Fjelberg kirke

Fra Norges Kirker

Gå til: navigasjon, søk
Fjelberg kirke
FylkeHordaland fylke
KommuneKvinnherad kommune
ProstiSunnhordland
BispedømmeBjørgvin bispedømme
Foto
Videoer
Wikipedia
Webkamera
Laster kart...
Koordinater59.738554,5.706928
FellesrådKvinnherad kyrkjelege fellesråd
Kirke-id122400301
Soknekatalognr03110102
BygningsgruppeKirke etter kirkeloven (§ 17)
VernestatusAutomatisk listeført (1650-1850)


Hans-Emil Lidén

Innhold

Bakgrunn

Middelalderkirken†

Middelalderkirken på Fjelberg var en stavkirke. Den lå etter alt å dømme på samme sted som den nåværende kirke. I stiftskriver Garmanns innberetning fra 1686 sies at “Fieldbergs Hovid Kirche er een Stafue Kirche ------ er meget brøstfeldig”. I 1721 omtales den som “een gammel og i Grund forraadnet Stave Kirche, hvor udj Tienisten med allerstørste LifsFare forettes, og i sær naar det blæser Noget hart”. Stavkirkens bygningshistorie kan i regnskapene følges fra 1618. Dette året ble kirken utbedret og fikk nytt gulv, vinduer og ny prekestol som Hr. Anders Joennsen, sogneprest i Skånevik, hadde fått snekret for de midler Hr. Peder Anderssen, fordums sogneprest i Fjelberg, hadde testamentert kirken. Stolene ble “flidd” med dører og noen nye stoler bekostet. “Kirchen er nu Restaurerit och kommen paa fodde” heter det i regnskapet. Jacob Snedker sto for arbeidet.

Bygningen besto av “Hoffuedtkirchen”, koret, et tårn og et våpenhus med benker i. Den hadde også en sval. Regnskapene gir ingen holdepunkter for at kirkens skip og kor hadde forhøyede midtrom med omganger. Ny dør med “schuur” over i våpenhuset nevnes i 1623. I 1627-29 ble det bygget et nytt tårn. Til tårnet medgikk 4 staver, 20 alen lange og én fot tykke, to tylfter 9 alens bjelker, 6 store knær “till binding i tornidt”. I tillegg 4 tykke bjelker “som de tyche støtter staaer udj, som Klochen Hennger Imellem” og “8 støtter 5 Allen lang som det 8 Kanted stocheverch er bøgt aff”. Endelig 8 sperrer, 6 alen lange som er letet ut og ført lange veier “att de schulle verre Aff goed Allm till tagit Ofuenn paa Taarnidt”. Tårnet var åpenbart reist fra grunnen av og hadde en åttekantet hjelm over en åttekantet toppramme. To mann og “Snedkerenn som Bygningsmand” (Jacob Snedker) sto for arbeidet “och Needenn paa Marchen alt tillaffue førend det bleff Opreist” i 12 dager, mens to mann “arbeidet oppe i Høegdenn med bordtægning och Andenn fornødenn Arbeide udj 14 dagge”. I 1630-32 ble kirkens sval forlenget. Til dette ble brukt en tylft 3 alen lange staver, én svill, tre stavleier 5 alen lange og to tverrsviller 2 alen lange med to tverrbånd 4 alen lange. Dessuten ble det lagt opp 300 spon på kirken og en ny 13 alen lang eikekjøl på koret. I 1633-35 ble en 16 alen lang kjøl lagt opp “paa Kirchen” (skipet). I 1636-38 ble det bygget et nytt våpenhus til kirken. Materialer til 8 staver og til syller og sperrer ble innkjøpt. I 1646-47 anskaffes det “3 grinder till Kirchen” for to spesiedaler. I jern og smedlønn til grindene betales 3 ort. I 1653-55 kostet “2 Staffer, som Kirchegrinden schall forbedres med, med Arbeidet” 1 ort. Hvilken konstruktiv oppgave disse grindene hadde, er uklart. Det kan ikke dreie seg om porter som i regnskapet kalles “Leed”. I 1662-64 forferdiges “It Nyet Kiercheleed paa dend Nordre side, kostet med opstandere, och Bindingsverck, med Thag och døre - - - - 2 Rdr.”. To tilsvarende “Kierchegaardslider” ble satt opp på sørsiden av kirkegården i 1665-67.

I 1653 repareres våpenhuset. Fire nye staver, en bete og to stavlegjer må settes inn.

Allerede i 1656-58 anføres at “Efftersom det forige Taarn war gandsche forfalden saa er det igien med Ny Tømmer aff Ny reparerit” av “en Taarnbygger wed Naffn Oluff Halstensen”. Følgende materialer ble brukt: To 16 alen lange bjelker, To trær 12 alen lange, fire trær 7 alen lange, åtte sperrer 5 alen lange, og to sperrer 5 alen lange “som bleff Opset paa dend Søndre Kant paa Taarnit”. I tillegg ble brukt to 6 alen lange staver og to 7 alen lange bindingsbjelker “til binding I Taarnet”. I 1680 bygges en ny kirkesval med 7 staver, 10 sperrer, 4 bindingsknær, 2 stokker 12 alen lange, 2 sviller og 2 stavlegjer som også er 12 alen lange. I 1702-04 opplyses at koret er hvelvet. Et 10 alen langt bord er innlagt “Under Choretz Hueluing”. Men allerede i 1648-49 sies at “2 Huelffwinger (er) giort paa Kirchesuallen huer 6 Allen”.

I 1705 opplyses at “Till Bestørchelse for Kirchen, som hafde schiødt sig till den nordre side, (ble) indsat een stoer Bindingsbielche - 15 alen lang, samt et stort Knæ paa Lemmen”. Lemmen, som ble bygget i 1624-26, kan ha svekket bygningskonstruksjonen. Allerede i 1627-29 ble det “I leemen Indsat 2 Kneer, Wegenn i lemen med att størche, i steedenn for de bielcher som bleff wdtagit”.

Kirken var bordkledd. I 1633 ble det brukt 5 tylfter hugne bord “Thill Sueteche paa den nordre side ved Kirchen”. Den kan opprinnelig ha hatt spontak. Opplegging av spon nevnes i 1630-32, men senere må kirken ha fått bordtak. I 1643 ble det “Oplagt paa denn syndre side paa Choret, dobbelt Tag med huggen bord 10 Alen lang, 4 tylter”.

Kirkens vinduer med karmer og rammer nevnes ofte. i 1714-16 nevnes luker som slåes til side. På det tidspunkt hadde kirken tydeligvis ikke de sedvanlige vindusluker som ble heist opp og ned.

Interiør og inventar

Kirken fikk ny prekestol i 1618-20. I 1627-29 ble det snekret en ny alterring og bispestol samt et skap “i Alterfoedenn”. I 1636 betales snekkeren “for Att suarue Nogle piller thill ett Polpitur vdj Kirchen”. Samme år anskaffes tre nye kvinnestoler. Biskopens stol får ny dør og fonten får en ny fot og lokk. En liten skriftestol anskaffes også. En ny messeserk† anskaffes i 1621-23, og et par lysestaker† i 1624-26. I 1648 kjøpes en ny bibel†. Inventarlisten fra 1661 regner opp en sølv kalk og disk†, en messehagel†, en messeserk†, et rødt alterklede†, et hvitt alterklede†, 2 lysestaker, et dåpsbekken† og en bibel†. I 1662-64 ble messeserken og messehagelen reparert. I 1693 hadde kirken en forgylt sølv kalk og disk†, et rødt kledes alterklede†, to messeserker†, den ene ganske gammel, en ny messehagel, en ny alterduk†, to gode klokker, to gode messing alterstaker, et messingbekken† i funten, en bibel “in qto Swaningi”†, en ny alterbok† og en ny ritual†. I 1719 opplyses at den forgylte sølv kalk og disk veier 29½ lodd. Kirken har to messehagler, en ny “af Brunt flaas” og en gammel, brun “Damaschis dito”. Den største av de to kirkeklokkene er sprukken. Av bøker finnes en “svaningi Bibel in octavo”, en alterbok og en kirkeritual in quarto og en ny gradual in folio†. To gode messing lysestaker finnes fortsatt.

Kirken fra 1722

1722 ble stavkirken revet og en ny kirke av tømmer bygget. Denne kirken står fortsatt, omenn i noe ombygget stand. Til byggearbeidene ble følgende materialer anskaffet: Til tårnet: åtte “soller” - 6 alen lang og 1 foed i Cant”. Fire 15 alen lange tårnstaver, åtte 14 alen lange sperrer, fire bindingsbjelker og to mindre bjelker til å “Bebinde Taarnet til Kirchen med”. Et 18 alen langt tårnspir ble forært kirken. Til skipet: Ni tylfter 16 og 18 alen langt tømmer, to tylfter 15 alen lange bjelker, åtte tylfter sperrer 14 alen lange og tolv “Knæer med Roed” 8 alen lange. Til koret: Seks tylfter tømmer 10 alen langt, én tylft 10 alen lange bjelker, tre tylfter sperrer og fire knær med rot. Våpenhuset ble bygd av gammelt virke. Til sutak på skip, kor og våpenhus samt til kledning på østre og vestre gavl ble tolv tylfter 8 alens sagtømmer innkjøpt. Dette tømmeret ble skåret opp til 45 tylfter bord. Tømmer til ti tylfter tilsvarende bord ble hugget i kirkens skog, og fire tylfter bord ble skåret av de gamle staver. Dessuten ble 32 tylfter “gode ahl Kiøbmandsbord” innkjøpt til “Taarnhuuen og Bordklædningen Runten om Kirchen, Choret og Waabenhuuset” og til kjøler og vindskier. 6000 nye panner ble lagt opp på takene og et nytt tårnspir smidd. Spiret ble malt rødt, hanen og spirknappen gul. Åtte nye “dobbelte Windue Karmer og Rammer” ble anskaffet. “Bemelte Karmer og Rammer at lade Male, haver Stiftschriveren forærit, sampt med Hans Venner Bekaasted 16 Nye Vinduer over alt i Kirchen med behørig beslag”. Et nytt “Carnat” (vinde, talje) ble anskaffet. Byggearbeidet “effter oprette Contract” kostet 120 riksdaler. I tillegg ble bygningsmennenes reise “fra Oster til Kirchen 2de gange” betalt.

I 1862 ble “Flytning og Ombygning” av Fjelberg kirke foreslått. Det var også tale om bygging av ny kirke (Journalregister, Bjørgvin stiftsdireksjon). Saken endte med “tilladelse at restaurere Fjeldbergs Hovedkirke uden ved tilbygning at udvide den”. I 1864 ble kor og skip forhøyet med fire omfar, og nye vinduer og ny korbue ble innsatt (notat fra arkitekt Rustad 1930 i forbindelse med oppmåling av kirken). I 1939 ble interiøret forandret. Bl.a. ble et langgalleri langs nordveggen i skipet ble fjernet. I 1969 ble et sakristi bygget til på korets østside.

Bygningen

Kirken ligger på en liten haug ved stranden på Fjelbergøy, like ved prestegården. Den er riktig orientert på et par grader nær. Enskipet kirke med lavere og smalere kor i øst. Tårn over vestre del av skipet. Øst for koret er et lite sakristi bygget til, og vest for skipet et lite våpenhus. Kirken er bygget av flattelgjet tømmer som utvendig er panelt med liggende, suede bord. Bygningen står på en lav, gråsteins grunnmur. Under koret er innredet kjeller med toaletter og utrom. Alle tak er tekket med ruteheller, bortsett fra tårnhjelmen som er tekket med lappskifer.

Innvendig har skip og kor synlige tømmervegger. Skipet har brystninger med stående panel langs alle vegger. Flate loft med synlige loftsbjelker. Skipets langvegger har seks par upplengjer (strekkfisker) som er slik plassert at to og to flankerer vinduene. Noen av upplengjene har knær som er boltet til loftsbjelkene. Koret har to par upplengjer - en på hver side av vinduene i nord- og sydvegg.

Både kor og skip har tak med sperrer, kryssende undersperrer og hanebjelker. Sperrebindene er føyet sammen på halv ved og sikret med trenagler. Langsgående skråstivere sikrer takkonstruksjonen i lengderetningen. Liggende, suet trotak.

Tregulv i skip og kor. Korets gulv ligger tre trinn over gulvet i skipet.

Vinduer og døråpninger

Skipet har tre par store firefags vinduer i langveggene, mens koret har ett par vinduer av samme størrelse i nord- og sydvegg. De nåværende vindusåpninger ble forhøyet ved ombyggingen i 1864. Vinduene i skipet har 4 x 4 ruter i faget i opakt, farget glass med blysprosser, innsatt 1939. Korets vinduer har glassmalerier (se nedenfor). To små, enkle vinduer i vestveggen over galleriet, ett på hver side av tårnet.

Hovedinngang i vest. Tofløyede fyllingsdører i tårnfotens vestvegg og i åpningen mellom tårnfot og skip. En enkelt fyllingsdør i skipets østvegg, nord for korbuen. Spor av en gjenspunset dør i korets nordvegg. Nyere dør inn til sakristiet i korets østvegg.

Korbue

Koret åpner seg mot skipet i full bredde. De tre øverste omfarene i korskilleveggen er gjennomgående. I det nederste omfaret er spart ut en flat stikkbue. Nede har koråpningen en lav, lukket brystning. Utformingen av koråpningen må ha skjedd i forbindelse med at skipet ble forhøyet i 1860-årene.

Tårn

Tårnets midtmast og hjørnestolper hviler på skipets vestre loftsbjelker. Disse er igjen understøttet av øst-vestgående bjelker som er laftet inn på vestveggen og støttet i forkant av stolper som går ned til grunnen. Midtmast og hjørnestolper er avstivet av skråstivere og krysstivere. Utvendig har tårnet liggende bordkledning med en vannrett drypplist i nivå med skipets møne. Over drypplisten er tårnet ubetydelig inntrukket. Det er dekket av en firsidet pyramide tekket med lappskifer og kronet av korsformet spir av kopper med kuler på korsarmene. Klokkeglugge mot vest.

Interiør

Kor med alter. Døpefont på korets sørside ved oppgangen til prekestolen. Prekestol på hjørnet kor/skip. Vestgalleri med orgel i skipet. Frem til 1939 var det også et langsgående galleri ved nordveggen.

Farger

Før istandsettelsen i 1939 var kirken hvitmalt innvendig. Både altertavle og prekestol var hvitmalte, mens kirkebenkene var blå. Skipets vegger er i dag umalte. Korets vegger har rester av lasert eller utvasket blå farge. Taket i kor og skip er umalt med blekrøde loftsbjelker. Gulvene er mørkebrune. Lys brunbeige midtgangsløper. Galleribrystning og orgelfasade dominert av grønt, benkene av grått og rødbrunt.

Glassmalerier

Korets nordvindu har fremstilling av to engler og en due. Røde og gråhvite kledninger på blå bakgrunn. Signert “Atelier G. Rognaldsen, Bergen 1939 E.R (Egil Rognaldsen)”. Korets sørvindu har to engler og lam. Blå og hvitgrå kledninger på rød bakgrunn. Signert “Atelier G. Rognaldsen, Bergen 1939 E R”.

Korskilleveggen har rankemaling på siden ut mot skipet. Enkle hvite og røde rankestengler med opprullinger mot brun tømmervegg.

Lys og varme

Elektrisk lys og varme i form av rørovner under benkene. Disse erstattet en ovn som tidligere sto nord for midtgangen midt i skipet.

Inventar

Alter

Kasseformet alter av tre. På baksiden innskrift: “ DHS Petre ubi tranqvillis Heltberg tumult ere ustis inter eram ex eaviis vir venerande tuis”. Forsiden dekket av antependium av dyp rødblå (purpurfarget) fløyel.

Altertavle

Enetasjes altertavle med predella og toppstykke. Rektangulært storfelt med maleri av nattverden, flankert av to søyler. Søylene står på fremskytende postamenter som flankerer predellaens innskriftsfelt. De bærer to englefigurer som står på storfeltets kronlist og flankerer toppstykket. Dette har form av en oval laurbærkrans som innrammer et utskåret krusifiks omgitt av tulipanranker i gjennombrutt arbeid. Krusifikset er antakelig et eldre arbeid som er sekundært anbragt på altertavlen. Toppstykket fremtrer som en fortsettelse av altertavlens vinger. Disse er dekorert med perlebånd og sammenflettede rankestengler med blad og opprullinger samt store tulipanklokker i gjennombrutt arbeid. Blomsterrankene omkranser ovale laurbærkransinnfattede skriftfelt. Venstre vinges felt har innskriften “ HR ERLAND MICHELSØN ANNO 1733” mens høyre vinges felt har innskriften “MAD. ANNA MARIA ROBSAM 1733”. Venstre del av predellaens innskriftsfelt har innskriften “FORDI DU HER BEFALET MIG DIN TIENERE AT VÆRE # ET ALTER IEG BYGTE DIG MIN FRELSERMAND TIL ÆRE”. Høyre del har innskriften “HUORPAA DIT LEGEME OG BLOD FOR SYNDERE STAAR FÆRDIG # GID HUER SAA VIST I TROENS BOED DET KUN ANNAMMER VÆRDIG”. Under: “H. ERLAND MICHELSØN”. Helt nederst med små bokstaver: “Niels Nielssøn Høyby er mit navn som haver giort dene altertavle udi min alders 72 aar”. (Niels Nielssønn Høyby var klokker på Stord i perioden 1693-1744).

Storfeltets maleri er i olje på lerret og fremstiller Nattverden etter et maleri av Rubens, formidlet ved et kopperstikk av Boêthius Bolswert (S. Christie 1973, b.2 s. 100). Kalken på bordet står i sentrum, med Kristus bak den. Apostlene i ring rundt bordet. Til venstre i bakgrunnen bok på lesebrett omgitt av to tente lys. Over: Forheng på skrå ned mot høyre. Kristus og Judas i røde kjortler. De øvrige apostelene har blå kjortler. Gulbrune karnasjoner, mørk brun bakgrunn. 82 x 112 cm lysmål. Enkel, profilert ramme som er nyere.

Over storfeltets maleri har altertavlen et lite smalfelt eller en frise dekorert med ranker som flankerer et utskåret englehode. Tavlen er staffert i blekrødt, gull, gråhvitt, grønt, lyst gråblått og grått. Innskiriftsfeltene har hvite bokstaver på sort bakgrunn. Den ble restaurert i 1939 av Egil Rognaldsen, Bergen. Tidligere var den overmalt med hvit maling.

Alterring

Sirkelrund med balusterdreiede sprosser som bærer håndlist med hylle for særkalker. Smal knelepute trukket med dyprød plysj. Gråhvit og lys blå håndlist, lyst mahognyfargede sprosser.

Døpefont

Tre. Liten, med åttekantet, profilert kum som bæres av et smalt, åttekantet skaft på tre dobbeltsvungne ben. Staffert i grått, lyst grågrønt og rødbrunt.

Prekestol

1800-årene. Fem sider av åttekantet prekestol. Konisk bunn med kraftige, radiære rifler. Stolen bæres av snodd søyle. Nedre del av stolen preges av en kraftig, profilert fotlist. Over fotlisten storfelt med fremstillinger av de fire evangelistene. Stolens femte felt har malte ranker av samme type som rundt korbuen. Kronlisten er delvis skjult av håndlistklede med frynser. Evangelistmaleriene er signert E. R. (Egil Rognaldsen) og må være utført i 1939.

Lesepult

Skråstilt lesebrett som bæres av balusterformet skaft på tre svungne ben. Staffert i rødbrunt og lyst blått.

Benker

To lukkede stoler i korets nordøstre og sørøstre hjørner. Forøvrig enkle benker langs langveggene. Skipet har benker med åpne rygger. Seter og ryggfjeler festet til langveggenes brystninger. Grå benker med rødbrune rygger. Mot midtgangen rette, enkle vanger med dører. Vangene er okergule, dørene har rødbrunt ramverk og lyst gråblå fyllinger med rosemalingsmotiver.

Galleri

Galleriet bæres av to stolper i fronten og to stolper innenfor som støtter tårnkonstruksjonen. Åpen galleribrystning med balusterdreiede, blekt mønjerøde sprosser over en bred fotlist med rosemalingsmotiver på lys grønn bunn, malt av Knut Hovden. Grønn håndlist.

Orgel

Levert 1987 av Robert Gustavsson, orgelbyggeri AB. Ti stemmer fordelt på to manual og pedal. Intonasjon Mads Kjersgaard. Liten, rektangulær fasade som rammes inn av de to stolpene som bærer tårnkonstruksjonen. Over spillepulten et rektangulært, åpent felt med gitterverk, flankert av synlige piper på hver side.

Rituelle kar

Teksten under avsnittet Rituelle kar vises kun for innloggede brukere.

Paramenter

Alterduk. Hvit lin. Tunget bord med hullsøm i rosemønster. I fronten kors i hullsøm omgitt av roser.

Messehagel. a) 1696. Rød ullvelour, sort lerretsfôr. Meget bredt ryggstykke, skjoldformet med rette sider. Smalere og kortere, men forøvrig likedannet forstykke. Rygg og forstykke kantet med smale gullbånd. Ryggen har stort krusifiks i gul silke kantet med gullbånd. Applikerte ornamenter i leggsøm øverst på korset og ytterst på korsarmene. Applikert Kristusfigur og hodeskalle med korslagte ben, kantet med gullsnorer. “Golgatakolle” av grønn silkedamask. Under krusifikset årstallet 1696. H. rygg 135 cm. Br. 97 cm. H. forstykke 90 cm. br. 78 cm. b) 1800-tall?. Purpurfarget fløyel med rødt bomulls fôr. Skjoldformet med litt innsvungne sider kantet med gullbånd. Ryggen har gullbånds kors. c) Nyere. Rødt linstoff foret med lys gul lin. Skjoldformet, rettsidet. Ryggstykket har kors av parallelle gullbånd av ulik bredde. I korsmidten likearmet kors og jesusmonogram. Forsiden har to stolper av parallelle gullbånd og kristogram. Mrk. DNH i fôret.

Lysstell

Teksten under avsnittet lysstell vises kun for innloggede brukere.

Klokker

a) Middelalder. Korpus har kors støpt på to motstående sider. Diam. 48 cm. H. 55.5 cm til topp, bøyler. b) nyere klokke uten innskrift. Diam. 68 cm. H. 62 cm.

Nummertavler

Enkle, uinnrammede, umalte.

Møbler

To nyere armstoler av barokk type med skinntrukket sete og rygg.

Offerkar

Blokk. Tre med jernbeslag og lås. Henger på veggen ved vestdøren i skipet.

Blomstervase

Sølv. Konisk korpus med svakt utbøyet munningsrand. Åttekantet, profilert fot over sirkelrund fotplate. På korpus gravert “Fjelberg kyrkja”. Stpl. 830 S. H. 15.8 cm.

Diverse

Stemmeurne. Metall. Malt årstall 1885.

Minnetavle. Enkel, uinnrammet tavle over kirkens prester 1560 - 1888. Hvit skrift på sort bunn. Ifølge innskriften på tavlen ble den først utarbeidet “1782 af Provst Dithmar Kahrs og Provstinden Rebecca Christina Kahrs”, men supplert etter deres tid. Henger i koret. På motsatt side av koret henger en tilsvarende tavle over kirkens prester 1889 - 1965.

Kirkegård og gravminner

Rundt kirken ligger en kirkegård som i dag er uten gravminner. På en haug øst for kirken står en bautastein over krigens ofre 1940-45. Nedre i kirkegårdens nordvestre hjørne står en mindre stein til minne om 1814. Kirkegården er omgitt av et tregjerde.

Kirkegård i bruk ligger nordøst for kirken på andre siden av veien som fører forbi prestegården opp i bygda. Her er bare nyere graver, bortsett fra ett stort støpejerns kors som antakelig er flyttet. Et nytt bårehus av betong er oppført på den nye kirkegården hvis eldste del er omgitt av en steingard, mens utvidelsene er omgitt av tregjerde og nettinggjerde.

Kilder

Utrykte kilder

  1. Riksarkivet. Rentekammeret, ulike regnskaper 1602 – 1815.
  2. Statsarkivet i Bergen. Bergen bispestols jordebok 1589.
  3. Prestearkivet, kirkestolebok 1615 – 1723, kirkestolebok, løpenr. 123, 1696 – 1723, løpenr. 124, 1826 – 1903.
  4. Stiftamtmannen, kirkeregnsk. Nr. 1719, legg 3. Journalregister, Bjørgvin stiftsdireksjon.
  5. Riksantikvarens arkiv. Notater fra malerikonservator Domenico Erdmann 1924 og fra arkitekt Leif Rustad 1930.

Trykte kilder

  1. Diplomatarium Norvegicum, b. II og V.
  2. B.E. Bendixen, Kirkerne i søndre Bergenhus amt, Bergen 1904.
  3. B.E. Bendixen, ”Et stykke af Bergens kalvskinn” Bergens historiske forenings skrifter No. 11, Bergen 1905.
  4. Sigrid Christie, Den lutherske ikonografi i Norge inntil 1800, b. I-II, Oslo 1973.
  5. Bjørg Stuland Høyby, ”Litt om altertavla i Fjelberg kyrkja” Sunnhordland, årbok 1989.
Oppmålinger
  1. Leif Rustad, hovedoppmåling av Fjelberg kirke 1929. Målestokk 1 : 50. 6 blad.

Bilder