Eidsvåg kirke

Fra Norges Kirker

Gå til: navigasjon, søk
Eidsvåg kirke
FylkeHordaland fylke
KommuneBergen kommune
ProstiArna og Åsane
BispedømmeBjørgvin bispedømme
Foto
Videoer
Wikipedia
Webkamera
Laster kart...
Koordinater60.438664,5.317343
FellesrådBergen kirkelige fellesråd
Kirke-id120103501
Soknekatalognr10030701
BygningsgruppeKirke etter kirkeloven (§ 17)
VernestatusIngen


Hans-Emil Lidén


Planer om å bygge en kirke i Eidsvåg ble tatt opp i Åsane sokneråd allerede i 1942. I 1969 ble det holdt en lukket arkitektkonkurranse om nytt kirkebygg. Konkurransen ble vunnet av arkitektfirmaet Lund & Slaatto, Oslo. Ved kgl. resolusjon ble det i 1971 gitt adgang til å oppføre en kapellkirke i Eidsvåg etter Lund og Slaattos tegninger.

Kommunesammenslåingen med Bergen førte til forsinkelser, men i 1980 tok arbeidet til. Kirken sto ferdig i 1982. Da var Eidsvåg skilt ut fra Åsane som eget prestegjeld med virkning fra 1/1 1982. Kirken ble derfor en regulær sognekirke.

Innhold

Bygningen

Kirken ligger i et småkupert, parkmessig landskap på neset mellom Koppervika og Ervikbukta hvor direktørboligen for Eidsvåg fabrikker tidligere lå. Bygningen har tre etasjer som er innpasset terrenget slik at hver etasje har inngang direkte utenfra. Selve kirkerommet ligger i bygningens øvre etasje, mens menighetssal og kontorer ligger i en mellometasje. Under den ligger en kjelleretasje som rommer en ungdomsavdeling med hobbyrom og kjøkken. Bygningen har form av en kube dannet av fire skjermvegger av betong som reiser seg til noe større høyde enn kirkerommets flate tak. Mellom skjerm veggenes overkanter og taket over kirkerommet ligger skrå glasstak som sammen med smale vindusspalter midt på fasadene og bredere spalter i hjørnene gir lys til kirkerommet. Tolv betongpilarer deler kirkerommet inn i et midtrom og fire omganger, men pilarene er så slanke at rommet fremtrer som enhetlig. Pilarene bærer brede, kantstilte betongdragere som deler det baldakinliknende taket inn i ni kvadratiske felter. Hvert annet av feltene er fôret med akustiske plater. Akustiske plater er også satt opp på vestmuren og vestre del av nord- og sørmuren. For øvrig er betongmurene kledd innvendig med plater som er pusset.

Gulvet består av kvadratiske kvartsittheller med bånd av lysere betongplater. Østre del av kirkerommet, hvor alter, døpefont, prekestol og orgel står, er hevet ett trinn over gulvet i resten av kirken. Alteret står på et podium som er hevet enda ett trinn over gulvet i kirkerommet.

I vestre omgang er plassert et venterom (dåpssakristi), i nordre omgang et rom for presten, og i østre omgang et rom for kirketjener og organist. Disse rommene er formet som frittstående, lukkede kasser av tre med åpninger i taket som gir overlys. De har innganger på kortsidene hvor dørene er omgitt av glasspalter innfattet i sprinkelverk. Sammen med orgelet, gitterverkskjermene som skjuler nedgangene til underetasjen i østre og vestre omgang, samt skapene for ekstra stoler som er plassert langs veggene i nord og sør, bidrar de til å gi kirkerommet et innslag av lyst, kalkbehandlet trevirke.

Kirkens hovedinngang ligger i sørvestre hjørne. Et tilbygg foran inngangen rommer et bårerom og et kapell i tillegg til et vindfang foran hoveddøren. Tilbyggets flate tak bæres av åtte betongpilarer på liknende måte som taket i selve kirkerommet. Tilsvarende glasstak mellom yttervegger og hovedtak som i kirken, gir samme slags overlys. Gulvet er av samme type som i kirken og ligger i samme nivå. Betongveggenes innvendige platekledning tilsvarer kirkens. Over tilbygget reiser kirkens klokketårn seg. Det er en åpen rammekonstruksjon i betong med beskyttende vegger av smårutet sikkerhetsglass i klokke-etasjen.

Interiør

Alter, døpefont, prekestol og orgel er samlet i rommets østre del. I stedet for benker har kirkerommet løse, sammenkjedede stoler som er gruppert i tre felter skilt av to gangfelt. Stolene sto opprinnelig med front mot øst, men sidefeltenes stolrader er nå stilt opp slik at de er orientert mot alteret.

Farger

Kirkerommet er meget lyst med hvite murer og hvitt tak. Grått gulv med lysere bånd. Lys trefarge på orgel, veggskap, gitterverksskjermer, stoler og på rommene i omgangene. Røde løpere i midtgangene, rødt heldekkende teppe på podiet rundt alteret.

Lys og varme

Elektrisk gulvoppvarming. Elektrisk lys i form av tolv pendler med en enkelt pære omgitt av en ring i hver av takets ni kvadrater.


Inventar

Alter

Bordalter av tre med fire åpne, loddrettstilte rammer som bærer bordplaten. Antependium på forsiden, lite kors av forgylt metall på bordplaten.

Alterring

Består av to deler med åpen passasje foran alteret. Hver del knekker rettvinklet rundt alterpodiets fremre hjørner. Åpen rammekonstruksjon med hylle for særkalker under smal håndlist. Brede kneleputer trukket med rødt ullstoff.

Døpefont

Samme bærekonstruksjon som alter bærer kum i form av en nedfelt kvadratisk plate av melkehvit plast med bolleformet fordypning. Lokk av tilsvarende materiale.

Prekestol

Firkantet med bunn ett trinn over gulv. Lukket rammekonstruksjon med gitterverk foran fyllingene i front og på begge sider.

Lesepult. Åpen rammekonstruksjon med fire ben. Øverst lav kasse med skråbrett.

Benker

Løse stoler kjedet sammen i rader. Seter flettet av salgjordbånd.

Orgel

Levert av Paul Ott, Göttingen, 1982. Orgelet har 17 stemmer, fordelt på to manual og pedal. Helmekanisk spilletraktur og registratur. Orgelhuset er bygget opp av tre rektangulære, kantstilte kasser av forskjellig høyde. Høyeste kasse, pedaltårnet, står vinkelrett på de to andre. Fasaden har synlige piper i fronten og gitterverk på sidene.

Skulptur

Bak og til venstre for alteret står en skulptur som kunstneren selv, Gunnar Torvund, har kalt et krusifiks. Den består av en tykk treplate sått sammen av flere furubord av forskjellig bredde. Platen danner bakgrunn for en Kristusfigur skåret som rundskulptur i bjørk. Baksiden av platen er blåmalt og signert TORVUND mens forsiden har et blått og sort strekmønster på gulbrun bakgrunn av ubehandlet tre. I Kristusfigurens skulderhøyde er en korsarm antydet av en vannrett, forgylt stripe.

Kristusfiguren er naken. Henspiller på den korsfestede Kristus, men armene er ført ned langs siden med venstre underarm svakt bøyet så hånden rekkes frem mot tilskueren. Trehvit karnasjon med spor av kalk- eller krittgrunning. Mørkere hår og skjegg, lukkede øyne. H. Kristusskikkelse 106 cm. H. plate 244 cm. Br. 87 cm.

På veggen bak alteret, litt til høyre for det, henger et alterbilde av Halvdan Ljøsne. En kvadratisk, gjennomsiktig akrylplate på 180 x 180 cm er montert 30 cm fra vegglivet. I platens sentrum en flyvende due av mattslipt, hvit akryl i lav relieff, omgitt av en strålekrans av små, kvadratiske messingplater montert på tapper av messing i tre sirkler. Platenes vinkel mot bakgrunnsplanet varierer så lyset reflekteres forskjellig fra dem. Sign. Halvdan Ljøsne 1982.

Rituelle kar

Teksten under avsnittet Rituelle kar vises kun for innloggede brukere.

Paramenter

Tre antependier av lin/ull/silke i grønt, lilla og hvitt med aks, vindruer og kalk i mangefarget silkebroderi. Sydd av Sissel Fjelldal og Tove Brekke.

Fire nye messehagler i liturgiske farger. Casulaform. Laget av bomull/ull. Ryggstykker med brodert kors i blomsterkrans, forstykker med treenighetssymbol i form av tre ringer. Innsydd lapp: «Den Norske Husflidsforening, Oslo, Norge». Mønsteret er tegnet av Birte Arneberg.

Fire prekestolkleder i liturgiske farger. Bomull/ull. Broderte treenighetssymboler av samme slag som på messehaglene. Levert av Den Norske Husflidsforening, Oslo.

Lysstell

Teksten under avsnittet Lysstell vises kun for innloggede brukere.

Klokker

To klokker levert av O. Olsen & Sønn klokkestøperi, Nauen pr. Tønsberg.

Møbler

Fire stoler av lys eik med røde plysj setetrekk og ryggtrekk.

Offerkar

Almissesamlere av tekstil.

Blokk ved inngangen. Liten rektangulær kiste på fire ben.

Interiør og inventar i kapellet

Alteroppbygg i form av høy, rektangulær treplate som skjuler trappe. På platen er montert smal, dobbel hylle som tjener som alterbord. Lite kors av metall på alteret.

Alterring. Knelebenk for to personer foran alter. Samme konstruksjon som kirkens alterring.

Lesepult. Firkantet, lukket på tre sider. Gitterverk i fronten.

Orgel. Lite harmonium.

Skulptur. På alteroppbygget over hyllen henger en rektangulær furuplate. I den er innfelt en tilnærmet halvsirkelformet, flat blokk av Carraramarmor.

Kirkeskip. I taket henger et smalt skipsskrog uten overbygg og master. Skroget er malt med felter i forskjellige farger.

Kirkegård

Eidsvåg kirkegård ligger oppe i lien i området sør for Eidsvåg ved den gamle veien som går over Munkebotn til Bergen. Eldste del av kirkegården ble tatt i bruk i 1939. Den ble utvidet i 1968, og nytt urnefelt ble tatt i bruk i 1978. Kirkegården ble ytterligere utvidet i 1991 samtidig med at det ble anlagt en større parkeringsplass i tilknytning til den. Eldste del av kirkegården er omgitt av et steingjerde. Nyere deler har tregjerde. På den eldste del av kirkegården står en båreromsbygning av tre med klokketårn. Kirkeklokke fra Olsen & Sønn klokkestøperi, Nauen pr. Tønsberg. Innskrift: «Land, land, land, Hør Herrens ord!» og «Eidsvaag kirkegaard». Diam. slagring: 66 cm.

Det Hagelsteenske familiegravsted, tilhørende familien som drev møllebruk i Eidsvåg før Eidsvåg fabrikker ble etablert i 1896, lå opprinnelig på moreneryggen mellom Jordalsvatnet og fjorden med fritt utsyn i begge retninger. Det ligger i dag forsenket i forhold til påfylte masser som danner en trafikkøy mellom motorveien og en tilkjørselsvei til denne. Anlegget er kvadratisk og omgitt av en bruddsteinsmur. I hvert hjørne står et tre, mens to trær flankerer smijernsporten som danner inngangen til anlegget. Dette rommer i alt 8 graver tilhørende familiene Hagelsteen, Dons, Garmann, Krogh og Mohr. Seneste gravleggelse skjedde i 1944. Ensartede, til dels nyere, gravheller med gamle og fornyede innskrifter. På muren liten steinplate med innskrift: «Det Hagelsteenske familiegravsted, opprettet 1838 av Cecilie Katharina Kahrs Hagelsteen f. Garmann * 17/2 1812 † 17/12 1879.»

Kilder

Trykte kilder

  1. Festskrift for Eidsvåg kirke, utgitt av Eidsvåg menighetsråd ved åpningen av Eidsvåg kirke 23. mai 1982.

Bilder