Søkeresultater

Fra Norges Kirker

Hopp til: navigasjon, søk
  • | vernestatus = Automatisk fredet (før 1650) …murpartiet vest for korets sydportal. Innskriften var risset inn på pussen før den var størknet, og tydes av professor Magnus Olsen: «Gud signe den mann
    16 KB (2 454 ord) - 27. okt. 2020 kl. 15:52
  • | vernestatus = Automatisk fredet (før 1650) …t. Ved samme anledning fikk kirken også pannetak. Det kan se ut til at den før den tid hadde spontak. For å utbedre en lekkasje mellom kor og skip ble de
    18 KB (2 861 ord) - 27. okt. 2020 kl. 11:24
  • | vernestatus = Automatisk fredet (før 1650) [[Kategori:Automatisk fredet (før 1650)]]
    18 KB (2 586 ord) - 29. okt. 2020 kl. 10:36
  • …tod bare murene igjen uten tak eller annet beskyttelse, i 1882 ble ruinene fredet, og fire år senere overtok Fortidsminneforeningen ansvaret for ruinene. …tre, kridert og malt. Eldre malingslag under nåværende. Avskallinger både før og etter siste bemaling. Skal angivelig være kjøpt som antikvitet i Købe
    17 KB (2 909 ord) - 6. aug. 2021 kl. 08:14
  • | vernestatus = Automatisk fredet (før 1650)
    21 KB (3 029 ord) - 29. okt. 2020 kl. 10:49
  • | vernestatus = Automatisk fredet (før 1650) …uren. Vinduene i sørmuren fikk sin form av arkitekt Bjerknes i 1950-årene. Før den tid hadde sør- og nordmuren ett vindu hver. I koret finnes forøvrig t
    24 KB (3 867 ord) - 5. nov. 2020 kl. 11:54
  • | vernestatus = Automatisk fredet (før 1650) …bredere vekselpanel. Veggene hadde utvendig tjærebredd bordkledning alt i 1650-årene. Kledningen ble jevnlig reparert og tjærebredd. Det nåværende hvi
    21 KB (3 168 ord) - 4. nov. 2020 kl. 11:51
  • | vernestatus = Automatisk fredet (før 1650) …g i Kirken» (prostevisitasprot.). På avbildninger og fotografier av kirken før ombyggingen har skipet 3 og koret 2 høye, smale, rektangulære sydvinduer.
    25 KB (3 494 ord) - 29. okt. 2020 kl. 10:31
  • | vernestatus = Automatisk fredet (før 1650) ''Vesttårnet'' hadde før brannen og rivningen en tårnhjelm som regnskaper og beskrivelser gir god b
    27 KB (4 072 ord) - 3. nov. 2020 kl. 12:22
  • | vernestatus = Automatisk fredet (før 1650) …gjen på kongelig foranstaltning først i 1620-årene og holdt i gang til ca. 1650.
    28 KB (4 301 ord) - 26. okt. 2020 kl. 12:44
  • | vernestatus = Automatisk fredet (før 1650) Vinduenes antall og form før 1697 fremgår ikke klart. Besikt. 1665 nevner at det «Behøffuisz it Nyt v
    27 KB (4 248 ord) - 26. okt. 2020 kl. 13:19
  • | vernestatus = Automatisk fredet (før 1650) …utrevet for sakristidøren. Vestre vindu i skipets sydmur var ant. utvidet før 1682, for da ble «Hans Hansen Glasmester af Christiania» tilkalt «for at
    29 KB (4 459 ord) - 26. okt. 2020 kl. 13:23
  • | vernestatus = Automatisk fredet (før 1650) …ske hodene i Skjeberg, og det kan tenkes at det har tilhørt Skjeberg kirke før den ble utvidet i gotisk tid (jfr. Langes ms.).
    32 KB (4 975 ord) - 26. okt. 2020 kl. 21:39
  • | vernestatus = Automatisk fredet (før 1650) …Prædiken, Efter Prædiken, Ved Skrifte og Altergang». Nederst til venstre «Før Daaben» og «Eft. Daaben».
    26 KB (4 015 ord) - 3. nov. 2020 kl. 12:21
  • | vernestatus = Automatisk fredet (før 1650) ''Baldakinaltertavle'' fra før 1619, overlatt Trømborg kirke. (s. d.).
    29 KB (4 263 ord) - 4. nov. 2020 kl. 13:19
  • | vernestatus = Automatisk fredet (før 1650) …langs kanten. Skjellformede sølvhekter. Omtalt i 1748, ant. anskaffet like før. Forstk. 98x52 cm. Rygg 113x71 cm. (Kunstindustrimuseet, Oslo.) (Litt: NF…
    27 KB (4 249 ord) - 26. okt. 2020 kl. 13:25
  • | vernestatus = Automatisk fredet (før 1650) …. I skipets vestgavl er det spor etter taket til det tidligere våpenhuset. Før dette var gavlen pusset utvendig.
    37 KB (5 972 ord) - 19. feb. 2021 kl. 12:45
  • | vernestatus = Automatisk fredet (før 1650) …kranken trukket noe tilbake fra koråpningen. Den nordre skillevegg fjernet før 1922.
    30 KB (4 584 ord) - 26. okt. 2020 kl. 21:38
  • | vernestatus = Automatisk fredet (før 1650) Tinnstaker† forært av sgpr. Lauritz Søffrensen og hustru før 1673. 2 messingstaker til vokslys (nevnt invl. 1673); støpt, lyspigg, skå
    28 KB (4 337 ord) - 26. okt. 2020 kl. 21:33
  • | vernestatus = Automatisk fredet (før 1650) …irke. Innviet til døperen Johannes, Sta. Margareta og Sta. Katharina dagen før den hellige jomfru Scolasticas dag (10. febr.). Kjøpt 1723 av oberstløytn
    34 KB (5 178 ord) - 29. okt. 2020 kl. 11:01
  • | vernestatus = Automatisk fredet (før 1650) …). Nytt gulv måtte legges under stolene i koret 1664. Nye stoler† bekostet før 1732 av kirkeeieren. Benkene fra 1860-årene er grå-grønne med sort sjabl
    34 KB (5 314 ord) - 29. okt. 2020 kl. 10:57
  • …ilhelm Wedels selge grevskapets kirker. Men Våle kirke fikk han ikke solgt før ti år senere, i 1770, til kjøpmann Hegaard i Holmestrand, for 1200 rd.<re …rapporter som vitner om skader og utgifter til vedlikehold av taket. Rett før grevskapet ble opprettet i 1673 ble det holdt besiktigelse av kirken og da
    26 KB (4 183 ord) - 5. nov. 2020 kl. 11:21
  • | vernestatus = Automatisk fredet (før 1650) …t «paa adschillige Steder». Bordtaket ble tekket med teglsten på lekter. I 1650-årene ble «Taget paa Choret oc Kirchen» reparert med bord og lekter, og
    33 KB (5 158 ord) - 26. okt. 2020 kl. 12:45
  • | vernestatus = Automatisk fredet (før 1650) …monolitt. Åpningen virker opprinnelig og har ført inn over apsidens hvelv før taket ble senket. Den er gjenmurt i ytterlivet med moderne tegl. Like under
    39 KB (5 910 ord) - 29. okt. 2020 kl. 10:55
  • | vernestatus = Automatisk fredet (før 1650) …om en så omfattende brann og reparasjon, så det må ha funnet sted en gang før 1600.
    35 KB (5 291 ord) - 26. okt. 2020 kl. 21:37
  • | vernestatus = Automatisk fredet (før 1650) ''Vestportalens'' øvre del var muligens revet før det ble laget åpning fra galleriet til våpenhusets annen etasje. «Kirken
    37 KB (5 685 ord) - 27. okt. 2020 kl. 14:50
  • | vernestatus = Automatisk fredet (før 1650) [[Kategori:Automatisk fredet (før 1650)]]
    33 KB (4 975 ord) - 5. nov. 2020 kl. 11:23
  • | vernestatus = Automatisk fredet (før 1650) …ng. På 2 av stenene er runene strøket inn med fingeren på teglens liggside før brenningen. På den ene står «OLAFS», på den andre «TO MIK». Det har
    39 KB (6 028 ord) - 26. okt. 2020 kl. 21:35
  • | vernestatus = Automatisk fredet (før 1650) …og utførelse i korets og skipets portaler kan tyde på at koret er oppført før skipet. Utforming og mureteknikk viser imidlertid at det ikke kan være sto
    39 KB (6 013 ord) - 26. okt. 2020 kl. 21:38
  • | vernestatus = Automatisk fredet (før 1650) Midt på 1600-talet vart delar av murane kalka.<ref> Rekneskap 1650-52</ref> Då kyrkja vart ettersett i 1661-65, var begge brystmurane i dårl
    45 KB (7 408 ord) - 27. okt. 2020 kl. 11:26
  • | vernestatus = Automatisk fredet (før 1650) …Herren i det hellige rom. Jacob Jørgensøn Gretz var sgpr. til Skedsmo 1624-1650. Michel Christensen var foged over Nedre Romerike.) I 1760 hadde kirken 3…
    35 KB (5 465 ord) - 3. nov. 2020 kl. 12:19
  • | vernestatus = Automatisk fredet (før 1650) …rund muur, og derunden i Aske og Kul, hvilket viser, at det har været, som før er meldt, et begravelse . . .».
    39 KB (6 187 ord) - 26. okt. 2020 kl. 14:04
  • | vernestatus = Automatisk fredet (før 1650) Takets utseende og konstruksjon før kirkens ombygging 1692-93 kjennes ikke, bortsett fra at koret var tekket me
    37 KB (5 741 ord) - 27. okt. 2020 kl. 14:42
  • | vernestatus = Automatisk fredet (før 1650) [[Kategori:Automatisk fredet (før 1650)]]
    45 KB (7 203 ord) - 5. nov. 2020 kl. 14:58
  • …pe = Kirke etter kirkeloven (§ 17) | vernestatus = Automatisk fredet (før 1650) }} …d kyrkje, som også vert kalla Vangskyrkja, skal ikkje ha vorte soknekyrkje før etter reformasjonen. Kyrkja ligg nede på sjølve Aurlandsvangen, på flata
    41 KB (6 636 ord) - 19. feb. 2021 kl. 16:39
  • | vernestatus = Automatisk fredet (før 1650) …l av den store sletten som faller bratt av mot Vorma rett nord for kirken. Før broen ved Eidsvoll Sundgård ble bygget, var her fergested over elven, som
    47 KB (7 506 ord) - 27. okt. 2020 kl. 15:29
  • | vernestatus = Automatisk fredet (før 1650) …merbygninger «Prestestugu» og «Tingstugu». I «Prestestugu» tok presten inn før Hol fikk egen prest.
    46 KB (7 430 ord) - 26. okt. 2020 kl. 14:06
  • | vernestatus = Automatisk fredet (før 1650) …tad de kiøbte mig for Pænge og da ieg saa var kiøbt, da Varte det ei længe før Taarn og Tag var væk indtil den bare muur nu er jo alting nytt som staar h
    43 KB (6 911 ord) - 26. okt. 2020 kl. 14:04
  • | vernestatus = Automatisk fredet (før 1650) …teren av kirkens eldste murverk indikerer at kirkebygningen kan være reist før 1200 (se nedenfor). At vernebrevet også nevner sognepresten og brødrene v
    57 KB (9 156 ord) - 27. okt. 2020 kl. 11:35
  • | vernestatus = Automatisk fredet (før 1650) …por for vestenden av korets tømrede sydvegg. De to avbildningene av kirken før den ble revet viser at det tømrede koret hadde sadeltak med møne i høyde
    51 KB (8 427 ord) - 27. okt. 2020 kl. 12:30
  • | vernestatus = Automatisk fredet (før 1650) …kipet og koret er det ei lita firkanta opning, som må ha gått ut i friluft før koret vart bygt. Opninga er plassert nord for midtaksen og har kleberinnfat
    61 KB (9 982 ord) - 27. okt. 2020 kl. 11:47
  • | vernestatus = Automatisk fredet (før 1650) …felter med innskrift: «Herren for fremmer hvo hannom icke for glemmer Anno 1650.» Hengeplater med symmetriske volutter. Lesepult med sveifede, gjennombrut
    44 KB (7 148 ord) - 26. okt. 2020 kl. 14:01
  • | vernestatus = Automatisk fredet (før 1650) [[Kategori:Automatisk fredet (før 1650)]]
    40 KB (6 404 ord) - 4. nov. 2020 kl. 10:57
  • | vernestatus = Automatisk fredet (før 1650) …I). Slik har ant. kirkevinduene sett ut inntil 1881. Da ble vinduene, som før var «smaa og firkantede .... forlenget nedad og buet opad» og fikk støpe
    50 KB (7 744 ord) - 3. nov. 2020 kl. 12:24
  • | vernestatus = Automatisk fredet (før 1650) …v murmester Jens Willumsen fra Bergen. Pannene ble spikret og lagt i kalk. Før den tid var kirken tekket med tre, enten spon eller bord. Et nytt pannetak
    54 KB (8 802 ord) - 27. okt. 2020 kl. 11:52
  • | vernestatus = Automatisk fredet (før 1650) …da takrytteren ble fornyet. Kirken hadde spontekte og tjærebredde tak både før og etter ombyggingen 1735. I 1846 ble det anskaffet 5000 taksten til kirken
    62 KB (10 128 ord) - 26. okt. 2020 kl. 14:02
  • | vernestatus = Automatisk fredet (før 1650) …eisning. Et vesttårn ble oppført av tegl og forsynt med høy hjelm. I 1860, før disse forandringer fant sted, foretok arkitekt Chr. Christie en oppmåling
    55 KB (8 930 ord) - 26. okt. 2020 kl. 13:58
  • | vernestatus = Automatisk fredet (før 1650) …ue. Østvinduet ble gjenmurt i ytre liv 1694, angivelig for å styrke muren. Før skipet ble utvidet mot vest, hadde det ant. bare ett vindu, som satt litt…
    59 KB (9 492 ord) - 4. nov. 2020 kl. 11:39
  • | vernestatus = Automatisk fredet (før 1650) …andsettelse av kirken kunne starte 1680. Kirken kom imidlertid ikke i bruk før 1728, og da ble den utstyrt med inventar, som for en stor del ble skjenket
    56 KB (9 233 ord) - 26. okt. 2020 kl. 13:57
  • | vernestatus = Automatisk fredet (før 1650) …skapane for Støle er bevarte frå 1656 og framover, og utvidinga har skjedd før det. Over preikestolen i austveggen i skipet finst årstalet 1615 innskore
    59 KB (9 913 ord) - 4. nov. 2020 kl. 10:36
  • | vernestatus = Automatisk fredet (før 1650) Kirkestedets høye alder indikerer at det kan ha stått to kirker på Hamre før den nåværende kirken ble reist. Den første kirken er det ingen synlige s
    57 KB (9 270 ord) - 27. okt. 2020 kl. 11:40
  • | vernestatus = Automatisk fredet (før 1650) …å at gjenmuringen er foretatt i forbindelse med forandringsarbeidene 1753. Før portalen ble gjenmurt har det vært en åpen gang foran vestgalleriet fra p
    57 KB (9 293 ord) - 3. nov. 2020 kl. 12:29
  • | vernestatus = Automatisk fredet (før 1650) …id omkring 1275 - 1300. Høyst sannsynlig har det stått en kirke i Rosendal før den tid, men det er vanskelig å avgjøre hvor den lå. Biskop Neumann som
    60 KB (9 398 ord) - 27. okt. 2020 kl. 11:48
  • | vernestatus = Automatisk fredet (før 1650) På begynnelsen av 1700-tallet synes skipet å ha forfalt ytterligere. Noe før 1720 ble kirken tatt ut av ordinær bruk. Etter en besiktigelse i 1708 ble
    71 KB (11 355 ord) - 4. nov. 2020 kl. 14:18
  • | vernestatus = Automatisk fredet (før 1650) …førelsesmåter kan tyde på at skipet er blitt radikalt ombygget en gang før 1650-årene. Da ble nemlig skipets vegger dekorert, og forhugningssporene er eld
    85 KB (14 095 ord) - 29. okt. 2020 kl. 10:51
  • | vernestatus = Automatisk fredet (før 1650) …murdekorasjoner ble fremkalt i skip og kor. Utvendig ble pussen hugget av før murene ble fuget og behandlet med mineralitmaling. Innsiden av korets østg
    68 KB (10 876 ord) - 27. okt. 2020 kl. 15:30
  • | vernestatus = Automatisk fredet (før 1650) Murene var pusset og kalket utvendig og innvendig også før brannen 1686. Da takene var gjenreist 1688, heter det i besiktigelsen: «.
    68 KB (10 812 ord) - 26. okt. 2020 kl. 14:07
  • | vernestatus = Automatisk fredet (før 1650) …ldre enn stavkirken og kan tyde på at det har stått en eldre kirke i Torpo før stavkirkens tid.
    74 KB (12 300 ord) - 26. okt. 2020 kl. 14:18
  • | vernestatus = Automatisk fredet (før 1650) …re en kristen gravplass og kan tyde på at det har stått en eldre kirke her før den nå stående stavkirke ble reist. De eldre gravene er orientert med fot
    86 KB (14 267 ord) - 27. okt. 2020 kl. 14:58
  • | vernestatus = Automatisk fredet (før 1650) …r for en skillemur mellom skip og kor. Koråpningen har altså vært snevrere før 1693. Konservator Gerhard Gotaas laget en skisse av murrestene, som viser…
    66 KB (10 599 ord) - 29. okt. 2020 kl. 12:38
  • | vernestatus = Automatisk fredet (før 1650) …rtalbuen. Foran portalen er det murt opp en bred og ca. l m høy stentrapp. Før brannen 1943 hadde portalen en rektangulær tofløyet dør med overlys i bu
    75 KB (11 915 ord) - 26. okt. 2020 kl. 14:06
  • | vernestatus = Automatisk fredet (før 1650) Det har antagelig stått en eldre kirke på samme sted før stavkirken ble bygget. Sommeren 1978 ble det gjennomført en arkelogisk utg
    86 KB (14 180 ord) - 4. nov. 2020 kl. 14:26
  • | vernestatus = Automatisk fredet (før 1650) …en pennetegning av «Hurums Annex Kirke til Vang i Valdres» er kirken vist før ombyggingen.<ref> Gammel pennetegning, u.d., AA. </ref> Trolig tilsvarer de
    92 KB (14 999 ord) - 27. okt. 2020 kl. 12:49
  • | vernestatus = Automatisk fredet (før 1650) Etter opplysningar frå Christie var skipet før utvidinga 17,6 m langt og 13,6 m breitt, utvendes målt, medan koret målte
    56 KB (9 099 ord) - 4. nov. 2020 kl. 14:11
  • | vernestatus = Automatisk fredet (før 1650) …nu danner kirkens ydre klædning har utvivlsomt været anvendt til klædning før dens ombygning."<ref> Schirmer, dagbok 1904, NBO. </ref>
    87 KB (14 014 ord) - 27. okt. 2020 kl. 12:44
  • | vernestatus = Automatisk fredet (før 1650) …tverrarm ble innvilget 1721, men søndre tverrarm ble visstnok ikke ferdig før 1725 da kirken var blitt kjøpt av cancellieraad Schwartz.
    84 KB (13 495 ord) - 26. okt. 2020 kl. 14:05
  • | vernestatus = Automatisk fredet (før 1650) …brannen og tyder på at den brente bygningen er en kirke som har stått her før den nåværende er reist”.<ref> Christie okt. 1971.</ref>
    100 KB (16 242 ord) - 29. okt. 2020 kl. 10:34
  • | vernestatus = Automatisk fredet (før 1650) …brannen og tyder på at den brente bygningen er en kirke som har stått her før den nåværende er reist”.<ref> Christie okt. 1971.</ref>
    100 KB (16 242 ord) - 29. okt. 2020 kl. 10:39
  • | vernestatus = Automatisk fredet (før 1650) …de fram at denne kyrkja, som ut frå opplysningane knapt kan ha vore ferdig før nærare 1280, ikkje kan ha vore den første kyrkja på Voss. Vossavangen ha
    126 KB (20 761 ord) - 5. nov. 2020 kl. 11:20
  • | vernestatus = Automatisk fredet (før 1650) …ene og tengene med trenagler. I nedre ende er knærne avsluttet med en sats før de skrår bratt inn mot staven. Langs den nedre kanten av knærne er det mo
    101 KB (16 469 ord) - 27. okt. 2020 kl. 12:41
  • | vernestatus = Automatisk fredet (før 1650)
    101 KB (16 843 ord) - 27. okt. 2020 kl. 12:59
  • | vernestatus = Automatisk fredet (før 1650) …Thun 1996, AA,Ra. </ref> Korets takkonstruksjon synes å ha blitt reist noe før skipet sto ferdig, men tidsforskjellen kan ha vært liten.
    100 KB (16 124 ord) - 3. nov. 2020 kl. 13:20
  • | vernestatus = Automatisk fredet (før 1650) …ører overensstemmende kgl. forordning. På avbildninger og fotos av kirken, før koret ble revet, har korets sydportal rundbuet overdekning. Dens høyde og
    91 KB (14 710 ord) - 27. okt. 2020 kl. 14:57
  • | vernestatus = Automatisk fredet (før 1650) …lo som kan ha hatt sammenheng med førkristen kult.<ref> Hougen 1960.</ref> Før den nye veien gjennom Begnadalen ble anlagt omkring 1805, var Hedalen en vi
    117 KB (18 832 ord) - 27. okt. 2020 kl. 12:44
  • | vernestatus = Automatisk fredet (før 1650) …lo som kan ha hatt sammenheng med førkristen kult.<ref> Hougen 1960.</ref> Før den nye veien gjennom Begnadalen ble anlagt omkring 1805, var Hedalen en vi
    117 KB (18 832 ord) - 19. feb. 2021 kl. 13:08
  • | vernestatus = Automatisk fredet (før 1650) …e på at de menige sognemenn hadde dårlige erfaringer; m.a.o. at Korskirken før brannen i 1582 hadde tårn som var bygget av tre (bindingsverk?). Slike tå
    151 KB (24 636 ord) - 27. okt. 2020 kl. 11:47
  • …lo som kan ha hatt sammenheng med førkristen kult.<ref> Hougen 1960.</ref> Før den nye veien gjennom Begnadalen ble anlagt omkring 1805, var Hedalen en vi …eggene i det tilbygde koret fra 1902 er avsluttet mot en stav på hver side før apsiden. Veggene synes å være konstruert av bindingsverk. På innsiden er
    116 KB (18 779 ord) - 19. feb. 2021 kl. 13:07
  • | vernestatus = Automatisk fredet (før 1650) …på strandvollen på østsiden av Vågsbunnen. Sjøen gikk helt inn til kirken før Vågens innerste del ble fylt ut i løpet av middelalderen. Kirken lå i ut
    352 KB (56 554 ord) - 27. okt. 2020 kl. 11:21