Arna kirke

Fra Norges Kirker

Gå til: navigasjon, søk
Arna kirke
FylkeHordaland fylke
KommuneBergen kommune
ProstiArna og Åsane
BispedømmeBjørgvin bispedømme
Foto
Videoer
Wikipedia
Webkamera
Laster kart...
Koordinater60.419103,5.467810
FellesrådBergen kirkelige fellesråd
Kirke-id120100801
Soknekatalognr02020601
BygningsgruppeKirke etter kirkeloven (§ 17)
VernestatusListeført (etter 1850)


Hans-Emil Lidén

Innhold

Bakgrunn

Arna kirke ble bygget i 1865 på østsiden av Arnaelven (Storelvi) like ved det sted hvor den renner ut i Arnavågen. Her var det noen år tidligere (i 1861) blitt anlagt en hjelpekirkegård. Kirken ble tegnet av arkitekt Stockfleth og oppført av byggmester Wangberg. I 1928 ble den oppusset og malt innvendig. I 1936 ble sakristiene på korets nord- og sørside bygget etter tegning av arkitekt E. Tryti, og i 1964−65 ble interiøret forandret under ledelse av arkitekt R. Brandvik. Kirken har 600 sitteplasser og er orientert N.Ø. — S.V.

Bygningen

Kirken har enskipet langhus med smalere, polygonalt avsluttet kortilbygg i øst og tårn i vest. Koret har samme gesimshøyde som skipet. Det er flankert av de to sakristiene som ble bygget til kirken i 1936. Hele kirkebygningen er oppført av bruddstein i lave, regelmessige skift. Den har støpt sokkel og gesims båret av konsoller utvendig. Skipets gavlmurer går opp over tak. Tårnet avsluttes oventil av trekantgavler på alle fire sider. Murverket er utvendig pusset med sement som er hvitslemmet. Innvendig er skipets murer slemmet med gråhvit kalksement som lar steinstrukturen komme frem, mens kormurene er hvitpussede. Taket er tekket med store ruteheller i diagonalmønster mens tårnhjelmen er tekket med kopper.

Skipet har fire par store, rundbuede vinduer i langmurene og to mindre, rundbuede vinduer i vestgavlen, ett på hver side av tårnet. Gavlvinduene er i dag avblendet av orgelet. I øst sørger en vid, rundbuet korbue for at koret åpner seg mot skipet i full bredde. Over buen er en strekkbjelke av jern innmurt i korskillemuren. Koret hadde opprinnelig to store, rundbuede vinduer i langmurene, men disse ble ved tilbyggingen av sakristiene omformet til sirkulære vinduer over sakristitakene. Deres inneråpninger er rundbuede. Sakristiene har rundbuede vinduer i langmurene.

Tårnet har vinduer mot nord og sør i annen etasje. Tredje etasje har vindu mot vest, og klokke-etasjen har tokoplet vindu mot vest og øst, glugger med trelemmer mot nord og gjenmurte glugger mot sør.

Skipet har inngang i vest gjennom rundbuede dører i tårnfotens vestmur og skipets vestgavl. Korets opprinnelige inngang utenfra var gjennom en dør i polygonavslutningens østmur. Denne er i dag gjenmurt, men er markert av en utvendig, rundbuet nisje. Inngangen skjer via sakristiene som har dører i østgavlene. Fra sakristiene fører dører i korets langmurer under de ombygde vinduene inn i kirken.

Hverken vinduer eller dører er murt opp med synlige innfatninger av huggenstein eller teglstein. Vinduene har utvendige og innvendige sålbenker i form av store heller som utvendig krager ut forbi murlivene. Lysåpningene sitter omtrent midt i muren og har sprosser av støpejern som ender i enkelt grindverksmønster øverst. Dørene i vest er fra 1964−65. De er tofløyede med overlys. To enkle dører fører fra tårnets annenetasje inn til galleriet.

Både kor og skip har saltak med sperrer og hanebjelker. Takstolene bar opprinnelig tønnehvelvformede bordhimlinger både i kor og skip, men disse ble i 1964−65 erstattet av en femsidet, knekket himling av suede finske furubord saget på oppgangsag. Bordene holdes på plass av synlige «undersperrer». I knekkene er det åpne spalter mellom himlingsflatene. Gjennom disse får kirkerommet lys fra skjulte lyskilder over himlingen.

Kirken har siden 1964−65 støpt gulv dekket av linoleum både i kor og skip. Korets gulv ligger tre trinn over gulvet i skipet. Trappetrinnene er lagt med heller.

Interiør

Altertavle og døpefont i koret. Prekestol på hjørnet mellom kor og skipets sørside. Orgelgalleri i hele skipets bredde i vest. Lukkede benker.

Farger

Kirken var opprinnelig malt lys grønn innvendig. Over korbuen var malt en kopi av Thorvaldsens Kristus og innskriften «Sæle er dei som høyrer Guds ord og tek vare på det. Luk. 11.28». I 1928 ble kirkerommet fargesatt av maleren Torbjørn Tveit fra Os. Himlingen ble blågrå med grønnblå/«gammelblå» lister og «gammelrøde» staffer. Murveggene ble klebersteinsgrå, mens stolestader, korskille og brystpanel ble malt i dodenkopf med grågrønne fyllinger. Etter istandsettingen i 1964−65 har kirken grått linoleumsgulv med dyprød løper i midtgangen. Gråhvite murer i skipet, hvite murer i koret. Trefarget himling. Benkene i skipet er umake med turkisblå og lyst sjokoladefargede vanger og dører.

Glassmalerier

Malerier i korets to runde vinduer og i sakristienes vinduer. Alle signert G. Rognaldsen, Bergen 1936. I nordre sakristi (dåpssakristi): Kristus velsigner de små barn. I søndre sakristi (prestesakristi): Kristus som den gode hyrde. Korets nordvindu: Korsbæringen, korets sørvindu: Nedtakelsen av korset. Hovedfarger: dypblått, rødt og grønt.

Lys og varme

Elektrisk lys, dels indirekte taklys, dels fra lysekroner. Oppvarming i form av ESWA-elementer i benkene. Panelovner i koret.

Inventar

Alter

Kasseformet alter av tre med avfasede hjørner i fronten. Trukket med beige velour.

Altertavle

Altertavlen skal være snekret av en snekker Jonsen som arbeidet sammen med byggmester Wangberg (J. Litleskare). Den må imidlertid være tegnet av J.L. Losting. Storfelt og predella flankeres av tre slanke joniske søyler på hver side. Søylene bærer bjelkelag og kronlist som er forkrøppet idet hver sides midtsøyle skyter frem foran de to andre søylene. Over storfeltet danner kronlisten en bue med dobbeltsvungne sider og flatt topp-parti. Tredelt toppstykke innrammet av rocailler i nyrokokko.

Storfeltet har et maleri av Kristus i Getsemane sign. P.T. Holst 1865. Predella har maleri av Nattverden, mens toppstykket har malerier av Korsfestelsen i midten, Kristi dåp til venstre og Himmelfarten til høyre.

Altertavlens søyler er hvite med gullstaffering på kapitélene. For øvrig hvit belistning på blågrå/turkisfarget bunn.

Alterring

Hvite balustre og blågrå håndlist av tre. Gult skinn knefall. Rødt heldekkende teppe i alterringen.

Døpefont

Tre. 8-kantet kalkform.

Korskille

Tidligere hadde kirken et korskille av samme form som veggenes brystpanel. I 1964−65 fikk den et korgitter i form av et åpent smijerns rekkverk med håndlist av tre. Smijernssprossene er formet som vide, flate buer med kristogram inne i buefeltene.

Prekestol

Åttekantet. Hvert fag har fyllinger med eselryggbuer. Feltene skilles av søyler på hjørnene. Farger som altertavle og alterring. Rundet, profilert bunn båret av slank søyle. Trapp opp fra kor.

Åttekantet, flat himling med svære, barokkpregede, brune bøyler som bærer et kors.

Lesepult, ny. To ben forbundet av leseplate og tverrtre. Malt som prekestolen.

Benker

Lukkede benker med rette vanger og fyllingsdører med samme eselryggmotiv som prekestolen. Lukkede benkerygger. Seter og rygger trefargede (lakket). Dører og vanger turkisblå med lyst brungrå fyllinger. Benkene ble noe omformet i 1964−65 da setene ble gjort dypere.

Galleri

Vestgalleri i skipets bredde båret av åtte søyler. Midtre del av gallerifronten buer noe ut. Lukket galleribrystning med ramverk og fyllinger med eselryggmotiv. Samme farge som benkevangene.

Orgel

Kirken fikk sitt første orgel i 1912. Det hadde åtte stemmer, manual og pedal, og var levert av Olsen & Jørgensen orgelfabrikk, Kristiania. I 1955 ble det skiftet ut med et orgel på 13 stemmer plus unitstemmer fra Steinmeyer/Jørgensens orgelfabrikk, Oslo. Tre manualer, pedal, elektropneumatisk overføring, romantisk klangfarge. Orgelfronten er delt i tre felt. Midtfeltet har form av en rektangulær kasse prydet med gitterverk og ornamental bekroning i form av en stilisert sol med strålekrans. Sidefeltene har ikke lydende piper som følger takkonturen.

Det gamle orgelet ble solgt til Arnafjord kirke.

Skulptur

Lite krusifiks fra 1600-årene, henger på skipets østmur nord for korbuen. Enkelt kors. Hengende Kristusskikkelse med hode bøyd mot venstre arm og med parallelle ben. Lendeklede med stor knute på venstre side og flagrende flik bak på høyre side. Under Kristusskikkelsen er et stort, tilnærmet halvrundt brett med utskåret bok, slange og dødningehode på bølgende bakgrunn naglet til korsstammen. Kristusskikkelsen har hvit karnasjon, sort hår og rødt lendeklede. Fra Mjelde kirke, Osterøy.

Maleri

Olje på lerret. Korsfestelsen. Knelende Maria ved korsfoten. Bylandskap i bakgrunnen. Over korset regnbue med uleselig innskrift. H. 75 cm. Br. 62 cm. Bildet er en ruin med svære avskallinger. Mangler ramme. Fra Mjelde kirke. I menighetshuset.

Tavle med 3x4 bemalte glassruter. Rutene er dekorert med apostelfigurer i ovale felt. De er innfattet av blysprosser og på baksiden polstret med stry mot en bordfylling som innrammes av en profilert list. Over rammen er festet et trekantet toppstykke uten listverk, men med profilert kontur. Toppstykket har tre sirkelrunde felt, ett med glass, men uten dekor. Tavlens bakside har følgende innskrift: «Til Guds Hus Prydelse af Hr. Brand Directeur Rasmus Rolfsen og Kone Mad. Elsebe Sophie Rolfsen f. Kramer.» Tavlens glassruter måler 18 x 28 cm i lyset. Rammen er 90 x 99 cm, mens toppstykket er 35 cm høvt. Tavlen er svært skrøpelig med løs bordfylling og tre knuste ruter. Den kommer fra Mjelde kirke. Opprinnelig kan rutene ha sittet i kirkens vinduer og sekundært ha blitt samlet og montert som tavle. Dette må i så fall ha skjedd før 1808 da giveren av tavlen, Rasmus Rolfsen, døde. I menighetshuset.

Rituelle kar

Teksten under avsnittet Rituelle kar vises kun for innloggede brukere.

Paramenter

To alterduker. En linduk med svartsøm, én ny linduk med hardangersøm.

Messehagel. Purpurfarget fløyel med rødt, falmet silkefôr. Noe utsvunget nederst. Rygg- og forstykke kantet med smal gullbord. Ryggstykket er dessuten dekorert med kors av bredt gullbånd. St. bredde 74 cm. H. rygg 107 cm. H. forstk. 86 cm.

Messehagel. Rød silkebrokade med rødt silkefôr. Casulaformet. Ryggstykket har Y-kors med hvit due på blå bunn i krysset og vinranke på korsstammen og korsarmene. Forstykket har applikert kristogram i sirkel. Sydd av fru sogneprest Tesdal 1965.

To nye messehagler av mønstret ull. a) Purpurfarget med kors med tornekrone på ryggstykket og korslam på forstykket.

b) Grønn med aks/druer på ryggstykket og kristogram på forstykket. Begge mrk. SLABBINCK, Belgia 1989.

Lysstell

Teksten under avsnittet Lysstell vises kun for innloggede brukere.

Klokker

Liten klokke av vanlig 1700-talls form. På halsen en dobbel akantusbord med mellomliggende innskriftsfelt og innskrift: «CHRISTOPHER*L*LEBRECHT* I BERGEN*ANNO* 1787* ME*FECIT*.» Nedenfor på korpus: «HVER*KLOKKE OG SLAG*MIG MINDER*DØDENS DAG*LADET*OMSTØBE* AF * KJERKE-EYEREN * HERR * JOHAN * GARMANN *1787*». Fra Mjelde kirke. Diam. 44 cm.

Klokke. 1865. Innskrift mellom to lister nederst på korpus: «LAXEVAAGS VÆRK BERGEN 1865». Diam. 85 cm.

Nummertavler

Nummertavler brukes ikke. To eldre nummertavler med klassisistisk preg, antakelig fra 1920-årene, står på kirkeloftet.

Møbler

To brudestoler av eik. Moderne. Høye stoler av renessansetype med skinntrukket sete, rygg og armlener. To eldre brudestoler, kopier av Louis XVI-stoler, står i menighetshuset. For øvrig jærstoler i koret.

Piano lengst fremme i skipet.

Kirkegård

Ved kgl. resolusjon 1859 fikk man tillatelse til å anlegge «en Hjelpekirkegaard for Haus Hovedsogn paa Gaarden Indre Arnas Grund». Kirkegården målte 70 x 72 alner og ble innviet i 1861. Da kirken ble bygget midt på kirkegården i 1865, måtte den utvides mot vest. Senere ble den ytterligere utvidet mot vest i 1880 og 1895, og mot nord i 1932. Seneste utvidelse ble foretatt i 1966.

De eldre deler av kirkegården er omgitt av et steingjerde. I 1975 ble en hjelpekirkegård innviet på Mjeldheim. Den ble utvidet i 1988.

Bygninger tilknyttet kirkegården

Øst for den gamle kirkegården ligger en borgstove som nå er innredet som kontorbygning. Her ligger også det nye menighetshuset.

Kilder

Trykte kilder

  1. B.E. Bendixen, Kirkerne i Søndre Bergenhus Amt, Bergen 1904.
  2. J. Litleskare, Kyrkjor og kristenliv, (Haus i soga og segn b. 2.1), Bergen 1937.

Bilder