Søkeresultater

Fra Norges Kirker

Hopp til: navigasjon, søk
  • | fylke = Sogn og Fjordane fylke [[Kategori:Sogn og Fjordane fylke]]
    936 byte (103 ord) - 27. okt. 2020 kl. 12:36
  • *[[:Kategori:Sogn_og_Fjordane_fylke|Sogn og Fjordane fylke]]
    566 byte (74 ord) - 18. des. 2013 kl. 23:30
  • …nedre del er det brannmur i sør og plata vegg i nord. Veggene på kjøkkenet og i inngangspartiet er kledde innvendes med plater. Ytterveggene i desse romm === Portalar og dører ===
    14 KB (2 204 ord) - 5. nov. 2020 kl. 11:01
  • …26697961652 | kirkeid = 142100401 | kommune = Aurland | fylke = Sogn og Fjordane | spchar = '繅'‽ | fellesråd = Aurland kyrkjelege fellesråd | latlng | sknr = 7090204 | bisp = Bjørgvin | prosti = Indre Sogn | bygningsgruppe = Kyrkje etter lova (§ 17) | vernestatus = Listeført (e
    24 KB (3 993 ord) - 19. feb. 2021 kl. 12:07
  • | fylke = Sogn og Fjordane fylke | prosti = Indre Sogn
    31 KB (4 807 ord) - 27. okt. 2020 kl. 12:53
  • …enn dagens kyrkjestad. Her stod dei to forgjengarane til 1800-talskyrkja, og tufta ligg der framleis med steingarden omkring. …ar mest sannsynleg vore ei stavkyrkje slik som dei fleste kyrkjene i Indre Sogn. Kyrkja er først nemnd i 1327 i Pavelige Nuntiers Regnskaber.
    31 KB (5 013 ord) - 27. okt. 2020 kl. 15:40
  • …780734696| mapscomplete = | sknr = 7100201| bisp = Bjørgvin| prosti = Ytre Sogn| bygningsgruppe =Kirke etter kirkeloven (§ 17)| vernestatus = Ingen}} …ssert grunn omgitt av steingard, men området er utvida med parkeringsplass og Kyrkjestova i nord. Kyrkja vart etter Kallsboka oppføt på prestegardsgrun
    39 KB (6 569 ord) - 12. feb. 2021 kl. 12:39
  • …Byggmeisteren som kom frå ytre Sogn var involvert i mange av kyrkjebygga i Sogn kring 1900. …låge sidebygningar i hjørna mot skipet, venterom for dåpsborn på nordsida og sakristi på sørsida. Dei stikk utafor langveggene i skipet, men er lett i
    28 KB (4 432 ord) - 27. okt. 2020 kl. 15:38
  • …Begge kyrkjene vart oppførte under leiing av byggmeister Korsvoll frå Ytre Sogn. Kyrkja er orientert. …gså dør i nord til eit lite toalettrom som ikkje er i bruk. Koret er smalt og høgt. Fargen utvendes har alltid vore gul med brunt listverk.
    23 KB (3 967 ord) - 4. nov. 2020 kl. 10:52
  • …yrkje i bygda. Når denne vart bygt, er uvisst. Den gamle kyrkja vart riven og ny kyrkje oppført i 1881. …. Det vart i synfaringa gjort framlegg om at skipet kunne brukast til kor, og at det burde byggjast nytt skip, 12 eller 14 alner langt. Allmugen var vill
    29 KB (4 810 ord) - 19. feb. 2021 kl. 17:31
  • …23 | mapscomplete = | sknr = 7100202 | bisp = Bjørgvin | prosti = Ytre Sogn | bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17) | vernestatus = Listefø …1861. Det var ei kyrkje av den enkle typen, med fire hjørnestavar i skipet og fire i koret. Etter planskisse av kyrkja var veststolpane i koret sette inn
    39 KB (6 314 ord) - 5. nov. 2020 kl. 10:54
  • …412 | mapscomplete = | sknr = 7100205 | bisp = Bjørgvin | prosti = Ytre Sogn | bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17) | vernestatus = Listefø …også nemnt to gonger i Diplomatariet, DN 7, brevnummer 98 og 99 (1322-23) og DN 10, brevnummer 255 (1470-80).
    34 KB (5 801 ord) - 27. okt. 2020 kl. 13:03
  • fylke = Sogn og Fjordane | | sknr = 7090201 | bisp = Bjørgvin | prosti = Indre Sogn | bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17) | vernestatus = Automati
    41 KB (6 636 ord) - 19. feb. 2021 kl. 16:39
  • …frå 1851. Formannsskapet vedtok difor å utvida kyrkja ved å flytta ut sør- og nordveggene i skipet. …heller at bygda skulle få hjelp til å byggja ei ny og betre tenleg kyrkje, og det vart løyvt midlar til dette frå Stortinget i tillegg til det som komm
    31 KB (4 960 ord) - 19. feb. 2021 kl. 12:08
  • …tfasaden. Aust for koret vart det i 1987 bygt til eit sakristi med toalett og gang. …edde med liggjande staffpanel. Det utspringande takskjegget er underkledd, og sveifa sperrehovud stikk så vidt utafor vegglivet. Nede er panelen avslutt
    29 KB (4 699 ord) - 27. okt. 2020 kl. 15:33
  • …rkja, vart reist. På ei tavle i kyrkja står det at kyrkja bles ned i 1824, og at den nye kyrkja vart vigsla i 1832. Denne tavla er skriven i 1837. Det stod også fleire kyrkjer i nærleiken, på Eri 2 km nord for Tønjum, og på Rikheim, 5 km aust for Tønjum.
    34 KB (5 524 ord) - 19. feb. 2021 kl. 16:32
  • …025963842| mapscomplete = | sknr = 7100201| bisp = Bjørgvin| prosti = Ytre Sogn| bygningsgruppe =Kirke etter kirkeloven (§ 17)| vernestatus = Ingen}} …vart sett opp ei tømmerkyrkje. Etter Bendixen vart dagens kyrkje «udvidet og ombygget» i 1880. Kyrkja vart i røynda nybygd, men mykje av den gamle mat
    41 KB (6 955 ord) - 19. feb. 2021 kl. 16:36
  • …å staden før stavkyrkja vart reist på Stedje. Striden mellom Birkebeinarar og Baglarar førte til hemnaksjonar frå Sverres folk i 1180-åra, men Stedje …ik og generelt byggjepress, måtte den gamle kyrkja då vika plass for ei ny og større kyrkje som vart oppført på same kyrkjestaden.
    39 KB (6 386 ord) - 19. feb. 2021 kl. 16:31
  • Eid var eget sogn i middelalderen. “Edis kirkio sokn wid Halzno clostre a Swndhordalande” …usnes prestegjeld, mens den del av Halsnøy som tidligere lå under Holmedal sogn (Hauge krins) ble lagt under Eid.
    28 KB (4 357 ord) - 27. okt. 2020 kl. 15:28
  • | fylke = Sogn og Fjordane fylke | prosti = Indre Sogn
    55 KB (8 848 ord) - 12. feb. 2021 kl. 12:37

Vis (forrige 20 | neste 20) (20 | 50 | 100 | 250 | 500)