Enebakk kirke

Fra Norges Kirker

Gå til: navigasjon, søk
Enebakk kirke
FylkeAkershus fylke
KommuneEnebakk kommune
ProstiFollo
BispedømmeBorg bispedømme
Foto
Videoer
Wikipedia
Webkamera
Laster kart...
Koordinater59.762327,11.146851
FellesrådEnebakk kirkelige fellesråd
Kirke-id022900101
Soknekatalognr10070602
BygningsgruppeKirke etter kirkeloven (§ 17)
VernestatusAutomatisk fredet (før 1650)


Sigrid Marie Christie, Håkon Christie


Enebakk kirke ble viet St. Botolf på pave Gregors dag, den 12. mars. (RB.) I middelalderen later det til at sognepresten i Enebakk til tider har vært knyttet til domkapitlet i Oslo, og det er vel grunnlaget for kallsbokens bemerkning om at kirken «skal i den katholske Tid have været en Domkirke med et lidet Kanonikat». Ved kgl. res. av 6. juni 1806 ble det bestemt at «Enebakk sognekall henlægges til Agershus bispestol til dens indkomsters forbedring, dog saaledes at en pastor vicarius beskikkes til paa biskoppens vegne at udføre de sognepræsten paaliggende forretninger». Resolusjonen ble opphevet 1820 (N. R. Aas s. 67). Sognepresten på Nøtterøy, Laurits Christoffersen Tue, ble 1666 bevilget kirkens inntekter på livstid mot å vedlikeholde kirken (Norske Kongebrev 6/10 1666). Kirken ble kjøpt 1723 av Mathias Rosenberg og 1749 av Niels Beckman, som 1754 solgte den til oberstløytnant Michelet og «holtzførster Clemet Hansen Toshoug» (Torshaug). Den sistnevnt ble eneeier 1756, og hans etterkommere eide kirken inntil den ble kommunens eiendom 1880.

Kirken ligger på en slette rett nord for skrenten mot Preståa, som renner ut i Øyeren et par kilometer lenger øst. Elven kaltes Igna i middelalderen, og kirken og sognet har fått navn etter prestegården, som het Ignarbakki (Rygh, s. 210, 223). Den gamle veien går fra det nåværende brosted i bratt bakke opp til kirkegårdens sydvestre hjørne. Kirkegården er utvidet noe i alle retninger og omgis nå av granhekk. Kirkebakken på nordsiden har hestegrinder, og ut mot skrenten i vest står et gravkapell.

Innhold

Bygningen

Den romanske stenkirken har rektangulært skip og lavere og smalere rektangulært kor og vesttårn. Skipets sadeltak er forlenget ut over vesttårnet og bærer en takrytter med høy hjelm. Det murte sakristi på korets nordside er tilføyet i middelalderen. Korets sydportal er noe forandret, mens skipets sydportal, som var gjenmurt inntil 1965, og skipets og tårnets vestportaler er bevart uforandret. Korets østvindu er opprinnelig, men korets ene og skipets 2 syd vinduer er utvidet. Under galleriet har skipet hatt et sydvindu som er blitt gjenmurt. Senere har skipet fått et stort nordvindu. Kirkens bygningshistorie synes å kunne sammenfattes slik: Til den romanske stenkirken, som besto av skip og kor, ble føyet et vesttårn av sten en gang omkring 1300. Kirken gjennomgikk en omfattende reparasjon i første del av 1500-årene. Deler av skipets østmur ble murt om med bruk av store, røde tegl og ble dekket med en bemalt trekledning mot skipet. Samme slags tegl er brukt i sakristiet og tyder på at det er oppført samtidig. Kirken fikk nytt tak, og skipets sadeltak ble ført ut over tårnfoten etter at øvre del av tårnmurene var revet. På tårnfotens sadeltak ble det reist en takrytter. Kirkebygningen har i hovedtrekkene beholdt den form den fikk i senmiddelalderen. En reparasjon av kirken ble gjennomført 1964-67 etter arkitekt Hans Grindes planer, og murenes pussdekorasjoner ble fremkalt av konservator Arne Bakken.

Murer

Murene i skip og kor er noe ujevnt murt, og skipets nordmur danner en slak bue fra øst til vest. Murtykkelsen varierer fra 1,10 m til 1,60 m. Skipsmurene er tykkere enn kormurene, og langmurene er tykkere enn tverrmurene. Murene er oppført av bruddsten og har både utvendig og innvendig sokkel med ujevnt fremsprang. Sokkelen er murt av et par bruddstensskift i kalkmørtel over et fundament av rullesten. I nedre del av muren er det brukt større sten med dårligere kløv enn i øvre del, som er murt av lave liggere med god gjennomgående skiftegang. Hjørnene er murt av grovtuktet bruddsten som stort sett er tilpasset murverkets skiftegang. Det forekommer også hjørnekvadre av huggen kalksten. Murene er blitt pusset og kalket mange ganger utvendig og innvendig. Innvendig lå de seneste kalklag på en puss blandet med leire og gress, som ble fjernet 1964-66, da eldre murdekorasjoner ble fremkalt i skip og kor. Utvendig ble pussen hugget av før murene ble fuget og behandlet med mineralitmaling. Innsiden av korets østgavl, som er synlig fra korloftet, står uten puss og er murt av liggere med god kløv i jevne skift.

Skipets østgavl er fra langmurhøyde til møne murt av store, røde middelaldertegl (8-9 x 13-14 x 26-28 cm) i munkeskift (hvert skift veksler med 2 løpere og 1 binder). I det jevne teglmurverket er det spart ut rader av hull for opplegg av stillas. Teglmurverkets blåhvite kalkmørtel adskiller seg fra bruddstensmurverkets gullige mørtel, og den teglmurte gavlen er tydeligvis oppført på den noe ujevnt avrettede bruddstensmuren en tid etter at denne ble reist. Gavlen må være oppført i forbindelse med en reparasjon av kirken. Ved samme reparasjon er ant. sakristiet oppført, for her er det benyttet samme slags middelaldertegl. Slike tegl forekommer også i korbuen, som må være ommurt samtidig med reparasjonen av skipets østmur. Etter at den var reparert, ble vestsiden dekket av en kledning av bord felt inn i en ramme av bjelker som er hengt opp i loftsbjelkelaget. Teglformatet viser at reparasjonen må ha funnet sted i middelalderen, kanskje etter 1513, da Enebakk kirke ble «begavet med 14 Bispers Indulgentz Brev, for alle, som noget til samme Kirke ville give» (Ramus, s. 68).

Senere har murene også krevet reparasjon. Endel sprekker i murene ble reparert 1684, men skipets vestmur truet fortsatt med å sige ut. «Kirchens Muur som er sprucken paa den Vestre side ved Taget, er med een tilhuggen fure Stock opreist oc befæstet, sampt med 3 stercke Stolper alle tillige i Jorden dybt nedgraven oc for Enderne med Skal Steen dreven, at Muuren icke skal Stycke ud som ellers er i Hiørnet aldelis løs» heter det 1691. Vestmuren ble reparert 1694 samtidig med at andre skader i muren ble utbedret.

Bordkledningen som dekker vestsiden av skipets østmur, består av vannrette, kantstillede, øksede bord som er felt inn i og spikret til loddrette bjelker. Hver av de loddrette bjelkene er hengt opp i en kort stokk som er tredd gjennom et hull i bjelkenes øvre ende og lagt opp fra skipets østre loftsbjelke til en avsats i østmuren. De hengende bjelkene i nordre og søndre hjørne samt de på hver side av korbuen har not i begge sider som opptar kledningsbordenes tilspissede ender, mens de øvrige 5 bjelker henger ned mellom muren og bordveggen og tjener som spikerslag for denne. Bordkledningen i feltet mellom de 2 bjelkene som flankerer korbuen er nedentil avsluttet i flukt med den, mens sidefeltenes kledning avsluttes nedentil mot vannrette bjelker ca. 1, 90 m over korbuens bunnhelle. De 2 vannrette nedre rammebjelkene har tapphull som opptar tappen i nedre ende av hengebjelkene i nordre og søndre hjørne og er selv tappet inn i de loddrette bjelkene på hver side av korbuen. Disse har fortsatt videre nedover, men mens søndre bjelke nå er kuttet i underkanten av bordkledningen, avsluttes nordsiden med en tapp ca. 40 cm over korbuens bunnhelle. Partiet nedenfor bordkledningen på hver side av korbuen var blitt kledd med sagede bord fra 1800-årene festet til stående spikerslag og ble fjernet 1965. Bak de nyere kledde partiene var muren penere pusset enn bak den eldre bordkledningen ovenfor, men den øvre treklednings dekor avsluttes etter en vannrett linje langs nedre rammebjelke og tyder på at murens nedre parti også har vært dekket av et eller annet, formodentlig av en konstruksjon som har støttet de nedre vannrette rammebjelkene. Det ligger nær å anta at et galleri eller lektorium har spent tvers over skipets østmur i høyde med de nedre rammebjelker og med bordkledningen som dekorert bakvegg, men nordmurens pussdekor går helt inn mot østre hjørne uten spor etter noe slikt galleri. Treveggen har vært dekorert mange ganger, men i 1800-årene er den dekorerte flate blitt opphakket med øks for å gi feste for en puss som dekket både den gamle og nye bordkledningen inntil 1965.

Tårnfoten er oppført etter at skip og kor var reist. Den er murt inn mot skipets vestmur uten band med den, og åpningen i skipets vestgavl, som gir adgang fra tårnet til skipsloftet, er brutt ut i opprinnelig murverk. Åpningen har fått innfatning av bruddsten som tyder på at den er laget samtidig med tårnet. Murerarbeidet i tåmfoten er noe ringere enn i resten av kirken. Nederste skift består av store stenblokker som er reist på høykant. I murverket forøvrig forekommer også en del sten satt på kant, men den gjennomgående skiftegang er stort sett opprettholdt. Enkelte av hjørnestenene er av huggen kalksten, men det forekommer også huggen kleber i hjørnene. Murene er ca. 2 m tykke, men det er ikke trapp i muren, og regnskapene for 1634 viser at tårnfoten også tidligere har vært delt i 4 etasjer med trebjelkelag forbundet med tretrapper. Murverket er såvidt primitivt at det vanskelig kan gi grunnlag for nøyaktig datering, men det kan tyde på tiden omkring 1300.

Vesttårnets murer har ant. fortsatt opp over skipets møne fra først av, men det ser ut til at øvre del av tårnmurene og skipets vestgavl senere er blitt revet til samme høyde, slik at skipets nåværende sadeltak fortsetter ut over tårnfoten. Skipstaket har umiskjennelig middelalderkarakter. Det er lagt direkte på skipets avrettede østgavl og kan derfor neppe være eldre enn den teglmurte gavlen. Det mest sannsynlige er vel at taket er samtidig med gavlen. Det kan derfor se ut til at forandringen av vesttårnet har funnet sted en gang i første del av 1500-årene samtidig med at kirken fikk nytt tak og ble omfattende reparert med bruk av store, røde tegl. Tårnfotens vestre gavltriangel er ant. oppført samtidig. Det har tynnere murverk enn tårnets øvrige murer og er avrettet i flukt med taket. Da kirkemurene ble reparert 1694, het det: «Kirchens eller Tornefodens vestre Gaufl, som oc var Refnet, oc Udsiet, hvilcken er bebundet oc styrcket med 2de store Bielcker, som er indlagt oppe udj Tornefoden imellem bemelte gaufl oc sælve Kirchens vestre Endes muur med een stoer Jern Ancker udj hver Ende af Bielckerne». Jernankrene i tårnets vestmur er synlige i rafthøyde utvendig.

Portaler

Tårnfotens vestportal har tilnærmet stikkbuet overdekning med tilspisset buetopp. Både sidene og buen er murt av bruddsten. Nedre del av de utvendige sider består av mektige bruddstensblokker reist på kant. Portalen har ikke anslag. Den nye fyllingsdøren sitter i en trekarm på innsiden. I 1760 fortelles at døren ble kledd og «udvendig malet, og derpaa sat Kongens og Dronningens Vaaben og Ciffer med Sinober og Forgyldning».

Korbuen er 178 cm bred og overdekkes av rundbue uten markert vederlag. Buen er murt av upresist hugne kalksten. Sidene bærer preg av å være murt om og inneholder sekundært anvendte hugne kalksten og store røde tegl, som tyder på at korbuen ble ommurt ved den store reparasjonen. Bunnen har rester av heller ca. 70 cm under korets nåværende gulv.

Skipets vestportal er murt av huggen kalksten. Anslaget er trukket halvveis inn i åpningen. Under den rundbuede overdekningen løper utvendig et vederlagsprofil med halvstaff under hulkil, som fortsetter inn over resessen og anslaget. Den innvendige rundbuen sitter høyere og har ikke vederlagsprofil. Portalens nåværende sementerte bunn ligger 2 trinn eller 23 cm høyere enn gulvet i skipet. Nordre anslags innside har stabel som viser at døren tidligere har slått inn mot venstre. Den nåværende sortmalte plankedøren er festet til og slår an mot en sortmalt treforing i portalens utvendige resess. Alle kirkens dører fikk ny lås 1683 «med Skaader och Hasper som falder ned i skrøfvet der er fastslaget paa Dørene». Vestportalens dør ble fornyet 1700. Dørens utside er prydet med gotisk smijern (s.d.). Her er det dessuten festet et alenmål.

Skipets sydportal er oppført av huggen kalksten. En gang i 1700-årene ble den gjenmurt med bruddsten, som ble fjernet 1965. Portalen har utvendig resess og 26 cm bredt anslag som går ca. 20 cm frem fra sidene og korresponderer med en ca. 30 cm høy terskel. Utvendig har vederlaget et grovhugget profil med hulkil og staff som er forkrøppet inn over resess og anslag. Vestre anslags innside har spor etter 2 jernstabler som viser at døren ble slått inn mot venstre. På innsiden av anslaget har begge portalsider bomhull ca. 1 m over bunnhellen. I østre bomhull ligger rester av trebommen som har ca. 6" tverrsnitt og har gått inn i det 9 cm dype bomhull i portalens vestside. Utvendig vederlag ligger ca. 180 cm over terreng, og bunnen ligger ca. 50 cm lavere. Allerede 1688 lå den lavere enn terreng så vannet trengte inn vår og høst. I 1690 fikk portalen «nye Dør Tærckel af 4re Kanttet graasteene... i steden for den forraadnede af Træ, item gulvene indentil med Slette Steen heller at Trinnet icke skulle falde for høijt op til Dørtærskelen». Innvendig ligger den forhøyede bunn av stenheller ca. 24 cm over opprinnelig bunn.

Korets sydportal har utvendig resess og rundbuet overdekning uten markert vederlag. Opprinnelig har den hatt utvendig anslag, hvilket bl.a. fremgår av bomhullene, som er funnet ca. 35 cm innenfor ytre murliv, da pussen ble hugget av portalsidene. Innvendig er portalen innfattet av hugne kalksten i sider og bue. En sprekk i sydmuren har ført til at sluttstenen er falt ut. Den er blitt erstattet med 2 store, røde tegl som ant. er satt inn ved den store reparasjonen. Portalens opprinnelige bunnhelle, som delvis går inn under de hugne sidene, ligger ca. 30 cm under nåværende gulv. Den er blitt dekket av kantsatte, store, røde tegl, som tyder på at gulvet ble forhøyet ved den store reparasjonen. I 1690 fikk den samme slags sten terskel som skipets sydportal, men har inntil 1964 hatt bunn av kantsatte, rødgule tegl av 1700-talls type i flukt med korgulvet. Portalens utside er forandret og delvis overmurt med små, røde tegl av samme type. I utvendig østside er det imidlertid bevart noen hugne kalksten. Innenfor resessen satt en plankedør med tresidig avslutning under den teglmurte buen. I resessen satt en rundbuet fyllingsdør. Begge dører var sortmalt og hadde 4-kantet glassfelt. Den indre døren syntes å være en gammel, omarbeidet dør. I 1683 ble det laget «En Nye Dobbel Dør for Sanghuused Efter som den forrige var gandsche i Støcker». Portalen fikk ny dør i forbindelse med restaureringen.

Korets nordportal leder inn til sakristiet og må være samtidig med det. Den har bunn og sider murt av middelaldertegl, og stikkbuen utgjøres av et rullskift. Bunnen er forhøyet med kantsatte rødgule tegl som ligger direkte på den opprinnelige teglbunn og flukter med nåværende korgulv. I en resess på nordsiden sitter den opprinnelige døren, som er kledd med vannrette jernlameller og har ornerte gangjern.

Skipets teglmurte østgavl har en ca. 60 cm bred og ca. 190 cm høy åpning som leder inn til korloftet. Åpningen har ikke resess eller anslag og ingen spor etter dør. Sidene er murt av tegl, og åpningen avdekkes med en lett tilspisset stikkbue murt av et rullskift.

Vinduer

Vinduene i skip og kor er utvidet unntatt korets østvindu, som har beholdt sin opprinnelige form. Det er 22-23 cm bredt og ca. 135 cm høyt i lysmål. Den rundbuede overdekningen utgjøres av en huggen kalksten. Bunnen er innvendig avtrappet i 5 trinn. Korets ene og skipets 2 opprinnelige sydvinduer har ant. hatt samme form. De ble foreslått utvidet 1666, 1675 og 1736 og har nå ujevne sider og smyger og trykket rundbue. Da skipet hadde fått sitt nye galleri 1690, ble det «Brødt hul paa Kirchens Søndre sides Muur midt under det nye pulpitur, formedelst Pulpituret betog ald lysnet for Stoelene paa dend Søndre side oc særdeelis for funten, der udj sæt it Nyt Vindu». Dette er senere gjenmurt med bruddsten, som er fjernet 1965. Det har rektangulær lysåpning, ca. 45 cm bred og 75 cm høy, og overdekkes innvendig av en trykket bue som er murt delvis av store røde tegl. Skipets store nordvindu, som er overdekket med stikkbue, er ant. brutt ut i 1800-årene. Det har rektangulær treramme med midtpost, losholt og småruter.

Tårnfotens sydmur har et rektangulært vindu i annen etasje og et lignende i underetasjen, som var gjenmurt og ble åpnet 1965. Begge er opprinnelige, murt av bruddsten, har vannrett overdekning, noe ujevnt skrånende smyger og bunn med fall innover.

Øst for underetasjens gjenmurte vindu har tårnfotens sydmur innvendig en 4-kantet nisje, 74 cm over nåværende gulv og 47 cm fra skipets vestmur. Nisjen er ca. 80 cm bred, 73 cm høy og 60-67 cm dyp. Bunnhellen springer noe frem for murflukten og kan ha tjent som alterbord.

Korets nordmur har et repositorium 140 cm over gulvet og 88 cm øst for sakristidøren. Det er 25 cm høyt, 51 cm bredt og 83 cm dypt. I den rektangulære åpningen sitter en treplate som har en rundbuet åpning 15 cm bred og 18 cm høy. Åpningens utsider omgis av et profil og har fals og hengsler for en dør som senere er erstattet med en treplate. Repositoriet var dekket av puss inntil 1965.

Korets sydmur har et repositorium ca. 150 cm fra østmuren. Det sitter ca. 1 m over gulvet og er 55 cm bredt og høyt og 43 cm dypt.

Sakristi

Sakristiet på korets nordside er bygget av natursten og middelaldertegl av samme type som i skipets østgavl og er ant. oppført samtidig med reparasjonen i begynnelsen av 1500-årene. Portalen inn til koret har likhet med åpningen i skipets teglmurte østgavl. Sakristiets nordvindu er opprinnelig. Det har innvendige sider og bue av middelaldertegl, mens utsiden er forandret ved flere reparasjoner i 1600- og 1700-årene. Sakristiet har en nyere dør i østmuren, men plantegningen fra 1660-årene viser at det da var et vindu i østmuren med samme form som nordvinduet. Murene er dårlige og er ofte reparert for å hindre utrasning mot nord. «Muurmesteren Olluf Andersen af Folloug» forankret sakristiet til kirkemurene 1684, og 1760 ble murene reparert og styrket med jernankre. Nordgavlen har alltid vært av tre. Dens hvitmalte staffpanel fra 1800-årene ble 1965 erstattet med et hvitmalt tømmermannspanel. Taket hadde tjærebredd spontak som ble reparert opp i 1700-årene, men i 1748 hadde det sortglassert tegl. Det har nå rødt tegltak. Den opprinnelige takstol er i behold med slanke sperrer, 11x 5 cm i tverrsnitt, ett sett hanebjelker og ett sett knestokker fra indre murrem. Sammenføyningene er utført som sammenblading på halv ved og er sikret med trenagler. Sperrenes senere innsatte vertikalstøtter skriver seg ant. fra 1628, da «Speruercket offuer Sacrastiet» ble reparert. I 1691 ble det «Paa Sacristiets Nordre Gaufl opsadt it nyt Kors af een fiirskaaren Plancke». Himlingen av grove over- og underliggere ligger på loftsbjelkene som har hulkilprofil mellom riller langs kantene. Gulvet besto av teglsten lagt i kalk. Det ble delvis omlagt med heller 1690, men 1708 fikk sakristiet igjen gulv av «Muursteen i Kalck oc Sand udj stæden for de for hen der udj liggende meget ujefne oc ilde forsiunede graasteene». I 1844 ble det lagt nytt gulv, ant. av tre som senere er fornyet med tregulv av smale, pløyede bord. I 1965 fikk sakristiet gulv av tegl lagt i fiskebensmønster.

Tak

Takstolen i skip og kor og deler av bordtaket i skipet har middelalderkarakter og er ant. laget ved reparasjonen i første del av 1500-årene. Korets takstol har ett sett sperrer og ett sett parallelstilte undersperrer ca. 40 cm innenfor. Sperrene er avstivet med ett sett hanebjelker og ett sett knestokker fra loftsbjelkene. Takstolens materialer er fint økset og har smekre dimensjoner, 11-12x13-14 cm i tverrsnitt. Loftsbjelkenes tverrsnitt er 18-20 x 20-22 cm. De er kammet ned i murremmene og skrådd av i flukt med oversiden av ytre sperre. Alle sammenføyninger er utført som sammenblading på halv ved og er sikret med trenagler. Skipets takstol har samme slags sammenføyninger og overflatebehandling som korets, men dimensjonene er noe kraftigere og konstruksjonen mer komplisert. Den har ett sett sperrer avstivet med knestokk over indre murrem og skråstøtte under midten. Den underste av de 2 hanebjelker støttes i oppleggene av 2 lett skråttstillede vertikalstøtter og bærer et indre sperrekryss.

Bordtaket i koret består av sagede bord lagt kant i kant, mens skipets tak for en stor del er lagt av øksede bord. Noen av dem har buet overflate og er suet over hverandre. De fleste er flathugne, men har som regel skråkant og ligger suet. I vest fortsetter det gamle bordtaket delvis inn over tårnfoten og viser at tårnmurene ikke har vært høyere da taket ble lagt, men at skipets sadeltak har fortsatt ut over tårnfoten. Den gamle mønekammen med 3-kantet tverrsnitt og uthulet underside er også bevart. Deler av skipets gamle bordtak er tett besatt med trenagler som viser at taket har vært tekket med spon. Så langt regnskapene går tilbake har imidlertid skip og kor vært tekket med bly. Blyet ble omstøpt og omlagt i første del av 1600-årene. Kirkeeierens ansøkning om å erstatte blytekningen med tegl ble innvilget 1787, og i besikt. 1790 heter det: «Kirche taget og Gorret eller Sanghuuset er med dobbelt bord tag belagt og tilspigret, ligesom og med Skaaren Lægter belagt og tilspigret. Samme er og med blaae glasseret Haalansk Steen belagt». Takene har i dag tegltekning av røde og sorte tegl som ligger på et bordtak av over- og underliggere ovenpå det gamle bordtaket. På tårnfotens vestgavl ble det 1691 satt opp «it nyt Kors».

Takrytteren over tårnfoten ble ant. reist i beg. av 1500-årene samtidig med at taket ble lagt over tårnfotens murer i flukt med skipstaket. «Spirett paa Kirchen som aff Tordenn var nederslagenn, igien opbygge oc forferdigett, huorpaa Christoffer Thornebøger sielftredie udj 14 søgne Dage haffuer Arbeidett» heter det 1622. Av besikt. 1675 fremgår det at takrytteren hadde 4-kantet, sponkledd underdel som bar en høy, 8-kantet hjelm og 4 små hjørnetårn. Den 4-kantede klokkestuen hadde 7 lydglugger som fikk nye lemmer 1691. «Stiernen og taarnemasten» ble understøttet 1683, og de «8te lange opstandne spirer udj Tornet» ble reparert 1694. Samtidig ble hjelmen «meesten med nye Bord Beklæd, oc med 4re Kantter paaslaget. Desligeste de 4re smaae Torne, som oc gandsche var forfalden, ligeleedes af nye Bord klæd, oc med nye Stolper oc Kaas Bond inden udj styrket». Hjelmens jernspir, som bar en hane, ble festet. «Spiiren som paa det Nordvestre lille Torn afbleste hvorved Kaaber fløyen, samt Krysset øverst paa Spiiren tillige med Stangen» ble reparert samtidig. Takrytteren ble reparert flere ganger i 1700-årene. Den var gammel og dårlig 1838, og konstruksjon og kledning er senere omfattende reparert. Hjelmen ble tekket med sink 1911 og bærer spir med kule og hane og fløy med årstallet 1885. De 4 hjørnetårnene på den 4-kantede underdelen er revet. Underdelen har kledning av hvitmalt rupanel. Hjørnelistene er utformet som pilastre.

Himling

Over korets loftsbjelker ligger en himling av 16 øksede planker som kan skrive seg fra reparasjonen i første del av 1500-årene. Plankene er 2, 5-3 cm tykke og 25-30 cm brede og har vært falset sammen i kantene og forbundet med små trenagler (dymlinger) i falsene. Plankenes grovteljede oversider har nummer innskåret med huljern. Undersiden har finteljet flate med rester av 2 lag maling. Øverste malinglag med skymaling dekker en dekorasjon som synes å ha bestått av store rosetter omgitt av romber. Skymalingen avsluttes mot 12 cm brede umalte felter som går på tvers av plankene med 85-95 cm senteravstand. Det ser ut til at det har vært festet 8 ca. 12 cm brede lister under himlingen før skymalingen ble utført. På skipsloftet ligger 6 bord med skymaling som i likhet med korets planker har vært festet på undersiden av loftsbjelkene og delt opp med tilsvarende lister, men skipets bord er nyere enn korets planker og har ikke eldre dekorasjoner. De skriver seg ant. fra omleggingen av skipets himling 1700. Da heter det nemlig «Kirchens Lofft, hvilcket var meget Brøstfældigt er bleven omlagt og med nye Bord forbedret». Samtidig ble himlingen «anstrøgen og staferet». Himlingen ble «forbedret med en Deel nye bord og lister» 1760. Det var ant. korets himling det gjaldt denne gang, for samme år ble korets himling malt. Skipets og korets nåværende himling av skavede bord, som vel skriver seg fra første del av 1800-årene, er også festet med profilerte lister på undersiden av bjelkene.

Gulv

Gulvene i skip og kor ble fornyet 1634, og benkevangene i skipet ble satt på nye sviller langs midtgangen. Skipsgulvet ble 1703 fornyet med «nyt til far under alt Gulfvet, oc nye foedstycker til Stoellerne» og «nyt Gulf over alt udj Kiercken oc i stolerne af høflede oc Pløyede Bord». Fuktigheten under gulvet førte stadig til reparasjoner i 1700-årene. Skipets gulv fra første del av 1800-årene, som besto av 2" x 8"-9" uhøvlede og upløyede planker lagt på bjelkelag av rundtømmer, ble fjernet 1965, da nytt tregulv ble lagt over et betongdekke på jerndragere. Som dragere under det gamle bjelkelag lå 4 firhugne bjelker som tidligere har tjent som benkesviller og har tapphuller for benkevangene. 2 av svillene er 32 x 34 cm i tverrmål og 9,60-9,90 m lange, mens de 2 andre er noe kortere. Det har ligget en lang og en kort etter hverandre langs den ene langmuren i skipet og langs en av midtgangens sider. Det ene svillepar har eldre tapphull som tyder på at de opprinnelig har vært tillaget for et annet formål. Korets gulv, som lå ca. 12 cm høyere enn skipets og besto av smale pløyde gulvplanker, ble lagt om på samme måte som skipets 1965. De nye gulvene ble lagt i samme nivå som tidligere ca. 70 cm over korbuens opprinnelige bunn.

Smijern

Smijernet på skipets vestdør er av gotisk type. Låsbeslaget og dørringbeslaget er komponert over samme skjema med 4-kantet plate i midten. Fra platehjørnene vokser det ut symmetriske, slanke grener. De ender i stiliserte blad eller rosetter som danner naglefeste. Fra platens sider går stengler av forskjellig type som ender i symmetriske grenformer eller spiraler. Dørringen består av 2 drager som biter mot festet og har halene slynget om hverandre. De 2 gangjern i dørens fulle bredde ender i symmetriske grener med detaljer av samme type som dørens øvrige beslag. Ved siden av låsebeslaget er festet enden av et tredje gangjern med bladmotiver og volutter.

Til dørens utside er også festet et alenmål med merke for hver kvarter. Alenens lengde angis til 62,3 cm.

Interiør

Døpefont på nordsiden, lengst øst i skipet. Prekestol ved skipets sydmur med oppgang langs skipets østmur.

Galleri langs skipets nord- og vestmur samt frem til det vestre vindu i sydmuren. Orgel på vestgalleriet.

Kalkmalerier. I 1693 heter det: «Kirchen och Choredt Inden udj er med gammell Mallning stafferidt Och Waar Syrliger att dee med Kallch bleffve anstrugne och hviddede».

I 1964-66 ble foretatt avdekning av kalkmalerier i kor og skip. Av middelaldersk dekor ble funnet et innvielseskors på nordmuren i koret, malt med rødt direkte på stenen. Videre ble det på hele korets østmur funnet rester av vokslag som var lagt direkte på det middelalderske pusslag. I voksen ble påvist pigmenter av rødt og grønt. Rester av vokslag ble også påvist rundt repositoriet i sydmuren. (Opplysn. ved konservator Arne Bakken.)

Renessansedekor ble avdekket i koret, korbuen og skipet.

Korbuedekorasjonen er sannsynligvis den eldste, muligens fra slutten av 1500-årene. Den viser på sydsiden en scene med en kvinne med smørkjerne som omgis av 3 djevler, den venstre sort med gryte på halen, den midtre dyprød og den høyre utvisket sort (med rosa farve som ant. er rest av overmaling). Kvinnen er i 1500-årenes drakt med barettlignende hodeplagg, trang hals og over denne høytsittende pipekrave. Over fremstillingen leses «SVPERBIA». Fremstillingen er tidlig blitt overmalt og dekket av rankedekor av samme type som på skipets nordmur. Rester er påvist ved den høyre djevel.

Ant. i begynnelsen av 1600-årene er kor og skip blitt dekorert med billedfelter, ranker og arkadefriser. Korets sydmur har i øvre del en frise med billedfelter og ranker. Det østre billedfelt fremstiller scenen med Maria Magdalena som salver Jesu føtter. Det vestre billedfelt fremstiller en adorasjonsscene, ant. kongenes tilbedelse.

I sydvinduets østre smyg sees rester av en vinget figur med sverd og vekt i hånden og ved siden av den en skråttstillet stav, muligens Justitia. (Sml. Glanshammars kyrka, SK 92, s. 445.) Vest for vinduet er det rester av en rikt detaljert ranke, malt i grått, fiolett og gult med hvitt høylys på bladene og svakt grårosa bakgrunn. Rankene i korets sydvestre hjørne har også vært konturert og rikt detaljert, men på grunn av overmalingen er detaljene gått tapt. Bakgrunnen er her rødbrun. Under billed- og rankefrisen går en flettverksbord i rødt som har fortsatt rundt korets murer, bortsett fra østmuren, hvor den kun har vært fremstilt inne i vindussmygen. Murens nedre del har kasettemaling i grått. Korportalens smyg har hatt geometrisk dekor med halvmånemotiv.

Korets vestmur har fortsettelse av rankemalingen i øvre del. I bladverket sees en liten, gulbrun løvefigur. Rankefeltet har vært avsluttet mot et billedfelt som det er rester av over korbuen. Senere, ant. 1760, er billedfeltet overmalt med sort som har gitt bakgrunn for madonnafiguren som ble satt opp. Under flettverksborden har muren syd for korbuen grunnlag for kasettemaling, men istedet for å gjenta kasettemalingen på sydmuren, har man her fremstilt en arkadefrise i grått og rosa med rosa perlemorsmaling på pilastrene, i tympanon og i et lite rektangel i midtf eltet.

korets nordmur er påvist rester av lignende arkadefrise som på vestmuren syd for korbuen. Dekoren har også dekket repositoriet på nordmuren. Smygen ved sakristidøren har hatt rankedekor i rødt men av denne er det meste gått tapt.

Korets østmur har ikke hatt renessansemalerier, bortsett fra at vindussmygen har rester av rikt detaljert rankedekor samt av flettverksborden som går rundt korets øvrige 3 murer.

Skipets nordmur har kalkmalerier som er best bevart i østre del. Oventil begrenses dekoren av en sort strek, ca. 7 cm fra nåværende taklist. Mellom denne og taklisten er det spor av en sortkonturert bladbord med hvitt høy lys. Over galleriet er dekoren inndelt i 3 horisontale friser, adskilt ved sorte bånd. Øvre frise er inndelt i rektangulære felter ca. 76 x 76 cm med varierende geometriske motiver; bladkrans, midtrosett og rødskraverte svikler. Midtre frise har likeledes rektangulære felter med forskjellige geometriske motiver og med bladkrans med midtrosett. I ett av feltene vises meanderbord langs kanten av det innskrevne kvadrat. Et felt er dekorert med stilisert tre med blader og røde frukter. På bakken, på hver side av stammen, står en fugl i profil. Bakken har rød skravering i likhet med sviklene rundt bladkransene. De 2 østre felter i frisen har ant. hatt figurfremstillinger. Nedre frise har spinkel, grå rankedekor med små frukter, delvis konturert i rødt, delvis i gult. Ca. 200 cm fra østmuren sitter et 112 cm bredt billedfelt i sort ramme med nadverdfremstilling i omvendt perspektiv. Bordet står frontalt med Jesus på midten. Judas og en apostel sitter ytterst på fremsidene. Bakgrunnen har teglstensmur og rundbuede vinduer med diagonalstillede sprosser. Billedfeltet begrenses oventil av en liljebord. I samme frise, ca. 100 cm øst for nordvinduet, har det vært et billedfelt, 60 cm bredt og begrenset oventil av den samme liljebord. Likeledes har det vært et billedfelt i frisens vestre del, vest for vinduet. Nordmurens dekor har over galleriet hatt en begrensningsfrise mot vest, ca. 150 cm fra vestmuren (sml. sydmuren). Rankedekoren i nedre frise fortsetter bak og under galleriet. Nederst har muren rester av en arkadefrise med figurer, opprinnelig 12 - ant. apostlene, ialt er 3 fag bevart. Figurene har et englehode over hodet, den vestre figur er i rød kjortel og bærer kors, den østre figur har glorie. Arkadene har frise med geometrisk strekdekor over bueslagene og korsblomst over pilastrene.

Skipets sydmur har rester av kalkmalerier i vestre del. Over sydgalleriet er muren inndelt av diagonalt oppdelte ruter, derav en 94 x 86 cm med blader og frukter i sort og rødt. Sydmurens dekor har hatt bakgrunnsmaling som avsluttes ca. 130 cm fra vestmuren, mens selve dekoren er avsluttet ca. 150 cm fra vestmuren (sml. nordmuren). Støvansamling på muren i vest viser at den må ha vært dekket i lengre tidsrom muligens av panel eller en trevegg, i likhet med skipets østmur. Rester etter et oppbygg her vises ant. også av de 2 bjelkeendene som ligger i sydmuren 112 og 264 cm fra vestmuren og 195 cm fra himlingen. Dessuten er det i vestmuren en bjelkeende 240 cm fra sydmuren og 23 cm fra himlingen.

Skipets østmur har vært dekket av en trevegg som ble satt på loftet ved restaureringen i 1960-årene. Veggen har rester av flere dekorasjoner, bl. a. grønne ranker, beslektet med rankene på skipets nordmur. De har hatt sort kontur og har ligget på grå bakgrunn. I rankene sees rester av en figurfremstilling, en rødbrunt konturert fot samt en skrått fallende, rød kjortelkant Denne dekor er så blitt dekket av lys grå farve forsynt med mønjerød rosemaling, ant. i 1700 da himlingen og veggen ble «sømmeligen oc vel anstrøgen oc staferet». En tilsvarende rød rosemaling er det rester av over korbuen, bl.a. med store, symmetrisk anbrakte tulipaner. Derpå er veggen blitt hvitkalket med sortmalt felt over korbuen. Ant. er dette skjedd i 1760, da figurene ble satt opp over korbuen. Den sorte malingen ser ut til å ha vært begrenset av en ramme. Muligens kan denne ramme ha tilhørt maleriet som ble reparert og hengt opp på sydmuren i 1760. Treveggen vil bli konservert og oppbevart.

sakristiets murer er avdekket en geometrisk dekor, bestående av skråttstilte kasetter i sort og hvitt og med rosett på endeflaten. Himlingsbord med tilsvarende dekor ble funnet på loftet ved restaureringen.

Øvrig farveutstyr.

Ved den store reparasjonen 1700 ble «Kirckens Lofft samt Klædningen imellem Choret oc Kircken sømmeligen oc vel anstrøgen oc staferet». Om korets himling heter det i 1760 at den «som før var ganske usynligt er med Olliefarve smukt malet». Samtidig ble himlingen over skipet som tidligere hadde vært malt med lim og vannfarve, «med Oliefarve malet smukt blaat og Ziret» og «den ganske vegg omkring Chor-Døren» (skipets østvegg) «af nye opmalet». Disse farver og dekorasjoner ble fjernet i 1800-årene, samtidig med altertavlen (som imidlertid ble gjeninnsatt 1907). Videre er det på kirkens loft bevart ialt 22 gamle, dekorerte himlingsbord. De eldste bord, ialt 16, fra koret, har 2 lag dekor. Det underste lag er i rødt, blått og sort og synes å bestå av rosetter i romber. Det hører tydeligvis sammen med skipets utsmykning. Derover ligger en blålig og gråhvit skymaling. 6 planker fra skipets himling har bare skymaling (se for øvrig bygningen, himling). Ant. skriver skymalingen seg fra oppmalingen i 1760.

Lys og varme

Elektrisk lys og oppvarming.

Inventar

Av middelaldersk inventar er bevart døpefont og krusifiks samt en klokke i tårnet. Forøvrig er innredningen fra eldre etter-reformatorisk tid.

Alter

Fundamenter for et stenalter inntil korets østmur ble funnet ved utgravninger under korgulvet 1965. Samtidig kom det for dagen en alterplate på gården Østenbøl. Alterplaten som er gått i 2 stykker, er tilhugget av kalksten, 170 cm lang, 77 cm bred og 20 cm tykk. Begge kortsidene og den ene langsiden har hulkil mens den andre langsiden er grovhugget som undersiden og tyder på at alteret har stått inn mot en mur. Den glatthugne overflaten har relikviegjemme på midten. Platen har senere vært brukt som gravsten. - Kirkens nåværende alter av tre er ant. laget 1608. Det har 4 fyllinger i rundbuet ramverk på forsiden, 2 på hver av kortsidene. Mellom fyllingene og på hjørnene riflede pilastre. Smalfelter oppe og nede. På alterets sydside sitter en plate som kan slåes opp. Platen har smijernsbeslag i festet. Alteret ble staffert 1666 (?) av contrafeyeren Jørgen Schult som dessuten stafferte prekestolen. I 1760 var alteret delvis råtnet, det ble reparert og forsynt med «Maling og Forgylding». De opprinnelige farver ble fremkalt ved restaureringen. Mål 192 x 101 cm. H. 110 cm. Alteret står på en pall over korgulvet.

Altertavle

Altertavle fra 1608, ombygget 1667 og forsynt med ornamentikk, ant. skåret av Christopher Ridder. Opprinnelig må altertavlen ha vært en enkel, liten katekismustavle. Innskriftfeltene fra denne tavle ble innarbeidet i den nye tavlen. 6 små buefelter i predellaen og 3 høye buefelter i første etasje. De små fyllinger adskilles av riflede pilastre og de store av riflede halvsøyler. Ved ombyggingen ble predellaens felter fordelt 2 og 2 mellom englehodekonsoller. Over disse ble anbrakt frisøyler med bruskverk og vindruegrener. Videre fikk tavlen vinger med bruskornamentikk og englehermer. Søylene bærer gesims med tilbaketrukket midtfelt, englehoder og forkrøppet eggstavlist. Toppfeltet har krusifiks (med malt Maria og Johannes) flankert av hermepilastre og vinger med bruskornamentikk. Øverst eggstavlist. Tavlen har ant. hatt en bekroning, men denne er fjernet.

Altertavlen ble malt av contrafeyer Jørgen Schult etter ombyggingen, og ble senere staffert i 1713 og 1760. Tavlen fikk nye farver i 1907. Ved restaureringen i 1966 ble tavlen oppmalt i overensstemmelse med farvene fra 1667. Innskriftfeltene og våpenfeltene i vingene ble ikke rørt da de ikke var blitt oppmalt i 1907 og for øvrig var meget godt bevart. Opprinnelig var feltene blå med gulhvit skrift. Fyllingene i predella og første etasje har forgylt frakturskrift på sort bunn: I første etasje Fadervår og nadverdens innstiftelsesord. På de smale listene nedenfor med gull på rød bunn: «Enen[!]oldt Krusse (Stattholder Enevold Kruse) Nikolaus Claudis Superintendens 1608 (biskop Nils Klausen) Nicolaus Paludius R. . . (?)». På predellaens fyllinger de 10 bud. I venstre vinges medaljong et alliansevåpen (med negerhode og en teiste, og en teiste som hjelmtegn. Over våpnene initialer M AD T (Maren Arildsdatter Teiste) nederst «F oc M» (fedrene og mødrene [våpen]). I høyre vinges medaljong C L S over sammensatt CL (Christen Lauritzen Stub, g.m. Maren Arildsdtr. Teiste). Disse våpen har forbindelse med et innskriftfelt under toppfeltet «Til Gus (!) Ærre, Denne Kierches Prydelse oc Hans K[iære] Moders MADS (Maren Arildsdatter Stub) Udi hendes Alder 74 Aar huis Første Udsprong paa Federnis Side, haffuer Veret aff dette Soge Oc Effer Meget Vdstaaende aff Denne Verdens Medførende, Med oc Modgang Ved Guds forsiun For feyet Igien til dette Sted Hende til I hukomelse Er denne Alter Thafleis Forbedreng bekostet Af Æ v m CESRV (ærlig velacht mand Christen Eskildsen. . .) Borger i Christiania In luli 1667, Huor hun oc Udi hende til Opstandelsens tid Acter at vile». (Christen Eskildsen var sønn av Maren Arildsdatter av første ekteskap.) På søyleskaftene sitter initialene M H G R/S. VP (sortkonturert gull på grå bunn) C R kan muligens stå for Christopher Ridder som omarbeidet altertavlen i 1667. På gesimsen over storfeltet sitter 3 felter med initialer, fra venstre I A S (presten Jens Andersen), V F og G T på hver side av løvebåret, firdelt våpen med 2 løver (Ulrik Frederik Gyldenløve) og A H K (Anna Hansdtr. Kraft, g.m. Jens Andersen). I toppfeltet malt Maria og Johannes, tatt fra Zacharias Dolendos stikk etter Karel van Mander I. På gesimsen Frederik III's monogram og devise: «Dominus providebit» i gull på sort (Herren vil ha omsorg).

I 1707 ble det utført «een Knæfald eller foed Skammel for Alteret med dreijet arbeide paa». Ant. er denne identisk med den nåværende kneleskammel for alteret; trapésformet plan, hviler på lave, dreiede kuler. Oppmalt med sort. Brunt skinntrekk.

«Alterfoden» skulle gjøres 1 alen bredere iflg. besikt. 1669, ant. siktes det her til knefallet som atter ble utvidet 1712-13 og fikk 41 nye, dreiede balustre som ble staffert med «Spanskgrøn olie og farve». Knefall og «handdref» ble trukket med rødt lær. I 1760 fikk knefallet atter nye, dreiede balustre, ant. identisk med den nåværende knefall som er rettvinklet og har slanke, dreiede, sortmarmorerte balustre. Knefallet skinntrukket.

Døpefont

Døpefont, kleber, hugget av ett stykke med primitiv ranke øverst på kummen og nederst på foten. Repstav om skaftet. Kummen har tilnærmet 4sidet form og var gjenmurt med mursten og cement. Dette ble fjernet 1967. Diam. 71 cm, h. 74 cm.

Døpefonthimling

Døpefonthimling forært 1713 av Niels Lorentzen og Maren Pløtte, ant. utført av Nicolai Borg (Hauglid: Akantus II, s. 50). 8-kantet med akantusbøyler og 3 engler på fremsiden, den ene med basun. En fjerde engel henger nå under prekestolhimlingen. På toppen Frederik IV's englebårne speilmonogram. På undersiden solskive hvori opphengt due. Malt i overensstemmelse med opprinnelige farver. Opphengt i snodd smijernstang med ornamenter.

Dåpshus† med «tralwerk» reparert 1683, i 1703 ble «fundten» flyttet (ant. østover i skipet), og fikk nytt tralverk «oven om» og i døren. Fra dåpshuset var bevart en benk med sprosseverk over ryggbrettet samt vange med innskrift «Den Hellige Daab Samt Inden For Hr Sognepræstens Families Stoel». Dessuten sto det ved nordveggen en brystning med sprosseverk over. Denne viste seg også å være fra dåpshuset og ble ved restaureringen innpasset ved siden av det andre sprosseverk. Dåpshuset ble ved restaureringen malt med farver i overensstemmelse med de nåværende farver på benkene, som skriver seg fra 1760.

Prekestolen†

Prekestolen† ble flyttet fra et mørkt sted 1623/24, ant. fra sydøstre hjørne av skipet, og frem til «et bequemmelig lius sted» (ant. dens nåværende plass) og fikk nye trapper og ganger. Oppgangen er bevart, men fikk ny dør 1760. Ny prekestol ble utført i 1660-årene, samtidig med altertavlens ombygging. Selve stolen ble utført av Rasmus Gan og Haldvor Tobbel, som fikk 10 rdr. hver, men bilthuggerarbeidet er av Christopher Ridder. Prekestolen har 6 fag, hjørnesøyler omvunnet av grener, konsoller med englehoder mellom smalfeltene oppe og nede, tannsnitt og eggstavlister. Traktformet bunn som ender i kule. I 1703 ble oppsatt «tvende Dreijede Piller eller stolper» under prekestolen. De ble senere erstattet av 2 enkle støtter (jfr. fotografi fra ca. 1900). Prekestoloppgangen fra 1623/24 har fyllinger med portalformet ramverk, riflede pilastre, skåret beslagornamentikk og svikkelrosetter. Døren fra 1760 har sprinkelverk i øvre del, og på toppen 2 flatskårne løver som holder en krone. Iflg. regnskapene hadde døren «bilthuggerie, Kongens Crone og Vaaben med Forgylling». Av kongens våpen er det imidlertid ingen spor. Muligens er det løvene som holder kronen det siktes til. Ramtrær med stor 6-bladsrose øverst. Staffering utført av contrafeyer Jørgen Schult som også malte altertavlen og fikk 60 rdr. for hele arbeidet. I 1760 ble prekestolen «med nye maling oputset», likeledes ble den oppusset 1907 av Carl Lunde. Billedfeltene er forblitt intakt. I storfeltene er malt a) Kristus som Salvator Mundi, b) Peter med nøkkelen, c) Johannes døperen iført kamelhårskappen og med banner i hånden hvorpå leses: «Agnus ecce» (se lammet), i bakgrunnen er fremstilt lammet, d) engel med Veronicas svededuk, e) Frederik III's monogram og devise «dominus providebit» (Herren vil ha omsorg) og årstall 1667. Maleriene har rene, kraftige farver. Kristus har flammerød kappe over hvit kjortel, glorien er rødgul mot rødbrun bakgrunn. I de nedre smalfelter leses billedtekstene: «Christus», «S. Peder», «S. Hans» samt «C. Anset» (Christi ansikt). Av oppgangens fyllinger er feltet nærmest døren uten figur. Det var halvt dekket, men ble frilagt 1965, og det viste seg at det har vært umalt opprinnelig, bare staffert med sort i bunnen av pilastrenes riller. Derpå følger en skridende apostel med lanse, «S. Bartholoæus» (!) med kniv, Thomas med lanse ombundet av rødt tørklæ, «S. Philippus» med korsstav og bok, Andreas med korset, Johannes med kalken og «S. iacobus maior» (Jakob d.e.) med vandringsstav og høye skaftestøvler. Mellom fyllingene er malt store ornamenter med edelstensmotiv. De samme ornamenter er malt på dørens ramtrær. Døren var overmalt, men de opprinnelige farver er fremkalt.

Prekestolen fikk et knefall† i 1703, dette nevnes også i 1760. Prekestolkarmen ble skinntrukket 1708-10.

Prekestolhimling

Prekestolhimling, delvis fra 1578, nedtatt ca. 1880, reparert og gjenoppsatt 1907, rektangulær med udekorert østside. Muligens har den opprinnelig gjort tjeneste som bekroning på en innelukket stol. Listen langs veggen har opprinnelig vendt ut. Oversiden har stående plater med halvrosetter under volutter. Mellom platene dreiede kuler. Nederst akantuslist. På siden innskriftfrise: «Saa hafver Gud elskt verden at hand gaf der haen sin enbaarn søn paa det ath alle som troe paa hannem skulle icke blifve fortabt men hafve det evige lif 1578. . .». Farver: akantuslist i rødt, grønt og gull. Forgylte bokstaver på sort bunn. Forøvrig dodenkop og gråsort marmorering. Himlingen er trukket med stoff innvendig. Ned fra den henger en liten basunengel, som ble opphengt 1760, men som må ha tilhørt døpefonthimlingen. L. 27 cm.

Benker

I 1634 ble utført «36 nye parnelit Stoele offuer ald Kierchen». Stolene ble satt på sviller og fikk «recher» langs veggene. Opprinnelig hadde benkene høytsittende, smale seter. En gang etter 1760 ble setene flyttet ned og samtidig gjort bredere ved at benkeryggenes øvre del ble skåret av og påskjøtt setene.

En av benkevangene har årstall 1634, dessuten Jesu monogram og innskåret vasemotiv (nr. 4 på kvinnesiden). Av lignende type, men uten årstall, er nr. 17 på kvinnesiden, nr. 7 på mannssiden har Christian IV's monogram over riflet pilaster med stjerne. Alle vangene har 3-kantet topp mellom 4-kantede spiler. De fleste har riflet pilaster. Alle benkene ble marmorert i blått 1760. Senere overmaling ble fjernet ved restaureringen. Vangene har sort, buet felt med gårdsnavnene malt i grått (oppmålt og avskrevet av Domenico Erdmann 1930. Antikvarisk arkiv). Ved sydmuren sitter 2raders stativ med hatteknagger.

Foruten gårdenes benker har det også vært private familiestoler i kirken. Da Rosenberg var kirkeeier, bekostet han en stol† for seg, men den ble innrettet for almuen 1760, da kirkeeieren Clemet Hansen Toshoug istedet oppførte 2 stoler† «eller pulpiturs», en for seg selv og en for «kgl. betientere samt forrige kirke-eier sal Bekmans Familie (Niels Beckman), hvilke ere Zirede med smuk maling, dører og laas». Stolene sto fremfor mannspulpituret og tok lys fra det, heter det i en samtidig klageskrivelse. I 1772 fikk kirkeeieren Clemet Hansen Toshoug atter tillatelse til å sette opp en innelukket stol†.

Bispestol† ble fornyet 1625 og utstyrt med «paneelverck». I 1760 måtte den igjen fornyes p.g. av råte sammen med prestestol†, klokkerstol og medhjelperstol som alle ble «blaae marmoreret». Klokkerstolen og medhjelperstolen står fremdeles i koret. Klokkerstolen har gulv samt brystning med bokbrett og avskrådd vange. Ryggbredde 149 cm. Brystningsbredde 81 cm, h. 108 cm. Medhjelperstolen står på 2 store sviller og har brystning med fyllinger og skrått bokbrett. Mål 174 x 94 cm, h. med svill 110 cm. Klokkerstolen og medhjelperstolen fikk sine opprinnelige farver tilbake ved restaureringen: grønnmarmorert rødt og brunådret gult.

Skriftestol† ble forferdiget i koret 1619, men i 1675 sto den i sakristiet. Ved en reparasjon 1690 omtales knefallet i sakristiet. Dette knefall tilhørte ant. skriftestolen. Det må ha vært forsynt med rekkverk, for i 1713 ble skriftestolen og «Pillerne» staffert med oljefarve, og i 1760 ble «Knæfaldet (i sakristiet) med Skranker og Pillarer vedgiort og Malede». På kirkeloftet fantes rester av 2 rekkverk; det ene er av samme type som knefallet om alteret, med dreiede, sortmarmorerte balustre og med samme høyde. Det andre, som har sveifede, tettstilte bord, malt i rødt med hvit kontur, ble ved restaureringen satt opp ved et knefall i sakristiet.

Brudebenk, omtalt 1760: «En gammel forfalden Brudestol i sakristiet istandsat og malet smukt». Rygg med 2 fyllinger. Vangene er svunget langs rygg og sete. Setet har et lite lokk, og benken kan derved benyttes som oppbevaringsmøbel. Benken er treimitasjonsmalt og har marmorering i dodenkop, rødt og gråhvitt på ryggfyllinger, forstykke og vanger. Ryggen har belistning i grønt og svart. L. 102 cm, br. 42,5 cm, h. 109 cm. Benken står nå i koret.

Gallerier

Muligens var det galleri ved vestmuren allerede før kalkmaleriene (s.d.) ble malt. «Pulpituret» ved vestmuren ble forbedret 1634. I 1665 ønsket man å oppføre et pulpitur også ved nordmuren. Dette må være oppført like etter, da det omtales i besikt. 1669 hvor det også heter at det var «formallet med it Billede imellem hver Ramme». I 1683 var begge pulpiturene så dårlige at almuen ikke torde «staa i stollene der under». «Pigernes» pulpitur (i nord) fikk 3 nye stoler og 2 benker ved muren (tidligere var pulpituret uten stoler) og på «drengernis» pulpitur ble de gamle stoler reparert. I 1690 ble oppført pulpitur på sydsiden, men det tok lys fra stolene «oc særdeelis for funten». I 1706 lot man den østre delen av pulpituret fjerne, og istedet ble det nordre pulpitur forlenget med 6 alen. Deretter ble pulpiturene malt og «listerne med Guld belagt». I 1760 ble galleriene reparert og forhøyet og den ene galleritrapp sløyfet av kirkeeieren, slik at galleriene bare hadde en trapp i det hele, noe som førte til stor misnøye i menigheten. Samtidig fikk galleriene 3 benkerader med de bakerste forhøyet over gulvet. Galleriene ble blåmarmorert i likhet med benkene, ant. ble forgyllingen på listene nå sløyfet.

Galleriets nåværende utforming er ant. fra første halvdel av 1800-årene. Det hviler på søyler på kvadratisk base og med flatt vulstkapitél hvorunder 3 riller. Ved veggene står 4-kantede pilarer. Brystningen har liggende fyllinger, over hver søyle er det en fremspringende kasse med høy, smal fylling. Oppgang i nordvestre og sydvestre hjørne av skipet. Farver: grå, marmorerte søyler, grå brystning med blå ramtrær. På sydgalleriet 3 benker, hvorav den forreste forsynt med sveifede bord og 4-kantede spiler i ryggen. Benene har bindingsbrett nederst. Denne benk har stått et annet sted tidligere. Den opprinnelige benk på denne plass er nå anbrakt bakerst. De 2 bakerste benker står på en pall. De har svungne vanger og enkle tverrbord i ryggen. Benkebredde er 164 cm. På nordgalleriet står benkene i 2 rader, den bakerste på en pall. De er flyttbare, med lav rygg av enkelt tverrbord. Bak benkene er det hattestativer ved muren.

Orgel

Orgel bygget av E. F. Walcker & Cie, Ludwigsburg og levert av Cappelen i Chra. 1877. Mekanisk, 6 stemmer, 5 i manualet og 1 i pedalen. Koppel: manual til pedal. Prospekt med 3 pipefelter under lav, buet overdekning.

Skulptur og maleri

I 1760 fikk kirken 4 skulpturer av kirkeeieren Clemet Hansen, skulpturene var da oppusset; «dernest over Kor Døren paa den Vestre side 4 Billeder, nemlig Christus paa Korset og ved siiderne Maria Magdalena og Johannes item paa den østre side over Kordøren Maria med Christo, alle 5 forgylt», etter denne opplysning å dømme kan det ha sin riktighet som Wilse anfører i 1791 at «et Crusifix med Maria og Johannes paa Siden» var kommet til Enebakk fra Tenol kirke i Østfold. I en annen besiktigelse fra samme dato, 26. aug. 1760, heter det: «I Sanghuus-døren har Kirke-Eieren til Zirat ladet forferdige een Kantet Carnitz hvorpaa er staaende 2de Forgylte Billeder af Engler og et større Englebillede forgylt, hængende mit over Døren, ligesaa er og Carnitzen malet». Her rnå 3 «englebilleder» være identiske med kalvariegruppen. Av figurene, som ant. ble tatt ned i 1835, er nå bare krusifikset bevart i kirken. I slutten av forrige århundre ble det anbrakt på alteret (Krogsbøl), men senere er det igjen hengt opp over korbuen. Krusifikset er ant. fra 2. fjerdedel av 1200-årene; kronet hode, svakt lenet mot venstre, armene rett ut til siden. Lendekledet oppheftet om livet. Høyre fot naglet over den venstre. Renset for forgylling 1966. H. 111 cm.

Madonna, ant. 2. fjerdedel av 1200-årene, ek, krone på hodet, slør om bakhodet, barnet på venstre kne, høyre hånd avbrutt ved albuen. Venstre fot hviler på en liten pall. Forgyllingen fra 1760 er fjernet, og spor av krittgrunn, rød kjole og kappe som er blå innvendig og rød utvendig, er bevart. H. 96 cm. (UO). I kirken er nå anbrakt en patinert gipsavstøpning av samme, forært av Enebakk historielag. Johannes og «Maria Magdalena» (snarere Maria) er forsvunnet fra kirken i løpet av 1800-årene. Johannes nevnes av N. Nicolaysen som i 1875 korresponderte med sgpr. Christie om eventuell overføring av skulpturen til UO. I korrespondansen omtales hele «10 forskjellige Træbilleder bl. a. Maria med barnet og flere mannsfigurer, derav den høyeste antagelig Johannes».

Et stort maleri† av korsfestelsen ble istandsatt og opphengt på skipets sydvegg 1760.

Rituelle kar

Teksten under avsnittet Rituelle kar vises kun for innloggede brukere.

Paramenter

Alterduker. a)† Av lerret 1626-28. b)† «Nye Lerridts Silche Syed Alterdug» gitt av KierstenJensDaatter, c)†«1 Anden dito noget lidet Silche Syd» (1675). d)† Med kniplinger fra 1707. e)† Av klosterlerret fra 1713. f-h) Av hvit lin: f) Med bord av knelende engler, brodert i grått, gråsort og gult. g) Med bred blonde, h) Med bred knipling.

«1 Røed Bayes alter Klede»† (1675).

Kalkklede† av 2 alen lerret 1623-24. - Kalkduk av silke med sølvfrynse langs kanten. Farvene er sterkt avbleket. Broderte blomsterbuketter i blått, gult og sølv. På midten årstall 1718 og speilmonogram IPEH i bladkrans under krone 60 x 44 cm. (Monogrammet står ant. for sgpr. Johan Platt og hans annen hustru Elisabeth Hønne.)

Messehagler. a)† 1 gl. utslitt... av rød taft «med Guld Læder paa I steden for Kaarsit» (1675). b)† Av sort fløyel «huis crucifix haffuer Kaasted 30 Dr.» (1669). Omtalt 1675 som «jt Sølf og Guld Crutze fix og Kaarszet der under af Vefwit Guld». Krusifikset henger nå innrammet på skipets sydvegg. Kristus-skikkelsen er plastisk formet, brodert med sølvtråd, lendekledet og tornekronen er brodert med gulltråd. 41 x 28 cm. c)† Av sort plysj med «Sølf Possementer oc viidere» (1707). d) Rød fløyel med gullkors og gullgaloner.

Messeserker. a)† Av lerret med hvitsøm i brystet. b)† en eldre. . av grovere lerret (1675). c-d)† Hver av 16 alen slesing lerret (1700), e)† av beste slags klosterlerret, ny 1708-10.

Lysstell

Teksten under avsnittet Lysstell vises kun for innloggede brukere.

Klokker

3 klokker i 1669, én var omstøpt 1663 i Gamlebyen. Den minste omtales som sprukket og ubrukelig 1675. Fremdeles er det 3 klokker, derav en middelaldersk: a) Med hjulkors samt støpermerke som minner om støpermerke på middelaldersk klokke i Vestby og i Båstad men speilvendt av disse. 2 riller under kronen og en på overgangen til slagringen. Underkanten skråner svakt. Diam. 79 cm, h. 90 cm. b) Fra 1682 med krusifiks, Christian V's monogram, riller, ornamentikk og innskrift: «Soli Deo Gloria 1682. Gloria in Deo mich fundabt (!) Fridrich Meyer. Hoc oramentum refundi curavit Petrus Eveni Levthenius». (Gud alene æren. Fridrich Meyer støpte meg til Guds ære. Peder Evensen Leuten besørget dette ornament omstøpt.) Diam. 46 cm, h. ca. 46 cm. c) Riller på kronen, korpus, overgangen og på slagringen. Diam. 46,5 cm, h. 45 cm. Har angivelig vært brukt som gårdsklokke på Vestby (Krogsbøl, s. 2). Er muligens engelsk fra midten av 1800-årene (Olaf Platou).

«Messeklokke», avsmalnende med 2 riller på overgangen. Diam. 16 cm, h. ca. 20 cm. (UO). Omtalt som munkeklokke i koret 1675 og 1748.

Bøker

Alterbok† (1629), Christian IV's bibel† på dansk in folio (1629), «Resseni bibel»† i 4 parter (1699), Graduale† (1619), rituale† (1688), Luthers postill† på latin anskaffet 1625. Salmebok† (1629). Ny salmebok† forært av Thore Bøhler 1707.

Nummertavle

Nummertavle, angivelig fra Enebakk kirke. Rammen rektangulær med skjell øverst og et lite ornament nederst. Sortmalt med forgylt ramme. Tallene har vært skrevet med kritt. 78,5 x 47 cm. (NF, tidl. antikvitetshandler Groseth).

Nummertavler fra 1800-årene; høye, rektangulære, med masverk på topplisten, forsynt med nytt toppstykke, kopiert etter prekestolhimlingens rosett- og voluttmotiv. Innskrift i gull på sort bunn: a) «Før Prædiken» og «Etter Prædiken». b) «Før Daaben/Efter Daaben/Før Skriftemaal/Efter Skriftemaal/Før Nadverden/Ved Nadverden/Efter Nadverden».

Møbler

1 gl. kiste† med lås til ornamentene (1675) omtalt 1748 som en lang, sort kiste.

Til paramentene benyttes nå en lang, flat kasse.

Skap til ornamentene «indrettet» og bekostet av kirkeeieren 1760; karnissprofilert gesims. Sortmalt med rødbrunt tre malt på døren. H. ca. 205 cm, br. 144 cm, dybde 43 cm. Står i sakristiet.

Barokkstol, slyngskårne ben, skinntrekk i rygg og sete. H. 87 cm, br. 45 cm, dybde 39 cm.

4 nye brudestoler, renessansetyper med blått ulltrekk.

Offerkar

Tavler† fantes i 1760, men ingen blokker. «Tavlenes ombæring» ble besluttet opphevet 1840.

Kirkegård og gravminner

Kirkegården har ant. vært omgitt av mur opprinnelig. Ifølge kirketjeneren er det rester av mur ca. 4 m innenfor nordgrensen, ca. 4 m innenfor østgrensen og ca. 2 m innenfor sydgrensen. De store asketrær syd for kirken står over muren. Senere fikk kirkegården gjerde som ant. var tømret. I 1735 heter det at adskillige «leeder» mangler tak. Kirkegården er nå omgitt av granhekk.

Gravkammer under skipet omtalt 1756. I 1760 ble en kjeller under korgulvet opprenset. Om den heter det at den hadde «været fra uendelig tied brukt til begravelse».

Gravkapell

Gravkapell av panelt bindingsverk oppført ca. 1920. Et legat for gravkapellet på 3000 kr. ble opprettet av Ole Chr. Ness og hustru Cecilie f. Veng (Aas, s. 64). Hvitmalt med skifertekket sadeltak. På hver av langveggene 2 vinduer med tilspisset overdekning. Inngang i syd. Innvendig kledd med plater, brystning av finer. Veggene malt i gulhvitt, himlingen gråhvit. Ovnsfyring. Finert alter med kors på forsiden. På alterveggen forgylt trekors. Flyttbare benker med åpen rygg, malt rødgule. På alteret 3-fotet, antikiserende bronsekandelaber for 4 lys. - Utskårne lampetter.

Gravmæler

Den gamle alterplaten, som ble funnet innmurt i låvebroen på gården Østenbøl 1965, har en tid tjent som gravsten og har fått innhugget årstallet 1708 og et våpenskjold med hjul i forsenket relieff. Av innskriften kan skimtes «dater», og stenen kan være lagt over Johanne Mathiesdatter. Hun døde 1708 som enke etter lensmann Hans Holmsen, som døde 1697 og ble begravet i et muret gravkammer i Enebakk kirke, visstnok i koret (slektsbok for slekten Holmsen, s. 11).

I 1744 fantes i prestegårdshaven «en firkantet ligsten med 2 udhuggede Kvinnebilleder og indskrift som ikke kan læses paa grunn af stenens beskadigelse; de skulle forestille 2 jomfruer som have givet endel jord til kirken» (Fornlevn., s. 46 som henviser til Kallske Saml., fol. 198).

På kirkegården er bevart 3 rikt forsirede smijernskors. a) Står på familien Jølsens gravsted og er over «Anne Jørnsdatter Anno 1697»; spiralvridd stang med ornamenter. Ring i krysset. Øverst årstall 1697 og initialer I.T. Nytt skilt med prikket innskrift over Holm Jølsen, d. 1906. På samme gravsted en granittplate over Ragnhild Jølsen. - b) Over Jens Laursen som døde på West [t]by «2 Marti Anno 1664». H. ca. 250 cm. c) Av lignende type som b) over Inger Arnesdatter har årstall 1682. H. ca. 275 cm.

Rød granittstøtte med hvitt marmorkors over Laura H. K. Støre d. 1862, graven omgitt av hellebardgitter.

Granittplate omgitt av hellebardgitter over Christian Arnesen Gjestang, d. 1869.

Granittstøtte med bronsebyste (usign. støpt hos Polizinski) over sgpr. Th. Grønland, d. 1918 og relieff over Petrine Grønland, d. 1919.

Bygninger tilknyttet kirkegården

Tiendeboden† fikk ny «taskelaas» 1700 og nytt spontak 1706.

Telthus† oppført 1753 for Enebakske kompani (Kiærland) sto fremdeles på kirkebakken 1817.

Gapestokk†

Gapestokk† oppsatt inne på kirkegården 1691 «med 2de Halse Jern udj oc 2de Laas dertil, samt 8te Bord neden om til een Pall». I 1760 ble ny gapestokk bekostet av kirkeeieren.

Kilder

Utrykte kilder

  1. Statsarkivet. Kirkestol 1673-1722, regnskap, prot. 8 (1673-81) bilag til regnsk. 1673-1681, revisjon av regnsk. 1673-85, kirkebesikt. 1688. Chra bispearkiv prot. 43 (1626-28), prot. 27 (1629), prot. 33 (besikt. 1675), pk. 67 (1681, besikt. 1684, 1691, 1693, besikt. 1693, 1694, 1697, 1699, 1710), pk. 68 (1700, 1703, 1707, 1708, 1710, 1713, 1717), Extractionshefter prot. 9 (1761, 1763, 1766, 1767, 1772). Chra. stiftsdir. pk. 25 (1735, 1736, 1747, besikt. 1748, 1755), pk. 27 (1801), pk. 26 (1723, besikt. 1760, 1791), pk. 28 (1808, 18101. Akershus stift og amt pk. 76 V (besikt. 1790). Tingprot. 4 (1669, 1670), tingbok 41 (1756), tingbok 42 (1760). Bastian Svendsens ms.
  2. Riksarkivet. Rentek. 1619-31, 1634, 1651-54, 1656-58, 1661, 1663, pk. 15 (besikt. 1665), pk. 17 (besikt. 1669), regnsk. 1666 (?), 1669, 1683-84. Danske kans. skap 14 pk. III A (1651). Stattholderarkivet B III a 7 og 10 (1690), kopibøker C VI 3 (1761), Extr. prot. III 265 (1667), Norske innlegg 1757. Åpne brev 1787. Kirkedeptet, visitasberetn. prot. 1 (1824, 1838, 1884).
  3. Diverse. NHKI 1428. Kallsbok påb. 1847 (Prestearkivet).
  4. Formannskapets forhandlingsprotokoller 1837-1905 (Kommunearkivet).
  5. Brev fra sgpr. Christie tilantikvar Nicolaysen 1875, innberetning ved Cato Enger 1957 (Antikvarisk arkiv).
  6. Kirkedeptets arkiv frem til 1962.
  7. Muntlige opplysn. ved konservator Arne Bakken 1965.

Trykte kilder

  1. DN V brev (1340): «Ignabakka sokn». DN VIII brev 194 (1372): «Ignæbakka kirkiu». DN X brev 100 (1403): «Ignæbakæ kirkiu».
  2. RB s. 401, 561: «Sancti Botolphi dedicacio die sancti Gregorj pape» (12. mars).
  3. JNV: «Eignebacke».
  4. J. Ramus. Norges Beskrivelse s. 68.
  5. N. Nicolaysen: Norske Fornlevninger s. 46, 2 udg. s. 39.
  6. Årsb. 1863 s. 3, 4, 26, 1875 s. 86, 249.
  7. O. Rygh: Norske Gaardnavne. Akershus. Kra. 1898.
  8. H. Schirmer: Fortegnelse over vore bevarede mindesmærker fra den kristne middelalder. Kra. 1910 s. 11.
  9. N. R. Aas: Enebakk herred. Bidrag til en bygde- og slektshistorie. Oslo 1927.
  10. Norsk militært tidsskr. 1952 (L. Kiærland: Litt om ekserserplasser, telthus og sjefsgarder).
  11. N. P. Krogsbøl: Enebak i gamle dage. Utgitt av Enebakk historielag.
  12. Norske Kongebrev, h. 3. Oslo 1964.

Oppmålinger

  1. Grunnplan fra 1660-årene, m. l:100 (Riksarkivet).
  2. Fullstendig oppmåling av kirken, 10 blad, m. 1:50, 1:10, 1:5, 1:2, 1:1 ved Ola Øgar Svendsen 1954,
  3. Portaler, vinduer, smijernsbeslag, snekkerprofiler, 6 blad, m. 1:1, 1:20 ved Håkon Christie 1959, 1965,
  4. Bordkledning på skipets østmur innvendig, 1 blad, m. 1:20 ved Hans-Emil Lidén 1965 (Antikvarisk arkiv).

Bilder