Efteløt kirke

Fra Norges Kirker

Gå til: navigasjon, søk
Efteløt kirke
FylkeBuskerud fylke
KommuneKongsberg kommune
ProstiKongsberg
BispedømmeTunsberg bispedømme
Foto
Videoer
Wikipedia
Webkamera
Laster kart...
Koordinater59.550475,9.809840
FellesrådKongsberg kirkelige fellesråd
Kirke-id060400201
Soknekatalognr09100201
BygningsgruppeKirke etter kirkeloven (§ 17)
VernestatusAutomatisk fredet (før 1650)


Sigrid Marie Christie, Håkon Christie


Kirken er en middelalderkirke viet til «Sancte Marie et sancti Johannis baptiste» ifølge biskop Eysteins jordebok. Her omtales også et Maria-alter og en Johannesrode, og i alterstenens relikviegjemme fantes i sin tid relikvier som «... ifølge de vedføjede latinske indskrifter paa pergament den ene skulde indeholde klæder af Johannes døberen, den anden ligeledes klæder af St. Edmund, og den tredje benstumper (?) af de hellige paa Selje i Nordfjord . . .».(N. Nicolaysen s. 168).

Kirken var i privat eie fra 1723 til den ble kommunens eiendom 1873.

Kirken ligger i Lågendalen ca. 17 km syd for Kongsberg. Den ligger på en slette på vestsiden av elven mellom denne og hovedveien gjennom dalen. Prestegårdstunet ligger syd for kirken på den andre siden av veien, og kirken har vært omgitt av prestegårdens jord. På jordet øst for kirken ligger noen gravhauger, og Klems «Beskrivelse av Sandsvær Prestegjeld» 1796 opplyser at kirken den gang var omgitt av gravhauger. Kirken synes altså å være reist i et forhistorisk gravfelt. Vest for kirkegården ligger kirkebakken ut mot veien. Her ligger bårehus og menighetshus. Her er det reist noen høye stener med jernringer til binding av hester. Kirkegården er nå omgitt av nettinggjerde og granhekk, men var tidligere innhegnet av stenmur. I 1693 hadde kirkegården to porter med tegltekkede tak. En radering av kirken fra 1851 sett fra syd samt J.N. Prahms tegninger av kirken fra 1857 og 1870, sett henholdsvis fra sydøst og nordvest, viser kirkegårdsmuren med overbygget port mot øst og vest. På tegningene sees også gravhauger øst og nord for kirken.

Innhold

Bygningen

Kirken er oppført av sten i middelalderen. Den har rektangulært skip og smalere kor som er betydelig lavere enn skipet. Koret er rett avsluttet mot øst utvendig, men innvendig har korets østmur en bred, tilnærmet halvsylindrisk apsisnisje som overdekkes av kvartkuppelhvelv. Kor og skip har gjenmurt sydportal, og skipets vestportal er blitt utvidet. I 1876, 3 år etter at kirken var blitt kjøpt av kommunen, gjennomgikk den en omfattende forandring. Korets østmur ble gjennombrutt for dør til nytt sakristi, som ble oppført av sten inntil korets østmur. Vinduet i apsisnisjens midtakse ble blendet og bunnen utrevet. Åpningen mellom skip og kor samt skipets vestportal ble utvidet. Korets ene og skipets to sydvinduer fikk spissbuet overdekning, og et tredje vindu med samme form ble anlagt i skipets sydmur. Taket over kor og skip samt takrytteren, som satt midt på skipets møne, ble revet. De nye tak fikk betydelig lavere reisning. Et vesttårn ble oppført av tegl og forsynt med høy hjelm. I 1860, før disse forandringer fant sted, foretok arkitekt Chr. Christie en oppmåling av kirken. Tegningen viser at gulvene i kirken og terrenget utenfor er hevet betydelig i nyere tid. I forhold til bunnen i de opprinnelige portaler er terrenget syd for kirken hevet ca. 0,50 m og gulvene i skip og kor er blitt hevet henholdsvis ca. 0,95 og ca. 1,20 m. I 1953 ble det gjennomført omfattende vedlikeholds-, forandrings- og restaureringsarbeider under ledelse av arkitekt Ragnar Nilsen.

Murer

Skipets og korets murer er oppført av bruddsten som er murt på ligg med gjennomgående skiftegang. Stenmaterialet består av rød granitt og mørke dypbergarter. Skiftene er noe ujevne fordi det er benyttet stener med ujevn høyde i samme skift. Stenene har til dels ujevn visflate, og murlivet er delvis ujevnt. Murene har nå spekket og slemmet ytterflate, som de fikk 1953. Innsiden av gavlmurene, som bare er synlige fra loftene, har antagelig beholdt sin opprinnelige overflatebehandling. De er bare fuget og spekket, og fugemørtelen er delvis trukket ut over stenflatene, som for øvrig er rene.

Hjørnene i skip og kor er hovedsakelig murt opp av hugne granittkvadre, som bare delvis er tilpasset murverkets skiftegang. Det forekommer også uhugne hjørnestener med noenlunde rettvinklede hjørneflater. Skipets murer er ca. 1,50 m høyere enn korets, og i denne øvre del av skipets murer er det bare benyttet utilhugne hjørnestener. På Chr. Christies måleskisse av skipets tverrsnitt sett mot øst er det angitt at murens innside har en avsats ca. 1,50 m under murkronen. Avsatsen, som ikke sees nå, har altså vært i nivå med korets murkrone, hvor hjørnene skifter fra huggen til uhuggen sten. Det kan altså se ut til at skipets og korets murer opprinnelig er blitt murt opp til samme høyde med anvendelse av hugne kvadre i hjørnene, og at man derpå har forhøyet skipets murer 1,50 m og murt gavltrianglene. Mest sannsynlig er det vel at skipets murer er blitt forhøyet med en gang, men det kan tenkes at skipet har stått en tid med samme høyde som koret. Da må gavltrianglene i tilfelle ha vært av tre, for stengavlen i skipet har ikke spor etter skrå takflater i dette lavere nivå. Gavlene synes tvert imot å være murt i ett, og skipets østgavl har en opprinnelig åpning med terskel i nivå med skipets loftsbjelkelag og med bunn avtrappet trinnvis ned mot det lavere korloft. Åpningen viser at gavlen er murt da den nåværende nivåforskjell mellom skipets og korets murkroner eksisterte.

Tykkelsen på kirkens murer varierer en del. Skipets murer er usedvanlig tykke, omkring 2 m, mens korets sidemurer er ca. 1,5 m tykke. Østmuren i koret er ca. 3,20 m tykk og gir rom til alternisjen. Korets sidemurer binder inn i skipets østmur, og murkarakteren tyder også på at skip og kor er murt samtidig. Ved graving inntil utsiden av de gjenmurte portaler i skipets og korets sydmur er det påvist at portalene har terskel og murene har fremspringende fundament av uhuggen granitt ca. 50 cm under kirkegårdens nåværende terreng. Murenes høyde fra sokkel til murkrone i koret er ca. 7 m, i skipet ca. 8,5 m. Før takene ble senket 1876 var korets gavltriangel ca. 5 m høy og skipets ca. 7,5 m.

Enkelte av murfluktene forløper ikke rettlinjet. Særlig har skipets nordmur bukter og knekker, og midtre del bøyer innover. Det er uklart om dette er resultatet av at muren har satt seg eller om den er upresist utstukket, men den synes å ha vært slik 1804. Da heter det at kirken «. . . tiltrænger høyelig en Reparation, da dens nordre Muur, blandt andet, er heel usikker, og viiser Tegn til at ville i Fremtiiden faa et Indfall . . .». I 1693 heter det også at «. . . Kircken oc Chorets Muur som paa een Deel Stæder vare Refnede, ere blevne reparerit oc Behørigen Udpindet, saa oc dereffter over alt baade uden oc inden Kalckslaaet oc Hvitned . . .». Så langt tilbake som kirken kan følges har murene vært pusset og kalket. I 1703 ble sydmuren pusset og kalket, og hjørner og vinduer ble staffert med sort.

Da kirken ble ombygget 1876, fikk den betydelig lavere takreisning. Øvre del av gavlenes murer ble revet, og derpå fikk de en påmuring av tegl som raget noe over de nye takflater. Denne påmuring ble tatt ned 1905, og takene ble forlenget ut over gavlene.

Vesttårnet ble oppført av tegl inntil skipets vestgavl 1876. Murene er pusset utvendig og innvendig. Vesthjørnene har spinkle pilarer som avsluttes ca. 5 m over terreng. I halv høyde har tårnmurene utvendig avtrapning som markeres med profilert murbånd. Over murbåndet har murene hjørnelisener som forbindes med tannskift under hjelmen. Tårnets øverste rom er klokkestue og har to spissbuede lydåpninger i hver mur. På klokkestuens gulvbjelkelag hviler klokkestolen og de skråstøtter som avstiver tårnhjelmens mast i halv høyde. Masten står på en stjerne som hviler på tårnets murkrone og støttes i toppen av hjelmens 8 gratsperrer. Hjelmen ble tekket med galvaniserte plater 1905. Tårnrommene belyses av spissbuede vinduer. Tårnfoten har høy, spissbuet vestportal med tofløyet, utadslående dør under det nedfôrede buefelt. Fra tårnfoten er det trapp langs nordmuren til annen etasje, hvor det er inngang til galleriet og oppgang til tårnets øvre del.

Koråpningen. Åpningen mellom skip og kor ble utvidet og forandret 1876. Den er nå ca. 4,40 m bred og overdekkes med trykket rundbue med topp ca. 5,5 m over skipets gulv. På Chr. Christies måleskisse fra 1860 er koråpningen gjengitt med rundbuet overdekning og fremspringende vederlagsstener som er faset langs nedre kant. Det later altså til at korbuen hadde sin opprinnelige form inntil 1876. På skissen oppgis åpningens bredde mot skipet til 10' 7" (ca. 3,30 m) mens bredden mot koret oppgis til 9' 7" (ca. 3 m), og koråpningen er også tegnet avsmalnende mot øst Høyden fra gulv til vederlag og til buetopp oppgis til henholdsvis 8' 4" (ca. 2,6 m) og 13' 4" (ca. 4,2 m). Da Christie målte opp kirken, lå gulvene antagelig ca. 20 cm høyere enn portalenes terskel, så korbuen har antagelig vært ca. 20 cm høyere enn angitt.

I 1703 later det til at koråpningens sider har vært innpanelt. Det heter nemlig «... Skillerummet paa begge sider af Muuren imellem Kircken och Choret Klæd med Panelede Bord .. .». Åtti år senere nevnes de dobbelte dører til koret, som kan tyde på at det har sittet en tofløyet dør i koråpningen. De har vel i så fall vært hengslet til den panelingen som nevnes 1703 og hørt med til et korskille.

Apsisåpningen. Korets østmur har en apsisnisje som åpner seg mot koret med ca. 36—38 cm dyp resess. I resessen er åpningen ca. 4,65 m bred, mens apsidens halvsylindriske del er ca. 20 cm smalere. Avstanden fra resessens sider til korets sidemurer er 12—15 cm. Resessens sider og rundbue er oppført av vinkelhugne kvadre. I vederlaget er buen trukket ca. 7 cm ut fra sidene. Sidene i den halvsylindriske nisjen går derimot over i kuppelhvelvet uten markert vederlag. Dens sider er også oppført av vinkelhugne kvadre, som ikke er tilpasset nisjens krumning. Stenene i begge buer er tilhugget med for stor radius i forhold til buen. Åpningens høyde fra gulv til vederlag og buetopp er henholdsvis ca. 3 m og ca. 5,20 m, men man kan regne med at gulvet opprinnelig har ligget ca. 1,2 m lavere.

Portaler

Skipets vestportal ble utvidet og forandret 1876 og er nå en enkel, rettsidet åpning dekket med rundbuet tønnehvelv. Den opprinnelige åpning er gjengitt på Chr. Christies måleskisse fra 1860 som en rundbuet portal med inntrukket anslag. Bredden på anslagets utvendige resess oppgis til 5' l" (ca. 1,6 m) og dybden til l' 5" (ca. 45 cm). Åpningens bredde i anslaget har vært 3' (ca. 95 cm), og innenfor anslaget har den vært ca. l,2 m bred. Høyden til buetopp i anslaget er oppgitt til 9' 4" (ca. 2,95 m), og regner man at opprinnelig bunn har ligget ca. 20 cm lavere, har portalens utvendige høyde vært ca. 3,5 m.

Skipets sydportal er gjenmurt og overdekningen er blitt revet ved anlegget av sydmurens vestre vindu. Til gjenmuringen er det anvendt bruddsten. Det er ikke kjent når portalen ble murt igjen. Ved fjerningen av pussen på murenes utside er portalens utside blitt synlig ca. 4,10 m fra vesthjørnet. Sidene er murt av uhuggen bruddsten med noenlunde kløv og vinkel og vinkelhugne kvadre av rød granitt. Portalen er ca. 1,65 m bred utvendig. Terrenget på kirkegården er hevet ca. ½ m og dekker nedre del av portalen. Ved graving er det påvist at portalsidenes nederste sten går ca. 5 cm frem foran murlivet og har ca. 5 cm høy fas langs oversiden. Fasen er forkrøppet inn i åpningen. De fasede stenene hviler på murenes fundament, som springer frem foran murflukten og danner bunn i portalen. Portalens store bredde tyder på at den har vært av samme type som vestportalen med inntrukket anslag. Det er også mulig at den, i likhet med vestportalen og koråpningen, har hatt rundbuet overdekning og fremkragende vederlagssten med fas langs nedre kant. Portalens utvendige østside har øverst en sterkt forhugget sten som bærer den nederste av de bevarte buesten. Den forhugne stenen kan ha vært en fremkragende vederlagssten som er blitt forhugget da portalen ble murt igjen. Høyden av portalsiden til buen er ca. 2,90 m. Portalen har altså vært litt høyere og bredere enn vestportalen.

Korets sydportal ble gjenmurt med anvendelse av bruddsten 1876, og bare utsiden er synlig. Sidene er murt av vinkelhugne kvadre av rød granitt. En granittblokk danner den vannrette overligger. Nedre del av portalen dekkes av terrenget på kirkegården, men ved graving inntil portalens utside er det påvist at portalsidene hviler på murens fundament, som danner bunn i åpningen. Den er 65—70 cm bred og ca. 1,95 m høy. Sidenes kvadre går 21 cm vinkelrett inn i muren og danner anslag. Innenfor anslaget er åpningen ifølge Chr. Christies måleskisse fra 1860 3' 5" bred (ca. 1,05 m) og har vannrett overdekning som ligger noe høyere enn den utvendige dekksten.

Skipets østgavl har en åpning som leder fra skipets til korets loft. Bunnen er trappet av i fire trinn ned mot det lavere loft over koret. Terskelen i øst ligger ca. 85 cm lavere enn terskelen mot skipets loft Mot vest er åpningen ca. 1,55 m høy, mot øst ca. 1,70 m. Sidene er murt av utilhugne blokker av rød granitt som er spekket og fuget, men i likhet med gavlmuren for øvrig er åpningens sider ikke pusset. Åpningen har ikke anslag og det er ikke spor etter feste for dør.

Vinduer

Korets opprinnelige østvindu sitter i apsidens midtakse og er delvis bevart. Det ble gjenmurt 1876 samtidig med at bunnen ble revet for å gi plass for dør til sakristiet. I 1953 ble indre del av vinduet åpnet, men gjenmuringen i ytre del, som vender mot sakristiet, er beholdt. Bunnen dannes av sakristidørens toppkarm. Vinduet har rundbuet overdekning. Innvendig er det 62 cm bredt og ca. l m til buet topp, men har altså vært noe høyere.

Kirkens øvrige vinduer ble også forandret 1876. Tidligere omtales korets ene og skipets to sydvinduer. I 1655 ble en murmester betalt for «... Itt Windue at Lade indhugge oc Bryde udj Murren .. .». En snekker laget karmer og grinder til det nye vindu, og en glassmester forsynte det med glass. I 1703 heter det«... Saa som Kirckens winduer af ælde var saa meget brøstfældige at de til viidere reparation, formedelst blyets forderfvelze, icke Kunde være tienlig, er de nesten alle giort af nye, hvor fore Glasmesteren, for eget Glas Tin og Blye er betalt. . .». Karmene og postene i kirkens 3 vinduer var dårlige 1783, og to år senere heter det at det ene vindu i skipet var blitt utvidet. De to tegningene fra 1850-årene som gjengir kirken sett fra syd, viser at skipets to og korets ene sydvindu da hadde høye, firkantede vinduer med krysspost og 4 grinder. Grindene i skipets vinduer hadde 2x3 ruter, mens korets vindusgrinder hadde 2x2 ruter. På Chr. Christies måleskisse fra 1860 er skipets vestre vindus bredde oppgitt å være 4' 2" (ca. 1,3 m) utvendig og 6' 7" (ca. 2 m) innvendig, men innvendig bredde for det øverste vindu oppgis til 8' 4" (ca. 2,6 m). Det må være dette som ble utvidet 1785. I 1876 ble vinduene murt noe smalere med anvendelse av teglsten. Dessuten ble det satt inn et tredje vindu i østre del av skipets sydmur. Alle vinduene fikk spissbuet overdekning og støpejernsrammer med spissbuer, sirkler og firpass i øvre del.

Skipets vestgavl har en opprinnelig lysåpning som sitter ca. 2 m over skipets loftsbjelkelag. Den er ca. 1,1 m bred og ca. 1,5 m høy innvendig og har vannrett overdekning av granittheller. Sidene er murt av uhuggen granitt. Da tårnet ble bygget inntil vestgavlen 1876, ble åpningens utside utvidet, slik at åpningen nå gir adkomst fra tårnet til loftet over skipet. Opprinnelig har den vært ca. 45 cm bred og ca. l m høy utvendig, og bunnen har hatt ca. 40 cm fall innover.

Tak

Kirkens tak ble bygget om 1876 med betydelig lavere reisning enn tidligere. Takvinkelen er ca. 38°. Avbildninger av kirken før ombyggingen viser de tidligere tak, og østsiden av skipets østgavl har et spor etter det opprinnelige tak som har en takvinkel på omtrent 50°. I korets og skipets nåværende takstol og i tårnets trekonstruksjoner er det benyttet omigjen gamle firhugne materialer med finteljet overflate som er karakteristisk for middelalderens trekonstruksjoner. Alle de 8 sperrepar i koret består av gjenanvendte, finteljede sperrer med tverrsnitt 14—15 x 18—20 cm. I skipets takstol er det også anvendt noen korte, eldre sperrestykker med samme tverrsnitt. I ett av dem sitter det trenagler tett i tett i den ene siden. De tyder på at det er et stykke av en eldre sperre som har båret spontekket tak festet med nagler. De øvrige gamle sperrestykker i skipet med dette tverrsnitt har ikke nagler for feste av spon eller takbord, og det tyder på at de har dannet undersperrer. Mange av de gamle stykker av sperrer og undersperrer har skrå utsparinger for hanebjelker som har vært felt inn på halv ved og festet med trenagler. Blant de finteljede materialene er det et par som har mindre tverrsnitt, ca. 12 x 15 cm. Det kan være deler av hanebjelker. I tårnets klokkestol er det benyttet et par stykker av gamle firhugne, finteljede materialer med noe større tverrsnitt, ca. 16—17 x 23 cm. Det kan være deler av loftsbjelker. Av regnskapene for 1628 fremgår det at takstolen har loftsbjelker. Det ser altså ut til at deler av en takstol fra middelalderen er brukt omigjen da takene ble ombygget 1876. Denne takstolen kan ha hatt sperrebind bestående av sperrer og undersperrer avstivet med innfelte hanebjelker, og der later til at sperrebindene har stått på kraftige loftsbjelker som har spent vannrett tvers over rommet.

De skriftlige kildene meddeler ikke noe om selve takstolen. De opplyser om at takene var tekket med spon som ble reparert flere ganger i 1600-årene. Ved besiktigelsen 1692 meddeler stiftsskriveren at kirketakene er tekket med spon «... som af ælde gandske ere foraadnede . . .». Han foreslår å tekke takene med tegl, og året etter ble skipet tekket med tegl på lekter. Man nøyet seg med å skrape korets spontak rent for mose, men 1695 ble kortaket også tekket med tegl, og senere har kirkens tak vært tegltekket.

Kirkens tak skal angivelig være blitt fornyet 1785, men det er uklart hvor omfattende fornyelsen har vært. Det er grunn til å tro at takstolen fra middelalderen er blitt beholdt helt til ombyggingen 1876 og at deler av den da ble benyttet i den nye, som står fremdeles. Den består av sperrer som står på loftsbjelker og avstives med hanebjelker. Under hanebjelkene støttes sperrene av skråstivere fra loftsbjelkene. Vertikalstøtter går fra loftsbjelker til møne. I 1905 ble takene forsterket, og loftsbjelkene ble forlenget med pålaskede stikkbjelker i begge ender, som ga taket større utstikk i takskjegget.

Takrytter. Kirken hadde takrytter som ble revet 1876. På de tidligere avbildninger av kirken er takrytteren gjengitt med mangesidet underbygg som sitter midt på skipets møne og bærer en høy hjelm. Det heter seg at takrytteren fikk den form ved en ombygging 1785 og at den ble båret av 4 åttekantede stolper fra skipets gulv (Gran s. 25—26). Regnskapene fra 1703 kan tyde på at takrytteren hadde samme form da «... Formedelst at Regn og Sne igiennem de forrige paa Tornet værende 8te lange lyhuller indfaldt som Tornet indvændig beskadigede, er samme med nye Bord tillugt og i stædet nederligere paa Tornet giort 4 nye Porter, hvorfore saa vel som for Kaabe Klædningen runden om Tornet nedentil af nye at giøre, jtem en Svill paa Kirkens Lofft og nogle Bielker sammesteds at Skiøde . . . Tornet er der effter paa de 5 Kandter bleven beegbrædet . . .». Det er mulig at takrytteren har hatt åttesidet underbygg som i stedet for den høytsittende lydglugge i hver vegg fikk 4 lydåpninger lavere i veggene. Hjelmen var antagelig også åttekantet og ble båret av en stjerne, som ble reparert 1695. Underbygget var bordkledd utvendig og takrytteren ble flere ganger tjærebredd. I 1629 heter det at takrytteren var spontekket og måtte tjærebres.

Våpenhus

Foran skipets vestportal sto det våpenhus helt til kirken ble ombygget 1876. I 1692 hadde «. . . Det Lille træe Reiseværk vaabenhuus for Kirkens vestere Ende ...» spontekket tak som var gammelt og dårlig. Det ble tekket med tegl på lekter året etter samtidig med at skipets tak ble omlagt. Nytt våpenhus av utmurt bindingsverk var nylig oppsatt 1760, og det sto antagelig til 1876. Våpenhusets gavl bar et spir som fremdeles er bevart Det har årstallet 1756 og initialene til kirkeeierne. I 1783 var våpenhuset seget ut fra kirkemuren så regn og sne drev inn. Det hadde et vindu i hver side, men de var i stykker. Ved visitasen 1827 ble det pekt på at døren ennå ikke var laget utadslående. På Prahms tegning av kirken fra 1870 har våpenhuset sadeltak og bærer spir på gavlen. Nordveggen har vindu og gavlveggen bred dør med vannrett overkarm.

Sakristi

Sakristi fikk kirken først 1876. Det ble oppført av bruddsten inntil korets østmur, og det ble brutt ut døråpning til koret. Sakristiet fikk tegltekket sadeltak. Sydmuren har dør til kirkegården, og østmuren har to vinduer. Ved restaureringen 1953 fjernet man en østvestgående skillevegg, som delte sakristiet i to like rom.

Himling

Kirken har hatt himling så langt tilbake som regnskapene er bevart. Det later til at middelalderens takstol har vært bevart til 1876 og at den har hatt loftsbjelker, og da har himlingen antagelig vært festet til dem. Det var i alle fall tilfelle 1628, da Frederick Snedicker reparerte «... Himlingen wdj Kirchenn som gandscke war forfalden och hengde løs wnnder Bielchernne ...». Denne himling var altså festet til bjelkenes underside, og det var også tilfelle med 1700-årenes himling, som ble dekorert. Den må være revet 1876, og deler av himlingsbordene ble brukt i det nye takverk. Disse bord dannet modell for den himling som ble dekorert 1953.

Gulv

Kirken har hatt tregulv så langt tilbake som regnskapene er bevart. I 1703 ble det lagt nytt gulv i kirken. Ved besiktigelsene i 1600- og 1700-årene pekes det på at gulvet dels mellom og dels inne i stolene må skiftes ut. Når de kunne skiftes ut uavhengig av hverandre, tyder det på at benkevangene har stått på sviller som har skilt gulvet under stolene fra gulvet i gangene. Ved ombyggingen 1876 fikk skipet nytt gulv som ligger ca. 90 cm høyere enn bunnen i sydportalene. Korgulvet er hevet 3 trinn og ligger ca. 1,20 m høyere enn bunnen i sydportalene. Portalbunnene angir antagelig opprinnelig gulvnivå.

Smijern

Dørring (UO.C 7935) formet av to drager som slynger halene om hverandre og biter mot festet. Hodene har neserynker, spisse ører, vingene har skjell. Kroppen har tverr-rifler langs ryggraden og halene er lansettformede med fjærrifler. Ringbeslaget er firesidet, innsvunget med rundt, opphøyet midtfelt. Fra hvert hjørne springer ut et beslag med krukkeform og svungne symmetriske bladgrener, to smale og glatte, to med utsmidd bladform. En av bladgrenene mangler. Fra hver av sidene springer ut et lite, liljeformet beslag, ett mangler. Mål: Ring diam. ca. 17 cm. Beslag diam. ca. 55 cm.

Smijernsspir. På avbildningen av kirken før den ble ombygget 1876 har den i alt 5 smijernsspir. Takrytteren har ett, korets østgavl og våpenhusets vestgavl har ett, og begge skipets gavler har ett. Kirkens vesttårn bærer et spir med kule og kors; det later til å være laget til tårnet 1876. Lågdalsmuseet har 4 smijernsspir som skal ha tilhørt Efteløt kirke.

a) Spirstangen er ca. 3,40 m lang. Nedentil er den smidd ut i et beslag som etter sin form tyder på at den har vært festet til takrytteren. Til stangen er festet utsmidde spiralornamenter og krumme spiler som danner en kuleform. Under det øverste spiralornament sitter en fløy som består av utsmidd plate som bærer en hane. Hanen har gjennombrutt F3 med krone over, og platen har innskriften ANNO 1648. Det eksisterer ingen kirkeregnskaper fra 1640-årene, og det er uklart om årstallet refererer til arbeider i kirken.

b) Spirstangen er ca. 1,85 m lang. Den er kløftet i nedre ende og har etter alt å dømme vært festet til våpenhusets gavl. Våpenhuset ble bygget nytt i 1750-årene. Til stangen er festet utsmidde spiralornamenter og en kule. Over det øverste ornamentet er stangens topp formet som kongle. Under ornamentet har spiret en fløy formet som splittflagg. På fløyen står initialene KB og BW samt årstallet 1765. Initialene står antagelig for Kay Branth som var inspektør ved Voldens glassverk, og Borger Volden, som var lensmann i Ytre Sandsvær. Disse to ble eiere av kirken 1765.

c) Spirstangen er ca. 1,50 m lang og bærer en 40 cm høy hane. Til stangen er festet tverrarmer som danner et kors. Til armendene er formet treflikede blader. Mellom de 4 korsarmene sitter utsmidde jernbøyler. Spiret kan være laget da kirken ble ombygget 1876. På foto fra ca. 1900 bærer skipets østgavl et slikt spir. Det ble tatt ned da gavlens murkrone ble forandret 1905. Senere planer om å sette det opp igjen ble ikke realisert og i 1951 ble det gitt til museet.

d) Spiret av samme type som det forrige, men Spirstangen er ca. 1,10 m lang og hanen er brukket i festet. I likhet med det forrige er det antagelig laget 1876 og tatt ned 1905. Kanhende har det sittet på korets østgavl.

Interiør

Døpefont på nordsiden i koret, klokkerbenk på sydsiden. Prekestol i skipts sydøstre hjørne. Vestgalleri med orgel. Oppgang gjennom tårnfoten.

Tidligere har det vært korskille med dører. I 1783 omtales dobbelte dører til sangkoret. Den ene lå nede, da hengslet var rustet i stykker (Gran s. 25). Ant. ble det hele fjernet i forbindelse med oppussingen 1786.

Farveutstyr

Interiøret er blitt utsmykket med kalkmalerier to ganger i løpet av 1600-årene. Apsis har et stort «skyggemaleri» i grått med gråsort kontur. Det har midtparti med gavlformet topp hvor den oppstandne Kristus står med fane i høyre hånd og med venstre hånd løftet til seiershilsen. Nedenfor ham, på hver side, en romersk soldat med skjold og hellebard. Lenger nede på hver side en basunblåsende engel, på vingen til høyre Caritas med et barn og til venstre Fides med kors. For øvrig frodig, renessansepreget ornamentikk. Nederst på hver side årstall 1647. Maleriet som var dekket av 7 lag overmaling, ble tatt frem i 1953 av Ola Seter. Den første overmaling fant muligens sted allerede i 1698, da det heter at «Muren om alteret» ble malt. Stafferingen ble i besikt. 1701 omtalt som «schygge Gardinen», hvilket tyder på at det dreiet seg om et malt draperi.

Over den tidligere sydportal i koret og i skipet er det malt store, sorte ranker med frukter, frøhus og blader. Disse dekorasjoner er ant. enten fra 1698 eller 1703, malt i forbindelse med de øvrige dekorasjonsarbeider som ble utført.

I følge regnskapene ble det laget brystpanel ved korskillet. Dette ble bekostet av almuen og både her og «under Himlingen over indgangen er stafferet med adskillige Bibelske Historier samt de 4re store Propheter og 12 Apostler». Galleriet fikk brystning og her ble malt de 12 små profeter. Det eneste som er bevart av denne utsmykning er et panel med malerier av Esaias og Ezechiel, nå opphengt på skipets nordmur. (Se nedenfor under malerier.)

I 1786 fant en ny stor oppussing sted ifølge innskrift på en tavle i våpenhuset. (Se nedenfor under malerier.) Ant. ble himlingene dekorert ved denne anledning. Ved restaureringen 1953 ble gamle, dekorerte himlingsbord funnet under takverket, og med disse som grunnlag ble den nye himling dekorert på tilsvarende måte. Korets himling er grønn med rød, hvitmarmorert taklist. Skipets himling er tilsvarende malt, men har dessuten stor rektangulær ramme illusjonsmalt i blått, omvunnet av girlande og med blomstermotiv i hjørnene. Midt i taket er et skymalt felt, innrammet av blå ramme med buer og knekk.

I 1876 ble foretatt omfattende forandringer. Det gamle inventar ble erstattet med nytt av gotiserende type. Galleri ble oppført frem langs nordveggen. Inventaret ble eketresmalt.

I 1953 fant restaurering sted under ledelse av arkitekt Ragnar Nilsen og restaureringskonsulent Finn Krafft. Inventaret fra 1876 ble tatt ut og altertavle, døpefont, prekestol og klokkerstol fra Komnes gamle kirke ble satt inn. Nordgalleriet ble fjernet og vestgalleriet fikk ny brystning. Himlingenes gamle dekor ble tatt opp, kalkmaleriene i kor og skip ble avdekket. Benkene fikk nye vanger. Det nye inventar fikk farver som harmonerte med de gamle inventarstykker. Over inngangsdøren i vest ble malt kristogram mellom alfa og omega.

Lys og varme

Elektrisk lys og oppvarming. Ovn i skipets sydvestre hjørne.

Inventar

Alter

Mariaalter† omtales i Røde bok.

Alterplate, granitt, fra middelalderen. Lå anvendt som trappesten foran sakristiet da den ble tatt frem og satt opp i tårnfoten 1953. L. 154 cm, br. 101 cm, h. 7—8 cm. Platen har relikviegjemme, 20 cm langt og 12 cm bredt, og 2,5—3,5 cm dypt. I bunnen en tverrgående renne, fra side til side, 2 cm dyp. Relikviegjemmet sitter 31 cm fra den ene siden og 49 cm fra den andre siden av platen. I relikviegjemmet var det 3 relikvier som ifølge latinske innskrifter på noen pergamentstrimler skrev seg fra a) døperen Johannes’ kappe, b) St. Edmunds kappe, c) bensplinter fra de hellige på Selje. Dessuten et korn av virak. St. Edmundsrelikvien er i UO (nr. 934). De andre relikvier ble innmurt i en altersten fra Hovedøen kloster som ble satt inn i St. Olavs kirke i Oslo i 1856.

Alteret fra 1876 har fyllinger på alle sider og dessuten skapdør på baksiden. Forsidens fyllinger er dekket av ny finérplate. Opprinnelig har alteret hatt gulbrun eketresmaling som gjenstår på baksiden. Finérplaten er oljet og har Jesu monogram i rødgult, omgitt av hvit sirkel over grønne, korslagte grener. Rammen samt sidefeltene er malt grå.

Altertavle

Altertavlen som ble tatt ut i 1876 har man ingen opplysninger om. Den nye altertavle fikk gotiserende ramme og oljemaleri på lerret av Jesus i Getsemane. Maleriet ble hengt opp på skipets nordmur i 1953. (Se nedenfor, under malerier.)

Altertavle, opprinnelig fra Komnes kirke. Predella med liggende fylling. Storfelt med 3 jevnhøye fyllinger under svunget, knekket belistning og mellom svungne pilastre med blomsterkapitél. Toppen har kraftig profilert, svunget list. Midtpartiet er brutt og har oppsats med skåret blomst. Tavlen har naive malerier. På predellaen nattverden mellom blomsteroppsatser. I storfeltene Getsemane, pågripelsen og korsfestelsen. Over midtfeltet en sol og i gavlen en svevende engel i grått og blått. Treverket for øvrig grått med gullstaffering. Under gavlen og listverket à-la-grecque-lignende bord. På hver side av predellaen blomster i grått. Øverst på baksiden er skrevet med blyant: «Den 3de april 1787 Ole Komnes». Nederst på baksiden sitter et sekundært anvendt bord med halvt leselig innskrift: «... Et Rør lige som En Kiep og Engelen stod og Sagde Staa op og maal / Den guds ... og alteret (?) og dem som tilbede der udi . . .». Noe av en linje nedenfor er overmalt med gråblått.

Alterring

Alterringen† trengte tralverk i 1695. I 1828 var knefallet uten stopping og overtrekk.

Alterringen fra 1876 har slanke, dreiede balustre. Gråmalt Lyst, skinntrukket knefall.

Døpefont

Døpefont, (Lågdalsmuseet), renessanse, 8-kantet timeglassform. Kummen lagget og kledd utvendig. Profilerte lister. Farver: opprinnelig friskt rødt og stengrått. Senere blågrått. Sirlig innskrift rundt kummen: «Hvo som troer og er døbt hand skal blive Salig. Men hvo som icke troe Hand skal blive fordømt. Max 16 V. 16». H. 96 cm, diam. 65 cm. — Døpefont, opprinnelig fra Komnes gamle kirke. Utført 1639, 8-kantet timeglassform med profilerte lister, tannsnitt og eggstav under dekklisten. Innsnevringen på midten har utskåret kloss. 8-kantet, teltformet lokk med skåret knott øverst og profilert list nederst. Farver: Spor av eldre bemaling i rødt sees på undersiden av lokket. Nyere blågrå marmorering. Rundt kanten øverst innskrift med fraktur, malt med brunkonturert grått på lysegrå bunn: «hvo som troer og bliver døbt han skal blive salig men hvo som ikke troe han skal fordømmes Mateus 16 Capitel 16 Vers». Nede i kummen står skrevet med blyant: 1643, men dette er nyere tilføyd og refererer seg til dåpsfatets årstall. H. 92 cm, diam. kum 62 cm. Lokk h. 37 cm, diam. 60 cm.

Dåpshus† omtales 1698, da tralverket ble malt.

Prekestol

Prekestol† med årstall 1583 nevnes 1796. I 1698 ble prekestolen staffert av Contrafeyeren og under prekestolhimlingen† ble hengt opp en utskåret, forgylt engel †.

Prekestolen fra 1876 hadde store, enkle fyllinger. — Prekestol, opprinnelig fra Komnes gamle kirke, snekkerarbeid, renessanse. 3 fag med fyllinger i riflet ramverk på sidene og nederst og glatt, buet overdekning. Smalfelter øverst med fyllinger med profilert belistning. Bred karm med profilerte lister samt tannsnitt. Innsiden er kledd med finérplater. Liten lesepult med fylling og listverk på undersiden. Oppgang med fyllinger. Prekestolen ble overmalt 1799, men ble avdekket ved restaureringen. I storfeltene naive malerier av Aron, Salvator Mundi og Moses. I smalfeltet over Aron skimtes innskrift med gull på sort bunn, malt med fraktur. Over Salvator Mundi er malt med versaler i sort på grågul bunn: «ieg er det livsens brød hvo som kommer til mig han skal ikke hungre Joh.» Over Moses: «Loven og de ti bud ord blev given ved Mosen Exod 20». Treverket grått, marmorert med rødt og dodenkop, gullstafferte profiler. Lesepulten har svampet marmorering i rødt og grått samt grått ramverk med rødt profil. Oppgangen har svampet marmorering i grått, rødt og gråsort, grått ramverk med gullstaffering. Gråblå megler og håndlist.

Prekestolhimling

Prekestolhimling, renessanse, 8-kantet med fyllinger på sidene, profilerte lister, øverst eggstav og kraftig, karnissprofilert list. Undersiden er kledd og her henger en utskåret due. (Muligens er det denne som omtales som en engel 1698.) Farver: Grått med marmorering i rødt samt gullstaffering. Fyllingene har svampet marmorering i blågrått, rødt og brunt Undersiden er skymalt med blått midtfelt. Duen forgylt med rødt nebb og røde ben. Duens L 28 cm, br. over vingene 22 cm.

Benker

Benkene fra 1876 hadde sveifet vange. Ved restaureringen fikk benkene renessansepregede vanger med listet portalmotiv og gavlformet topp. Farver: rødbrunt med marmorerte felter på vangene.

Klokkerbenk, opprinnelig fra Komnes gamle kirke. Renessansepreget Brystning med to vanger, den ene stillet på skrå, den andre kombinert med ny brystningsside, i rett vinkel på frontbrystningen. Vangene er høye med gavlformet topp som er forsynt med belistning i trekant. Videre er vangene profilert langs sidene og kraftig sveifet. Det nye brystningsfelt har utsveifede åpninger som korresponderer med vangens side. Frontbrystningen har skrå bokhylle, dessuten en lavtsittende hylle på innsiden, lagt opp i vangene. Klokkerbenkens sete, rygg og benkevange er ny. Farver: gamle farvespor er bevart, bl.a. rødt innvendig og rankemaling i sort og rødt på den ene brystningsvange. I 1781 er brystning og vanger overmalt med gråblått og fyllingene marmorert i lysegrått og blått. På rammen over fyllingene står malt med sort: «Aaret 1781 blev H. Bakker kaldet til klokker ved Sansvers menighet». Vangehodenes trekantfelter er malt i gråhvitt, i det ene felt en sort blomst. Brystningens h. 105 cm, br. 100 cm. Vangenes h. 110 cm. Det nye brystningsfelt 110 cm.

Skriftestol † omtales i regnsk. 1698. Knefallet var forsynt med tralverk.

Galleri

Pulpitur nevnes 1695. I 1703 var det forandret. Brystningen, som tidligere hadde hatt tralverk, fikk nytt panel som ble bemalt med de 12 små profeter. Tralverket ble flyttet til trappen som gikk opp til loftet.

I 1786 ble galleriet hevet og 3 pulpiturer ble satt inn nede i kirken: ett for prestefamilien, ett for fogden og ett for kirkeeierne (Lunde, s. 193). Inntil restaureringen gikk det et galleri langs nordveggen, frem til korbuen. Vestgalleriet hadde fremtrukket midtparti. Ved restaureringen ble nordgalleriet tatt ned og vestgalleriet ble avrettet og fikk ny brystning med mindre fyllinger enn tidligere. Galleriet støttes av 6-kantede stolper og har vekselpanel på undersiden. Farver: lyst grått med staffering i gråblått, grårødt og gull. Fyllingene er marmorert i grått, gråblått og rødbrunt.

Orgel

Orgel†, 6 stemmer 1876.

Orgel, bygget av Olsen & Jørgensen, Kra. 1911. 10 stemmer.

Orgel bygget av Vestre, Haramsøy 1965. Stemmer : Manual I, Rørfløyte 8', Oktav 2', Gemskvint 1 1/3', Prinsipal 8', Oktav 4', Gedaktfløyte 4', Oboe 8'. Pedal: Subbas 16', Oktavbass 8', Quintadena 4', Manual II: Spissgamba 8', Blokkfløyte 2', Symbel 2 fag, Gedakt 8', Italiensk prinsipal 4', Sesquialtera 2 fag. Prospekt med synlige piper.

Skulptur og maleri

Lite, støpt messingkrusifiks i sakristiet. Nytt. 17,5 x 12,3 cm.

Malt brystningsfelt fra 1703. Opphengt på skipets nordmur. Høye fyllinger i ramverk. Smalfelt øverst. Til venstre Esaias i hvit kjortel og rød kappe med dokument i hendene. Til høyre Ezechiel i rød kjortel, blå kappe med bok i hendene. Rødbrun bakgrunn. Under Esaias gulhvit innskrift på brunsort bunn: «Esaias Prophet lev efter Kong Manassis befaling ...» Resten utydelig. I øvre smalfelt: «Hellig hellig hellig er den Herre Zebaoth, alle Lande ere fulde af hands ære. Esa 6 V 3.» Innskriften under Ezechiel er utvisket, bare enkelte brokker kan leses. Det samme gjelder innskriften i øvre smalfelt. Brunt ramverk med sort profil. H. 145 cm, br. 110 cm.

Maleri fra den nygotiske altertavle, oljemaleri på lerret, forestiller Jesus i Getsemane. Usign. Kopi. Ifølg. kallsboken malt av H. Ender (Ant. A. Ender). Sort ramme med forgylt list og buet avmasking øverst. H. 161 cm, br. 126 cm.

3 presteportretter i sakristiet, a) angivelig sogneprest Erik Jacobsen Thurman (f. 1652, d. 1721). Oljemaleri på lerret. Hel figur, halvt vendt mot høyre. Sort kalott, mørke øyne, samarie, brunsort hår som faller ned på pipekraven, kort brunt hakeskjegg, smal bart. Holder bok med venstre hånd og stikker høyre hånds pekefinger inn mellom bladene. Mørkebrun bakgrunn. Profilert, sortmalt ramme. H. 198 cm, br. 78 cm. b) Angivelig sogneprest Peter Henrik Wolff (f. 1700, d. 1770). Oljemaleri på lerret. Hel figur, svak dreining mot venstre. Hvit bukkelparykk, samarie. Under venstre arm en tykk, brun bok som han peker på. Brun bakgrunn. Profilert, sort ramme. H. 199 cm, br. 81 cm. c) Sogneprest Johannes Klem. Oljemaleri på lerret. Hel figur, ansiktet svakt mot venstre, kroppen frontal. Hvit parykk, høy over issen og småkrøllet ved ørene. Samarie. Holder oppslått bok i hendene hvori skrevet med fraktur: «Psalm 7 v. 24. O! Gud Led mig efter dit Raad og optag mig .. . herlighed». Brun bakgrunn. Øverst til venstre skrevet med hvit kursiv: «Afskildret 1792 d. 11te Septebr. fød Anno 1719 d. 19de Augti. Død den 25de April 1806». Profilert, sort ramme. H. 193 cm, br. 78 cm.

To innskrifttavler, opphengt i tårnfoten.

a) Malt på treplate, sort fraktur på gråhvit bunn: «Gud skee Priis og Jubel ære/ for sit Ord og Reene Lære/ Vi To hundred aar har haft/ Til den Rette Troens Kraft/ Derfor har Kong Friedrich Fierde/ som Guds Fugle fast omgierde/ I agt Taget Dette best/ AT vi holdte Jubel Fest/ Paa den Siste dag Octobris første, Femt og siunds Novembris/ Effter Christi Fødsel Aar/ her saaledes Skrevet staar/ Til et Tusind Og Siuhundre/ Fulde Sytten er udrundne/ I vor Liden Almanach/ Gud hav Lov og ævig Tach.» Profilert, sortmalt ramme med gullstaffering. H. 117 cm, br. 129,5 cm.

b) Malt på lerret, oppspendt på treplate. Sort skrift på gråhvit bunn: «Da syvend Christian var Konge udi Nord/ Aar Sytten hundrede og Ottisex blev skreven/ Da Biskop Christen Smidt her lærte Herrens Ord/ Er dette Herrens Huus paa nye oppyntet bleven./ Hr. Johan Klem var Provst og Martin Wang var Præst/ Den første SognePræst, den Anden kuns Med-Tiener,/ Men denne fik med sig Toe Svogre, som for Rest/ Her under skrevne staae og bedste Tak fortiener./ De Tree, de pyntet og befæstet Herrens Huus/ Som, da de Kiøbte det, var Næsten Rent forfalden, / Nu staar det, Hør os Gud! Til Verden blir til Gruus!/ Gud ære Skee og Priis! her Præsten bad nedfalden!/ Da vare Kirkens Ejere: Knud Rogstad Leverandør paa Kongsberg Timan Rogstad Lensmand i Sandsvær Martin Wang Residerende Capellan i Sandsverd.» Bred, kraftig profilert ramme, sort med rød- og sort-marmorert hulkil og gråmarmorert list. H. 96 cm, br. 133 cm.

Rituelle kar

Teksten under avsnittet Rituelle kar vises kun for inloggede brukere.

Paramenter

l gammel lerrets alterduk† med kniplinger om og en gammel dreilsduk† uten kniplinger (invl. ca. 1690). I 1708 omtales dessuten en alterduk† med hvitsøm og en duk† «udschaaren i Tunger», begge forært av almuen.

Alterduk, hvit lin med kristogram og kalker i svartsøm.

3 alterkleder† nevnes ca. 1690: l nytt alterklede «Rødt Sarsses» med silkegramaner, gitt av sogneprest Erik Thurman og hans kjæreste 1688, et klede av rødt bay med frynser om og ett av grønt og rødt makey. Det siste var innkjøpt 1626 for 3 dr. 1 ort. Rester av to gamle kleder, det ene fra 1688 fantes så sent som i 1933. (Erdmann.) På Lågdalsmuseet er et rødt klede med blonder i kors og årstall 1860, meget møllspist. I 1710 omtales «l gl. Senge Klæde † som lægges under paa Alteret.» Det sistnevnte var ant. identisk med «en strimmel vævet uldtøi† med godt mønster i lighed med aaklædernes og anvendt under alterdugen» (årsb. 1896).

l brun «Caffes» messehagel med smale gullsnorer, l gammel † ubrukelig av grønn «Rask» (invl. ca. 1690). — Messehagel † av sort fløyel med smale gullkniplinger og kors av brede sølvsnorer forært av almuen 1691. Muligens er det denne som omtales som en messehagel av «Skiæg» 1756. — Messehagel, rød silke fra DNH. På ryggen kors, brodert og kantet med gullbånd. På forsiden brodert kristogram. — 3 nyere messehagler i casulaform: hvit, grønn og fiolett. Alle fra Wippel Mowbray, Exeter, England.

Lysstell

Teksten under avsnittet Lysstell vises kun for innloggede brukere.

Klokker

3 klokker nevnes ca. 1690, en stor og to mindre. Smeden Helloug Sennig satte nye jernbånd på klokkeakselen 1685. Den store klokken er fremdeles bevart. Den har øverst 3 raders innskrift innrammet av ornamentborder, på midten Chr. 5's kronede monogram og nederst 3 riller. Innskrift: «Anno 1670 den 25 november Pietate et iustitia fusa regiomonti præfecto Johanne fodinarum arg regio Johanne Barthio past huius ecclesiæ sandsveriane Hoffio Michel Kiesler govs mich». Teksten er ufullstendig og ukorrekt. Ant. er den hentet fra en Kessler klokke og blitt omarbeidet etter beste evne. Teksten forteller at klokken ble støpt på Kongsberg og iflg. regnsk. fikk klokkestøperen 20 rd. Ant. skal teksten tolkes som: «Anno 1670 den 25 nov. Pietate et iustitia («Ved fromhet og rettferdighet», Christian V’s valgspråk) støpt på Kongsberg da Johannes Rosing var biskop, Johannes Barth var forstander for sølvverket og Hoff var prest for denne Sandsvær kirke.» Diam. 83 cm, h. ca. 81 cm. — b) Klokke med innskrift i to rader mellom ornamentborder: «Støbt af Borger Riise ved Tønsberg 1800. Denne klokke bekostet Timan Rokstad.» Diam. 69 cm, h. 66 cm. — c) Klokke med innskrift mellom ornamentborder: «Støbt af Nils Knudsen Dahl i Ramnes sogn 1840 Anne Margrete Sal. Rogstad.» Diam. 57 cm, h. 52 cm.

Bøker

Bøker, l gammel dansk bibel †, Luthers postill †, gradual†, salmebok †, en gammel alterbok † samt alterbok † og ritual † fra 1688 (invl. ca. 1690).

Møbler

Kiste, middelaldersk type, anskaffet etter 1664. Alle sidene, lokket og bunnen består av ett stykke. Lokket er svakt hvelvet. Sidene er falset og sammenholdt av jernbånd på hjørnene. Langs hjørnene og rundt lokket går et grunt, forsenket spor. Over lokket går 7 jernbånd med store naglehoder. De 5 midtre bånd fortsetter ned på for- og baksiden. På langsidene av lokket sitter 4-kantede beslag med oppbulet midtfelt. Kortsidene har 3 jernbånd. Til det midtre er festet et snodd jernbånd med bærering. Kisten har vært sortmalt i sporet langs hjørnene. Låsen, som er defekt, sitter øverst på den ene kortsiden. Den har stått i forbindelse med en skåte som har gått gjennom bøyler på innsiden av lokket. Det er også en defekt lås midt på langsiden. Mål: lokket 132 cm x 70 cm, h. 71 cm.

4 nye brudestoler, barokk-kopier med skinntrekk. — 4 lenestoler gitt 1947 av Efteløt sangforening av 1914.

Blomstervaser

To blomstervaser, sølv, stpl. David-Andersen, gitt av Efteløt bondekvinnelag 1963.

To blomstervaser, tinn, stpl. «Arne tinn».

Offerkar

Pengebøsse, smijern med kasse på høy, delvis vridd stang.

To fattigtavler, angivelig fra Efterløt (Lågdalsmuseet). a) rundet skuff og bakstykke med skåret Frederik 3's monogram (anbrakt opp-ned og uten krone). Kort skaft. Sortmalt. L. 28,5 cm. b) Lokket over skuffen buer svakt innad. Bakstykket har skåret geometrisk ornamentikk, men er avslått. Dreiet skaft. L. 26 cm.

Diverse

Tekstiler. Grått, vevet teppe i alterringen. Grå, hvitmønstret vevet løper i midtgangen.

Ildkar† av kobber (invl. ca. 1690).

Kirkegård og gravminner

Kirkegård

Kirkegården ble utvidet mot syd, øst og vest 1906. Den har tidligere vært omgitt av stenmur, som ble tatt ned i 1906 og erstattet av nettinggjerde. Langs gjerdet er det plantet granhekk i syd, øst og nord. Det var tidligere to porter. I 1695 heter det at portene var overdekket og at takene var tekket med taksten.

Gravmæler

Gravsten, barokk, oppsatt ved muren i tårnfoten. Øverst englehoder samt tornekrone hvori INRI. Ranker med Kristi våpen innflettet: nagler, hammer, tang, søyle, kors, isopstilk. Dessuten timeglass, hodeskalle og korslagte knokler. Innskrift: «Her under hviler salige qvinde Live Niels dater som døde paa Efterløt den 28 April i 1661 Gud gifve hende en glædelige opstandelse med alle udvalde.» Mål 180 x 95 cm, h. 17 cm.

To gamle stenstøtter, oppsatt på sementert såle øst for koret, a) på forsiden: «DISB døde Anno 1779 den 15 ianua.» På baksiden: «Fød KS ANNO 1703 den 21 Setem.» Innskriften er trukket opp med sort. H. 89 cm, br. 24 cm, dybde 10 cm. b) svakt skrånende sider, rundet topp. Innskrift «Ii + esv Navn IHHS her under viler dene salige man: Arve Haagensen som levede i den Syndige verden . . . aar: og døde paa gaarden nereskulestad den 8 februari 1791.» Innskriften har vært trukket opp. H. 86 cm, br. 51 cm, dybde 9 cm.

Rød granittstøtte, avsmalnende på postament med vulst samt såle. Innskrift på den ene siden av postamentet over «sognepræst til Sandsvær Johannes Michael Klem, født 26 Februar 1774 død 2 April 1851.» På motstående side innskrift over «sognepræst Klems Hustru Johanne Marie Klem født Walløe født 23 juni 1798 død 26 August 1870.» H. 171 cm, støtte br. nederst 41 cm, postament br. 58,8 cm, sale br. 75 cm.

Rød granittstøtte med buet, profilert topp som tidligere har hatt marmorkors. Postament med hulkil samt såle. Innfelt relieff med Thorvaldsens Dagen samt innskriftplate. Innskrift over Morten P. Aass f. 1802 d. 1881 samt flere andre begravelser, den seneste fra 1905. H. 150 cm, br. støtte 42,5 cm, postament 55 cm, såle 60 cm.

Rød granittstøtte, avsmalnende, på postament og sale over «søskende» Anna Magrete (1868 — 1873) og Einar Pedersen Aas (1873—1890). H. ca. 137 cm, br. støtte øverst 30 cm, nederst 37 cm, sale 60 x 40 cm.

Jernplate, festet til kirkens vestmur. Victoria øverst, korslagte fakler nederst, spinkel ramme med pseudorokokko ornamenter. Ant. Eidsfos og Kongsberg jernverk. (Kat. 1850 nr. 1, ANN kat. 829). Innskrift: «Herunder det forkrænkelige af Lensmand Torkel Rogstad, født paa Bronstad d. 8 april 1761 død paa Aaker d. 29 august 1812 og hans hustru Anne Margrethe født Wessel paa Brobakken d. 14 februar 1767, død paa Aker d. 17 februar 1854.» Nederst bibelhenvisning Es. 57.2 (?) 154 x 87 cm.

Jernplate, oppreist som støtte. Akroteriegavl. Sortmalt med hvitt felt hvori sort innskrift over sogneprest Jørgen Brochmann f. 1766 d. 1829 og hustru Else Christine Pihl f. 1765 d 1840. H. ca. 205 cm, br. øverst 66 cm, nederst 79,5 cm.

Jernkors, historisme med akantus og gjennombrutt firpass i armendene. Sign. D. J. No6. (Drammens jernstøperi.) Over Anna Severine H. Sinding f. 1873 d. 1920. 145 x 85 cm. Dessuten flere jernkors med flamboyantmotiv i armendene (Eidsfos og Kongsberg, kat. 1850 nr. 6) med malt innskrift fra 1920-årene.

Bygninger knyttet til kirken

Bårehus. På kirkebakken i vest står et lite, murt, pusset bårehus, oppført 1952 etter tegning av arkitekt Ragnar Nilsen. Her er også bevart 4 reiste stenheller, hvorav 3 med tjoringsringer, a) rektangulær med innhugget initialer HTL. H. 96 cm, br. 56 cm, dybde 10 cm. b) svakt avsmalnende med gavlformet topp. Innhugget «PIS EV ANO 1735». H. 102 cm, br. 36 cm, dybde nederst 13 cm. c) avsmalnende, ringen festet på baksiden. Årstall 1739 (?). H. 98 cm, br. 29 cm, dybde ca. 15—10 cm. d) Uten tjoringsring. Innhugget «EV ANO 1735 ». H. 101 cm, br. 28 cm, dybde 13 cm.

Kilder

Utrykte kilder

  1. Statsarkivet. Vedlikehold, besiktigelser m.m. 1626/28, 1664—69, 1685, 1690—93, 1695, 1698—1701, besikt. 26. aug. 1701, 1703, 1706, 1708/10, 1737, 1754, 1793, 1801. Tingb. Numedal og Sandsvær (besikt. 4. aug. 1756). B. Svendsens ms.
  2. Riksarkivet, pk. 4 (1629), pk. 5 (1631—32), pk. 10 (1655), pk. 12 (1663), pk. 20 (1685). Danske kans.skap 14 pk. III A (1651).
  3. Stath. arkiv B III a 9—10 (Rasmus Broholms suppl.).
  4. Rentek q l (1721).
  5. Prot. 5 (kongeskjøter 1723).
  6. Norske innlegg 8. august 1745.
  7. Generalforstamt. Ekstrakt prot.juni 1762.
  8. Opplysninger om kirker og kapeller 1819/20.
  9. Lokalia pk. 17 A (1804).
  10. Visitasberetn. prot. l (1819, 1824), prot. 2 (1827—28), prot. 3 (1831, 1833), prot 5(1835).
  11. Diverse. Kallsbok for Sandsvær. (Sokneprestens arkiv.) Kirkedepartementets arkiv 1906, 1911.
  12. Joh. Mich. Klem: Beskrivelse over Sandsvær Præstegjeld 1796. (UB. Ms. 355)
  13. Chr. Christie. Innberetning.
  14. Domenico Erdmann 10. mai 1933. Rapport.
  15. Bernt C. Lange 1980. Opplysninger fra Lågdalsmuseet. (Det antikvariske arkiv.)

Trykte kilder

  1. DN I 239 (1336) «... sira Alfuer a Ælftalæyti».
  2. RB 2—4, 83 «Æftaløytis Kirkia... Sancte Marie et Sancti Johannis baptiste dedicacio. . .. gaf Asiaker . . . Johannis rodonne till lysis .. . till Mari altarens gaf Gunnoor aa Sæme.»
  3. JNV s. 6 «Efteløthe hoffuid kirche». Også skrevet «Effteleute».
  4. Povel Huitfeldts stiftsbok «Effterlødt hoffuidt Kierke».
  5. N. Nicolaysen, Norske Fornlevninger, Kra 1862—66, s. 168, 765.
  6. Årsb. 1870, s. 137, 1876, s. 80, 1896, s. 131—32, 1921, s. 186—88,1924, s. 60, 1950, s. 98, 1951/52, s. 145, 1954, s. 153.
  7. T.O. Gran, Sandsværs saga. Kra 1913, s. 20—30.
  8. Aage Lunde, Sandsværs historie I, Kongsberg 1973, s. 334—336.
  9. Per Sunmann og Sæbjørn Wulfsberg, Efteløt kirke 800 år, Kongsberg 1983.

Avbildninger og oppmålinger

  1. Radering 1851, usignert. Kirken sett fra syd.
  2. J. Prahm 1857, tegning. Kirken sett fra syd.
  3. J. Prahm 1870, tegning. Kirken sett fra nordvest.
  4. Chr. Christie 1860, måleskisse, l blad, oppmåling, l blad.
  5. Ola Seter 1955, kalkering, l blad.
  6. Ragnar Nilsen 1950, oppmåling, 6 blad.
  7. O. Holtan 1963, oppmåling, 10 blad.
  8. H. Christie 1968—75, oppmåling, 5 blad.