Glemmen kirke

Fra Norges Kirker

Gå til: navigasjon, søk
Glemmen kirke
FylkeØstfold fylke
KommuneFredrikstad kommune
ProstiFredrikstad Domprosti
BispedømmeBorg bispedømme
Foto
Videoer
Wikipedia
Webkamera
Laster kart...
Koordinater59.215735,10.938759
FellesrådFredrikstad kirkelige fellesråd
Kirke-id010601001
Soknekatalognr05080302
BygningsgruppeKirke etter kirkeloven (§ 17)
VernestatusListeført (etter 1850)


Sigrid Marie Christie, Håkon Christie


Anneks til Tune 1426, tillagt Fredrikstad 1685. Menighetskirke for Glemmen forstad 1723. Kjøpt 1723 av irlenderen Thomas Mainwaring Arthur til Nygaard. Solgt 1726 til Jens Werenskiold til Borregaard. Har senere bl. a. hatt følgende eiere: Kanselliråd Christian Werenskiold (1760—66), kjøpmann Søren Klæboe, kaptein Ole Flinch, sgpr. Elias Andersen Elieson, borger og handlende Ole Jonsen Ødegården. Kirken ble kjøpt 1782 av 4 gårdbrukere i Glemmen. Kommunens eiendom 1851.

Kirken ligger på et høydedrag av glattskurte svaberg ca. 5 km nord for Fredrikstad. Mot øst faller terrenget mot Glomma. Arealet øst for kirken er utlagt til park. Ved nordre del av kirkegårdens østmur står et støpt, rullestensforblennet uthus med flatt, gressbevokset tak i høyde med kirkegården. Kirkegårdsmuren danner forstøtning for terrenget som delvis er oppfylt og har fall inn mot kirken.

Innhold

Bygningen

Den middelalderske stenkirken har skip og lavere og smalere kor. Skipet er bredere i vest, og vestmuren er skjev. Gavlen er murt til mønet. Skipet har vestportal og 2 sydvinduer; koret har sydportal og ett sydvindu. Midt på skipstaket sitter en takrytter. Våpenhuset foran vestportalen forfalt i 1840-årene. Inntil korets østmur ble det i 1760-årene murt et gravkapell i korets fulle bredde. Kirken ble restaurert 1930 under ledelse av ark. Ole Øvergaard.

Murer

Murene er meget ujevne og uvanlig tynne og lave med grovt stenhuggerarbeide. Kirken er murt av den stedlige røde granitt med gjennomgående skiftegang. Murene står på fjell, og det er i alle fall delvis band i muren mellom skip og kor. Hjørnene er murt av vinkelhuggen sten. Utvendig er murene spekket og slemmet, innvendig pusset og kalket. Skipsmuren var i sydvestre hjørne sprukket fra øverst til nederst og truet med å rase ut i slutten av 1600-årene. Derfor ble det 1692 sluttet kontrakt med Muurmester Paul Paulsen om å «. . Nedtage det Brøstfeldige Sydvestre Hiørne paa Kircken fra det Ofuerste til det Nederste == 9 allen Langt af Muuren paa dend Søndre, og Trey allen Langt paa dend vestre Side, og det Igien forsuarl. opmuure . .» (bispeark., pk. 54).

Korbuen er ca. 185 cm bred. Sidene og rundbuen, som er overpusset i tykke lag, er meget ujevne og kan ikke være murt av huggen sten. Nordsiden har knapt fremspringende, delvis faset vederlagssten; sydsiden har ikke markert vederlag.

Portaler

Korets sydportal ble delvis ommurt 1628 (rentek.) og fikk ny tjærebredd dør. I murmesterens kontrakt 1692 inngår «... Sanghuus Dørren at forrvyde saa dend Kand blifue = 5 Korter (ca. 75 cm) Bred». Portalen har nå innvendig ujevnt murte, rette sider og tønnehvelv uten markert vederlag. Like innenfor døren, ca. 45 cm fra ytre murliv, har portalsidene bomhull ca. 90 cm over bunnen. Portalen er nå jevnt bred ca. l m og mangler anslag, men det er mulig det ble revet ut 1692. De utvendige sidene er nå murt dels av bruddsten og dels av gule og røde tegl, og den vannrette treoverliggeren bærer murt nedfóring.

Skipets vestportal har utvendig anslag, rundbuet overdekning og vederlagssten med 2 grovt innhugne vannrette riller. Bue, vederlag og sider er av huggen granitt som er en del skadet og utlappet med røde tegl. Portalen har innvendig ujevnt murte, rette sider og stigende tønnehvelv uten markert vederlag. Bunnen er støpt i høyde med skipsgulvet og terrenget utenfor. Den rektangulære døren sitter i murens ytterliv og har rundbuet overlys.

Vinduer

Vinduene hadde muligens sin opprinnelige størrelse inntil 1692 da det het i murmesterens kontrakt: «Dernest schall Muurmesteren forandre og giøre de = 2de Vindver udj store Kierchen Huer Een Allen Breed og = 1¼ allen Høye, og Ligesaa Det Vindue i Coeret . .» De nåværende vinduene er 4 ganger så store og har vannrett treoverdekning. De har trerammer med midtpost, losholt og småruter. Vindusrammene ble utvendig malt med «grønlig steenfarve», innvendig med «Lys Perlefarve» 1844 (forh. prot.) De er nå utvendig rødmalt, innvendig hvitmalt. Skipets vestgavl har en 4-kantet glugge med utvendige sider av stående sten. Den har vannrett bunn og overligger og er murt av bruddsten med snever smyg uten glassfalls. Korets østmur har ca. 70 cm over åpningen inn til gravkapellet spor som tyder på en gjenmurt åpning. Det kan være rester av et østvindu som er gjenmurt og delvis utrevet da gravkammeret ble reist. Skipets østmur har ca. 1,50 m syd for korbuen merker i pussen som kan tyde på en ca. l m bred gjenmurt, rundbuet åpning med buetopp ca. 3,50 m over gulv. Det kan ha vært nisje for et sidealter.

Gravkapell

Gravkapellet øst for koret er bygget i 1760-årene for daværende kirkeeier Søren Klæboe og hustru Alhed Buk. Det har gråstensmurer med utvendig sokkel og gesims av røde formtegl. Nord- og sydmuren har hver en firpassformet åpning med initialene S K og A B i smijern. Østmuren deles av 4 pilastre i 3 felter. Midtfeltet har ellipsebuet portal med markerte buesten og sluttsten og utvendig sortlakkert jerndør. Sidefeltene har blendete firpass. Pilastrenes kapiteler opptar gesimsprofilet som over portalen danner en flat trekløverbue. Murene er utvendig pusset og kalket. De er ikke murt i band med korets østmur. Taket har halvvalm mot øst og er tekket med røde vingetegl. Gravkapellet har hvitkalket, teglmurt tønnehvelv med akse øst-vest. Vinduene har innvendig rundbuet teglavdekning. Gulvet er lagt av gule tegl i fiskebensmønster i høyde med korgulvet. Korets østmur har bred nisje med teglmurt, ellipsebuet overdekning som vider seg ut mot vest. Bunnen i nisjen, som ligger 15—20 cm over korgulvet, dannes av ujevn sten og viser at åpningen er brutt ut i muren. Her har vært åpning til gravkapellet, men åpningen ble gjenmurt i østlivet ant. i 2. halvd. av 1800-årene. Ved restaureringen 1930 ble det åpnet for en dør her, og gravkapellet ble tatt i bruk som sakristi.

Våpenhus

Våpenhuset foran vestportalen ble laget nytt av snekker Poul Hansson 1706. Det var av tre og fikk «Italienske Tag» (bispeark, pk. 57 B). «Det foran Kirkedøren staaende Skur», som må være identisk med våpenhuset, var 1844 meget forfallent (forh. prot.) og ble visstnok ikke bygget opp igjen.

Tak

Takene var i begynnelsen av 1600-årene tekket dels med bly (1619 rentek.) og dels med tjærebredde spon. Tekningen ble alt 1618 reparert med tegl (S. A. rentek?) og ut gjennom 1600-årene ble spontekningen stadig skiftet ut med tegl slik at det 1688 heter: «Kirchens oc Chorets tage er med tagsteen belagde . .» (bispeark, prot. 34). Takstolen ble iallfall delvis omlagt av «Oluff Suenske Tornbyger» 1618 (S. A. rentek?), men ved besikt. 1673 heter det: «Spær Werchet ofuer den halfve part paa Stoer Kirchen Paa begge Sider, Er brøstfeldig Och Under Spær Verchet Behøffues En Nye Stoel med behørige Opstender, Hanne Bielcher, Och Kaars Baand . .» (bispeark, prot. 33). Det ble sluttet kontrakt 1693 med «Hans Lorentz Riman, Tømmerbygmester» om ny takstol med tegltekket bordtak, og det er ant. denne takstolen som står ennå. Den har sperrer avstivet med ett sett hanebjelker. Hvert tredje sperrebind i skipet har senere fått en avstivningskonstruksjon. Takene er nå tekket med røde og noen sortglasserte tegl.

«Taarnidt» ble tjærebredd samtidig med skipstaket 1632 (rentek.), og det er rimelig å anta at det her siktes til en takrytter som har sittet over skipet. Ved besikt. 1673 heter det: «Paa Kirchen er Ingen Kloche Taarn Mens Klochen henger Under Kirch Taget». Taket hadde lemmer som kunne åpnes ved klokkeringing (bispeark, pk. 57 B, regnsk. 1717). Den nåværende takrytter har fløy med innskriften: «S KLEBOE/A BUK/ ANO 1760», som viser at den er bygget 1760 da Klæboe var kirkeeier. Takrytteren er 4-kantet og sitter midt på skipstaket. Den har tegltekket pyramidetak som bærer spir med kule og fløy. Kongen bæres av et bjelkekryss lagt opp over de 4 hjørnestolpene. Ved restaureringen 1930 ble stolpene og deres skråstøtter boltet til 2 par langsgående bjelker som er lagt opp over hanebjelkene. Tidligere var hjørnestolpene og støttene ført ned på loftsbjelkene. Takrytteren har utvendig tømmermannspanel som ble fornyet 1930. Hver av veggene har lysåpning med lem for. Panelet er malt guloker, lemmene røde.

Himling

Himling har kirken ant. ikke hatt opprinnelig. Gavlene har nemlig pusset murliv helt til mønet og mangler åpning mellom skip og kor, som tyder på at kirken har hatt åpen takstol. Samtidig med at takstolen ble reparert 1618 ble det også lagt himling i kirken (rentek.). Da takstolen ble omlagt 1693, må himlingen være lagt over loftsbjelkene, for disse ble dekorert 1732.

Gulv

Gulvet hadde i 1600- og 1700-årene midtgang adskilt fra benkene med langsgående sviller som benkevangene var tappet ned i. På grunn av råte er gulvet jevnlig blitt reparert, og ved restaureringen 1930 ble grunnen kultet og drenert, og tregulvet ble lagt på et betongdekke.

Interiør og inventar

Døpefont i koret på nordsiden, klokkerstol i syd. Prekestol ved skipets sydmur. Ved skipets vestmur orgelgalleri, hvorunder en innelukket stol på hver side av midtgangen Av middelalderens inventar er bevart døpefont, krusifiks og apostelfigur. Benkeinnredning og galleri fra 1600-årene, altertavle og prekestol fra 1700-årene. Loft, stoler og pulpitur ble «stafferit» 1732. Himlingens bjelker fikk grå og hvite rankemotiver på lys grå bunn. Elektrisk lys og oppvarming.

Altertavle

Altertavle† «gjort aff nye» 1617. Ødelagt eller fjernet før 1664. Altertavle forært 1708 av kommerseråd Thomas Mainwaring Arthur og hustru Deborah Bromly; ant. svensk arbeide av Marcus Jägers skole (Hauglid: Akantus II, s. 138 og s. 346). Portalformet med predella og utstyrt med skulptur, ornamentikk og maleri. Storfeltet innrammes av 2 kraftige, korintiske søyler, derover gesims med engler. På toppstykket et stort lam. Vinger med akantus, store volutter og engler som ant. symboliserer «den kristne tro» (tilv. med kors og kalk) og «Constantia», standhaftigheten (tilh. med søyle). Farvene ligger på krittgrunn. Restaurert 1933 av konservator Dørje Haug. Maleriene på predella og i storfelt er utført på treplate. På predella nadverden mellom konsoller med våpen, tilv. Arthur med 3 sorte bjelker på hvit bunn, hjelmtegn: neger, tilh. Bromly med bjelker, 3 støvler samt sparre i hvitt på rød bunn. I storfeltet korsfestelsen. I toppstykkets krans Jehovategn. Søylene er rødmarmorerte, de øvrige arkitektoniske deler sortmarmorerte.

Alterring

Alterring ant. fra 1700-årene; rektangulær form, åpning foran. Dreide, gråmarmorerte balustre.

Døpefont

Døpefont; romansk, kleber, kalkformet. 2 fletninger på kummen og en på skaftet. Dobbelt siksakbord på foten. Fletningene overmalt grønne i nyere tid. H. 65 cm, diam. 63 cm.

Dåpshus† utført 1617 «gandsche udøchtig» 1664, ny prekestol forært 1665 av «HTLS/HID og NNS/AID» (Niels Nielssønn Bierring og Appelone Iversdatter). Står i gravkapellet i Glemmen nye kirke.

Prekestol

Prekestol gitt av oberst Christian Ulrick Hausmann og frue Sophie Reichau 1731 (kallsb. 1733). Ant. utført av Torsten Hoff (Hauglid: Akantus II, s. 108); rund med regenceakantus, på forsiden 2 adelsvåpen, tilv. Hausmanns (4-delt med fort og dannebrogsløve.) Tilh. Reichaus med ørn. Klokkeformet, akantusprydet underbaldakin på søyle. Underbaldakinen mangler ornamenter og er umalt inn mot veggen. Oppgangen har ant. vært noe lenger. Endestokken er ny, dens blomsterfeston er noe defekt. Prekestolens og oppgangens farver er vesentlig grønt og gull. Prekestolkarmen har rødt ulltrekk med silkefrynser.

Prekestolhimling

Prekestolhimling, ant. av Torsten Hoff; rund med 7 akantusbøyler mot midtstokk, akantusplater mellom bøylene. På undersiden sol og due. Farvene tilsvarer prekestolens. Himlingen er opphengt under en av takbjelkene, samt festet med skråttstilt jernstang til murremmene.

Galleri

Pulpitur oppført 1665, staffert 1732 (regnsk.). Ant. identisk med det nåværende galleri som hviler på 4 bukker. Bukkene ved muren har skråstivere. De 4 stolper mot øst har 8-kantet skaft og 4-kantet kapitel, overgangen formidles ved karnissprofil. Trapp i galleriets sydvestre hjørne. Brystningen dannes av bindingsverk med frontplanker med not på begge sider og innbyrdes avstand 82 cm. Plankene går ca. 93 cm over brystningen og bærer oventil en profilert list. Mellom plankene er anbrakt tregrinder som glir i notene og kan reguleres i høyden. Farver: grå brystning, gult grindverk. Et yngre galleri langs nordveggen ble revet 1899 (kallsb.).

Benker

Benkene i skipet har vanger med halvsirkelformete bekroninger og rette, profilerte sider. På en av vangene er innskåret en sirkel med stjerne samt tungete ornamenter. Vangene har forskjellig bredde, men gjennomgående samme høyde, foten er ny. Enkelte av vangene er økset. Benkeryggene består vesentlig av overskårne fyllinger, ramtrærne har varierende profiler. Setene ble gjort bredere 1930. Brun treimitasjonsmaling. Til en rekke av vangene er festet flekkete grener som tjener som hattestativ, på en av dem er innskåret årstallet 1625, på en annen står LOS 1665.

Under galleriet, på hver side av vestdøren, står en innelukket stol. Fronten har skyvbare grinder av samme konstruksjon som galleriets. Søndre stol har en benk uten ryggstø, mens konestolen på nordsiden dessuten har en benk av tilsvarende form som de øvrige kirkebenker. Bak alteret i den utsparte nisje inn mot sakristiet, står rester av en veggfast benk (Prestestol) med rikt utskåret rygg, ant. fra 2. halvd. av 1700-årene. 2 innelukkete stoler † øverst i skipet, en i nord og en i syd ble fjernet henholdsvis 1899 og 1930. En dør fra den nordre stol oppbevares hos Karl Jensen, Glemmen. Denne stol manglet grindverk og var åpen i mannshøyde (opplysn. ved Karl Jensen). Skriftestol† i nærheten av alteret omtales som «af Sop gandske forraadnet» 1737. Klokkerstol med ryggstykke av sekundært anvendt ramverk, fint profilert med tilhørende fyllinger, hvorav 2 dekorert med sengotiske foldemotiver.

Orgel

Harmonium bygget av Reidar Jacobsen, Glemmen 1931.

Skulptur og maleri

Krusifiks, ant. lübecker-arbeide kort etter 1500 (jfr. Eivind S. Engelstad: Senmiddelalderens kunst i Norge, Oslo 1936, s. 210); ek, armer og kors mangler, føttene defekte. Krittspor, men ingen farver. H. 78 cm. Opphengt over korbuen 1930.

Apostel eller evangelist, lübecker-arbeide ca. 1450 (Engelstad, s. 211); langt hår og skjegg. Kappe, folderik kjortel med belte om livet. Venstre hånd avslått, oppslått bok i høyre hånd. Ryggpartiet er flatskåret og har stor sprekk. Spor av rødt og blått på krittgrunn i foldene. H. 66 cm.

Fylling. Ant. nordtysk fra 1600-årene; ek, relieff med Salomos dom. I midten Salomo under draperi, omgitt av kvinner og soldater. Rundt scenen ovalt blondemotiv, i sviklene dyrefigurer. Farver: rødbrunt, sort og mørkeblått. Mål 46 X 34 cm uten rammen som er nyere. (Sverre Sørensen, Trara.) Fylling ant. nordtysk fra 1600-årene. Forestiller gravleggelsen; høyt relieff, i forgr. tilv. mann med frygisk lue. 31 X 48,5 cm, dybde ca. 3,8 cm. (Fru Betty Schweigaard, Oslo.)

Epitafium (?) Ant. slutten av 1600-årene, muligens reist over general Jean Gaspar Cicignon som bodde på Trosvig og døde 1697 (kallsb. påbegynt 1883). Ek, høyt relieff med døden med ljå, timeglass og blomsterornamentikk. 195 X 86 cm. Defekt. Lå tidligere i likkjelleren under koret. (Fredrikstad bymuseum.)

Maleri† på lerret. Forært ant. ca. 1730 av oberst Christian Ulrick Hausmann; «Vel arbejdet ungefehr 5 al højt som præsenterer Jesu Christi Begravelse» (kallsb. 1778). Forgylt ramme. Hang på skipets østvegg bak prekestolen. Fjernet ca. 1900 i defekt tilstand (jfr. eldre fotos av interiøret).

Rituelle kar

Teksten under avsnittet Rituelle kar vises kun for innloggede brukere.

Paramenter

Kjøpt «Trej Allen Lerffuidt» til alterduk† (kirkeregnsk. 1632). «Lerretz Alter Dug† med Knipling nedenom, l gl. Alterklede† Veffuet I blomster af guld och silche. l gl. Groff Flamsk † Veffuet dito» (besikt. 1673).

Alterduk anskaffet 1915 og 1930 av damekomitéer.

Antependium; hamp og ull, flerfarvet, vevet i hakketeknikk, stiliserte blomster. Muligens fra 1600-årenes slutt eller begynnelsen av 1700-årene. Sammensydd av 2 stykker på langs. Defekt. 169 X 112 cm (Norsk Folkemuseum). Antependium forært av kommerseråd Thomas Mainwaring Arthur og hustru Deborah Bromly 1709; vinrød silkedamask, mønstret med store buketter av blomster og blad, (spansk eller fransk ca. 1700). På midten 2 familievåpen (sml. våpen på altertavle). Tilv. vertikaltdelt våpen med 3 støvler, sparre samt 6 bjelker, hjelmtegn: hestehode. Tilh. 3 bjelker, hjelmtegn: neger. Applikert og brodert med tykksøm med gull-, sølv- og silketråd. Derunder årstall 1709. Gullgaloner langs kanten (Norsk Folkemuseum).

Antependium anskaffet av damekomité 1930.

«Et Gammelt Tørklæde † at Legge offr. Kalch og Disch» (besikt. 1673). «l gammel Brun Kaffes Messehagel † Med En Røed Guld Gallunen om Kring Och 3 Rader for och bag» (besikt. 1673).

Messehagel forært av kommerseråd Arthur og frue (kallsb. 1778); rød fløyel, på ryggen krusifiks med kranium og knokler i applikasjonsbroderi med gull- og sølvtråd. Derunder med gulltråd årstallet 1709. På forsiden 3 vertikale gullband, lignende bånd rundt kanten. Sterkt falmet. Nytt, sort fór. 118,5 X 92 cm.

Messehagel; rød fløyel med kors av rankemønstret gullband på ryggen, samt gullband langs kantene. Ant. 1700-årene. Rødt silkefór 97 X 76 cm.

2 nye messehagler, en av rød fløyel med gullband og kors, en av rød ull med innvevd mønster i sort. Den yngste fra 1930. «l Pose† af Rød og hvid Cattun at forvare Messe Hagler udi» (kallsb. 1778).

«Messeserck† av 10 Alne Hollandsche Lerritt» (regnsk. 1617). «2de smaae Lærets Servietter † syede med Silke Blomster» (kallsb. 1778).

Lysstell

Teksten under avsnittet Lysstell vises kun av innloggede brukere.

Klokker

Liten klokke † under kirketaket (invl. 1673). Klokke † forært av generalmajor J. C. Cicignon, overført til Glemmen nye kirke 1853, revnet, omstøpt 1878. Klokke, støpt av O. Olsen & Søn 1885.

Nummertavler

2 nummertavler, tidligere sorte med utskjæringer på toppstykket, forandret og malt i grønt og grått 1930.

Diverse

Kirkeskip fra 1707. Orlogsskip, fullrigger, i akterstavnen malt: «E O ER / AN / HAN /1707». Nyoppusset. L. med baugspryd 61 cm.

2 almissesamlere† hvorav en med sølvbjelle, 1746 (iflg. Plünneke).

«Liden gamel Furer Kiste† Uden Laas At legge Kirchens Ornamenter Udi» (invl. 1673).

Kiste; ek med jernbeslag. Rikt utskåret med billedscener, masker, hermer og beslagornamentikk. På forsiden Jesu dåp og oppstandelse. Skriver seg muligens fra Gudewerths verksted i Eckernförde eller fra en elev ca. 1620. H. 54,5 cm, br. 98,5 cm, dybde 53,5 cm (Norsk Folkemuseum).

Gulvteppe; rød halvflos, forært av Glemmen syforening 1937.

Kirkegård og gravminner

Kirkegården utvidet mot syd 1735, utsprengning foretatt av «det haarde og faste Bierg». Muren likeledes utvidet, egen port for kirkeeieren på Trosvig. Atter utvidelse av kirkegården 1776.

Tidligere fantes en rekke begravelser under korgulvet bl. a. sgpr. Hans Fredrik Tambs d. 1766, muligens også general Cicignon d. 1696.

På loftet er bevart en sortmalt treramme fra barnegrav 1764. På kirkegården en del gamle gravmæler. Det eldste en sten over «Salige Smed Salvesen» d. 1744. Øst for gravkapellet ligger grosserer Bruuns og kjøbmann Mørchs familiegravsteder med jernplater fra l. halvd. av 1800-årene. Platen over madame Maren M. Mørch d. 1812 er støpt på Bærums verk og utstyrt med allegoriske figurer. Nord for kirken ligger en jernplate over garvermester Svend Sandberg d. 1824. På kirkegårdsgjerdet er henlagt en profilert, rosett-prydet sandstensplate over skipsreder Nils Endresen d. 1831.

I 1836 ble et område sydvest for kirken innviet til kirkegård (C. Plünneke og P. Velde: Glemminge og Kraakerøy herreder I, Fr. stad 1914, s. 97). Noen få gravmæler fra 2. halvd. av 1800-årene gjenstår.

Ny kirkegård 1898 på gården Kirkeleies grunn. Gravkapell oppført 1901, erstattet av et nytt 1938.

Kolerakirkegård innviet på Trara 1834.

Kilder

Utrykte kilder

  1. Statsarkivet: Kirkeregnsk. (rentek. ?) 1620—22, 1682—85, samt bilag til regnsk. 1673—81. Bispearkiv prot. 33, 34 (besikt. 1673, 1686—88), pk. 57 A,B (regnsk. 1692, 1701, 1708—09, 1713, 1717, kontrakt 1692, kvittering 1706), pk. 28, 46, 47, 49 (innberetn. 1731, 1797, 1800—10, 1811—15, 1820—28). Stiftsdir. pk. 25—28 (rapport 1735—37, 1776, 1790, 1801, 1808). Kirkestol nr. 40 (1852—53).
  2. Riksarkivet: Rentek. kirkeregnsk. 1617, 1626—30, 1632, 1634, 1636, 1651—54, 1656, 1658—73, 1680—83. Besikt. 1664. Norske innlegg 1738. Stattholderarkiv B III aq nr. 416, 1692. Visitasinnberetn. Kirkedeptet. 1829—30, 1836.
  3. Diverse: Kallsbøker i prestearkivet. Påbegynt 1733(?) og 1883. Formannskapets forhandlingsprot. 1837—67. (Kommunearkivet.) Norsk Folkemuseums kat. Reidar Kjellberg: Døpefont og dåpsskikk. Ms. C. Plünneke: Div. opplysninger i Glemmen kommunearkiv. Ole Øvergaard: Innberetning 1929. (Antikvarisk arkiv.) Johan Meyer: Norges landsens steinkirker fra middelalderen. Ms. Opplysn. ved sgpr. Nossen, Glemmen.

Trykte kilder

  1. R. B. s. 495, 547 (1397, 1400) «Glimæima k. j Rolfsøy. Glymæima k.».
  2. Kat. over den kulturhist. udst. 1901.
  3. W. Møllenbeck: Glemmens gamle kirke. St. Olav 1923, s. 237.
Oppmålinger
  1. 3 blad ved arkitektene Ragnhild og Ole Øvergaard 1918. (Antikvarisk arkiv.)

Bilder