Fiskum gamle kirke

Fra Norges Kirker

Gå til: navigasjon, søk
Fiskum gamle kirke
FylkeBuskerud fylke
KommuneØvre Eiker kommune
ProstiEiker
BispedømmeTunsberg bispedømme
Foto
Videoer
Wikipedia
Webkamera
Laster kart...
Koordinater59.698907,9.809933
FellesrådStiftelsen Fiskum gamle kirke
Kirke-id062400101
Soknekatalognr01010101
BygningsgruppeKirke i privat eie (kl § 17)
VernestatusAutomatisk fredet (før 1650)


Sigrid Marie Christie, Håkon Christie

Innhold

Bakgrunn

Kirken er viet til St. Olav l. februar. Etter reformasjonen har den vært anneks til Haug. I 1882 ble Fiskum skilt ut som eget prestegjeld, men ble på ny innlemmet i Eiker prestegjeld 1970. Haug og Fiskum kirker ble solgt til commerseraad Lars Moss 1723 og var på mange hender inntil de 1790 ble kjøpt av en rekke av prestegjeldets bønder på vegne av «Eger Almue». I 1856 ble kirken kjøpt av kommunen.

Kirken hadde lenge vært for liten, og da kommunen var blitt eier, ble arkitekt Wilhelm Hanstein anmodet om å utarbeide planer for utvidelse av kirken. Planen forelå 1857, men ble avvist året etter. I stedet gikk man nå inn for å reise ny kirke på gården Darbus grunn litt lenger vest i bygden. Arkitektene A.F.W. von Hanno og H. E. Schirmer utarbeidet planer til en stor murkirke som ble innviet 1866. Deres tegninger er signert februar 1855 og kan tyde på at de opprinnelig er tenkt til en annen kirke. I 1902 ble kirken brannherjet etter lynnedslag, men kunne tas i bruk igjen året etter. Kirken brente på ny nyttårsnatten 1940. Den ble gjenreist og kunne innvies 1945.

Da bygden hadde fått ny kirke 1866, var det meningen at den gamle skulle rives. H. Kiær, som var prest i bygden på den tiden, reiste en opinion for å redde kirken og overtok den for 100 speciedaler 1876. Senere er kirken gått over til å bli en særskilt stiftelse hvis styre er ansvarlig for vedlikeholdet.

Kirken ligger i hellende terreng ved vestbredden av Fiskumvannet ca. 8 km sydvest for Haug kirke. Fiskumelven går like syd for kirken. Den gamle veien fra syd krysser elven her og går langs sydsiden av kirkegården opp mot prestegården nordvest for kirken. En opplysning 1812 om at det ble lagt sten under telthuset tyder på at det har stått et telthus i nærheten av kirken.

Bygningen

Kirken består av et kort skip og et lavere og smalere, rett avsluttet kor. Skipets nordmur er ca. 3/4 m lenger enn sydmuren med den følge at skipets østmur er stillet skrått. Korets østmur har tilsvarende skjevhet. Et murt sakristi er tilføyet på korets nordside og har inngang fra koret. Koret har sydportal og vindu i øst og syd. Skipet har hovedinngang i vest, gjenmurt sydportal og to vinduer i hver sidemur. Foran skipets vestportal står et våpenhus av bindingsverk, og midt på skipets møne sitter en takrytter.

Murer

Kirken er oppført av bruddsten i kalkmørtel og er pusset innvendig. Utvendig er murene fuget og slemmet, slik at murverket kan studeres. Stenmaterialet har varierende formater og gjennomgående temmelig ujevn visflate. Best murverk har skipets vestmur med noenlunde jevnstore stener murt på ligg med god gjennomgående skiftegang. I de øvrige murer, hvor store og små sten er mer blandet, forårsaker det brudd i skiftegangen. Hjørnestenene korresponderer som regel med det tilstøtende murverks skiftegang. Det forekommer visstnok ikke hugne sten hverken på hjørnene eller i portalenes og vinduenes innfatning. Murene er 1,10—1,20 m tykke bortsett fra søndre del av skipets østmur, som er betydelig tykkere i partiet syd for koret. Nedre del av hjørnets sydvendte murparti viser spor etter ommuring, men øvre del av muren har sammenhengende forband. Hvis muren er blitt laget tykkere ved en senere påmuring i østsiden, må derfor en større del av skipets sydmur være ommurt samtidig.

Murene har delvis synlig sokkel utvendig, murt av bruddsten med 10—20 cm fremsprang. Skipets sydmur har sokkel som følger terrengets fall mot øst, men sokkelen til korets sydmur er rettet noe opp i forhold til terrenget og avsluttes mot øst i flukt med korets østmur ca. 55 cm over terreng.

Skipets tverrmurer har samme høyde som langmurene og er vannrett avsluttet i høyde med dem. Kormurene er ca. 1,5 m lavere enn skipets murer, og korets østmur er også vannrett avsluttet oventil. Gavltrianglene både i skip og kor har tjærebredd bordkledning festet til ytre sperrebind. Slik har gavlene vært så langt tilbake kirkeregnskapene går.

Murene har spor etter reparasjoner. Øst for korets sydvindu har muren et ujevnt parti som synes å være ommurt. Det samme gjelder den omtalte nedre del av skipets sydøsthjørne. Ca. l m fra hjørnet har sydmuren en knekk, og østmuren har en utbukning nord for hjørnet. Dette murparti ble styrket med jernbånd ved en reparasjon i 1820-årene. Disse ble fjernet da murene ble reparert 1947. Ved samme anledning ble fundamentene styrket med en påmurt sokkel utvendig og innvendig. Dessuten ble utvendig murpuss fjernet, sprekker og skrammer reparert, og murene ble spekket, fuget og slemmet.

Koråpningen i skillemuren mellom skip og kor er ca. 3,30 m bred og har rundbuet overdekning murt av gule tegl. Buen springer fra et klassiserende vederlagsprofil som er trukket i pussen og har overkant ca. 3,60 m over gulvet. Gulvet er imidlertid hevet og koråpningens sider fortsetter mer enn 50 cm ned under gulvet. Bunnen er ikke påvist. Det er på det rene at den nåværende koråpning er resultatet av en utvidelse av den eldre, hvis størrelse er ukjent. Utvidelsen har antagelig funnet sted i forbindelse med de store forandringsarbeider i kirken i 1820-årene. I 1822 ble det anskaffet «500 stk. Muursteen» og betalt lønn til «Muurmester Peder Thommessen Fiskeløs for istandsætte hvelvingen». Murpartiet over korbuen har ujevnheter som tyder på at det er blitt ommurt helt opp til murkronen da koråpningen ble utvidet. Prekestolen er plassert inntil koråpningens sydside, og det er laget en utsparing i siden helt opp til vederlaget.

Portaler

Skipets vestportal er opprinnelig. Den har rundbuet overdekning og anslag i utvendig murliv. Portalsidene fortsetter over i rundbuen uten markert vederlag. Både sider og bue er fullstendig dekket av mørtel, slik at stenene ikke er synlige. Utvendig er åpningen 108 cm bred og anslaget går ca. 35 cm inn. Her har det et 15—20 cm sprang til indre del av åpningen, som er 153 cm bred. Åpningen vider seg litt ut innover og er 158 cm bred i indre murliv. I anslaget dannes bunnen i portalen av en helle, som ble lagt inn 1947 samtidig med at hellegulvet i våpenhuset ble lagt. Innenfor anslaget er det et 22 cm høyt trinn ned til en sten som danner bunn i portalens indre del. Begge portalsidene fortsetter ned til 25 cm under stenens overside og ca. 350 cm under portalbuens topp. Skipets nåværende gulv ligger 12 cm over portalsidenes bunn og går inn mot bunnstenen. Nordre anslag har bevart en stabel som viser at døren en gang har slått inn mot venstre. Den nåværende dør, som er hengslet til murens utside og slår ut mot venstre, ble laget 1824. Det er en rundbuet fyllingsdør med 2x3 fyllinger. Døren har et rokokko-preget nøkkelskilt av smijern.

Skipets sydportal er gjenmurt. Utsiden kom til syne ca. 3,40 m fra vesthjørnet da murenes utvendige puss ble fjernet 1947. Østre halvdel av buen og øvre del av østsiden er blitt utrevet da sydmurens vestre vindu ble satt inn. Portalen er gjenmurt med natursten i kalkmørtel, og det er ikke kjent når gjenmuringen ble foretatt. Sidene og buen er murt av utilhugget bruddsten. Sidestenene korresponderer med skiftegangen i det tilstøtende murverk og tyder på at portalen er opprinnelig. Sydmurens sokkel utgjør bunnen i portalen. Den er 209 cm høy fra sokkel til vederlag. Vederlaget er imidlertid ikke markert, men siden går ubrutt over i buen. Det er uklart om det har vært rundbue eller spissbue. Portalens bredde utvendig er 71 cm. Den har antagelig anslag, slik at åpningen har vært bredere innvendig.

Korets sydportal har rette sider murt av bruddsten og vannrett helleoverdekning. Portalens utside er bare ca. 35 cm fra hjørnet med skipets østmur. Utvendig er den 62—64 cm bred. Den har utvendig anslag som går ca. 20 cm inn og har ca. 15 cm sprang til indre del av portalsiden. Nedre del av østre anslag er murt av en ca. 80 cm høy bruddstensblokk som er murt stående. Høyere oppe i samme anslag er en ca. 60 cm høy blokk murt opp på samme måte. Vestre anslag har en ca. 70 cm høy blokk. Portalen vider seg litt ut innover fra anslaget og er ca. l m bred i innvendig murliv. På anslagets innside har begge portalsider et 14 cm bredt bomhull som sitter ca. 70 cm over bunnen. Østsidens bomhull er ca. 30 cm dypt, vestsidens ca. 22 cm. Over vestre bomhull har portalsiden en ca. 18 cm høy vannrett sliss. Den har størst dybde, ca. 7 cm over bomhullet, men dybden avtar til 0 omtrent 40 cm innenfor anslaget. Når bommen er satt inn i østre bomhull, vil den kunne føres inn i slissen i vestre portalside og senkes ned i vestre bomhull. Portalens nåværende bunn dannes av heller som ligger ca. 10 cm lavere enn gulvet i koret og ca. 35 cm høyere enn utvendig sokkel. Hellebunnen er lagt inn i nyere tid og opprinnelig bunn-nivå er ikke kjent. Høyden fra nåværende bunn til overliggeren i anslaget er ca. 170 cm, innenfor anslaget 175—178 cm.

Portalen har to dører. Den ene, som sitter i anslagets innside og slår inn mot venstre, er en nyere plankedør med labanker på utsiden og profilert panel festet i fiskebensmønster på innsiden. Den andre døren er hengslet i murens utside og slår ut mot venstre. Den ble laget 1824 og er en fyllingsdør av samme type som vestportalens.

Vinduer

Korets østmur har kirkens eneste bevarte opprinnelige vindu. Det har vannrett overdekning og er ca. 25 cm bredt og ca. 90 cm høyt utvendig. Vindusåpningen vider seg traktformet ut innover, og i indre murliv er det ca. 88 cm bredt og ca. 125 cm høyt. De utvendige sider er murt av bruddsten som har god korrespondanse med skiftegangen i det tilstøtende murverk. I utvendig liv sitter en treramme som er delt i 3 ruter.

Kirkens øvrige vinduer har visstnok fått sin nåværende form i 1800-årene. Korets sydmur har spor etter et eldre vindu. Det er muligens laget og satt inn 1801, og senere er østre del utrevet for det nåværende vindu. Utsiden av det eldre vindu kom til syne da pussen ble hugget av muren 1947. Vestsiden av vinduet er bevart ca. 20 cm vest for nåværende vindu. Det meste av en trykket rundbuet overdekning er også bevart. Side og bue er murt av gule tegl. I kirken oppbevares en vindusgrind med rundbue og 3x5 ruter som kan ha hørt hjemme i dette vindu. Regnskapene for 1801 nevner at snekker Halvor Krog laget et nytt vindu med ramme og at glassmester Lars Syversen satte inn 15 glassruter. Dessuten ble det betalt «. .. Muurmesteren Ole Olsen Prestegaardeie for at han med Kalk indsat bemelte Vindue samt tilmuret en stor Spræk oven og neden samme . . .». I 1804 laget Halvor snekker «. . .2de store og 3de smaa Fag Engelske Vinduer ...» med karmer og grinder, og murmester Antonius Jacobsen ble betalt for «... at bryde det ene Vindue Aaabning større og udbryde et nyt paa Muuren . . .». Det hadde nettopp vært innbrudd i kirken, og nå ble det betalt til «. ... Smeden Ole Boxerud for Korsjern i alle Vinduerne . . .». Det er uklart om noen av disse vinduene er bevart eller om de nåværende er laget da kirken ble omfattende utbedret i 1820-årene. De har alle sammen vannrett treoverdekning og rektangulære trekarmer og empire-pregede detaljer. Skipets nord- og sydmur har to store krysspostvinduer med 2x3 ruter i de øvre grinder og 2 x 4 ruter i de nedre. Korets sydvindu har krysspost med 2 x 2 og 2x3 ruter i henholdsvis øvre og nedre grinder. Under tønnehvelvet har korets østgavl et vindu med midtpost og 2 x 4 ruter.

Tak

Kirkens tak har vært tekket med tegl siden 1600-årene. I 1673 ble «Bygmester halfuor Olufsen» engasjert for å «... af tage de gamle tagsten, som var paa Kirche og Sanghuus tagene og paa Nye oplegte, Efter som dend gamle legtning gandsche war udøgtig. Der enter bedeched samme tage ofuer alt, og forbedred Dennem med 1000 Nye steen. Saa og ladet Beklæde aabningen I mellem taged og Muuren . . .». Det ble ikke lagt bordtak under lektene, og 1712 heter det «... Dend største Deel af Tagstenerne ere afblæste, og en stor Deel af Spæreværcket paa Stor Kiercken foraadnet, saavel som nogle af Bielcherne inden i Kierchen. Alt Spærreværcket paa Sanghuuset er gandske forraadnet og vil af nyt omgiøres . . .». I den kontrakt som ble sluttet med tømmermennene Ouwen og Christopher Erlandsen heter det «... Skall vi udtage det forraadnede af Spærreværcket paa stor Kircken, og de raadne Bielcher i Kiercken, og nyt i stæden undsætte. Skal vi omgiøre af nyt alt Spæreværcket paa Coret saa forsvarlig som sig bør. Skal vi tæcke ald Kiercken med bord og samme lechte, tagsteenerne paalægge .. .». Det later altså til at koret fikk ny takstol mens skipets takstol ble reparert. Senere er antagelig skipets takstol blitt fornyet uten at det er nevnt i de kjente regnskaper.

Takstolen i skipet har sperrer avstivet med to sett hanebjelker. Nedre hanebjelke støttes av to skråstivere som går parallelt med sperrene ca. 50 cm innenfor dem. Både sperrene og skråstiverne er tappet ned i loftsbjelkene, som krager ca. 30 cm ut over murens ytterside og bærer en enkel gesimskasse. Sperrens nedre del er fôret opp med en skalk, som bøyer taket opp over gesimsen.

Bordtaket av over- og underliggere ligger på strøbord og bærer tegl på lekter. Takstolen er laget av grove, øksede materialer, takbordene er saget. Korets takstol har sperrer avstivet med ett sett hanebjelker. Sperrene står på korte bjelker som er lagt opp over ytre og indre murrem og avsluttes med utsveifet hode like innenfor indre murrem. Det er uklart om dette er den opprinnelige utførelse, eller om bjelkene har spendt tvers over koret og er blitt kuttet da koret fikk hvelvet himling. Vestre bjelke spenner tvers over koret og øvre del av korbuen og har kraftig staffprofil langs begge de nedre kanter.

Takrytter. «Det mit paa Kirchen staaende spitze Torn» som omtales 1688, var gammelt 1635. Da hadde «... Mathias Budtler Tømmermand nedtaget det gamle spir paa kirken og sat op et nyt istæden . . .». Samtidig med at takene ble reparert 1673 heter det «... Ladet ved Bygmesteren Haldour Olufsen forbinde Taarnet Indvendig, som Var meget brøstfeldig, med Stifuere og Knær, som udj ded Anded Bindingsverch med Bolter og foedhasper biet befested, giort 2de lofft i Taarned, 4 lemmer for lyehulene samt forbedret Kledningen . . .». Takrytteren ble på ny reparert 1685. «... Ladet ved Rasmus Giødesen Snedicker af Bragenes, Reparere taarnedtz Kledning ofuer alt, fra øverst til Nederst, huor dend Vered Brøstfeldig, Item listet taarne Spidtzen paa Kanterne med 8 Nye hufuer, sambt ofuer Kledningens sammenkombster, paa taarne Bugen giordt og paalagt 16 Kromhugen hufuer, og paa Særchen Nedenfor lyehulderne paa Kandterne opsatt 6 Nye hufuer . . .». Det later til at takrytteren har hatt samme form som den nåværende med firkantet underbygg og høy, åttekantet hjelm. Underbygget har hatt lydglugge i hver vegg, og såvel underbyggets vegger som hjelmen har vært kledd med listet kledning. De omtalte kromhugne huver på tårnbuken kunne tyde på at hjelmen har hatt løkform.

Det fremgår at underbygget var reist av bindingsverk og i 1695 opplyses det at hjelmen hadde den vanlige konstruksjon med en mast som hvilte på en stjerne. «... Indlagt een stor nye Kors Bielke i Stiernen udi Tornit som masten staar udi, desligeste Tornet oc Masten op igiennem med Stifverter oc tver baand styrchet oc bebundet . . .». I 1712 var masten og en del av bindingsverket dårlig, og i kontrakten med tømmermennene Ouwen og Christopher Erlandsen heter det «... Skall vi nedtage det gamle Taarn og En ny Mast indsette, dernest i Stæden for det forraadnede af Bindingsværchet og Klockestolen i Taarnet alt af nyt omgiøres Taarnet igien beklæde og Tiære . . .». Det later til at hjelmen er blitt fornyet og underbyggets konstruksjon reparert. I 1740 heter det at takrytteren er spontekket og tjæret. I 1790-årene arbeidet en tårnbygger i kirken i lengre tid. Det ble levert treverk til takrytteren og dessuten ble det betalt «... til Kopperslageren for Kulen og Hanens istandsættelse . . .». I 1820-årene ble det også utført omfattende arbeider med takrytteren, og det er trolig at takrytteren fikk sitt nåværende utseende ved disse arbeider. Årstallet 1823, som er malt inn i takrytteren, viser at det hadde sin nåværende form på den tid. Den er tydeligvis reist etter at skipets tak ble bygget, for sperrene og strøbordene er kuttet i det feltet som takrytteren dekker.

Takrytteren har firesidet underbygg og åttesidet hjelm. Underbygget består av 4 hjørnestolper som hviler på et avlastningssystem av bjelker over skipets loftsbjelker. Hjørnestolpene er avstivet med bjelkekryss og er utvendig kledd med stående bord. Hver vegg har en rektangulær lydglugge som lukkes med to lemmer. På de 4 hjørnestolpene hviler en bjelkekrans som bærer stjernen. Den bærer masten og hjelmens 8 gratsperrer, som er skalket ut over gesimsen. Hjelmen er kledd med listpanel, og både hjelm og underbygg er tjæret. På hjelmens spiss sitter et spir med utsmidde ornamenter og en hane.

Våpenhus

I 1665 hadde kirken et våpenhus foran vestportalen av bordkledd bindingsverk med tegltekket sadeltak. «... Vobenhuset ehr ganscke forderffuet, och forrodnet nedenunder, vil nye Fodstøcker under, saa och nye tag, Gulff och bencker . . .». Snekkeren Rasmus Giødesen som reparerte takrytteren 1685 «indsatte 4 Knær i waabenhuusets bindingsverck til størche efftersom det bewegede sig hiid og did i hart veyr . . .». Samtidig ble veggene og gavlen tjærebredd. Våpenhuset har samme byggemåte og utseende i dag som i 1600-årene, men selv om regnskapene ikke opplyser om det, er det antagelig blitt ombygget. I 1947 fikk det ny støpt grunnmur, den råtne svillen ble erstattet og sydveggen fikk ny kledning. Samtidig ble det lagt hellegulv i våpenhuset. Vestgavlen har rektangulær dør som slår mot beitskienes innside. Oventil er beitskiene skråavstivet mot overliggeren med utsveifede knekter som gir åpningen tresidet form oventil.

Sakristi

Sakristiet på korets nordside later til å være oppført etter at kirken ble solgt 1723.1 1700-årene omtales at sakristiet hadde kakkelovn, knefall og låsbar dør til koret Sakristiet er murt opp av bruddsten og er pusset og kalket som kirken for øvrig. Det er like langt som koret, slik at østmuren flukter med korets østmur, og det dekkes av pulttak ut fra korets raft Mellom sakristi og kor er anlagt en portal med ellipsebuet overdekning. Den er 86 cm bred mot koret. Midt inne i åpningen har den anslag og er 109 cm bred mot sakristiet. I anslaget sitter en plankedør med profilert panel i fiskebensmønster på den siden som vender mot koret. Sakristiets østmur har et rektangulært vindu som vider seg ut med smyg innover. Overliggeren er vannrett og bunnen har fall innover. I trekarmen sitter et jerngitter hvis stenger er bundet sammen med ringer i krysspunktene. Vinduet ble antagelig laget da østmuren ble ommurt 1804. Sydmuren har et lite repositorium 12 cm vest for portalen. Nordre del av østmuren har bevart en røkkanal for den ovn som omtales i 1700-årene. Opprinnelig har sakristiet hatt gravkammer i kjelleren med inngang i nordmuren og glugge i østmuren. Åpningen er gjenmurt, men ble påvist ved de reparasjonsarbeider som ble gjennomført med sakristiet 1947. Inngangen har hatt bueoverdekning murt av gule tegl.

Sakristiet ble omfattende reparert 1804, muligens i forbindelse med forbudet om gravlegging under kirkegulv. «... Muurmester Antonius Jacobsen efter sluttet Accordt af 16de Juni d. A. for at nedtage og op igien opføre af nye den hele Østre og Halvdelen af den nordre Væg af Sachrestiet...». Dessuten ble det betalt til «.. . Tømmermanden Ole Ruud for at nedlegge Lundstokker under Sachristie Gulvet... Snedkeren Johan Bæcher fra Kongsberg ... indlagt Gulv og Himling i Sachrestiet...». Det ble lagt gulv i sakristiet og ny himling, og taket fikk ny bordtro som bar taksten på lekter. Reparasjonen 1947—48 omfattet reparasjon av muren med påstøp av fundament, legging av nytt gulv, ny himling og nytt tak.

Himling

Skip og kor hadde himling i 1600-årene. I 1681 ble det betalt til «... Snedickeren Oluf Suur for at forferdige dend halffue Dehl aff Himlingen Under loffted udj Sanghuuset som Var Nedfalden ...». I besiktigelsen 1688 heter det «... Lofftet over Kirchen og Choret seer noget Slet ud oc gammelt, som i tiden vel behøfdes af nye at lofft legges . . .». Da korets takstol ble fornyet 1712, må himlingen også være fornyet, og det er mulig at korets nåværende tønnehvelv av høvlede bord ble laget da. Bordene er festet til ribber som er hengt opp i takstolen. Hvelvet er avsluttet mot en profilert himlingslist øverst på korets nord- og sydmur. Samtidig ble himlingen i skipet reparert. Skipets nåværende himling ble antagelig lagt inn 1804 av snekker Johan Bæcher, som foruten andre arbeider også laget ny himling. Den består av korte, høvlede bord som er lagt opp på lister med hulkilprofil festet til loftsbjelkenes sider. Loftsbjelkenes nedre kanter er avfaset, og til bjelkenes underside er festet list med stanprofil.

Gulv

Gulvene i kirken har antagelig fulgt terrengets og sokkelens fall mot øst. Det nåværende gulv, som går vannrett i samme nivå i skip og kor, ligger ca. 10 cm over bunnen i skipets vestportal og mer enn 50 cm over bunnen i koråpningen. Det ble klaget over at gulvene var dårlige både 1665 og 1731, men ved besiktigelsen 1740 meddelte kirkeeieren at han hadde latt «... beklæde den store gang i samme Kirke, med glasserede fnrkantede Hollandscke Steen, saasom Dens gulv og af Sop gandske var beskadiget. . . Udj Stoelene neden udj Kirken er gulvet meged bederved saa at nyt Gulv erfordres, Hvortil Blev skiønned at vil medgaae 10 Tylter Tre Tommer gode Furu Planker, 2de Tylter Lund Stokker eller Sviller . ..». Midtgangen i kirken, hvis tregulv var råttent, hadde altså fått gulv av teglflis. I 1804 ble det betalt til «... Snedkeren Johan Bæcher fra Kongsberg effter Accorten af 10 Juni d. A. for at indlegge nyt Gulv i Kirken af Planker ... for et nyt Gulv fremmest i Kirken . . . Tømmermanden Erich Jøstensrud for at indlegge Lundstokkerne i Kirken . . .». I 1826 ble det også anskaffet lundstokker eller gulvbjelker samt bord og planker og dessuten sviller under galleriene. Ved disse arbeidene må flisgulvet i midtgangen være tatt opp, og kirken har fått tregulv på bjelkelag i nåværende nivå. I kirken er det lagret en del glasserte gulvflis av tegl ca. 22 x 22 cm og ca. l" tykke. De har dels rød og dels grønn glasur og har kalkmørtelrester som viser at de har vært lagt i kalk. Ved reparasjonsarbeidene 1947 ble det støpt dragere som det gamle bjelkelag og plankegulv ble lagt opp på.

Smijern. Dørring (UO.C.4019), dyrehoder mot festet. Bueornamenter på oversiden, glatt kuleledd nederst. Diam. 14 cm (største mål). «Tornen» 7 cm.

Interiør

Døpefont på nordsiden under korbuen, lesepult i korets sydøstre hjørne. Prekestol ved korbuens sydside, med oppgang langs korbuens vange. Klokkerbenk sammenbygget med prekestoloppgangen. Galleri langs skipets vest- og nordmur, med oppgang i nordvestre hjørne. Harmonium ved siden av oppgangen.

Farver

Interiøret og innredningen har vært malt flere ganger. Iflg. regnskapene ble det utført malerarbeid bl.a. på himling og inventar 1804, da alle stolene ble tatt ut og til dels fornyet og prekestolen ble flyttet og forbedret. Dette ble utført av maleren Oluf Johansen. I 1826 fant ny oppmaling sted iflg. innskrift øverst på innsiden av vestdøren: «Indredningen er af nye opsat og malet 1826». Dette arbeid ble utført av Johannes Olsen i Vestfossen. Korets hvelv og kledningen på korets østvegg har gråblå, svampet maling. Skipets himling er lyst gråblå med hvite bjelker. Feltet på nordsiden, nærmest korbuen, er lyst blått med blå stjerner. Dørene i koret er sortblå. Vestdøren har fyllinger marmorert med gråsort og grårødt og gråsort ramverk. Under innskriften fra 1826 skimtes en oval ramme som ant. går tilbake til 1804. På utsiden er døren malt gråblå, men farvene er sterkt avslitt. På baksiden av galleriet, som går tvers over vestportalen, leses med hvitt på grønnblå bunn; «Naar Du gaaer ien ad denn Dør Hos Dig da den Beteenkning giør at Jesus Christ din Frelser kjær Den rete Dør til Livet er». Umalt gulv. Opprinnelig har gulvet hatt grønne og rødbrune glasserte fliser (se ovenfor).

Lys og varme

I sakristiet var det allerede i 1740 en «jern Kakel-ovn» og i 1796 omtales igjen sakristiets kakkelovn «til Varme om vinteren».

Inventar

Alter

Alter utført av kraftige, liggende bord. Brutte hjørner på fremsiden. L. 178 cm, dybde 96 cm, h. 100 cm.

Altertavle

Altertavle† omtalt som sømmelig og god 1688. Den ble støttet av to store jern fra veggen.

Altertavle, ant. fra ca. 1713. Muligens av Lars Sivertsen (Hauglid II, s. 20). Portalformet. Predella med akantusomkranset medaljong og forkrøppede postamenter med fyllinger. I storfeltet korsfestelsen, Maria og Johannes i fri skulptur. På hver side joniske søyler. Forkrøppet arkitrav. Segmentformet, gjennombrutt bekroning med volutter, akantus- og blomsterskurd. Brutt midtfelt med den oppstandne Kristus i friskulptur. Vinger med gjennombrutt akantus. Altertavlen ble «malet og forgylded» 1848: gråblått treverk med gullstafferinger. Marmorerte søyler og fyllinger, forgylte vinger. Gråsort bakgrunn for kalvariegruppen. Jesu lendeklede forgylt. Maria grønn kjole, forgylt kappe, rød halslinning. Johannes forgylt kjortel, rød kappe, lyseblått belte. I predellaens medaljong med hvitt på sort bunn: «Dette gives for Eder. Luc. 29.19».

Alterring

Alterring, ant. fra 1804 da det ble laget nytt knefall. Rektangulær med brutte hjørner. Rette spiler, håndlist med tannsnitt på utsiden. Smalt knefall, stoppet og skinntrukket. Knefallet ble malt 1804 av maleren Oluf Johnsen. Sorte spiler. Gråmarmorert håndlist og knefall.

Kneleskammel. Profilert, sveifet brett på utsiden. Skinntrukket. Farve: gråblå. L. 62,5 cm.

Døpefont

Døpefont, muligens skåret av Lars Sivertsen 1713 (Hauglid II, s. 20). Skål med 8-kantet, profilert ramme, båret av barneherme og støttet av 4 akantusknekter som er festet i barnefigurens hofteparti. Fonten har vært angrepet av råte og har opprinnelig vært høyere. Nyere fot av krysslagte, sveifede bord. Farver: gyllenbrunt, rødt og grønt. Barnefiguren lyserød med grå konsoll. Foten umak. H. 88 cm. Skålens diam. 58 cm.

Døpefonthimling

Døpefonthimling, 6-kantet med 6 akantusbøyler mot midtstokken samt akantusplater på kanten mellom bøylene. Platene er svakt krummet og synes å være skåret for en kroneformet himling opprinnelig. På undersiden stor strålekrans hvori opphengt en due. Farver: brungult, rødt, grønt. Blågrå sider hvorpå hvit innskrift: «Til Guds ære og Kierkens prydelse er denne Fundt Foræret til Fiskum kierke af Søfren Hansøn Lemmiek og Petronelle Sommer Anno 1713». Grønn strålekrans, brungule stråler med rød kontur. Brungul due. Diam. 84 cm. Opphengt i snodde jernstenger med trekuler.

Prekestol

Prekestol fra 1650, bilthuggerarbeid. 4 fag med smal fylling i rankesmykket ramverk med hengende maske i buetoppen. På hjørnene hermer hvorunder draperi og fruktklaser. De 3 fremste hermer forestiller Spes med anker, Fides med to kors, og Justitia med vekt. De to ytterste hermer er uten attributter. Smalfeltene øverst har innskrift: «Jørgen Jenssøn Greve Inger Povels Daatter». Derover tannsnitt og profilert list samt kraftig utspringende karm med eggstavornamentikk. Under storfeltene kraftig utladet fot med palmettfrise. Nederst smalfelter med innskrift: «Herren for fremmer hvo hannom icke for glemmer Anno 1650.» Hengeplater med symmetriske volutter. Lesepult med sveifede, gjennombrutte sider. Svunget, traktformet bunn, muligens fra 1747, da prekestolen ble oppmalt. 6-sidet bærestokk som smalner oppover mot tannsnitt og stor vulst. Ant. skriver denne seg fra 1804 da prekestolen ble flyttet og forbedret av snekker Johan Bæcher fra Kongsberg. Oppgangen er ant. fra samme tid, likeledes klokkerstolen som er sammenbygget med oppgangen. Prekestolen ble staffert av Mattis maler. I 1747 ble den staffert på ny. Hovedfarven er sort, grønt, rødt og gull. I storfeltene er malt på grågul bunn: «Denne prædichestol haver Hans Drakenius Anchersen ladet stafere 1747». Over første del av årstallet er malt Frederik V's kronede speilmonogram og over andre del av tallet dronning Louises monogram. I det siste felt er malt den norske løve. Rødmalt lesepult. Bunn og fot har lys grå marmorering. Oppgangen er lyst gråblå. Karmen er trukket med rød fløyel. I 1804 ble prekestolen prydet med «Sølvtrædse». Ant. har den sittet rundt karmen.

Prekestolhimling

Prekestolhimling, egentlig 8-kantet, men bare 6 sider er hele, de to andre er brutt i forbindelse med flyttingen av himlingen 1804. Profilert listverk rundt sidene og langs nedre kant. Himlingen ble malt av Mattis maler 1673 samtidig med prekestolen, men er malt opp ant. 1747. Farver: rødt, sort og gull. Innskrift i gull på sort bunn rundt sidene. «Salige ere de som høre Guds ord og bevare det. Luc XI V23». Undersiden skymalt med stjerner og i midten sol med Jahvetegn i sort. I 1673 ble det laget to lange «opholdtz Jern» til himlingen samt et panel mellom prekestolen og himlingen. Panelet ble malt av Mattis maler, men er fjernet, ant. i forbindelse med flyttingen av prekestolen 1804.

Lesepult fra 1700-årene. Skråttstilt brett med profilerte lister langs skråsidene og nedre kant. Brettet hviler på en skrått avskåret kasse med smal åpning øverst. Høyt, balusterformet skaft med 3 sveifede knekter som danner ben. Farver: gråblått skaft med rød og grønn staffering. Lyseblått (gråblått) bokbrett med rød og grønn list. Grønn kasse med rød staffering. H. 133 cm. Bokbrettet 54 x 34 cm.

Benker

Samtlige stoler ble tatt ut og til dels fornyet 1804 av snekker Johan Bæcher fra Kongsberg. Vangene er festet i sviller. De er enkle, svakt avskrådd over setet. Toppen er rett avskåret og forsynt med profilert list. På sydsiden, lengst i vest, står Fiskumbenken, som tilhørte Fiskum gård da denne var udelt og som er blitt benyttet av prestefolkene. Benken ligger to trinn over gulvet og er lukket. Foran den står en benk som ligger ett trinn over gulvet. Ved den bakre benken er det fastslått et brett med treknagger.

Benkene ble malt 1804 av Oluf Johansen. Muligens ble de også malt 1826. Svillen er sort mot midtgangen. Vanger og ryggbrett er gråblå, setene umalte.

Klokkerbenken ved prekestolen er ant. også fra 1804. Den er lukket på 3 sider men åpen med to vanger mot midtgangen. Setet går i vinkel langs syd- og vestsiden, mens østsiden har hylle i flukt med setet.

Skriftestol i sakristiet. 3-sidet rekkverk med stumpe vinkler, symmetrisk sveifede balustre. Malt i rødbrunt med blå staffering. Knefallet ble trukket med skinn 1793. Mål: forsiden 225 cm, sidene 157 cm, h. 70 cm.

Gallerier

I 1688 var kirken for liten og det ble anført at man trengte et pulpitur til ungdommen. I 1748 omtales «de indrettede pulpiturer» så det må ha vært flere gallerier på det tidspunkt. Det nåværende galleri går sammenhengende langs nord- og vestmuren med buet fremspring over midtgangen i vest. Det hviler på dragere, båret av søyler mot skipet og rette, firkantede stolper langs murene. Søylene har entarsis, vulstkapitél og to halsringer samt base på firesidet plint. Brystningen har rette spiler. Håndlisten har tannsnitt på utsiden. Sannsynligvis er galleriet satt opp og malt 1826. Farver: gråblå marmorerte søyler, lys gråblå brystning med hvitt tannsnitt og sorte spiler. Dragerne har malte festonger med blått draperi og lysebrune dusker. Galleribenkene er plassert på avtrappet oppbygg, 4 benker på nordgalleriet og 3 på vestgalleriet og med «hønsetrapp» langs siden. Vangene er smale med liten utsveifing øverst på fremsiden. Ett liggende bord utgjør ryggstø.

Rituelle kar

Teksten under avsnittet Rituelle kar vises kun for innloggede brukere

Paramenter

Alterklede† av lerret (1629). 3 gamle, utslitte alterduker† (1685/89 og 1708/10). En gammel alterduk† av fin dreil med kniplinger (l 740).

Alterduk† forært av sogneprest Christian Grawe (1748) — Alterduk, hvit lin med heklet blonde.

Antependium, dyp rød fløyel.

l gammel messehagel † og en røklin† (1629). I 1708 omtales en gammel messehagel av sort fløyel med sølvgalloner. Den ble stjålet i 1800 sammen med en nyere messehagel † med gullsnorer og sølvhekter.

Kalkduk†, silkesydd (1685/89).

Lysstell

Teksten under avsnittet lysstell vises kun for innloggede brukere

Klokker

3 klokker i tårnet 1629, redusert til to klokker 1685/89. En klokke † som tilhørte almuen, ble sendt til København for omstøpning omkr. 1740.

Klokke, forært av Major und Parkführer Heinrich Ewald, Berlin-Steglitz 1944. Den var i sin tid kommet fra Norge til Tyskland. Klokken har innskrift «Soli Deo Gloria», Frederik VI’s kronede monogram samt «Fredrichswærn 1813». Den kan muligens ha tilhørt et senere revet militærkapell på en av øene utenfor Stavern.

Bøker

Hans Thommesens salmebok †, «nogle pergaments Bøger» †(1619) l graduale † kjøpt 1620.

Bibel, Kbh. 1633, overført til den nye kirken (s.d.).

Møbler

Ornamentkiste† gitt av Rasmus Winther. Kisten fikk ny lås 1674.

Skap, Ant. fra 1700-årene. To-fløyet dør. Nøkkelskilt i rokokko. Malt i rødbrunt med blåsort over. H. 190 cm, br. 150 cm, dybde 49 cm.

Lenestol (NF 576—07). Barokk, Lav, rektangulær rygg. H-kryss. Snodde ben og bensprosser, høytsittende forsprosser. Svungne armlener med skåret bladmotiv og avsluttet med bladvolutt. — Brudebenk (NF 577—07) Renessanse. Skulderbrett båret av 4 ryggbrett. Utskåret, symmetrisk rullverk samt tannsnitt. Kraftig sarg med bosser og tilnærmet symmetrisk sveifet kant, svunget avslutning på hver side. Brede, symmetrisk skårne ben, forbundet ved lavtsittende brett på sidene. H. l O l cm. Setet 158 x 48 cm.

Tekstiler

Teppe (OK nr. 3520), persisk, ca. 1700. Mønsteret er i blått og grønt på rød bunn. Initialer OJE og MJD og årstall 1714 i sølvbånd. (Otmar Jensen Elligers og Mette Jørgensdatter på Fossesholm). Mål 322 cm x 158 cm.

Offerkar

Almissetavle ant. fra 700-årene. Skuff med gjennombrutt, utsveifet bakstykke. Trenagler. Malt sort. Spor av rødmaling innvendig og langs lokkets kanter. Kort skaft. Skuffens l. 35 cm, br. 14 cm, h. 3,7 cm. Restaurert 1983.

Diverse

To fanestenger. Spyd med gjennombrutte initialer HB. (Ant. Henrik Bleike på Schelbred som deltok i «Krabbekrigen» mot svenskene 1657.) Stengene har skråstøtter med spinkle, symmetriske, renessansepregede smijernsornamenter. Fanene er borte, men den ene stang har to grå dusker. Den andre har to sorte dusker.

Kirkegård og gravminner

Kirkegård

Kirkegården hadde ingen innhegning 1731, men det må være satt opp innhegning innen 1826, for da ble det utbetalt til «... Smed Anders Saga for at smede et nyt Gangjern til den vestre Kjerkegaardsport og reparert Klinken og Laasen for samme . . .». Kirkegården er nå omgitt av stakitt og har inngang i vest.

Kjelleren i sakristiet har åpenbart vært anlagt som gravkammer. Nordmuren har spor etter den gjenmurte portalen som har ledet inn til kjelleren. Østmuren har en gjenmurt glugge. Kjelleren er blitt gjenfylt med sten og jord.

Gravminner

Blant gamle gravminner på kirkegården er det en rekke grovt hugne, små stenheller og støtter av lokal type; a) smal granittstøtte med innskrift: «I Jesu Nafn Her under willer saelig Anne Ols datter GunilRud som war fød Anno 1721 og døde Anno 1733». H. ca. 120 cm, br. 21 cm, dybde ca. 11 cm. — b) Liten spiss sten med årstall 1789. — c) Reist helle med innskrift: «No 210 Ruud Morten Torkelsen greftested 1790 Hendrik Mortensøn». H. ca. 69 cm, br. 26, dybde 5 cm. — d) En buet, svart sten, brutt i to deler, har innskrift «No 211 Stablum . . . Græftested». H. 45 cm, br. 23 cm, dybde 4 cm. (Tatt inn i sakristiet.) — e) Grovt hugget støtte med innskrift «IPSB død Ao 1793 ». H. ca. 115 cm, br. øverst 39, dybde 4,5 øverst — 13 cm nederst.

Sten med hugget efeumønster og oppslått bok av marmor over Caroline Theodora Holter f. 17 nov. d 12 sept. (Ant. midten eller annen del av 1800-årene. Ligger på granittplate med skrå kant. Største l. 188 cm, br. 79 cm. — Granittbauta fra 1938 over familiene Wiborg og Ruud på Fossesholm og Skjelbred. (Etterkommere etter oberstløytnant Henrich Henrichssøn Wiborg som førte Eikers bønder i Krabbekrigen ved Venersborg 1657).

Jernplater a) riflet rand med vifter og rosetter i hjørnene. Øverst bladkrans, nederst vinget timeglass, ljå, kornaks, slangering og sommerfugl. Innskrift i oval perleramme: «Amtmand Andreas Hofgaard fød den 8de May 1748 død den 20de febr. 1811». L. 186 cm, br. 111 cm. Hviler på jernramme med girlander, 3 fag på langsiden, to fag på kortsiden — b) sign. Eidsfos jernverk (ANN. kat. 829) Victoria og korslagte fakler i pseudorokokko ramme. Innskrift: «Herunder hviler de Jordiske levninger af Told Inspectør Peder Abildgaard Født den 26 December 1740 Død den 11 Januar 1837». — c) sign. Eidsfos jernverk, med Victoria, lampe med 3 bluss i pseudorokokko ramme med gotiserende hjørner. Innskrift: «Herunder hviler støvet af Anne Jacobsdatter Raaen Fød den 6 september 1799, død den 17 august 1865 og trende af hendes smaae. Fred med eders støv. Velsignet være eders minde». L. 144 cm, br. 75 cm. — d) Eidsfos og Kongsberg jernverk (Ann kat. 834). Nedbrettet, riflet kant, draperiformet ramme, over Niels Olsen Skjelbred f. 1797, d. 1839 og Ole Nielsen Skjelbredf. 1838, d. 1864. L. 143 cm, br. 75 cm.

Jernkors, a) rettlinjet med smal kant, over «Ellen Salig Oftedal» f. 1758, d. 1843. H. 156 cm, br. 94 cm. Korsstammens br. 24,5 cm. Defekt. b) kors med klassisistiske ornamenter og palmett i armendene. (Sml. Eidsfos og Kongsberg kat. 1850 no. 6.) Stort postament med innskrift på begge bredsider, sommerfugl og krans på kortsidene over Anna Berthine Hægstad f. 1851 d. 3. mars 1852 og hennes oldemor Bergithe Marie Elster f. Fredriksen i Drammen 1777, d. på Gunnildrud 3. mars 1852. På baks.: «Ophøiet over Farer gaar Vi over Himle og opnaaer Vort Sted hvor Guddom throner. Vi naaer ved Troen Englerang Og stemmer i med Takkesang Blandt deres Jubeltoner Hos synderes Forsoner». Postamentets br. 60 cm, br. nederst 52,2 cm. Korset (defekt) br. 37 cm. c) (Eidsfos og Kongsberg ANN kat. 845) med smal kant på stort, gotiserende postament med brutte hjørner, avtrappet fot og topp. På postamentets sider korslagte fakler og håndtrykk i krans. Innskrift over proprietær Peter Andreas Elster, f. på Gunhildrud 1808, d. 1854. På baksiden: «Han har nu beseiret Døden / Hans Drøm er skjøn Hans Søvn er Sød. / Det første glimt / af Morgenrøden / skal atter farve / Kinden rød/ Ved himmelsk bliv! / ved Engle Røst / Han kaldes skal til Christi bryst». H. 187 cm. d) gjennombrutt flamboyantmotiv i armendene. (Eidsfos og Kongsberg. Kat 1850 no. 6) Innskrift: «Gravsted for søndre Raaen». Defekt. — e) Samme type som d) innskrift: «Gravsted for gaarden Søndre Kortvet». — Videre er det noen enkle, rettlinjede kors samt kors med flamboyantmotiv uten innskrift.

Jernstøtte, Eidsfos jernverk (ANN kat. 842) rektangulært snitt, skrånende sider, vase, nederst lampe med 3 bluss i halvsirkel. På sidene vinget timeglass, ljå og ekebladkrans. Profilert, avtrappet postament og granittsokkel. «Herunder hviler det forkrænkelige af Erik Nilsen Hægstad f. 2. december 1822. D. 6. februar 1858. Ps. 51.9. Fred er kirkens velkomstord og farvel paa denne jord. I vor daab det til os lød skal gjenlyde i vor død. Fred med dig! O Herrens fred. Nu og i al evighed!» H. 142 cm. Urnens h. (mgl. lokk) 31 cm.

Lysskjold, 3 stykker: Nordiska Museet, Sth. (49131-32-33). Klassisistisk utforming. To er merket MKO, ett er merket N OO.

Kilder

Utrykte kilder

  1. Statsarkivet. Vedlikehold, besiktigelser m.m. (1673, 1676, 1681, 1685, 1688, 1685/89,ca. 1690, 1691, 1694, 1695, 1699, 1712, 1740, 1748, 1801.
  2. Bastian Svendsens ms.
  3. Kallskap. Hans P. Ruuds saml. (1859.)
  4. Riksarkivet. Rentek. regnskap pk. 10 (1655), besikt. 5.2.1665, regnsk. pk. 20, 1673, 1676, 1681, 1685, Danske Canc.prot. 1721, fol. 115, Lokalia pk. 17A (1804), Visitasberetninger 1819, 1827.
  5. Riksantikvaren. Antikvariske arkiv. Avskrift av Akershus kirkeregnsk. 1635, invl. 1900, 1911, 1962, brev fra Oslo Biskop 22.6.1945 (klokke).
  6. Avskr. fra Kirkedepartementets arkiv (1902).
  7. Johan Meyer: Norges landsens stenkirker fra middelalderen. Ms.
  8. Opplysn. v. Bernt C. Lange.
  9. Eiker historielag. Kirkestol 1790—1828, Forh.prot. (1821, 1826), pk. 24 (l 873).

Trykte kilder

  1. DN III 228 (1345) «i Fiskæims sokn»
  2. RB s. 90. 553 «Fiskeims kirkia. Sancti Olaui dedicacio kalendas Februarij III ms Kaup.»
  3. Povel Huitfeldt stiftsbok, s. 91 «Fiiskoms Kiercke Annex til Forne Hogh».
  4. JNV s. 3,414 «Fiskem kircke» . . . «Fiskum prestegaardt som haffuer varit prestegaard i gammel dage».
  5. Lars Hess Bing, Beskrivelse over Kongeriget Norge, Kbh. 1796, s. 153.
  6. N. Nicolaysen, Norske Fornlevninger, Kra 1862—66, s. 163.
  7. H. Sinding-Larsen, «Fiskum gamle Kirke, Eker», Årsb. 1901, s. 154—160.
  8. Årsd. 1867, s. 38, 1882. s. 196, 1902, s. 16, 1924, s. 46, 1943, s. 268, 1947/48, s. 105. — Kat. 1901.
  9. Nils Johnsen, Eker, Kra 1914, s. 493—496. 499—500.
  10. Guldbrand T, Rømcke, Den gamle Fiskum kirke, Drammen u.å.
  11. Roar Hauglid, Akantus, Oslo 1950.
  12. Karin Gjesdahl, Knut Klonteig og Egil Sinding-Larsen, Fiskum gamle kirke, Kongsberg u.å.
  13. Helga Werp Gevelt «Teppet fra Fiskum gamle kirke», Eiker-minne. Tidsskrift utg. av Eiker historielag. VI. Kongsberg 1971.
  14. Eiker menighetsblad, ekstra.nr. juni 1973.
Avbildninger, oppmålinger, bygningstegninger
  1. Den gamle kirke: J. Prahm 1857, tegning av kirken sett fra nordvest.
  2. Litografi i Skilling-Magazin 1864.
  3. Chr. Skredsvig 1875, akvarell. Kirken sett fra syd.
  4. H. Thrap-Meyer 1874, oppmåling, l blad.
  5. H. Sinding-Larsen 1902, oppmåling, l blad.
  6. S. Stenseth 1943, oppmåling, 5 blad.
  7. H. Christie 1968, oppmåling, 6 blad.
  8. J.A. v. Hanno 1976, oppmåling, l blad. Den nye kirke; A. F. W. v. Hanno og H. E. Schirmer 1855, bygningstegninger, 8 blad.
  9. Litografi i Skilling-Magazin 1876.