Evanger kirke

Fra Norges Kirker

Gå til: navigasjon, søk
Evanger kirke
FylkeHordaland fylke
KommuneVoss kommune
ProstiHardanger og Voss
BispedømmeBjørgvin bispedømme
Foto
Videoer
Wikipedia
Webkamera
Laster kart...
Koordinater60.647320,6.114714
FellesrådVoss kyrkjelege fellesråd
Kirke-id125300301
Soknekatalognr11040101
BygningsgruppeKirke etter kirkeloven (§ 17)
VernestatusListeført (etter 1850)


Vidar Trædal


Innhold

Bakgrunn

Det stod kirke i Evanger i middelalderen som ble revet på 1600-tallet. En tømmerkirke ble oppført samme sted. Den ble revet i 1851, og erstattet av den nåværende kirken. I 1892 ble Evanger skilt ut fra Voss som eget prestegjeld, men ble i 1969 igjen annekssokn under Voss.

I 1851 ble den gamle kirken revet, og en ny trekirke oppført på samme sted. Våpenhuset ble ombygget og forlenget på 1950-tallet. Senere ble det bygget til et sakristi.

Middelalderkirken

Presten Tore nevnes på Æuonghum i et diplom fra 1315,[1] og kirken nevnes i BK, 61a og 75a. Antagelig var bygningen en stavkirke.

Inventar

En middelalderklokke er bevart, og kan dateres til 1300-tallet (se Kirken fra 1851).

Kirken fra 1600-årene

Dateringen på kirken som stod fram til 1851 er usikker. Regnskapene strekker seg tilbake til 1668, og beskriver omfattende byggeaktivitet mellom 1673 og et stykke ut på 1680-tallet: Det settes opp et nytt galleri, tårn, tak og himling, og kirken males og stafferes innvendig, men det lar seg ikke fastslå om hele bygningen var ny på dette tidspunktet. Kirken er framstilt på et maleri av I.C. Dahl fra 1831, og er det eneste kjente bildet av bygningen. Detaljene på bildet stemmer imidlertid dårlig med hva regnskapene forteller om kirken.

Bygningen

Bygningen bestod av et forholdsvis kort skip, med et lavere og noe smalere kvadratisk kor i øst. I vest hadde kirken et kvadratisk tårn på gavlen. På nordsiden av skipet stod et lite våpenhus, mens det var utbygg for oppbevaring av materialer, og et beinhus, trolig på nord- og sørsiden av tårnet. I synfaringen fra 1686 blir målene oppgitt: "(...) Kirchens lengde med Vaabenhusit under Thaarnit 26 alen, dog Kirch-ken i selff ichun 18 alen bredden 13 alne, Chorit I Kant 11 alne (...)". Som nevnt ble det gjort store arbeider ved kirken på 1670-80-tallet. I 1702-1704 ble det bygget et nytt tårn fra grunnen av.

Vegger

Kirken hadde vegger av laftet tømmer. Bendixen oppgir at kirken var "indvendig smukt malet" (se Interiør).[2] Utvendig har veggene vært bordkledde.

Dører

Kirken hadde inngang under tårnet i vest, og en inngang på nordsiden av skipet. "Taarndøren" nevnes i regnskapene i 1678-1679. I 1684-1686 omtales "den nore Kirchedør". Mellom 1711 og 1713 ble det satt opp "et skur over Kirchedørren af 2 hugne bord". I 1714-1716 nevnes "den indste Kkedørr", som må ha vært døren fra et av våpenhusene inn til skipet. I tillegg har det vært dører inn til utskottet, beinhuset og materialhuset. Før 1824 ble alle dørene vendt utover. En av dørene fra denne kirken skal senere ha blitt brukt som uthusdør på Brekkhus.

Korskille

Bendixen oppgir at kirken hadde "fuld paneling mellem skib og kor".[3]

Vinduer

I 1678-1679 fikk en glassmaker betalt "for at forbedre Kirchens Winduer". Vinduene ble tildekket med trelemmer. I 1684-1686 heter det: "For Kirchens Vinduer Ladet giøre 5 luger (...)". I en visitasmelding fra 1830 står det at kirken "mangler intet, uten at (...) winduer i choret indsættes". På I.C. Dahls maleri fra 1831 sees to rektangulære vinduer på skipets nordside, og ett i vestre gavl.

Fundament/Gulv

Usikre rester av et steinfundament ligger under den nåværende kirkens vestende (se Kirken fra 1851). Gulvet bestod av hugne bord som var festet i gulvåser.

Tak

Opprinnelig hadde kirken tjærebredt sutak. Fra 1699 til 1704 ble taket satt i stand, og pannetekt. Ved kjølene ble det tettet med vadmel. En bjelke som trolig var en del av takkonstruksjonen ligger på loftet i den nåværende kirken.

Himling

Kirken hadde flat himling. I følge regnskapene har man i 1680-1681 "Ladet fastlegge Loffted i Kirchen och Chorit", og "kledet bielchene op ved begge sider” - trolig bordkledning festet i bindbjelker.

Tårn

Kirken fikk nytt tårn i vest i 1673. I 1678-1679 ble det "nedlagt i taarnit nytt lofft och gulff, sampt Mandfolchstole och Benche derudi paa baade sider". Tårnet kan ha vært åpent inn mot skipet, men benkene kan også ha stått i selve våpenhuset. Etter målene som oppgis i synfaringen i 1686, må grunnplanen ha vært omlag åtte ganger åtte alen. I 1702-1704 ble dette tårnet revet, og et nytt oppført. Til arbeidet med tårnet skaffet man "1 Taarnspir 18 alen lang, 8 Sperrer à 13 Alen à 12 sk., 4 stormbaand à 8 sk., 4 Kiøhle à 14 alen lang, 6 tylter hugne Bord à 12 à 14 alen lang". I 1720-1722 ble det anskaffet "2 stocher at beklæde taarn spiret med", samt "4re store Baand at Bebinde Taarnet med".

Tilbygg

Kirken hadde en rekke tilbygg, med ulike og skiftende funksjoner. Plassering og dimensjoner kjennes ikke, bortsett fra at kirken hadde et våpenhus på fire ganger fire alen på nordsiden, med eget tak. Ellers nevnes et "utskott" i regnskapene 1684-86 og i 1699-1701, da det ble oppbevart høy til prestegårdens hester der. I 1686 nevnes et redskapshus, som da fungerte som "smalehus". Det heter at her må "gjøris en dør med Laas for huor udj saa Kirchens Redschab, Kiedle, toug och Thiere Kand forvaris". I 1696 nevnes "Braadhuset", som fikk en ny vindskie på seks alen og et bord av samme lengde, og i 1720-1722 nevnes "Materialhuset". Et beinhus nevnes i 1708-1710 og i 1711-1713. På I.C. Dahls maleri fra 1831 sees ingen utbygg på skipets nordre og vestre kant.

Interiør

Skip og kor ble malt og staffert på sorenskriver Nils Kaas bekostning i 1684-1686, mot at han og hans hustru skulle få egne gravsteder i kirken. Dekorerte veggbord er gjenbrukt i kirken fra 1851. Det dreier seg om omlag ti synlige planker, to i loftsgulvet og resten i sutaket. Dekor på lys/hvit bakgrunn, hovedsakelig i svart og rødt. Tilsynelatende bare enkle, store vegetabilske motiver, med unntak av noen små gule stjerner. Bendixen oppgir at "Kirken var malet med billeder af engle i taget".[4]

Inventar

Altertavle

Altertavlen ble malt og staffert på Nils Kaas bekostning i 1684-1686. I 1839 og 1840 heter det i visitasmeldingene at altertavlen trenger ny overmaling. I 1847 bemerket prosten ”at de høist stygge figurer, som befindes paa altertawlen, bør owermales og indtil widere i det mindste et simpelt kaars sættes istedet". Bendixen oppgir at "Altertavlen var et stort maleri (Kristi Opstandelse) og paa siderne af alteropsatsen var udskjæringer og hele træfigurer (Moses og Aron)".[5]

Alterring

I 1673 var det i følge regnskapet laget ”en ny Alterfoed |: eftersom den Anden Var Gansche Vduelig :| huor til er forbrugt = 27 Dreyede poster, I tylt Bord och Anden Thræfang".

Dåpshus

I 1673 ble det betalt for "en ny fundt, huortill er kommen = 39 Dreyede piller, Kostit med Ald Anden træfang och Arbeidsløn 4 Rdr.". I 1711 måtte man "fastgiøre" funten med jern og spiker.

Prekestol

I 1686 var kirken "Vell flid inden till undtagen Predichestolen som er meget slet". I 1693 fikk kirken en ny prekestol med trapp i gave fra Hans Larsen, borger i Bergen. Prekestolen ble malt av en maler med to assistenter i 1702-1704.

Benker og faste stoler

  1. Bendixen anfører at kirken "havde høie stolestader".[6] "Mandfolchstole och Benche" ble i følge regnskapet fra 1678-1679 satt opp på et nytt gulv i tårnet.
  2. I 1678-1679 ble det gjort "udi Chorit en ny Schrifftestol".

Galleri

I 1673 satte man opp et nytt galleri i kirken, og brukte "1 tylt 14 Aln. Bielcher, 3 tylter Kiøbmands Bord 37 Dreyede poster, 300 spiger, lim". Opp til galleriet satte man en vindeltrapp, satt sammen av "2 tylter Bord, 3 ½ m[ark] udi Spiger - 1 bielche". Plasseringen av dette galleriet er ikke kjent.

Rituelle kar

Kalk og disk av sølv, og kalk og disk av tinn "brugis naar Siug berettis" nevnes fra 1673 og til regnskapene opphører i 1722. Et dåpsfat i messing nevnes i samme periode (Se Kirken fra 1851).

Parament

Alterduker

  1. En ny duk ble gitt til kirken før 1673 av "M.C.B. Sch. B. R", nevnes fram til 1722.
  2. I 1687-1689 nevnes i inventariet en ny alterduk av lerret. Denne nevnes videre fram til 1722.

Alterklede

Kirken fikk et nytt rødt alterklede fra "M.C.B. Sch. B.R." før 1673. I 1687-1689 nevnes det som "I halfslet røt Alterklæde". Nevnes fram til 1722.

Messehakler

  1. En gammel messehagel nevnes fra 1673 og fram til 1722.
  2. I 1699 ble det kjøpt en ny rød messehagel i fløyel. I 1702-1704 ble det betalt for å forbedre messehagelen. I visitasmeldingen fra 1847 heter det at "Messehagelen, som man angiwer at wære 200 Aar gammel, synes at hawe udtjent, og nu at burde ombyttes med en ny".
  3. Kirken fikk ny messhagel før 1855.

Messeskjorte

  1. En gammel messeserk nevnes 1673, og fram til 1722.
  2. I 1682 ble det betalt for en ny messeserk, som nevnes til 1722.

Lysstell

  1. I 1673 nevnes "Tvende Iern Stager paa Alteret til Voxliusene oc 1 par smaa af Messing til talgeliusene".
  2. Fra 1687-1689 og fram til 1722 nevnes "I par store Messingstagr", trolig de to bevarte fra 1675 i den nåværende kirken (Se Kirken fra 1851).

Klokker

I inventariet 1673 nevnes "2 Klocker brugelige: oc to smaa tilsammen vigtige 1 Bismer pd. lidet der ofver".

  1. Middelalderklokke (se Kirken fra 1851).
  2. En klokke omtales i regnskapet fra 1673: "Ladit omstøbe Thrende Smaa Klocher som Var Brøden Af huilche den ene er tagen Af Oppeimbs Kirche, den Anden Af Vinnie Kirche och den største Af Evanger Kirche Som hafuer Kostit efter hans Vel Ærverdigheds Bispens Accord med Gyderen udi Arbedsløn sampt tillagde Malm efter dito Contract Vidre indhold 55 Rdr. 4 O 10 2/3 sk", og "For ombkostning med Samme Klocher At føre til, och den ny fra Byen 3 Rdr.". (se Kirken fra 1851).

I inventariene etter 1673 nevnes bare 2 små klokker og "2 Tintunabula", mens det i regnskapet 1714-1716 heter at man har "forbedret Kloche Kolven i dend stoere Kloche".

Bøker

  1. En alterbok nevnes fra 1673 til 1722.
  2. En gammel salmebok nevnes 1673.
  3. I 1700 ble det kjøpt en ny salmebok.


Kirken fra 1851

Bygningen

Kirken er en enskipet tømmerbygning med kor og skip i samme høgde og bredde, under saltak. Den er tilnærmet orientert med inngangen i vest og koret i øst, koret ligger noe lengre mot sør enn inngangen. Kirken har tårn over vestre gavl. I vest er det et våpenhus med saltak. Tilbygget sakristi i øst. Kirken er 18,3 m. lang, der kordelen innvendig utgjør 5,7 m. Bygningen er 9,7 m. bred. Snekkerdetaljer i empirestil. Kirken er hvitmalt utvendig.

Vegger

Vegger av lafteplank kledd utvendig med glattkantet supanel. Nederste bord i panelet ligger med både under- og overkant synlig, og markerer overgangen mellom vegg og grunnmur. Hjørnene har brede lister utformet som pilastre. Listene er skiftet ut i de senere år, men har beholdt sin opprinnelige form: Nederst postament eller base, bestående av bord spikret utenpå hjørnelisten, og avsluttet med en enkel profilert list øverst. Øverst ved gesimsen et kvadratisk kapitel, som består av en ruterform mellom to enkle lister. Veggene avsluttes øverst med enkel gesims. Innvendig står veggene bare, avstivet av fem slanke strekkfisker på hver side grupperte mot midten av veggene. Strekkfiskene begynner omlag 20 cm. over gulvet, uten kontakt med grunnkonstruksjonen, og ender øverst i selvvokste bueknær. Det er tynne profilerte lister langs strekkfiskene inn mot veggen. Strekkfiskene er ellers ujevnt kvadratiske, og avfaset i hjørnene. Veggene er festet i strekkfiskene med kraftige jernbolter, og avsluttes øverst av et kraftig profilert listverk (se Himling).

Dører

Opprinnelig var hovedinngangen på nordsiden av et mindre våpenhus i vest, og bestod av en enkel, smal dør med fire lyse fyllinger i mørkere rammeverk. I det nåværende våpenhuset er den i vest: Døråpningen er trukket omkring en meter inn fra vestveggen. Døren er innrammet av uprofilert listverk i tretrinns resess. Tofløyet dør med to ganger fire rektangulære totrinns fyllinger i rammeverk. Lyst brunmalt. Innvendig lysegrått rammeverk og blågrå fyllinger. Bred, halvsirkulær betongtrapp i fem steg foran våpenhuset. Fløydøren fra våpenhuset inn til selve kirken er opprinnelig med to ganger fire kvadratiske fyllinger i rammeverk i hvert dørblad. Fyllingene har profillister mot rammene. Rammene er grå, listene gullfarget, og speilene har blå sjatteringer. Innvendig er speilene og rammene lyseblå, mens listene er gullfargede. Kirken har ellers to nyere dører inn til sakristiet fra nord- og sørsiden, og to nyere dører fra sakristiet inn bak altertavlen.

Korskille

Fra vesthjørnet av innebygde stoler i koret går en kort balusterrekke inn mot midtgangen/trappen. Tidligere var det mot koråpningen to høge, hvitmalte meklerstolper avsluttet øverst med en treurne.[7] Nå ender balusterrekkene i lavere kannelerte meklerstolper uten base, med karnisskapiteler. Balustrene er hvitmalte med brun håndlist, meklerstolpene grønne med brun topplate/abakus.

Vinduer

Fire enkle, rektangulære firerams vinduer på hver side i skipet. Bred midtpost med rundet avfasning (kvartstav), og en noe smalere tverrpost. Småruter av gjenninnsatt gammelt glass. Innervinduer med ett glass i hver ramme. To torams vinduer i vestfronten, ett på hver side av mønet på våpenhuset, Rammene er skilt med midtpost og har oppdelt i småruter. To vinduer med småruter i våpenhuset, ett på nord- og ett på sørsiden. Halvrundt vindu som overlys i gavlen på våpenhuset, fem sirkelsegmenter inndelt av sprosser med klassiserende innfatning. To enkle smårutete vinduer på østveggen i sakristiet, og et mindre i gavlen. Et lite vindu på hver side av dørene inn til sakristiet, både på nord- og sørsiden. Ugjennomsiktig, ruglete glass.

Fundament

Bruddsteinsmur med senere påstøpt betong. I vestre enden av kirken ligger et annet fundament synlig under, og delvis på utsiden av denne murflukten. Dette fundamentet består av større, flate steinheller i to til fire ujevne skift, med fyllinger av småstein og lappet med betong. Fundamentet er tydeligst på nordsiden, der det fortsetter østover i halve kirkens lengde. På sørsiden er det bare ett skift, som kan spores 3 ½ meter østover. Dette kan være rester av fundamentet for den eldre kirken.

Gulv

Brede, langsliggende bord i midtgangen, tversliggende under benkene. I ytterkanten av midtgangen en benkestokk på hver side i nivå med gulvet forøvrig, med lappinger etter tidligere nedtappede benker. Gulvet i kordelen ligger to steg høgere enn i skipet. I våpenhuset er det lagt kvadratiske skiferheller.

Tak

Ett saltak på sperrer dekker skip og kor, sakristi og våpenhus er dekket av her sitt saltak. Sperrene over kirkerommet er tappet ned i kraftige bindbjelker på tvers av bygningen, og har (trolig sekundære) sprockets slik at taket lader noe ut nederst. På undersiden av disse er den utvendige gesimsen festet. Sentralt over bindbjelkene ligger en kraftig langsgående drager. Det går stolper opp fra denne til mønet i annethvert sperrebind. Hanebjelke i halv høgde over loftsgulvet, bladet inn i sperrene på halv ved. Øst for midten av skipet er det satt inn (sekundære?) skråstivere i V-form i lengderetningen mellom sperrene. Sutaket er naglet rett på sperrene, og utvendig er taket tekket med ruteheller. En rekke kraftige bord i loftsgulvet har naglehull og tjærerester, og i sutaket er det planker med dekor (se Kirken fra 1600-årene, Interiør).

Himling

Flat himling av bord festet under bindbjelkene. Hele himlingen bæres av kraftig profilert listverk. Et bredt felt markerer utstrekningen til strekkfiskenes bueknær, og kantes innad med profillist. Over midtgangen ved korskillet er det fire åpne felt i himlingen, med sprosser og luker over. Himlingen er hvitmalt.

Tårn

Lavt kvadratisk tårn i bindingsverk over vestre gavl, ikke markert i det nedre eksteriøret. Lav, pyramideformet hjelm. To etasjers underbygg med klokkestol i den øverste. Bæres av to kraftige, kvadratiske stolper i skipet: Stolpene er skjøtet mellom gallerigulv og himling og fortsetter helt opp til hjelmen. Underbygget er avstivet med krysstivere bladet inn i hjørnestolpene på halv ved. Gulvet i klokkerommet ligger på et bjelkelag fra den vestligste hanebjelken i takkonstruksjonen til en bjelke i vestveggen som er bladet inn i hjørnestolpene. Gulvet er av sekundært brukt materiale, halvparten grønn- eller hvitmalt, resten tjærebredt. Takverkets sperrer er kappet, og hviler mot de ytterste bjelkene under gulvet i klokkerommet. Utvendig har klokkerommet har supanel festet i mellomstolper. Glamlukene har supanel innrammet av listverk med profiler, en på nord- og sørsiden, og tre på vestsiden. Klokkestolen består av fem stolper som går opp fra en kraftig tverrbjelke på gulvet, festet mellom tang under hjelmen. Den midterste fortsetter opp til hjelmspissen som midtmast. Øverst har klokkerommet ramme av bjelker mellom hjørnestolpene. Åtte gratsperrer går fra rammen opp i hjelmspissen, kledd med tynne planker. Utvendig er tårnet hvitmalt og sukledd som resten av kirken. Hjelmens underkant er i høgde med takmønet. Opprinnelig hadde kirken en lav, firkantet hjelm, med forholdsvis kort, tykt spir. Den nåværende hjelmen har samme form, men er noe brattere. Øverst er et spir med gjennombrudt, flatt kors, ring og hane.

Tilbygg

Øst for koret Bendixen nevner "en tilbygning, der bruges av indgangskonerne" på 2,5 X 2,7 meter.[8] Denne må trolig ha stått i øst, før det nåværende sakristiet ble bygget. Sakristiet er lavere og noe smalere enn kirken, to rom, kjeller og en uinnredet loftsetasje med adgang fra kirkeloftet. Innganger på nord- og sørsiden, flankert av to små rektangulære vinduer. Rommene fungerer som dåpsventerom og kjøkken. I tillegg er det toaletter, kott for oppbevaring av paramenter, og nedgang til kjelleren, som fungerer som redskapsbod. Der er to dører inn til kirken bak altertavlen.

Vest for skipet Våpenhus i vest, opprinnelig et enkelt tilbygg 2,9 X 2,7 m. med saltak. På 1950-tallet ble våpenhuset ombygget og forlenget. Det har dør i vest, ett vindu på nord- og ett på sørsiden. Trekantet gavl, kraftig profilert gesims som skyter ut over selve døråpningen, støttet av to konsoller.

Interiør

Kirken har alter i øst og prekestol på sørsiden, med oppgang langs sørveggen i koret, døpefont ved nordre korskillestolpe. Lukkede stoler på begge sider i koret i hele lengderetningen, disse markerer koret som et smalere bygningsledd. Løse benker på hver side av midtgangen i skipet. Stort tverrgalleri i vest. Orgel på galleriet, spillepult ved sørveggen, prospekt frontalt bak på galleriet.

Tidligere var galleriet forlenget ut på nord- og sørsiden. Spillepulten for orgelet har tidligere stått sentralt på galleriet. Det har vært store støpejernsovner på hver side i skipet, noen av ovnsdørene ligger lagret på loftet i kirken. Rørovner under en del av benkene, elektrisk lys.

Farger

Det er spor både av et hvitt malinglag og et brunt fargelag (beis?) på gesimsen over avlukkingen til stolene i koret, det brune også på korskillepillarene, og et grått fargelag på gulvet. Kirken har nå lysegrønne vegger, en litt mørkere nyanse av grønt i gulvet og hvit himling. Et vinrødt teppe dekker hele korgulvet og midtgangen i skipet. To brunrøde forheng foran utgangsdøren. Benkene er lysebrune.

Inventar

Alter

Kassealter i tre. Bordplate av smale bord, sidene har stående panel. Dør til hyller i alteret på baksiden. Kraftig bunnlist med rundet profil nederst. Beige topp, sidene gråmalte, men med spor av et brunt fargelag under. Høgde 100 cm i alterringen, bredde 223 cm, dybde 56 cm.

Altertavle

a) Tidligere altertavle. Snekkerarbeide, rektangulær ramme med gavlformet avslutning. Stort billedfelt var malt med grå bunn, og malte, røde forheng i sidene. Et enkelt snekret, hvitmalt trekors stod på selve alterbordet, oppbevares nå på kirkeloftet.

b) Altertavle fra 1917. Antikkiserende snekkerarbeide med maleri, 1917. Tavle i èn etasje bygget sammen med alteret. Av Magnus Dagestad 1917. Satt sammen av liggende bord festet i to stående planker opp fra baksiden av alteret. Tavlen støttes av et jernstag festet til østveggen i kirken. Billedfeltet er rektangulært og innrammet av to kannelerte pilastre på postament med fotlist og med karnissprofilerte kapiteler. Pilastrene bærer en arkitrav, med trekantgavl på konsoller. Skriftfelt og utskårne bladornamenter mellom konsollene. Over søylene og gavlspissen er det store forgylte kuler. Halvkulerekker på postamentet, og på gavlen kombinert med tannsnitt. Farger: Hvitmalt, med gull staffering. Grønnlig marmorert tympanonfelt.Maleriet er utført av Lars Osa 1917 etter et forelegg av B. Plockhorst 1883. Olje på lerret. Signert nede til venstre. Motiv: Jesus og Peter på Genesaret sjø. Jesus står på vannet med venstre hånd hevet i velsignelsesgest. Med høgre hånd holder han fast i armen på Peter, som halvvegs nedsunket strekker begge armene opp mot Jesus. I bakgrunnen til høgre sees båten med disiplene. Sjøen fyller litt over halve billedflaten, opprørt himmel over. Farger: Jesus har lys rødbrun kjortel, og et hvitt klede drapert rundt ham. Peter har mørk, blågrønn kjortel. Blågrønt hav med hvite skumtopper, mørk brungrå himmel. Skriftfelt over med gull fraktur på vinrød bunn: Herre, frels meg.

Alterring

a) Tidligere alterring.Deler fra en eldre alterring oppbevares på kirkeloftet, tre rette sider med knefall, rekke av balusterformede, flate bord og håndlist. Endene er skrå, slik at midtstykket antagelig har stått på tvers av rommet, og de to andre har gått på skrå bakover. Ubemalt og ustoppet. Datering usikker, mest trolig en opprinnelig alterring fra 1851, ettersom alterringen i den gamle kirken var med "Dreyede poster".

b) Nåværende alterring.Forhøyet, halvsirkulær alterring. Alterringen har opprinnelig hatt inngang på midten: Håndlisten har skrå skjøter, og eldre foto viser at to balustre er satt inn her i stedet for to enklere, vertikale planker (Foto hos Bendixen s. 564). Nå er det inngang i to steg uten port skrått ved alterets sørside. Bred, flat håndlist med avrundede hjørner, og innvendig en sekundær hylle for særkalker. Rekkverk av dreiede balustre. Knefall stoppet og trukket med svart skinnfell. Farger: Brunmalt håndlist og hylle for særkalker, en lys grønn/turkis list under, hvitmalte balustre med gullfargede ringer. Gulvet i alterringen er dekket av et ubleket teppe i ull.

Døpefont

a) Tidligere døpefont.Bendixen skriver at man som døpefont benyttet "en i koret hængende, gjennembrudt, nærmest konsolformet bærer av træ".[9]

b) Nåværende døpefont.Antikkiserende snekkerarbeide. Kummen kan være bæreren fra den tidligere fonten. Den består av en tykk ring holdt oppe av 12 voluttformede bøyler, festet i en rund plate. Denne ligger på et pillarformet skaft: Kapitel med avfaset abakus og karnissprofil, kanneleringer på skaftsidene. Foten er formet som en base med vulst, skråfas og to sprang. Hjørnene hviler på fire kuler. Spor av et brunt fargelag på undersiden. Nå er fonten hvitmalt, abakus og list over basen er gullmalte. Høgde 85 cm, kummens dybde 42,5 cm, fotens bredde 34,5 cm.

Prekestol med oppgang

Prekestol sørøst i skipet. Åttekantet grunnform, seks fag. Flat dekkplate, innsvingende kronlist. Smalfelt uten innramming. Enkel arkitrav med vulst og list. Storfeltet har rektangulære fyllinger med portalmotiv i rammeverk, og gullstråler i sviklene. Fotlist med kvart hulkil og rett sokkel. Bunnen er kronbladformet, med smale buede/bøyde segmenter som dobbeltsvinger ned mot en åttekantet fot. Foten har to vulster øverst, så et skaft med tette rundstaver, og en høg base med kvart hulkil, og en rettsidet sokkel. Farger: Flere fargelag, spor av brunfarge på innramminger, og sennepsgult lag på storfeltet, innvendig rester av brunfarge. Nå har prekestolen grønnmalte rammer, gullfargede lister i storfelt, fyllinger med grå marmorering. Oppgang langs sørveggen i koret. Fire steg opp til en avsats med dør foran. Tre steg svinger ut fra avsatsen, opp til prekestolgulvet. Grønnmalt.

Lesepult

Nyere trehvit lesepult.

Benker og faste stoler

I skipet har det tidligere vært benker festet i benkestokker langs midtgangen, og med feste i langveggene.

Nå har skipet 13 løse benker på hver side av midtgangen. Benkene har åpen rygg, enkel tykk setefjel og vangestykker. Ryggen består av tre bord tappet inn i vangene med åpninger mellom, med en vertikal støtte midt på. Den øverste har smal salmebokhylle, den nederste står i vinkel mot setefjelen, som også er tappet inn i vangene. I tillegg hviler setefjelen på en kraftig planke midt under, tappet inn i vangene. Vangene begynner smalt oppe, og svinger ut mot en vulst og sprang ved framkanten av setefjelen. Svinger under denne inn igjen til rette sider, tappet ned i et kraftig fotstykke der baksiden skrår slakt nedover, og utgjør feste for en fotstøtte. Under midten av benkene er det en ekstra vertikal støtte.

I koret har veggene mot nord, sør og øst veggbenker uten vanger, bare brutt av døråpningene.

På galleriet er det på nordsiden to benker av samme type som i skipet, trolig flyttet fra opprinnelig plassering langs gallerifronten i forbindelse med flytting av orgelets spillepult. Ellers er det på galleriet veggfaste benker uten vanger langs nord og sørvegg. Tre løse benker langs orgelprospektet, uten rygg og vanger, men med sarg på begge sider av setefjelen.

Farger Benkene i skipet har rester av eldre grått fargelag på fotstykkene, og grønt på benkene forøvrig. Nå brunbeisede. Benkene i koret er grønnmalte. De veggfaste benkene på galleriet er grønnmalte, de løse er brunbeisede.

Lukkede stoler i koret Avlukkede stoler på nordsiden i hele korets lengde. Brystning med fyllinger i ramme, og overdel med åpent rammeverk. Utsvinget gesims øverst, ingen overdekning. Bak brystningsveggen er rommet delt i tre, med veggfaste benker i varierende utførelse. Sørsiden har en tilsvarende brystningsvegg, der de vestlige overdelene også har fyllinger. Her er oppgang til prekestol, tidligere sakristi, og tidligere avlukke for dåpsbarn (se Bendixen 1904, s. 564). I de åpne rammene på begge sider henger hvite lingardiner med brune striper.

Galleri

Tverrgalleri i vest. Tidligere også sidegallerier vest. Utstrekningen av de tidligere galleriene kan trolig spores ved skjøter i langveggenes strekkfisker 2,65 m øst for nåværende gallerifront og ved gjentappede hull under galleribjelken ca. 2,30 m fra langveggene.

Tverrgalleriet er båret av to kraftige langsgående dragere som flankerer midtgangen. De er festet i vestveggen og understøttet i øst av tynne, massive jernstag. Dragerne bærer tverrgående bjelker som er tappet inn i langveggene, den ene ved det vestre vindusparet er utvekslet på en stikkbjelke. Selve galleribjelken har snudd H-bjelkeform, og støttes ved veggene av strekkfisker med selvvokste bueknær. Gallerifront med kraftig, profilert håndlist, og 14 fyllinger i ramverk. Håndlist og bjelke grå, ramverk grønt, gullister og marmorerte fyllinger. Det er lukkede trappehus opp til galleriet langs vestveggen, med oppgang ved inngangsdøren. Sidene mot øst er lukket med panel.

Rituelle kar

Teksten under avsnittet Rituelle kar vises kun for innloggede brukere.

Paramenter

Alterduk Hvit linduk med korsstingsbroderier. På kortsidene brodert kors over en bord. I fronten bord i bunnen, med kors i midten flankert av parvis aks - kalk - små kors og drueklaser ytterst.

Antependier og kleder Alterklede vevd i grønt ullstoff, grønne blader i tett diagonalt mønster på lysegrønn bunn. Gult fôr i silke.

Grønt prekestolklede, samme stoff og mønster som alterkledet.

Messehakler

a) Eldre skjoldformet messehakel. Dyp vinrød fløyel, kantet med gullbånd, og et kniplingbånd i gull. Baksiden har et stort, enkelt latinsk kors innrammet av gullkniplinger. Framsiden har stjerner i snøkrystallform, dekket med gullpaljetter (trolig sekundære). Fôret med silkestoff. Tre hekter på venstre skulder.

b) Grønn messehakel. Nyere messehakel, avsmalnende form. Grønt bomullstoff med smårutete mønster, kantet med to tynne røde og hvite sømmer. Baksiden har kors over sol. Silketråd i gull på korset, ellers bomull. Forsiden har ring med kristogram. Merket DNH. Kirken har tre messeskjorter

Annet En gravferdskappe.

Lysstell

Teksten under avsnittet Lysstell vises kun for innloggede brukere.

Klokker

a) Middelalderklokke. Klokke fra middelalderen, etter 1300. Oppheng i midtbue med stor, spiss mandelformet åpning, og fem sidebuer. En sjette bue er skadet/borte. Flat forhøyet kroneplate, overgang til huen markert med bånd mellom to tynne lister. Høg, rundet hue, hals med bånd mellom to tynne lister. Korpus skrår svakt utover. Overgang til slagring markert med nytt bånd mellom to tynne lister. Slagringen lader svakt utover og bøyer av nederst. Slagringens underside er tilnærmet horisontal, men skrår litt nedover/innover. Ingen inskripsjoner, men et tynt dobbelt sverdkors oppe på korpus. Høgde med kroneplate: 52 cm. Kronens høgde 12 cm. Diameter ved slagring: 54 cm. Omkrets hals: 90 cm.

b) Klokke fra 1673. Stor klokke fra Adam Høg i Bergen. Består av gods fra mindre klokker fra Evanger, Oppheim og Vinje kirker (Se Kirken fra 1600-årene). Flat krone med midtbue og seks sidebuer. Flat forhøyet kroneplate, lav rundet hue, hals med rankemotiv mellom to lister i form av tausnoinger. På korpus er det to lister, så et skriftbånd: ANNO 1673 DEN 21 IVLI ER DENNE KLOCKE OMSTØBT VDI BERGEN ADAM HØG. Under er et bånd med spredte blomster og kors. Korpus lader utover og knekker nesten flatt ut nederst, og knekker så nærmest rettvinklet ned i slagring. Slagringens underkant skrår oppover/innover. Høgde 47 cm, diameter slagring: 72 cm.

Orgel

Olsen & Jørgensen, Opus 492, levert 1922. To manualer pluss pedal. Ti stemmer: Principal 8', Gamba 8', Rörflöite 8', Octav 4', / Gemshorn 4', Aeoline 8', Yebl. Gedackt 8., Geigen principal 8', / Subbas 16', Violon 8'. Spillepult tidligere ved tverrgalleriets front, nå plassert ved sørveggen. Spillepultens front har tre gråmalte fyllinger i ramverk. Stort kasseformet orgelprospekt i klassiserende snekkerarbeide inndelt i fire felt flankert av kannelerte pilastre. Feltenes nedre del har fyllinger i ramverk, øvre del har åpninger med piper. Øverst i pipefeltene er det stiliserte, gjennomskårne rankeornamenter. Øverst en gesims med tannsnitt.

Bøker

Bibler

  1. Frederichs den II Anno 1589. Innskrift: GÅVE TIL EVANGER KYRKJA PÅ 100-ÅRSDAGEN 8.NOVEMBER 1951 FRÅ LARS SCHJÆRVEN.
  2. Kristian 7., Kiøbenhavn 1806.
  3. Grøndahl, Christiania 1875.
  4. Bibel + apokryfene, Christiania 1885.

Alterbøker

  1. Christiania 1826.
  2. 1889.
  3. To fra 1920.
  4. 1926.

Salmebøker

  1. Landstad, Bergen 1874.
  2. Landstad 1888.
  3. Landstad 1902.

Andre bøker Ritual 1863. Kollekter, Epistler og Evangelier, almindelig kirkebøn, den nye skriftemaals-Ordning og den nye høimesse-liturgi, Kristiania 1887. To tekstbøker, Christiania 1918. En tekstbok 1934. Graduale 1940.

Nummertavler

Tavler i bruk ca 1900 På et foto hos Bendixen sees to svarte nummertavler med buet topp, festet på de høge stolpene som tidligere stod i enden av balusterrekkene i korskillet.[10]

Tidligere, bevarte tavler På loftet oppbevares tre nummertavler, rektangulære, med brutt trekantgavl øverst, to hvitmalte og en svart.

I dag benyttes ikke tavler, men tynne listrekker med småspiker direkte på østveggen i koret.

Møbler

Stoler To kraftige, snekrede stoler på sørsiden i koret. Svakt buet toppstyke, balusterformet flatt ryggbrett mellom to smalere ryggstolper. Høge, flate armlener er festet i ryggstolpene, og hviler på frambeina. Sarg på fire sider, kvadratisk sete, stoppet og skinntrukket. Enkle bindingssprosser på fire sider. Spor av grønnmaling, nå brunbeisede.

Brudestoler To brudestoler med barokk utforming på nordsiden i koret. Gave til kirkens hundreårsjubileum i 1951. Buet, utskåret toppstykke, helt ryggbrett stoppet og trukket med gyllenlær mellom to utskårne, smale sidefelt i ryggstolpene. Nedre kant av ryggbrettet er utskåret, ca. 15 cm over setet. Bakbeina er dreide. Setet skrår utover mot en bredere sarg i fronten. Setet er stoppet og trukket med gyllenlær, med tett stiftesøm i sargene. Bindingsbrettet er utskåret, bindingssprossene er et dreiet H-kryss, forbein er utskåret. Motiv på gyllenlær: Krukker med blomster.

Offerkar

Blokk Rektangulær bøsse i våpenhuset. Enkle smijernsbeslag, to myntsprekker på toppen. Tekst på framsiden: BØRSE FOR DEN FRIVILLIGE FATTIGPLEIE, hvit skrift på mørkeblå bunn, svartmalte beslag.

Blomstervaser

To vaser i plett, kjegleformet med spissen festet i en liten flat fot i to trinn. Inngravert EVANGER KYRKJE 1951. Stempel: 830S, kalk i oval, B.

To messingvaser, høg hals over rund korpus, rettsidet bunn. Dekket av riller eller tette lister. Bredere felt med planteornamentikk midt på, og nederst og øverst på halsen. Innrisset i bunnen: INDIA 328 MC. Høgde 34 cm. bredde i foten 7 cm.

Kirkegård og gravminner

Kirkegården

Kirken ligger i den vestre enden av en rektangulær kirkegård, innhegnet av steingard i tuktet stein på alle sider, bortsett fra omkring 20 meter lengst øst på nordsiden, der det står et stakittgjerde. Inngang til kirkegården mot vest i nordmuren. Tofløyet, nyere smijernsport. Inngang med enkel smijernsport helt øst på sørmuren. Enkelte graver vest og nord for kirken, de fleste på sør og østsiden.

Gravminne

Et trekors oppbevares på kirkeloftet: Påskrevet HER HVILER STØVET AF SJUR JHONSEN LIEN FØD DE 17de JUNI 1859, DØD DEN 14 DE MARTS 1879. Skriftplate nederst på korset: ANLANGENDE ET MENNESKE, HANS DAGE ERE SOM GRA[s] SOM [?] BLOMSTER PAA MARKEN, SAA SKAL HAN BLOMSTRE Ps 103 - 15. MEN DE RETTFERDIGE SJÆLE ERE GUDS HAAND, OG PINE SKAL IKKE RØRE DEM! THI HANS SJÆL BEHAGEDE GUD, DERFOR HASTED HAN MED HAM [?] UD FRA ONSKAB. Disp. 1.4.14. [?]

Kilder

Utrykte kilder

  1. Regnskaper og synfaringer, Statsarkivet i Bergen

Trykte kilder

  1. Bendixen, B.E., Kirkerne i Søndre Bergenhus Amt, Bergen 1904-13
  2. DN d.e. Diplomatarium Norvegicum

Bilder


Fotnoter

  1. DN b.XX s. 41
  2. Bendixen 1904-13, s. 563
  3. Bendixen 1904-13, s. 563
  4. Bendixen 1904-13, s. 563
  5. Bendixen 1904-13, s.563
  6. Bendixen 1904, s. 563
  7. Bendixen 1904-13, s. 564
  8. Bendixen 1904-13, s. 564
  9. Bendixen 1904 s. 564
  10. Bendixen 1904-13 s. 564