johannes, ''Norsk Orgelregister 1328 – 1992'', Førdesfjorden 1993.

''Muråpningene'' kjennes ikke i detalj, men Ingebret Borge har fortalt (Fr.stad …istian Borges eiendom (forh.prot.). Kirkegården var i 1600-årene omgitt av mur. Søndre kirkeport ble reparert 1679 og «med tou Knær befested». Smeden

…og Inden Vel og forsuarlig er Pindet og fordønniched saa vell Nogle Støcke Mur Imellem Billcherne og Thaget huor Steennen verit udfalden af Nye forferdige …1700. Det har tydeligvis vært en tregesims som har dekket spaltene mellom mur og takverk. Den ble reparert 1710 med ny underkledning.

…vstein med runeinnskriften ”Pål Einarsson ristet disse runer (og la) denne stein etter ---” (NIYR, b. IV, s. 72ff.). Etter 1743 ble steinen lagt inn som t …av mur. Mot øst av gjerde. Kirkegårdens utvidelse mot nord er omgitt av ny mur. Skillet mellom utvidelsen og den eldre kirkegården er markert av en hekk.

…ganger og fikk 1937 gravkapell på søndre del. Den er omgitt av torvtekket mur med port til kirkebakken nordenfor. Øst for kirkegården går en bratt skr …Tilbygget er murt av gråsten uten band med korets østmur. Det deles av en mur i 2 rom, og murene er utvendig og innvendig pusset og hvitkalket. Nordre ro

…e med seg fire handlangarar som arbeidde med kalken og skaffa fram sand og stein. I 1682 vart det så arbeidd med nordsida av vestmuren der tre skader vart …dament synleg utvendes over bakkenivå. Fundamentet er venteleg av tørrmurt stein.

[[Kategori:Mur/stein]]

Middelalderkirken ble revet i 1861 og en ny, større kirke av stein, tegnet av arkitekt Christian Heinrich Grosch, ble innviet 1863. Denne kirk …s vestgavler har pussede innfatninger (mineralpuss) som etterlikner huggen stein.

…rden Nedre Årland som var prestegård i middelalderen. Kirken var bygget av stein og hadde rektangulær planform. Lengden, koret medregnet, oppgis i 1686 til …teglstein som etter planen skulle være “Christiania Slotsten”, men da slik stein ikke kunne skaffes, ble vanlig teglstein brukt i steden. Denne var for lett

…stått som ruin. I kyrkjestoleboka heiter det i 1699-1701 at ”Den forfaldne Mur bag Choret ved Christ Hovid Kirche, som Kirchen iche Kunde formaa sig till …st af Kirken er en gammel Mur omtrent ¾ Allen højere enn Kirketaget. Denne Mur som ikke [er] forsynet med Tag bør nedrives indtil Kirketagets øvrige Hø

Altarplata frå stavkyrkja var etter Bendixen av gråstein, 1,17 m lang og 0,81 m brei, med relikviegøyme, 14 x 12cm, i 23 cm avstand …t det i samband med utgraving av veita mura under svillen rundt kyrkja med stein. Neste rekneskapsperiode fortel at veita er kledd med tynne steinheller, sv

…aade schall Udhuges i Gaflerne och den Udøcktige Mur och det I gien Med Ny Mur igen forsuarlig opmurre och forferdige. Stoere Kierchen med Sang Huset elle [[Kategori:Mur/stein]]

…parert og forandret adskillig. I 1654 betaltes «Muremesteren for it Stycke Mur at Needbryde, hvor udj 4 Nye Winduer [): ruter] bleff Indsatt» (rentek.). 4 stoler tegnet av ark. O. Stein.

…åsteinsmurt fløy, ligger en sakristi/kapell-bygning som også er murt av gråstein. Den ble oppført i 1927 etter tegning av arkitekt Frederik Konow Lund. Nor …kan ha ført til at skipets vestgavl måtte gjenoppmures. Den ble oppført i mur opp til langmurenes gesimsnivå. Trekantfeltet over dette nivået var bygge

…et korskirke, bygget av bruddstein (gneis) med utvendig kledning av tuktet stein. Bygningssteinen ble brutt på Landås og tilkjørt på dugnad. Portaler og [[Kategori:Mur/stein]]

…jøen er nå ukjent. Ifølge graveren skal det være sporet rester av kalkmurt mur under graving på kirkegården sør for skipet i den nåværende kirke. …ur har beholdt sin tykkelse helt til topps. Det ser ut til å være revet ut stein av muren for å forlenge skipets tak ut over tårnfoten. Gavlmuren kan m.a.

…, og det er flere ganger fylt på jord. Den omgis delvis av lav, torvtekket mur som i vest har 3 innganger med smijernsporter. # Fullstendig oppmåling av kirken, 8 blad, m 1:100, 1:10 ved Stein Mork 1954. (NTH, Arkitektavdelingen.)

''Minnesmerke''. Ein høg, tukta stein med innskriftsplate og skjold er sett opp i sørvestre hjørne på kyrkjega …ga inn mot kyrkjegarden, men her er det også mura opp portstolpar i upussa stein til feste for porten. Portstolpane er samanbundne i overkant av pergola av

…k. 57B). Hundre år senere heter det: «Hæle Væstre og Halv Parten af nordre mur vil nedtages i Grund . .» (stiftsdir. pk. 29, 1813). Hvor omfattende repar …en Proportioneerlig Geveibt Igien Opmures». Åpningen ble utvidet i stående mur og fikk rundbuet avdekning og rette sider murt av små gule tegl; 300 murst

Tysnes kyrkjegard i Likvikjo er omgjeven av mur av naturstein med nettinggjerde. Kyrkjegarden vart utvida fem-seks meter mo …lensmennene Brynhild Utne og Johannes Tvedt. Restar av solkross i skifrig stein. I muren ei større plate som har vore gravstein over sokneprest Schiørtz

…gårdsmur† med 3 porter omtalt 1732. Ved kirkeutvidelsen 1904 ble den gamle mur med en overbygget port revet. Kirkegården er sterkt utvidet mot syd. Terre [[Kategori:Mur/stein]]

…lalderen het Huseby. Kirkegården heller sydover og er omgitt av torvtekket mur med port i syd og mot kirkebakken i vest. En tømmerkirke ble 1879 erstatte [[Kategori:Mur/stein]]

…gavlen sto et stolpebygget, bordkledd tårn. Kor og skip var murt opp av gråstein til gesimshøyde, mens gavltrekantene var bygget av tre. Bygningen var tekk …veggen førte ut i forhallen. Her førte avpanelte trappeløp på hver side av muråpningen mellom skip og våpenhus opp til skipets vestgalleri og videre opp

''Muråpningene'' har innfatninger av huggen kalksten. Skipet har vestportal og s …yder på at østsiden av skillemuren er reparert etter at korets tilstøtende mur ble revet. Skillemuren er tydeligvis blitt stående inntil kirken på ny bl

…å i 1699-1701 skjedde det arbeid med murane. Det vart då framført 10 båtar stein til “den brudne murs forbedring”. I rekneskapsbolken etter er det betal [[Kategori:Mur/stein]]

…mlagt. Det eldre taket kjennes ikke i detalj, men nordsiden av vestgavlens mur, som er synlig fra skipsloftet, har avrettet snei med avtrykk av en sperre …rskranke. Sammenhengende søylebåret galleri langs skipets nordre og vestre mur. Orgel på vestgalleriets søndre del.

Kvamsøy kyrkje er ei av fire kyrkjer av stein frå mellomalderen i Sogn. Grunnplanen er rektangelforma slik at koret er l …seks store sprekker. Soknepresten hadde då for å betra dette ført ein del stein inn på kyrkjegarden for å byggja ein «pillar» på nordsida og nokon tju

''Muråpningene'' kjennes ikke i detalj. I sin kirkebeskrivelse sier Wilse: «Kir …e (støpt på Bærums verk, samme type ble levert til Universitetet i Chra.). Muråpningene har teglinnfatning. Innvendig har kirken galleri langs alle muren

…en Mur». I 1808 omtales muren som forfallen. Det er uvisst om det bare var mur i vestre del, og for øvrig stokkverk. Ved oppførelsen av ny kirke i 1855 [[Kategori:Mur/stein]]

…Av besikt. 1669 fremgår at åpningen tidligere var meget smalere. «I denne Mur imellem Kirchen ock Koret er en Huelffuing 3 Allen bred ock falder for smal Gravkapell av teglsten oppført 1934 etter tegning av ark. Ole Stein. Murene er utvendig og innvendig pusset. Koret dannes av utspart nisje. Sak

…gotisk murverk med flate steinar på høgkant i indre og ytre murliv og med stein i kalkmørtel i kjernen. Særleg i nedre del av murane er det nytta til del …erner Olsen hadde bygt tårnet. I 1661-65 ynskte kyrkjelyden seg våpenhus i mur, det vart ikkje noko av, men våpenhuset vart sett istand. I 1667-69 vart d

[[Kategori:Mur/stein]]

…rækker i hiørnerne af samme bryst, som kiedeligen udvide sig. Ja hele same mur truer med at falde ned”. Fundamentet av stein vart undersøkt i samband med arbeida i 1960. Desse viser også at kor og s

[[Kategori:Mur/stein]]

…teder. Det ble samtidig nevnt at man var begynt å innhegne kirkegården med mur. To porter ledet inn til kirken. Kirkens stall, som vel har stått utenfor …del av kirkegården hadde tregjerde opprinnelig. Men det ble også satt opp mur, som det er rester av øst og syd for kirken. I 1781 heter det at kirkegår

…Det er også rekna opp utgifter med å riva det gamle koret og å leggja ein mur under det nye. Koret vart bordkledd utvendes med bord som kyrkja hadde. …kte med tjøre og det står att trenaglar i nokre av naglehola. Fundament av stein med sekundært pålagd støyp utvendes. Sakristitilbygget har murt fundamen

'' Muråpningene'' gir ikke de skriftlige opplysningene og de bevarte restene noe …, for da anskaffet han en lenestol til bruk der. Sakristiet var oppført av mur inntil korets nordside og hadde vindu mot øst. Etter lynnedslaget i 1752 h

…og har sprekker og knekker i skjøtene mellom gammelt og nytt murverk. Alle muråpningene er forandret. Den opprinnelige korbuen ble ant. revet 1703—09 s [[Kategori:Mur/stein]]

…murfeltet har 2 små, sidestilte spissbuevinduer. Korets nord- og sydøstre mur har et høyt, spissbuet vindu. Østmuren har et blindt vindu med samme form [[Kategori:Mur/stein]]

…kekirke». Inventar fra middelalderkirken er ikke bevart, men en døpefont i stein nevnes som inventar i kirken fra 1600-tallet. # Stein Johannes Kolnes, Norsk Orgelregister 1328-1992, Førdesfjorden 1993.

====Muråpninger==== Alle muråpningene ble forandret 1875. Korbuen, som 1872 omtales som «hvelven», bl

…hus (Skedsmo I, s. 93). Kirkegården er utvidet mot nord og øst og omgis av mur som i vest knekker inn mot tårnfotens hovedinngang og har port til hver si [[Kategori:Mur/stein]]

…hus på Stranden nevnes i 1320 (DN II, 137). Erkebispegården ble bygget av stein, antakelig mot slutten av 1200-årene og på et tidligere ubebygget område …tum at en prestebolig som ble innredet over kjellerne i 1644 var bygget av stein «med Stuer, Kammerser oc Kiøkken neden til, oc ofuen til med Saler oc Kam

''Muråpningene.'' Kirken hadde en portal for enden av hver av korsarmene. Ved be …r under kirkegulvet (skrivelse 1758). Murt gravkapell † ved kirkens nordre mur. Tilhørte generalmajor Storms arvinger 1731 (brev fra Nedre Borgesyssel).

''Sakristiet'' var oppført av mur og pusset og kalket som kirkemurene. Det dekket hele nordre vings østmur o [[Kategori:Mur/stein]]

''Knefall'' ant. fra midten av 1800-årene, går fra søndre til nordre mur, rektangulært fremspringende midtparti med lukning på hver side. Dreide b [[Kategori:Mur/stein]]

…gnus Lagabøtes brev til vessene der han takkar for at dei byggjer kyrkje i stein og ikkje i tre. Det går fram av brevet at far hans, Håkon IV (den gode), …ef> Hjørna utvendes og ved innvendige opningar har kvadrar og annan hoggen stein av kleber.

…dels med gul, småfallen teglstein som er pinnet med takteglfliser. Øverste stein i sørsmygen står igjen og viser den opprinnelige smygens vinkel med inner …llom bindbjelkene er det i flukt med indre murliv murt opp ett á to skift stein. Denne forhøyelsen av innermuren er pusset. Pussen har ødelagt øverste

[[Kategori:Mur/stein]]

[[Kategori:Mur/stein]]

…ernankere ved den sidste betydelige Reparation anbragtes gjennem den indre Mur for saaledes at støtte den ydre, er fremkommen en høist betænkelig revne …t påfølgende år ble klokkestuens murer med 2 spissbuede lydåpninger i hver mur oppført og hjelmen reist. Den 8-kantede, kobberkledde hjelmen, som reiser

[[Kategori:Mur/stein]]

…t flere ganger. Den gamle delen av kirkegården er omgitt av en natursteins mur, en nyere utvidelse mot sør har tregjerde. Hovedinngang til kirkegården …ravplater dekorert med engler og kranser og ett solkorsformet gravminne av stein.

Stein-altar. Altaret er sett saman av to 14.7 cm tjukke svarte terassoplater, den [[Kategori:Mur/stein]]

[[Kategori:Mur/stein]]

…enico Erdmann. Diverse forandringer foretatt 1927 under ledelse av ark. O. Stein. I 1966 ble kirken gjeninnviet etter diverse forandringer utført etter for …, 20 stemmer. Prospekt med rokokkomotiver, utført etter tegning av ark. O. Stein.

''Fundament.'' I 1711-13 ble det «Lagt j sten Mur under Coret paa dend Søre side». Dette har trolig vært en forbedring av a) I stein, med kum fra middelalderen i kleberstein. Oppbevares i bårekjelleren. Kjeg

[[Kategori:Mur/stein]]

[[Kategori:Mur/stein]]

[[Kategori:Mur/stein]]

…''. En «Kong Haagens mynt» av «to skillings størrelse» ble funnet i korets mur ved reparasjon av en sprekk 1729. Mynten ble oppbevart i et skap i kirken, …det flere ganger mot syd samt mot øst i søndre del. Den har vært omgitt av mur som bl.a. ble reparert i 1820 og 1823 av murmester Christian Olsen. I dag…

…for den gamle, ble kirkegården utvidet mot syd og vest og innhegnet av en mur, som for en stor del består av sten fra den gamle kirken. Kirkegården har [[Kategori:Mur/stein]]

[[Kategori:Mur/stein]]

Fundament av tukta, dels skifrig stein med pinningar. Høgst i aust og nord. …stad er anlagt på nedsida av vegen, eit stykke lengre aust. Gravstaden har mur opp mot vegen, elles har han gjerde av fire liggjande bord festa til stolpa

…arbeider disse årene, nevner at «... Taarne og Tag var væk indtil den bare Mur . . .». Det nye tak som ble reist den gang og som står fremdeles, innehol [[Kategori:Mur/stein]]

[[Kategori:Mur/stein]]

…kipets vestforlengelse har ca. 1 m murtykkelse. Yttersiden av ny og gammel mur flukter; innvendig er overgangen utjevnet ved ujevne skråflater. Middelald …enmur, ''som nevnes første gang 1760, da den trengte reparasjon. Den gamle mur er beholdt mot den nye, østre del og er her gjennombrutt av 2 passasjer. S

…dmur heller noe utover, og er ant. sprengt ut av apsidens hvelv. Murene og muråpningene er utvendig og innvendig pusset og kalket. I tårnets øvre etasj [[Kategori:Mur/stein]]

…n er grovhugget som undersiden og tyder på at alteret har stått inn mot en mur. Den glatthugne overflaten har relikviegjemme på midten. Platen har senere …ant. vært omgitt av mur opprinnelig. Ifølge kirketjeneren er det rester av mur ca. 4 m innenfor nordgrensen, ca. 4 m innenfor østgrensen og ca. 2 m innen

…siden utvendig er sokkelen for det utvidete koret lagt i flukt med skipets mur, men over sokkelskiftet er muren trukket inn. Utvidelsen må ha funnet sted [[Kategori:Mur/stein]]

Kyrkja står på ein mur av tukta stein med noko støyp. I aust er det trappenedgang og dør inn til kjellar under

[[Kategori:Mur/stein]]

[[Kategori:Mur/stein]]

…Tårnets øverste rom er klokkestue og har to spissbuede lydåpninger i hver mur. På klokkestuens gulvbjelkelag hviler klokkestolen og de skråstøtter som [[Kategori:Mur/stein]]

…r av de 4 murer. I øverste stokkverk har kirkens urverk sin plass, og hver mur har sin urskive. På tårnmurene hviler et bjelkelag som bærer den åttesi …kevanger satt på plass. Arkitekt for kirken på dette tidspunkt var Asbjørn Stein.

Kirkegården var muligens innhegnet med mur. Den må ha hatt port i vest, for vestre kirkerist omtales 1645. «Hestegaa …rundbuede lydglugger i hver av de 4 murene. Like under gesimsen hadde hver mur en urskive. Den pyramideformede tårnhjelmen endte i en knapp som på maler

…g ikkje så langt nord som den vestre. Den nordvestre delen er avgrensa med mur i aust og nord, den nordlege i aust. I nord har den nordlege nettinggjerde, …. I reiskapshuset i aust er det oppbevart to fragment av eldre gravminne i stein. Den eine er ein hjulforma endestein. Den andre er eit fragment med del av

…nge Steder Udfalden. Och ellers Muren Giffuet sig ud, saa den Heele Kirche Mur er offuer alt Meget schrøbelig ...» I 1693 ble det foretatt en viss utspe …ående av granittstolper forbundet med jernlenker. Tidligere har det vært ''mur'' rundt kirkegården, men den var forfalt ifølge en innberetning 1801.

…yd og fortsetter langs kirkegårdens øst- og nordside. Kirkegården omgis av mur og har port i nord. Store asker kranser østre del av kirkegården. Nærmes …nordsiden. Sydsiden er kledd med profilert panel i fiskebensmønster. Både muråpningen, døren og dens smijernslås med tilhørende beslag virker eldre e

…søndre korsarms østmur. I murene skal det ifølge Edv. Edvardsen være brukt stein fra Hallvardskirken (B.H.F.S. 55/56, s. 85). I nordmuren står en stor port …eg at murene hvilte på tømmer som var lagt på trekister antakelig fylt med stein. Under disse fundamenter fantes begravelser fra den middelalderske kirkegå

[[Kategori:Mur/stein]]

[[Kategori:Mur/stein]]

[[Kategori:Mur/stein]]

[[Kategori:Mur/stein]]

…vestre kirkegårdsport har innhugget innskrift: Oluf Halkinrud reiste denne mur 1965—71. I søndre del av kirkegården står et gravkapell av tre reist 1 …av kirken ble gjennomført 1922—24 etter planer utarbeidet av arkitekt Ole Stein, og kirken ble gjenåpnet 20. juli 1924.

…Akershus stift, pk. 2, 1623-24.</ref> I 1625–28 ble ”den forfalden Kircke mur paa begge sider” forsynt med fem lange og tre andre støtter.<ref> Rentek [[Kategori:Mur/stein]]

[[Kategori:Mur/stein]]

…tegl. Det er kort og bredt og har samme høyde som tverrarmene. Vestgavlens mur går opp over sadeltaket og har samme utforming med fordakninger som skipet …36, samt der inden bygt et Liig=bør=huus.» Kirkegården var altså omgitt av mur, og 1824 omtales «... den store Port og de 2de ved hver side deraf værend

…rken fra 1819 der kirken er sett fra syd-vest, er kirkegården omgitt av en mur dekket med stenheller.<ref> Hauge 1967, s. 12.</ref> Den gamle formen på k …«Reist taa V. Slidre herrad 17 mai 1914». Nederst: «E. Frigstad ga sjølve stein».

…. Partiet frå porten fram til døra er skiferlagd. Det har truleg også vore mur i nord som har vorte nytta til å skøyta på aust- og vestmurane etterkvar

…t av «leeder». Dette ble senere erstattet av stakitt. I dag har vestre del mur, for øvrig er det sprossegjerde. Vestinngangen har smijernsport og murte p [[Kategori:Mur/stein]]

[[Kategori:Mur/stein]]

…gens approbasjon på planene, samtidig som det ble gitt tillatelse til å ta stein fra klosteret og Nonneseter kloster til arbeidet. I 1600 ble det oppnevnt… …skirken i Vågsbotn. Funnet viste at den eldste kirken må ha vært bygget av stein.

[[Kategori:Mur/stein]]

…ass. Veien gikk da som nå langs nordsiden av kirkegården. Den er omgitt av mur og har port mot nord. På 1800-årenes avbildninger har porten gavloverdekn ''Gravkapell'', oppført i 1940-årene etter tegning av ark O. Stein. Ombygget til kirkestue 1973.

''Muråpningene'' i korets og østre del av skipets revne murer gir Chr. Christie [[Kategori:Mur/stein]]