Bremnes (Gåsland) kirke

Fra Norges Kirker

Gå til: navigasjon, søk
Bremnes (Gåsland) kirke
FylkeHordaland fylke
KommuneBømlo kommune
ProstiSunnhordland
BispedømmeBjørgvin bispedømme
Foto
Videoer
Wikipedia
Webkamera
Laster kart...
Koordinater59.795406,5.174278
FellesrådBømlo kyrkjelege fellesråd
Kirke-id121900301
Soknekatalognr05070601
BygningsgruppeKirke etter kirkeloven (§ 17)
VernestatusIngen


Hans-Emil Lidén

Innhold

Bakgrunn

Middelalderkirken lå på gården Gåsland på nordsiden av Storavatnet i Bremnes og hadde navn etter gården (Nevnt som Gasalandi kirkia i Bergens kalvskinns register). Det gamle tunet på gården lå “nett vestanfor og delvis innpå kyrkjegarden” (Steinsbø 1973 s.373). Kirken var sognekirke med egen prest. Gåsland var prestegård.

Etter reformasjonen ble kirken kalt “Brimnes kirche”, første gang i 1563 (Norske lensrekneskapsbøker 1548-1567 b. III s. 79). Den var annekskirke til Moster hovedkirke i Finnås prestegjeld.

Midelalderkirken†

Middelalderkirken var en stavkirke som sto frem til 1689. Av stiftsskriverens beskrivelse fra 1686 fremgår at den var “af Stafue men Chorit af Tømmer med eet Taarn hos”. Stiftsskriveren fant kirken “saa V-døgtig at den iche vell uden fare Kand blifue staaende, effter som alle Stafuene, Solene och baandene ere aff alder fortæred och forraadne saa den naar Storm er schyder sig frem och tilbage och har allerede seggen af sollene ofuer till den Søre side ved ¼ Alen Huilchet siunis at hafue giort størst schade”. Tårnet var ikke så forfallent oventil, men nedentil var staver og syller så fortæret og forråtnet “at det iche (er) muligt paa anden maade at kand hielpis end Vill midkirchen af Nyt at opbygges”. Av stiftsskriverens beskrivelse ovenfor kan det se ut som om kirken hadde tårn i tilknytning til koret, men av en besiktigelse i 1665 fremgår at tårnet og skipet (“Kirchen”) var sammenbundet av en stor “Samholdz bielche” hvorav et 6 alen langt nytt stykke måtte innskjøtes. Tårnet har derfor antakelig stått i vest på vanlig måte. “It nyt Tag paa Kaaben” og “dj trej opstendere som er i Bindingswerchet i huen paa Taarnit” omtales ved samme anledning. I 1659 omtales tre nye vindusluker. I 1668 ble et nytt vindu innsatt i koret “paa den østre side”. I 1672 ble muren under koret forbedret og våpenhuset reparert. I 1673 anskaffes igjen tre vindusluker.

Kirkens “Stole och Bencher” omtales i 1672. En lås til alteret og en alterskammel nevnes også.

1600-tallskirken†

Stavkirken ble revet i 1689 og en ny tømmerkirke ble bygget, antakelig på samme tomt, av “Oluff Bysemb et Consortes” etter kontrakt, for 78 riksdaler. Følgende materialer ble fløtet fra Årviken i Vikebygd til Bremnes av “4 mænd af Oster”: Tre tylfter langtømmer, 18 alen langt, tre tylfter tømmer 15 alen langt, 4 ½ tylft tømmer 11 alen langt, seks store “Sperlag Bielcher, een fod i Kanten”, 14 store bjelker á 15 alen, en tylft ditto á 11 alen, Fire tylfter Sperrer á 14 alen, 28 sperrer á 12 alen, 16 sperrer á 11 alen, 16 sperrer á 9 alen, to tylfter hanebjelker, seks knær “á 8 Alen lang med 2 Alen lægg”, en 19 alen lang kjøl og fire 14 alen lange sidekjøler. Fire 11 alen lange sidekjøler, seks “Hiørnesviler” 8 alen lange, seks opplengjer, 600 eikenagler, 24 tylfter “2 fingertyche bord” 9 alen lange og endelig 8 tylfter kjøpmannsbord. 12 vinduskarmer med tilhørende luker ble også innkjøpt. Vinduene måtte hentes i Bergen. I 1693 ble hele kirken tjærebredt. Det medgikk 6 tønner tjære.

I 1702-04 ble det lagt en ny lem både i koret og i skipet. Nye “Drifkarmer om alle Kirchens Winduer, samt Luger derfor” ble også oppsatt. I 1720-22 ble et nytt pannetak forært kirken av skipper Arendt Herischold, kaptein Hans Bigom, Monsr. Michel Uldrich og Monsr. Bertel Vabech samt “de øfrige af de Bæste Mænd i Sognet”, i alt 3060 nye panner.

Kirken beskrives i 1721 som “een god Tømmer Bygning, foruden Taarn, og eet Waabenhuus, tægt over alt med Bord, Indvortes mahlet og i andre Maader velholdet” Koret var 10 alen langt og 11 alen bredt, skipet 17 alen langt og 14 alen bredt og våpenhuset 5 alen langt og 6 alen bredt.

Inventar

Kirkens altertavle fra første del av 1700-årene er bevart i Bergen museum (NK nr. 37). En etasjes tavle med relieff av Nadverden innrammet av en rektangulær, bred bladkransbord med bærklaser og flankert av to søyler som bærer utkragende kronlist. Søylene står på lave postamenter som flankerer et nedre innskriftsfelt (predella). Tavlen har vinger og bekroning bestående av symmetrisk utformede ranker med perlestaffkonturerte volutter og store rosetter i gjennombrutt arbeid. Både vingenes og bekroningens ranker omkranser ovale skriftfelt innrammet av bladkranser med bærklaser. Hovedfeltets relieff viser Jesu innstiftelse av nadverden. Jesus rekker brødet til en av disiplene. I taket henger en oljelampe med syv lys og symmetrisk utformede draperier. Utviskede farger. Relieffet er skåret etter et stikk i “Veyen til Salighed” utg. av Johan Michael Dilherrn Kbh. u.å. (S. Christie 1973 b. II s. 103f). Skriftfeltenes innskrifter er utviskede og delvis uleselige. Bekroningens felt har “Anno- - - -. I skriftfeltet over nadverdsfremstillingen “A deo in deo ad deum” (av Gud, i Gud, til Gud). Under selve relieffet står en utvisket innskrift “Bremnes Menighedens Rige(?) af - - -Jesus stiftet ind før han gick til sin - - - - . Om sin Død til Størche for din Fre - - - Forladelse - - - - - .”. På den ene vingen: “Erlige Dannemand Jon Sortland”. Predellaens skriftfelt har innskriften “Paa - - - gen er paa Alteret er Gaven/ Din Jesu Kjød og Blod Een Spiise ey for Maven./ Men for den dyre Sjæl, skjøn derfor ret derom,/ At du ey bruger den, dig selv til Død og dom./ Gak frem med Bøn og Bod, med Troen i dit Hjærte/ Til - - - - Jesu Død og Smerte - - - - - det him - - - - -.

H. 208 cm. Altertavlen må være skåret av ”tavle-Niels”, Niels Nielsen Høyby, klokker på Stord 1693 – 1744. Kfr. altertavlen i Fjelberg kirke.

Døpefont.† En ny funt ble anskaffet i 1708-10.

Prekestol. 1731. Kirkens prekestol står i dag i Laurhammer bedehus på Bremnes hvor den brukes som talerstol. Den består av fire bevarte sider av en åttekantet prekestol. Hver side har storfelt og nedre smalfelt. På ramverkstreet over storfeltet frise med malt innskrift ”GIVEN TIL GUDS ÆRE AF MR MICHEL ØLRICH OG MD. BEATA IACOBSDTR”. Innskriften var tidligere lenger og lød ifølge Bendixen ”Anno 1731 d. 9. F. Er denne Prædickestol given” osv. Over innskriften smal, utkragende håndlist. Både storfeltets og nedre smalfelts fyllinger er innrammet av brede, dobbeltsvungne lister som gjør at fyllingene ligger i et plan utenfor ramverket. Storfeltets fyllinger er blanke, mens nedre smalfelts fyllinger har symmetrisk utformet, flat rankeskurd i gjennombrutt arbeid. Stolens hjørner markeres av søyler på fremskytende postamenter. Søylene har bratte, attiske baser, runde, svakt koniske søyleskaft og fantasi bladkapiteler som bærer håndlisten. Postamentene har rankeskurd av samme type som nedre smalfelts fyllinger. De står på stolens fotlist som er forkrøppet rundt dem. Gråhvite søyler med kapiteler i lyst grått, blått, grønt og rødt. Hvit innskrift. For øvrig er stolen umalt.

Ritulle kar. Kalk og disk av sølv nevnes i en inventarliste fra 1690. Omkring 1720 sies at kalk og disk er “indentil forgyldt, weier 25 Lod”. Kalken og disken er identisk med kalk og disk i den nåværende kirke (se nedenfor).

Oblateske. En tilføyelse til inventarlisten fra 1693 nevner “1 sølfesche inden til forgyldt forærit av Sr Michell Oldrich”. I 1720 tilføyes “weier 12 ½ Lod”. Esken er identisk med oblatesken i den nåværende kirke (se nedenfor).

Dåpsfat†. Inventarlisten 1690 nevner “1 Messingfuntebechen”.

Paramenter. Inventarlistene nevner “1 fløyels Messehagel”. Denne er etter alt å dømme identisk med en messehagel som nå er i Universitetets oldsaksamling, Oslo (C 3719).

Messehagel av storblomstret rød og hvit silkedamask. 1400-årene/1600-årene. Casulaform med ryggstykke som nederst har spissbueformet avslutning. Ryggstykket har påsydd, brodert latinsk kors med applikert Kristusfigur i opphøyet relieff. På korsstammen under kristusfiguren broderte fremstillinger av apostlen Andreas (øverst) og St. Margareta. Nederst et brodert våpenskjold tilhørende familien Skanke. Andreas og Margareta er fremstilt henholdsvis stående og sittende i spissbuede arkader. Andreas har kors og bokpose, Margareta, som angripes av en drage, har et kors i hånden. I buefeltene innskrifter med gotiske minuskler “Sanctus Andreas” og “Sancta Margareta vgo (virgo)”. Broderier i sjattert gull- og sølvtråd, silke i mange farger, ekte perler, blå glassperler, koraller og forgylte metallperler, farget og foliert glassfuss. Korsets bunnstoff er mønstret, blå silkedamask, innrammet av vevet bord. (Engelstad 1941, Kielland 1921).

Messehaglen må stamme fra 1600-årene, mens korset på ryggstykket stammer fra første halvdel av 1400-årene og antakelig er sydd av birgittinernonner i Munkeliv kloster i Bergen (Kielland). H. ryggstykke 116 cm. Br. 80 cm.

Messehagel†. Rød fløyel med kors av gulltråd. Fantes i kirken da Bendixen registrerte den. (Bendixen 1904).

Ifølge inventarlistene fantes det i kirken i 1690 en gammel utslitt alterduk og en god ditto. Dessuten “et kiseys (sic) (kirses?) alterklæde af Almuen gifuet” og en gammel messeserk.

1693: ny messeserk forært av Sr Lars Bendtzen. 174-16: Ny messeserk forært av “Sgnr. Michel Uldrichs Kierste”. I 1720 fantes et kirses alterklede, to alterduker, to nye messeskjorter og en gammel messeskjorte i kirken.

Lysstell. Inventarlistene nevner to store messingstaker som muligens er identiske med kirkens nåværende alterstaker (se nedenfor).

Klokker. Klokke fra 1734 skjenket kirken av presten Jesper Omsen og Sr Michel Ulrich. (se nedenfor).

Bøker. Ny salmebok in octavo† innkjøpt år 1700.

Kirken fra 1869

Spørsmålet om å bygge en ny kirke ble reist i herredstyret i 1852. En strid om hvor den nye kirken skulle ligge, endte med at man valgte å bygge den på sørsiden av Storavatnet på gården Sortlands grunn. Etter at tomtevalget var avgjort i 1864, fikk arkitekt Nordan i oppdrag å utarbeide tegninger til den nye kirken. I 1867 ble modifiserte tegninger approbert og byggmester O. Vangberg påtok seg byggearbeidet. Kirken sto ferdig til innvielsen 16. september 1869.

I forkant av 100-årsjubileet i 1969 ble det foretatt en større ombygning og reparasjon av bygningen etter planer utarbeidet av arkitekt Ole Halvorsen, Bergen. Bl.a. ble koret forlenget, sakristier og tårnfot utvidet. Arbeidet ble påbegynt i mai 1965 og avsluttet i august 1966.

Bygningen

Bremnes kirke ligger på flaten nord for tettbebyggelsen i kommunesenteret Sortland. Bygningen er orientert nøyaktig øst-vest. Den er en treskipet hallkirke med enskipet, forlenget kor som i øst avsluttes av en tresidet apsis. Koret er flankert av (utvidede) sakristier i nord og sør. I vest har kirken et aksialt plassert tårn over et bredt (utvidet) våpenhus.

Bygningen står på en lav, pusset gråsteins grunnmur. Langhuset er bygget av laftet plank, mens koret er bygget i bindingsverk. Utvendig har hele kirken liggende, sletthøvlet bordkledning. Innvendig har langhusets vegger brystning av stående panel opp til underkant av sideskipenes vinduer. Kirkens tak ble i 1960-årene tekket med små, rektangulære lappheller av altaskifer, bortsett fra tårnhetten som har koppertekning.

Innvendig er langhuset delt i et midtskip og to sideskip av seks par slanke, firhugne stolper som bærer langsgående bjelkegesimser. Disse danner vederlag for midtskipets tønnehvelvformede bordhimling og sideskipenes flate loft. De seks stolpeparene, med korresponderende upplengjer i sideskipene, deler langhuset inn i syv fag. Fem av fagene har store, spissgavlede vinduer i sideskipenes langvegger.

Langhusets tak bæres av sperrer forbundet med høytsittende hanebjelker samt fem kraftigere sperrebind som foruten sperrer og øvre hanebjelke består av en nedre hanebjelke samt en midtre hengverksbjelke som går fra mønet ned på nedre hanebjelke. Under punktene hvor de nedre hanebjelkene er forbundet med sperrene, er satt inn et stolpepar som står på langhusets bjelkegesimser. Stolpene bærer langsgående bjelker som er lagt opp under hanebjelkene. Tilsvarende langsgående bjelker ligger som sideåser over hanebjelkene. Midtskipets himling bæres av skrådragere som er festet til hengverksbjelkene, de nedre hanebjelkene og gesimsbjelkene.

Koret. Korets sperretak har synlige hanebjelker og hengverksbjelker under en tønnehvelvet bordhimling som mot øst valmer ut i tre felter over apsis.

Dører og vinduer

Hovedinngang i vest. Våpenhuset har inntrukket, dobbelfløyet teakdør fra 1960-årene, midtskipet har dobbeltfløyet fyllingsdør. Langhuset hadde tidligere innganger midt på sideskipenes langvegger. Disse er nå erstattet av dører i vestgavlene og østgavlene.

Hvert av sideskipene har fem store, spissgavlede vinduer med tre poster og to losholter. Innervinduer med "Goethe-glass". Koret har to tilsvarende vinduer i apsis.

Korbuen

Korbuen er enkel, rundbuet med en bredde som er litt mindre enn korbredden. En korskranke ble fjernet i 1960-årene.

Gulv

Kirken har lyse, lakkede tregulv. Korets gulv ligger tre trinn over gulvet i langhuset.

Tårn

Tårnfoten ble i 1960-årene utvidet og ombygget til et ”våpenhus” som skyter noe frem foran tårnfronten og har fått en bredde som nesten tilsvarer langhusets. Det rommer vestibyle, garderobe, toaletter og rom for trapper opp til tårn og galleri. Vinylgulv og vegger med stående panel. Over våpenhustaket går tårnet opp til litt over langhusets mønehøyde hvor det avsluttes av et saltak. Over dette taket er tårnets øvre del (klokke-etasjen) snudd 450 så den står diagonalt på nedre del. Tårnet krones av en inntrukket, åttekantet spiss hjelm med kule og kors.

Sakristiene

Sakristiene på korets langsider ble utvidet både i lengde og bredde ved ombyggingen i 1960-årene.

Interiør

Alter i kor. Døpefont på korets nordside. Prekestol på hjørnet mellom kor og skip i sør med oppgang fra koret. Orgelgalleri i vestre del av langhuset.

Farger

Kirken hadde omkring år 1900 hvitmalte tak innvendig ”medens væggene der er lysrøde, søilerne og standerne matgule med rødbrune rænder, stolestaderne gule. I vest et tværgalleri, malet gult i to nuanser” (Bendixen 1904). Etter oppmalingen i 1960-årene har kirken lyse hvitgrå himlinger og hvitgrå vegger med brystninger, stolper, upplengjer, vindusinnfatninger og dører i litt mørkere nyanser av lyst grått. Benker i tomatrødt og lyst grått. Lyst gulbrunt, lakket gulv med grålilla midtgangsløper og teppegulv i kor.

Før ombyggingen i 1960-årene var fondveggen over korbuen dekorert med en rosett omgitt av et rombemønstret felt. Under dette feltet var det et felt med rankemaling, og på selve korbuelisten var årstallet 1869 malt. I dag er bare årstallet oppmalt.

Glassmalerier

Korets innervinduer har to ruterformede midtfelt med glassmalerier av evangelister med bøker og fjærpenner. Landskapsbakgrunn. Over midtfeltene mindre firpassformede, fargede felt, og ytterst border som ender i ”dusker”. Blå, røde og grønne, blekblå, fiolette og gulbrune hovedfarger. Nederst på søndre vindu: ”G. Rognaldsen. Glassmaleri. Bergen”. Maleriene er fra 1930-årene og skjenket kirken av Lars Gundersen Innvær.

Lys og varme

Frem til 1965 hadde kirken store koksovner. Etter ombyggingen fikk den ESWA-elementer i kirkebenkene. Elektrisk lys ble lagt inn i 1952.

Inventar

Alter

Kassealter.

Altertavle

Portaltavle med rundbuet storfelt og predella. Storfelt og predella er på hver side flankert av tre slanke, joniske søyler. Disse bærer bjelkelag som er forkrøppet rundt den uttrappede midtsøylen. Over storfeltets buelist danner kronlisten en sveifet bue. Kronlisten bærer et tredelt toppstykke med malerier innrammet av rocailler i nyrokokko. Storfeltets maleri fremstiller Jesu dåp etter Tidemand. Predella har maleri av Nattverden etter Leonardo. Toppstykkets maleri er i midten Korsfestelsen, på nordsiden Oppstandelsen og på sørsiden Himmelfarten. Alle malerier er usignerte, men visstnok malt av J.L. Losting som antakelig også har tegnet altertavlen.

Farger: Altertavlens bunnfarge er blågrå. Søyler og billedrammer i hvitt og gull.

Alterring

Rettsidet med buet front. Blågrå håndlist, hvite, dreiede balustre og skinntrukket knelepute. Tegnet av arkitekt Ole Halvorsen.

Døpefont

Tre. Firkantet, dyp ”kum” med avfasede hjørner og overside med utskjæring for dåpsfat. Firkantet skaft som går over i noe bredere, firkantet fot. Staffert i blågrått, grått, hvitt og gull. Tegnet av arkitekt Ole Halvorsen. Over fonten henger en liten sølvbelagt due.

Prekestol

Åttekantet med seks synlige sider. Enkle storfelt i ramverk med hjørnepilastre. Profilert hånd- og fotlist. Dobbeltsvunget bunn som bæres av åttekantet midtstolpe. Staffert i grått i to nyanser, hvitt og gull. Storfeltene har hvite fyllinger med gull innramning.

Himling

Himling med sveifede bøyler som bærer kors. Staffert som prekestolen.

Lesepult

Bæres av enkel, åttekantet stolpe på åttekantet, høy, nærmest klokkeformet, profilert fot.

Benker

Før ombyggingen i 1960-årene hadde kirken åpne benker med skrånende, sveifede vanger. Nåværende benker, tegnet av arkitekt Halvorsen, har enkle, rektangulære vanger i ramverk. Lukkede ramverks rygger. Vanger og rygger har hvite speil og rødt ramverk, setene er tomatrøde. Grå veggbenker langs sideskipenes langvegger.

Galleri

Forlenget østover i 1960-årene. Fremskytende midtre del. Lukket ramverks brystning staffert i grått og gråhvitt.

Orgel

Kirken fikk sitt første orgel i 1896. Det var en del av et orgel som opprinnelig kom fra Korskirken i Bergen, bygget av den danske orgelbyggeren Claus Jensen i 1856. Den delen av orgelet som havnet i Bremnes kirke hadde åtte stemmer. Det hadde ifølge Bendixen ”gotisk indramning, tredobbelt gavl, men ganske lavt midtparti med krabber, sidepartierne høiere uden krabber, alle med korsblomster” (Bendixen 1904). Orgelet ble satt opp i Bremnes kirke av orgelbygger Kvarme. I 1939 fikk kirken nytt orgel levert av orgelbygger J.H. Jørgensen, Oslo. Dette orgelet hadde 15 stemmer og 16 transmisjoner fordelt på to manual og pedal. Elektrisk traktur. Orgelfronten var gotiserende med tredelt midtparti og to flankerende tårn. Orgelet fra 1939 ble i 1988 skiftet ut med et orgel bygget av Th. Frobenius & sønner, København. Dette orgelet har 33 stemmer fordelt på to manual og pedal. Mekanisk traktur. Fronten har samme inndeling som 1939-orgelet, men har mistet sitt gotiserende preg. Den har klingende piper rammet inn av rundbuer. De flankerende tårnene er kronet av tunge, profilerte gesimser, mens midtpartiets midtre del har trekantgavl. Orgelet er staffert i grått, lyst gråhvitt og gull.

Store deler av det gamle orgelet ligger på himlingen over skipet.

Rituelle kar

Teksten under avsnittet Rituelle kar vises kun for innloggede brukere.

Paramenter

Antependium. Alteret er kledd med et antependium av rødt ullstoff. Fronten er delt opp i fem felt av smale gullbånd. Midtfeltet har gullbåndkors omgitt av broderte stråler, sidefeltene broderte treenighetsymboler.

Alterduk. 1961. Hvit lin med bord i hullsøm. Bordmotiver: kors og krone vekslende, skilt av kalker.

Messehagler. a) Purpur fløyel med falmet rødt lerrets fôr. Rettsidet, kort med avrundede hjørner, kantet med rankemønstrede gullbånd. Ryggstykket har kors av bredt gullbånd med rankemønster, kantet med doble, smale gullbånd. 1800-tall? b) Bred skjoldformet messehagel av rødt ull/linstoff med gulgrått lerretsfôr. Kantet med tynn sort snor. Ryggen har brodert kors med korslam i sirkel i korsmidten, forstykket brodert kristogram. I fôret brodert DNH. (Den norske husflidsforening). c) Vid, casulaformet messehagel av gullbrokade med hjorter og solmotiver. Rødt silkefôr. Forstykket har Y-kors av rød fløyel kantet med gullbånd, ryggen har tilsvarende Y-kors med Jesusmonogram i korsmidten. Mrk. Vanpoulles Ltd. Purley, Surrey. Anskaffet1975. d) Messehagel med skjoldformet, rettsidet ryggstykke, noe innsvunget forstykke. Grønt ullstoff, grønt lerretsfôr. Kantet med gule ullbånd. Ryggen har brodert kors av gul silke med hvitt korslam i korsmidten. Forstykket har gult kristogram. Innsydd lapp i fôret: Husfliden i Bergen. Anskaffet 1985. e) Bred, casulaformet messehagel av dypblå fløyel. Blått silkefôr. Forstykke og rygg har stort applikert Y-kors av gyldenlær kantet med smale sølvbånd. Laget av Olaug Kalve Størksen i 1994.

Prekestolklede. a) Grønt/fiolett gyldenlær med henholdsvis korslam og kristogram med aks. b) Rød ull med gullfrynser. Alfa/omega med kors.

Lysstell

Teksten under avsnittet Lysstell vises kun for innloggede brukere.

Klokker

a) Liten klokke. Flat kroneplate med seks bøyler og hank. Bratt, sylindrisk korpus med utladende, bratt avsluttet slagring. Underside slagring skrår oppad innover. Dekorert med rike akantus- og vinløvranker som omslutter innskriftsbånd øverst på korpus. Innskrift: ”Mich goss Lawrentz Strahlborn in Lubek (sic) anno 1734”. Nede på korpus innskrift omgitt av fire åpne kroner: ”Denne Klocke er af wælwærdige herr Jesper Omsøn og welagte mand sinyr Michael Uldrich foræret til Bremnæs kircke”. Overgangen korpus/slagring er markert av fem ringer. Slagringen er prydet med palmettbord. Diam. 51 cm. H. 48 cm til overkant bøyler.

b) Stor stålklokke. På halsen ”Bochumer Verein Gussstahlfabrication”. På korpus: ”Bremnæs kirke 1869”. Diam. 88 cm. H. 81 cm.

Bøker

a) Bibel trykt i København 1633. b) Bibel Kra. 1869. c) Caspar Brochmands huspostill. Innbundet på nytt 1823. Skal tilhøre kirken, men fantes ikke i kirken ved registreringen 1998.

Nummertavler

To tavler på sideskipenes østvegger. Kvadratiske med inntrukket spissgavl. Gråhvit bunn, grått listverk. Tegnet av arkitekt Halvorsen.

Møbler

To brudestoler. Stilkopier av barokkstoler med gyldenlærs seter og rygger. Fire høyryggede stoler av barokk type. Ti høyryggede stoler av renessansetype. Alle i koret.

Blomstervaser

To sølvvaser. Koniske med utbøyet rand. Flat, rund fot med innskrift ”Til Bremnes kirke 1953. Til minne om misjonsprest Hans og Daniella Nesse fra deres sønner i Amerika”. H. 26 cm.

To sølvvaser. Koniske på flat, rund fot. Ustpl. H. 22.5 cm.

Diverse

Spinett. Edgar Andersen 1996. Ved prekestolen i skipet.

Kirkegård og gravminner

Kirken er omgitt av et parkterreng uten graver, men en kirkegård ligger i en senkning sør for kirken. Den ble tatt i bruk i 1949. En ny kirkegård ligger nordøst for kirken. Den ble innviet i 1988. Sør for kirken står en minnestein over krigens ofre 1940-45. Den ble reist i 1947. Vest for kirken står en minnestein over dem som gikk ned med M/S ”Blia” på vei til England 1941. Den ble reist i 1991.

Den gamle kirkegården på Gåsland er fortsatt i bruk. Den er omgitt av en steingard. Ingen eldre gravmonumenter er bevart etter at kirkegården ble sanert i 1975-78. Det samme skjedde på Fagervoll gravplass 1968-70. Foruten kirkegårdene i bruk finnes det to kolerakirkegårder i Bremnes, begge vigslet i 1849. Den ene ligger på gården Sønstebøs grunn, den andre på gården Ervik.

Kilder

Trykte kilder

  1. Norske lensrekneskapsbøker 1548 – 1567, utg. av Riksarkivet, b. III, Oslo 1938.
  2. B. E. Bendixen, Kirkerne i søndre Bergenhus amt, Bergen 1904.
  3. Sigrid Christie, Den lutherske ikonografi i Norge inntil 1800, B. I-II, Oslo 1973.
  4. Helen Engelstad, Messeklær og alterskrud, Oslo 1941.
  5. Thor Kielland, ”Fra Munkeliv birgittinerloster, Norges Vadstena”, Fortidsminneforeningens årsberetning 1920, Kra. 1921.
  6. Gustav Oldreid, Bremnes kyrkje 1869 – 1969, Bremnes 1969.
  7. Simon Steinsbø, Bømlo bygdebok, bind I, Gards- og ættesoge for Bremnes sokn, Bergen 1973.
  8. Nytt orgel i Bremnes kyrkje. Brosjyre. Bremnes 1989.
  9. Bremnes kyrkje 125 år, utg. av et skriftstyre, Bremnes 1994.

Utrykte kilder

  1. Riksarkivet. Rentekammeret. Kirkeregnskaper, Bergens stift. Pk. 46, 48.
  2. Statsarkivet i Bergen. Stiftamtmannens arkiv, boks 1718, 1719, 1733, 1734. Kirkestolbok, l.nr. 130.

Bilder