Bragernes kirke

Fra Norges Kirker

Gå til: navigasjon, søk
Bragernes kirke
FylkeBuskerud fylke
KommuneDrammen kommune
ProstiDrammen
BispedømmeTunsberg bispedømme
Foto
Videoer
Wikipedia
Webkamera
Laster kart...
Koordinater59.746675,10.206587
FellesrådDrammen kirkelige fellesråd
Kirke-id060200601
Soknekatalognr05120601
BygningsgruppeKirke etter kirkeloven (§ 17)
VernestatusListeført (etter 1850)


Sigrid Marie Christie, Håkon Christie

Innhold

Bakgrunn

Den første kirken på Bragernes ble reist i 1620-årene på en slette på Drammenselvens nordbredd ca. 300 m vest for den nåværende. Drammens Teater er reist over østre del av kirketomten, mens vestre del av kirkens fundamenter er påvist på Gamle Kirkeplass. Det var en korskirke av tre som fikk et nytt murt vestårn 1699. I 1707 ble det besluttet å rive kirken, bortsett fra det nye tårnet, og å bygge en ny korskirke av tømmer inntil tårnet. Den nye kirken ble innviet 19. des. 1708 og kalt Hellig Trefoldighetskirke. Etter omfattende forandringer 1839—43 fremsto barokk-kirken i nyklassisk drakt. Kirken strøk med ved bybrannen 1866: bare det murte tårnet fra 1699 sto delvis bevart.

Det ble besluttet at den nye kirken skulle reises av sten nærmere det nye sentrum lenger øst i byen, i hellingen opp mot Bragernesåsen. Flyttingen av kirken ble også begrunnet med at grunnen på den gamle kirketomten ikke ville kunne bære en stenkirke. Følgen av flyttingen ble at det gamle tårn ble revet og den gamle kirketomten utlagt til park og byggetomter. Den nye kirken ble reist som en nygotisk langkirke av tegl og innviet 12. juli 1871.

Da den første kirken ble reist i 1620-årene, ble den bekostet av private. Vedlikeholdet ble for en stor del finansiert ved utleie av stolestader, pulpiturer og gravsteder i kirken. I 1856 kom man overens om at kommunen skulle ha det økonomiske ansvar for kirken, og den nye kirken fra 1871 ble finansiert av kommunen.

Kirken fra 1628 †

4. april 1621 forelå kong Christian IV's tillatelse til «... Borgerschabett udj Kiøbsted Opsloe, at de wid Drammens Ladestedtt nue en Kircke paa deris egen bekaastning lade opbyge og fuldfærdig giøre, Dog saa . . . At de self Samme Kirche wille wed hæffd og bygning holde, og os om forne Kirchis wedlige Holdning, icke i naagen tid og i Naagen Maade Ahnmode . ..». Kirken skaffet seg sine inntekter ved utleie av stoleplasser og gravsteder, og av leiereglementet fremgår at stolene var ordnet i rader på hver side av en midtgang fra orgelet til koret og en «korsgang» midt gjennom tverrarmene. Kirken var altså en korskirke. Den var oppført av tre og hadde tårn som antagelig sto foran vestre korsarms gavl.

Kirkegården var muligens innhegnet med mur. Den må ha hatt port i vest, for vestre kirkerist omtales 1645. «Hestegaarden» som omtales kan være en stall for kirkesøkende som kom med hest. Latinskolen, som lå rett nord for kirken, ble bygget for kirkens midler på kirkens grunn 1645—48. I løpet av århundret ble kirken omgitt av bebyggelse og kom til å danne sentrum i byanlegget på elvens nordside.

Bygningen

Kirkens utseende kjennes ikke i detalj. Vestre korsarm har hatt vestportal, men det er uvisst om kirken har hatt andre portaler. Våpenhus omtales uten angivelse av plassering. Kirken ble tekket med sten 1677, men 1693 ble det klaget over lekkasje i kirken. Samtidig ble det påpekt at vinduene var små og ga dårlig lys og at tårnet var uanselig. Det ble videre hevdet at kirken tross reparasjon var i dårlig forfatning og at den dessuten var for liten.

Tårn. Det ble likevel tårnet som først ble bygget om. I 1695 ble det sluttet kontrakt med Hans Nilsen og Even Larsen, murmester og borger i Christiania, om å mure opp et nytt tårn inntil kirkens vestgavl. Ifølge kontrakten skulle det nye tårn mures opp av gråsten med fundament hvilende på en flåte. I kjelleren skulle det innredes 4 gravkamre med hvert sitt vindu til kirkegården. Gråstensmurene skulle utvendig forblendes med teglmurverk av hollandske klinker. Det stenmurte tårnet skulle bli 16 alen (ca. 10 m) bredt og 5 alen (ca. 1,5 m) høyere enn gavlens møne, altså et anselig byggverk. Året etter sto tårnet ferdig etter kontrakten, og Christian V's kronede monogram over årstallet 1696 ble utført i smijern og festet til tårnets sydmur. Man ble imidlertid enige om å forhøye tårnmurene noe, og da det var gjort 1698, ble det sluttet kontrakt med tømmermester Wulf Hofmann i Drammen om å reise hette over tårnet. I kontrakten forpliktet han seg til å «... bygge et tag derpaa med en smuk gesimtz neden om paa den samme maade som er gjort i Christiania og selv bekoste en zirlig knap der oven paa . ..». Den pyramideformede tårnhetten, som kjennes fra avbildninger, sto ferdig 1699.

Tårnets utseende fremgår av maleri av kirken sett fra syd ca. 1800 og foto av kirken sett fra nord noen år før brannen 1866. Et xylografi i Ill. Tidende 4. nov. 1866 viser tårnet sett fra sydøst etter brannen. En plantegning av kirken utført av gassverkbestyrer Geelmuyden 1858 viser at tårnets utvendige lengde og bredde var ca. 10 m. Tårnets høyde kan anslås til 16—17 m. De ca. 1,25 m tykke murene var pusset utvendig og innvendig. Murene hadde utsmidde jernankre i 4 nivåer svarende til tårnets 4 gulvbjelkelag. Hovedinngangsdøren i tårnets vestmur førte inn til tårnfoten, som hadde vindu i nord og syd og åpnet seg i full bredde under en rundbue inn mot kirkerommet. En trapp langs tårnets nordmur ledet opp til annen etasje, hvis vinduer korresponderte med tårnfotens. Øverste etasje, klokkestuen, hadde to høye rundbuede lydglugger i hver av de 4 murene. Like under gesimsen hadde hver mur en urskive. Den pyramideformede tårnhjelmen endte i en knapp som på maleriet fra ca. 1800 bærer et kors.

Såvel i helheten som i detaljene ligner tårnet meget på det som Vår Frelsers kirke i Christiania fikk nettopp i disse årene. Tårnet til Vår Frelsers kirke er noe større, men det var disponert over det samme skjema, og murene var forblendet med hollandsk tegl. Det er neppe tvil om at Christiania-tårnet ble mønster for Bragernes-tårnet. En av de 4 Christiania-murerne som sluttet kontrakt om å oppføre Vår Frelsers kirke 1694 het Hans Nilsen og er antagelig den samme som påtok seg å bygge tårnet i Drammen året etter. Da det nye, store tårnet sto ferdig 1699, var det nok klart for alle at den lille trekirken ikke dugde lenger. Egentlig fordret tårnet en stenkirke som den Christiania fikk, men slik skulle det ikke gå.

Interiør

Om interiøret i Hellig Trefoldigheds kirke er det få opplysninger. Det var to bokstoler†, en ved alteret og en fremme i kordøren. Videre var det et orgel† («positiv»). Et par alterstaker fra 1628 er i behold, den ene i Olberg kirke og den andre i Nordiska Museet, Stockholm. (Se Buskerud bd. I s. 260—261). En lysekrone fra 1664 er overlatt Tangen kirke (s.d.).

Ifølge inventarliste 1682 var det to tårnur, det ene var lagret.

Kirken fra 1708 †

I 1707 søkte menigheten kongen om tillatelse til på egen bekostning å rive den gamle og forfalne trekirken og å reise en ny trekirke på den gamles tomt. «... Saasom grunden er af den Beshaffenhed at en Steen-Kircke derpaa icke kand opsættis . . .». Tillatelsen ble gitt, og 19 desember 1708 kunne den nye trekirken innvies.

Bygningen

Den ble laftet opp av tømmer og ble en forholdsvis stor korskirke. Vestre korsarm var oppført inn mot østsiden av stentårnet fra 1699, som uten større forandring kom til å tjene som vesttårn i den nye kirken. Avbildninger fra 1800-årene og gassverkbestyrer Geelmuydens grunnplantegning fra 1858 forteller om kirkens utseende. Dessuten gir de måleskisser som arkitekt Chr. H. Grosch utførte ca. 1840, i forbindelse med sine planer til forandringer av kirken, supplerende opplysninger om bygningen og dens innredning.

Alle 4 korsarmer var ca. 12 m brede, og østre arm, som utgjorde koret, var ca 12 m lang. Tverrarmene var ca. 9 m lange og vestre arm ca. 8 m lang. Veggene var ca. 6 m høye og bar sadeltak som skar seg stjerneformet sammen over krysset. De 4 korsarmene var overdekket med flatbuede tretønnehvelv som skar seg sammen på samme mate. Arkitekt Chr. H. Grosch leverte forslag til forandringer i kirken 1839, og arbeidene ble avsluttet 1843.

Vegger. Kirkens tømmervegger ble panelt innvendig 1717. Grosch's skisser viser at veggene i de 4 korsarmer var bundet sammen oventil med vannrette bjelker som spente tvers over armen. Umiddelbart over bjelkene og under hvelvet hadde veggene en kraftig profilert taklist, som også vises på Geelmuydens tverrsnitt. Av snittet fremgår også at veggene har hatt utvendig gesimsprofil som er blitt ført vannrett over gavlene. Veggenes utvendige bordkledning var før forandringene 1841—42 malt i gråblått med sorte ornamenter på laftekassene. Farvene skriver seg muligens fra 1717, da kirken ble malt og staffert utvendig. I forbindelse med forandringene 1841—42 ble veggene malt gulgrønne utvendig.

Portaler. Vestre korsarm og tårnet hadde vestportal og begge tverrarmene hadde portal i gavlen. I 1709 nevnes at kirken hadde to våpenhus, antagelig ett foran hver av tverrarmenes portaler, men de må i så fall være revet i løpet av 1700-årene. På maleriet fra ca. 1800 har sydportalen tofløyet fyllingsdør som overdekkes av klassisistisk fronton båret av to par søyler. Ved Grosch's forandringsarbeider fikk portalen enklere utstyr.

Vinduer. Alle 4 korsarmer hadde ett vindu i hver langvegg, og koret og tverrarmene hadde to vinduer i gavlveggene. Dessuten hadde hver av disse 3 korsarmene 3 vinduer i gavlveggene like under hvelvet. I 1805 ble det påpekt at kirkens blyinnfattede vindusruter måtte skiftes ut med større ruter. Dette må være utført, for på maleriet, som må være malt like etter 1805, har kirken rektangulære vinduer med midtpost og 3 ruter i hver grind. Gavltrianglene har to små sidevinduer som flankerer et litt større høyerestillet vindu. Grosch lot vinduene utvide, og Geelmuydens tegning viser at de nye vinduene ble høyere og fikk gotiserende trepassbuer over hver grind. Gavltriangelens vinduer ble forhøyet opp til hvelvene.

Sakristi. På en av sine måleskisser har Grosch tegnet et sakristi på korets nordside. Det var ca. 8 m langt og ca. 6 m bredt og hadde formodentlig pulttak med fall mot nord og vinduer mot nord og øst. Taket må ha dekket korets nordvindu, og der er mulig at det er blitt laget dør her i stedet. Sakristiet omtales 1822, men var antagelig gammelt på den tid. Da kirken gjennomgikk forandringer 1839—43, ble sakristiet revet og nytt og større sakristi oppført inntil korets østvegg. Geelmuydens tegning viser at det var ca. 6 m langt og ca. 11 m bredt. Det har altså dekket nesten hele korets østvegg og blendet begge østvinduene. I stedet ble det åpnet dør til sakristiet midt i korets østvegg.

Tak. De 4 korsarmene var dekket av sadeltak med felles gesims- og mønehøyde. Takene var tekket med tegl og må ha vært båret av sperrer avstivet med hanebjelker over hvelvet. Sperreføttene har antagelig hvilt på de vannrette bjelkene, som har spent tvers over korsarmene.

Tårn. Stentårnet fra 1699 kom til å tjene som vesttårn i den nye kirken fra 1708. Det åpnet seg mot vestre korsarm med en bred rundbuet åpning, og tårnfoten ga plass til stoler for menigheten. Vinduene i tårnet var dårlige 1822, og på maleriet fra ca. 1800 har tårnets to sydvinduer mindre ruter enn kirkens øvrige vinduer. Det øverste av de to har vannrett nedfôring under den ellipsebuede overdekning.

Himling. Kirkerommet var overdekket av to kryssende, flatbuede tretønnehvelv. De er tegnet på samme måte av Grosch og Geelmuyden og kan skrive seg fra kirkens oppførelse.

Gulv. Kirken må delvis ha hatt flisdekket gulv. En av de forandringer som ble gjennomført 1839—43 var at det gamle flisgulv ble erstattet med tregulv. På Gamle Kirkeplass er det funnet teglflis som er ca. 14,5 cm i kvadrat og ca. 2,5 cm tykke, enkelte med grønn glasur.

Interiør

Interiøret har man kjennskap til gjennom arkivopplysninger og fra skisser som ble tatt av ark. Chr. H. Grosch i forbindelse med ominnredningen 1841—42.

Bevarte inventarstykker og Grosch’s skisser viser at interiøret hadde meget tilfelles med interiøret i Vor Frelsers Kirke i Christiania. Alterpartiet var dominert av en stor altertavle. Prekestolen sto i krysset på nordsiden med oppgang fra koret. Korsarmene var innredet med gallerier med innelukkede stoler. På vestgalleriet sto orgel.

Interiøret ble staffert 1724 av Anders Rude. Veggene var malt mørkegrønne og himlingen var blå med grå skyer.

Ved ominnredningene 1841—42 ble korskillet fjernet. De innelukkede stoler på gulvet ble erstattet av åpne benker, men de lukkede stoler på galleriene ble beholdt. Interiøret fikk nye farver; lysegrønne vegger og hvit himling med brune ornamenter.

Inventar

Altertavle, ant. skåret av Lars Borg i Christiania 1708. Grosch’s skisse samt de bevarte deler viser at den var av samme type som altertavlen i Oslo Domkirke (tidl. Vor Frelsers kirke), med nattverd i storfeltet, flankert av søyler og med liggende skikkelser med palmegren på gesimsen over storfeltet. På hver side søyle. I overetasjen korsfestelse. Brutt segmentgavl med den oppstandne Kristus i midtfeltet og liggende engler på gesimsen. Akantus på fotstykket og i vinger ved begge etasjer. Deler av altertavlen er bevart i Drammens Museum og på Norsk Folkemuseum. Tavlen er malt med oljefarver på krittgrunn.

3 figurer (NF. 2128 a-b-d) fra nattverdgruppen forestiller Kristus, Johannes og en disippel, alle i halvfigur. Kristus holder høyre hånd løftet i talegestus og venstre hånd utstrakt. Blå kjortel med sølv på ermet.

Johannes støtter hodet mot sin høyre hånd. Rød kjortel med sølv på ermet. Samlet h. 69 cm, br. 71 cm. Den andre disippel holder begge hendene mot brystet. Rød kjortel med sølv på kraven. H. 39 cm, br. 24 cm.

En disippel i Drammens Museum (DM 177—68) fra gruppen, opprinnelig plassert til høyre for Johannes, holder en hånd mot brystet. Rød kjortel med sølvkant rundt halsutringningen og sølv på ermet H. 65 cm, br. 39 cm.

En liggende kvinnefigur (NF. 2134) fra gesimsen over storfeltet. Hun har folderik kjortel, den høyre hånden som har holdt attributtet, er brukket. Farver; Kjortelen forgylt. L. 124 cm, br. 35 cm.

Kristusskikkelsen (NF. 2130) fra korsfestelsen. Stor tornekrone, markerte bukmuskler, lendeklede med flik ved høyre hofte. Høyre fot naglet over den venstre. Forgylt lendeklede og tornekrone. H. 125 cm, br. 118 cm.

Den oppstandne Kristus (NF. 2129) fra gavlen. Lendeklede med flik på hver side. Kast fra kappen om venstre arm. Høyre arm løftet. Figuren står på akantussmykket sokkel. Forgylt lendeklede. Hvit sokkel med forgylt akantus. H. 160 cm, br. 65 cm.

Liggende engel (NF. 2133) fra venstre side av gavlen. Har holdt attributt i høyre hånd. Farver: Forgylt hår og lendeklede. L. 125 cm, br. 26 cm.

Søyle (NF. 2136) fra nedre etasje. Profilert base, skaft omvunnet av laurbærgren, Korintiserende kapitél. Farver: Marmorert gråhvit med forgylt kapitel og laurbærgren. H. 277 cm, br. 35 cm.

To akantusvinger (NF. 2132 a-b), begge fra høyre side. Begge har fyldig, underskåret ranke med dype bladfliker med lange nervelinjer, dessuten forskjellige blomster, åpne og klokkeformede. Noen av bladflikene har perlebord langs kanten. Den store, nedre ving er 295 cm høy, br. 86 cm. Den øvre vingen (Dep. i Drammens Mus.) er 220 cm høy, br. 67,8 cm.

Akantuspalmett (NF. 2135) fra buen over storfeltet. Forgylt. H. 41 cm, br. 26 cm.

Ramme, utskåret, fra altertavlen? (NF. 2158). Umalt. H. 261 cm, br. 181 cm.

Altertavlen ble skiftet ut i forbindelse med ominnredningen 1841—42. Istedet ble satt opp et gammelt maleri med fremstilling av himmelfarten. (Drammens Museum. 951). Det hadde tidligere hengt i koret og ble restaurert av maleren Peter Petersen. Senhøstes 1842 ble det erstattet av en ny altertavle malt av Martinus Rørbye i København. (M.R. var f. i Drammen 1803 og bodde der til 1814). Motiv: Kristus i Emmaus. Altertavlen ble reddet i kirkens brann men ble i 1872 solgt til Frogner kirke, Lier, (s.d.) hvor den senere har tjent som altertavle.

Maleriet av himmelfarten kom til Strømsgodset kirke, hvor det var brukt som altertavle inntil 1896. Senere overlatt Drammens Mus. Komposisjon med reminisenser av Raffaels Transfigurasjon. Friske farver, brunlig tone. H. 227cm„br. 172 cm.

Krone, utskåret (NF. 2137) Farver: rødt, grått, sølv og gull. H. 23 cm, br. 38 cm.

Alterskranke, rettvinklet, sees på Grosch's skisse. Den var inndelt i felter med akantus.

Døpefont (Drammens Mus. 922a). Marmor, muligens dansk. Forært 1719. Rikt utformet som gueridon med skulpturale detaljer. Øvre del, som bærer rund skål, er formet som stor bladkalk med volutter og englehoder under skålen. Bladkalken har avtrappet sokkel som igjen hviler på stort 3-sidet postament med 3 volutter som utgjør føtter. Over voluttene, på gueridonens hjørner, sitter de 3 teologiske dyder i halv friskulptur, Fides med bok, Spes med jaktfalk (visstnok — den har hette på hodet og ring om halsen) og Caritas med flammende hjerte. På hver av postamentets sider medaljong med relieffscener som fremstiller omskjærelsen, Jesu dåp samt nattverdsymbol med oblat i strålekrans, hånd som holder kalk og to engler som løfter hendene mot kalken. Øvre del av postamentet er forsynt med lambrequin med givernes, lagmann Hannibal Stockfleths og hustru Marie Hedevig Compotellers våpen. H. 109 cm, skålens diam. 50,5 cm.

Prekestol (Drammens Mus. D. 1947. Kat. 1901 nr. 358). Ant. skåret av Lars Borg 1708. Rund med akantus rundt korpus og på oppgangens vange. Store, fyldige bladvolutter med enkelte blomster. Midt på korpus en bladmedaljong. Kronlist med akantuspalmett, fotlist formet som kraftig vulst med liggende laurbærblader. Vangen avskåret mot en megler med laurbærornamenter. Muligens har denne tilhørt oppgangens døromramming opprinnelig.

Grosch's skisse viser at prekestolen hadde akantus på undersiden og kraftig fotsøyle, m.a.o. det samme som Borgs prekestol i Ringsaker kirke.

Farver: prekestolen er nå grønnmalt, men har ant. vært forgylt opprinnelig. I medaljongen på korpus er malt Jesu monogram med sortkonturert gull. H. uten fot 110 cm. Diam. 150 cm. Trappevange l. 135 cm. En løs akantusvolutt, tidligere på Norsk Folkemuseum (NF. 427-02), skriver seg muligens fra prekestolen. Farve: Grønlig bronsering. L. 74,5 cm, br. 27 cm.

Prekestolhimling†, rund med akantusbøyler, antydet på Grosch's skisse. På himlingen sto det små engler som holdt Kristi våpen. (Alsvik 1972 s. 826).

Korskille. «Bak korgitteret på hver side av oppgangen sto to store utskårne figurer som forestilte Moses og Aron, begge med en lang stav i hånden» (Alsvik 1972 med ref. til opplysning 1810). Man har tenkt at Moses-figuren muligens er identisk med en mannsfigur i Drammens Mus. (D. 176—68). Dette er imidlertid enten Kristus, eller den skal symbolisere den nye pakt. Figuren bærer hvit kjortel med bredt, drapert forgylt belte med to dusker. I høyre hånd holder han oppslått bok med innskrift: «Wor Herre Jesu Christi Evangelium». H. 158 cm, br. 108 cm.

Galleri. Grosch's skisser viser fordelingen av gallerier og benker samt antyder utformingen av de lukkede stoler (pulpiturer) på galleriene. I tillegg kommer så de arkivalske opplysninger om innredningen, gjennom takstene for stoleleie som er bevart. Orgelgalleriet i vest var båret av to søyler. Det heter at «paa hver side af Orgelverket ere 2de Pulpiturer» som kostet 50 rd. hver. Disse pulpiturer er antydet på Grosch's skisse, hvor det fremgår at de var trukket noe frem i kirkerommet. De hadde overdekning båret av stolper på brystningen og under fotlisten var det hengende, utskårne ornamenter. I søndre korsarm var det 3 pulpiturer, ett over kirkedøren i syd som kostet 60 rd. og ett på hvert hjørne mot krysset, det vestre kostet 130 rd. og var kirkens dyreste stol, det østre kostet 60 rd. Pulpiturene på hjørnet var trukket ut i krysset med 3-sidet front, likeledes sprang det søndre pulpitur noe frem med 3-sidet front. I nordre korsarm var det likeledes 3 pulpiturer, ett på det vestre hjørne som var trukket frem på lignende måte som på sydsiden. Prisen for dette pulpitur var 120 rd. Et pulpitur over nordre dør kostet 60 rd. mens et pulpitur ved østveggen kostet 40 rd.

Videre var det innelukkede stoler på gulvet nede i kirken. I søndre, nordre og vestre korsarm var det 4 lukkede stoler nede ved døren, som hver kostet 50 rd. Likeledes gjøres det rede for benkene på kirkegulvet. Syd for midtgangen var det 8 benker fra koret og ned til krysset. Nedenfor krysset var det 10 og en halv benk. Den øverste benken var en «fri stoel for Herskabet». Hver benk rommet 7—8 personer. Den halve benken rommet 4 personer. I søndre korsarm var det 6 benker på hver side. Benkene på nordsiden var av lignende beskaffenhet, bortsett fra at de 4 forreste mot koret bare hadde 6 plasser i hver. Dette skyldes ant. prekestoloppgangen. Det var også plassert benker i tårnfoten, 7 på sydsiden med 3 og 4 plasser i hver. På nordsiden var det 6 benker og en innelukket stol. Den siste skulle beskjæres av oppgangen til tårnet.

Ved ominnredningen 1841 ble de gamle pulpiturer på gulvet fjernet og erstattet av benker. På galleriene beholdt man de lukkede stoler.

Orgelet† sees på Grosch's skisse. Det har vært et sjeldent praktfullt instrument med hovedverk, pedaltårn og ryggpositiv. Under prospektet var det hengende kartusjer med akantusinnramming. Skurden var ant. utført av Lars Borg. I 1711 ga organisten en attest om «Orgelets Døgtighed». Orgelbyggerens navn er ikke kjent, men i 1766 ble det reparert av orgelbyggeren Henrich Gloger. Orgelet ble auksjonert bort 1847 og istedet fikk kirken et orgel bygget av Albrechtsen i Trondheim.

Malerier: I koret hang to malerier, det ene gjenga Nedtagelsen fra korset, det andre Himmelfarten. Det første kom til Sylling kirke, hvor det fremdeles befinner seg. Det andre, Himmelfarten (Drammens Mus. 951), ble tatt i bruk som altertavle i 1842, (se ovenfor) og kom i 1843 til Strømsgodset kirke, hvor det ble benyttet som altertavle frem til 1896.

Videre var det 3—4 mindre malerier † nede i kirken. Disse var ant. fra 1600-årene.

Rituelle kar, paramenter, lysstell og et skip ble reddet under brannen. (Se under den nye kirken).

Urverk† i tårnet, utført av urmaker Niels Olsen Smed på Hønefoss 1788.

Kirkegård og gravminner

Kirkegården rundt Hellig Treenigheds kirke og den senere Vor Frelsers kirke kom ut av bruk etter at det ble innviet ny kirkegård på «Prestegårdsløkken» 1808. Gravene ble slettet fra 1820-årene av og i 1841—42 ble hele området rundt kirken parklagt.

Kirkegården var omgitt av gjerde. Det gamle maleri av Vor Frelsers kirke viser sydinngangen med 4 kraftige pilarer, to store og to mindre. Pilarene hadde pyramideformet topp som var tekket med bly og stor kule, også kledd med bly. I et notat fra 1787 heter det at porten med «de uhyrer Pilarer» var satt opp «af patriotisk Nidkierhed for Graastenens Anvendelse» av sogneprest Hans Hammond. Ved den anledning hadde man ved forglemmelse tatt ned gapestokken†, men halsjernet ble senere satt inn i en av pilarene.

Begravelser under kirken. En rekke gravkamre var innredet under kirken og under tårnet. Iflg. kirkens regnskaper for 1672 ble «Sallig Dorthe, Seigneur Jensis» (sogneprest Jens Nielsens hustru) bisatt i «een muuret graf for Alteret i Kirken.» Til gjengjeld fikk kirken en ny, forgylt kalk og disk.

Familien Stockfleth, som ga døpefont og dåpsfat, hadde gravkammer under kirken. I løpet av 1820-årene begynte man å rydde opp i gravkamrene. Stockfleths gravkammer, som var i meget dårlig forfatning, ble tømt 1832.

Avgiftene i forbindelse med begravelsene under kirkegulvet er inngående spesifisert. I koret kostet det 40 rdl. å bisette et «fuldvoxet Liig» (15 år og oppover) 20 rdl. for et «halfvoxet Liig» (fra 15 til 10 år) og l0 rdl. for et barn. Under gulvet mellom koret og krysset kostet bisettelser henholdsvis 30 rdl, 16 rdl og 8 rdl. Videre fra krysset og ned til tårnet kostet det tilsvarende 24 rdl, 12 rdl. og 6 rdl.

I korsarmene kostet det 20 rdl., 12 rdl. og 6 rdl. og i våpenhusene 12 rdl., 8 rdl. og 4 rdl. Under våpenhuset var det 6 murte gravkamre. De to ytterste og innerste kostet med muring 100 rdl. hver mens de to andre kostet 80 rdl. hver. Dersom man ønsket å mure et gravsted inne i kirken, kostet dette en halv gang mer for hver bisettelse. For fremmede var det dobbelt takst over hele linjen. Videre var det ekstra gebyr for å sette lik ned i gravkamrene. En fint forarbeidet smijernsport fra 1600-årene på Kunstindustrimuseet, Oslo (nr. 5522-23) kan ha tilhørt ett av gravkamrene. Den er innkommet fra Drammen. H. 242,5 cm, br. 90,5 og 85 cm (uten hengsler).

Gravplassene på kirkegården var likeledes inndelt i takstgrupper. På kirkegårdens søndre del til midt på kirkegården var taksten følgende: 2 rdl. for en voksen, l rdl. for en halvvoksen og l rdl for et barn. På det ytre parti av kirkegårdens søndre del var prisen henholdsvis l rdl. 2 ort, l rdl. samt 3 ort. På østsiden og vestsiden av kirken synker prisen ytterligere til l rdl, 2 ort, 16 sk. og l ort 8 sk. Den øvrige del av nordsiden var fri og ble brukt av fattigfolk som ikke hadde mulighet for å betale. Ønsket man å legge gravsten på graven måtte man betale dobbelt pris.

Et fragment av en barokk gravsten (Drammens Mus. nr. 19670), funnet ved graving på Nedre Storgt. 11, skriver seg ant. fra kirken. Det har medaljong med relieff av evangelisten Johannes, sittende i halvfigur, og rester av innskriftbånd langs kanten, «... den som le . . .», og har dannet det nedre, høyre hjørne av stenen. Mål ca. 70 x 44 cm, 18,5 cm tykk.

Stenplate (Drammens Mus. nr. 4608). Kalksten. Bruddstykke, sterkt nedslitt. Utgjør øvre del av en stor plate, medaljonger i hjørnene, bredt kantbånd. Oppdelt i to felt ved riflede pilastre og bueslag. I hvert felt våpen i kartusj. Rester av innskrift «HODIE MIHI . . . TIBI». Bevart l. 128 cm, br. 163 cm.

To bruddstykker av stenplate (Drammens Mus. nr. 4617). Knollekalk, det ene stykke har englehode og del av en vinge, det andre har rester av en vinge. Største mål 24,5 cm. Funnet på Gamle Kirkeplass.

To bruddstykker av en stenplate (Drammens Mus. nr. 4618). Knollekalk, relieff av oppstandelsen. Det ene stykke har en kriger, det andre del av lanse og et hjørne av graven, ett ben og en sky. Største mål 25,5 cm. Funnet på Gamle Kirkeplass.

En rekke gravsteder på kirkegården var omgitt av gravrammer av tre. Disse var råtne i 1822 og ble beordret fjernet. Også de øvrige graver ble slettet fra 1820-årene av. Planeringen var fullført 1841, og det ble plantet trær, slik at kirken fikk parkmessig omgivelse.

Gapestokk. Omtalt i 1787 i forbindelse med kirkegårdsporten.

Kirken fra 1871

Etter brannen 1866 ble det bestemt at den nye kirken skulle reises på Album-løkken noe lenger øst i byen, hvor byens nye sentrum var ved å ta form. For enden av den nye bybroen ble byens nye torv lagt ut i det svakt stigende terreng mot nord fra elven. To nye monumentalbygg, brannvakten og rådhuset, fikk sin plass vis-a-vis hverandre ved torvets øvre ende, og i en akse som ble trukket mellom dem fra broen gjennom torvet, ble det lagt ut tomt for den nye kirken. Kirketomten ble trukket noe tilbake fra torvet mot nord helt opp mot fjellfoten for Bragernesåsen. Det ble utlyst internasjonal arkitektkonkurranse om ny kirke, og 1867 ble den svenskættede arkitekt E.R.D. Norgrenns utkast til nygotisk langkirke i upusset tegl belønnet med l. premie. For å gi kirken den ønskede monumentale virkning i det nye bysentrum dreiet Norgrenn kirken slik at koret vender mot nord, mens tårnet for sydenden av skipet vender ut mot torvet og danner fonden for aksen fra broen. Byggearbeidene kom i gang 1869 med H. Guttormsen og G. Keppler som ledere av henholdsvis mur- og trearbeidene. Kirken ble innviet 12 juli 1871.

Kirken ligger i parkmessig behandlet terreng som stiger brattere mot Bragernesåsen nord for kirken. Det er ikke kirkegård ved kirken og ingen innhegning. Gaten som går fra torvet opp mot kirken stopper mot stentrapp ca. 30 in fra kirkefronten. Trappen flankeres av gotiserende lyktestolper av sten som bærer jernløkter utformet som fialer. Fra trappen leder en vei frem til kirkens hovedinngang i tårnets sydmur.

Bygningen

Kirken er en stor langkirke av tegl med langt skip, kor i nord og tårn i syd. Koret har tresidet avslutning mot nord og birom på øst- og vestsiden. Skipet har to rader av murte pilarer som deler rommet i et midtskip og to sideskip. Sideskipenes søndre fag er utformet som trappetårn og flankerer det høye hovedtårn foran skipets sydgavl.

Kirkens teglmurer hviler på et fundament av tuktet, rød granitt som bærer et høyt sokkelskift av granitt. Sokkelskiftet har et S-formet profil i halv høyde og avsluttes med en fas mot teglmuren. Utvendig står teglmurene upusset, men innvendig er de pusset og malt. Ca. 3 m over terreng har skipets og korets murer et horisontalt murbånd som er trukket med kobber utvendig og markerer en innsnevring av murtykkelsen. Oventil avsluttes murene utvendig med et gesimsprofil som krager ut i 3 trinn. Murene fagdeles av utvendige lisener som korresponderer med innvendige pilastre. Lisenene, som har fundament og sokkel forkrøppet ut fra grunnmuren, avtrappes i to trinn og fortsetter som fialer over murkronen.

Skipets langmurer er delt i 6 fag. Hvert fag har ett stort vindu med spissbuet overdekning. Vindussidene har profiler murt av formtegl. Profilene fortsetter over i bueoverdekningen uten markering av vederlag. Vinduene har støpejernsrammer med spissbuer og sirkler oventil. Vinduene sitter i nisjer som fortsetter under sålbenken og avsluttes mot murbåndet. I feltene under vinduene har nisjene blendinger med spissbuemotiver. Korets 3 nordvendte murer har ingen åpninger, men langmurene, som er delt i 3 like store felter, har ett sirkulært vindu i øvre del av hvert felt. Under de sirkulære vinduene har murene innvendig spissbueoverdekkede nisjer, flankert av slanke søyler som ender i nåler og bærer korsblomstkronede vimperger (prydgavler). Nordre nisje i hver langmur har spissbuet vindu, mens de to søndre nisjene gir plass for evangelistskulpturer i marmor. Under nisjenes sålbenker har kormurenes innside en spissbuefris som også fortsetter over korets 3 nordvendte murer. Koret åpner seg mot skipet med en bred og høy spissbueavdekket åpning.

Skip og kor overdekkes av teglmurte krysshvelv. Planen var opprinnelig at kirken skulle få tretak, men etter at byggearbeidene var satt i gang, fikk arkitekten samtykke til å gi kirken teglhvelv. De slanke, hvelvbærende piller har 8-bladformet tverrsnitt. De er murt av formtegl og hviler på høye plinter av huggen granitt. Kapitelene har profilerte ledd som danner en stjerneformet krans rundt pilarene i vederlagshøyde. Murenes pilastre er utformet som halve pilarer og har kapitél i samme nivå som dem. Både midtskip og sideskip har krysshvelv med gurtribber og diagonalribber som er murt av formtegl og deler hvert hvelvfag i 6 kapper. Pilarer, pilastre og ribber står upusset, mens murer og hvelvkapper er pusset. Sideskipshvelvenes topp går opp i nivå med langmurenes krone, mens midtskipshvelvene er ca. 1,5 m høyere. Takstolene i skipet består av sperrer og hanebjelker og understøttes av to langsgående murer som bæres av de hvelvbærende pilarer. Sperrene hviler på vannrette bjelker som går fra langmurenes krone til de langsgående støttemurer. De midtre hanebjelker får støtte av loddrette stolper fra de langsgående støttemurer. Takene er tekket med skifer.

Kirkens birom ligger på begge sider av koret. På østsiden er utbygg med brutt hjørne og valmtak. Mot øst har det et gavloppbygg over en spissbuet portal murt av formtegl. Den tofløyede, rektangulære døren har gotiserende belistning, og overlyset over har gotiserende masverk. Portalen leder inn til en forgang med dør til østre sideskip og trapp opp til galleriet. En dør i nord leder dessuten til rom for kirketjener, med dør til koret. På korets vestside er et tilsvarende rom for presten med dør til koret og adkomst fra forgang i vest. Forgangen er bygget inn mot et kapell, som for øvrig har stått fritt på korets vestside. I 1971 ble det bygget nytt sakristi mellom koret og kapellet. Kapellet er et rektangulært bygg dekket av sadeltak med samme møneretnmg som skipet. Foran sydgavlen står et smalere forrom med diagonaltstillede, fialekronede hjørnepilarer som flankerer den spissbuede portal. Fra forrommet er det dør i øst til de øvrige birom på korets vestside. Kapellet har et gjenmurt spissbuevindu med midtpost i nordgavlen. Vestmuren har 8 små spissbuevinduer koblet sammen i 4 grupper.

Tårnet foran kirkens sydgavl har kvadratisk grunnplan og diagonaltstillede hjørnepilarer med kraftig fremsprang. De tykke tårnmurene er trinnvis avtrappet i høyde med skipets gesims og møne. Hjørnepilarene har tilsvarende avtrapninger og avsluttes med slanke fialer i skipets mønehøyde. Tårnfoten tjener som forhall foran midtskipets sydportal. Den har spissbuet overdekning og overlys med gotiserende masverk over den rektangulære, tofløyede dør med gotiserende listverk. Gulvet i forhallen er lagt av kantsatt rød tegl i stjernemønster. Forhallen har 8-delt stjernehvelv med ribber av formtegl og pussede hvelvkapper. I de 3 fri sider åpnet forhallen seg opprinnelig ut mot parken med en stor spissbueåpning murt av formtegl. Åpningen mot syd fikk dør i 1975, og samtidig fikk sideåpningene vinduer. Tårnets annen etasje har ett stort spissbuet vindu i hver av de 3 fri murer. I høyde med skipets møne er tårnmurene trukket inn. Murene i tårnets øvre del har hjørnepilarer som bærer fialer, og murene avsluttes med høye gavler. Klokkestuen i øverste etasje har høye og slanke lydglugger med spissbue. Den høye og slanke tårnhjelmen er tekket med kobber.

Sideskipenes søndre fag er skilt ut fra kirkerommet med murer og bærer lave tårn som flankerer hovedtårnet. Sidetårnene har diagonalstillede hjørnepilarer som har samme form og størrelse som sideskipsmurenes støttepilarer og avsluttes med fialer. Tårnfoten har spissbuet vestportal av formtegl i syd og sidevindu av samme type som vinduene i skipet. I høyde med gesimsen er tårnmurene trukket inn. Murene i tårnets øvre del har hjørnepilarer som ender i fialer og avsluttes med høye gavler under den høye, kobberkledde hjelm. Tårnfoten har dør til midtskip og sideskip og trapp til galleriet.

Interiør

Kirkens kor ligger mot nord. Klokkerbenk på østsiden. Prekestol i skipet på vestsiden ved korbuen, med oppgang gjennom muren fra vestre korinngang. Døpefont på platting mot skipet, øst for korbuen. Lav korskranke. Galleri langs skipets vest- og østmur samt et høyere liggende galleri ved sydmuren. Orgel på sydgalleriet. 4 av korets vinduer er omarbeidet til nisjer hvor det står anbrakt store marmorstatuer.

Farver

Pusset murverk med utsparte røde teglstensledd. Nisjene bak marmorstatuene i koret er malt blå.

Glassmaleri

Glassmalerier i skip og kor. Glassmaleriene i koret er utført hos G.A. Larsen 1907, gitt av adv. Theodor Thorne. Kunstner er ikke kjent. På vestsiden er gjengitt Matteus og Markus, på østsiden Lukas ogJohannes, alle i kraftige, patinerte farver på gråhvit bakgrunn og under gotiserende bue mot blå himmel. Gråhvite innskriftbånd med sorte bokstaver mot blå bunn og gotiske buemotiver.

Skipets vinduer har glassmalerier. De 3 midterste på østsiden og på vestsiden er av Oluf Wold Thorne og de to ytterste på østsiden er av Hans Ødegaard 1914. De to ytterste på vestsiden er tegnet av Magnhild Haavardsholm 1931 og utført i samarbeid med glassmester Finn Hansen. Wold Thorne har gjengitt apostlene, to i hvert vindu samt forskjellige motiver i toppmedaljongene. Apostlenes attributter avviker til dels fra vanlig praksis. På østsiden ses fra nord Jacob d.e. med sverd og 3 skjell og Andreas med kors (latinsk!), Paulus med sverd og Judas Taddeus med krukke (!), Simon med sag og Bartholomeus med øks (!). På vestsiden ses fra syd Jacob d.y. med valketre og Peter med nøkkel, Thomas med passer og lanse og Filip med bok, Johannes og Matteus, begge med bok. Alle er fremstilt i sterke, klare farver, stående i grønn vimperg med detaljer i rødt, grått og gult mot blå bakgrunn. Alle har rød glorie, tydelig detaljert hår og skjegg, drakter i sterke farver som er patinert, rødt, fiolett, grårosa, gult, gulbrunt og grønt. I toppmedaljongene engel med attributter, lysestake, røkelseskar, gloriabånd etc.

Vinduene ytterst på hver side er inndelt i små medaljonger. Hans Ødegaards vinduer på østsiden har fortløpende billedsyklus som begynner i nordre vindu med Jesu barndomshistorie, bebudelsen, hyrdenes tilbedelse (eller Jesu fødsel. Maria er gjengitt liggende), hyrdene på marken, kongenes tilbedelse, flukten til Egypt, Jesus som 12 år i tempelet, Jesus i tømmermannslære, Jesu dåp. I toppen medaljong med Guds lam. Syklusen fortsetter i søndre vindu med Jesu fristelse, forklarelsen på berget, en helbredelse, Jesus som preker, inntoget i Jerusalem, nattverden, Getsemane, Judaskysset. I toppen medaljong med pelikan. Komposisjonen i disse vinduer er urolig og motivene til dels uklare. Magnhild Haavardsholms vinduer på vestsiden er likeledes inndelt i billedsykler, men her er komposisjonene klarere. Det sydligste vindu er mørkt i tonen, mens det nordre er lysere og renere i farven, og skiller seg spesielt ut fra midtvinduene. Vinduet i syd har firpassmedaljonger mot grårød bunn. Scenene viser Jesus for Kaifas, Peters fornektelse, den angrende Judas, hudstrykningen, tornekroningen, Ecce Homo, Pilatus som vasker sine hender, korsbæringen. Øverst trepass med tornekrone, svøpe samt engel med kalk.

Det nordre vindu har billedscener i firpassmedaljonger: korsfestelsen, nedtagelsen fra korset, engelen ved graven, kvinnene som kommer til graven, Noli me tangere, vandringen til Emmaus, himmelfarten, pinseunderet. Øverst medaljong med tronende Kristus. Scenene står mot blå bunn, inndelt av røde korsblomster. Medaljongenes firpass har røde, perlestukne rammer.

Lys og varme

Elektrisk lys og oppvarming. 4 høye, runde koksovner i skipet, to ved vestmuren og to ved østmuren, samtlige anbragt i nisje. I koret gjenstår to gotiserende støpejernsgittere fra tidligere gassoppvarming.

Inventar

Alter

Alter oppført i ett med altertavlen. Hjørnene på fremsiden er brutt. Alteret er innkledd med huntonittplater og trukket med stoff. H. 109 cm, lengde 353 cm, br. 78 cm.

Altertavle

Altertavle, nygotikk. Oljemaleri på lerret av Oppstandelsen, signert A. Tidemand 1871. Kristus står mot gulbrun bakgrunn, i lysebrun karnasjon, hvit kledning. Engelen har gråhvit kjortel. Soldaten til høyre har rød kappe, til venstre soldat i brun harnisk. Bakken brunlig. Gråbrun gravhelle. Ramme i nygotikk med vimperger kronet av små korsblomster. Disse er skåret separat og tredd ned på gavlspissene. Oppmalt med grårødt, grått og gull. Predellaen har sort felt med frakturskrift i gull: «Jeg er Opstandelsen og Livet. Joh.ll Cap. 25V.»

To kneleskamler trukket med lyst skinn.

Alterring

Alterring, rund, inndelt med gotiserende masverk mellom spilene. I sviklene små, pålimte stjerner. Malt i grårødt med gullstaffering. Skinntrukket knefall.

Døpefont

Døpefont, marmor, hugget 1871 i Roma av Christopher Borch og forært av kunstnerens bror rittmester Jacob Borch og hustru til innvielsen. Utformet som engel som holder stort skjell. Skjellet hviler samtidig på det høyre ben, som er løftet og står på bokrull hvorpå innhugget Jahvetegn. Over kneet ligger også et draperi. Engelen er formet som barnefigur. Ansiktet rammes inn av krøller. Figuren står på lav plint over høy sokkel med brutte hjørner og utskytende, profilert kant øverst og nederst. På forsiden en innhugget blomst. Total h. 158 cm. Ved muren bak og over fonten er anbrakt en baldakin med gotiserende detaljer som fialer og korsblomster. Farve: grårødt med gullstaffering.

Korskille

Korskille, formet som rekkverk. Mellom spilene er anbrakt lister som danner masverk. Korskillet går skrått fra prekestolen og inn mot koret. På sydsiden er rekkverket ført videre rundt plattingen for døpefonten. Meglerne har gotiserende profiler og detaljer og bærer støpt kandelaber (se lysstell). Farve: grålig rødbrunt med gullstaffering.

Prekestol

Prekestol, 5-sidet. Fyllinger med firbladmotiv og stjerne i listverk. Båret av knippepilar, omgitt av 5-sidet «omgang» som går inn mot veggen. Hjørnene i «omgangen» har fremspringende pilastre som krones av vimperger med små, støpte korsblomster øverst. Farver: grårødt med grå fyllinger og gullstaffering. Ny lesepult. Den gamle oppbevares i sakristiet.

Prekestolhimling

Prekestolhimling, baldakinformet med gotiserende gavl i fronten. På hver side av gavlen små vimperger og øverst på gavlspissen en korsblomst Farver: lys gråblå underside. For øvrig grårødt, grått og gull.

Benker

De eldste benkevanger hadde utskårne, gotiserende detaljer. Vangen løp smal langs ryggbrettet og hadde rund bekroning og vulstformet utladning ved overgangen til setet. Under setet spissbuet åpning. Nye benkevanger tegnet av arkitekt Arneberg. Rektangulære, spiss topp med skåret bladverk og krone. På siden et pålimt, utskåret motiv: kors, kors-fane, drueklase, pelikan. Farver: grågrønt med staffering i grått, gull samt noe rødt.

Klokkerbenk, brystning med gotiserende detaljer: skårne spissbuemotiver, profilerte lisener og forkrøppede lister. Vanger med gjennombrutt spissbue. Skrått stående lokk som kan stilles vannrett. Overmalt grå. H. 95 cm, br. 82,5 cm. Dybde i sokkelpartiet 47,5 cm.

Galleri

Galleriene bæres av søyler som er utformet med gotiserende detaljer og er ført opp til en bekroning over brystningshøyde. Nord- og sydgalleriet går rundt hjørnet i vest, hvor det fortsetter inn under vestgalleriet. Brystningene er inndelt med 4 fyllinger mellom hver søyle. Fyllingene har utspart spissbuemotiv med innskrevet kløverblad av listverk. Søylebekroningene bærer en lysestake (se lysstell). Farver. Vestgalleriet gult med kløverbladsmotiv og detaljer i grått samt gullstaffering. Nord- og sydgalleriet grønt med kløverbladsmotiv og detaljer i grått samt gullstaffering.

Orgel

Orgel bygget av C. Jensen, Trondheim 1878. 20 stemmer 6 kop. og ventiler, to man. og pedal (Lindhjem). Utvidet av J.H. Jørgensen 1930 med 28 nye stemmer. 5 nye stemmer 1951. 10 av de opprinnelige stemmer er fremdeles i bruk. Stort gotiserende prospekt, inndelt i 3 felter, det midterste høyest. Hvert felt har synlige piper i tokoblet, spissbuet innramming og gjennombrutt gavl med firpassmotiv. På gesimsen krabber og på toppen korsblomst. På huset under pipene går en kraftig, profilert list samt et belte med firpassmotiver. Nedre del av huset har høye fyllinger med lister som danner spissbue. Farver: gult med gråhvite fyllinger og gullstaffering.

Skulptur og maleri

Krusifiks på alteret, skåret i lyst tre, utført i Oberammergau. Forært av Gerda Westbye. Korset h. 59,5 cm, br. 29 cm.

Gipskrusifiks, malt, har tilhørt den katolske kirke i Drammen. Opphengt i sakristiet.

4 store marmorstatuer, hugget av A. Frilli, Firenze, 3 av dem er kopier etter statuer i Or San Michele: Markus av Donatello, Matteus av Ghiberti og Peter visstnok av Ciuffagni. Den fjerde, som forestiller Johannes døperen, er etter Benedetto Majanos statue i Museo Nationale, Firenze, som går tilbake på Donatellos statue. (Alsvik i Drm. hist. III, s. 838 med henvisning til Stang). Skulpturene ble gitt av fru Hulda Kiøsterud og o.r.sakfører Alfthan Juel.

Maleri på grovt lerret med korsfestelsen, omgitt av scener fra slaget på Stiklestad, utført i Gerhard-Munthe-preget stil. Forsynt med runer og latinske tekster.

Rituelle kar

Teksten under avsnittet Rituelle kar vises kun for innloggede brukere.

Paramenter

4 alterduker a) (eldste bevarte), Hvit lin med bred bord av finere lin, utbrodert med vinløvblader og drueklaser, sydd i hvitsøm på innfelt blonde. Tunget kant nederst. L. 145 cm, br. 106 cm. b) Gulhvit lin med vinløv- og druebord brodert med rødt i kontursting. Datert 25-12-1912. L. 168 cm, br. 95 cm. c) Hvit lin med medaljonger i utskårssøm, motiv: kors og kalk. L. 255 cm, br. 90 cm. d) Hvit lin med bred bord med lite korsmotiv i hvitsøm. Brodert av Eva Dahl 1954. — I kapellet alterduk, hvit lin, tunget bord med blomstermotiver i utskårssøm.

Antependium, sydd av Gunvor Ruud i Furnes. Sennepsgul lin med applikasjoner og broderier, broderte stolper med blomstermotiver i rødt. På midten kors av røde bånd, utbrodert med røde blomster, gullbånd og kantbord i sort. I venstre del applikert kalk i rødt med broderte hvite liljer. I høyre felt applikert rødt hjerte med kornaks brodert i hvitt og sort. I kapellet antependium, rødt med broderte kors samtJesu monogram.

Messehagel (Drammens Mus. 1948. Kat. 1901 nr. 364). Dyprød fløyel. Tungede gullkniplinger langs kanten og i stolpe på forsiden. På ryggen applikert krusifiks med Maria og Johannes, samt to familievåpen, alt i høyt relieff i gull og sølvinnvirket stoff og brokade utbrodert med gull, sølv og flerfarvet silke. Glittet linfôr. H. 121 cm, br. 90 cm. Messehagelen var en gave fra stiftsamtmand Wilhelm de Tonsberg (død 1731 og begravet i Strømsø kirke) og hustru Helene Sophie Kaas, død 1732. H. 121 cm, br. 87 cm.

Messehagel, muligens fra 1700-årene. Rød fløyel. Meget stor, bred form med skrå skuldre. Bredt, falmet gullbånd uten mønster langs kanten og den vide halsutringningen. Stort ryggkors av gullbånd mønstret med blomster og overflødighetshorn samt en liten blondetunge langs kanten. Grovt, grått linfôr. Rygg h. 107 cm, br. 102 cm. Forstykket 86 x 86 cm.

Messehagel fra 1800-årene, meget slitt. Rødfiolett fløyel, svunget form. Gullbånd langs kantene og i kors på ryggen. Rosa fôr. Messinghekter. Rygg h. 92 cm, br. 58 cm. Forstk. h. 77 cm, br. 60 cm. En yngre messehagel av lignende type, men dessuten med et mindre kors av gullbånd på forstykket.

5 nyere messehagler a) Grårød ull. Tegnet av Finn Krafft, vevet av frk. Borgen i Drm. husflidsforening 1928. Bred, oval form. Stoffet har innvevde blomstermotiver. På ryggen kors med pelikan. På forsiden Jesu monogram. Rygg h. 113 cm, br. 97 cm. b) Fra DNH 1949. Rød silke og lin med vevet korsmønster. Utbroderte bånd, på forsiden i V-form med kristogram, Alfa og Omega. På ryggen gaffelkors med brodert engel, kalk, kors og kornaks. Gult fôr. c) Hvit silkedamask med fugler i medaljonger (italiensk type). Bred, rett form. Utbrodert med bredt gaffelkors på ryggen og stolpe på forsiden. Tegnet og sydd av Birthe Arneberg 1954. d) Fiolett silkedamask med granateplemønster. Bred, spiss casulatype. Applikert gaffelkors i gråsort på hver side. Sølvhekter. Sort, glittet fôr. e) Grønn silkedamask med granateplemønster. Spiss casulaform. Lite kristogram av gullbånd på brystet. Stolpe av gullbånd på ryggen, messinghekter. Grønt fôr. Tegnet av Thorvald Moseid 1965.

Døpefontklede (Drammens Mus. nr. 922C) rød fløyel sammensydd av 3 lengder, med gull og sølv-broderier. Forært av lagmann Hannibal Stochflet og hustru Maria Hedevig Compoteller 1719 sammen med døpefonten og dåpsfatet. På midten Stochflets og Compotellers våpen i silkebroderi. Kantet med sølvknipling. Fôret først med grønn satin, senere brun satin. Stoffet forsynt med knapper og hemper, slik at det kan draperes. I hvert hjørne speilmonogram med englehåret krone. Mål 147 cm x 147 cm.

Pultkleder til prekestolen, a) Vevet i rødt, grått, gråsvart og gult med kristogram, alfa og omega. Opphengt over klokkerbenken. b) Nyere, sennepsgult med kristogram og blomtermotiv brodert i rødt og grått.

Lysstell

Teksten under avsnittet Lysstell vises kun for innloggede brukere.

Klokker

3 klokker, støpt ved Bochumer Verein, Bochum, Westfalen 1870. a) Diam. 110 cm, b) diam. 93,4 cm, c) diam. 75 cm. Klokkespill med 35 klokker fra Bergholtz klockgjuteri, Sigtuna. Gitt av utflyttede Drammensere 1961.

Bøker

Alterbibel, praktutgave fra 1936 med utstyr av Finn Krafft og ill. av Frøydis Haavardsholm. Innbundet hos H.M. Refsum.

Tekstbok i rødt skinnbind med gullsnitt, innbundet hos H.M. Refsum.

Nummertavler

Nummertavler, rektangulære, farve: gråhvitt.

Møbler

To barokkstoler, kommet til kirken i nyere tid. Begge har nytt, lyst skinntrekk i rygg og på sete. a) Overstoppet rygg med halvrundt felt øverst på midten. H-kryss og dreiet forsprosse. H. 122 cm, br. 62 cm. b) Rygg med ramme som har knekk øverst og nederst. H.kryss og dreiet forsprosse. H. 121 cm, br. 71 cm.

Lenestol, rokokko. Ryggramme med skjell øverst. Armlener med skåret knott ytterst. Sargen, som har skjell, ligger an mot forbenene. Disse er svungne og har bladverk øverst og pote nederst. H-kryss. Ryggen er stoppet og forsynt med korsstingsbroderi som viser knelende skikkelse med glorie og stav med banner hvorpå skrevet: Ecce Ag[nus] Dei. Setet har brunt, bladmønstret stoff. H. 105 cm, br. over armlener 65 cm. Stolen er kommet fra advokat Juels dødsbo. En ny kopi er anskaffet.

6 stoler, regence-kopier, ant. fra 1933. Under setet er skrevet med blyant: «Snedker H. Engebretsen. Under ett sete dessuten: «H.A. Christensen 13-10-1933».

Sofa, pseudorokokko med grønt trekk. Er kommet fra Drammens tollbod. Står i sakristiet. Her står også et stort konsollspeil fra slutten av 1800-årene. Dette har tidligere stått i menighetssøstrenes leilighet.

Blomstervaser

4 blomstervaser, sølv, derav er to stpl. David-Andersen, kommet fra Bethania Kapell.

Sølvvase på 3 kuleføtter, fra 1931.

Offerkar

Pengebøsser, messing, kuleformede med gotiserende motiv og gravert bibelsted. To ved hver av utgangene i skipet og en ved hver av sideutgangene i vest.

Diverse

Skip. (Kat. 1901 nr. 365). Tremaster med skåret løve med øks i baugen og små hermer langs sidene i stavnen. To rader kanoner i hele skrogets lengde og ytterligere noen kanoner på de øvre dekk akterut. På hver side av akterspeilet en liten, halvrund kahytt og på hvert hjørne en stor, utskåret herme med barter og tyrkerhatt. Det mellomliggende felt har maleri av en kirke av lignende type som Bragernes gamle kirke, men med årstall 1669 på tårnet. Kirken er grå og ligger i åpent terreng under en blå himmel med skyer. Feltet nedenfor har malte vinduer med gardiner. Mellom vinduene sitter brede poster med utskårne masker, visstnok matroser. Skroget er gråhvitt med markering av dekkene med sort og rødt. Røde kanonporter. Kanoner i sort, rødt og med gull ytterst. Riggen fra 1885 er uten seil men mastetoppene har Dannebrogsflagg. Skrogets l. ca. 117 cm. På et skilt oppe i skroget leses: «Dette Skib blev reddet fra Bragernæs Kirkes Brand 1866. Repareret og Komplet nyt oprigget 1885 af Capt. Nils Pehrson. Kirkeværge Kjbm. Emil Jensen. Skibet er sandsyndligvis en Efterligning af CIV's Admiralskib den «Norske Løve». Ny oprigget 1885 efter en Tegning af samme.»

Tekstiler. Vevet teppe, ull, opprinnelig pultklede for prekestolen. Farver: rødt med gult kristograrn, alfa og omega i grått.

Teppe, vevet i rødt, grått, gråsort og grønt. Motiver: livstre samt attributter for Fides, Spes, Caritas, Justitia, Prudentia og Fortitudo. Var opprinnelig brukt som gulvteppe i alterringen (!). Nå opphengt i sakristiet.

Heldekkende teppe, mosegrønt, på korets gulv. Røde velourløpere i skipet.

Tilbygg

Kapellet ved nordsiden av kirken ble ombygget og innredet etter forslag av arkitekt Arnstein Arneberg 1942. Det ble innlagt tønnehvelv som ble dekorert med rombebønster i sort og rødt med grågult. Brystpanel, malt rødbrunt. Fondveggen har stort freskomaleri med korsfestelsen, malt av den franske maler Edgar Parin d’Aulaine 1926 (svoger av byarkitekt Bugge som er portrettert sammen med kunstneren nederst til venstre).

Kapellet er innredet med alter, knefall, døpefont og benker.

Alteret har et lite messingkrusifiks med Leonardos nattverd i relieff på sokkelen. H. 39 cm. Knefall med blått trekk og smijernsrekkverk.

Døpefonten er av kleber, søyleformet med lav skål og svunget fot. H. 87,5 cm, diam. 51 cm.

Benkene har rette vanger med fyllingsmotiv av lister og fyllinger i ryggen. Farver: gråblått med fyllinger i marmorert grårødt.

Kirkegårder og gravminner

Bragernes (øvre) kirkegård

Området rundt kirken er parkmessig behandlet. Kirkegården, som kalles Bragernes øvre kirkegård, ligger lenger vest. Den ble anlagt etter beslutning av kirkeinspeksjonen 1806 på den såkalte Prestegårdsløkke, som lå rett opp for den eldste kirkegården. (Se ovenfor.) Den første begravelse fant sted i 1808.

Krematorium, oppført etter tegning av byarkitekt Alf Bugge 1926, utvidet mot øst etter 1940 av byggmester Asmund Gulden.

I seremonirommet glassmalerier av Maria Vigeland 1927. Over katafalken glassmosaikk av Finn Nielssen. I kapell på sydsiden glassmosaikk av Harriet Backer Ziolko.

Gravmæler. En rekke eldre gravmæler er bevart. To marmorplater er overført til Drammens Mus. a) Drammens Mus. nr. 2348. Oval krans med utydelig innskrift. L. 149 cm, br. 79 cm. b) Drammens Mus. nr. 2347. Innskrift over ektefellene kiøbmand Christian Engel, f. i Holstein 1772 og Ingeborg Engel, f. i Drammen 1766. Døde henholdsvis 1818 (?) og 1836. L. 170 cm, br. 92 cm.

Stenplate. Gjellebekk-type med blomstergruppe i hvert hjørne, vinget timeglass øverst og kranium og korslagte knokler nederst, svunget, knekket innskriftfelt. Innskrift over enkefru Hedvig Magdalene Staib fød Schwencke, f. 1773 d. 1857. Mål 181 x 84 cm.

Jernplate, profilert, på høy jernkasse med girlande rundt sidene, to fag på kortsidene, 3 fag på langsidene. Sirlig innskrift (kursiv) «Her hviler Støvet af Kiøbmanden Hr. Hans Kirkgaard fød i Niibe den 14de mai 1733 død i Bragernes den 21de Octobr 1808. Wirksomhed Fliid og Orden giorde ham til en gavnlig Borger Redelig hielp som Welvillighed giorde ham elsket af mange savnes før fleere Fred med hans Støv». Mål 175 x 97 cm.

Jernplate, sign. Eidsfoss jernverk. Kat. 1850 nr. 4. Ann 834. Formet som glatt draperi med tunget kant. Draperiformet ramme. Opprullet plate med innskrift over Sognepræst Søren Tybring, d. 1822 og Petronelle Nicoline Tybring, f. Rode, d. 1815. L. 143 cm, br. 76 cm. To plater av samme type er overført til Drammens Museum a) Drammens Mus. 2343, over Severine Alethe Bagge f. 1807 d. 1842 og Thomas Hakon Bagge, f. 1830, d. 1842. b) Handelsborger Niels Pedersen f. 1777, d. 1858.

Jernplate, støpt på Bærums jernverk. (Lit. nr. 8. ANN 797). Profilert kant og hulkil med palmett. Øverst korslagte fakler, nederst oljeflasker («tårekrukker»). Oval bladkrans med innskrift over kjøbmand paa Bragernes, Stads-Capitain Elling Mathias Holst, stortingsrepresentant for Drammen, f. 1785 d. 1852, og hustru Antonette Christine Rose Bolt f. 1778 d. 1847.

Jernplate (Drammens Mus. nr. 2346) fra barnegrav. Signert Eidsfoss jernverk. (Eidsfoss kat. 1850, gravplate nr. 3 ANN 832.) Øverst knelende engel, nederst lampe med 3 bluss. Dobbelt rand med hjørneornamenter. Teglstensimiterende ramme. Innskrift over Elise Cappelen f. 6. okt. d. 4. nov. 1858. L. 96 cm, br. 53 cm.

3 jernplater, ant. Eidsfoss jernverk. Formet som glatt draperi med fliket kant. Bred ekebord langs kanten samt hjørneornamenter. Draperiformet ramme. L. 136, br. 72 cm. a) over Randine Birgitte Grøner f. Svang, f. 1791 d. 1818, b) over Stadshauptmand Amund Christian Fredrik Grøner f. 1788 d. 1867. c) over Pauline Andrea Grøner f. Svang, f. 1793 d. 1877.

To jernplater (Drammens Mus. nr. 2345, 2346) (Eidsfoss jernverk eller Drammens jernstøperi). Øverst sommerfugl fra urne. Nederst har det antagelig vært korslagte fakler. Dobbelt rand med pseudorokokko ornamenter i hjørnene. L. 160 cm, br. 81 cm. Har hvilt på teglstensimiterende ramme, a) over Dorothea Marie Moss, f. Møller, f. 1779, d. 1852. b) over Candidatus iuris Joseph Albrecht Moss f. 1776, d. 1852.

To jernplater (Drammens Mus. nr. 2469— 2470), begge signert E ♂ V. Smal ramme med rokokkoornamenter i hjørnene og akantusornamenter på begge sider. Har opprinnelig hvilt på teglstensimiterende ramme, a) Jomfru Anne Kierulff. 1815 d. 1835, b) kjøbmand Friderich Kierulf f. i Kjerteminde i Danmark 1780 d. 1839. L. 142 cm, br. 75 cm.

Følgende 7 jernplater† ble registrert 1945, men er senere fjernet: a) bred ranke langs kanten, innskrift over «Frue amtmandinde Marie Gustava Hoffgaard», f. i Gahn i Fahlund 1753, d. i Drammen 1839. L. 159 cm, br. 101 cm. b) samme type som ovennevnte på Grøners gravsted. Innskrift over Chatrine (!) Svang, f. Lillør. c) ant. fra Nes jernverk (sml. ANN 892—95) med ekebladbord langs kanten, hjørnerosetter, nederst genius med senket fakkel og krans, øverst kors-hjerte-anker og palmegrener. Draperiformet ramme. Innskrift over kjøpmann Jesper Gram, f. i Aalborg 1784, d. i Drammen 1851. L. 140 cm, br. 55 cm. d-e) signert Eidsfoss jernverk (Eidsfoss kat. 1850, gravplate nr. l. ANN 829). Øverst engel med senket fakkel og krans, nederst korslagte fakler. Pseudorokokko ramme hvori innskrift over Anders Smith f. på Strøm 1755, d. samme sted 1813, og Alhed Smith f. Stillesen, f. 1765, d. på Sundland 1834. L. 154 cm, br. 87 cm. f) fra barnegrav, signert Eidsfoss jernverk (Eidsfoss kat. 1850, gravplate nr. 3. ANN 832). Øverst knelende engel, nederst lampe med 3 bluss. Innskrift over Christine Adeleide Smith f. 1817, d. 1822. L. 96 cm, br. 53 cm. g) signert Drammen jernstøperi. Eidsfoss type. Øverst engel med krans og senket fakkel, nederst korslagte fakler. Innskrift i smal ramme med ornamenter i hjørnene og på langsiden, over ektefolkene Peter Wølner Arbo f. 1756 d. 1829 og hustru Louise Irgens f. 1766 d. 1843.

Jernkors, ant. Eidsfoss og Kongsberg jernverk, trepassformede armender, smal randkant, sommerfugl i krysset. Ved foten parallellogramformet innskriftplate. Innskrift med fraktur over kjøbmand Erik Christensen, f. 1782, d. 1888. Mål 146x91 cm.

Jernkors (Drammens Mus. nr. 6204). Trepassformede armender. Englehoder danner firkant i krysset. Ant. fra Eidsfoss (sml. ANN 847. Se også 876 og 888). Innskrift over kjøbmann Hans Andreas Melhuus f. 1801, d. 1829.

Gravsten, stående. Hvit sten, ant. kalksten, rundet oventil. (Drammens Mus. D 18775.) Reist over medlemmer av familien Gutzeit; Julie Caroline Gutzeit f. 1829 d. 1846, Frederik Wilhelm Gutzeit f. 1830, d. 1853, Carl Benjamin Gutzeit f. 1832 d. 1854, Anna Margrethe Stang Gutzeit, f. 1835, d. 1854. H. 87 cm, br. 33, dybde 4,5 cm. Lignende, yngre gravsted over andre medlemmer av familien Gutzeit. (Seneste begravelse fra 1923.)

Jernstøtte (Drammens Mus. nr. 7226) Gotiserende, 8-kantet, med frittstøpt masverk på hver side. Avtrappet postament samt topp med kors. Innskrift over Benthe Tomme Lyche f. Hagerup, f. 1792, d. 1837. H. ca. 217 cm.

Jernstøtte, (Drammens Mus. D. 14546) stående på plate på markert postament med korslagte fakler. Svunget gavl, båret av to søyler, omvunnet med ekeløv. På gavlen 3 kors, det midterste med strålekrans. Søylefundamentene har slangering i relieff. Gotiserende felt med innskrift over Consul M. L. Madsen, f. i Randers, 1782, d. i Drammen 1840. H. 240 cm, br. 115 cm, dybde 61,5 cm.

Jernstøtte, Eidsfoss og Kongsberg jernverk (kat. 1850 nr. 3, ANN 845). Gotiserende postament med brutte hjørner. Avtrappet fot og topp. På toppen stort, rettlinjet kors. Innskrift over Robert Dalton Hutchinson, f. i Schotland 1787 d. i Wigersund 1843 samt hans yngste sønn, Thomas, d. i Drammen 1845, i en alder av 4 år.

Granittstøtte, rød, upolert. Rektangulær med lav gavl. Innfelt marmorrelieff, forestiller engel og kvinne med et lite barn. Engelen holder kors og peker på barnet. Usignert men ant. hugget av Chr. Borch for hans mor Petronelle Margrethe Borch, f. 1787, d. 1838. Samlet h. 125 cm.

Granittstøtte, spissbuet mot toppen, innfelt marmorrelieff av velsignende Kristus. Signert C. Borch. Innskrift over megler Niels Johan Ludvig Roede, f. i Kbh. 1795, d. i Drammen 1853.

To stenstøtter (registrert 1945, men ikke funnet 1982) a) rød polert granittstøtte, øvre del avsmalnende. Innskrift over kjøbmand Andreas Garman Album f. 1792 d. 1844. b) sandstensstøtte med marmorkors og innfelt marmorplate. Innskrift over søstrene Elen Margrethe Melhuus f. 1831, d. 1849 og Wilhelmine Catharine Melhuus f. 1834, d. 1854. Graven var i 1945 omgitt av støpejernsgitter (se nedenfor) som også er fjernet senere. Følgende gittere† ble registrert 1945 men er senere fjernet. a) om familien Gutzeits gravsted. Beslektet med typene i Eidsfoss og Kongsberg jernverk, kat. 1850. b) om Søstrene Melhuus’ gravsted. Fra Eidsfoss og Kongsberg jernverk (kat. 1850 nr. 10), men anbrakt opp-ned (i likhet med gitteret på familien Kiærs gravsted på Strømsø kirkegård), c) om familien Thams' gravsted. Ant. fra Eidsfoss og Kongsberg. Balustre med voluttformer i nedre og øvre del. Små liljepalmetter på tverrliggeren oventil. Stolpehøyde 109. Avstand mellom liljepalmettene, 16,5 cm. d) om Sylvester Sivertsens gravsted (f. 1809 d. 1847). Gotiserende type.

Engel på sokkel, hugget i marmor, signert A. Frilli, Firenze. Står på familien Kiøsteruds gravsted. Anskaffet like etter fru Margrethe Kiøsteruds død i 1911.

Bronsebyste over kirkeminister, sogneprest til Bragernes Christoffer Knudsen. Utført av Sæbjørn Buttedahl 1916.

Knelende engel, marmor (?) på Bruusgaards gravsted. Signert Thorbjørn Alvsåker 1921.

Stenstøtte med bronserelieff over garvermester Lars Onsager f. 1912 og Berthe Johanne d. 1925. Usignert men stemplet: L. Rasmussen, København.

Marmorstatue «Sørgende kvinne», av A. Enderle 1930. Bekostet av M. Omdahl, Drammen.

Granittskulptur «Kvinne med barn». Oppsatt 1952 på familien Christensens gravsted. Utført av Emma Mathiassen.

Bronsestatue, knelende naken pike. Oppsatt 1968—69 på familien Thorsens gravsted. Utført av Ørnulf Bast.

Støtte med relieff over forfatteren Sigurd Christiansen. Utført av Kåre Orud (?)

Støtte med bronserelieff over skolebestyrerinde Henriette Wulfsberg f. 1843, d. 1906. Signert N.S. 1907. (muligens Nils Schelbred.)

Krigsminnesmerke, granitt og forgylt bronse, utført av Nic. Schiøll. Avslørt 17. mai 1946.

Bragernes nedre kirkegård

Bragernes nedre kirkegård ligger i nærheten av Brantenborg, mellom Thornegata og Osloveien. Den ble omlagt 1853 med tanke på koleraepidemier. Tomten var en løkke som tilhørte grosserer P.H. Poulsson. En høy forstøtningsmur ble oppført mot gaten (Drammen 1811—1911, s. 92). Her var det lenge bevart en rekke karakteristiske gravmæler fra 1800-årene, men disse er senere fjernet. Bevart er bl.a. en rød granittstøtte over smed Anders Pauken Thune f. 1787, d. 1870 og hustru Live f. 1793 d. 1855. H. ca. 200 cm. Gravstedet har fremdeles sitt støpejernsgitter, l. 157 cm, br. 175 cm.

Rød, polert granittstøtte over Poul Andreas Thune f. 1814, d. 1879, Anders Pauken Thune, f. 1843, d. 1864, Stine Thune f. Hansen, f. 1814, d. 1886.

Rød granittobelisk over Christen Føyn Seeberg f. 1813 d. 1891 og Maren Susanna Seeberg f. Faye,f. 1822, d. l868.

Sort granittobelisk over stadshauptmand P. Ltz. Aass f. 1836, d. 1904 og Christine Aass, f. Landmark, f. 1846, d. 1903, dessuten to kvinner, Fredrikke Aass f. 1874, d. 1890 og Sophie Cathrine Knudsen, f. 1841, d. 1866.

4 jernplater ble registrert 1945, men ble fjernet i forbindelse med at en del av kirkegården ble utlagt til barnehave, a) (Eidsfoss jernverk, kat. 1850, plate nr. 4) over Christine Hamborg, f. 1768, d. 1860, b) samme platetype som a), over sorenskriver Carsten Balthazar Conradi, f. 1799, d. 1862. c-d) ant. Eidsfoss, dobbeltrand med pseudorokokko hjørneornamenter. Øverst korslagte fakler med krans. Innskrift over byfogd Christen Dahl, f. 1782, d. 1856 og over fru Ellen Dahl f. 1791, d. 1866.

Diverse

Likklede (Drammens Mus. 11885). Sort fløyel med sølvgaloner langs kanten og sølvdusker i hjørnene. Bred sølvfrynse innenfor kanten. I hjørnene avdelt firkantet felt med dusk i midten. L. 149 cm, br. 138 cm.

Likvogn. (Drammens Mus. 3504) Har tilhørt Bragernes likbærerlaug.

Kilder

Utrykte kilder

  1. Statsarkivet. Oslo stiftsdir. Vedlikehold pk. 11 (1749, 1781, 1786, 1796) Tingbok 2. Modum (1656)
  2. Visitasprot 1665—1711 (1708).
  3. Diverse opplysninger (1744, 1749, 1770, 1802).
  4. B. Svendsens ms.
  5. Riksarkivet. Norske Innlegg 7.10.1707 (kopi av brev datert 4.4.1621, ang. oppførelse av kirke). Norske Innlegg 6.4.1709 (kopi av kirkestol).
  6. Stattholderarkivet B III a 10 (1693).
  7. Kjeldeskriftfondets ms. nr. 286 (1743).
  8. Visitasberetninger prot. l (1820, 1822, 1824), prot. 2 (1827), prot.4 (1832).
  9. Riksantikvaren. Avskrifter av notat 23.11.1787, av Cancelli-Breve (vedr. kirkegård 1806), samt arkivalia fra Tolddep. (1842).
  10. Diverse. Det topografiske Selskab. Ms. 1792 (UB. Oslo) Jørgen Moe, Ms. grunnstensnedleggelse for den nye kirke (DKNVS).
  11. Innk. saker 1856—69 (Statens haandverks og kunstindustriskole).
  12. Kirkedep. arkivalia 1869,1923.

Trykte kilder

  1. Norske Rigsregistranter V 134—35.
  2. Lars Hess Bing, Beskrivelse over kongeriget Norge, Kbh. 1796, s. 63.
  3. Norske Stiftelser, utg. ved N. Nicolaysen, bd. I Chra 1858, s. 184f.
  4. E. V. Langlet, «Nogra ord om våra kyrkobyggnader», Nordisk Tidskrift for byggnadskonst, nov. 1871 (pl. LVI—LVII)
  5. Kat. 1901 nr. 358—365.
  6. Anna Lindhjem, Norges orgler og organister til og med 1914, Skien 1916.
  7. Tord Pedersen, Drammen 1811—1911, Drammen 1911.
  8. Drammen En norsk østlandsbys utviklingshistorie bd. I—IV, Drammen 1961—81. (Beskrivelsen av Bragernes kirke bygger i stor grad på den fremstilling som Tord Pedersen og Henning Alsvik har gitt på grunnlag av et omfattende kildemateriale)
  9. Anders Bugge, Arkitekten stadskonduktør Chr. H. Grosch, Oslo 1928.
  10. Roar Hauglid, Akantus, Oslo 1950.
  11. Arkitektnytt nr. 17. 1958 (Ark. Langlets forslag til ny kirke på Bragernes og en kommentar i dagspressen fra 1869).
  12. Ragna Stang, De store billedhuggere og borgerepublikken, Firenze, Oslo 1959.
  13. Henning Alsvik, «Døpefonten fra Bragernes kirke», Drammens Tidende 20.2.1960.
  14. Ingebrigt Dahle, Bragernes kirke 1871 — 1971, utg. av Bragernes menighetsråd 1971.
  15. Karin Mellbye Gjesdahl, «Schenchet og givet til Kirchen udi Bragnæs», Tunsberg vårt bispedømme, 1971.
  16. Henning Alsvik og Karin Mellbye Gjesdahl, Gullsmedkunsten i Drammen 1660—1820, Drammen 1974.
Avbildninger, oppmålinger, bygningstegninger
  1. Den gamle kirke: Maleri fra ca. 1800, muligens av Fr. Petersen. Kirken sett fra syd.
  2. Chr. H. Grosch ca. 1840, måleskisser, 4 blad.
  3. Foto ca. 1860. Kirken sett fra nord.
  4. Xylografi i Illustreret Tidende 1866. Den nedbrente kirken sett fra sydøst.
  5. P. Geelmuyden 1858, oppmåling, l blad.
  6. Den nye kirken: E. Norgrenn 1869, bygningstegninger, 8 blad.
  7. Litografi i Skilling-Magazin 1871.
  8. Tremodell av kirken.
  9. Oppmåling, udatert, usignert, 11 blad.
  10. D. Erdmann, oppmåling, l blad.