Tranby kirke

Tranby kirke
Fylke	Buskerud fylke
Kommune	Lier kommune
Prosti	Lier
Bispedømme	Tunsberg bispedømme
Laster kart... {"minzoom":false,"maxzoom":false,"mappingservice":"leaflet","width":"auto","height":"350px","centre":false,"title":"","label":"","icon":"","lines":[],"polygons":[],"circles":[],"rectangles":[],"copycoords":false,"static":false,"zoom":false,"defzoom":14,"layers":["OpenStreetMap"],"image layers":[],"overlays":[],"resizable":false,"fullscreen":false,"scrollwheelzoom":true,"cluster":false,"clustermaxzoom":20,"clusterzoomonclick":true,"clustermaxradius":80,"clusterspiderfy":true,"geojson":"","clicktarget":"","imageLayers":[],"locations":[],"imageoverlays":null}
Koordinater	59.810507,10.257190
Fellesråd	Lier kirkelige fellesråd
Kirke-id	062600301
Soknekatalognr	03090502
Bygningsgruppe	Kirke etter kirkeloven (§ 17)
Vernestatus	Ingen

Sigrid Marie Christie, Håkon Christie

Bakgrunn

Kirken er ifølge RB viet til St. Mikael. Etter reformasjonen har den vært anneks til Frogner hovedkirke, men fungerte som hovedkirke da Frogner kirke var ute av bruk etter brannen 1651. Tranby kirke hadde samme eierforhold som hovedkirken etter kirkesalget 1723 og frem til 1752, da den ble kjøpt tilbake av almuen.

Kirken ligger høyt i den vestvendte dalsiden på den motsatte siden av Lierdalen i forhold til hovedkirken og ca. 4 km nordøst for denne. Kirkegårdens vestre del er omgitt av stenmur, mens den østre, utvidede del er omgitt av nettinggjerde. I østre del av kirkegården ligger et gravkapell som er fra 1913 med inngangsparti i akse med kirken.

Den første kjente kirken var bygget av sten en gang i middelalderen. Den ble revet 1854, og 19. desember året etter ble den nåværende stenkirke innviet. Ved reparasjon av denne kirkes fundamenter 1938—40 ble det observert graver som var eldre enn fundamentene og som tyder på at den eldre kirken har stått i nærheten. Ca. 10 m syd for den nåværende kirkes sydmur og ca. 8 m øst for vestmuren observerte graveren 1954 et murhjørne som han oppfattet som den eldre kirkes sydvestre hjørne.

Middelalderens stenkirke †

Bygningen

Kirken kjennes bare gjennom skriftlige opplysninger. Den har vært en liten utgave av den vanlige stenkirketype med rektangulært skip og smalere kor med rett avsluttet østmur. Skipets tak har båret en takrytter. Gavlene har vært oppført av tre og kledd med bord. Det ble klaget over at kirken var for liten, og dette var nok årsaken til at den ble revet 1854.

Murer. En av korets murer må ha vært sterkt skadet 1629, for da ble «. . . den ehne Side paa Kirke muren i Choered gandsche att opmure ...». To murmestre arbeidet i 3 uker. De reiste stillaser og fikk hjelp til bryting og frakting av sten, og det nye vindu som ble anskaffet kan tyde på at store deler av kormuren ble ommurt. Besiktigelsen 1673 nevner at kirkens murer må spekkes og pusses, og 1681 sluttes kontrakt med «... Gasten Wolf, Muurmester aff Bragenes . . .». Han påtar seg å «. . . Pinde og fordønnicke Kiercke og Sanghuus Muren, baade inden og Uden paa alle Sider og Gaufler og der effter paa Kandterne og omkring Dørene med graadt Quaderwerck Staffere . . .». Arbeidet ble utført overensstemmende med kontrakten, slik at murenes hjørner og portalenes innfatning fikk grå kvaderimiterende maling. I 1715 ble det foretatt store murarbeider. I kontrakten med murmester Christen Andersøn heter det at han skal «... nedtage dend paa fald staaend Muur og gevelb i mellem Coret og stor Kirchen i Tranby Annex Kirche, og samme Muur igien gandske af Nye med en Ziirlig Zwibuge at op Muure ...» Koråpningen ble altså tatt ned og murt opp igjen med ny bue murt av 5000 teglsten. Murene ble pusset og kalket og vinduene utvidet.

Gavltrianglene var oppført av tre og hadde utvendig bordkledning som ble tjærebredd. Besiktigelsen 1739 nevner at «.. . Røstningen under Taget, eller dend saakaldede Gauel som er bygged af Træverk og beklæd med bord befindes paa dend østre Kant brøstfeldig, og behøver Reparation paa bord Klædningen . . . dend vestre Gauel over Cored, vil og noget hielpes og forbedres . . .».

Portaler. Portalplasseringen i skipet fremgår av de opplysninger som ble gitt 1689 i forbindelse med gulvreparasjonene «. . . Er lagt nyt Gulf lige fra Alteret oc ned effter til den Vestre ende af Kirken, saa oc Gulvet i Gangen fra den Søndre Kirke Dør indtil lang gulvet. . .». Skipet har altså hatt vestportal og sydportal. Dessuten omtales korets sydportal 1693, da den fikk nye hengsler. I 1699 ble det «... giort een stor Jern Plade over lockelsen paa Kirke Døren ...»; her siktes det muligens til en reparasjon av skipets vestportal.

Vinduer. Skipet hadde to vinduer og koret ett i 1715. Ved reparasjonen av den ene kormuren i 1629, er det antagelig blitt laget en ny vindusåpning, for regningen omfattet også utlegg til «ett Nye Vindue». I 1683 heter det«... Ladet ved glarmesteren Jacob Tønnessen giøre Et Nyt Windve i Sanghuused i steden for ded forige som en tyf brød i støcker, saa og Et Windve ved Predickestoelen, efter som det andet udbleste og blef Slaget i støcker . .. udj det Windve i Sanghuused, som tyfven Brød ind ladet sette 5 Kryds Jern med Ringer ofuer Krydtzerne . . .». Her nevnes altså et vindu i koret og ett i østre del av skipet, hvor prekestolen hadde sin plass. Ved den store murreparasjonen 1715 ble skipets to og korets ene vindu utvidet av murmester Christen Andersen. Snekker Lars Andersen Ellevog laget 3 vinduskarmer og glassmesteren satte inn nye glassruter. Likevel heter det ved besiktigelsen 1739 at «. .. Kiercken udj vestre Ende befindes saa mørck, at mand ej udj de nederste Stoller kand bequemmelig See at Læse og Siunge udj Bog, Saa vil almuen Selv paa deris Egen bekostning lade indsette et vindu paa Kiercken udj bemelte dens Vestre Ende . ..».

Tak. I 1663 ble det reist «... et nyt Tag oc Spereverck offuer ald stor Kircken ... oc offuer Kircken ladet indlegge 12 store Bielcker .. .». Skipet fikk altså ny takstol med loftsbjelker og sperrer ved denne anledning. Nabokirken Sylling fikk samme år nytt tak og ny takrytter bygget av «Biugmesteren Baard Simensen», som trolig også utførte de tilsvarende arbeider i Tranby kirke. Regnskapene omtaler ikke annen taktekking enn teglsten, som ble reparert jevnlig.

Takrytter. Kirken hadde en stor og to små klokker «i Taarnet» 1629. Det dreier seg antagelig om en takrytter over skipet. I 1663 ble det bygget ny takrytter av den samme tømmermann som fornyet skipets tak. Opplysningen fra 1686 om at mønet øst for takrytteren ble reparert, kan tyde på at den har sittet midt på mønet. Besiktigelsen 1688 og den påfølgende reparasjon 1693 ved Wulf Hofman gir opplysninger om takrytterens konstruksjon og utseende. «... Tornefoden Liige op til Stiernen i Tornet er temmelig god, oc eragtes tienlig een deel, Mens forte Stierne hvor paa Torn spiren staar, er af raad een Deel fordervet, saa oc sperrerne een deel inden oc uden i samme Torne Spitz af Hackespet fordervet, tillige med Stormasten der sammestedz . ..». Takrytteren har altså hatt høy, spiss hjelm med midtmast og gratsperrer som har hvilt på en stjerne båret av tårnfoten. De skadede deler ble skiftet ut 1693, og konstruksjonen ble avstivet med «... een deel nye Stingbaand paa Kircke Lofftet. . .». Hjelmen ble fornyet med ny stjerne og mast 1703 og underbyggets bordkledning ble reparert og tjærebredd. Det meldes om en ny fløystang av jern med forgylt knapp og fløy av kobber. Denne takrytter må kirken ha beholdt i 1700-årene, men i sin beskrivelse av kirken fra første halvdel av 1800-årene nevner Bastian Svendsen «... Istedetfor Taarn har den en Art Kuppel afTræ, der ikke er smuk .. .».

Våpenhus. I 1673 påpekes at nytt våpenhus må bygges. Om det tidligere har vært våpenhus ved kirken er uvisst. Et nytt våpenhus, bekostet av tre av bygdens menn, ble tekket med bord 1681. Ved besiktigelsen 1688 heter det «. . . Ved Kirckens Syndre side er it af Tømmer opbygt vaabenhuus med Tegelsteen belagt...». Kanhende har det vært våpenhus både foran skipets vestportal og sydportal.

Himling. Etter at skipet fikk ny takstol 1663 og det ble lagt inn 12 bjelker, må det ha vært vannrett himling. I besiktigelsen 1739 blir det påpekt at himlingen må repareres med bord.

Gulv. Kirkeregnskapene opplyser flere ganger om at tregulvene var råtne og trengte reparasjon. Det var tilfelle 1673, og ved besiktigelsen 1682 etter reparasjonen året før heter det «... Befandtis Baade udj Kierchen og Sanghuuset ofuer alt at vere lagt It Nytt gulff, af høflede og sammenpløyede Bord, huor under fundament af tømmermands arbeide er lagt...». Det fremgår at snekkeren Peder Olsen ved denne anledning la gulv både under gangene og stolene, men 1688 meddeles det likevel «... Gulfvet i gangen i Kircken er fordervet oc forraadnet.. .». Året etter ble den tidligere omtalte reparasjon gjennomført, da gangene i skipet fikk nye gulv. I 1693 fikk koret nye gulv, og en reparasjon ble gjennomført av gulvene i skipet «... som var Brøstfeldige, hvor under nye Bielcker er indlagt oc med nye Bord paalagt...». Likevel ble gulv og bjelkelag reparert 1715 og fornyet 1736. Enkelte av regnskapsopplysningene kan tyde på at stolene har hatt separate gulv; det gjelder også besiktigelsen 1821, hvor det heter «... at Kirkestoelene forsynes med helt gulv . ..».

Interiør

Det er få opplysninger om interiøret i kirken. En omtale i 1689 tyder på at prekestolen sto i skipets sydøstre hjørne. Et pulpitur var oppført i 1663.1 1709 berettes det at stolene var dårlige og at det var behov for et pulpitur over kvinnfolkstolene. 11715 ble foretatt store forbedringer.

I 1739 heter det om interiøret «... Innvendig udj Kierchen er baade almuens stoller, Cor eller Gallerie, samt Pulpiturer, tilligemed ald anden deslige indreedning, saa og Kierchegulved over alt udj god og forsvarlig stand . . .».

Inventar

Alteret† var murt og ble reparert av Lars murmester 1683. Ved reparasjonen ble det lagt ny alterplate med lister omkring.

Altertavlen† omtales 1821 da den trengte reparasjon.

Knefallet† for alteret ble fornyet 1696. I 1821 heter det at det trengte et par løse puter.

I 1693 omtales «Den nye Funt» som er bevart fremdeles. (Se under den nye kirken.)

Øvrig inventar — se under den nye kirken.

Kirken fra 1855

Bygningen

Det later til at det er blitt gjennomført visse forandringer med den gamle kirken etter at kommunen 1842 hadde overtatt ansvaret for prestegjeldets kirker og tømmermester Chr. H. Malling hadde utarbeidet utbedringsplaner. I 1850 må man imidlertid ha bestemt seg for å erstatte de gamle og små stenkirker i Tranby og Sylling med nye, for da hadde Kirkedepartementet til behandling «... Tegning, hvorefter Thranby og Sylling Kirker i Lier Prstgjd. attraaes opførte . . .». Tegningen var utarbeidet av Malling og ble benyttet da Sylling kirke ble oppført 1851. Tranby nye kirke, oppført tre år senere, har så meget tilfelles med Sylling kirke at samme tegning trolig er blitt benyttet med visse endringer.

Kirken er oppført av natursten og teglsten. Murene er pusset utvendig og innvendig. Kirken består av et rektangulært skip med lavt sadeltak, smalt kor med polygonal avslutning mot øst og vesttårn med høy hjelm. Kormurene er betydelig tynnere enn skipets og tårnets murer. Alle kirkens murer har faset sokkel utvendig. Murene i koret og skipets langmurer har et konsollbåret fremsprang under gesimsen, som går frem i to trinn under takverket. Skipets gavlmurer går ca. 20 cm opp over taket, og murkronene er avdekket med sink. I hjørnene går gavlmurene frem og danner lisener mot nord og syd. Skipets hjørner har dessuten støttepilarer som går frem mot øst og vest. Pilarene er avdekket med skråttstillede heller ca. ½ m under gesimsen. Korets 4 østvendte hjørner har tilsvarende pilarer. Skipets langmurer har 4 rundbuede vinduer med helleavdekket sålbenk og støpejernsrammer av samme type som dem Sylling kirke fikk da den ble bygget 3 år tidligere. Vinduene har midtpost og rundbuet masverk i buefeltet. Korets to nordvendte og to sydvendte murer har hver ett litt mindre vindu av samme type.

I skipets østre del er det skilt ut et sakristi i nord og et rom for dåpsbarn i syd. Det østre vindu i skipets langmurer belyser disse rom, som begge har portal i øst til kirkegården. Partiet mellom de to rom har samme bredde som det polygonalt avsluttede koret og utgjorde opprinnelig korets vestre del. I 1950 ble imidlertid østre del av koret skilt ut fra kirkerommet med en tverrmur i flukt med skipets østmur. Det nye rommet tjener som møterom og fikk dør til kirkegården i nord. Alteret ble flyttet til vestsiden av skillemuren, som nå danner korets fondvegg. Korgulvet, som ligger to trinn over gulvet i skipet, ble samtidig forlenget ca. 2 m inn i skipet.

Takstolen over skipet har sperrer hvis utsveifede ender går ut over langmurene og bærer takutspranget. Parallelt med sperrene og omtrent ½ m under dem står et indre sett sperrer. De hviler på vannrette loftsbjelker som spenner tvers over rommet. På hver side av hvert sperrebinds sperrer, undersperrer og loftsbjelker er det stillet en bjelke loddrett fra mønet. De to bjelkene er boltet sammen og danner sperrebindets midtstøtte. Fra midtstøttens fotende til sperrene går det ett sett skråstøtter. Midtstøttene ender med en dreiet kongleform under loftsbjelkene. De glattkantede himlingsbord hviler på smale ribber som er lagt over loftsbjelkene. I koret ligger himlingsbordene direkte på loftsbjelkene, og disse er understøttet med skråstrevere fra langmurene til midtstøtten. Takene over det rektangulære skip er tekket med røde vingetegl, mens det polygonalt avsluttede korbygg har kobbertekket tak.

Vesttårnet er delt i 5 etasjer. Første etasje har rundbuet vestportal med tofløyet rektangulær fyllingsdør og overlys med radiærtstillede sprosser. En tilsvarende portal leder inn til skipet. Det er trapp fra første til annen etasje, hvorfra det er inngang til galleriet og trapp videre opp i tårnet. De nedre etasjer i tårnet belyses av smale vinduer, mens øverste etasje, klokkestuen, har bred rundbuet lydåpning i alle 4 vegger. Tårnhjelmen har firkantet nedre del og høy, åttekantet øvre del. Hjelmen er kobbertekket og bærer spir med kule og fløy med årstallet 1857. Spiret ble nemlig ikke ferdig før to år etter at kirken ble innviet. På tårnets vestmur står 1855 med tall av sortmalt metall.

Interiør

Interiøret er preget av forandringer 1949—50 etter forslag av arkitekt Ragnar Nilsen.

Før forandringene sto døpefonten på nordsiden i koret og klokkerbenken på sydsiden. Prekestolen sto i krysset, på nordsiden. Korskillet i koråpningen besto av lav balustrade.

I forbindelse med forandringene 1949—50 ble prekestolen flyttet til skipets østvegg, nord for korbuen, med oppgang gjennom muren fra sakristiet. Døpefonten ble flyttet til sydsiden i koret og klokkerbenken, som ble fornyet, ble plassert på nordsiden. Korskillet ble trukket frem i skipet og anbrakt som skranke fra midtgangen og ut til nord- og sydmuren.

Farver

Farver fra 1950-årene. Lys gråblå himling. Inventar i grått og grågrønt.

Lys og varme

Kirken har elektrisk lys og oppvarming.

Ovner som var satt inn i 1869, ble fjernet 1950.

Inventar

Alter

Alter med fyllinger i profilert ramverk.

Altertavlen

Altertavlen hadde opprinnelig maleri av korsfestelsen (Drammens museum nr. 353), malt på lerret, ant. utført i 1700-årene etter barokkforlegg. Kristus-skikkelsen er hengende med løftet hode, parallellt stilte føtter, gulhvit hudfarve, svakt rødlig islett, brunlige og grå skygger. Flagrende lendeklede. Nederst til venstre to soldater, den ene peker mot korset, diverse lanser samt rød fane, Jerusalem i bakgrunnen. Klippe med tre til høyre. Maleriet kom til Drammens Museum i 1901 og ble erstattet av maleri på lerret av Jesu dåp. Kopi av S. Aanonsen etter A. Tidemann.

Altertavlen har spissbuet ramme om maleriet, predella, slanke pilastre med fyllingsmotiv og lav gavl med smale, skråttliggende fyllinger. Pilastrene og gavltoppen har utskåret akantusornament Farver: fyllinger marmorert i grått med blågrå ådring. Grått ramverk med gullstaffering.

Knelepult med skinntrekk.

Alterring

Alterring, rund med slanke, dreiede balustre. Skinntrukket knefall og håndbrett. Farve: grått og gullstaffering.

Døpefont

«En ny Fundt eller døbested»† ble anskaffet 1652. Antagelig fornyet 1693, da det heter at «Den nye Funt» fikk ny fot og nytt gulv ble lagt under foten. Med foten menes ant. et postament eller en pall under fonten. Fonten er av samme type som fonten fra 1694 i Frogner: dekkplate med rundt hull for dåpsfatet. Søyleformet skaft med 8 bøyler mot dekkplaten og mot fotplaten som hviler på 8 kuler. Bunnen av fotplaten samt kulene er fornyet. Farver: gulhvit dekkplate og fotplate med gullstaffering. H. 90 cm. Dekkplatens tverrmål 68,5 cm. Hull for dåpsfat 33 cm.

Døpefont fra 1800-årene. Gjellebekk-marmor. 8-kantet. Lav skål, svakt utadskrånende skaft. Profilert fot med riflet kant. H. 83 cm. Diam. skål 51 cm.

Korskille

Opprinnelig plassert i koråpningen. Ved forandringene i korpartiet flyttet til østre del av skipet. Formet som lav skranke med slanke, dreiede balustre av samme type som i Frogner. Ved midtgangen pidestaller, med fyllinger i profilert ramverk. Farver: grågrønt, gråhvite balustre med gullstaflering. Gråmarmorerte fyllinger.

Prekestol

Samme type som i Frogner. 5 brede fag og ett smalere, alle med enkel fylling. Innkledd fot med sveifede knekter. Farver: grått, grågrønt, marmorert grått og gullstaffering.

Benker

Benker av samme type som i Frogner. Rygg med liggende fyllinger. Smale vanger med vulstformet utladning over setet og innsvunget forkant under setet. Farver: grågrønt, gråmarmorerte fyllinger. Gull på vangenes topplist.

Galleri

Galleri båret av 12 søyler med 8-kantet snitt. Kraftigere søylehode, fremhevet ved profilerte lister. 4 søyler er frittstående. Brystning med liggende fyllinger. Farver: lysegrå søyler med gullstaffering. Gråmarmorerte fyllinger i grågrønt ramverk med gullstaflering.

Orgel

Orgel bygget av Aug. Nilsen 1891. Elektrisk vifte. Stemmer: «Fløite 4', Dolce 8', Fløite'⁾, Principal 8'⁾, Octav 4', Liebl. Gedacht 8^'), Salicional 8^'), Subbas 16^')». 4 pedaler: «Forte, Pedalkoppel, Manualkoppel, Tutti». Prospektet er inndelt i 3 fag med piper synlig i rundbuede felter, midtfeltet størst. Over hvert felt brutt gavl med utskåret kors. Mellom feltene samt ytterst på hver side et lite utskåret kors med høy, kraftig stamme.

Malerier

Christian 4’s syn, malt på tre. (NF 352:01, kat. 1901, nr. 300.) Kristus sitter med knekket stengel i sammenbundne hender. Foran ham står en mann i drakt fra 1700-årene, lang, lysebrun parykk, rød, brodert kjole med blått ordensbånd med stjerne, grønne knebukser, hvite strømper. I venstre hånd en stokk (scepter?). I bakgrunnen et slott. Øverst malte draperier og på midten Christian 4's kronede monogram. Nederst innskrift på sort bakgrunn: «Denne tavle haver ieg Christian Lorensen Maler selv (?) gjort og Givet Til Kierken Af min Ringe formue aar 1786 Til Tranebye». Og derunder på hvit bakgrunn: «Denne gestalt Erre Mig Kong Christian den:4: Udi En Syn forre Komet Da Jeg Giorde Min Bøn for den Chresten Kiærkes store anligende Nød En Morgen aarle Paa Met slaadt friderichs bæren den blodige Christus med et Rør». Profilert ramme. Farve: sort med gull. H. 132 cm, br. 98 cm.

Pasjonstavle med Kristus på korset. Fra korsarmene henger bånd med romertall fra I til XII. VI er tatt med to ganger, en på hver side, og ved siden av hvert tall en medaljong med scene fra lidelseshistorien: l. «Stilt før Caiphas», 2. «Staar før d. Jødiske raad», 3. «Hudstrøgen», 4. «Bespottet», 5. «Torne kronet», 6. «Stilt for Herodes», 7. «Dømt», 8. «Bær sit Kors», 9. «Beder før sine Fiender», 10. «Trøsteren røveren og sin Moder», 11. «Opgiver sin Aand», 12. «Tages af Korset», 13. «Begraven». Båndflikene som ligger over korsarmene har følgende tekster: på venstre side: «Hvad Adam udi Haven brød, det maatte vi undgielde men Christus haver ved sin død os løst af Satans fælde». På korsarmen leses: «Han bar vor sygdom, og tog vor piine paa sig». Til høyre side: «Hvo vil da nu fordøme meer min Jesus io betalte hans død vi her før øijnen seer som ald vor uhæld qvalte». Øverst på korset er festet et ark med innskrift: «INRI» samt «Jesus Nazarenus Rex Judeorum». Til sidene flagrer bånd med innskrift: «Passions Wiisere» samt «Agter og ser om der er nogen sorg som min sorg; thi Herren hafver giort mig bedrøvet paa sin grumme vredis dag». På hver side av korset står en søyle. Skaftet er tildels dekket av medaljonger. På kapitelet til venstre står Moses med lovens tavler. Til høyre står hanen som galer. Nederst er det to innskriftmedaljonger, innrammet av blomster og blader a) «Kom stenigt hierte see, See hvor din Jesus hænger, Paa Korsens galge træ, kand du dig holde længer», b) «Før medynk est du vist, af sten og ei af Kiød, o steenigt hierte brist, dog før din frælsers død». Fargeskjemaet er dominert av blått, grønt og hvitt. Rødt, gult og sort innslag i detaljene. Signert: «Anno 1764 Tunmark». Konservert av Terje Norsted 1967. Smal, forgylt ramme. H. 89 cm, br. 73 cm.

Kongeportrett (Drammens Mus. 1953) Oljemaleri på lerret. Forestiller kong Hans. H. 82 cm, br. 7 2 cm.

Rituelle kar

Teksten under avsnittet Rituelle kar vises kun for innloggede brukere.

Paramenter

To gamle utslitte alterduker† av lerret (1673). 2 nye alterduker† av lerret (1681). Alterduk† av hollandsk lerret med kniplinger (1752).

Alterduk, hvit lin. Bred bord i beige hullsøm. Mønsteret er komponert over triangler. På midten 3 store triangler med kors.

«l gl. Burates alterklede»† (1673) også omtalt som «barrattes» klede. Arteromheng † av rødt klede kantet med uekte gullsnorer (1752).

Kalkduk† «med guld og Silche Broderet Linned klæde» (1739).

To messehagler † (1629). l gammelbrun messehagel † med brodert kors (1673).

Messehagel (NF 146-02, Kat. 1901 nr. 299). Grønn fløyel. Bred, rett rygg som svinger inn mot skuldrene. Smalt forstykke, svunget ut mot skuldrene og med lang lukning. Smale gullbånd langs kantene og lukningen samt som enkel stolpe nedenfor lukningen. 2 korte tverrbånd ved lukningen. På ryggen applikert krusifiks brodert med sølv- og gulltråd. Lendeklede med 2 flagrende fliker. Øverst på forstykket brodert initialer BOS KID 1683 (sogneprest Børge Olufsøn og hustru Karen Jensdatter). H. 110 cm, br. 64 cm.

Messehagel† «af blaat Klæde besyd», gammel og ubrukelig 1739.

Messehagel fra 1800-årene. Rød fløyel, ryggen bred og jevnt rundet, forstykket smalt og svunget. Enkelt smalt gullbånd langs kanten. På ryggen kors av gullbånd med rankemønster. Sort, blankt for. Rygg h. 107 cm, br. 75 cm. Forstk. h. 94 cm, br. på midten 44 cm.

To «Røchlinn»† (1629). Messeserk† av hollandsk lerret (1752).

Døpefontklede† av rød sars (1739). Kassert 1752. Istedet utførte man et nytt av et gammelt alterklede av rød damask som hadde vært brukt i Frogner kirke.

3 pultkleder til prekestolen, a) hvitt med brodert krone, b) fiolett med brodert kors, c) grønt og hvitt, vendbart, fra DNH.

Lysstell

Teksten under avsnittet Lysstell vises kun for innloggede brukere.

Klokker

En stor klokke og to små klokker † i tårnet 1629.1 1673 nevnes l malmklokke i tårnet og 2 sprukne klokker som står på kirkegården. Den store klokken er fremdeles bevart. Den har innskrift i 2 rader mellom riller øverst: «Dominus Olaus Pharaonis pastor Trone Opsal Kirkevere Anno Domini 1599». Riller på overgangen og på kanten. Diam. 69 cm, h. 64 cm.

De to sprukne klokker ble i 1681 omstøpt og en del av metallet anvendt i en ny klokke som ble støpt av Diderich Diderichsen Kesler «Wohnhoftig i Holmestrand». Kontrakten gikk ut på at den nye klokken skal «prøveringes i 3 dager à 6 timer. Klokken veide l skippund, 2 lispund og 4½ skålpund. Til støpningen ble også avlevert l liten, gammel kobberkjele som var ubrukelig. Cornelius byggmester kom fra Drammen og fikk klokken hengt opp i tårnet og smeden Augustinus Larsen beslo akselen og klokkestolen.

Klokke fra 1855. Rikt utstyrt med regence- og rokokko-ornamentikk. Dessuten forsynt med en medaljong hvori fremstilling av en prest som står mellom alter og døpefont med korsstav i hånden. På korpus innskrift: «Anskaffet af Liers Menigheder støbt af O. Olsen paa Nauen vde (!) Tønsberg Aar 1855. Over dalen jeg ringer og kalder til gravens fred og til kirkens haller hvor naaden tilbydes i ord og daab og nadvær er dækket og hører mit raab». Diam. 72,5 cm. H. 66,5 cm.

Bøker

«3 gamle pergamentes bøger» † og en salmebok† (1629). Alterbok† (1673). Ny salmebok † 1699. Bibel, mgl. tittelblad. Forært av Johannes Alfsen Kirkerud 1764. På det bakre blad leses: «Anno 1629 blev fred imellem Kong Christian den 4 og keiser Ferdinandus den anden, saa de keiserlige maatte forlade Holsteen og Jylland som de havde haft inde og folkene kom tilbage igien den 3 october, for samme fred er Michelsdags-Bøn anordnet».

Møbler

Kiste † til ornamentene innkjøpt 1626/28. En gammel kiste † til «alterkleder» nevnes i 1629 og sannsynligvis dreier det seg om 2 forskjellige kister. I 1681 fikk ornamentkisten ny, dobbelt lås.

Kiste, muligens fra 1600-årene. Grovt utført. Flatt lokk, svakt skrånende sider, fotlist med enkel skråfas. Sammenslått med jernnagler og sammenholdt med jernbånd. Lås med skjoldformet skilt. Spor etter eldre lås, som er fjernet. Et tresidet nøkkelskilt gjenstår. H. 35 cm. L. 114 cm. Br. 37,5 cm. — Kiste † til lysene reparert med ny lås 1681.

Lenestol † med «et blaadt besydd Skemetes Hynnde»(1739).

Lenestol, 1700-årene. Skjell og symmetrisk bladverk på toppstykket Skjell på ryggens nedre ramme. Akterstaver og armlenstøtter med blomstermotiv, symmetrisk bladverk samt skjell på sargen. Hengende skjellpalmett samt bladmotiv øverst på forbenene. H-kryss. Sidesprossene har knekk i bakre del. Sortmalt med gullstaffering. Gyllenlær i ryggen. Skinntrukket sete. H. 117 cm. Br. over armlenene 69 cm.

9 høyryggede barokkinspirerte stoler med rødt fløyelstrekk på rygg og sete.

Blomstervaser

To blomstervaser, tinn.

Offerkar

Fattigbøsse†, blikk og 2 «Fattiges Tafler» † (1739).

Diverse

Ildkar† av jern som klokkeren henter ild med (1673).

l kobberkjele† vekt 3 pd og l kjele † vekt 2 pd (1629). Den minste var defekt og ble smeltet om i forbindelse med klokkestøpningen 1681.

Gulvteppe, flossvevet. Beige med rustrødt mønster.

Kirkegård og gravminner

Kirkegård

Den eldste kirkegård finnes antagelig innenfor den nåværende kirkegårds vestre del. Her er det rester av gammel kirkegårdsmur. I 1737 heter det at kirkegården var hegnet av stokkverk. Dette ble erstattet av mur, i allefall delvis, i 1700-årene, for i 1790 heter det at kirkegården er «omgiven med en forsvarlig Steen Mur». I 1808 omtales muren som forfallen. Det er uvisst om det bare var mur i vestre del, og for øvrig stokkverk. Ved oppførelsen av ny kirke i 1855 ble kirkegården utvidet. Muren som omgir vestre del er utbedret, mens østre del er omgitt av nettinggjerde.

Gravkapell fra 1913. Restaurert 1967. Murt og hvitkalket. Oppført i stil med kirken. Hovedinngangen mot vest har overbygg med søylebåret sadeltak. Gavlen mot vest har rosevindu. Mot nord går det ut en fløy med inngang fra nord. Skifertekket tak. Alter av Gjellebekk-marmor.

Gravmæler

På korets østmur utvendig er festet en stor Gjellebekk-sten med presist hugget innskrift: «Wiid læsere her under hviler de i livet meget hæderlige ægtefolk den konsterfarne steenhuggermesterJoseph Keller fød i staden Heiligenkreiz udi Østerriget den 24 februarij A⁰ 1709 og død her i sognet den 24 september 1763 som første findere af de lierske marmor Werker og hans gudelskende salige hustrue Christina Simonsdater fød i Aarhuus udi Dannemark den 6 augustus anno 1700 død her den 6 maijus 1768 item deres eniste datter Barbara Maria Keller død da hun var 7 aar gammel disse salige Ægtefolkes hensigt til at fremme Guds ære og Marmorwerkernes fattiges hielp wiiser det testamente giør det gode som dem skal du faae løn hos Gud og dit æreminde hos efterkommerne med deres blive uforglemmelig». Rundt innskriften en ramme av 2 smale dobbeltlinjer. H. 210 cm. Br. 152 cm. Stenen har tidligere vært anbragt i korets gulv.

Gjellebekk-plate med 3-koblete blomster i hjørnene. Profilert side. Innskrift: «Wid læsere her under hviler den i livet velacte nu salige Mand Niels Andersen Sors(dal?) fød den 27 febr 17.. død den 17 feb. 177 . gift den 11 jun 17 .. med Martha Maria Bents (?) Han efterlod sig en bedrøvet og fructsomelig husfrue og en datter». 87 x 100 cm. Stenen har tidligere ligget som trappesten ved inngangen.

Sten, avrundet oventil med innhugget initialer NSS/AGH (?) D/B (Buttedahl)/1773. H. ca. 54 cm. Br. 24 cm. Dybde ca. 12 cm.

Jernstøtte fra Eidsfoss eller Kongsberg jernverk (Kat. 1850, gravmonument nr. l. ANN kat. 840). Høy, avsmalnende med vase på toppen, senket fakkel med krans på siden. Postament med håndtrykk i krans på 2 sider. Innskrift: «Her hvile ægtefolkene Niels Sebjørnsen født 2 april 1768 paa Buttedahl død sammesteds 29 mai 1860 og Johanne Pedersdatter født 22 octbr 1765 paa Stokker i Aker, døde 4 marts 1841 paa Buttedahl. Fred med deres støv». H. ca. 170 cm. Vase ca. 25 cm. Postamentet øverst 48 x 48 cm, nederst 40 x 50 cm. Diverse nyere innskrifter er festet til støtten.

Kilder

Utrykte kilder

1. Statsarkivet. Vedlikehold, besiktigelser m.m. 1629, 1626/28, 1673, 1679—81, kontrakt 1681, besikt. 17.5.1682, 1683, 1685—89, besikt. 2.10.1688, ca. 1690, 1691, 1692—93. 1695—97, 1699, 1703, 1705—06, 1708—10, 1714, 1716. 1718, 1737, besikt. 9.10.1739 og 6.7.1790, regnsk. 1806—1 1. B. Svendsens ms.
2. Riksarkivet. Rentek. kirkeregnsk. 1629, 1681, 168.3, Statholderark. B III a 5 (10.8.1688).
3. Danske Kansk. Skap 14 pk. III A (1651)
4. Tillegg til skjøte (1752)
5. Visitasberetn. prot. l (1819, l 821).
6. Riksantikvaren. Avskrifter av kirkeregnsk. 1652, 1663.
7. Terje Norsted, Rapport 1967.
8. Truls Aslaksby, Rapport fra befaring 20.10.1971.
9. Diverse. Andreas Mørch, Ms. 1810 (Universitetsbiblioteket, Oslo, ms. 1056 IV).
10. Kirkedepartementets arkiv 1956.

Trykte kilder

1. DN XI 37 (1347) «.. .j Trandabiar sokn».
2. RB s. 98, 551 «Sancti Miachaelis. Trandabiar kirkia».
3. JNV s. 3 «Traneby kircke». Anneks til Frogner.
4. Pouel Huitfeldts stiftsbok 1575 «Thranneby Annex til Fronne».
5. J. Essendrop, Physisk oeconomisk Beskrivelse over Lier Præstegield, Kbh. 1761, s. 205—06.
6. N. Nicolaysen, Norske Fornlevninger. Kra. 1862—66, s. 165.
7. Kat. over den kulturhistoriske Udstilling, Kra. 1901, nr. 297—300.
8. «Tranby kirke i Lier er 100 år», Aftenposten 4.3.1955. «Tranby kirke i Lier er 100 år», Drammens Tidende Buskeruds Blad 7.12.1955.
9. Tranby kirke i Lier 1855—1955», Morgenposten 17.12.1955.
10. Fremtiden 9.10.1967.
11. Liers historie VI, Drammen 1969, s. 143,304.
12. Henning Alsvik og Karin Mellbye Gjesdahl, Gullsmedkunsten i Drammen 1660—1820, Drm. 1974, s. l 76, 224.
13. Tranby kirke 1855—1980, Lier 1980.

Bilder

• Eksteriør
• 
• 
• 
• 

• Interiør
• 

  Kirkerommet bakre

• 

  Kirkerommet fremre

• 

  Koråpningen

• 

  Glassmaleri

• 

  Glassmaleri

• 

  Glassmaleri

• 

  Glassmaleri

• Invetnar
• 

  Altertavle

• 

  Døpefont

• 

  Prekestol

• 

  Orgel