Aremark kirke

Fra Norges Kirker

Gå til: navigasjon, søk
Aremark kirke
FylkeØstfold fylke
KommuneAremark kommune
ProstiØstre Borgesyssel
BispedømmeBorg bispedømme
Foto
Videoer
Wikipedia
Webkamera
Laster kart...
Koordinater59.244719,11.682191
FellesrådAremark menighetsråd
Kirke-id011800101
Soknekatalognr02020703
BygningsgruppeKirke etter kirkeloven (§ 17)
VernestatusIngen


Sigrid Marie Christie, Håkon Christie

Innhold

Bakgrunn

Hovedkirke. Innviet til St. Laurentius på «conversio Pauli» (Paulus omvendelsesdag, 25. jan.). Kjøpt 1723 av Halvor Asbjørnsen Aarnæs (Slitu) og Rasmus Mossebye, i 1729 overtok Halvor Aarnæs Mossebyes andel. Menighetens eiendom 1758.

Kirken ligger øst for Aremarksjøen på en slette med bratt skrent ned mot sjøen. Kirkegården er omgitt av stengjerde som er revet på sydsiden hvor kirkegården er utvidet, og hvor det står et gravkapell fra 1929. Stenkirken fra middelalderen ble erstattet med en teglkirke 1860.

Middelalderkirken

Bygningen

Den middelalderske stenkirken, som ble revet 1860, hadde skip med smalere, rett avsluttet kor. Skipet hadde vestportal, og koret sydportal og skip og kor hadde vinduer i sydmuren. Foran vestportalen sto et våpenhus, og skipstaket bar en takrytter.

Murene var pusset og kalket utvendig og innvendig. I 1637 måtte «. . . enn Muuremester aff Frederichstad, det Sønderste hiørne aff Kirchemuren som gandsche war Nederfaldet igien reparere och Opveie . . .», og 1653 ble «. . . den Norduest Hiørne opbygdt, oc store Bindsteen i Muren indsatt» (rentek.). I 1693 var «Kierchens oc Choritz Muure paa den Søndre side . . . gandske brøstfældig oc paa adtskillige steder spruchen særdelis paa det vestre Hiørne hvor Hiørnesteenene vare løsse oc vilde udfalde». Videre heter det: «. . . Kirchens oc Choritz Søndre sides Muur over alt Uden paa vel er Udpindet oc reparerit oc dereffter Kalchslaaen oc hvitnet» (kirkestol). I grunnmuren for den nye kirken er brukt sten fra middelalderkirken, og i tårnets grunnmur sees 3 vinkelhugne sten av en hård og tørr kleber som forekommer i nærheten. (L. 54, br. 23, h. 17 cm). Gavlene synes å ha vært delvis murt, delvis bordkledd. I 1653 heter det: «. . . den Westre gauffl Ladet fordønnicke oc Kalckslaae». 2 år senere omtales «. . . den Westre Gauffl Firre Bindings Bielker eller Sperrer» (rentek.), og 1665 var «.. den westre gaffuel. . . meget brøstfeldig och vil forbedris baade med Bord och Spiger . . .» (rentek. pk. 16). I 1689 ble vestgavlens spontekning reparert. «Denn Østre Gauffl paa Kirchen som vaar gandsche brøstfeldig» ble 1656 «. . nedtagenn, oc igienn Opmuurit» (rentek.). I 1665 var imidlertid «. . . Syingen som er paa den Østre Ende . . . gandsche for Rodnit . . .» (rentek. pk. 16), og 1688 ble korets østre gavl «hvor spaanen gandske var forraadnet og nedfalden», forbedret med nye spon (kirkestol).

Muråpningene kjennes ikke i detalj, men N. Nicolaysen sier at kirken hadde «rundbuede aabninger». Det må være korbuen det siktes til når det 1653, sammen med annet murarbeid nevnes: «Ladet ferdig giøre huelffhingen i Choret som ellers stod fahrlig, oc Var Befrøcktendis at Ville need falde» (rentek.). Skipets vestportal ble reparert 1693 «paa dend vestre Ende ved den store Kirkedør, hvor Muuren var saa brøstfældig at Kraagene som døren henger udj vare Løise oc steenene begynte at Udfalde . . . Kirchens vestre Endis Mur indtil Kirche Døren reparerit oc udpindet samt Kalckslaaen oc hvidtnet» (kirkestol). I prestegårdshaven ligger 2 hugne sten som antagelig har tilhørt en portalside. Det er en hård og tørr kleber fra de lokale forekomster. Stenene har utvendig resess og anslag og fasete hjørner.

Vinduene ble stadig reparert. I 1637 ble det laget «l Nyet windue til dend Nye Muur». Med «dend Nye Muur» menes ant. det partiet som ble murt opp igjen samme år. I 1694 nevnes «det store vindu paa dend søndre siide udj Kirchen», og 1720 omtales «Vinduerne i Sang Huusset» (kirkestol). I 1736 klages det over at «Winduerne ere alt for smaa, som og giør Kirchen gandske Mørck» (stiftsdir. pk. 25).

Våpenhus manglet kirken en tid i 1600-årene. I 1675 heter det nemlig: «Behøfuer Nødvendigt It Nyt Vaabenhuss Eftersom Ingen hafuer været i mange Aar». I 1689 meddeles: «It sømmeligt waabenhuus af Træ biugning, med nye spaan oc begbredning paa, opsadt for dend vestre Kirche døer, som nødvendig Behøfdis, haver sognepræstens Kieriste ladet Bekoste oc til Kirchen forærit» (kirkestol). I 1730 satte kirkeeieren opp «. . it Waaben Huus af Tømmer» (Øvre Borgesyssel prostebok 1732), og inntil kirken ble revet sto det et tjærebredd våpenhus foran vestportalen.

Takene hadde spontekning som ble reparert flere ganger i 1600-årene. I 1665 var spontekning og bordkledning råtten over hele kirken, og sperrene og bjelkene over koret var dårlige (rentek.). Spontekningen på kor og skip ble reparert 1688 og 89 og samtidig ble takstolen reparert (bispeark, prot. 34 og kirkestol). Da kirken ble solgt, var den i dårlig stand, og 1730 fikk den nytt spontak over det hele (Øvre Borgesyssel prostebok 1732).

Takrytteren «war Affblest» 1637 og ble «Opbygd . . aff Nye og fikk en fløyestang paa Spiren» (rentek.). Ved besikt. 1665 og 1675 ble det klaget over at takrytteren var dårlig i konstruksjon og kledning, og av en foreslått reparasjon 1675 fremgår at takrytteren var 8-kantet og hadde høy hjelm (rentek. pk. 16, 1665, bispeark, pk. 33). I 1688 heter det: «Det mit paa Kirchen staaende middel maadige spitze Torn, er gandsche forraadnet oc staar paa fald, hvor fore Klocherne for nogle aar siden der af er nedtagen oc er samme Torn til at reparere gandske utienelig. Mens io før io heller Behøves at nedtages, saa det iche ved detz nedfaldelse skader for aarsager . .» (bispeark, prot. 34). Året etter heter det imidlertid «. . . Taarnit som Stoed paa fald, med Bindings tømmer oc Bolter, Baade oven oc neden udj, at fast binde oc bestyrcke, saa oc for taarnit uden paa over alt med nye Bord at Beklæde, Item med lister at fastslaae, saa det nu i alle maader er døchtigt oc got. . . Kirche spiiren oven udj at skiøde . . . oc Veier hannen som fattedis paa Hovedet oc Rumpen, at forbædre» (kirkestol). I 1699 heter det: «Forfløt Klockerne, som tilforn alleene paa nogen ringe Stilladtz oven paa Kirche lofftet var hængende, op udj Tornet oc der indlagt fornøden Bielcher» (kirkestol). Ved den store reparasjonen av kirken 1730 ble «et lidet Taarn midt paa Kirchen bygget, som altsammen blev TiæreBrædet» (stiftsdir. pk. 25, 1736). I 1805 ble takrytteren «. . ved Lynild beskadiget. .», og året etter var «. . . Taarnet end ikke sadt i Stand» (bispeark, pk. 46). Da kirken ble revet, satt det midt på skipstaket en 4-kantet takrytter med pyramidehjelm.

Himlingen trengte reparasjon i slutten av 1600-årene, og 1694 heter det: «Lofftet udj Kirchen som med Lister under, over alt er belistet, hvor af een stoer deel var forraadnet oc nedfalden, i hvis sted nye er giort oc opslaget» (kirkestol). I 1736 var «Lofttet Inden i Kirchen . . slaget til med Søm op Imod Bielcherne, men synes nu med nogle af sine Lister paa begge sider at være Løse» (stiftsdir. pk. 25).

Gulvene i kirken var dårlige i slutten av 1600-årene. I 1730 ble «Lang Gulfvet i Kirchen Lagt af Nye, Saa og . . Gulfvet i Choret» (Øvre Borgesyssel prostebok 1732).

Interiør og inventar

Middelalderkirkens interiør og inventar var preget av stort forfall ved kirkesalget. I slutten av 1700-årene ble anskaffet ny altertavle og prekestol †. Av inventaret ble døpefont, due fra prekestolen, benkevange fra 1638, kalk og disk, alterstaker og lysekrone overført til den nye kirke.

Kirkens innredning ble fornyet og oppusset 1621—22. Bent snekker utførte himling † til prekestolen † og Niels maler malte prekestolen og himlingen. Ant. var det også han som malte altertavlen †, dåpshuset† og pulpituret †.

Altertavle; snekker-renessanse, ombygget til framskap. Baksiden består av liggende fyllinger med profilerte ramtrær. Kronlist med eggstav og tannsnitt hvorunder trosbekjennelsen. På døren leses bl. a. nadverdens innstiftelsesord. Ant. har det vært et tilsvarende felt med Fadervår. Døren flankeres av 4 bord med renessanseskurd, hvorav de 2 utstyrt med samme ornamentikk som en stolvange fra 1638 i Aremark nye kirke. På skapet dessuten monogram MSSN samt alfa og omega (eventuelt A°). Skapet overmalt sort. Kronlist br. 190. Dørfelt med innstiftelsesord 62 X 29. Sidebord h. 97, br. 9 og 12,5 cm. (Rutebileier Kverner, Kallak.) Muligens ble altertavlen ombygget i slutten av 1700-årene, idet prostinne Cathrine Margrethe Grønbech Vagel forærte kirken en ny altertavle† 1785. Denne hadde maleri av korsfestelsen «med den Joh. Evangl. omtalte Grippe ved Korsets Fod» samt forgylt innskrift med giverens navn og årstall, og nederst: «Saa elskede Gud Verden at han hengav sin eenbaarne Søn» (B. Svendsens ms.).

Prekestol†, «et vakkert treskjærerarbeide», utført av forpakter Nils Hoff på Øiestad (kallsb.). Muligens forveksling med Ole Nilsen Hoff som iflg. kvittering utførte arbeide på Aremark kirke 1793 (Norsk historisk kjeldeskriftinst. Ms.). Forært av lensmann J. H. Due 1793 (kallsb.). Foruten giverens navn og årstallet bar prekestolen også innskrift «Luc. 11. 28.» (B. Svendsens ms.). Prekestolen lå på prestegården inntil 1897, men er senere kommet bort (kallsb.).

Et lite pulpitur† over den vestre kirkedør fikk 4 nye stolper 1656. Pulpituret var forsynt med «Tralverk» som ble reparert med nye oppstandere 1688 (regnsk.). Stolene† var festet til faste sviller. Gulvet i stolene ble reparert 1736, samtidig nevnes i regnsk. at bare 9 av samtlige stoler hadde sine dører i behold. Skriftestolen † og degnestolen† trengte fornyelse 1665.

Rituelle kar. Kalk† og disk† av tinn (invl. 1675), «Efftersom Kirchen for nogle Aar er berøffuet, och da l sølf Kalck† och Disch† med mere Kirchens ornamenter blef bort staalen». Kalk† og disk† av sølv, forært av almuen 1683 (kallsb.), omarbeidet med tillegg av sølv omkr. 1732 (prostebok 1732). Tinnflaske† til vin (1694). Messingbekken† i fundten (invl. 1675). «Et lidet Hus† af Malm til at Hendte Ild udj» (invl. 1675). Alterduk† av dreil (invl. 1675).

Paramenter. Messehagel † av «blommet» silke (invl. 1675). Messehagel † av sort blomstret damask med «Itt Sølf-Moors Kaars» forært 1720 av dannemand Anders Hansen Fange. Messeserk† av klosterlerret (invl. 1732).

Lysstell. 2 små messingstaker† til vokslys kjøpt 1661 «isteden for dem som Fienden Hafuer Borttaget» (regnsk.). Tinnstake; 2 lyspiper som holdes av mann i harnisk. Ant. sl. av 1500-årene. H. 34 cm. (Norsk Folkemuseum.)

2 klokker† i tårnet 1626, den største sprakk og ble fjernet 1736 (stiftsdir. pk. 25). 2 klokker † anskaffet i 1700-årene (B. Svendsens ms.). l liten håndklokke† i koret (invl. 1675).

Et lite skap† til ornamentene (invl. 1675).

Bøker. Alterbok† forært av «sognepræstens forrige sal. Kieriste» (invl. 1688). En gl. alterbok †, l gl. salmebok † og Luthers postill † på latin (invl. 1675).

Kirken fra 1860

Bygningen

Den nye teglstenskirken ble oppført av murmestrene Johnsen og Andersen og tømmermester Suhrke, alle fra Fr.hald, etter tegning av ark. P. H. Holtermann. Den ble innviet 1861. Kirken har langt skip med smalere, polygonalt avsluttet kor i øst og tårn i vest. Tårnet har vestportal og skipet nordportal med et senere tilføyd våpenhus av tegl. Syd for koret står et sadeltekket og teglmurt sakristi med gavl mot syd. Teglmurene er utvendig upusset og avsluttes oventil med et utkragende gesimsprofil. Innvendig er murene pusset og malt. Skipets langmurer har innvendig et gesimsprofil og oppdeles med 4 lisener i 5 felter som hver har et høytsittende, rundbuet vindu. Korets 4 frie murer har hver et tilsvarende vindu. Skipets østmur har en høy, rundbuet åpning inntil koret. Takstolen har sperrer med ett sett hanebjelker. På sperrene ligger aser som bærer det tegltekkete bordtaket. I skipet er det lagt opp ett sett blinde sperrer og hanebjelker som bærer himlingen. Tårnet har rundbuet vestportal med utvendig reses; og fasete hjørner. Den rektangulære døren har rundbuet overlys. Fra vestgalleriet er det inngang til 2. etasje som belyses av 2 sidestilte, rundbuete vinduer i hver av de 3 frie murer. En trapp fører opp til klokkestuen med 3 sidestilte, rundbuete lydåpninger i de frie murer. Hjelmen er nedentil pyramideformet, oventil høy, 8-kantet. Den er tekket med kobber og spiret har fløy med årstall 1860.

Interiør og inventar

Klokkerbenk på korets sydside. Døpefont på skipets nordside, prekestol i syd, med oppgang gjennom muren fra sakristiet. Galleri langs vestmuren og halve syd- og nordmuren. Orgel på vestgalleriet. Tidligere gikk galleriene frem til skipets østmur, og prekestolen sto ved korbuens sydside. Interiørets farver: blå himling med olivengrønne bjelker, gule murer i skipet, grønne murer i koret. Inventar i forskjellige nyanser av rødt, tildels med marmorering, rødbrunt galleri, fiolettrødbrune benker. Elektrisk lys, ovnsfyring.

Altertavle

Altertavle, oljemaleri av korsfestelsen, kopi etter Eilif Peterssen, malt av Ole Pedersen Nybo. Forært av Elias Haug. Ramme i nygotikk med treimitasjonsmaling.

Døpefont

Døpefont, romansk; kleber, kalkformet, med riller på kummen, skaftet og foten. Avløpshull i bunnen. H. 65, diam. 64 cm.

Prekestol

Prekestol; 6 fag, hvorav ett mot veggen, store speilfyllinger. Prekestolhimling, 8-sidet, kronet av fiale. På undersiden due fra eldre himling.

Galleri

Nordre galleri har bjelkene lagt opp i muren og støttes av søyler på utsiden. Søndre og vestre galleri hviler på søyler. Oppgang i skipets sydvestre og nordvestre hjørne (tidligere hadde søndre galleri oppgang helt fremme ved prekestolen).

Benker

Benkevange med flatskåret dobbeltranke (sml. renessansealtertavlen i den gamle kirken) og årstall 1638, halvrundt toppstykke med hull for hattestativ. Spor av rødmaling. H. 143, br. 33,5 cm.

Orgel

Orgel bygget av Olsen & Jørgensen, Chra. 1910. Prospekt i nygotikk. 6 stemmer.

Harmonium 1869†.

Rituelle kar

Teksten under avsnittet Rituelle kar vises kun for innloggede brukere.

Paramenter

Antependium; rødbrun ull med kors av ullbånd.

Messehagel; rød fløyel med gullgaloner og kors.

Lysstell

Teksten under avsnittet Lysstell vises kun for innloggede brukere.

Klokker

2 klokker, den minste støpt av Anders Riise 1827. Bredt klassisistisk ornament. Profilert overgang. Diam. 56, h. 55, h. uten krone 42 cm. Den andre klokke støpt av O. Olsen & Søn, Nauen 1861. Diam. 70, h. 63, h. uten krone 53 cm.

Møbler

Lenestol; rokokko, skjell på toppstk. og sarg, sortmalt med noe gull. H. 104. Opprinnelig br. ca. 70 cm.

Kirkegård og gravminner

Kirkegårdsgjerdet† var i 1736 oppført «med Enchelte Stockverch» og inndelt i 24 ledd som ble vedlikeholdt av visse gårder. Laftingen ble beskyttet av «skur». Disse besto av enkelte «Dehler» som var satt mot hverandre. Portene hadde 2 dører uten lås, «alleene med een liden Kaste Krog». Tiendebod† reparert 1700. Gapestokk† oppført 1637.

Gravkapell

Gravkapell oppført 1929, etter tegning av elektriker Alf Fossby. Orientert nord-syd. Teglmurt, tegltekket med polygonalt korutbygg mot syd. Vinduer med rundbuet overdekning. Blåmalt himling. Pussete, gule murvegger innvendig. 2 kandelabre forært av distriktslege B. Berg og frue. Lysekrone forært av skipsreder Natvig og frue. Lampett forært av O. P. Kirkeng. 2 rokokkostoler, skjell på toppstykke og sarg. Hvitmalte med gull. H. 102, br. 51 cm. Forært av brukseier Skolleborg.

Av gamle gravmæler på kirkegården er bevart en Gjellebekk-plate over presten Jens Grønbech Vagels hustru Cathrine Margrethe d. 1785. 180 X 112 cm. 2 støpejernsplater (Bærumstype, øverst ekekrans, nederst urne), a) presten Ludvig Daae d. 1835. 179 X 100 cm. b) kadett Hans Henrik Hornemann Holck d. 1835. 178 x 100 cm. Jernstøtte over lensmann Anders Due d. 1844. Avsmalnende, 4-sidet støtte på postament med håndtrykk i laurbærkrans. Liten toppvase.

Kilder

Utrykte kilder

  1. Statsarkivet: Kirkeregnsk. rentek. (?) 1673—85. Prot. med kopier av kirkestoler 1675. Kirkestol 1675—1722. Prot. nr. 7 (Øvre Borgesyssel prostebok 1732). Bispearkprot. 33,34 (besikt. 1675, 1688), pk. 45 (1806—16), pk. 46 (efterretninger 1805—06, 1810, 1816, 1819, 1822), pk. 48 (1816—17, 1819, 1822), pk. 58 (1693). Stiftsdir. pk. 25 (innberetn. 1736), pk. 26 (1790), pk. 27 (1801). Prostevisitasprot. for Mellem Borgesyssel 1825—55, 1856—88. Klokker B. Svendsens ms.
  2. Riksarkivet: Rentek. kirkeregnsk. 1620—22, 1626—33, 1637, 1653, 1655—56, 1658, 1661. Pk. 16 (besikt. 1665), pk. 19 (1673—85), prot. nr. 5 (skjøter 1723), pk. 1657— 1731 (real. ordn. 1721).
  3. Diverse. Norsk historisk kjeldeskriftinstitutt opplysn. 1793. Opplysn. innkommet til Kirkedeptet 1819. Kallsb. (Prestearkivet.) Norsk Folkemuseums kat. Reidar Kjellberg: Døpefonter og dåpsskikk. Ms.

Trykte kilder

  1. DN II brev 275 (1346) «i kirkiu gardenum a Aramork».
  2. R.B. 154—56 «Sancti Laurencii dedicacio in crastino conuersacionis (!) sancti Pauli». «Anno domini m0 ccc° xc septimo Þa wer skiptom millom prestens ok kirkiune komo Þessar ierdr til kirkiuna bygningr».
  3. N. Nicolaysen: Norske Fornlevninger. Kra. 1862—66.
  4. Einar Diesen: Aremark og Ømark, Kra. 1909.
  5. Martha Østensvig: Aarnæs-slekten, Halden 1942.

Tegning

  1. Pennetegning fra nyere tid av den gamle kirke fra vest, fotokopi. (Antikvarisk arkiv.)