Frogner gamle kirke

Fra Norges Kirker

Gå til: navigasjon, søk
Frogner gamle kirke
FylkeAkershus fylke
KommuneSørum kommune
ProstiØstre Romerike
BispedømmeBorg bispedømme
Foto
Videoer
Wikipedia
Webkamera
Laster kart...
Koordinater60.020584,11.104809
FellesrådSørum Kirkelig fellesråd
Kirke-id022600201
Soknekatalognr03100402
BygningsgruppeKirke etter kirkeloven (§ 17)
VernestatusAutomatisk fredet (før 1650)


Sigrid Marie Christie, Håkon Christie


I 1347 omtalt som sognekirke for den vestre del av Sørum, som kaltes Gauteid (O. Rygh). Etter reformasjonen anneks til Sørum med samme eierforhold. Middelalderens stenkirke brente 1918, men murene gjensto og er senere satt i stand. Bygningen er dekket med tak og er innredet med himling og gulv, dører og vinduer. En ny trekirke ble innviet 1925 syd for den gamle.

Ved brannen kom det frem en runeinnskrift innvendig på det 75 cm brede murpartiet vest for korets sydportal. Innskriften var risset inn på pussen før den var størknet, og tydes av professor Magnus Olsen: «Gud signe den mann som gjorde, og den, som gjøre lot, det er Erling Lo[ftssøn]». Magnus Olsen oppfatter innskriften som en bønn risset inn for byggherren Erling og hans byggmester da kirken var reist. Med støtte i sprogformer dateres innskriften og dermed kirken til slutten av 1100-årene eller tiden omkring 1200. Innskriften tyder på at den opprinnelig var reist som privatkirke.

Kirkene ligger ved Frogner-gårdene på et platå som i vest faller bratt av mot Leira og går over i kupert lende med leirbakker til de andre sidene. Den nye kirken ligger syd for den gamle og noe lavere. Kirkegårdene, som nå går i ett, omgis i øst, nord og delvis i vest av ny, torvtekket stenmur med smijernsgrinder. Kirkegården er planert og ingen gamle gravmæler er bevart.

Innhold

Middelalderkirken

Bygningen

Den middelalderske stenkirken er forholdsvis liten. Den har rektangulært skip og smalere og lavere rektangulært kor. Korgavlen er murt til mønet, men skipets øst- og vestgavl har bordkledd bindingsverk over langmurhøyde. Korbuen og korets østvindu er forandret en gang i middelalderen; senere er korbuen utvidet. Skipets vestportal og korets sydportal er opprinnelige, men utvidet utvendig. Sydmuren i skip og kor har hver ett utvidet vindu. Etter totalbrann 1918 er murene reparert, tak reist og kirken innredet med vinduer og dører, himling og gulv.

Murer

Murene har samme karakter som i hovedkirken. Over en sokkel med ujevnt fremsprang er murene oppført av noenlunde gjennomgående skift av granitt og gneis. I enkelte av de høye skiftene forekommer sten reist på høykant, mens andre skift er ekstra lave med lange sten. I hjørnene er det enkelte hugne kalksten, men forøvrig er de murt av rå granitt. Skipets murer er ca. 1,50 m tykke, korets ca. 1,30 m. Skipets sydøstre og sydvestre hjørne har spor etter å være ommurt. Murene led en del ved brannen 1918 og ved å stå ubeskyttet i de følgende år inntil reparasjonene ble satt i gang 1936-37, under ledelse av Riksantikvarens bygningskonsulent Cato Enger. Murkronene ble reparert, og vestmurens ytre skall, som var rast ut i nesten full høyde, ble murt opp igjen. Så langt tilbake regnskapene går har murene vært pusset og kalket utvendig og innvendig, og runeinnskriften, som var risset inn på pussen, tyder på at kirken alltid har vært pusset. Murene står nå upusset utvendig og er kalket innvendig.

Korbuen ble her, som i hovedkirken, utvidet 1852 av «snedkermester Jacobsen fra Kristiania». Den er murt av moderne tegl, er 3 m bred og har rundbuet overdekning med forsenkede felter på undersiden.

Av korbuens opprinnelige sider var de nederste stenene bevart under gulvet og ble lagt i dagen ved reparasjonsarbeidene 1936-37. De viser at korbuen opprinnelig har vært 152 cm bred. Ved reparasjonen samtidig ble det funnet en ansats for en gjennomgående bue på hver side av korbuen bak de ommurte sidene, 152 cm over bunnen. De 2 bueansatsene har radius på ca. 78 cm og begynner ca. 1 m fra korbuens opprinnelige sider. De er delvis murt av middelaldertegl og har pusset bueflate. Sporene er av ark. Gerhard Fischer oppfattet som restene av en utvidelse i gotisk tid med teglmurte kvartsirkelbuer på hver side av den forhøyede spissbuede korbuen. Utvidelsen ble delvis utført i stor tegl som, sammenholdt med andre tegldetaljer i kirken, tyder på at den fant sted omkring 1300. Når bare øvre del er utvidet, kan det skyldes at et sidealter på hver side av korbuens vestside skulle beholdes. Av nordre sidealter er fundamentet bevart 15 cm fra korbuen. Det er ca. 120 cm bredt og går 75-80 cm frem i skipet. Syd for korbuen er bare noen uregelmessige stener av alterfundamentet tilbake.

Portaler

Skipets vestportal har innvendig opprinnelige sider og rundbuet overdekning murt av bruddsten. Opprinnelig har portalen ant. hatt utvendig anslag. En buesten av huggen kalksten, som har slitespor etter å ha tjent som terskel i nyere tid, har tilhørt en ca. 105 cm bred rundbue med 28 cm bredt anslag. Den kan ha tjent som utvendig innfatning i portalen, som i så fall har hatt ca. 10 cm dypt anslag på hver side. Anslaget må være revet ut en gang i annen del av 1800-årene, for de utvendige sider var murt med moderne tegl i flukt med innsidene. Nesten hele ytre portalside falt ned etter brannen og er murt opp med bruddsten. Sydsidens annen sten nedenfra er en huggen kalksten som kan skrive seg fra den opprinnelige innfatning.

Korets sydportal har opprinnelige innsider av bruddsten. 28-30 cm fra ytre murliv har begge sider 2 sett bomhull som viser at portalen har hatt ca. 28 cm bredt utvendig anslag. Dette må være revet i annen del av 1800-årene, da portalen fikk stikkbueoverdekning murt av moderne tegl.

Vinduer

Vinduene er forandret, bortsett fra gluggen i korets østgavl, som har rett overligger og sider av bruddsten. Bak alteret har korets østmur hatt et opprinnelig vindu. Den 70 cm brede øvre del av vinduet er bevart innvendig med rett overligger og sider av bruddsten. Øvre del er gjenmurt og nedre del er utrevet for et rundt vindu som har ca. 70 cm diameter i lysmål og smyg utover og innover. Smygene har for en del innfatning av store middelaldertegl, og et par profiltegl med glassfals og utvendig og innvendig staff, som ble funnet i kirken 1936, kan ha tilhørt vinduet, som i så fall har fått sin form omkring 1300. Innvendig er noe av vinduets underside brutt ut for en nisje. Skipet og koret har hver ett sydvindu som er utvidet flere ganger. Korvinduet har innvendig innfatning delvis murt av store tegl som tyder på at det er utvidet i middelalderen, og profilteglene til vindusinnfatningen kan ha hørt hjemme her. Skipets vindu har ikke bevart middelaldertegl, men er sterkt utvidet. En murmester arbeidet 1628 med «et Vindue wed predichestoelenn i Kirchen som Stoerlig behøffuedis», og det ble satt inn «Windue med Karm och Jernn». I 1700- og 1800-årene ble det klaget over at kirken var mørk, og i annen del av 1800-årene er begge sydvinduene utvidet med stikkbuer murt av tegl.

Sakristi, våpenhus

«Der haver ingen Tiid været Sachresti eller Vaabenhuus ved Kirken» heter det 1760. I løpet av annen del av 1800-årene ble det reist våpenhus foran vestportalen og et lite sakristi foran korets sydportal, begge av bindingsverk med hvitmalt bordkledning utvendig. Våpenhuset hadde tegltekket sadeltak og lite vindu på hver side av vestdøren. Sakristiet hadde tegltekket pulttak ut fra korets sydmur. Et tilsvarende utbygg på korets nordside hadde bare dør til kirkegården i øst og kan ha tjent som redskapsrom.

Gavl

Gavlen over korets østmur er murt helt til mønet og har meget steil reisning som kan tyde på at den er påmurt i gotisk tid. Skipets øst- og vestgavl hadde alt tidlig i 1600-årene trekledning fra raften til mønet; den var gammel og ble reparert og tjærebredd flere ganger. Avbildninger fra slutten av 1800-årene viser at skipsgavlene hadde hvitmalt sukledning, og det har de fått etter at kirken nå er gjenreist etter brannen.

Tak

Takene over skip og kor har meget steil reisning med en takvinkel på 60 °, som vel må være en arv fra en gotisk ombygning. Kanskje var det den middelalderske takstol som gjennomgikk mindre reparasjoner i 1600- og 1700-årene. Takstolen ble ant. ombygget samtidig med hovedkirkens 1827, og oppmålingen fra 1899 viser at den hadde sperrer med ett sett hanebjelker i koret og 2 i skipet. Takene var tekket med tegl så langt regnskapene går tilbake. Tegltekning, lekter og bordtak ble reparert og omlagt flere ganger, og 1912 ble teglen skiftet ut med skifer. Det nye taket, som nå er gjenreist, er tekket med tegl.

Takrytterens utseende i 1600-årene fremgår av besikt. 1688: «Midt paa Kirchen er it maadeligt fiirkanted Taarn, med fiire Smaa Taarne omkring». 5 år senere heter det: «Det paa Kirchen tilforn staaende Torn med sine hosstaaende 4re smaa Torne, som fra øverst indtil det nederste af detz fundamente var gandsche forraadnet, og u-døgtig saa det stoed paa fald, oc icke til nogen reparation tienlig, hvorfore samme Torn med detz under fundament gandske motte nedtages, oc it liigeledis faconligt Torn af Høygde oc størrelse som det forrige var med behørig Torne foed, Krydsbaand, Mast, Sperrer oc ald anden Bebinding igien af nye opbygt, oc uden paa over alt sømmeligen bordklæd oc belistet, saa oc indlagt nye Bielcker under Tornefoden i de forraadnedes sted». Den nye takrytteren har som den gamle hatt 4-kantet underdel hvis stjerne bar den 8-kantede hjelmens mast og gratsperrer og de 4 småtårnene. Underdelens konstruksjon var bygget opp fra et avlastningssystem over loftsbjelkene. Hele takrytteren ble rødbredd. Dessuten ble det «Giort een Jern Spiir af nye til Tornet, saasom den forrige ved Tornets nedtagelse gick i mange stycker oc slogs neder i Jorden, for bemelte Jern Spiir oc fløyen derpaa af Blick at giøre, oc dend med Jern at beslaae. . . De 4re Jern Spiirer til de 4re smaa Torne, med 4re smaa Knapper, forbedret oc giort 4re Blick fløyer med Jern beslaug, til dennem». «De paa Tornefoden staaende 4 smaa Torne vare Draabfeldige og forraadnede hvorfor de motte aftages, og Tornefoden der efter med nye Bord beklædes og med Otte nye lister forsiunes» heter det 1700. Takrytteren skal være fornyet 1827 av Amund Kirkebygger etter at han hadde reist en lignende på hovedkirken (Antikvarisk arkiv). Den nye takrytteren, som bl. a. kjennes fra oppmålingene fra 1899, hadde også 4-kantet underdel som bar den 8-kantede hjelmens konge og gratsperrer på et bjelkekryss. Hjelmen var sinktekket og underdelen hadde hvitmalt sukledning. Spiret hadde kule, hane og fløy. Dessuten hadde kirken smidde fløyer på gavlene. Takrytteren er ikke gjenreist etter brannen.

Himling

Himlingen i skipet ble fornyet med «16 tylter Tyke Deller» 1631. 1 1681 ble «Lofftet ofuer Kierchen og Sanghuset» reparert. Av oppmålingene fra 1899 fremgår at himlingen da var kledd under loftsbjelkene. Den nye takstols loftbjelker er underkledd med himling av brede glattkantbord.

Gulv

Gulvene ble fornyet 1655, og 1707 ble bjelkelag og gulv i skip og kor lagt om. Det gulv som lå da kirken brente, var ca. 50 cm høyere enn det opprinnelige, hvis nivå angis av bunnen i korbuen og portalene. Det er nå lagt inn et gulv av brede planker. Korgulvet ligger to trinn høyere enn skipets gulv.

Interiør

Interiøret kjennes fra oppmålingene fra 1899 og et fotografi fra før brannen. (Altertavle, døpefont og prekestol, se kirken fra 1925: inventar.)

Alter

Alteret sto fritt i koret, som dessuten hadde faste benker ved østveggen og en klokkerbenk i sydvestre hjørne.

Døpefont

Døpefont sto under korbuen, på nordsiden,

Prekestol

Prekestol sto i skipets sydøstre hjørne.

Alterring

Alterringen ble utvidet 1706 av Halvor Olsen Sørvold. Den var 3-sidet med brutte hjørner og gikk helt inn til alteret.

Benker

Benkene var fra 2. halvdel av 1800-årene og hadde vanger med halvrund bekroning. De erstattet en eldre benkeinnredning som skrev seg fra 1707.

Gallerier

Langs vest- og nordveggen gikk gallerier, ant. fra 1851. De hadde felles oppgang i skipets nordvestre hjørne. Allerede 1620-21 omtales et pulpitur i kirken, ant. var det identisk med det lille pulpitur over vestdøren som nevnes 1688, og som ble erstattet av et nytt i 1707. Samtidig ble oppført et pulpitur langs nordveggen. Begge pulpiturene var avtrappet med 3 gulv, hadde en vindeltrapp og en ordinær trapp.

Orgel

Orgel bygget av Engh 1851, kjøpt for Gulbrand Lystads legat. Omtales som ubrukelig allerede 1857, 8 stemmer og manual (Lindhjem, s. 270).

Kirkegård og gravminner

Kirkegården var i 1735 omgitt av tømret gjerde. Den ble besluttet utvidet i 1842.

Gravmæler. Fragmenter av 2 smijernsstøtter† ble funnet på kirkegården og oppmålt 1899. a) Stang med 2 hjul, det minste øverst, fløy med gjennombrutt innskrift: «ONSRV ITD ANO 1698» (Onsrud). Kors på toppen. Br. ca. 60 cm. b) Flat stang med vridd tverrarm og skråstivere, fløy med gjennombrutt innskrift: «L. O. S/D. O. D/ 1711». Br. ca 87 cm.

Kilder

Utrykte kilder

  1. Statsarkivet. Kirkestol 1673-1722. Bilag til kirkeregnsk. 1673-81. Revisjon av kirkeregnsk. 1673--85. Chra. bispearkiv prot. 43 (1626-28), prot. 27 (1629), prot. 33 (1673), prot. 34 (1688), pk. 67 (1673-74, 1681, 1692, 1694, 1696-97, 1699), pk. 68 (1700, besikt. 1703, kontrakt 1706, 1707-09). Kirkeregnsk. prot. 8 (1673-74, 1681). Chra stiftsdir. regnsk. 1735, pk. 25 (besikt. 1748), pk. 29 (besikt. 1813). Kirkebok Sørum 1812. B. Svendsens ms.
  2. Riksarkivet. Rentek. regnsk. 1620-21, 1623-28, 1631, 1633-35, 1637, 1652, 1654-55. Danske Kans. skap 14 pk. III A (1651), rentek. regnsk. pk. 12 (1661), pk. 17 (1664), pk. 15 (besikt. 1665). Stattholderarkivet B III a 10 (1690), B. III a 7 (1690), B. III a 9 (1692). Tingbok 42. Nedre Rom. (besikt. 1760).
  3. Diverse. Formannskapets forh. prot. 1838-67.
  4. Kallsbok (prestearkivet).
  5. Innberetning ved Gerhard Fischer 1926 og 1937 (Antikvarisk arkiv).
  6. Kirkedeptets arkiv 1911.

Trykte kilder

  1. DN VI 311 (1347): «Yssinj j Frauna sokn a Gautæidj».
  2. RB s. 441, 560: «Fraunar kirkia» (1393), «Frauna kirkia a Gauteid» (1400).
  3. JNV s. 9, 466: «Frouner, vid macht», «Frogner kirche annex til Sødrum. . . Der giøris tienniste huer 3. Søndag».
  4. Oslo kapitels Kopibok 1606-18 s. 72 (Gudøens anex kierkeuang Anno 1610).
  5. N. Nicolaysen: Norske Fornlevninger, Kra. 1862-66, s. 48, 2. udg. Kra. 1903, s. 43.
  6. Kat. 1901.
  7. Årsb. 1919 s. 149-50. (A. Bugge: Runeindskriften i Frogner kirke paa Romerike.)
  8. Årsb. 1939, s. 15. (H. Fett: Fortidsvern og ungdomsarbeid.)
  9. Magnus Olsen: Norges innskrifter med de yngre runer I. Oslo 1941 s, 50-54.
  10. Sørum herred, Oslo 1942 (Roar Hauglid: Kirkebygning og kirkekunst).
Oppmålinger
  1. Grunnplan fra 1660-årene, m. 1 : 100 (Riksarkivet).
  2. Fullstendig oppmåling av kirken, 9 blad, m. 1 : 100, 1 : 5 ved Nils Reiersen, Karl Guettler, Einar Ose. Schou 1899,
  3. Profiltegl, rekonstruksjon av korbuen, 3 blad, m. 1 : 20, 1 : 1 ved Gerhard Fischer 1937,
  4. Tverrsnitt, korvindu og runeinnskrift, 3 blad, m. 1 : 20, 1 : 10, 1: 1 ved Cato Enger 1936, 1949 (Antikvarisk arkiv).

Bilder