Borge kirke

Fra Norges Kirker

Gå til: navigasjon, søk
Borge kirke
FylkeØstfold fylke
KommuneFredrikstad kommune
ProstiFredrikstad Domprosti
BispedømmeBorg bispedømme
Foto
Videoer
Wikipedia
Webkamera
Laster kart...
Koordinater59.227789,11.043542
FellesrådFredrikstad kirkelige fellesråd
Kirke-id010600401
Soknekatalognr04010501
BygningsgruppeKirke etter kirkeloven (§ 17)
VernestatusIngen


Sigrid Marie Christie, Håkon Christie

Innhold

Bakgrunn

Hovedkirke. Underlagt Tune før reformasjonen (DN XVII 1426). Kirken fikk sogneprest sammen med Holm (Torsnes) 1568 (Oppi. i Kjeldeskriftinstituttet). Iflg. Jens Nilssøn var Borge anneks til Torsnes, men i 1732 omtales Borge som hovedkirke (embedsprot. 43b).

Kirken ble kjøpt 1723 av oberst Knud Gyldenstierne Sehested. Senere eiere: kjøpmann Ths. Stang (1790), oberstløytnant von Holst (1801). Magnus Olsen Berby var eier 1806. Diverse eiere inntil 1855 da kirken ble overtatt av kommunen (jfr. stiftsdir.).

Kirken ligger ca. 5 km øst for Fredrikstad på høyden ved Borge-gårdene. Den gamle veien, som kan følges over de forhistoriske gravfeltene ved Store-Dal og Hunn, har fortsatt forbi Borge. Syd for kirkegården, mellom denne og prestegården, går en gammel vei vestover. Kirkegården omgis av stenmur som delvis danner forstøtning for det oppfylte terreng. Den ble utvidet mot vest 1875. Den middelalderske stenkirken ble erstattet med en ny stenkirke 1861.

Middelalderkirken

Bygningen

Den middelalderske stenkirken hadde rektangulært skip med smalere, rett avsluttet kor. Innvendig bredde på skipet oppgis 1860 til 13 alen 3" (forh.prot.). Skipet hadde 2 og koret ett sydvindu, og både skip og kor hadde sydportal. Kirken fikk ny innredning etter totalbrann 1660. Vesttårn av bordkledd bindingsverk ble reist 1697.

Murene var ant. delvis oppført av de tuktete stenene som nå er brukt i den nye kirken. Det heter 1617 at « . . Kirchemurenn paa denn Nordre siide som gansche var forfaldenn . .» ble reparert av Erland Muremester med 500 Mursteen (rentek.). Etter brannen 1660, da «intet ble frelst uden Muur væggene» (embedsprot. 43b 1732), ble disse pinnet, pusset og kalket. I 1693 ble det sluttet «Kontrakt med Carsten Wolff, Muurmester i Fredrikshald». I kontrakten heter det: «Skal udpinde Chorets Muure over alt uden Huor nødvendigt er. Deretter Kalkslaa og hvite med sommelig afsettelse paa hiørnene. Saa og it Stort Styche I Kierckens østere gaufl at Udfylde og till Muure . .» (bispeark, pk. 57 A). I besikt. etter arbeidet heter det at hjørnene er prydet med «afsetning» hvortil er innkjøpt «24 soerte Bøsser . . . Item 3 pund Horn lim . .» (bispeark, pk. 57 A 1693).

Muråpningene kjennes ikke i detalj, men Ingebret Borge har fortalt (Fr.stad Blad 8/7 1936): «Mellem skibet og koret var tykk murvegg med en 2½ aln. bred, høy, hvelvet korbue . .». Den har ant. hatt rundbuet overdekning. En bredde på ca. 1,5 m er usedvanlig lite etter Østlandsforhold. «Hovedinngangen var på søndre langvegg omtr. 4 aln. fra det vestre hjørne. Dørhellen var en stor grav- eller bautasten-helle med uforståelige inskripsjoner, kanskje runer. Dens senere skjebne er ukjent. En mindre dør på sydveggen førte inn til koret. Begge dører trodde han var enkle og rett avkortet oventil». Det var iflg. Ingebret Borge ingen dør fra tårnet inn til skipet, men det må det ha vært 1697, for da ble underetasjen i vesttårnet innredet til våpenhus (bispeark, pk. 57 A). «Alle 3 vinduer var på sydveggen. Et mindre vindu i koret, og 2 større i skibet, visstnok på høire side østenfor inngangsdøren. De var som dørene rett avkortet oventil og gav sparsomt lys inn i kirken, så det i mørkt vær var meget dunkelt inne». I 1817 heter det: «For at tilvejebringe det fornødne Lys, — maa Vinduet paa den søndre Væg enten forlenges en god Alen ned ad eller ogsaa udvides til siden . .» (visitasprot.) og 1819 var «det fornødne Lys tilveiebragt ved de gamle Vinduers Udvidelse» (prosteinnberetn.).

«Thornet» ble tjærebredd heter det 1623 (S.A. rentek.?), men det opplyses ikke om det var vesttårn eller takrytter. Det må ha vært oppført av tre, for det strøk med ved brannen 1660, og ved den påfølgende reparasjon ble det ikke gjenreist. Først 1697 heter det: «saa som ingen Torn paa Kirchen var, ej heller noget vaabenhuus som høylig behøvdes, alt saa er for Kirkens væstre ende opsat it fuldkommen oc sømmelig nye Torne fod oc Torn af Bindingsverck . . . Samme Tornefoed oc Torn er fra øverste til nederste over alt med bord beklæd og tæchet . . . Giort l fuldkommen Dobbelt dør med Ramme oc lister om paa forte Torne foed eller vaabenhuus . . . Lagt gulv i bemelte nye Tornefod . . . beklæd Træknappen øverst paa Tornet med seiel Dug . . . Tiærebrædet Tornet oc Tornefoden over alt» (bispeark, pk. 57 A). « . . Muuren under Tornefoden» ble pusset 1701 (bispeark, pk. 57 A) og 1713 omtales «taarneluge» og «lyde lemmerne» (bispeark, pk. 57 B). I begynnelsen av 1800-årene var tårnet, som da hadde tegltekning, dårlig i fundamentene, og det var planer om en «Forandring med Taarnet, saaledes at dette flyttes og anbringes midt paa Kirken» (prosteinnberetn. pk. 49). Men 1821 var «Taarnet reparert, saa at en nye Fodstok hvorpaa Fundamentet hviler, er nedsat . .» (visitasinnberetn.), og tårnet ble stående ved vestgavlen inntil kirken ble revet.

Taket ble i alle fall delvis tekket med tegl 1623 « . . effter dj der nu Liger sponn paa, som er gandske wdøgtig..» (S.A. rentek.? 1622—23). Ved besikt. 1673 heter det at kirken «Befindes, Effter At den I seeneste Krigstid Blef Afbrendt, Af Nye med Bielcher, sper Verck, Och Tag, At Vere forferdiget Och Fattes alleene paa Taget 200 Tagsten ..» (bispeark, prot. 33). Bordtak, lekter og taksten ble reparert 1679 av «Hans Begbye Tømmer Mand» (S.A. Bilag til kirkeregnsk.). I besikt. 1688 heter det at «Kirchens oc Chorets tage ere med tagsteene belagde oc med bord under Klæde . .» (bispeark, pk. 34). Påny ble bordtak, lekter og taksten fornyet 1693, men allerede 1701 var takene dårlige og det ble sluttet kontrakt om reparasjonen med «Kunsterfaren Joen Lauridsen Tømmermand oc snedker». I denne anledning heter det: «Paa Kirckens og Sanghuusets Tage var een stor deel Tagsteene afblæste de øfrige laae udj des orden, hvorfore de alle bleve aftagne og som Bord taget der under befandtes gandske forraadnet, hvorud over baade Sperrevercket og Kirchens samt Sanghuusets lotter bleve forderfvede, saa er samme saaleedis reparerit som følger. først indlagt 2de nye Bielcker udi Kirchen. der nest forbedret Sperreværcket hvilchet var meget brøstfeldigt og nye Skalcker over alt paaslaget hvor paa er lagt nye Bordtage ... og samme Tage der efter Lægtet og Tagsteenene . . . paa lagt . .» (bispeark, pk. 57 B). Takene var tegltekket helt til kirken ble revet. Himlingen i skip og kor manglet ennå ved besikt. 1673 (bispeark, prot. 33), men ble ant. lagt umiddelbart etterpå. Den var vannskadet 1701 og ble fornyet som «Tømmermands loft» (bispeark, pk. 57 B). Gulvene i skip og kor omtales som «temmelige» 1688, men 1694 heter det: «Reparerit Kirchegulfvet som var nedfalden oc indlagt 6 nye til forstocker derunder oc nye bord . . i de forraadnedes stæd . .» (bispeark. pk. 57 A). Senere ble gulvene reparert flere ganger i 17- og 1800-årene.

Interiør og inventar

I embedsprot. 1732 anføres: «Udi Borge Kirke skal have været smukke ornamenter men ved en Ild, de Svendske 1660 hafde optændt for deres Armee paa Borge Slætten og av en stærk Storm antændt Kirken ere de lagt udi Aske og intet frelset uden Muurvæggene». I 1701 ble kontrakt sluttet med «Kunsterfaren Joen Lauridsen tømmermand og Snedker» (bispeark, pk. 57 B) og han har ant. foretatt reparasjoner av inventaret. I 1737 heter det at «smukke og anseelige» reparasjoner var foretatt (stiftsdir. pk. 25). Hovedreparasjon 1824 (iflg. tidligere innskrift på prekestolens lydhimmel).

Av inventaret ble følgende overført til den nye kirke: Altertavle, døpefont, prekestol med himling, kalk og disk, dåpsfat, lenestol samt klokke. Av inventaret forøvrig fantes en altertavle† med «udhugget Christi Kaarsfæstelse og i Bogstaver indstiftelsens ord og troens Article etc» (kallsb. 1732). Ant. var denne altertavle anskaffet etter brannen 1660, og ble erstattet av den nåværende altertavle 1743. Altertavlen ble staffert med gull, sølv og farver av maleren mester Arendt Duboj fra Fredrikstad (S.A. rentek.? 1685). Dåpshus† oppført 1634; «32 suarffuede stolper till ett sprinkelverck och indelukelse om daaben».

«Fundten»† ble reparert og oppmurt 1693 av murmester Carsten Wolff fra Fredrikstad. Mursten ble anvendt til «funten inden udj med at opmure». Ant. dreier det seg her om en oppmurt pall.

Døpefont med himling † skåret av Nils Skjælin 1716.

Prekestolen† var meget skrøpelig 1673, men ble først erstattet av den nåværende som ble skåret av Nils Skjælin 1716. I 1732 (kallsb.) heter det at prekestolen ennå ikke var ferdig og fremdeles sto umalt.

Pulpitur† oppført langs skipets vestmur 1691. Pulpituret ble «sømmeligen anstrøgen» av maleren for 3 rd. (pk. 57 A). Galleriet ble betydelig utvidet 1835. I 1817 var kirken for liten og man ønsket et pulpitur «over Fruentimmersiden». Et pulpitur† langs nordmuren oppført 1840 (visitasberetn.). Galleriene var søylebårne og hadde oppgang i sydvest og nordøst. Nordøstre del var adskilt fra det øvrige galleri ved et panel. Lenestol forært til prestens skriftestol 1733 av Ole O. Moum. Tidligere hadde det ikke vært noen stol der (kallsb.). Bispestol† oppført 1621, omtalt som en stol «som Bispen och Provsten Skall staa udj» (S.A. rentek. ?).

Rituelle kar. Kalk† og disk† anskaffet 1658 (regnsk.) etter at den forrige var røvet av «fienden», ant. forsvunnet kort tid etter, da invl. 1673 bare nevner kalk† og disk† av tinn. Kalk† og disk† av sølv, vekt 30½ lod, anskaffet 1694. Erstattet av nåværende kalk og disk 1714. Sognebudssett† av tinn samt blikkflaske† til oblater anskaffet 1713 (bispeark, pk. 5 7 B), røvet av «fienden» 1716 (kirkestol). Sognebudssett i sølv fra 1796, overførtes til den nye kirke. Oblateske† av tre (kallsb. 1732).

Paramenter. Alterklede† av lerret anskaffet 1621 (regnsk.). «l gl. blommet alterklede» † (invl. 1673). Alterklede† av rød damask med «sølvgaluner» forært 1706 av fru Bolette Hovenbeck. På kledet sto fruens og hennes manns, major Juels våpen (majorJuel til Elingaard). Alterduk† anskaffet 1679. Alterduk† med kniplinger forært av fru Bolette Hovenbeck. «l gl. messehagel † af guld och blaaed pralsagt», l rød «kaffes» messehagel † kantet med sølvsnor (invl. 1673). «l gammel Messehagel† av blommet fløyel med Eet Liffarved Fløyels Kors paa» (invl. 1716). Messehagel † forært 1706 av Bolette Hovenbeck (kallsb. 1732). Ant. identisk med messehagel † av rød damask med sølvgaloner (invl. 1716). Messeserk† av lerret (invl. 1673). Messeserk† av bilefeldtlerret, anskaffet 1685 (regnsk.). Messeskjorte † røvet av «fienden» (invl. 1716).

Lysstell. 2 gamle messingstaker † til talglys, 2 små gammeldagse «malm-Føder» † til vokslys (invl. 1673).

Klokker† fantes ikke ved kirken 1688 (iflg. besikt.). Ant. var de gamle klokker ødelagt ved brannen 1660. En stor klokke † anskaffet 1697 fra Christiania. Vekt 20 skp. 2 lisp. «Rodt Kytteren» ble betalt 17 rd. for støpning av klokken. Samtidig fikk kirken en mindre klokke † av amtmann Glud og borgermester Soelgaard (bispeark. pk. 75 A). Begge klokkene defekte 1737 (pk. 25).

Ornamentkiste† med ekelokk og beslag utført 1697 (bispeark, pk. 57 A). Ble benyttet som benk for klokkeren (kallsb.). Ornamentkiste† oppbrutt av «fienden» 1718, låsen senere reparert (kirkestol).

Alterbok† innbundet i «Chagrin» og forgylt på bladene, anskaffet 1713 (bispeark, pk. 57 B). Alterbok† røvet av fienden 1718, «en anden som dog var noget brugt» ble kjøpt. Dessuten kjøptes ritual†, graduale† og bibel† 1716 (invl.).

Kirken fra 1861

Bygningen

Den nye stenkirken ble oppført på den gamle kirketomten 1860—61. Byggmester F. J. Reuter fra Sarpsborg, som nettopp hadde fullført Torsnes kirke etter egen tegning, leverte også tegning til Borge. Etter mindre endringer av formannskapet og ark. J. W. Nordan ble tegningen godtatt, og arbeidet ble utført av murmester Lars Andersen og tømmermester Kristian Andersen. Kirken ble restaurert i 1940-årene av arkitektene Morseth og Wiel Gedde.

Borge kirke ble bygget etter samme skjema som Torsnes, men er ca. 3 m lenger og 0,5 m høyere. Den har rektangulær plan med skip og kor under ett tak. Foran vestportalen ble reist tretårn, og sakristi ble oppmurt inntil østgavlen. Murene har ca. 10 cm fremspringende sokkel i samme høyde rundt hele kirken. Over sokkelen er muren pusset og kalket utvendig og innvendig. Hver av langveggene har 4 rundbuete vinduer som ved restaureringen ble forminsket ved at bunnen ble hevet ca. 50 cm. Takstolen har saksebind avstivet med hanebjelke. Bordtaket er tekket med røde vingetegl. Himlingen, som er kledd under saksesperrene og hanebjelkene, ble omlagt ved restaureringen. Gulvene ble samtidig fornyet, og korgulvet ble hevet 3 trinn over skipsgulvet. Vesttårnet var av ark. J. W. Nordan tenkt oppført av sten, men ble isteden bygget av bindingsverk « . . med trende stokværk og med 9 Tommers Afsats for hvert Stokverk . .» (forh.prot. 1860). Veggen var utvendig kledd med supanel og ble oventil avsluttet med lave gavler som ble tatt ned i begynnelsen av 1900-årene. Den 8-kantete hjelmen hadde platetekning og bar kule med spir og fløy. Tårnets underetasje tjente som våpenhus og hadde høy, spissbuet vestportal med rektangulær dør og overlys. Fra våpenhuset var det trapper til galleriet og videre til klokkestuen. Ved restaureringen ble tretårnet revet og erstattet av høyt betongtårn med utvendig gråstensforblenning pusset som de øvrige murene. Tårnet er avdekket med kobberkledd pyramidetak. Under hetten har hver av tårnmurene en høy lydåpning. Den brede, rektangulære vestportal har sider av huggen granitt med staffprofil. På nordsiden av tårnet er et halvsirkulært utbygg for vindeltrappen til 2. etasje. Herfra er inngang til galleriet og trapp til tårnets øvre etasjer. Det teglmurte sakristiet hadde valmtak som ved restaureringen ble forandret til sadeltak. Sakristiet er delt i 2 rom tilgjengelig fra en gang med inngang i syd og dør til koret. Det har 2 rundbuete vinduer mot øst og ett tilsvarende mot nord.

Et granittrelieff til minne om krigens falne, utført av W. S. Dahl, er innfelt utvendig i tårnets sydmur. Over inngangsdøren sitter et relieff i teak, utført av Arne Orme.

Interiør og inventar

Døpefont og klokkerstol på korets nordside. Prekestol med himling på korets sydside. I skipet vestgalleri med orgel. Elektrisk lys og oppvarming. Innredningen 1860 var etter mønster av Torsnes kirkes innredning «som af Alle ansees smagfuld» (forh.prot.). Altertavle, døpefont, prekestol med himling samt lenestol fra skriftestolen ble overført fra den gamle kirke.

Interiøret restaurert etter forslag av ark. Morseth og Wiel Gedde og restaureringskonsulent Finn Krafft. Prekestol og himling senket, alter, alterring, benker og galleri fornyet. Farver: Himling med blågrått midtfelt, skråsider dekorert av maleren Søren Begby. Forestiller 10 scener fra Det nye testamente. Blågrå konturtegning mot kraftig gul skymaling. I forhallen himling med grønt midtfelt, skrånende sider med gråsort ranke på rød-brun bunn. Nordre sakristi innrettet med et lite alter og knefall.

Altertavle

Altertavle; ant. anskaffet 1743 (årstall fra den opprinnelige staffering i behold). Portaltavle, arkitektonisk oppbygning med postament, pilasterbåret frise og brutt segmentgavl hvori solskive. Vinger i regenceakantus. Staffering fra 1743 og ca. 1760. Overmalt i 1800-årene. Fremkalt og restaurert av Finn Krafft. Til den opprinnelige staffering hører årstall og våpen. Treverket var ensfarvet (iflg. Finn Krafft) men ble overmalt omkring 1760 med grått rocailleverk på sort bunn. Denne rokokkostaffering ble fremkalt ved restaureringen; listverk i gull og grønt med blågrå marmorering. Forgylt sol med Jehovategn. På frisen med kursiv: «Ligger du ved Alter fod, see hvad Jesus han udstod». På de 2 fremspringende sidefelter leses: «17—43», på postamentet: «Spis min Siæl O Jesu sød, med dit Kiød og sande brød, Veder qweg mig frelser min, med dit blod i Klaren Vin. Til min Synds Forladelse og din Døds Ihukommelse Dig lov Pris og Ære skeer». Den fjernete innskrift (fra overmalingen) er avskrevet (Antikvarisk arkiv). På postamentfremspringene våpen: a) 3 blader omkring en rose (Sehested). b) To-delt skjold med enhørning og testning (Heusner). I storfeltet maleri av korsfestelsen. Ant. utført av Peter Lyders Dyckmann. Tilv. for korset Maria og den knelende Maria Magdalena, tilh. Johannes. Alle i 1700-tallets drakt og frisyre. Kraftige farvevirkninger, rosa og grønt, rødbrunt og hvitt, flaskegrønt og høyrødt. Forrevet uværshimmel.

Alterring

Alterringen ombygget ved restaureringen; flatbuet, skinntrukket knefall og håndbrett.

Døpefont

Døpefont med himling † skåret av Nils Skjælin 1716 (regnsk.); furu, skåret av ett stykke, formet som kraftig søyle med antydning til basis og kapitel med stiliserte bladmotiver. Tettstilte ranker i lavt relieff. Nytt postament. Farver: grønt bladverk på basis og kapitel. Ranker vekselvis i sølv og gull mot blå bunn. H. (uten post.) 64 cm, diam. 36 cm.

Prekestol

Prekestol; skåret av Nils Skjælin 1716 (regnsk.), 5 fag med akantusranker og hjørnebrett med stilisert bladornamentikk. Farver: sølv, gull og grønt mot rød bakgrunn. Et felt har vært umalt, har opprinnelig stått inn mot veggen. Om prekestolen het det i 1733 (kallsb.) at den ikke var ferdig ennå, men sto umalt. Ant. er den blitt staffert samtidig med at kirken fikk ny altertavle 1743. Karm og bunn fornyet.

Prekestolhimling

Prekestolhimling fra 1761; 6-sidet med den bredeste side inn mot veggen. 5 stående, utskårne akantusplater med spydformet bekroning. På undersiden due. Renset for overmaling av Finn Krafft. Farver: grønt, blått, rødt, gull samt noe marmorering. På frisen leses: «Anno 1761 julii maaned er dette Over Dekke givet av Hendes Naade Fridericka Augusta von Heusner Frue General leutnantinde de Sehestedt til en gudelig Ettertanke disse Skriftens ord ansette Jeg begjærer at være under Herrens Skyge thi Hans frugt er sød for min mund Høys. 2. cap. 23. v. Herren Oplyser mine øyne at jeg ikke skal sove i døden, annamme livsens Crone (aab. 2)». Himlingen ble 1824 overmalt og frisen forsynt med flg. innskrift: «1824 blev en Hoved Reparation fuldført paa Kirken, af dens daværende Eier Anders Olsen, Kiøbmand i Friderikstad. Jens Nyegaard, malermester». Innskriften er kopiert på en tavle som er opphengt i kirken.

Galleri

Galleriet, som opprinnelig sprang frem et stykke langs syd- og nordmuren, fikk ved restaureringen sløyfet begge fremspring og ble forsynt med brystning med enkle speilfyllinger. Dragerne er lagt opp i veggen, og galleriet understøttes av 2 enkle søyler på hver side av midtgangen. Galleriets underside har rødbrune bjelker hvorover hvitt panel med grå rankedekor. Rødbrune søyler.

Benker og stoler

Benker† med sveifet vange og åpen rygg, erstattet av nye benker med rektangulær vange og lukket rygg ved restaureringen. Farver: brunrødt med grønn kronlist.

Klokkerstol; gråmarmorert brystning i grønt ramverk.

Orgel

Orgel† levert av Eriksen og Svendsen 1861. (forh.prot.).

Orgel levert av Vestre, Haramsøy 1948. Prospektet, som tidligere var i nygotikk, ble erstattet av enkelt prospekt med brystning og grindverk. Farver: blått, grått og rødgult. 14 stemmer.

Rituelle kar

Teksten under avsnittet Rituelle kar vises kun for innloggede brukere.

Paramenter

Antependium; grønt klede, (nytt) med 2 våpen i sølvblikk fra 1761, det ene har rose mellom 3 blader («Søeblade»), hjelmtegn: Strutsefjær, initialer H K G S (Herr Knud Gyldenstierne Sehested). Det andre våpen har skjold med enhørning tilh., festning tilv. og initialer F F A H (Fru Fridericka Augusta Heusner), årstall 1761 mellom våpnene.

2 alterduker, hvorav den ene forært av frkn. Nerdrum, Sannesund, den andre av frk. Anne Pedersdtr. Skeia (kallsb. 1876).

Messehagel; rød fløyel med gullstukket kors og galoner, ant. 2. halvd. av 1800-årene.

Messehagel; rød kunstsilke med brodert kors utført i Den Norske Husflidsforening.

Lysstell

Teksten under avsnittet Lysstell vises kun for innloggede brukere.

Klokker

Klokke med innskrift: «Pelly & Co. Borregaard l febr. 1845». Diam. 67,5 cm, h. 56 cm. Klokke, støpt av O. Olsen & Søn 1947.

Lenestol

Lenestol, forært til skriftestol 1733 av O. O. Moum (kallsb.), enkel ryggfylling i ramverk. Lett buete armlener. Dreide ben med lavtsittende tverrsprosser. Opprinnelig umalt med gråblå innskrift i ryggen: «Ole Olsen Moum», senere overmalt (ca. 1760?) brun med innskrift i hvitt og sort: «Olle Olsen Moem 1733». Innskriften omgis av rocailleverk. H. 101 cm, br. 59 cm. I sakristiet finnes kopi av stolen. 6 nye «barokkstoler» med gyldenlærstrekk.

Blomstervaser

2 blomstervaser; sølv, forært av Borge bondekvinnelag 1950.

Kirkegård og gravminner

Kirkegården utvidet 1875 med 5 mål av Christian Borges eiendom (forh.prot.). Kirkegården var i 1600-årene omgitt av mur. Søndre kirkeport ble reparert 1679 og «med tou Knær befested». Smeden Oluf Gulbrandsen utførte jernrist† til den søndre port† 1685. Samme år fikk søndre og vestre inngang nye «skrut» † som ble opptømret av tømmermann Christen Andersen Gangestad (regnsk.). En av portene fikk 1701 nytt overbygg † med oppstandere, tak og vindskier. Overbygget ble tjæret (bispeark, pk. 57 B).

Begravelser under kirkegulvet. I 1822 ble det bestemt at begravelsene skulle settes ned på kirkegården (prosteinnberetn. 1822).

Det eldste gravmæle på kirkegården er en defekt sandstensplate over dansken Jens Kristian Jensen d. 1854.

Kilder

Utrykte kilder

  1. Statsarkivet: Kirkestol 1716—22. Regnsk. rentek.? 1619—25, 1682—85, samt bilag til regnsk. 1670—81. Bispearkiv prot. 33, 34 (besikt. 1673, 1688), pk. 57 A (1691, 1693—94, 1697, 1701), pk. 57 B (kontrakt 1701, regnsk. 1705, 1709, 1713—14, 1718), pk. 28 (brev fra Nedre Borgesyssel 1731—32), pk. 46—49 (prosteinnberetn. 1797, 1800—28), embedsprot. 43 b (1731—44), visitasprot. 1806—21. Stiftsdir. pk. 25 (1735, 1737), pk. 26 (1776, 1790), pk. 27 (1801). Visitasberetn. Kirkedeptet. 1820—21, 1824, 1830, 1835, 1840, 1842. Klokker B. Svendsens m s.
  2. Riksarkivet: Rentek. kirkeregnsk. pk. Id (1617—19) regnsk. 1673—85. Besikt. 1665. Kirkeregnsk. 1658.
  3. Diverse: Norsk historisk kjeldeskriftinstitutt 1568 jan. 23. Kallsb. fra 1733. (Prestearkivet.) Opplysn. innkommet til Kirkedeptet. 1819. Formannskapets forh.prot. 1837— 77. (Kommunearkivet.) Innberetning ved Alfred Hagn. (Antikvarisk arkiv.)

Trykte kilder

  1. D N III 280 (1353) «Borgha sokn i Abyghia skipræidu».
  2. DN XVII 358 (1426)«Timar cum suis capelles et annexis Borghar, Glimheim et Hollaby».
  3. N. Nicolaysen: Norske Fornlevninger Krå. 1862—66, suppl. 1903.