Fitjar kirke

Fitjar kirke
Fylke	Hordaland fylke
Kommune	Fitjar kommune
Prosti	Sunnhordland
Bispedømme	Bjørgvin bispedømme
Koordinater	59.917113,5.319316
Fellesråd	Fitjar kyrkjelege fellesråd
Kirke-id	122200101
Soknekatalognr	03110103
Bygningsgruppe	Kirke etter kirkeloven (§ 17)
Vernestatus	Listeført (etter 1850)

---

Denne artikkelen er hentet fra bokprosjektet «Norges kirker». Artikkelen blir derfor ikke oppdatert eller endret. Enkelte artikler er ikke fullført. Referanse til artikler som er publisert i bokform, finnes nederst på siden.

---

Hans-Emil Lidén

Middelalderkirken†

Middelalderkirken på Fitjar ble revet i forbindelse med oppføring av en ny kirke i 1867. Den beskrives i 1721 som “een god muured Steen Kirche, foruden Taarn, med eet Waabenhuus af Tømmer og eet Stiehuss af Stave Bygning, tægt over alt med Pander og Velholdt”. På en oppmåling som ble gjort av arkitekt Chr. Christie før rivingen i 1867 fremtrer den som en liten steinkirke uten tårn, med et enkelt skip og et noe smalere og lavere kor. Foran vestgavlen sto et våpenhus av tre. I 1686 oppgis størrelsen på skipet til 26 x 20 alen, mens koret var 13 alen langt øst-vest og 16 alen bredt. I 1721 var de tilsvarende mål 26 x 19 alen og 13 x 14 alen. Ifølge Christies oppmåling var skipet 23 x 17 alen og koret 11 x 13.5 alen, utvendig målt. Omregnet til metriske mål gir det et skip som var ca. 14.4 m. langt og 10.7 m bredt og et kor som var ca. 6.9 m langt og 8.5m bredt. Når såvel lengder som bredder som oppgis i 1686 og 1721 er større enn målene fra 1860-årene, kan det skyldes at man ved de to første oppmålingene tok “brutto” mål som inkluderte både våpenhuset i vest og et stigehus langs kirkens nordmur. Christies oppmåling viser en kirke som tilsynelatende var påfallende lik Moster kirke, men kirken på Fitjar var noe større enn Mostrakirken og hadde litt andre proporsjoner idet koret var kvadratisk, innvendig målt, og skipet litt bredere i forhold til lengden enn Mostrakirkens skip. Kor og skip i Mostrakirken danner m.a.o. litt mer langstrakte rektangler enn kor og skip i Fitjar kirke.

Murverk. Grunnmuren under den nåværende kirken på Fitjar er for en stor del murt opp av stein fra den nedrevne middelalderkirken. Disse steinene viser at middelalderkirkens murer må ha bestått av relativt småfalne, tiltuktede kvadere av granitt og en mørk stein med tett skifrig struktur (gneis?). Skifthøydene har vært omkring 20 cm, men enkelte stein (fra sokkelskiftet?) er opptil 40 cm høye. Steinlengdene er mellom 60 og 70 cm, med enkelte stein på ca. 1 meters lengde. Rent unntakelsesvis forekommer granittblokker på 1.6 meters lengde. Murhjørner og portal- og vindusinnfatninger har vært murt av finhugne kvadere av en mørk, hard grønnstein med sorte spetter. Huggsporene viser bruk av breihakke på steinflatene og markante “slag” hugget med meisel langs kantene. Kleberstein har ikke vært i bruk. Steinen skal ifølge tradisjonen være hentet fra Sandvikvåg hvor et gammelt brudd fortsatt finnes like ved fergekaien (kfr. Bendixen 1904 s. 275).

Bortsett fra en enkel, utkragende sokkel, var yttermurene uten dekorative ledd. Ifølge oppmålingen var murtykkelsen ca. 1.5 m. En opplysning om at “Chorit och den Søre Gauffl paa Kirchen” (vestgavlen?) ble tjærebredt i 1682, antyder at korgavlen og en av skipets gavler på det tidspunkt enten var bygget av tre eller tekket med tre over langmurnivå. Av stiftsskriverens innberetning i 1686 fremgår at gavlene på det tidspunkt var murte, slik de var det da kirken ble revet i 1867. Skipets langmurer var i 1600-årene åpenbart bundet sammen av en tverrbjelke. I 1665 nevnes at “Tuerbielchen som ligger offuer Kirchen och recher ned i Muren” må repareres i søndre ende hvor den er råtten. Murverket var pusset, både innvendig og utvendig. I 1636 kjøpes “1 thønnde haar, thill Kalchen”. I 1650 hentes to murmestre fra Bergen for “Kirchen at Kalchslaa baade Inden och Vden”.

Portaler. Skipet hadde en portal i vest og visstnok en gjenmurt portal i vestre del av nordmuren (se Christies grunnplan). I 1688 lot kirkevergen “giøre en ny dør for den store Kirchedør af tyche hugne bord”. Koret hadde en enkel, rundbuet, kvadermurt portal i sørmuren uten utkragende vederlagstein mellom vanger og bue. Alle portalene hadde rettvinklede gjennomslag og anslag for dør i flukt med ytterliv.

Korbuen. Kirkens korbue hadde etter alt å dømme bevart sin middelalderske form. Ifølge Christies oppmåling var den ca. 3.8 alen (2.4 m) bred og ca. 6.5 alen (4.1 m) høy. Den var rundbuet og murt opp av kvadere, og hadde, i likhet med korets sørportal, ikke noe fremspringende vederlag for buen. Det later også til at den, som korets sørportal, var uten dekor i form av profilering eller ornamenter. Korbuen var flankert av to rundbuede, kvadermurte nisjer for sidealtre. Nisjene hadde vannrett bunn ca. 1.8 alen (1.1m) over gulvnivå. Nisjebunnene tjente antakelig som alterbord.

Vinduer. En vindusoverligger med utspart rundbue, er innmurt i kirkegårdsmuren, og en tilsvarende overligger finnes på kirkegården. Buene representerer øvre segmenter av buer som må ha vært minst 80 cm i diam. Vinduene må ha hatt sine lysåpninger minst 40 cm innenfor ytteråpning. Kirkens vinduer nevnes ofte i regnskapene, stundom i betydningen “rute”, stundom i betydningen vindusfag og stundom i betydningen “hele vinduet”. I 1636-38 kjøpes 400 hollandske muffer (teglstein) åpenbart “thil Huelving i Windevett” som mures ved samme anledning. I 1652 betales “for it Nytt Windue till Kierchen, och for alle di Andre at lade fliche”. I 1702 anføres “Kiøbt och indsat tuende ny Winduer paa søre side Kirchen derfor med Ramme och Jernbeslag 2 rdl. 2 sk.” I 1708 lar kirkevergen gjøre et nytt vindu og forbedrer de gamle “effter Glasmagerens Beviis”. I 1717 innsettes “2^de Nye Vinduer i Steden for de gamle som var til ingen Nøtte, et paa Søre Side og et paa Nordre Side”. I 1720 innsettes “eet nyt Vindue paa dend nordre Siide og eet paa søre under Lemmen og 1 bag alteret med Rammer”. Oppmålingen fra 1867 viser at kirken da hadde to rundbuede vindusåpninger i skipets sørmur. Skipets nordmur hadde en liten vindusåpning som var satt inn i den gjenmurte nordportalen og en stor, antakelig rektangulær, vindusåpning som var brutt ut lenger øst i nordmuren. I vestgavlen over loftsnivå var det en rundbuet vindusåpning som visstnok ikke var opprinnelig. Korets sørmur hadde en stor, rektangulær vindusåpning, mens det i nordmuren og østmuren sto mindre, rundbuede åpninger. De to vindusåpningene i skipets sørmur og vindusåpningen i korets nordmur hadde “dobbel traktform” idet glassåpningen var plassert et stykke innenfor ytteråpningen så vinduene hadde både utvendige og innvendige smyger (kfr. vindussteinene beskrevet ovenfor). Vinduet i korets østmur hadde derimot “enkel traktform” med glassåpning like innenfor ytterliv. Dette vinduet var antakelig det mest urørte. Korets sørvindu var et stort, firefags vindu med glassåpning i flukt med ytterlivet. Det fikk antakelig sin form i 1700-årene. Vinduet i skipets nordmur må ha vært av samme type.

Tak. Frem til 1689 var kirkens tak tekket med spon. I 1621 ble syv undersperrer satt inn i taket. I 1627-29 ble “Thaggit paa den Søndre Side paa Korridt Neder Ræffuedt effterdi det vaar forraadnedt, och giort af Nye igienn med Murleger, spærer och troffue”. I 1641 var skipets tak mot sør “gandsche forRaaden” og måtte utbedres. Fire små bjelker, 4 alen lange, og fire større bjelker, 8 alen lange,”til at binde Spæreuerchet med” ble innkjøpt. Likeledes 15 knær som ble brukt til å binde bjelkene. Ved stiftsskriverens befaring i 1686 ble det klart at taket måtte repareres. Over skipet lå det under sponen et tak av hugne bord som etter stiftsskriverens mening var fullt brukbart og kunne bli liggende som underlag for det nye pannetaket som skulle legges. Noen av sperrene var imidlertid beskadiget. “Vill samme Sperr af nye ved en forfaren Tømmermand underschydis och bebindis”. Det trengtes tre sperrer i koret og to sperrer i skipet. Dessuten åtte hanebjelker og tolv knær til “at Binde Sperrene till Sperlaget paa den nordre side som intet er tilforn bebunden”. Den “forfarne tømmermand” ble “Olle Bysemb et Consortes” (Ole Bysheim fra Osterøy) som i 1689 inngikk kontrakt om reparasjon av taket - en reparasjon som ble langt mer omfattende enn stiftsskriveren hadde tenkt seg. Følgende materialer ble innkjøpt: 16 store sperrer á 18 alen, 4 1/3 tylfter sperrer á 13 og 15 alen, 1 tylft hanebjelker á 10 alen, 7 hanebjelker á 1 alen og 2 “murleyer” én alen i kant og 14 alen lange. Dessuten 3 tylfter “Fladtømmer” á 7 alen, 250 bord (i tillegg til 400 bord som stiftsskriveren hadde skaffet), lekter og 5000 panner. Pannene ble lagt i kalk. En murmester ble betalt for “Kirchen inden och uden till at Kalchslaa och panderne at oplegge”. I følge oppmålingen fra 1867 var kor og skip dekket av bratte tak båret av sperrebind bestående av sperrer, undersperrer og hanebjelke. Sperrebindene hvilte på loftsbjelker som var lagt inn over murkronene uten å være forbundet med langsgående murremmer. Ytterst på loftsbjelkene lå langsgående bjelker som dannet vederlag for sperrene. Tilsvarende bjelker lenger inne dannet vederlag for knestokker som støttet sperrene. Denne takkonstruksjonen, som var uten forsterkninger i form av knær, var antakelig yngre enn den ombygde takstolen fra 1689-90.

Takrytter. Det er mulig at kirken hadde tårn i form av en takrytter før 1686. I 1678 anføres at man har “Ladet forbedre och bebinde Taarnit under Klocherne. Kosted med Bielcher Sperer och Arbeidsløn 1rdl. 3 sk.”. Ved stiftsskriverens befaring i 1686 foreslås at “det Hull Øfuerste i Gauflen tillMuris och kunde da det Hull i Vestre Gaufl udVidis och den store Kloche der udj Hengis bequemmeligt”. Inventarlisten fra 1693 presiserer “2 Klocher under taget”. I 1721 beskrives kirken som “een god muured Steen Kirche, foruden Taarn”. I 1867 hang klokkene i en klokkestol like innenfor vindusåpningen i vestgavlen.

Himling. Både kor og skip hadde flate himlinger allerede i 1600-årene. I 1621 kjøpes syv tylfter tørre bord “som schall forbruges till loffted”. I 1627 nevnes “Læmen offuer Kierchenn, med timer bord, lofted af Panellwerch och treewerch, som Aldt samen giort af Nye”. (Det er mulig at ordet “Læm” her betegner galleri eller pulpitur, se nedenfor under interiør). I 1650-52 betales for “at bordteche och at oplegge lemmen”, og i 1702-04 opplyses at man har “Lagt een ny Velsammenpløjet Lem inden over Choret” og likeledes “Inden over Kirchen Lagt een ny Lem”. I 1867 var det flate himlinger både i kor og skip.

Gulv. Kirken hadde tregulv. Gulvet i koret lå ett trinn over skipets gulv i 1867. Korets gulv måtte repareres i 1665, 1682 og 1699. I 1717-19 ble det lagt nye bjelker under kirkegulvet og innlagt fire nye bord i korgulvet.

Våpenhus og stigehus/sponhus. Kirkens våpenhus nevnes første gang i 1627 da det legges “nyt Thill” (gulv) i våpenhuset og gjøres “benche der omkring”. I 1665 nevnes våpenhuset og “Sualen som Stigerne forwares udj”. Her må nedlegges “2 Nye soelstocher, och sualen siden igien at føris op til Kirchen och forbedris”. En halv tylft bjelker, 21 alen lange, en tylft bjelker, 9 alen lange og en halv tylft “Stoert Tømmer 12 alen langt”, ble innkjøpt. Samme år omtales nytt sutak av bord på våpenhuset og “Spaanhussidt” samtidig som det nevnes at det er gjort en “stilling - - - inde i Kirchen paa dend nordre Side, hvorpaa Kirche Stigerne blifuer ophengt”. Videre i 1673 “To bindinger i Kirchen att henge Stierne paa”. Det kan se ut til at stigene ble lagret inne i kirken etter 1665, og at det gamle stigehuset (svalen) ble omgjort til lager for takspon. I 1686 nevnes våpenhuset av tømmer, og i 1721 “eet Vaapenhuus af Tømmer, og eet Stiehuus af Stave Bygning”. I 1867 var stigehuset forsvunnet og våpenhuset oppført i bindingsverk.

Interiør og inventar

Ved befaringen i 1686 sier stiftsskriveren om interiøret at “I andre maader er den og meget slet, baade aff Altertafle og Predichestoel, sampt Pulpetuet (galleriet) som dog indtil vider faar beroe”. I 1665 anføres at det “wil giøris stoeler paa lemmen neden i Kirchen som Vngdommen staar paa”. Kirken hadde altså et vestgalleri. Samtidig vil “Dend stoel udj Choret som Klocheren staar udj forbedris”. I 1668-70 forbedres “en deel Stoele udj Kirchen, saavelsom Trappen op til Lemmen”. I 1682 ble trappen til lemmen flyttet.

Kirkens middelalderske alter var murt opp av stein (Nicolaysen1866 s. 355), men det ble i 1643-45 enten ombygget eller innkledd da man betalte 3 riksdaler for “Alterit at forferdige med Bord som Behoff giordis”. Middelalderalterets alterplate er idag montert inne i den nåværende kirkens kassealter. Dette ble gjort i 1923 etter at platen hadde ligget som dørhelle foran “østre dør”. Alterplaten lå ikke på alteret, men under korgulvet i den gamle kirken. Den er av granitt og måler 165 x 93 cm. Tykkelse 15 cm. Platen har et relikviegjemme i form av en fordypning på 27 x 28 cm midt på platen.

I 1682 nevnes alterfoten† (alterringen), i 1627-29 altertavlen† som presten Peder Aalborg hadde skjenket kirken. Aalborgs altertavle ble i 1721 erstattet av en “Nye Altertafle af Verdj a 50 til 60 rd, forærit af Sr. Lyche Larsen i Engesund for at nyde frie grafsted udj Coret”. Deler av denne altertavlen, som må ha vært en to etasjes tavle med malte og skårne midtfelt flankert av søyler og vinger i begge etasjer, er bevart. De bevarte deler er følgende: a) Øvre etasjes midtfelt, flankert av to fremskytende søyler på postamenter og vinger. Søylene bærer en utkragende kronlist. Midtfeltet er satt sammen av 7 loddrette planker. I disse er en fremstilling av Oppstandelsen skåret ut i relieff. Kristus med korsfane står på en gravstein, omgitt av fire romerske soldater hvorav to står og to sitter. Mellom og over soldatene til høyre for Kristus, en engel med rød kledning, gullhår og grønne vinger. Kristus har hvit karnasjon, hvitt likklede og mørkt brunt hår. Hvit korsfane med rødt kors og rød fanestang, hvit bakgrunn. Soldatene staffert i lyst blått, rødt, brunt og grønt.

Søylene har fantasi-bladkapiteler, runde skaft og enkle baser på postamenter. Doble vinger som består av bakre, massive trevinger som har dannet bakgrunn for vinger i gjennombrutt arbeid med tilnærmet rektangulær hovedform. Rankeskurd med symmetrisk utformet rankeknippe holdt sammen av en ring, i midten, og sammenflettede akantusranker og volutter over og under.

Tavlen er staffert i gråhvitt, gull, grønt og rødt, vingene i rødt, gull og grønt. H. øvre etasje: 89 cm. St. bredde: 153 cm. H. vinger: 89 cm, Br. 29 cm.

b) To søyler på postamenter tilhørende tavlens hovedetasje. Søylene har samme utforming som øvre etasjes søyler. Kapitelene er staffert i grønt, blekrødt, gull, søyleskaftet er gråhvitt og basen gulmalt. Postamentene staffert i gråhvitt, rødt og gult. H. søyler 135 cm, H. postamenter 33 cm.

c) Gjennombrutt vinge med bakgrunnsplanke tilhørende tavlens øvre etasje. Vingen har rektangulær form, markert av listverk. Rankeskurd bestående av rankeknipper holdt sammen av ringer som flankerer midtre maske i form av et mannsansikt med bart og “rankehår”. Staffert i grønt, gull, rødt, gråhvitt og brunsort. Brune, uprofilerte lister innrammer rankeverket. Tapp på den ene kortsiden. H. 112 cm (målt fra yttersider rammelister). H. med tapp: 117 cm. Br. 27 cm.

Bakgrunnsplanke, rødmalt. L. malt felt: 111 cm, Br. 24 cm. L. hele planken 131 cm, Br. 25.5 cm.

I den nåværende kirkens søndre sideskip henger to vinger som tilhører altertavlens hovedetasje. Vingene har form av halve ovaler og er dekorert med ranker som innrammer sirkelrunde innskriftsfelter. Rankene er utformet med stengler som ender i opprullinger, kantet med akantusløv og perlestaffer. Øverst på hver vinge grener rankene seg ut i to store tulipankroner. Innskriftsfeltene innrammes av laurbærkranser. Venstre vinges innskriftsfelt har innskriften “S^r Lycke Larsen Nu salig i Gud: D. 18. Juli A^o 1719”. Høyre vinge: “ Mad. Dortea Ærentsd^r Knor A^o 1720”. Begge vinger har i øvre del pidestaller for små figurer som nå mangler. Vingene er staffert som øvre etasjes vinger.

Altertavlen er antakelig skåret av Niels Nielssønn Høyby, Stord. (Kfr. altertavlene i Fjelberg og Bremnes kirker).

Peder Aalborg skjenket også kirken en døpefont med himling i 1627-29. Det meste av denne fonten er bevart¹. Den er av furu med lokk. Åttekantet “kum” med profilert kronlist og fotlist. Flat bunn og overside med sirkelrund utskjæring for dåpsfat. Mellom kronlist og fotlist har fonten åtte innskriftsfelt med fortløpende innskrifter, dels i klassiske versaler, dels i skriveskrift:

(Joh. 3: Den som ikke blir født ved vann og ånd, kan ikke komme inn i Guds rike. Mark. 16: Den som tror og blir døpt skal bli frelst.)

Skaft i form av stolpe med kvadratisk tverrsnitt og avfasede hjørner. Fot i form av likearmet trekors med avrundede ender. Til skaftet er festet fire knekter med sveifede konturer som støtter kummen Fire tilsvarende knekter støtter sammenføyningen skaft/fot.

Flatt, åttekantet lokk med midtstolpe som ender i løkformet spir med ring av jern i toppen. Midtstolpen støttes av åtte knekter (bøyler) i gjennombrutt arbeid og med utsveifet kontur. Foten er staffert i blekrødt, grønt, og sort. Innskrift med hvite bokstaver på sort bakgrunn.

H. font til overkant kronlist: 100 cm. Diam. kum: 69 cm. H. lokk 77 cm. Diam. 55 cm.

Fonten må ha stått i kirken til den ble revet i 1867. Eiendommelig nok sies det likevel i 1682 at man har “Ladet giøre en ny funt i Kirchen effter som till forn ingen var”. ”Funt” må her betyr dåpshus hvor døpefonten sto.

Rester av kirkens prekestol er også bevart¹. Det var en seks- eller åttekantet stol av eik. Fem sider er helt eller delvis bevart, derav to som henger sammen. Den en løse siden er hel, bortsett fra fotlist og håndlist. Av den andre løse siden er bare selve ramverket bevart. Den tredje løse siden er en smal, udekorert side som har stått inn mot vegg.

Hver side består av et høyt, rektangulært storfelt med fremskytende fyllingsplate av umalt eik, innrammet av profilert list som igjen er satt inn i en bred, karnisprofilert ramme. Nedre smalfelt har liggende fyllinger med tilsvarende innramning, men selve fyllingsplaten er dekorert med symmetriske ranker i gjennombrutt arbeid. Smal, utkragende fotlist. En bredere, utkragende håndlist bæres av søyler som har stått på prekestolhjørnene. Under håndlisten skriftfelt med innskrift som på de to sammenhengende sidene lyder: DENE PRÆGE/STOL ER GIVEN. Innskriften fortsetter på de løse sidene: TIL GVDS ÆRE AF S: MOSES. HANSEN. MADAM. ELISABETH: IOCIMS. DATER. Dette ekteparet bodde i Brandasund i Fitjar i begynnelsen av 1700-årene.

Hjørnesøylene har nærmest komposittkapiteler som står på en kvadratisk plate. Platen bæres av søyleskaftet som både øverst og nederst er avsluttet med et tilnærmet attisk baseprofil. Søylene står på fremskytende postamenter hvis forsider er dekorert med gjennombrutt rankedekor av samme type som nedre smalfelt.

Prekestolen har sekundært stått som talerstol på gulv idet det under fotlisten er påspikret 12 cm høye klamper. Den smale, udekorerte siden er sekundær og samtidig med klampene.

H. prekestol fra underkant fotlist til overkant håndlist: 115.5 cm. Bredde prekestolsider: 53 cm.

Rituelle kar. Kirkens eldste inventarliste fra 1612 nevner en forgylt (sølv) kalk og disk†, en tinn kalk og disk† og “ett Bechen udj Funten”. I 1693 nevnes et “lidet Messing Funtebechen” og i 1707 et “Messingbechen”. I 1696 lot man “ombgiøre Kalch och Disk, som var forderfuet, kosted med tillagde Sølv, och at lade forgylde 8 Rd.”. I 1720 oppgis sølvkalkens og diskens vekt til “24 Lod of ½ quintin”. Et dåpsfat er bevart¹. Messing. Dypt tallerkenformet med kraftig utpunslede blomsterranker langs randen. Jernring for oppheng innlagt i den ombukkede randkanten. Ustpl. Diam. 48 cm. Dybde 9 cm.

Paramenter. I 1612 nevnes et alterklæde†, en “blaa trips Messehagell”† og en messeserk†. I 1658 det samme. I 1675 betales for “Messehagelen at lade Wende”. I 1693 var det anskaffet en “schiøn blaa Fløyels Messehagel”†. Kirken eide dessuten en hvit alterduk†, to alterklæder† og en messeserk “gandsche forderfuit”†. I 1707 hadde kirken en “fiolenbrun fløyels Messehagel”† ved siden av alterklædene, alterduken og messeskjorten.

Lysstell. I 1612 hadde kirken to små lysestaker av messing†. I 1693 og senere omtales to messingstaker med armer†. Bergen museum eier en messing lysestake fra Fitjar kirke. Den har bredt, snodd skaft som øverst ender i flat, åttekantet krave. Mellom skaft og fot lavtsittende, vid, åttekantet krave. Foten er øverst sylindrisk, så kraftig utbuket før den går over i åttekantet, utladende standkant. Nedre krave og fot har drevne rankeornamenter. Perlestaff langs standkant. B.M. kat.nr. NK 233. To alterstaker i den nåværende kirke må stamme fra den eldre kirken (se nedenfor).

Klokker. I 1612 og senere nevnes to kirkeklokker. Den ene av disse henger fortsatt i den nåværende kirke (se nedenfor). I 1867 hadde kirken en kirkeklokke som var støpt av G.T. Becher i Bergen 1854. Også denne klokken henger i den nåværende kirke (se nednefor).

Bøker†. I 1612 nevnes en alterbok og en salmebok. I 1648 ble en ny bibel innkjøpt, og i 1656-58 en ny alterbok. En ny salmebok in octavo ble kjøpt i 1700.

Almissesamler. En almissepose av rød fløyel med broderier i gulltråd og silke er bevart¹. Stang med lang sølvholk med innskrift: “Zu Gottes Ehre und den Kirken Zum Zierd. Heinrich Fridrich von Springpihl. Anno 1701”. (Springpihl var eier av Fitjargodset).

Kiste†. Kirken eide en kiste til oppbevaring av rituelle kar og paramenter. En ny kiste “till ornamenternis forfaring med Laas och Nøgel” ble laget i 1688.

Kirken fra 1867

Kirken ble ifølge Bendixen bygget av byggmester Kaarhus fra Skånevik, og etter hans død fullført av byggmester Wamberg (sic. eg. Wangberg?). (Bendixen 1904). Kirkens interiør ble forandret av arkitekt Vårdal Lunde i 1957. Et bårerom ble anlagt under sørvestre del av skipet i 1970, og sakristiet øst for koret ble forlenget i 1985.

Fitjar kirke ligger i bakkehellet ca. 200 m ovenfor strandlinjen og Fitjar sentrum. Den gamle hovedgården på Fitjar (“kongsgården”) lå på andre siden av riksveien nord for kirken, litt lengre oppe i bakkehellet. Kirken ligger orientert.

Bygningen

Treskipet hallkirke med smalere, enskipet, kort kor. Skipet er ca. 19 m langt og 12.7 m bredt, koret ca. 5.3 m langt og 7.1 m bredt. Øst for koret ligger et (forlenget) sakristi, og i vest en toetasjes forhall under et smalere tårnoppbygg i to etasjer. Tårnet er kronet av en firesidet, inntrukket hjelm med korsformet spir.

Kirken er bygget av sinklaftet plank på en grunnmur av tuktede kvaderstein som i vest, under tårnfoten og nordvestre del av skipet, er ca. 1.6 m høy. Alle yttervegger har liggende bordkledning av enkelt faspanel. Langhusets midtskip og sideskip ligger under et felles, relativt flatt sadeltak med lange utstikk båret av sveifede sperre-ender. Koret har lavere tak med samme vinkel, og sakristitilbygget øst for det, et tak i enda lavere nivå. Sakristitilbygget er noe bredere enn koret. Nedre del av dets tak er trukket vestover og danner en slags svalgangstak på hver side av koret. Alle tak er tekket med diagonalt lagte ruteheller, bortsett fra tårnet som har koppertekket hjelm.

Innvendig er langhusets midtskip og sideskip skilt av fire par stolper som sammen med korresponderende upplengjer (strekkfisker) i sideskipsveggene deler langhuset inn i fem fag. Midtskipet har en segmentbuet, underkledd bordhimling, mens sideskipene har flate, underkledde himlinger. Midtskipets himling springer fra langsgående bjelker som bæres av midtskipsstolpene. Over midtskipsstolpene ligger fire tversgående bindbjelker som strekker seg over hele langhuset. De er synlige under midtskipshimlingen hvor de er forbundet med takets hengverksstolper. Både langsgående bjelker og bindbjelker er avstivet mot midtskipsstolpene av sveifede knekter. Tilsvarende knekter er innsatt mellom bindbjelkene og sideskipenes upplengjer. Koret er noe bredere enn langhusets midtskip. De langsgående bjelkene som midtskipsstolpene bærer, er ført inn i koret og bærer korets segmentbuede himling, men bjelkene bæres her, ikke av stolper, men av knekter som er festet til korlangveggenes upplengjer. Kortaket har bindbjelker og hengverksstolper av samme type som langhusets midtskipstak.

Både langhustaket og kortaket har tak i enkel hengverkskonstruksjon bestående av sperrer og hanebjelker, samt for hvert fjerde sperrebinds vedkommende, bindbjelker i gesimsnivå og hengverksstolper. Takkonstruksjonen støttes av to langsgående takstoler under hanebjelkene. Korets og midtskipets buede himlinger er festet til skråbånd som går fra bindbjelkene til midt på hanebjelkene, og til små “hanebjelker” som binder sammen skråbåndene.

Vinduer

Langhuset har tre par store, rektangulære vinduer i sideskipenes langvegger. Koret har et par tilsvarende, men mindre vinduer i langveggene. Vinduene ble fornyet i 1995 og fikk aluminiumssprosser. Innervinduer med blysprosser og “katedralglass”. Sideskipene har forøvrig små, høytsittende vinduer i øst- og vestvegg.

Dører

Kirkens hovedinngang er tårnfotens vestdør. Tofløyet teakdør med overlys. Mellom tårnfot og midtskip tofløyet fyllingsdør med sveitserstilspreg. To enkle fyllingsdører i sideskipenes østvegger og i korets østvegg.

Korskille

Koret åpner seg mot langhuset i full bredde. Tredelt korskille med to søyler som bærer segmentformede buer. Tidligere hadde sidefeltene brystninger som nå er fjernet.

Gulv

Langhus og tårnfot har tregulv i samme nivå. Korets gulv ligger tre trinn over gulvet i langhuset. Korets gulv er forlenget ut i midtskipet slik at trappen opp til koret ligger ca. 2 m foran det gamle korskillet. Trappen er svakt buet.

Tårn

Kirken har et toetasjes, laftet våpenhus med et inntrukket, toetasjes tårn i bindingsverkskonstruksjon over. Tårnet hviler på fire kraftige stolper inne i våpenhuset. Det har inntrukket, firsidet hjelm tekket med kopper og kronet med kule og kors. To trappeløp, symmetrisk plassert innenfor vestinngangen, fører opp til våpenhusets øvre etasje og de to tårnetasjene. Våpenhusets øvre etasje har vindu mot vest. Tårnets øvre etasje (klokke-etasjen) har lydglugger i alle fire retninger.

Interiør

Kor med alter. Døpefont aksialt plassert foran alterringen. Prekestol på sørsiden av koråpningen. Koret bygget ut med podium foran korskillet. Orgelgalleri i vest.

Farger

Bendixen anfører at kirken omkring 1900 hadde lysegule vegger innvendig. Himlingene var hvite, og stolpene med sine knekter brungule. Over korbuen var malt tre felter innrammet av sjablongdekor. I midtre felt var årstallet 1867 malt. I dag har kirken lysegrønne vegger og hvite himlinger. Stolper og upplengjer er lyst gråhvite med marmorering. Vinduene har hvit belistning, dørene grått ramverk og lysere grå, marmorerte fyllinger. Skipets hoveddør har hvite gerikter, eikemalt ramverk og blågrå, marmorerte fyllinger. Taket under galleriet er malt i rødoker med lysegrå bjelker. Brunt, lakkert gulv med blå midtgangsløper.

Lys og varme

Kirken hadde opprinnelig sylinderovner. Idag har den elektriske rørovner under benkene.

Inventar

Alter

Stort kassealter trukket med rødt silkestoff. Fronten er dekorert med brodert kors og alfa - omega tegn. Steinkirkens alterplate er montert inne i alteret (se ovenfor).

Altertavle

Portaltavle med maleri av korsfestelsen i hovedfeltet og maleri av nattverden i predellafelt under hovedfeltet. Korsfestelsen er malt med stående Maria og knelende Johannes på hver side av korset. Maleriene er flankert av to joniske søyler på hver side. Søylene bærer utkragende bjelkeverk som igjen bærer et rankeinnrammet toppstykke, kronet av et kors. Farger: Tavlens malerier er dominert av brunt. Maria har blå, Johannes rød kjortel. Tavlens bunnfelt er marmorert i grått. Søyler og bjelkelag er lysegrå med hvit marmorering. Søylenes kapiteler og baser er forgylte.Toppstykket har lysegrå, hvitkonturerte ranker med gull belistning.Tavlen er antakelig tegnet av J.L. Losting i Bergen og er av en litt enklere type enn altertavlene i Arna og Os kirker. Altermaleriene skal være utført av “trønderen Holst” (Bendixen 1904).

Alterring

Halvsirkelformet med hvite balustre som bærer en grågrønn håndlist med rød underside. Rød skai knelepute. Blått teppe i alterring.

Døpefont

Tre. Kalkformet med åttekantet kum, skaft og fot. Blå kum med lys grønngrå rand, eikemalt skaft og lys, grågrønn fot. Kummen har utsparing for dåpsfat.

Prekestol

Åttekantet med trapperepos i bakkant. Står i søndre korbueåpning med trapp opp langs korets sørvegg. Storfelt med lyst gulhvitt ramverk og blåmarmorerte fyllinger som oventil er avsluttet med inntrukne buer. Profilert, grønn håndlist trukket med rødt ullstoff med frynser. Kraftig fotlist staffert i rødt, grønt og gull. Traktformet, profilert, blå bunn. Stolen står på åttekantet, grønn stolpe.

Lesepult. Tre. To ben og frontplate i ramverkskonstruksjon. Lys grågrønt ramverk med hvit marmorert fylling.

Benker

Nye i 1957. Lukkede benker med rette benkevanger og enkle, rektangulære dører. Benkevangene er i eikemalt ramverk. Riflede, blå fyllinger dekorert med forgylte kors. Lukkede rygger med lyst grønt ramverk og hvite, marmorerte fyllinger. Blågrå benkeseter. Benkedører med samme farger som benkeryggene.

Galleri

Kirken hadde tidligere vestgalleri og langgallerier i norde og søndre sideskip. Langgalleriene ble fjernet og galleriet i vest utvidet i 1957. Gallerifronten knekker i tre sider med midtside og to flankerende sider som er skråstilt for å gå klar av langhusets vestre vinduspar. Lukket brystning med lyst gulhvitt ramverk og fyllinger med blå marmorering. Galleriet bæres av midtskipets to vestre stolpepar og korresponderende upplengjer i sideskipene.

Orgel

Kirken fikk sitt første orgel i 1895. Det ble bygget av Niels Pedersen Kvarme, delvis med pipeverk fra Korskirken i Bergens orgel fra 1856, nedtatt 1892. Kvarmes orgel hadde syv stemmer fordelt på manual og anhangspedal. Det ble ombygget og utvidet i 1935 av orgelbyggeren Ossian Mellin til et orgel med 12 stemmer og to transmisjoner fordelt på to manualer og pedal. Orgelet hadde pneumatisk overføring. Orgelet ble noe utbygget i 1957, men likevel erstattet av et nytt orgel i 1969 levert av J.H. Jørgensen, Oslo. Det nye orgelet beholdt noen av pipene fra det eldre orgelet. Det fikk 16 stemmer fordelt på to manualer og pedal. Kombinert overføring.

Orgelet har beholdt sin gamle front, men den er visstnok utvidet med nyere sidefelt. Fronten er tredelt med bredt midtfelt og smalere sidefelt. Midtfeltet (det orginale prospektet?) har en vid, midtre spissbue med grindverk og to sidebuer, alt innrammet av en stor spissbue. Sidefeltene har spissbuer kronet av vimperger. Midtfelt og sidefelt er skilt av fialer. Orgelfronten er staffert i blågrønt, rødbrunt og gull.

Billedteppe

Flossvevet. Jesus i Getsemane. Sign. SKD 1969. Under bildet innvevet innskrift:”Å skulle en gang blive kold/ min kjærlighet til deg, da minn meg/ om Getsemane og om din sved for meg”. Henger lengst øst på nordveggen i nordre sideskip.

Rituelle kar

a) Alterkalk. Sølv, innvendig forgylt. Høy, slank, klokkeformet kupa med utbøyd munningsrand. Kupa ender i et lite sirkelformet, profilert “fotstykke” som formidler overgangen til et sylinderformet skaft med nodus. Flat, rund fot med standkant. Kupa har påloddet kors med trepassformede avslutninger. Skaft og nodus har gravert dekor i form av tre- og firpass-figurer innskrevet i trekanter og ovaler, foten har en krans av nærmest hjerteformede ornamenter. Bendixen (1904) anfører at “Sølvkalken har faaet nyt, udsvunget bæger”. Stpl. 13 1/3 TI. H. 25 cm. Diam. kupa 12.1 cm.

b) Alterkalk. Sølv. Klokkeformet kupa med utbøyd munningsrand. Kort skaft med nodus. Traktformet fot som øverst er åttekantet, men som løper ut i sirkelform med lav standkant. På kupa gravert “Fitjar kirke 1929” i gotisk skrift. Stpl. 830 S. H. 24 cm. Diam. kupa 13.1 cm.

c) Alterkalk. Sølv. Halvkuleformet kupa med svakt utbøyd munningsrand og nebb. Kort skaft med nodus, høy, traktformet fot. Under foten gravert “Gåve frå Inga Thomsen”. Stpl. 830 S. Th. Marthinsen. H. 18.7 cm. Diam. kupa 13.2 cm.

78 særkalker av sølv.

Disk. a) Sølv, forgylt. Tallerkenformet med smal rand. På randen påloddet rundt felt med korsfestelsesgruppe (Jesus på korset omgitt av Maria og Johannes) i relieff. Undersiden stpl. MCS (monogram): Michel Olsen, gullsmed i Bergen 1676-1699. Disken må være identisk med disken som ble omarbeidet i 1696 (se ovenfor).

b) Disk tilhørende kalk b). Sølv. Tallerkenformet med smal rand. Midt i bunnen gravert kors i stråleglans. På randen “Fitjar kirke 1929” i gotisk skrift. Stpl. 830 S. Diam. 15.9 cm.

Vinkanne. Sølv. Kuleformet korpus som går over i åttesidet, høy hals med utbøyd, rund munningsrand og nebb. Omvendt traktformet , hengslet lokk med høy knott. Svungen hank. Korpus bæres av kort, åttesidet skaft som går over i flat, rund fot med lav standkant. På korpus “Fitjar kirke 1929” i gotisk skrift. På motsatt side kors i stråleglans. Stpl. M.AASE 830 S. H. 33 cm. Diam. fot 12.5 cm.

Vannkanne. Sølv. Kuleformet korpus med høy slank hals med nebb. Svungen munningsrand og hank. Flat, profilert fot. Korpus har gravert due i skyer, omgitt av stråler. Under foten gravert “Gåve frå Inga Thomsen” Stpl. 830 S. Th. Marthinsen. H. 34.2 cm.

Skål til oblater. Sølv. Kulesegmentformet korpus med profilert fot. Gravert innskrift “Fitjar kirke” med gotisk skrift. Stpl. totårnsfront i oval ramme og V.T.A. H. 7.6 cm. Diam. munningsrand 15.1 cm.

Oblateske. Brittania-metall? Rektangulær eske med rundede hjørner og hengslet, valmet lokk med knott (ødelagt). Esken er loddet fast til rektangulært brett som står på fire ben i form av utsveifede akantusblader. Eskesidene er dekorert med graverte palmettrekker, lokket og brettets rand med bølgende palmettbord. Stpl. under bunnen ⁵⁶

Dåpsfat. Sølv. Tallerkenformet med kulesegmentformet bunn. I bunnen gravert kors i stråleglans, på randen “Fitjar kirke 1933” med gotisk skrift. Stpl. 830 S. M.AASE. Diam. 40 cm.

Paramenter

Alterduk a) hvit lin med hullsømbroderi. Kors og kalk vekselvis i rombeformede felt. Mellom feltene åpne trekanter med gitter i hullsøm. b) Hvit lin med hullsømbroderi. Vekslende kors og kalk skilt av tre små kors. Spisstunget bord

Messehagel. Hvit silkebrokade kantet med gullbånd. Rødt silkefôr. Skjoldformet, noe innsvunget. Ryggen har kors av rød silke kantet med gullbånd. Korsmidten har brodert Jesusmonogram, korsarmene alfa-omegategn og korsstammen aks og vindruekvister. Forstykket har brodert kalk, aks og tre oblater over kalken. Jesusmonogram. Innsydd lapp: Fitjar kyrkje 1-12-1957.

Tre messehagler tegnet, brodert og montert av Esther B. Eide, Bergen i 1976, 1980 og 1982. Casulaformet. a) 1976. Rødt ullstoff, rødt silkefôr. Ryggen har Y-kors av rød silke kantet med røde lisser. Korsstammen har siksakbord med stilisert vinløv. Korsmidten har hvit rosett på blå bunn med hjerte og kors i midten. Forsiden har tilsvarende Y-kors med kristogram i korsmidten. b) 1980. Grønt ullstoff, grønt silkefôr. Ryggen har brodert kors, forstykket stolper med jesusmonogram mellom. c) 1982. Fiolett ullstoff, fiolett silkefôr. Ryggen har enkel, bred stolpe konturert med siksakbord. Kristogram med tornekrone. Forsiden har samme stolpe, uten ornamenter.

To stolaer med broderier i sølv- og gulltråd. a) Hvit/rød med gullstriper. Den hvite siden har brodert korslam og kronet kors, den røde siden har due og kors. b) Grønn/fiolett. Den grønne siden har aks og kors/hjerte/anker. Den fiolette siden har kors og oljelampe.

Lysstell

To alterstaker. Messing. Ant. 1600-tall. Vid, tallerkenformet krave og pipe som er skrudd fast til skaftet. Balusterformet skaft. Vid, relativt flat, profilert fot med standkant. Ingen innskrifter, ingen stpl. H. 43 cm. Diam. fot 21.2 cm.

Lysestake. Sølv. Liten lysestake med balusterformet skaft og to svungne armer med lyspiper. En tredje, midtre lyspipe er plassert over skaftet. Rund, utladende fot. Stpl. 830 S. H. 19.3 cm. På alteret.

To nye lysekroner i skipet med ni kjegleformede skjermer i messing og matt glass i en indre og en ytre krans. Enkle lampetter med tilsvarende skjermer i sideskip og midtskip.

Klokker

a) Liten klokke. Middelalder. Øvre del av halsen skrår opp og går direkte over i huen som er skilt fra den buede kroneplaten ved en grunn hulkil. Bratt, tilnærmet sylindrisk korpus med utladende slagring hvis underside er vannrett. Øverst på halsen dobbel ribbe over innskriftsfelt med majuskelinnskrift: “SVM CHRISTI PRECO POPVLIS ?VCCVRRI TE CLAMO + ABSALON V^∪ ME FECIT +” (Bendixen (1904) leser “Sum preco Christi populi succurre te clamo. Absalon me fecit” d.v.s. “Jeg er Kristi folks herold. Absalon gjorde meg”). I feltet mellom innskrift og ribber finnes fire sirkelrunde fordypninger (“foraminae”). Tilsvarende dobbel ribbe under innskriften. Enkel ribbe mellom korpus og slagring. Høy midtbue og seks bøyler. Diam. slagring 40 cm. H. til overkant kroneplate 38 cm. St. h. ca. 48 cm (øverste del av midtbuen er skjult).

b) Stor klokke. 1854. Flat kroneplate, flat, profilert hue med utkragende vulst som markerer overgangen til hals/korpus. Hals og øvre del av korpus nærmest sylindrisk, men nedre del av korpus er jevnt utladende mot slagringen. Underkant slagring skråner oppover innad. To ribber i overgang korpus/slagring. Krone med seks bøyler og midtbue. Innskrift korpus:

“Med malmets klang til mæle/ Jeg raaber i Guds navn/ Waagn op af søvne Sjæle!/ Flyer til jer Frelsers favn. Støbt i Bergen af J.F. Becker 1854”.

Bøker

Billedbibel. Paul Gustave Doré, A.J. Holman & Co 1890. Skinnbind med forgylte ornamenter.

Nummertavler

To nummertavler på sideskipenes østvegger. Enkle, med sort bunn, innrammet av profilert listverk som danner en trekantgavl. Listverket staffert i grønt og gull.

Møbler

To brudestoler. Eik. Barokk type.

Høyryggede stoler med gyldenlærs sete og rygg. Stilkopier.

Piano mrk. Grotian Steinweg.

Blomstervaser

To sølv blomstervaser på alteret. Koniske, med noe utladende munningsrand. Flat, rund fot. Stpl. 830.

Kirkegård og gravminner

Kirkegård

Kirkegården er utvidet mot øst, sør og vest. Mot nord begrenses den av en mur som for en stor del er murt av stein fra den gamle kirken og følgelig må være anlagt i forbindelse med bygging av ny kirke i 1867. Murens vestre del er nyere. Mot vest begrenses kirkegården av en mur som antakelig ble oppført omkring århundreskiftet. Antakelig har den eldre vestmuren ligget like vest for kirken hvor det er en svak terrassering av kirkegårdsbakken. Mot øst og sør begrenses kirkegården av bøkehekker og gjerde. Omårdet sør for kirken ble utvidet i 1930-årene, området øst for kirken i 1948.

Gravminner

Av eldre gravminner fantes i 1997 følgende:

Støpejernskors med navneplate, 1893. Gjennombrutt arbeid. Nederst på korsstammen relieff av engel. Foran korset liten navneplate med sveifet overside.

Seks støpejernskors med trepassformede avslutninger, korsarmer og topp. Nederst på korsstammen relieff: genius med snudd fakkel og krans. Fra tidsrommet 1882-1899.

Enkelt støpejernskors. 1861. Nederst på korsstammen relieff av engel.

Støpejerns gravplate nedfelt i lav dobbeltsvunget karm med kymatier. Gravplate over landhandler Magnus Marchus Bøschen født 1824, død 1866. Over innskriften enkelt kors, under innskriften engel med kors og krans. Englehoder i hvert hjørne.

Støpejerns gravplate uten karm over Olthje Christiane Bøschen, født Meyer. Død 1890. Genius med omvendt fakkel og krans over innskriften, eiketre under innskriften. Englehoder i hjørnene.

Støpejerns gravplate nedfelt i lav, dobbeltsvunget karm med kymatier. Gravplate over Ole Rasmussen Rimmereide, død 1886 og hustru Marta Knudsdatter Rimmereide, død 1901. Over innskriften to svevende engler som holder kors, hjerte og anker mellom seg. Under innskriften rosenkrans. I hjørnene femtakkede stjerner.

Støpejerns gravplate uten karm. 1877. Samme dekor som gravplaten over Magnus Marchus Bøschen.

Støpejerns gravplate nedfelt i lav, dobbeltsvunget karm med kymatier. 1931. Kors over innskriften, stor krans under, rosenknopper i hjørnene.

Støpejerns karm med gjennombrutt, gotiserende bord.

I 1997 ble hele den gamle kirkegården på kirkens nordside omgravd og påfylt som ledd i en sanering. Ca. 20 av de gamle gravmonumentene skal plasseres langs nordre kirkegårdsmur. Noen få, bl. a. et gravminne formet som to søylefragmenter i marmor på kvadratiske postamenter (familien Salvesens gravsted fra 1881 og fremover), skal settes tilbake på plass. Ved den arkeologiske undersøkelse i forbindelse med saneringen kom i østre del, like ved kirkens kor, frem trevirke på bunnen av det utgravde område. Dette trevirket ble tolket som bunnen av en kiste. Den ble C

Kilder

Utrykte kilder

1. Riksarkivet. Rentekammeret, kirkeregnskaper, pk. 46.
2. Statsarkivet i Bergen. Stiftamtmannen, kirkeregnskaper boks 1718, 1719.
3. Kirkestolebok, l.nr. 127, 1609 – 1723.
4. Riksantikvarens arkiv. Befaringsnotat fra Håkon Christie 1962.

Trykte kilder

1. Bergens kalvskinn, utg. av P.A. Munch, Chra. 1843.
2. N. Nicolaysen, Norske Fornlevninger, Chra. 1862-66.
3. B. E. Bendixen, Kirkerne i Søndre Bergenhus Amt, Bergen 1904.
4. Alexander Rory Dunlop, NIKU, oppdragsmelding nr. 056, Diverse arkeologiske oppdrag i og omkring Bergen 1996-97. Oslo 1998.

Oppmålinger

1. Andreas Grønning, udat. Blad 1: Plan, ”Længdeoprids”, østfasade, vestfasade,
2. Blad 2: Langsnitt, tverrsnitt mot kor. Målestokk 20 alen – 10.5 cm.
3. Blad 3: ”Skizze af Fittie Kirke paa Stordøen”.

Bilder

• Eksteriør
• 
• 
• 

  Hovedinngang

• Interiør
• 

  Kirkerom bakre

• 

  Kirkerom fremre

• 

  Koråpning

• Inventar
• 

  Altertavle

• 

  Altertavle

• 

  Døpefont

• 

  Prekestol

• 

  Orgel