Hedenstad kirke

Fra Norges Kirker

Gå til: navigasjon, søk
Hedenstad kirke
FylkeBuskerud fylke
KommuneKongsberg kommune
ProstiKongsberg
BispedømmeTunsberg bispedømme
Foto
Videoer
Wikipedia
Webkamera
Laster kart...
Koordinater59.611868,9.656439
FellesrådKongsberg kirkelige fellesråd
Kirke-id060400101
Soknekatalognr08020402
BygningsgruppeKirke etter kirkeloven (§ 17)
VernestatusAutomatisk fredet (før 1650)


Sigrid Marie Christie, Håkon Christie


Kirken er viet til St. Michael 3. mars ifølge biskop Eysteins jordebok. Fra 1723 til 1856 var kirken i privat eie.

Kirken ligger på vestsiden av Lågen ca. 12 km nordvest for hovedkirken og ca. 6 km syd for Kongsberg. Den har fri beliggenhet på en høyderygg i det kuperte jordbrukslandskap som faller mot sydøst. Bygdeveien gjennom Øvre Sandsvær følger kirkegårdens vest- og sydside. Kirkegården er utvidet mot nord, øst og syd. På nord-østre del står et redskapshus.

Innhold

Bygningen

Kirken er oppført av sten i middelalderen. Den har rektangulært skip og smalere tilnærmet kvadratisk kor, som er betydelig lavere enn skipet. Koret har portal og vindu mot syd og gjenmurt vindu mot øst. Skipet har to sydvinduer og vestportal. Foran vestportalen står et våpenhus. Skipets tak bærer en takrytter. Inntil nordsiden av skip og kor er et tilbygg som inneholder sakristi, rom for dåpsbarn og bårerom. I 1889 ble det gjennomført forandringsarbeider etter planer utarbeidet av arkitekt H.M. Backer. Da ble bl.a. kirkens nåværende våpenhus i to etasjer oppført, og kirken fikk ny innredning. En viss tilbakeføring og restaurering ble satt i verk etter at restaureringskonsulent Domenico Erdmann hadde foretatt undersøkelser 1931. I 1947 fremla arkitekt Thomas Tostrup en restaureringsplan som ble fulgt i 1950—60-årene.

Murer

Kirkens murer er dekket med tykke pusslag utvendig og innvendig, og stenart og muremåte kan ikke studeres. Murene er 1,25—1,50 m tykke. De har enkelte knekter i fluktene og ujevnheter i murflatene, og partier av murene er ute av lodd. Skipets murer er ca. 1,50 m høyere enn korets. På en måleskisse av kirken, som arkitekt Chr. Christie utførte 1860, har han anført: «12' (3,75 m) fra Gulvet har den sydvestre Side en uregelmessig Afskraaning oven for hvilken Muren er omtrent l' (31 cm) svagere». En tilsvarende avsats i skipets murer har han tegnet på sin skisse av hovedkirken. I begge kirker later det til at avsatsen, som nå ikke er synlig, har vært i nivå med korets murkrone. Det er mulig at skipets og korets murer opprinnelig har vært like høye og at skipets murer derpå er blitt forhøyet ca. l,5 m.

Gavler. Kirkens gavltriangler har antagelig alltid vært utført av tre. I 1696 laget «. . . Povel Jensen Tømmer Bygmester af Holmestrand ... Gauflene eller Røstet af nye ...» og kledde dem med bord som ble tjærebredd. Besiktigelsen 1856 nevnte at «. . . Tvær svillene og Bordklædningen paa begge Enderne af Kirken maae forbædres og en del deraf nyt bekostes:...». Gavlene ble fornyet da kirken fikk nye tak 1781—82. Gavlsperrene er forsterket med en ekstra hanebjelke og midtstøtte og har stående kledning med profilerte lister over skjøtene. I kledningen er det skåret ut smale lysglugger med trepassform oventil. Kledningen avsluttes nedentil mot et vannbord som understøttes av en kraftig profilert list.

Koråpningen. Skipets østmur har en ca. 4,20 m bred åpning mot koret. Ca. l m over gulvet går sidene over i en noe ujevn spissbue. Buen er høyere enn korets murer, og buetoppen er synlig fra korloftet. Korets vannrette himling er ført inn i åpningen og avsluttet mot en innskriftplate som er festet til skipets østmur over korbuen. Innskriften opplyser at kirken ble omfattende reparert 1781—82, og det er mulig at koråpningen fikk sin form ved den anledning.

Portaler

Skipets vestportal er rundbuet og kan være opprinnelig, men da den ikke har anslag og markert vederlag, er den antagelig blitt forandret. På Chr. Christies planskisse fra 1860 er portalen tegnet som en enkel åpning uten anslag og har fått følgende påskrift: «Hovedindgangen 5' (1,60 m) bred, 7' 13" (2,50 m) høi ogsaa sluttet med en uregelmessig rundbue.» Sidene og buen er nå pusset, slik at stenart og muremåte ikke kan studeres. I flukt med ytre murliv har portalen trekarm for tofløyet, utadslående dør. Ca. 30 cm fra indre murliv sitter en tofløyet, utadslående fyllingsdør under en vannrett nedfôring av tre.

Koret har rundbuet sydportal som vider seg noe ut innover. Utsiden har innmurt trekarm for utadslående plankedør som ble satt inn 1954. Tidligere førte døren fra koret til det sakristi som ble satt opp inntil korets sydside 1889 og revet 1954. På Chr. Christies planskisse av kirken fra 1860 er portalen tegnet inn som en enkel åpning uten anslag. Hvis åpningen er opprinnelig, må den være blitt adskillig forandret.

På Chr. Christies planskisse fra 1860 er det tegnet inn en nisje omtrent midt på skipets nordmur. Nisjen har fått følgende påskrift: «Skjæv rundbuet Fordybning i Muren, engang vel en Dør.» Det er ingen ting å se til en portal på dette sted nå, og det omtales ingen nordportal i skipet tidligere, men ved reparasjonsarbeidene 1889, heter det at skipets rundbuede nordportal ble gjenmurt.

Vinduer

Skipet har to og koret ett sydvindu. De sitter antagelig på opprinnelig plass, men er forandret. Chr. Christies planskisse fra 1860 viser at de var utvidet allerede den gang. Ved forandringsarbeidene 1889 ble skipets to vinduer ytterligere utvidet. De fikk rundbuet overdekning og rammer og sprosser av støpejern. Korets sydvindu ble dekket av sakristiet og gjenmurt. I stedet ble det anlagt vindu i korets østmur. Ved restaureringen 1954 ble dette vindu gjenmurt og korets sydvindu åpnet i forbindelse med at sakristiet inntil korets sydmur ble revet. Sydvinduet i koret har vannrett treoverdekning og vider seg ut innover. Det har fått treramme med 2x3 ruter og blyinnfattede ruter innvendig. Samtidig ble skipets to sydvinduer laget smalere og avdekket med stikkbue. De har også fått trerammer med 2x3 ruter og blyinnfattede ruter innvendig.

Tak

Kirkens tak ble fullstendig fornyet 1781—82. Innskriftplaten som er festet over koråpningen og som beretter om de store forbedringsarbeider disse årene, nevner at «... Taarne og Tag var væk indtil den bare Mur . . .». Det nye tak som ble reist den gang og som står fremdeles, inneholder materialer fra en middelaldertakstol, som antagelig var på plass inntil 1781. Regnskapene opplyser at denne takstolen besto av loftsbjelker og sperrer og at bordtaket var tekket med spon inntil 1696, da både skipets og korets tak ble tekket med tegl. Det er bevart adskillige øksede bord til sutak, og mange av dem har hull etter festing av spon. Dessuten finnes det firhugne takstolmaterialer med tverrsnitt 10,5—12,5 x 15—17 cm. Noen av dem har et rettvinklet forsenket profil på tre av sidene, og en har en sortmalt siksak-bord i feltet mellom undersidens profiler.

Takstolen fra 1781—82 er meget omhyggelig utført av kraftig dimensjonerte og pent teljede materialer. Sammenføyningene er utført som tapping og sikret med trenagler. Takstolen har sperrer som er tappet ned i loftsbjelkene. Disse er kammet ned over murremmene og krager ca. 30 cm ut over langmurene. Bjelkenes utkragende ender bærer de skalker som er lagt ut over sperreføttene og som gir taket større utspring over raften. Fra muren til det utsvungede tak er det lagt en kraftig profilert gesims av tjærebredde lister. Takstolens sperrer er avstivet med ett sett hanebjelker. I hver ende er hanebjelkene understøttet av en langsgående drager som bæres av stolper og skråstøtter fra en langsgående bjelke som hviler på loftsbjelkelaget. Bordtaket av over- og underliggere ligger på åser over sperrene. Over sperrenes topp ligger en mønsås med sekskantet tverrsnitt tilpasset de to takflater og de to sammenfelte sperrer. Opprinnelig var bordtaket tekket med tegl, men 1889 fikk takene skifertekking. Det er tungeformede Valdres-skifer, dels mørke og dels lyse, som danner linjemønster. Gavlene har spir med fløy og årstallet 1781.

Takrytter. Kirken skal ha fått ny takrytter 1653 (T.O. Gran s. 43). Den ble reparert av Povel Jensen Tømmer Bygmester 1696, og regnskapene fra reparasjonen gir enkelte opplysninger om dens byggemåte og utseende «... Kirchens Torn, som indvendig var saa brøstfældig, at naar med Klockerne blev Ringet, det da derved mercheligt Røstede, er med opstandne Bielcker, Knær oc Stifverter fastbunden oc styrchet, saa uden til, hvor nødig giortes, med nye Bord beklæd og lister paaslaget . . .». Besiktigelsen 1756 nevner at «... Torden for noget mere end 20 Aar slog Taarnet ned af Kirken . . . Taarnet maae forbedres indvendig med nye Stræver ved Masterne, og udvendig fattes Klædningen paa Taarnet nogle Fiele, Saa velsom at tiære bredes . . .». Det later altså til at takrytteren har hatt høy hjelm båret av mast. Utvendig har takrytteren hatt tjærebredd listkledning.

Den nåværende takrytter ble oppført samtidig med taket 1781—82 og preges av det samme solide håndverk. Materialene er kraftig dimensjonert og fint tilteljet. Takrytteren sitter midt på skipets møne. Den har åttesidet underbygg som hviler på skipets loftsbjelkelag. Underbygget bæres av 8 stolper som hviler på hjørnene av en åttesidet bjelkekrans. Stolpene er femkantet i tverrsnitt og passer til bjelkekransens hjørner. Takrytteren har en rundteljet midtmast som også går ned til loftsbjelkelaget. Her hviler den på en stjerne av bjelker som går ut til bjelkekransens hjørner. Underbyggets 8 hjørnestolper bærer en bjelkekrans som hjelmen hviler på. Hjørnestavene avstives innbyrdes av 3 bjelkekryss over hverandre adskilt med to vannrette bjelker. Bjelkekransen under hjelmen bærer en stjerne av doble bjelker som danner tang omkring midtmasten. Denne har knekter som understøtter stjernen. Hjelmens 8 gratsperrer hviler på stjernen og er festet til toppen av masten. Gratsperrene er blitt skalket ut over stjernen slik at hjelmen er utsvunget nedentil. Takrytterens underbygg er kledd med liggende subord som ble kledd med rødmalt staffpanel 1889. Hjelmen er platekledd og bærer spir med smijernsornamenter og fløy.

Våpenhus

Et nytt våpenhus ble reist 1665, det ble anskaffet 7 tylter bord og en dør. I 1889 sto det et våpenhus av tegl foran vestportalen. Det ble revet og det nåværende ble oppført i to etasjer. Første etasje er av pusset tegl; den har rundbuet portal i vest og rundbuet vindu i nord og syd. Langs nordmuren fører trapp til annen etasje, som er av tre og er kledd med rødmalt staffpanel utvendig. Gavlen og sideveggene har tettsittende rundbuevinduer. Våpenhusets tak har samme reisning som skipets og er tekket med samme slags skifer. Gavlen bærer smijernspir, og fløyen har årstallet 1781.

Sakristi

På korets nord- og sydside ble det bygget sakristi og rom for dåpsbarn 1889. De ble oppført av tegl som ble pusset og fikk pulttak ut fra korets raft. Langmurene hadde 3 tettsittende, rundbuede vinduer. De hadde dør til koret og dør til kirkegården i vest. Begge utbygg ble revet 1954, da nytt sakristi ble reist på korets nordside med rom for prest og dåpsbarn. Her er det også innredet bårerom.

Himling

Dersom kirkens gavltriangler alltid har vært av tre, må skip og kor ha hatt vannrett himling. En av de gjenanvendte bjelker fra middelalder-takstolen har dekor på undersiden, hvilket tyder på at himlingen har ligget på bjelkenes overside. I 1699 ble himlingen i skip og kor malt. «... Sanghuus taget saavelsom det store Tag udj Kircken, som tilforn saa ilde oc slet ud, er alt sammen sømmeligen oc vel anstrøgen Stapherit...». Da kirken fikk nye tak 1871—82, ble den nåværende himling av glattkantbord lagt under bjelkene. Langs murene løper en kraftig, profilert himlingslist. Himlingene ble kledd med papp og delt i felter av lister 1889. Lister og papp ble fjernet 1946.

Gulv

Kirken fikk nye tregulv ved de omfattende reparasjonsarbeider 1781—82. I 1889 ble tregulvene fjernet og hele kirken fikk gulv av betong. Korgulvet og midtgangen i skipet fikk kvadratiske teglstensfliser 1962, mens gulvet under benkene i skipet ble belagt med bord.

Interiør

Klokkerbenk på nordsiden i koret, døpefont på sydsiden. Prekestol i skipets sydøstre hjørne. Galleri med orgel i vest. Elektrisk lys og oppvarming siden 1948.

Interiøret ble gjennomgripende forandret i 1889, etter forslag av ark. H.M. Backer. I 1933 ble det undersøkt av Domenico Erdmann med tanke på tilbakeføring og i løpet av 1940—50-årene er foretatt en rekke forandringer som har gitt interiøret det nåværende preg. Arbeidet har vært ledet av arkitekt Thomas Tostrup og restaureringskonsulent Finn Krafft. Galleriet som var ført frem langs nordveggen, er fjernet, likeledes ovnene som var satt inn i 1870. Himlingen som var underkledd, er frilagt og gamle dekorasjoner som var overmalt, er avdekket.

Farver

På undersiden av en sekundært anvendt sperre i takverket er bevart rester av middelaldersk dekor; en siksakbord med et innarbeidet kors. Borden er malt med sort og innrammet av sort bånd langs kantene.

I 1699 ble det malt en «skyggegardin» på muren bak alteret. Inventaret ble malt samtidig. Rundt korets sydvindu går en sort rankebord som muligens også skriver seg fra denne tid. Deler av inventaret er malt av Niels Bragernes og det kan tenkes at han også har utført rankemalingen. Den neste store oppmaling fant sted 1781—82. Om dette arbeidet forteller innskriften på en stor tavle over korbuen, mot skipet. Tavlen er sveifet nederst, og malt i mørkt grågrønt, gråsort og grått. Øverst grå ranker og mellom dem med fraktur i grått: «Kierken I nogle Aar min Ven jeg haver staaet her med Revne Klæder paa og vænttet Hielp at faa nu har Forsynet mig igien opklæd til Ære Betragter De kuns mig De seer det sandt at være Aar efter Christi Fødsel 1781 og 1782. Da Konning Christian den syvend mon regiere da biskop Christen Schmidt i Kierken mone Lære da Provst og Sognepræsten Hr. Johannes Klem i Sandsverds Præstegiæld var den som Lærte dem, da og Sr Martin Wang af Gud var undt den ære som residerend Præst vort Sandsverd at oplære da gav Gud løcke til Toe Brødre fik mig Kiær de ville ære Gud og pynte mig især Thore og Knud Rogstad de kiøbte mig for Pænge og da ieg saa var kiøbt, da Varte det ei længe før Taarn og Tag var væk indtil den bare muur nu er jo alting nytt som staar her under Skuur de prydet pyntet mig med Stoele gulv bænker De sirlig malet mig nu staar jeg uden Lænker dog trænger Jeg O hør Gud til din Varetægt bevare du nu mig Velsign og Rogstads Slægt»

Himlingene har rokokkodekor fra samme tid som tavlen. Dekorasjonene er i blått på gråhvit bunn. De ble dekket i 1889 men tatt frem og restaurert 1946. I midtfeltet både i koret og i skipet sitter en stor medaljong. Korets medaljong har landskap i nedre del og himmel med antydet sol øverst. Dette omgis av en indre, smal ramme med blomstergrener og en bred, ytre ramme med rocailler. Fra rammen skyter det ut tunger og tanglignende ornamenter. Medaljongen i skipet er av lignende type. Landskapsmotivet er supplert med bygninger i kineseri-lignende stil. I himmelen sees måneansikt (?) og stjerner. Rammen har en livligere kontur med 4 store og diverse små utskytende tunger.

Fra himlingenes hjørner skyter det ut rokokkogrener av Kongsbergtype. Taklisten er marmorert i blått på grå bunn. Dekoren er samtidig med plasseringen av tavlen som forteller om reparasjonene 1781—82.

Over vestdøren sitter et rektangulært bord med sirlig sort innskrift på gråhvit bunn: «In Templo Domini Sancto Vos flectite Gentes Corda Deo Trino vanas Seponite mentes Elogium magni magnificate Dei aures ad verbum tendite credite ei.» (overs. Gran s. 48.) På hver side en liten blomstergruppe. Blågrå kant. 86,5 cm x 18,5 cm. Over vestdøren, i forhallen, sitter et lignende innskriftbrett med tekst malt med fraktur i sort på gråhvit bunn: «I Folck som Træder ind i Herrens Huus og Bolig Ned bøyer Hierters Knæ og meener ham det Trolig Med Tungens Psalme sang berømmer Herrens navn af Ordet fatter Troe saa faar I Troens Gavn.» Blomster av samme type som på tavlen ovenfor.

Vestportalens dører, som er marmorert i blått på grå bunn, har tilhørt innelukkede stoler opprinnelig (se nedenfor, under benker). Disse var overmalt, men ble avdekket 1956.

Lys og varme

Elektrisk lys og oppvarming siden 1948.

Inventar

Alter

Alter, sinket. H. 93,5 cm, br. 144 cm, dybde 102 cm. På baksiden skuff og ny dør. En dør fra 1648 som er opphengt på veggen i våpenhuset skal ha tilhørt alteret opprinnelig (Gran, s. 47). Den har fylling med portalmotiv med flatskåret ranke. I midtfeltet Jesu monogram og innskrift: «LAVRIS NIELSØN KAART. LIEVE NIELSDATTER ANNO 1648». (Sogneprest Laurits Nilssøn Karth og hustru Live Nielsdatter, enke etter Halvor Olssøn Gunnes.) Opprinnelig har døren visstnok bare hatt trefarve i relieffet og sort bunn. Senere, ant. 1699, er den overmalt med grønt og dodenkop, og tilsist (ant. 1781—82) med blågrått. H. 59 cm, br. 59,5 cm.

Altertavle

Altertavlen ble omarbeidet 1699. Det heter seg at den ble innrettet «med Indstiftelzens ord oc videre», og ble staffert. Det eneste som er bevart av den er et nadverdbilde som henger på skipets nordmur. Bildet, som må være malt av Niels Bragernes, bygger på stikket i Henrich Thomæsøn Gerners postill som kom ut 1684. Det er malt på treplate. Friske, velbevarte farver, Jesus i hvit kjortel, rød kappe, Johannes i gul kjortel. For øvrig kjortler i rødt, blått, gulbrunt og grønt, kapper i hvitt, gulbrunt og rødt. Judas har grønn kjortel og rødt hår og skjegg samt rød pung. Brunrød bakgrunn, brungrønne draperier. Rammen har pilaster med riller på hver side. Nedre rammelist er profilert og har 4 forkrøpninger som angir inndeling av predellaen. Øvre rammelist er ny. Farver: pilastre i rødt og gull mot sort bunn. Kapiteler med forgylt bladstaff. Maleriet h. 75,5 cm, br. 167 cm. Rammens h. 85 cm, br. 118 cm.

Altertavle, malt av Dina Aschehoug 1888, kopi etter Anton Dorphs maleri i Emmauskirken, København. Klassisistisk ramme med søylebåret gavl. Søylene står på postamenter på hver side av alteret og har kapiteler med eggstav, kors og blomster. Storfeltet innrammes av glatte halvsøyler som har rundbuet, profilert overdekning. Farver: mørkebrunt med gullstaffering. På predellaen med fraktur: «Bliv hos os, Luc. 24.29». I gavlen guds øye.

«Et stort sølvkors † ca. 6 à 7 tommer høit og ca. 4 tommer bredt uten ornamenter. Lå på høire side av alteret». (Chr. Mørk 1923.)

Alterskranke

Alterskranke fra 1781—82. Samme type som i Kongsberg kirke. Fronten er rett med dør på midten. Hjørnene er avrundet og sidefeltene buet med knekk. Bred, flat håndlist. Brystningen er gjennombrutt av ovale åpninger. Langs åpningene går smale, skårne bånd som slynger seg rundt hverandre og danner sirkel i mellomrommene. Skranken ble renset for overmaling 1942 av Alfred Hagn. Farver: marmorert med sort og rødt på grå bunn. Skinntrukket knefall med frynse langs kanten. En del av skranken er henlagt på loftet.

Døpefont

Kirken fikk ny «fundt» 1626/28 med et messingbekken «der Wdj» for 3 rdr. Ant. er den identisk med nåværende døpefont som har malt årstall 1634; snekkerarbeid, 8-kantet timeglassform. Kummen har flat, bred karm. Rikt profilert listverk langs kummens øvre og nedre kant. Avtrappet listverk nederst på foten. Innsnevringen har 8-kantet vulst. Staffering fra 1634: kummen har staffering i dodenkop, sinoberrødt og sort. Rundt midten innskriftbånd med gråhvite bokstaver på sort bunn «Sangvis Jesu Christi mun dat nos ab omni peccato l. Johan. Ann 1634.» Foten har arabesk-motiver, vekselvis gråhvitt, rødt og sort på trefarvet bunn. Ved restaureringen ble avdekket 3 lag overmaling, ett fra 1699: «Hvo som Troer og er Døbt, hand skal Blive Sallig Marc. 16.1699». Det var også rester av innskrift fra 1782 samt blåmaling. Siste gang var den overmalt med brunt. H. 91,5 cm, diam. kum 61,5 cm.

Døpefontlokk, 8-kantet traktform med dreiet knott. Profilert belistning nederst, fôret underside. Farver ant. fra 1781/82. Tidligere overmalt, avdekket 1934: nettverksskymalmg på sidene, rød knott, staffering i rødt, grågult og sort. På undersiden malt due i stråle- og skykrans. H. 72 cm, diam. 56 cm.

Dåpshus omtalt 1699 («Fundten med sitt tralleverck»).

Prekestol

Prekestol, barokk. Enkelt snekkerarbeid, 4 fag. I hvert fag stor fylling med smal, profilert ramme. Riflete pilastre på hjørnene. Øverst smalfelt med fylling med liggende bosse. Under ansatsen for karmen et grovt, profilert tannsnitt. Ved bunnen skrå utladning med trekantsnitt, vulst og hulkil på undersiden. Fot fra 1889 med 6-kantet søyle og utskårne knekter. Oppgang fra 1966 med fyllinger. Skinntrukket karm. Staffering fra 1699, overmalt, ant. 1889, restaurert 1946.1 storfeltene malerier av Jesus som Salvator mundi, Lukas og Johannes, malt av Niels Bragernes på grunnlag av H.A. Greys stikk til tittelbladet i Brochmands postill. Maleriene har sort, oval ramme. Sviklene er delt i to med en hvit og en blå del. Feltet nedenfor medaljongen er sort med gulhvit innskrift. Jesus Kristus er gjengitt med glanslys i øynene, rød kjortel med gråhvitt skimmer, rødbrun bakgrunn. Øverst leses: «Jesus Christus MARCI CAP». Nederst leses: «Kommer hid til mig alle I som Arbeyde og ære besuærede. Jeg vil Vederqvæge Eder. Matth. 11 v. 28». Lukas, med oksen ved sin side, er gjengitt en face i rød kjortel med gråhvit skimmer. Han skriver i en bok med rødt snitt. Øverst leses: «S Lucas», nederst: «Ære være Gud i det Høieste og Fred paa Jorden og i Menneskene en Velbehagelighed! Luc. 2 v. 14». Johannes sitter en face iført rød kappe og skriver i bok med grønt snitt. Ørnen bak hans rygg er hvit. Innskrift: «Hvo som er af Gud hand hører Guds ord. Dersom nogen holder mit ord hand skal icke see døden Evindelig. Joh. 8.41,51». Hjørnepilastrene er staffert i sort og rødt, listverket over storfeltene i sinober, sort, grønt og brunt, treverket for øvrig i grønt og sort. Oppgangen har grå fyllinger og grågrønt ramverk, staffert med rødt. Rød håndlist.

Prekestolhimling †

Prekestolhimling † omtalt første gang 1699 da den fikk en utskåret, malt due. Himlingen var «påmalt lyse engler» (Chr. Mørk 1923). Duen er fremdeles bevart. Fjærdrakten er skåret med små hulsnitt. Vingene har nitid skårne fjær som på englevinger. Gråmalt med bronsestaffering, opprinnelig forgylt staffering. L. 21 cm, br. 27,2 cm.

Benker

Iflg. Chr. Mørks opplysning 1923 og A.O. Mørk 1946 var benkene høyryggede med høye vanger og dører. Dørene hadde «rosemalte fyllinger» (Chr. Mørk.) Muligens siktes det her til marmorering. To dører som er innsatt i skipets vestportal går for å være gamle benkedører. De er marmorert i blått og blågrønt, med svampet, brungrønn ramme. Den ene har «No l», sirlig malt i sort. Den andre har «No 26» samt et lite blad, også i sort. Baksiden har brunmaling fra 1889, Også forsiden var overmalt, men den gamle dekor ble avdekket 1957. Mål 197,5 x 74 cm og 197 x 75 cm. Ifølg. A.O. Mørk førte hver dør inn til to benker, men han opplyser ikke om hvordan benkene var plassert. Muligens har de vendt mot hverandre, slik det kjennes fra andre kirker, bl.a. Trøgstad kirke, Østfold. Syd for vestinngangen sto prestefamiliens innelukkede stol. Den hadde 3 høye, smale åpninger og rosete musselinsgardiner. Veggene var marmorert og hadde grønne «striper». Ant. siktes det her til belistninger. Døren hadde marmorerte fyllinger med rød staffering og grønne ramtrær. Stolen hadde trapp med to trinn innvendig og løse, høyryggede armstoler.

På den motsatte side av midtgangen førte en trapp opp til galleriet. Trappen var avskjermet ved en bordvegg som korresponderte med veggen i prestestolen (iflg. A.O. Mørk). Mørk omtaler stolen som tilhørte de 3 Mørk-gårdene og som sto foran «den udstafferede firkantede mørkegrønne malte stolpen». Denne stolpen tilhørte ant. galleriet.

Videre var det ifølge Chr. Mørk to innelukkede stoler bak alteret. Ant. har disse stått på hver side av alteret ved korets østvegg.

Benkene fra 1888 hadde sveifet vange og apen rygg. Nye benker 1966 med fyllinger i ryggen, rektangulære vanger med fyllinger. Farver: grågrønt, grå vangefyllinger med rød staffering. Sort topplist.

Klokkerbenk, renessanse. Restaurert av Gerhard Gotaas 1935 i samråd med Domenico Erdmann. Brystning med 8 fyllinger i ramverk. I de 4 øvre fyllinger innskrift i lavt relieff: «exechielis 33 cap saa sandelige som ieg lefver: siger Herren ieg hafver ingen behagelighed tel den ugu/ deligis død men at den ugudelige omvender sig fra sit vesen oc lefver / saa elskte Gud verden at had (!) gaf sin enbaarne søn paa det at alle de / som troer paa hennem icke skulle fortabis men have det evige lif Johannis 3 cap.» De vertikale ramtrær har skåret slyngbånd. Begge vangene har gavlformet topp med 3 spir, avdekket av firkantet, profilert kloss. Sidene mot skipet har profilert belistning som danner trekantet felt. Den vestre vange har eggstav og tannsnitt under gavlfeltet. Vangen er prydet med pilaster som smalner nedad. Øvre del har ranke i lavt relieff, nedre del har dobbelt dukatmotiv med små snitt i buene. Topp, base og midtfelt har profilert belistning. Østre vange har eggstav men mangler tannsnitt og pilaster. Farver: grårødt med staffering i sort. Bokstavene umalt mot sort bunn. Umalt ranke mot sort bunn. Dukatmotiver i rødt og gult. På brystningens innside rester av innskrift med kritt: «FBL 15. juni 168 . .» samt HPS (jfr. Gran, s. 48). Brystning h. 105 cm, br. 155 cm. Vange h. 142,8 cm, br. 28,2 cm.

Galleri

Pulpitur † for berggeseller på Kongsberg ble satt opp 1625 (Gran). Muligens er det rester av dette som er innarbeidet i vestgalleriet. Inntil 1889 hadde galleriene oppgang fra skipet. Ved ombyggingen ble oppgangen lagt til forhallen. Galleriet fra 1889 gikk langs vest- og nordveggen. Det hvilte på søyler formet som knippepillarer, hadde bjelker med vulstprofilerte hoder og brystning med dreiede balustre og flatbuet overdekning. Nordgalleriet ble fjernet 1949 og vestgalleriet ombygget 1954. Det fikk glatte, firkantede søyler og brystning med fyllinger i portalformet ramverk. Utformingen bygger på et fyllingsfelt som ant. skrev seg fra galleriet som ble fjernet 1889. Feltet, som omfatter to fyllinger, ble innarbeidet i den nye brystning. Det har skårne virvelrosetter i sviklene og staffering som ant. er fra oppmalingen 1699 ved Niels Bragernes. I det ene felt Moses med lovens tavler, i det andre Aron med røkelseskar. Moses er i blå, hvitskimret kjortel og rød kappe. Strålebunter skyter ut fra pannen. Rødbrun bakgrunn. Øverst gråhvit frakturskrift: «Laven (!) og de Ti Bud Ord blev given ved Mosen Exod 20». Aron har rød, gråskimret overkjortel, hvite ermer og skjorte og rød, sid underkjortel. Rødbrun bakgrunn. Øverst med gråhvit fakturskrift: «Velsignelsen skulle for Kyndis ved Aaron Num. 16». Ramverket er grått med marmorering i rødt og delvis lyst blått. Staffering i rødt, sort og gull. Forgylte rosetter med rød staffering. Det gamle felt ble restaurert av Gerhard Gotaas 1939. Brystningen for øvrig har gråmalte fyllinger og marmorert fotlist. Det øvrige treverk grått med mørkere grå staffering. Grå søyler. Hvit kledning på undersiden.

Orgel

Orgel, bare prospektet bevart, blindpiper av tre, anbrakt i et stort midtfelt og to smale sidefelter. Midtfeltet har halvrund nedfôring, smykket med stråler og radiære streker langs kanten. Kan muligens ha tilhørt et orgel som ble gitt av Kristian Jensen Mørk ca. 1850, men ble utskiftet ca. 1870 (Opplyst av Chr. Mørk 1923).

Orgel fra 1908, bygget av Olsen & Jørgensen. Prospekt med piper i rundbuede felter. Skårne ornamenter og lister. Restaurert 1938 og helt ombygget og utvidet 1953/54 av J.H. Jørgensen. Elektrisk. 21 stemmer fordelt på to manualer og pedal. Prospektet består av tettstilte spiler og flate bord. Farver: elfenbenshvitt i lyseblå ramme.

Maleri og skulptur

Oljemaleri på lerret, forestiller Ecce Homo, malt av Niels Bragernes. Jesus står i rødfiolett kappe mot mørk, gulkonturert sky. Pilatus har rød frakk med hermelinsbesetning, armen hviler på grønn pute. I forgrunnen soldat i gul skjorte og figurer i rødt, rosa og lyseblått. Brungult murverk. Nederst sort felt med gråhvit frakturskrift: «Till Guds ære og hands Huuses Helligdom till Zirath, hafuer Erlig og Wellacht Vahre (?) Mand Andreas Schrøder med sind K. Hustrue Christine Haagensdatter, ladet denne Ta[fle giøre ?] og foræret den till Hedenstad Kiercke Anno 1697 den 24 December. N. Bragner (!) fecit» Restaurert av Gerhard Gotaas 1932. Ny blindramme og ny sortmalt ramme. H. 154 cm, br. 107 cm.

Oljemaleri på lerret av dommedag. Forlegg: stikk av Maerten de Vos (Piscatorbibelen). Kristus sitter på dobbelt regnbue, fiolett lendeklede og kast bak ryggen, grønn jordklode under føttene. Rødbrun bakgrunn. 4 basunengler i brune skyer. I forgr. St. Michael i stor hatt, rød kjole, grå underkjole. Han peker med den ene hånd på de fordømte i helvedeskjeften til høyre og holder stav i den andre. To djevler, den ene med flaggermusvinger. De salige ledsages av engler opp i skyen til venstre. Restaurert av Gerhard Gotaas 1932. Klebet opp på større lerret. H. 152 cm, br. 193 cm. Ny sort ramme.

Maleri † av Kristus som konge: «Effigies Christi med Septer og Crone som udi Choret er opslagen» (invl. 1708/10). Forært av lensmann Anders Hansen Schrøder (Gran, s. 44).

Litografi etter Axel Enders maleri «Lader de smaa børn komme til mig». Opphengt i dåpsbarnas rom. Her står dessuten en liten støpt kopi etter Thorvaldsens Kristus.

Rituelle kar

Teksten under avsnittet Rituelle kar vises kun for innloggede brukere.

Paramenter

l gammel alterduk† av lerret og en dreiels alterduk†. Den siste gitt av lagmand David Gørrisøn Klims hustru 1685.

En alterduk† med hvitsøms tunger, forært av almuen (invl. 1708/10).

Nyere alterduker a) hvit lin med kors i tunger, sydd med utskårssøm. På midten Guds lam, b) hvit lin med små kors i utskårssøm, c) hvit sultan med tunget kant, kors og kalk i hardangersøm.

Alterklede† av grønt og rødt «Mackey» anskaffet 1626/28. l gammelt rødt «Stemmettes» alterklede† (invl.ca. 1690).

To alterkleder på NF. a) NF 392—97. Rødt, stampet ullstoff med gulhvite silkebroderier, blomsterkrans hvori speilmonogram DGK MH (David Gørrisøn Klim og hustru Magdalene Høyer). Utenfor kransen brodert «Anno 1704». Avklippet. H. 90 cm, l. 133 cm.

b) NF 68-00. Rødt, stampet ullstoff. To blomsterkranser brodert med gullsnor. I begge leses navnet Rogstad. Under kransen 17 og 18. Kransene sitter plassert, én på midten og én på høyre side, hvilket viser at kledet er avklippet på høyre side. Gullgalon langs kanten. H. 137 cm, L 191 cm.

Alterklede fra DNH 1937. Rød ull og silke med kristogram og stolper brodert med sort, gult og grått.

«l Sort blommet Taftes» messehagel † kantet med smale sølvgaloner (invl. ca. 1690).

«l Sort blommet Caffes Mæsehagel† med Sølf Kniplinger om og et Sølv Kaars paa Ryggen», forært av almuen 1710.

Messehagel fra 1745 (NF 277-00. Kat 1919 nr. 116). Rød fløyel med broderier, gull- og sølvgaloner. På ryggen kors av brede gullgaloner med armendene utbrodert med gulltråd. Titulusplate, kranium og timeglassvinger brodert med sølvtråd, timeglass brodert med blått, gult, rødt og grønt. Golgataknaus brodert med chenille i gult, grønt og blått. Initialer H-R-M-R 1745. På forsiden er brodert due mellom sølvskyer mot himmel av lyseblå silke. Dessuten Jesu monogram i strålekrans av gull. Mellomfôr av strie og fôr av blått linlerret. H. 112 cm, br. 74 cm. Forstk. h. 93 cm, br. 84 cm.

Nye messehagler a) rød fløyel, svunget form, kors av gullbånd på ryggen, gullbånd langs kantene og på skuldrene. Fiolett fôr. Messinghekter. Rygg h. 100 cm, br. over skuldrene 65 cm, br. nederst 75 cm. Forstk. h. 93 cm, br. nederst 70 cm. b) grønn silke fra DNH 1947. Applikert, utbrodert Jesu monogram på forstykket, kors på ryggen, c) hvit, fra Vanpoulles ltd. Surrey 1975, ull, casulaform. På ryggen kors over korslagte grener i gullbånd. På forstykket kristogram av gullbånd. Gult silkefôr. Glidelås på skulderen.

Messeserk† av lerret gitt av sognepresten og hans kjæreste 1708 (Erik Jakobssøn Thurmann og Anne Bredesdtr. Hammer).

Lysstell

Teksten under avsnittet Lysstell vises kun for innloggede brukere.

Klokker

To klokker † i tårnet ca. 1690. I 1756 var begge klokkene sprukket og ble sendt til København for omstøpning. En av de omstøpte klokker er bevart: enkel palmettbord hvori innskrift: «Soli Deo gloria me fecit Johan Bartold Holtzmann Hafnia anno 1756». Diam. 59,5 cm, h. 58 cm.

Klokke † støpt av Nils Knudsen Dahl i Ramnes 1851, erstattet av klokke † støpt av O. Olsen & Søn, 1862. — Klokke støpt ved O. Olsen & Søns klokkestøperi, Nauen pr. Tønsberg 1920. Innskrift: «Land land land hør Herrens ord.» Diam. 66 cm, h. 75 cm. Klokkene ringes elektrisk.

Bøker

Alterbok † og salmebok † (ca. 1690). Alterbok, Kbh. 1771, iflg. innskrift forært av «gudfrøgtige og Welagte Dannemand Hans Halvorsen Bolkesiøe i Grans herred og hands Elskelige hustru den Dÿd- og Gud-elskende Matrone Gunil Ols datter.» Boken hadde kostet 10 rdr. Innskriften er ved res. kap. Martin Wang som var eier av 1/28 av Hedenstad kirke. Boken er i skinnbind med stort, kronet sølvbeslag på hver side. Spenselbeslagene er forsvunnet.

Nummertavler

Nummertavler, to stykker, rektangulære med profilert list. Gråhvitt tallfelt. Øverst blått felt hvori bronsert kors og tekst, før prekenen på den ene og etter prekenen på den andre.

Møbler

«l skab† at legge ornamenter udj. l gammel Kiste † at legge lius udj» (ca. 1690). Lenestol, renessanse (NF 209-09). Lav, rektangulær rygg, slyngdreide ben og bensprosser. Armlener, rygg og sete har brunt skinn. H. 96 cm, setebr. 61,5 cm ryggbr. 61,5 cm. Ifølg. opplysning av Chr. Mørk 1923 sto stolen bak alteret. — Kopi av stolen i kirken.

To brudestoler, nyere type. Rygg og skulderbrett er utskåret med bladverk, kors og kristogram. Bladverk på sarg og forsprosse. Skinntrukket sete.

8 nye små stoler med knoppdreiede forben. Kunstskinn på rygg og sete.

Blomsterbegre

4 blomsterbegre, sølv. To er gitt av Berg bondekvinnelag 1951.

Offerkar

Kirkebøsser av jernblikk fra 1933.

Diverse

Tekstiler. Gulvteppe, vevet med kors og kristogram på gulvet i alterringen. Fra DNH 1954.

Kirkegård og gravminner

Kirkegård

Kirkegården ble utvidet 1946 og 1972. Den skal tidligere ha hatt stengjerde (Gran, s. 44) men må delvis ha hatt tregjerde, idet «plankeverk» omtales 1833. Senere ble oppført stakitt.

Inngangen i vest har tidligere hatt overbygg. Ny smijernsport med stolper av Oppdalsskifer. Ifølg. innskrift på bronseplate er porten gitt til minne om Jens Olsen Stordalen (1805—1894) og hustru Anne Olea Madsdatter (1813—1894).

Begravelser. Nord for kirken var oppført et murt gravkapell for fogd Gørrisøn Klim med familie. Gravkapellet ble tatt ned 1781 og kistene gravet ned på kirkegården (Gran, s. 44). Iflg. innberetning 1796 var fogdens kiste velbevart og hadde «visze vel changerede og heel og holden vellugtende Silke Baand.»

Likkjeller ble innrettet under sakristiet i 1950-årene.

Gravmæler

Gravsten, oppsatt i forhallen, symmetrisk båndornamentikk øverst og nederst. Innskrift i ramme: «Herunder Hviler Erlich oc dydelige Maren Pedersd. Fougd Karsten Hansens hertens sal. Hustru som døde paa Loftstuff dend 29. Febr. Anno 1648: Vdi hindes nÿlige i blefn 26 aar Gud gifve hinder een salige og gledeligh opstandelse Anno 1650. KH . . . EMIHI GRASTIBI». Årstall og initialer står rundt bomerke. H. 201 cm, br. 98 cm.

Stenplate, liten med riflede sider. Oppstilt ved skipets vestmur. «Her under hviler madamme Olea ... fød Knoph død den 16de juni 1820 96 Aar gammel.» H. 102 cm, br. 68 cm. Tykkelse 11 cm.

Jernkors, Drammens Jernstøberi nr. 6, med gjennombrutt firpass og bladverk i armendene. Innskrift over Gunhild Johnsdatter Kobbervoldene d. 1912.

Jernstøtte, gotiserende med kors på toppen. Omgitt av hellebardgitter. Innskrift: «Det kongelige selskab for Norges vel satte sin velgjører foged Daniel Bautz dette minde 1787 1867.»

Sandstensstøtte med sørgende genius over Johannes E. Hagen f. 1855 d. 1891, m.fl. den siste begravelse fra 1909.

Diverse

3 lysskjold. Fra fogd Daniel Bautz' begravelse 1867 a) ovalt omgitt av bladkartusj med kranium nederst. Sortmalt med gråhvite initialer DB. Forgylt kartusj. H. 29 cm, br. 29 cm. b-c) ovalt, omgitt av vulst. Øverst stråler, på siden vinger. Sortmalt innskrift D. Bautz samt nederst i ovalen grønnmalte bladgrener. Forgylte stråler og vinger. H. 39 cm, br. 49 cm.

Katafalkteppe, sort med sølvbånd og kors av sølvbånd.

Marskalkstaverog sorte pidestaller.

Kilder

Utrykte kilder

  1. Statsarkivet. Regnskaper, besiktigelser, kontrakter (1626 28. 1664/65, 1685, 1689, invl. ca. 1690, 1692, Kontrakt 28.juli 1696, kontrakt 29. juli 1696, regnsk, 1696, besikt. l mars 1698, 1699,besikt. 28. aug. 1701, 1703, 1708/10, 1712, 1722, 1737, besikt. 5. aug. 1756. — B. Svendsens ms.
  2. Riksarkivet. Rentek. regnsk. pk. 4 (1629), pk. 5 (1632).
  3. Danske Kans. Skap 14 pk. III A (l 651).
  4. Stath. ark. B III a9 (Rasmus Broholms suppl. 1692).
  5. Visitasberetn. prot. 2 (1827/28), prot.4 (1833).
  6. Riksantikvaren. (Antikvarisk arkiv). Avskrift av Akershus kirkeregnsk. 1617—19, 1624, 1653, 1664. Chr. Christie, innberetning 1859.
  7. Avskrift av meddelelser ved Chr. Mørk 1923 og A.O. Mørk 1946.
  8. Domenico Erdmann 30. juni 1931. Rapport.
  9. Diverse. Joh. Mich. Klem, Beskrivelse over Sandsvær Præstegield 1796. Ms. (UB)
  10. Kallsbok (Sandsvær res. kap.)
  11. Kirkedepartementets arkiv 1931, 1946.

Trykte kilder

  1. DN I 239(1336) «. .. siræ Þordr a Hædinstadum».
  2. RB, l, 84 «Hæidingstada kirkia, sancti Michaelis dedicacio v. Nonas Marcii» (3. mars).
  3. JNV s. 6, 408 «Hedenstad», anneks til Efteløt. Også skrevet «Hedestad».
  4. Povel Huitfeldts stiftsbok «Hedenstadt Annex».
  5. N. Nicolaysen, Norske fornlevninger, Kra 1862—66, s. 169.
  6. Årsb. 1870, s. 137, 1896, s. 134. 1923,d. 43,1932,s. 54, 1935, s. 178, 1946, s. 114, 1947/48, s. 108, 1953, s. 147, 1955, s. 196, 1957, s. 160.
  7. T.O. Gran, Sandsværs saga, er bygdebok. Kra. 1913, s. 42, 48.
  8. Norsk Folkemuseum, særutstilling X. Kra 1919.
  9. Aage Lunde, Sandsværs historie I. Kongsberg 1973, s. 338—39.
  10. Sigrid Christie, Den lutherske ikonografi i Norge, Oslo 1973, I s. 43 II s. 94—95.
Oppmålinger
  1. Chr. Christie 1860, måleskisse, l blad.
  2. T. Tostrup 1946. oppmåling, 6 blad.
  3. H, Christie 1975, oppmåling, 7 blad.