Eidsvoll kirke

Fra Norges Kirker

Gå til: navigasjon, søk
Eidsvoll kirke
FylkeAkershus fylke
KommuneEidsvoll kommune
ProstiØvre Romerike
BispedømmeBorg bispedømme
Foto
Videoer
Wikipedia
Webkamera
Laster kart...
Koordinater60.323415,11.244272
FellesrådEidsvoll kirkelige fellesråd
Kirke-id023700101
Soknekatalognr10020102
BygningsgruppeKirke etter kirkeloven (§ 17)
VernestatusAutomatisk fredet (før 1650)


Sigrid Marie Christie, Håkon Christie


Eidsvoll kirke ble viet til det hellige kors, Peter og Paulus på jomfru Scolasticas dag, 10. februar. (RB.)

I 1394 var Eidsvoll-presten Ulv Asleivsson kannik i Oslo (Eidsvoll bygds historie I, l, s. 263), hvilket viser at kallets sogneprest i alle fall til tider i middelalderen var knyttet til Oslo domkapitel med en vikar til å bestyre kallet i Eidsvoll.

Kallsretten til Eidsvoll prestegjeld ble gitt til stattholder Hannibal Sehested 1649 (Eidsvoll bygds historie I, l, s. 310). Kirkens inntekter ble bevilget assessor Anders Simonsen og hustru for deres livstid mot forpliktelse til vedlikehold. Kirken ble kjøpt 1723 av etatsråd Hans Nobel, som straks etter overdro den til biskop Deichman. Fra bispens dødsbo ble den kjøpt av foged Michael Gamborg 1734. Omkring 1800 overdro hans etterkommere kirken til kaptein Heyerdahl, hvis arvinger solgte den til kommunen 1853.

Kirken ligger på nordøstre del av den store sletten som faller bratt av mot Vorma rett nord for kirken. Før broen ved Eidsvoll Sundgård ble bygget, var her fergested over elven, som er seilbar nordover til Minnesund og Mjøsa. Sydøst for kirken ligger prestegården. Kirkegården er utvidet mot nord, øst og syd og omgis av torvtekket stenmur med 3 innganger fra kirkebakken i vest. På kirkebakken skal det gamle tingstedet ha vært.

Eidsvoll kirke står i en særstilling, fordi den har vært knyttet til sentraltinget for Opplandene, som ble holdt her Botolfsmesse (17. juni). Andreas Holmsen regner med at tinget ble lagt til Eidsvoll i overgangen til kristen tid (Eidsvoll bygds historie I, l, s. 167) og refererer Olav den helliges saga (kap. 104), som beretter at kongen stevnet «et stort ting på det sted Heidsævestinget har vært siden». Holmsen antar videre at Olav som kristen konge sørget for at det var eller ble bygget kirke ved tingplassen, og at kirken går tilbake til Hellig-Olavs tid (I, l, s. 184). Som uttrykk for at kongen medvirket til å befeste kirkens stilling, ser Holmsen det kompakte kompleks av jordgods som kirken eiet i denne grenden, og som han antar må være skjenket den av kongen, etter at han hadde konfiskert det ved undertvingelsen av de oppsetsige bønder i distriktet (I, l, s. 217-18). I Olav den helliges saga (kap. 75) fortelles det at kongen gikk til ottesang og messe her noen år tidligere, så sagaskriveren regnet med at det var kirke her allerede den gang. Sikre spor etter kirke fra Olavs tid er hittil ikke funnet i Eidsvoll, men ved utgravninger under gulvet i den nåværende romerske kirkes østre del 1964-65 er det påvist eldre graver, som tyder på at en eldre kirke har stått på samme sted.

Innhold

Bygningen

Kirken adskiller seg fra vanlige sognekirker ved at den er reist over en latinsk korsplan og har tårn over krysset. Dens totale lengde er ca. 36 m, hvorav skipet utgjør halvparten. Koret er ca. 9 m bredt; skipet var opprinnelig ubetydelig bredere. Korsarmene går ca. 5,5 m frem fra langmurene. De er ca. 8 m brede og avdekkes med tverrstillede sadeltak med samme høyde som skipets og korets sadeltak. Tårnfoten utgjør kirkens sentrale rom. Mot kor, skip og korsarmer er det åpninger som opprinnelig ikke var mer enn 2,2-2,5 m brede. Kirkerommet må ha virket som 5 adskilte romenheter, og korsarmene må ha hatt karakter av sidekapell. I 1664 omtales «St Ollufs Choer», som synes å være en gammel betegnelse på søndre sidekapell, og som tyder på at det hadde et alter viet til St. Olav. Et sakristi ble føyet til på korets nordside i løpet av middelalderen.

Kirken overgår distriktets sognekirker i størrelse og er neppe reist av menigheten alene for dens behov. Årsaken må være at Eidsvoll kirke hadde spesielle funksjoner i forbindelse med tinget. Holmsen nevner lovens bestemmelse om at bispen og alle prestene skulle møtes på tinget hver sommer (I, l, s. 193). Dessuten lå kirken ved en viktig stasjon på en av landets mest beferdede veier, der landeveien sydfra over Romerike møtte vannveien nordfra over Mjøsa. I sin planform har kirken fellestrekk med kirken på Hovedøya kloster, som eiet betydelig jordgods ved Eidsvoll kirke. Kanskje kan cistercienserkirken på Hovedøya danne forutsetningen for kirken på Eidsvoll.

Reformasjonen og folkeøkningen etter at Eidsvoll Verk skjøt vekst i midten av 1600-årene, førte til visse forandringer i kirken. Både skipet og korsarmene ble innredet med gallerier som vendte inn mot krysset, hvor prekestolen fikk sin plass. De trange åpningene mot krysset ble imidlertid først utvidet i 1800-årene. I den tid private eiet kirken og hadde vedlikeholdsplikten, kan andre forandringer være foretatt som ikke fremgår av de kjente, offentlige kirkeregnskaper. I 1736 innberetter sgpr. Leganger at kirkeeieren, foged Gamborg, har «ladet scicke een liden omhyggelighed for Guds Huus, da Hand icke allene har ladet i stand sette de ved alle 3de Kirker forefundne Brøstfældigheder inden og uden, men endog især Saaledes opført HovedKirchen, at den nu effter megen Omkostning Befindes baade til prydelse og nytte for Menigheden, da den er bleven ligesom til en anden Kirche». Forandringene synes å ha hatt menighetens tarv for øye, men er ikke nærmere spesifisert. Det samme gjelder de arbeider som må ha funnet sted 1674, og som i kirkeregnskapene bare har fått følgende knappe form «For de Tou nye Vinger oc it Sacrestie at lade giøre Huorpaa bekostet 426 Rdr». Arbeidet ble utført i den tid assessor Anders Simonsen hadde vedlikeholdsplikten, og prisen tyder på at det var omfattende, men det kan likevel ikke ha bestått i fullstendig nybygging av korsarmene. Murundersøkelser viser at nedre del av deres opprinnelige murer er bevart, men at det har vært foretatt ommuringer i øvre del av bruddstensmurverket. Det kan være utfort 1674, hvis det da ikke er utbedringer etter en av de eldre brannene.

Kirken synes å være herjet av brann 4 ganger. De 2 eldste brannene er bare påvist som brannlag under korgulvet, men branner i påsken 1762 og 17. juli 1883 er utførlig dokumentert. Foged Gamborg, som eiet kirken 1762, fikk, etter ansøkning, 2 rd. fra hver hovedkirke og 4 ort fra hver annekskirke som hjelp til å gjenreise kirken. I gjenreisningstiden ble gudstjenesten forrettet i prestegårdens storstue. I 1860-årene ble tårnfotens buer utvidet, og andre forandringsplaner utarbeidet av ark. Kaas forelå, da lynet slo ned i tårnet 1883. Etter brannen gjennomgikk kirken omfattende forandringer etter planer utarbeidet av ark. C. Konopka. Han fremla forslag til helt ny teglkirke med polygonalt avsluttet kor, langt skip og kraftig vesttårn, men anbefalte sitt annet alternativ, som gikk ut på å beholde den gamle kirkes østre del, men erstatte skipet med et nytt av tegl reist på ytre del av de gamle murers fundamenter, og denne plan ble fulgt. Tårnets øvre murte del og hjelmen ble fornyet, og hele kirken fikk ny innredning. Kornmagasinet like ved kirken ble ryddiggjort og tjente som gudstjenesterom i halvannet år, inntil kirken var ferdig ombygget. Kirkens interiør har gjennomgått forandringer etter planer utarbeidet av ark. Bjarne Hvoslef. I 1964-65 ble gulv, murpuss og himling i østre del av kirken fornyet, og magister Hans-Emil Lidén ledet ved denne anledning arkeologiske undersøkelser under gulvene og foretok bygningshistoriske undersøkelser av murene.

Murer

Av kirkens opprinnelige murer står korets fullstendig bevart, mens korsarmenes og tårnfotens øvre deler og skillemurene mot korsarmene og skipet samt hele skipet er ommurt. Murene i koret og korsarmene er oppført samtidig. De er stukket ut vinkelrett og murt etter snor og lodd. Stenmaterialet består av gneis og granitt som er murt på ligg i jevne skift med gjennomgående skiftegang. Det veksles noe med høye og lave skift, men gjennomsnittshøyden er ca. 20 cm. Murene har fundamenter av rullesten som hviler på naturbakkens faste sandbunn. Hvor den er gjennomgravet av eldre graver, er fundamentet ført ned til bunnen av graven. Fundamentet bærer sokkelen, som er murt av lave bruddstensskift med 10-15 cm fremsprang fra murens utvendige og innvendige liv. Korets murer samt tårnfotens nord- og sydmurer er ca. 150 cm tykke, mens dens øst- og vestmur og korsarmenes murer er 120-130 cm tykke. Murenes fremspringende hjørner er oppført av hugne kalkstenskvadre, som korresponderer med murverkets skiftegang. På søndre korsarm har femte hjørnekvader på begge hjørner et gresk kors med ca. 5 cm lange korsarmer som springer opptil 8 mm frem fra stenflaten.

Etter siste brannen 1883 ble skipet revet, og de nye, tynnere teglmurer ble oppført på ytre del av de gamle fundamenter, slik at det nye skip ble ca. 2 m bredere og omtrent 1 m lenger enn det gamle. Når dette ble ofret for så liten gevinst, skyldtes det at murene ble ansett for svake. Eldre fotos og Konopkas oppmåling viser at det var satt opp støttepilarer i de utvendige hjørner mellom skip og korsarmer og dessuten 2 mot skipets vestgavl. Mellom støttepilarene inn til vestmuren var det innredet et våpenhus, og det inngikk i Konopkas plan å beholde dette, men det ble likevel ombygget. De nye langmurene i det teglmurte skipet ble delt i 3 like felter av støttepilarer. Tårnfotens øvre murer ble revet ned til høyde med skipets langmurer og gjennoppført tynnere av tegl. Hver av tårnets 4 murer fikk 2 store, rundbuede lysåpninger i et tilbaketrukket murliv, som lar hjørnene tre frem som lisener. Under den høye hjelmen fikk tårnmurene et tannsnitt og trukne gesimsprofiler. Korsarmenes gavler ble revet til raftehøyde og gjennoppført i teglsten. I likhet med kirkens øvrige gavler ble de ført opp over takflaten og avsluttet med fordakninger over hjørnene. Korsarmenes øvrige murer og korets langmurer ble forhøyet ½ alen. Til slutt ble alle murer glattpusset utvendig og innvendig.

Tårnfotens åpninger mot kor, tverrarmer og skip var opprinnelig meget snevre og er blitt utvidet. De hadde rette sider og rundbuet overdekning med innfatning av huggen kalksten uten profiler eller ornamenter. Fragmenter av sidenes og buenes kalkstensinnfatninger er funnet i kirkens gjenfylte gravkamre. Sidenes nederste skift er bevart og viser at åpningen mot kor og skip var ca. 2,5 m brede, mens nordre og søndre tverrarms åpninger var 2,2-2,3 m brede. På ark. Chr. Christies måleskisse av kirken fra 3. juli 1865 er høyden på disse angitt til henholdsvis 5, 3 m og 5, 0 m fra gulv til buetopp. Åpningen inn til koret er tegnet med noenlunde samme høyde, men uten målangivelse. Åpningen til skipet var utvidet da skissen ble tegnet og hadde en bredde på ca. 5 m. De øvrige 3 åpninger ble utvidet tilsvarende 1867 etter tegning av ark. Kaas. Under arbeidet truet murene med å falle ned, og byggmester Gudbrand Johnsen fra Nes, som hadde påtatt seg arbeidet, måtte foreta omfattende avstivninger. De nye åpninger ble innfattet med teglsten. Etter brannen 1883 ble tårnfoten omfattende reparert med tegl, og det ble murt en ny teglbue under korbuen, som var murt om av tegl 15 år tidligere. Åpningen mot skipet ble ytterligere utvidet og er blitt ca. 5,5 m bred.

Portaler

Portalen i korets sydmur og skipets vestmur er begge tegnet med inntrukne anslag på Christies måleskisse fra 1865 og må være anlagt da kirken ble reist. Det var formodentlig også tilfelle med skipets sydportal, som skissen ikke gjør nærmere rede for ut over at den satt omtrent midt på muren. Den omtales 1665, da det sto et våpenhus foran den, og på Gerhard Schønings tegning av kirken fra 1770-årene går våpenhuset helt opp til skipets tak. En innberetning fra organisten fra 1803 gjør det klart at våpenhuset også inneholdt en trapp opp til en dør i øvre del av muren som ledet inn til orgelgalleriet. Hverken våpenhuset eller døren forekommer på foto av kirken fra ca. 1870, men her vises derimot de 2 rundbuede portaler i nordre og søndre korsarms vestmurer. De ble anlagt 1867 og er tegnet inn på Konopkas oppmåling med ca. 1, 10 m bredde og beholdt sin form og størrelse ved reparasjonen etter brannen.

Korets sydportal, som er inntegnet på Christies planoppmåling av kirken fra 1865, men ikke på Konopkas fra 1884, ble ant. gjenmurt 1867 og ble på nytt åpnet 1965. Den er ca. 100 cm bred utvendig og ca. 130 cm bred innvendig og ca. 70 cm bred i anslaget, som er ca. 28 cm bredt og trukket ca 44 cm inn fra ytre murliv. De rette sidene er overdekket med rundbuer, og sider og buer er utvendig, innvendig og i anslaget murt av huggen kalksten. Anslaget hviler på en ca. 30 cm høy kalkstensterskel, hvis sider korresponderer med anslagets. Utvendig bues vederlagsstener har attisk profil med hulkil over staff og er forkrøppet inn over anslaget. Innvendig vederlag ligger ca. 20 cm høyere og er markert med en avsats som fremkommer ved at buediameteren er ca. 10 cm større enn portalbredden. Vestre anslags innside har stabler for dør som har slått inn mot venstre. De avbrente rester av bommen ligger igjen i et 4-kantet bomhull i østre portalside ca. 5 cm innenfor anslaget. Bomhullet er ca. 10 cm bredt og høyt og sitter ca. 135 cm over bunnen.

Skipets vestportal hadde ifølge Christies måleskisse samme planform som korets sydportal. Den var ca. 195 cm bred innvendig og ca. 130 cm bred i anslaget, som var trukket ca. 50 cm inn fra ytre murliv. Døren må ha sittet på anslagets innside og ble fornyet 1632. Det nye, teglmurte skipet fra 1884 fikk vestportal med flat stikkbueavdekning.

Vinduer

Vinduene har opprinnelig hatt rundbuet overdekning og innfatning av huggen kalksten utvendig og innvendig. Skipet har hatt 2 og koret ett sydvindu som er revet, mens koret og korsarmene har bevart hver sitt opprinnelige østvindu med innvendige smyger og avtrappet bunn. Alle 3 vinduer har vært gjenmurt og er blitt åpnet til ytre murliv 1965. Korsarmenes vinduer er innvendig ca. 70 cm brede og ca. 180 cm høye, mens de i utvendig lysmål er ca. 20 cm brede og ca. 80 cm høye. Korets østvindu er ca. 120 cm bredt og ca. 3 m høyt innvendig, mens det er ca. 30 cm bredt og 90 cm høyt i lysmålet. Øvre del av korets østgavl har hatt et kalkstensinnfattet østvindu som bare sålbenken er bevart av. Fundamentet i nordre korsarms vestmur er reparert med 3 deler av huggen kalksten som har tilhørt utvendig innfatning for vindu. Den ene har tilhørt sålbenken i et mer enn 30 cm bredt vindu, mens de 2 andre er sidesten. De har utvendig fas med fals for vindusramme og har nok hørt hjemme i korets ene eller skipets 2 sydvinduer. I skipet ble det brutt «It Hull udj Muren til Itt stort Windue paa den Nordre side» 1655. Det ble innsatt karm og 5 glassruter.

I 1705 ble det sluttet kontrakt med «Erlig og fornuftig Mand Hans Zackariassen Muurmester» om utvidelse av vinduene «samt Carmer og Træverck etter havende Model at giøre». Ved besikt. året etter heter det «Formedelst bedre lysnings givelse udj denne Kirke, som tilforne var meget mørk, er j stæden for de 3de smaa Vinduer paa den søndre side meget fuldkommere oc større bleven indrettet med Karmer omkring og bielcker overlagt hvor muuren først er bleven udbrudt oc siden igien behørigen forfærdiget saa vel som udbrudt og indrettet et lidet rundt vindu ved Klockerstoelen». Det runde vinduet er senere blitt gjenmurt og delvis utrevet. Litt av den teglinnfattede innsiden er bevart rett øst for korets sydportal og viser at portal og vindu har hatt bue topp i samme høyde. Det runde vindu fikk en ramme, og hvert av de 3 store fikk krysspost med 4 rammer eller grinder. Mens 2 av disse utvidede vinduene satt i skipets sydmur, er det uklart om det tredje var korets sydvindu, eller om søndre korsarm hadde fått sydvindu. I så fall må østvinduet være gjenmurt, for i besikt. 1740 heter det «Paa Selve Kircken befindes 7 fag Vinduer, Et hvert bestaaende af 4re Røffter, Saavelsom udj Choret, et lidet Enchelt dito, Samt udj Sacristiet 1 fag med 2de Røfter, alle med sine glas, Blye og Jern Bebinding Vel forsynet og udj god Stand». Etter brannen 1762 fikk vinduene sin tidligere form med rett overdekning, krysspost og småruter, slik de vises på Gerhard Schønings tegning av kirken sett fra sydøst ca. 1775. Her har skipet 2 og søndre korsarm og koret ett stort rektangulært sydvindu, mens korets og korsarmenes østvinduer og korets runde sydvindu synes å være gjenmurt. Av Christies planskisse fra 1865 fremgår at skipet har fått 2 og nordre korsarm ett nordvindu i korrespondanse med sydvinduene. Skipet må ha fått nok et tilsvarende vindu i nord og syd 1867, hvilket fremgår av foto fra ca. 1870, Konopkas plantegning og beskrivelse av den brente kirken fra 1883. Ved reparasjonen etter brannen fikk det nye skip 3 rundbuede vinduer med trerammer i hver langmur, mens de gamle vindusåpninger i korets sydmur og korsarmenes gavlmurer ble gitt samme form.

Sakristi

Sakristi omtales første gang ved biskop Jens Nilssøns visitas 1594 og går ant. tilbake til middelalderen. I besikt. 1740 heter det «Et Sacristi Befindes paa Nordre Side Choret tilbygget. I ligemaade af Graasteen muur opsadt, inden og uden fordønnicket, Saavelsom Desen Indredning, Loft og Gulv Samt Tag og Tecke, udj god og forsvarlig Stand». Når det 1674 heter at sakristiet ble laget, kan det siktes til skriftestolen, som sakristiet manglet 1665, og som omtales som ny 1676. Sakristiet hadde ett vindu med 2 grinder. Taket må ha gått ut som pulttak fra korets nordmur og var spontekket. Det var oppstått sprekk mellom taket og kormuren 1760, slik at noe av bordtaket var råtnet. Ulempene med lekkasje og ønske om vindu i korets nordmur førte til en plan om flytting av sakristiet til korets østside, men planen ble forkastet 1868. På Konopkas oppmåling er sakristiet ca. 2 m kortere enn koret, mens nordmuren flukter med nordre korsarms nordmur. Det har dør mot øst og 2 vinduer mot nord. Etter brannen 1883 ble murene revet og et mindre sakristi med nordvindu, østdør og valmtak oppført av tegl, delvis på eldre grunnmurer i hjørnet mellom koret og nordre korsarm. I 1956 ble sakristiet utvidet mot øst med ett rom til, slik at det nå har fått sin gamle størrelse.

Våpenhus

Våpenhuset foran skipets vestportal hadde murer, som ble reparert 1628, samtidig med at takets sperrer og spontekning ble fornyet. Sidemurene utgjordes ant. av de støttepilarer som sto inn til hjørnene av skipets vestgavl og som fremdeles dannet sidene i det våpenhus som ble revet etter brannen 1883. Det må være ombygget umiddelbart før, ant. i 1860-årene og hadde ifølge fotos et fremspringende midtparti, hvis sadeltak hevet seg over sidenes lavere pulttak. Det er tegnet inn på Konopkas plan, som viser at det skulle beholdes, men det ble likevel revet, og et nytt, stort våpenhus med sadeltak ble bygget av tegl. Dette fikk hjørnepilarer, et rundbuet vindu i hver sidemur og rundbuet vestportal.

Våpenhuset foran skipets sydportal omtales som nytt 1664. Året etter måtte det oppveies og undermures og taktekningen repareres, hvilket viser at det var bygget av tre og seget ut fra muren. Det må være nybygget etter brannen 1762, og Schøning tegnet det ca. 1775 som et høyt trehus med stående kledning og pulttak ut fra skipets raft.

Tak

Takene over skip, kor og korsarmer har sadeltak med møne i samme høyde. I 1685 heter det «Paa de 4re Kierckens Gafler befindes Opsadt 4 Jern Kaars til Zirat formedelst Kierchen Ligger I Land Veyen, samme Kors Er med Løff Verch I Vinchlerne oc En Ring Runden om». Korsene ble smidd av «Smeden Hans Aasgaard». Takene var tekket med spon som stadig ble reparert og tjærebredd.

Etter brannen 1762 fikk det nye taket ant. tegltekning, hvilket synes å fremgå av Schønings tegning. Takene ble omlagt med tegl 1867. Etter brannen 1883 ble de nye takene tekket med skifer. De nye takstolene fikk sperrer og undersperrer som hviler på sperreføtter og avstives av ett sett hanebjelker. Sperreføttenes fri ende er forbundet med en knekt som hviler på en konsol i muren ca. l, 20 m under murremmen og støtter undersperren. I kor og korsarmer ble knektene fjernet 1965 da loftsbjelkene ble lagt inn.

Tårnhjelmen var «forrodnit och nederfalden» 1619 og ble bygget ny av «Biørn Engelbrigtsszenn taarnbøgger». Av senere beskrivelser fremgår det at den nye tårnhjelmen var meget høy og omgitt av 4 små tårn, ett på hvert av tårnfotens hjørner. De bar smijernsspir med knapper og fløyer av kobber forarbeidet 1619 av «Christen Kobberslager paa Toedtenn». Hjelmen med de 4 småtårn beholdt sin form til brannen 1762, men ble reparert flere ganger. Det ble lagt inn renner og vannspyere på hver side av småtårnene 1685, samtidig med at de 2 søndre ble fornyet. I 1651 heter det: «Oplagdt paa Taarnet 12160 Spaan som siden er Rødbreed», men 1699 heter det «Beklæd Torne Kaaben uden paa med nye Bord oc Lister, samt nye Bielcker under Klædningen indsat». Mens hjelmen hadde rødtjæret spontekning i 1600-årene, fikk den sorttjæret listpanel i 1700-årene. Den nye hjelmen, som ble reist etter brannen 1762, ble ødelagt ved brannen 1883, da lynet slo ned i den, men kjennes fra Schønings tegning og senere malerier samt fra fotos tatt omkring 1870. Den var henved 30 m høy og besto av en nedre 4-kantet del med brutte hjørner og en høy, slank øvre del som var 8-kantet. Mellom dem var skutt inn en lav og bred utkragning med avrundet underside. Hele hjelmen var kledd med tjæret listpanel. Spiret bar kule og hane. Etter brannen 1883 ble den nye hjelm reist med samme hovedform som den eldre etter ark. Konopkas tegninger. Istedenfor utkragningen bærer hver av nederdelens 4 takflater et slankt, søylebåret oppbygg med spissgavl under steilt sadeltak. Hver av gavlene bærer spir med hane, og hjelmens spir har kule, fløy og kors. Hele hjelmen er kobberkledd.

Himling

Himlingen var ant. lagt over loftsbjelkene. I 1665 heter det nemlig at himlingen i skipet og søndre korsarm «vil offuer Klædes met Bord». Etter brannen 1883 ble himling av staffpanel lagt over undre sperre. I koret og korsarmene er det lagt himling over de nye loftsbjelkene 1964.

Gulv

Gulvene er blitt hevet gjennom tidene og ligger nå vel ½ m høyere enn opprinnelig. Bunnen i tårnfotens 4 åpninger ligger innbyrdes i samme nivå og tyder på at dette også har vært tilfelle med gulvene i skip, korsarmer og kor. I korets østre del er det funnet rester av stenpakning for 2 gulv, den ene over den annen, bare adskilt med et brannlag. Den øvre pakning var lagt i kalk, og begge må ha dannet underlag for gulvdekke som er fjernet. Stenpakningene ble avsluttet mot øst etter en rett linje i flukt med forkant av alterfundamentet, 2,20-2,30 m fra østmuren. Det synes her å ha vært trinn opp til et høyere nivå i korets østre del. I den eldste stenpakningen er det funnet brudd av rektangulært tilhugne kalkstensblokker med sliteflate, som må ha tilhørt et eldre stengulv. Stengulvene må være skiftet ut med tregulv senest da gravkamrene ble anlagt. I 1600-årene er det tregulv, og 1685 heter det: «Kirche Gulfued udj Gangen fra Døren oc op til Prædichestoelen Er lagt Aff ny Hefflede bord med nyt Underlaug af Tømmer, Item er Sanghuus Gulfued Lagt af Ny furu Plancher, Huor Under Er Indsat 4re Ny bjelcher Langs med Muren». Kirken hadde bordgulv på bjelkelag inntil brannen 1883, men ved gjenreisningen ble det lagt et sementpusset teglgulv på kult. Etter at grunnen under gulvene i kor, tårnfot og korsarmer var gravet ut 1965, ble det lagt gulv av betongbjelker dekket med røde teglfliser.

Interiør

Klokkerbenk ved korets sydmur. Døpefont under korbuen i syd. Prekestol ved korbuens nordvestre hjørne med oppgang langs korbuen. Prekestolen sto før 1762 på sydsiden. Vestgalleri med orgel. I hvert av tverrskipene galleri med oppgang i vest.

Farver før restaureringen i 1960-årene

I skipet hvitkalkede murer med oljemalt, lysegrått felt i ca. 1,60 m høyde nederst. I koret rosa vegger med samme gråmaling nederst. Himlingen gråbeige med grå bjelker. Gråttsementert gulv. Vinduer med blyinnfattet antikkglass ved G. A. Larsen 1927, motiv i farvet glass øverst. I korets sydvindu glassmaleri av Borgar Hauglid 1928, forært av fru Hilda Larsen f. Winther (forest. nedenfra hyrdene på marken, Jesu fødsel og Jesus hos den gamle Simeon).

Interiøret og inventaret har undergått store forandringer i tidens løp. Det skyldes ikke minst at kirken brente 1762 og 1883.

Da Jens Nilssønn visiterte kirken i 1594, var den «smuckt flidt inden med stoler och andet sligt». I 1664 var kirken forfallen, men fogden Anders Simonsen tilbød seg å sette den istand mot å få kirketienden for Eidsvoll og Feiring for seg og sine barn. Tilbudet ble approbert. (Vedr. Anders Simonsen, se Gjerdrum kirke.)

I 1686 heter det at det ikke var «nogen Manquement eller ermangling. . . med dens. . . Alter taufle, Prædichestoel, Gulf oc Stoele, eller i andre maader».

I forbindelse med den store reparasjon av kirken 1706 ble gjort endel forbedringer, bl. a. med alterfot, pulpitur og stoler. Etter kirkesalget fant store forbedringer og nyanskaffelser sted. Innberetning 1735 meddeler at «intet skulle sparis, som kunde tiene til Guds huusis saavel Zirat som istandsettelse». Øyensynlig strøk alt inventaret med i brannen 1762, og kirken fikk nytt rokokkoinventar. I følge Camilla Collett var «Alter, Prædikestol, Pulpiturer, Orgel holdt i forrige Aarhundredes rige Ornamentik, forgyldt paa hvid marmoreret Grund. Oppe mellem de høie Buevinduer, som Fader havde forsynet med kulørte Glas, var en Del gamle Adelsvaaben fæstet til Væggen» (Wladimir Moe). Ved brannen 1883 ble altertavle, døpefont, orgel, 2 malerier og deler av prekestolen reddet, forøvrig ble kirken innredet på ny.

I 1915 ble altertavle og døpefont restaurert av Domenico Erdmann. Diverse forandringer foretatt 1927 under ledelse av ark. O. Stein. I 1966 ble kirken gjeninnviet etter diverse forandringer utført etter forslag av ark. Bjarne Hvoslef.

Lys og varme

Elektrisk lys og oppvarming.

Inventar

Altertavle

Altertavle fra beg. av 1600-årene overført til Feiring 1693 hvor den fremdeles er i bruk (s. d.). - Altertavle† utført 1678 av billedsnideren Johannes Lauritsen (Skråstad) «af Hedemarken» for 80 rdr. hvorav 50 betalt av Alf Jacobsen (se gravminner). I kontrakten med Johannes Lauritsen heter det at han skulle skjære tavlen «Med Smuche oc Sig Velschichende figurer oc Historier». Den var «af fuldkommen høyd og Brede efter Coreds storelse». I 1681 ble det sluttet kontrakt med «Peder Joensen Conterfeyer Af Hedemarchen» for staffering av altertavlen «med Eget Guld, Sølf oc Farfue. . . oc det paa Sin Egen Kost» for 70 rdr. I 1685 ble altertavlen reparert av snekkerne Isach Olsen og Jon Guttormsen som også utførte annet arbeide ved kirken; «slaged 6 Lister paa de 2de Speyl I Altertafflen som haffde gifued Sig ud midt paa».

Altertavle fra 1765, 3 etasjer, hver med midtfelt innrammet av pilastre og med spinkle rokokkovinger. På toppstykket strålekrans. Altertavlen var overmalt, men treverket ble farverestaurert av Domenico Erdmann 1915. I midtfeltene oljemalerier på lerret, nedenfra: nadverden, korsfestelsen og oppstandelsen. Oppstandelsen er malt etter W. Swanenburgs stikk etter Paul Moreelse. Treverket marmorert i grågrønt og grårødt. Vingene forgylt med rød og grønn lasur.

Alterring

Alterring, rund med slanke, dreiede balustre. Før restaureringen blågrønn med rød plysj på håndbrett og knefall.

Kneleputer, trukket med rød plysj før restaureringen.

Døpefont

Døpefont, middelaldersk, foten samt fragment av kummen funnet ved utgravningen 1965. Samme type som fonten i Nannestad. Døpefonten ble i 1740 omtalt som «en udhuggen Klibbersteen uden om med et lidet Galleri† samt desen overhengende Capsel†, Mahlet og Prydet». Den «overhengende Capsel» var anskaffet etter 1665 da det heter: «offuer Funtten Behøffues en Schruff eller offuertech Kaldet, formedelst støff som Nederfalder i døbefadet». - Døpefont fra 1765, rokokko. Rund kum med blomster- og bladornamentikk, 3 svungne ben som ender i klo over kule. Benene forbindes innbyrdes ved en liten blomst. Farver: Blågrå ben, forgylte ornamenter, tildels med grønn lasur. H. ca. 81 cm, krans diam. 45 cm. - Dåpshus† ant. fra 1760-årene, «1 Gang Jern til Døren udj Fundten» anskaffet 1706. I 1765 ble det bestemt at døpefonten skulle stå «næst nedenfor Kors Døren».

Prekestol

Prekestol† omtalt som «heel gammel» 1665. Ant. ble ny prekestol med himling† over anskaffet like etter. I 1675 heter det at prekestolen var inntørket, da den var laget «af Raae Boer», og at den var løsnet. Videre heter det at den manglet staffering. Året etter ble prekestolen «med des Himble» staffert av contrafeyeren Bartholomeus Stoderus «Med Guld, Sølf Och Anden Farffue for 21 rd» (iberegnet kost og lønn for den som «Farffuen tilberede»). Ved reparasjonen 1868-69 laget byggmester Gudbrand Johnsen en ny prekestol† skjønt han bare var forpliktet til å restaurere den gamle.

I 1956 ny prekestol, rekonstruert etter forslag av ark. Bjarne Hvoslef; rund med loddrette rokokkostaver, hvorav 3 fra 1765. Bøyler under bunnen. Farver ved Ove Qvale: gråblått og gull. Rokokkomotiv i feltene mellom stavene.

Prekestolhimling

Konstruert 1956, kroneformet med 8 opprinnelige bøyler. På undersiden due i glorie omgitt av bladkrans.

Korskille†

Korskille† «Trål Verchet udj Choersdøren Er med Smuch Farfue Stafferet af Peder Mahler i Chiania» (1685).

Stoler og benker

Bispestol†, prekestol† og klokkerstol† omtales i koret 1685. Bispestolen ble reparert samme år med ny dør av snekkerne Isach Olsen og Jon Guttormsen.

I søndre ving ble oppsatt 5 nye stoler samtidig med at gulvet ble omlagt 1676. Dessuten ble laget ny skriftestol† «og Ved hørig Knæfald» i sakristiet. I 1760 heter det: «Stoelerne Hist og her vil forbedres med nye fyldning. . . samt Steelene fastsættes». Under Orgelgalleriet var det offisersstoler (Bull s. 217).

Benkene fra 1885 har enkle, sveifede vanger festet til sviller. Farver: grågrønne med lysegrønne fyllinger i ryggen. - Klokkerbenk med brystning utformet som galleriets brystning.

Gallerier

Ant. var det gallerier i begge vingene. I 1694 fikk det ene pulpitur† «som Mandfolchene staar paa» «eendeel Nye Stoelsteder af Tømmermandz Verck med Recher oc opstandere». I 1706 ble det tatt ned «en støtte ved enden af Pulpituret som midt over vinduet sig strechet og betog liuset udj Kirchen». Istedet ble pulpituret festet med «behørig» jern. Muligens har dette vært det nordre pulpitur. Senere ble det øyensynlig oppført flere pulpiturer†. Iflg. besikt. 1740 var det «4 pulpiturer udj 2de Vinge af Kirchen udj meget god stand». Dessuten var det orgelgalleri, ant. i vest, med utvendig oppgang (Bull s. 217). - Galleriene fra 1883 er lagt opp i muren. Vestgalleriet understøttes av 3 par søyler ved midtgangen. Opprinnelig gikk galleriet frem langs nord- og sydmuren, men senere (ant. 1915, sml. kallsb.) ble det gjort sammenhengende tvers over skipet, med buet fremspring i nord og syd. Brystningen har smale fyllinger med 3-koblet bue oventil. Farver: fyllinger marmorert i brungrått. Ramverket blågrått med gull list. Søylene marmorert med forgylt kapitél og base. Nord- og sydgalleriet har rett brystning.

Orgel

Orgel nevnes første gang i 1740: «et meget Ziirligt og med sine Stemmer Velforsynet Orgel Verck» som var blitt reparert, malt og forgylt på kirkeeierens bekostning noen år tidligere. - I 1767 ble det forhandlet om kjøp av Kongsberg gamle kirkes orgel for 60 rd. - Orgel (7 stemmer) fra Rieger & Sohne, Tyskland, anskaffet 1879 (Anna Lindhjem: Norske orgler og organister, Skien 1916, s. 339); dette er blitt overlatt Kolbotn kirke. - Orgel bygget av J. H. Jørgensen 1924, 20 stemmer. Prospekt med rokokkomotiver, utført etter tegning av ark. O. Stein.

Skulptur

Krusifiks av gips fra 1927.

På alteret 2 ornamenter, rokokko, har ant. tilhørt bekroning evt. dåpshuset. Umalt. Ca. 68 x 36 cm.

Malerier

Oljemaleri på lerret av korsfestelsen. ant. anskaffet i 1700-årene etter brannen. Gråblå kropp og lendeklede. Blåsvart bakgrunn. Mål 157x96 cm. - Oljemaleri på lerret. Kopi etter stålstikk av P. C. Geissler, avb. i Frantz Delitzsch: Fader vor, Chra. u. a. Forestiller Jesus hos Marta og Maria, innrammet av forskjellige motiver: duen, engler, kalk og oblat, vannkanne og dåpsfat samt Jesus som velsigner 2 knelende mennesker og mennesker i bønn ved sykeleie. Scenene adskilles ved vinranke. Innskrift med fraktur: «Tilkomme dit Rige». Lys blå bakgrunn. Sort ramme med hulkil 150 x 98 cm. På baks. innskrift: «Malet og foræret af Provst N. Wergeland 19. juni 1847».

10 presteportretter. De fleste kopier eller malt etter foto.

a) C. M. Leganger 1742-1816. Kopi etter G. Stenersen ved E. Kvalstad. 55 x 44 cm.

b) Nicolai Wergeland d. 1848. Wergelands portrett hang «i Buen i Kirkens Kor» inntil 1869, da det ble besluttet opphengt i sakristiet. 56 x 44 cm.

c) Hans Peter Schnitler Krag 1794-1855. 55x44 cm.

d) NielsNielsenVogt 1798-1869. 56x44 cm.

e) Eilert Sundt 1817-75. 55 x 43 cm.

f) Nikolai Friis 1815-88, sign. S. O. 58 x 47 cm.

g) Hans Landstad 1835-1909. Sign. E. Kvalstad. 60 x 47,5 cm.

h) Wilhelm Andreas Wexels Harboe (1847-1927, sgpr. 1905-22). Sign. Joh. Nordhagen 1922. 57,5x46 cm.

i) Einar Kristian Høyer (1868 - 1944) sign. Vilh, Bjørknes 1949. 65 x 48 cm.

j) Alfred Andersson-Rysst 1882-1952. Sign. Carl v. Hanno 52. 58 x 47 cm. Dessuten portrett av organist Ole Bjercke, 1832-81. Kopi etter Gustav Wentzel ved K. Dahl 1941.

Rituelle kar

Teksten under avsnittet Rituelle kar vises kun for innloggede brukere.

Paramenter

Alterduker. a)† «1 gammel Lerrits» (1675). b)† Av «Warendorpher læret» anskaffet 1712, ant. identisk med «Altardug† med kniplinger om» 1714. c)† «Af Kloster Lærret med breede Kniplinger. God.» d)† «Sucherdun med brede gammeldags Kniplinger.» e)† «Af Slesen Læret alle i god stand» (besikt. 1740 og 1760). f) Hvit lin med bord av kalk og kristogram i svartsøm.

Alterkleder. a)† «1 blaat Watter taftes altar Klæde med Gramaner om» (Agramaner == snorer) (1686). b)† «Af Rødt Atlasch eller Sars de Søy med et Vaaben og aarstal 1694 af Sølv Broderet udi god stand» (1740). c) Rød fløyel, d) Rød ull, vevet av Ulrikke Greve 1928. e-h) Levert av DNH 1966 (hvitt, grønt, rødt, fiolett). - «1 Lerrit Tørklæde, Syed med Soert Silche» (1675).

«1 Cartuns tørklæde† at legge over Kalchen med Kniplinger om» (1714).

Messehagler. a)† «Aff Blommet camellott med Sort Fløyels Kors paa» kjøpt for 19 rd. 16 s. (1626-28). b)† «1 grøn Fløyels med It Sølf og Guld Crusefix og ellers ofwer alt Baldyret» (1675). Ant. identisk med den som ble anskaffet 1631 (Rentek.) av «grønt Fløyell aff broderit Werck». c)† «1 gammel dito af Pralsagt med 1 Kaars for og Bag af Soert Fløyel» (1675). d)† «1 Nye med 3 par Sølf Hagger udj af røt fløyel med et gyldenstyckes Kaars paa, og derom Kantet saa velsom runden omkring med guldsnorer» (1714). Ant. identisk med en messehagel fra 1697 med kors av hvit gyllenstykke, og messehaglen som nevnes i 1740 med stolpe av hvit gyllenstykke. Messehaglen kostet over 22 rd. e) Dyprød fløyel med brede gullband langs kanten og i kors på ryggen, f-i) Levert av DNH (en rød og en grønn og hvit vendbar fra før restaureringen. I 1966 ble anskaffet grønn, hvit og fiolett messehagel.)

«1 gammel Lerrits Mesze Serch†, 2 gamle Udslidt dito» (1675), «1 Nye Mæse skiorte†, 2de par Sølf Mahler† at sette i Mæseskiorten» (1714), «messeskiorte af fin Kloster Lærret» samt «een Dito af Varendorfer Læret i god stand» (1740).

Lysstell

Teksten under avsnittet Lysstell vises kun for innloggede brukere.

Klokker

«2 middelmaadige Stoere Klocher† I taarned, 2 mindre† dito» (1675). Inventarlistene fra 1700-årene nevner bare 3 klokker i tårnet og ved brannen 1883 fantes bare 2 klokker som angivelig hadde følgende innskrift: «Soli Deo Gloria. Me fecit M. G. Troschell Hoff-Clochen-Gieser in Kopenhagen 1765» (Wladimir Moe: Gamle norske kirker. Gjengitt i Ørebladet 9. mai 1912).

3 nye klokker støpt av O. Olsen & Søn, Nauen, 2 fra 1885 og en fra 1898. Det ble bestilt 3 klokker etter nærmere spesifikasjon om mål og tonehøyde 1885. Klokkene kom og ble anbrakt i kirken (12. des. 1885). De 2 minste passet, men den 3dje og største lå for nær de andre i tone, og klokkestøperen ville bytte den ut så snart han fikk avsetning på den.

Bøker

«Postilla Ecclesiastica Lutheri» innkjøpt «epter Welbiurdig Her Stadhoelders Befallning» (1622-25). Dessuten ble kjøpt alterbok†. Salmebog kjøpt 1633, graduale† 1699. Invl. 1675 nevner dessuten Christian IVs bibel† i folio og «Resseni» bibel† i 4 parter. Kingos salmebok† (1740).

Nummertavle

Rokokkoinspirert med utskåret englehode, rocaille og akantusbladverk. Sortmalt med blågrått ramverk.

Møbler

Kiste† med lås «thill Kirkens Ornamenter» innkjøpt 1633. Kiste, sinket i hjørnene, hvelvet lokk. Beslått i alle hjørner og over midten. Eketresmalt. Mål 109 x 62 cm, h. 60 cm.

4 stoler, barokkopier, trukket med rød plysj, malt gråblå med forgylte ornamenter.

Diverse

Tepper. Kokosløpere i skip og kor. I alterringen vevet teppe i svart og grått. Foran alteret teppe med korsstingsbroderi i brunt og grønt.

Kirkegård og gravminner

Ved utgravningene under koret, tverrarmene og krysset 1964-65 er det funnet begravelser som er eldre enn den nåstående kirken og som viser at det var kirkegård her før den ble reist. Under koret, søndre tverrarm og krysset er det murte gravkamre som er anlagt før brannen 1762 og gjenfylt før brannen 1883. Murte luftekanaler har ledet fra gravkamrene mot nord og syd til lufteåpninger i murene. Det murte gravkammeret i koret har erstattet et eldre av tre. Under gulvet i nordre tverrarm har det vært en åpen grop hvor det også har vært satt ned kister. Kirkegården utvidet 1876.

Kirkegårdsmuren trengte en «Port Sampt Opstender med it Schild Ofuer» i 1675. En ny dobbeltport av bord oppført 1681. Iflg. besikt. 1735 var «2de Leeder» av kirkegården ennå ikke ferdig. På et fotografi av kirken fra syd før brannen 1883 sees kirkegårdsmuren avdekket med tegltak. (Detaljbeskr. 1871, dessuten beskr. av porter.) Sgpr. Leganger forærte «en smakfull jernport» 1803.

Gravmæler

Ved skipets nordmur står en lang, smal stenhelle over «Ane Catrine Borlidalen Ao 1710». - Over «Maria Kalsdater» er reist en liten granittobelisk.

Jernplater. a-c) 3-dobbelt, støpt i 3 deler, randkant med rosetter på plate. Hver av platene har sommerfugl øverst og gudsøye nederst, a) Over generalinne Christiana Ulrica von Krogh 17301803. b) Over generalløytnant, ridder og kammerherre Casper Herman von Krogh 1725-1802. c) Over frøken Hedeviga Augusta von Krogh 1771-1801. d) Over sogneprest C. M. Leganger 1742-1816. Smal randkant og hjørnerosetter. e) Over oberstløytnant Christian George Frederik von Krogh 1761-1837. øverst kors, anker og krans. Nederst, sommerfugl fra urne. f-g) Helt like, øverst kors med krans, nederst urne med hodeskalle og knokler, f) Over garvermester Johan Wilhelm Werner 1810-55 og «5 forudgagne børn». g) Over madame Olia Werner 1814-55. h) Over sorenskriver Frederik Christian Hansen 1799 til 1864. øverst sommerfugl fra vase, nederst korslagte knokler og fakler. Hjørneornamenter. Hviler på draperiformet kasse, i) Over George H. Wilsson Esq. d. 1866. Innskrift i bladkrans, øverst bekranset kors, nederst blomsterurne.

Smijernskors på murt sokkel, samlet høyde ca. 350 cm. Reist over biskop Bang med familie. Eldste begravelse er Bangs svigerfar lensmann Ole Kaasen d. 1851. Lavt, gotiserende støpejernsrekkverk på granittramme.

Rød granittstøtte med sandstensrelieff (sommerfugl) over prost Nicolai Wergeland 1779-1848 og hustru Alette Dorothea Wergeland født ThauIow 1780-1843. Lavt støpejernsrekkverk på granittramme. Lignende støtte, men mindre og med relieffet hugget i støtten, over oberst Wilhelm Sissenére 1777-1846 og hustru Maren Sissenére f. Hals 1789-1864.

Rød granittobelisk over prost H. P. S. Krag 1794-1855.

Obelisk på lav haug, omgitt avjernlenke mellom stener, over Eilert Sundt 1817-75.

Bygninger tilknyttet kirkegården

Tiendebod† oppført 1630.

Kornmagasin† på kirkegården ble ryddet og benyttet til gudstjeneste etter brannen 1883.

Gravkapell. Tømret og hvitmalt. Brukes vesentlig som bårehus.

Diverse

2 «Ligbaarer, som udj Pest thid storligen war fornøden» anskaffet 1630.

Kilder

Utrykte kilder

  1. Statsarkivet. Kirkeregnsk. prot. 8 (1673-81), Regnsk. 1673-1714. Rev. av regnsk. 1673-1714. Chra. bispeark. prot. 33, 34 (besikt. 1675, 1686), prot. 43 (1626-28), prot. 46 (1694), prot. 52, 53 (1706, 1709), prot. 55 (1714), pk. 69 (1676-77, 1681, 1685, 1687, 1694, 1697, 1699), pk. 70 (1700, 1705, besikt. 1708, 1709-10, 1712-13, 1717), ekstraksjonshefter 1762-63, 1765, prot. nr. 3 (1817). Chra. stiftsdir. 1767, pk. 25 (1735-36, 1747), pk. 26 (besikt. 1760), pk. 28 (1807-08), pk. 29 (1812). Chra. stiftsarkiv pk. 26 (1790), pk. 27 (1801). Stift- og Stattholderarkiv prot. 6 (1682-85). Tingbok. Ø. Rom. 51 (1731). Kirkebesikt. 1739-48. B. Svendsens ms. Johan Meyer: Norges landsens stenkirker fra middelalderen. Ms. (Antikvarisk arkiv).
  2. Riksarkivet. Rentek. regnsk. 1618-33, 1635, 1637, 1651, 1653, 1655-56, besikt. 1661, 1663, besikt. 1664 og 1665. Danske kans. skap 14 pk. III (1651), skap 16 pk. 102 (1775). Norske Innlegg 15/6 og 11/10 1664, 29/5 1762. Kirkedeptet. visitatsprot. 1837, tegninger og beskrivelse 206-15 ved Chr. H. Grosch.
  3. Diverse. Kallsbok etter 1876 (Prestearkivet).
  4. Formannskapets forh. prot. 1861-68, 1878, 88 (Kommunearkivet).

Trykte kilder

  1. Heimskringla (utg. av Finnur Jónsson) II kap. 75: «a Eið» i Konunga Søgur (Håkon Håkonssøns saga) utg. v. C. R. Unger, Chra. 1873, s. 313.
  2. DN IV 95 (1312): «ecclesie de Æid»,
  3. DN V 85 (1330): «Andres prestr a Eidzuælli».
  4. RB s. 429, 559: «Æidzualla kirkia. Sancte crucis et apostolorum Petri et Pauli dedicacio die Scolastice virginis» (10. febr.).
  5. JNV s. 8, 323-24.
  6. Norske stiftelser, Chra. 1858, s. 317.
  7. Norske Fornlevninger, Chra. 1862-66, s. 53-54, 2 udg. 1903, s. 47.
  8. Årsb. 1870, s. 135.
  9. Norsk Familieblad 1881, s. 53.
  10. Wladimir Moe: Gamle norske kirker (Ørebladet 9. juni 1912).
  11. Andreas Holmsen: Eidsvoll bygds historie I, 1 og 2, Oslo 1941 og 1952.
  12. Rolf Fladby: Eidsvoll bygds historie I, 2. Oslo 1952.
  13. Edv. Bull: Eidsvoll bygds historie I, 2. Oslo 1952.
  14. Otto Nordheim: Folk og hendinger i bygda vår (Eidsvoldblad l. apr. 1953).

Oppmålinger og avbildninger

  1. Pennetegning av kirken sett fra syd ved Gerhard Schøning ca. 1773 (fotokopi).
  2. Fotografier av kirken før brannen (Antikvarisk arkiv).
  3. Måleskisse med grunnplan, tverrsnitt og detaljer ved Chr. Christie 1865 (NTH, arkitektavdelingen).
  4. Utkast til ombygging av kirken, 14 blad ved C. Konopka 1884,
  5. Grunnplan og tverrsnitt, 2 blad, m. 1 : 50 ved Ola Øgar Svendsen 1956,
  6. Stenkors og korets sydportal, 2 blad, m. 1: 1, 1: 20 ved Håkon Christie 1956, 1965 (Antikvarisk arkiv).

Bilder