Hakadal kirke

Fra Norges Kirker

Gå til: navigasjon, søk
Hakadal kirke
FylkeAkershus fylke
KommuneNittedal kommune
ProstiNedre Romerike
BispedømmeBorg bispedømme
Foto
Videoer
Wikipedia
Webkamera
Laster kart...
Koordinater60.105694,10.877051
FellesrådNittedal kirkelige fellesråd
Kirke-id023300101
Soknekatalognr06070602
BygningsgruppeKirke etter kirkeloven (§ 17)
VernestatusAutomatisk fredet (før 1650)


Sigrid Marie Christie, Håkon Christie

Innhold

Bakgrunn

Viet St. Laurentius den 12. mars (RB). På dåpsfatet, som ble forært 1763, står «Hachedahls Kirke Betlehem Kaldet». Sognekirke i middelalderen, etter reformasjonen anneks til Skedsmo. Etter 1774 anneks til Nittedal.

I fortegnelsen over kirkens jordegods 1393 nevnes gården Kirkeby første gang, som viser at middelalderkirken sto på samme gård, rimeligvis på samme tomt som den nåværende kirke.

Middelalderkirken må være nedlagt i 1500-årene; den omtales som et «øde» kapell 1598 (JNV). Kanskje er en av årsakene til at kirken ble nedlagt at virksomheten ved jernverket i Hakadal, som går tilbake til senmiddelalderen, ble innstillet i annen del av 1500-årene. (Birger Kirkeby.) En tømmerkirke, som utgjør den eldste del av den nåværende, må være reist i begynnelsen av 1600-årene. De bevarte kirkeregnskapene begynner 1629, men da de ikke nevner bygningsmessige arbeider før 1655, kan det se ut til at bygging og vedlikehold av kirken har vært besørget av Hakadal jernverk, hvor driften ble tatt opp igjen på kongelig foranstaltning først i 1620-årene og holdt i gang til ca. 1650.

Kirken ligger nord for Kirkeby-gårdene på østsiden av dalen ca. 12 km nordvest for hovedkirken og ca. 3 km sydøst for Hakadal jernverk. Kirkegården er utvidet mot nord og omgis av torvtekket mur med 2 store støpejernsporter mot veien, som går langs vestsiden av kirkegården. På vestsiden av veien står en gammel, rødmalt kirkestall som nå skal rives. Et gravkapell er reist på kirkegårdens nordside.

Middelalderkirken †

Middelalderkirkens utseende kjennes ikke. «Krossen» omtales 1393 (RB) «item halft ofreth som fæller firir krossenom j stokken. . . item halft offer som fæller j stokken firir krossenom oc alt vaxseth». Det er uklart hvorvidt det her siktes til et krusifiks festet til en bjelke tvers over korbuen eller om det har vært en pengeblokk foran et krusifiks. Gerhard Schøning meddeler om Hakadal kirke: «I den berettes i et Manuscript, at en ældgammel Klokke har hængt paa hvilken stod med Rune Bogstaver (gamle latinske eller Munke Bogstaver vil jeg troe) Olaus Rex Norvegiæ» (Magnus Olsen).

Tømmerkirken fra begynnelsen av 1600-årene

Bygningen

Kirken var opprinnelig ganske liten uten tårn eller takrytter. Det rektangulære skipet og det smalere, rektangulære koret er i behold. En plantegning fra 1660-årene viser at et våpenhus sto foran skipets vestportal. På tegningen har skipet 2 og koret ett sydvindu, og koret har sydportal. Senere har skipet fått 2 nordvinduer. Et nytt og noe større våpenhus ble laftet opp 1684 og innredet med stoler for menigheten. Dette ble revet 1732, da skipet ble forlenget mot vest med et bredere og høyere tilbygg som ant. fikk takrytter. På denne tid må kirken ha fått sin nåværende altertavle, døpefont og prekestol. Et våpenhus ble reist foran tilbyggets vestportal, men både våpenhus og takrytter må være revet 1849, da det nåværende vesttårn ble oppført inntil tilbyggets vestgavl. Kirken har altså vokset vestover med stadig høyere tilbygg. Et sakristi, som ble laftet opp inn til korets nordside 1691, ble ant. fornyet ved en hovedreparasjon av kirken 1890. Sakristiet ble bygget om 1950 på grunnlag av tegninger av arkitekt Arnstein Arneberg, som ledet restaureringen av kirken 1955.

Vegger

Tømmerveggene står på grunnmurer av bruddsten som ble utbedret 1955. Ved sin undersøkelse av kirken 1943 fant dr. Eivind S. Engelstad at grunnmurene under koret og den eldste, østre del av skipet var lagt av små sten vesentlig dårligere enn i kirkens øvrige grunnmurer. Det ble også påvist at koret er laftet opp av grovt rundtømmer med værbitt utside. De 7 nederste omfar i skipets eldste del består av samme slags tømmer opp til 1,8 m over grunnmuren, mens de øverste 14 omfar består av flathugget tømmer av noenlunde samme slag som i skipets vesttilbygg. Det ser altså ut til at øvre ⅔ av skipet ble ombygget samtidig med at vestveggen ble revet og kirkerommet ble utvidet mot vest, og det er vel disse omfattende byggearbeider det siktes til når daværende sgpr. Anders Mørch sier at «Hakkedal kirke nylig er opbygget av tre og blev av biskop Hersleb innviet 30. desember 1732» (Skedsmo I s. 100). Vestenden av skipets opprinnelige langvegger er avstivet med strekkfisker og forbundet innbyrdes med en knektavstivet drager under himlingen. Tømmeret i vesttilbygget og øvre del av det gamle skipet ser ut til å ha vært dekket av utvendig panel bestandig, mens kirkens eldste deler må ha stått med synlige tømmervegger en tid. Dette stemmer med regnsk. som 1661 melder at «Kirchenn er Klæd Runden om Huortil Komb 300 Boerd». Bordkledningen ble tjærebredd, og så sent som 1819 nevnes som en mangel at kirkens bordkledning ikke er tjæret. Kirkens nåværende hvitmalte tømmermannskledning med falsprofilerte overliggere dekker hele kirken og er ant. påført en gang i 1800-årene. Langveggenes kledning avsluttes oventil mot en rikt profilert gesims som opptar i seg hjørnenes novkasser. Innvendig er alle vegger kledd med vekselpanel som avsluttes mot en høy fotlist.

Åpninger

Åpningene er enkle, men har et tilforlatelig snekkerpreg. Koret åpner seg i full bredde mot skipet uten korskille, og slik må det ha vært 1760 også, da det het i besikt. : «Mellem Coret og Kirken var ingen Afdeeling eller Skillerum». Ved restaureringen 1955 ble korbuens overdekning med vannrett midtparti, som var knekket nedover knekter mot sidene, forandret til stikkbue. Korets sydportal har ant. beholdt sin opprinnelige plass. Den rektangulære døren har profilert panel lagt diagonalt utvendig og i fiskebensmønster innvendig, samt en gammel lås. De innvendige geriktene har samme barokkprofil som korets sydvindu. Dette har ant. beholdt sin opprinnelige plass, men er utvidet og har midtpost som deler det i 2 høye rammer med 2x4 ruter. De 2 sydvinduer i skipets eldste del er fornyet med samme form som korets, og nordveggen har fått 2 tilsvarende vinduer. Tilbygget mot vest har 2 vinduer med samme form mot nord og syd.

Våpenhus

Våpenhuset foran det opprinnelige skips vestportal må være laftet opp samtidig med kirken ca. 1620. Det sto uten bordkledning og ble tekket med tegl som ble tatt fra skipets tak 1655. Ved besikt. 1684 ble «befunden At Waabenhuszed Med bemte Kierche har Vered Nedtaged Efftersom ded Var gandsche forderfued Oc igien Af Nye Opbiugt samt forhøyet lige med Kierchen 3 Omhuerf Høyere End tilforn. . . udj bemte Waabenhuus Er lagt Nyt Gulf och Lofft. Med behørige lister Af Høfled oc pløyede Bord, Saa oc er Giort En Ny dobbelte Dør for Kierchen, som den Eniste paa bemte Vaabenhuus. Item der udj 3de Ny Bencher At Sidde paa». Det nye tømrede våpenhus, som ifølge besikt. 1688 var bordkledd utvendig og innvendig, ble altså innredet som et tilbygg for den gudstjenestesøkende menighet. Det ble revet da kirkerommet ble utvidet med det bredere og høyere tilbygg mot vest 1732, men foran dettes vestportal må det også være reist et våpenhus, for 1760 nevnes at gulvet i våpenhuset var dårlig. Dette våpenhuset må være revet da vesttårnet ble oppført på samme sted 1849. På foto fra ca. 1900 er det et åpent bislag med sadeltak foran korets sydportal.

Vesttårnet ble oppført av utmurt bindingsverk 1849 og har utvendig samme hvitmalte tømmermannskledning som kirken forøvrig. Bindingsverkets utmuring med små røde tegl ble fjernet 1955. Ca. 2 m over skipets møne er vesttårnet avdekket med et lavt sinktekket tak som bærer en 8-kantet sinktekket hjelm med spir som har fløy med årstall 1849. På foto fra ca. 1900 sitter 4 små tårn festet til tårnets hjørner. Ved forandringene 1955 ble tårnets 2. et. disponert for orgelet, og trappen i tårnfoten ble fjernet. I tårnfoten har veggen innvendig det samme vekselpanel som kirkens øvrige vegger. Himlingen har kraftige over- og underliggere lagt over fasede bjelker. Den rektangulære vestportalen har 2-fløyet, belistet dør og overdekkes utvendig av knektbåret sadeltak.

Sakristi

Sakristi manglet kirken inntil 1691. Da ble det «Opbygt it nyt Sacristj af Tømmer laffteverck» på korets nordside; det ble innredet med gulv, loft, dør og 2 vinduer i 2 rammer med skodder for og fikk dobbelt bordtak. «Sacristiet var formedelst det ikke var Laftet i Hovedbygningen, siet Lidt ifra», heter det 1760. En gang i 1800-årene, angivelig 1890, ble sakristiet erstattet med et nytt, som ved dr. Eivind S. Engelstads undersøkelse viste seg å være laftet opp av høvlet tømmer. Det hadde utvendig samme slags hvitmalt tømmermannskledning som kirken forøvrig og hadde tegltekket pulttak ut fra korets nordside. På grunnlag av tegninger fra ark. Arnstein Arneberg ble sakristiet 1950 erstattet med et noe større tilbygg på samme sted med forgang mot nord og rom for prest og dåpsbarn. Under sakristiet er det 1962 innredet garderobe og toaletter etter forslag fra arkitektfirma Arnstein Arneberg.

Tak

Taket over koret hviler på åser lagt opp i gavlen, som er laftet helt til mønet. Åstaket må være lagt da kirken ble bygget omkring 1620. Det kan se ut til at skipet har hatt samme slags åstak som koret fra først av, for østgavlen har vært laftet opp på samme måte, men gavlstokkene er senere blitt kuttet i flukt med kortaket. Skipet har nå sperretak med ett sett hanebjelker av samme type som tilbygget i vest, og det er nærliggende å anta at ombyggingen av taket fant sted samtidig med reisingen av tilbygget 1732. Regnskapene fra 1684 nevner imidlertid: «Sperwærched ofuer Stor Kierchen forbedred med Endehl Stifuere» hvilket tyder på at skipet hadde sperretak. Takene var ant. opprinnelig tekket med tegl, men 1655 ble det lagt «offueralt nye Spaan paa Kirchetaget. . . Paa Corrit oc Vaabenhuusedt ladet opiegge de Tagsteen som tilforn Laa paa Kierchen». Skipets spontekning ble vedlikeholdt og tjærebredd gjennom 1600-årene, og korets og våpenhusets tegl ble reparert. Nå er alle kirkens tak tekket med røde tegl. Gavlene ble 1684 utstyrt «Met 4re Udhugne Spire 2de paa storKierchen It paa Sanghuset oc It paa Vaabenhusit». På foto fra ca. 1900 bærer østgavlen på skipets tilbygg et lite spir av samme form som vesttårnets små hjørnetårn.

Tårn

«Taarn er ingen paa eller ved Kirchen Mens Klockerne henger under Kirchens tag i detz Bindings værck» heter det 1688. Eldre besikt. viser også at klokkene hang på kirkeloftet, og først da skipet var forlenget med et høyere tilbygg mot vest, later det til at det er reist en takrytter, hvor kirkens 2 klokker hang 1748. Takrytteren var i dårlig forfatning 1791 og ble vel enten overbygget eller reparert før den ble revet 1849, da vesttårnet ble reist og klokkene ble flyttet dit.

Himling

Himlingen ble reparert 1661, men skipets himling var dårlig 1688. Korloftets bjelkelag hadde fått underkledd himling av vekselpanel som ble fjernet 1955, og her ligger nå himlingen av profilerte over- og underliggere over de profilerte loftsbjelkene. Skipets og vesttilbyggets fasede loftsbjelker bærer himling av glattkantbord med hulkil-lister langs bjelkene.

Gulv

Gulvene i skip og kor hadde ujevnt plankedekke og råttent bjelkelag 1683 og ble omlagt av «Christopher Larsøn Tømmermand oc Joen Guttormsen Snedker» som samme år hadde veiet opp skipets sunkne nordvegg. Senere ble det jevnlig klaget over skader i gulvene, og disse ble utbedret. Ved forandringene 1955 fikk hele kirken nye gulv.

Interiør

Døpefont på nordsiden lengst øst i skipet, prekestol i syd. Galleri med orgel ved skipets vestvegg.

Om kirkens innredning før utvidelsen 1732 er det få opplysninger. En større reparasjon ble foretatt 1683 ved tømmermann Christopher Larsøn og snekker Joen Guttormsen, bl. a. ble oppført nye benker (s. d.) og et galleri (s. d.).

Ved besikt. i 1760 heter det at kirken var «i almindelighet i passabel Stand», men «Mellem Coret og Kirken var ingen Afdeeling eller Skillerum».

Store forandringer foretatt i 1849 (Norges land og folk II, Akershus s. 169). Ca. 1890 ble interiøret oppmalt av teatermaler Krogh (Engelstad s. 3).

Farver

Farver etter forslag av ark. Arnstein Arneberg 1955 (utsmykningen bekostet av det Fearnleyske legat); veggene i skipet lyst gråhvite, i koret blågrå. Taket gulhvitt med rosa bjelker. Vindusinnfatning i oker med karmer og sprosser i gråhvitt. I koret dører med grå fyllinger i gråblått ramverk. Dørkarm i grått, perlegrått, oker og blågrått. Hvitt tak. Rommet for dåpsbarna har rosa vegger og hvitt tak.

Lys og varme

Elektrisk lys og oppvarming.

Inventar

Alter†

Alteret† ble flyttet ut fra veggen 1683 og festet med et «5 qtr» langt jern. I 1691 heter det igjen i forbindelse med reparasjon av korgulvet: «saa oc for Alteret fra Veggen at udflytte». Ant. ble alteret da flyttet ytterligere frem for å skaffe bedre passasje.

Altertavle

Altertavle fra beg. av 1700-årene, ant. skåret av Johan Jørgen Schram som ant. også skar døpefont og prekestol med himling (Hauglid: Akantus II s. 93-94); korsfestelse i storfeltet, korintiske frisøyler på forkrøppede postamenter. På toppen Kristus og 2 engler med palmegren. Akantusvinger med kronet skjold. Ved besikt. 1760 sto altertavlen uten farver, senere ble den malt og forgylt, overmalt og forandret. I 1827 ble et maleri av Maria med barnet innsatt i storfeltet, og ant. samtidig ble et gudsøye i strålekrans oppsatt på toppstykket i stedet for Kristus. I 1956 ble altertavlen restaurert, treskulpturen ble gjeninnsatt og farvene avdekket: lister, profiler og løvverk er forgylt, det øvrige treverk har brun åring. Røde skjold. Kristus har rødt lendeklede, Maria blå kjole, Johannes grønn kjortel. Draperiet over korsfestelsen rødt med gulldusker.

Skinntrukket kneleskammel.

Alterring

Alterring fra 1880-årene (Engelstad s. 3); rund med dreiede balustre, innbyrdes forenet ved treverk med gjennombrutte spissbuer. Farver: blågrått og grått. Skinntrukket knefall.

Døpefont

Døpefont ant. skåret av Schram (sml. altertavle). Skålen bæres av brede akantusblad. Foten består av 3 kraftige akantusvolutter. Forgylt. H. 95 cm. Skålens diam. 57 cm.

Prekestol

Prekestol ant. skåret av Schram (sml. altertavle); rund med akantus hvori medaljong omgitt av bladkrans under musling. Hengeplater med musling og bladverk. Brede akantusbøyler mot bærestokken. Oppgangens brystning mot skipet er dekket av akantus. Speilfyllinger mot koret. Farver: forgylt akantus mot blågrå bunn. Rød medaljong med sort innskrift: «Hør Herrens ord». Oppgangens fyllinger har blågrå, hvitkonturerte speil i rødt, sortprofilert ramverk. Meglere i blågrått og rødt med gull. Prekestolkarmen er sort og rød med rødt ull trekk med gullsnor. På lesepulten rødt ullstoff med gullfrynser. Prekestolen var ant. en gang i 1800-årene satt på hodet, men fikk korrekt plasering ved restaureringen.

Prekestolhimlingen

Av prekestolhimlingen var bevart noen deler samt en due. Himlingen ble rekonstruert av treskjærer Anth. Røvik ved restaureringen: rund med akantusplanter på sidene og brede bøyler som samles mot en krone. Due på undersiden. Farver: gull, rødt, gråhvitt og sort. Hvit due mot forgylt sol på lyseblå bunn.

Benker

Ved reparasjon av interiøret 1683 ble 16 benker† laget nye. Ant. har det vært 8 benker på hver side av skipet. Året etter ble det laget 3 nye benker† i våpenhuset. I 1688 omtales atter våpenhuset «samt med bencher derudj som almuen Prediche dage een Deel af Kand sidde paa». I besikt. 1748 heter det: «udj Almuens Kirche Stoler mangler de Sædvanlige Knæfalds Skamle som Monsr Mogens Larsen haaver med første at bestille fuldferdiget».

Prestestolen† i koret fikk ny dør 1684 (utført samtidig med reparasjonen av kirken ved snekker Ole Bottelsen).

Klokkerstol† ble utført i koret 1683.

Benkene fra 1849 hadde sveifet vange med rundet bekroning. I 1956 fikk benkene rette vanger med dører og smijernsbeslag kopiert etter gammelt beslag i kirken. Farver: røde benkevanger, dører med blå- og rød-marmorerte fyllinger i rødt ramverk. Ryggbrett i gulgrått, oker og olivengrønt.

Gallerier

Pulpituret† som ble oppført 1683 sto på nordsiden iflg. besikt. 1688. Det hadde 5 benker og var til «Mands oc Quindes Personer». Det nåværende galleri, ant. fra 1849, er lagt opp i veggen og støttes av 4 søyler under midtpartiet. Oppgang i sydvestre hjørne av skipet. Brystning med dreiede balustre. Girlande i relieff på kronlisten, rektangelog sirkelmotiv på fotlisten. Farver: blågrått og gull. Søylene blåmarmorert. Galleriet var opprinnelig ført frem langs syd- og nordveggen, men ble avrettet i 1955. Gallerifremspringene hadde brystning med sveifede bord.

Orgel

Orgel ant. fra omkr. 1800. Defekte rester ligger på kirkeloftet. Det klassisistiske prospekt ble gjenoppsatt i 1955 foran et orgel fra 1890-årene. Det har imitert piperekke som oventil begrenses av en buet nedfôring hvori en stor stjerne av lister. På sidene festons i relieff, øverst girlande. Farver: gråblått med forgylte ornamenter. Orgelet fra 1890årene hadde 5 stemmer, et manual og anh. pedal, var bygget av Olsen og Jørgensen og forært av godseier N. O. Young på Aas (Engelstad s. 3).

Maleri

Maleri forestiller Maria med barnet. Kjølig tone: gråhvitt, gråblått og grårødt. I følge innskrift på rammen forært 1827 av «Consul Christian Semb medejer til Hakkedahls Kirke og Eier til Aas og Raasiø». Sto i altertavlen inntil restaureringen. 98 x 75 cm. Klassisistisk ramme.

Rituelle kar

Teksten under avsnittet Rituelle kar vises kun for innloggede brukere

Paramenter

Alterduker. a)† Av lerret 1673. b) Hvit lin med bred hardangersøm hvori korsmotiv. c) Hvit lin med svartsøm brodert og forært av Maud Hoel.

Alterklede† av silke (1673). Alterklede† av rød poplin med sølv-kniplinger (1748). Antependium fra 1955; rød ull med brodert due i blomsterkrans samt blomstermotiver, tegnet av Birthe Arneberg.

Messehagler. a)† Av «blemmet Silche» (1673). b)† «Een Pregtig Sølv Brochades Meszehagel† med Sølv Kniplinger om» (1748). c) Utført etter tegning av Bjørg Abrahamsen; rød, mønstret ull med broderi i blågrått og grønt. På ryggen stilisert livstre hvori kristogram. d) Utført etter tegning av Torvald Moseid, sort klede med broderi i fiolett og sølv. På ryggen stolpe med korsmotiver.

Messeserk† av lerret (1673).

Dåpsservietter av hvit lin hvorpå brodert «Hakadal kirke».

Lysstell

Teksten under avsnittet Lysstell vises kun for innloggede brukere

Klokker

I 1675 nevnes «en liden Kloche† som henger under ded Store Kierche Tag». - Ny klokke anskaffet 1679. I 1700 ble den største klokken, som veide 19 lispd. 9 skaalpd. , omstøpt til vekt av 1 skippd, 4 lispd. og 12 skaalpd. - Klokke «Støbt af Knud Christian Schmidt i Christiania. Bekosted af Hakedalens Gaardeiere Aar 1839». Rikt utstyrt med korsfestelse i strålekrans, fakkel, bladgren og bok, vinget timeglass og slangering. Manus Dei med kalk. Diam. 56, 5 cm. H. 49 cm.

Bøker

Bøker, «1 gl. Alterbog† og 1 gl. Psalmebog†» (1673) «men findes icke hverken Ritual eller Alterbog ved kirken» (1748).

Nummertavle

Rektangulær, sortmalt med hvitmalt inndeling «No» og «Vers». 70 x 61,5 cm. På loftet.

Nummertavle med dobbeltbuet overdekning og innskrift «før Prediken» og «etter Prediken».

Møbler

Kiste† til messeklærne og lysene kjøpt 1655, omtalt 1673 som «1 liden gl. half Kiste† til at legge Kirchens Ornamenter i».

I alteret står nå en liten, umalt kiste.

2 gamle stoler, a) Senbarokk, lenestol med dreiede sprosser, høytsittende forsprosse og H-kryss. Rygg med knekket toppstykke. 117 x 68 cm. b) Regencetype med skjell på toppstykke og sarg. H-kryss med knekket midtsprosse. 109x51 cm. 3 nye høyryggede stoler, barokkopier. Samtlige nevnte stoler har grønt ulltrekk. - 4 brudestoler, barokkopier med gyllenlær. Forært av fru godseier Fearnley.

Offerkar

Almissetavle, ant. fra omkr. 1800. Buet side, kort, dreiet skaft. L. 34 cm.

Diverse

Tekstiler. Gulvteppe, gråblått, i skip og kor. I alterringen flossvevet teppe, grågult med rødgule stråler.

Brannspann. 5 gamle, rødmalte brannspann.

Blant gammelt inventar på kirkeloftet er det en bordbit med primitiv ranke malt i grønt på grå bunn.

Kirkegård og gravminner

«Kirkegaardens indhegning noget af Steen men mest af Træ manglede noget hid og did» heter det i besikt. 1760.

Gravkapell

Gravkapell av bindingsverk, kledd med over- og underliggere, hvitmalt utvendig, umalt innvendig. 3 høye rektangulære vinduer på hver side. Himling kledd under sperrene. Kor med oljemaleri av Liv Larsson 1938.

Gravmæle

Ved tårnets nordvegg ligger en forvitret stenplate i 2 deler. Englehoder i hjørnene, nederst hodeskalle. Innskriften avslitt: «... mod dig thi du ryck min siæl fra døden mit øye fra graad min. . . forstandig mand. . . borger. . . Gud gifve dennem med alle Guds barn en glædelig opstandelse». Ca. 195 x 119 cm. Stenen har ligget som dørhelle foran inngangen.

Kilder

Utrykte kilder

  1. Statsarkivet. Revisjon av kirkeregnsk. 1673-85. Chra. bispearkiv prot. 33, 34 (besikt. 1673, 1688), Chra. bispearkivpk. 67 (1683, besikt. 1684, 1691, 1694, 1699), pk. 68 (1700, 1710, 1717), prot. 44 (ca. 1685), prot. 45-46 (1691, 1693). Besikt. prot. 1688. Chra. stiftsdir. pk. 25 (besikt. 1748 og 1750), pk. 26 (besikt. 1760), pk. 27 (1801) pk. 28 (1807), pk. 30 (1819), kirker og kirkegårder 1695-1757 (1735). Tingbok 42 Nedre Rom. (1760).
  2. Riksarkivet. Rentek. kirkeregnsk. 1634, 1655, 1661, 1664, besikt. 1665, besikt. 1669, pk. Q, I (1721). Danske kans. skap. 14 pk. III A (1651). Kirkedeptet. visitasberetn. 1821, 1824, 1874.
  3. Diverse. Schønings reise 1775, ms. nr. 356, bd. 9 i Videnskabsselsk. Trondheim. Avskr. ved Eivind S. Engelstad.
  4. Anders Bugge: Ms. om stavkirker (Antikvarisk arkiv).

Trykte kilder

  1. DN IV 622 (1393): «j Hakadale kirkiu sokn».
  2. RB s. 413, 559: «Hakadals kirkia - Sancti Laurencij dedicacio die Gregorij».
  3. JNV s. 9, 24. «2 capeller, øde, Asack oc Hachedal».
  4. N. Nicolaysen: Norske Fornlevninger. Kra. 1862-66 s. 47.
  5. Amund Helland: Norges Land og Folk II. Akershus. Kra. 1897 s. 169.
  6. Kat. over gammel guldsmedkunst. Kra. 1909.
  7. Skedsmo. Bygdens historie I. Oslo 1929 s. 100 (Halvor Haavelmo: Bidrag til Skedsmo kirkes historie).
  8. Eivind S. Engelstad: Hakadal kirke. Lillestrøm 1943.
  9. Roar Hauglid: Akantus I-H, Oslo 1950.
  10. Birger Kirkeby: Hakadals jernverk på 1600-tallet. Varden 13. 20. og 27. jan. og 10. feb. 1956.
  11. Magnus Olsen: Norges innskrifter med de yngre runer. Oslo 1941 s. 54.
Oppmålinger
  1. Grunnplan fra 1660-årene, m. 1: 100 (Riksarkivet).
  2. Grunnplan, snitt og 3 fasader, 3 blad, m. 1 : 50, ved Ola Ogar Svendsen 1956 (Antikvarisk arkiv).

Bilder