Hegge kirke

Fra Norges Kirker

Gå til: navigasjon, søk
Hegge kirke
FylkeOppland fylke
KommuneØystre Slidre kommune
ProstiValdres
BispedømmeHamar bispedømme
Foto
Videoer
Wikipedia
Webkamera
Laster kart...
Koordinater61.157717,9.023700
FellesrådØystre Slidre kyrkjelege fellesråd
Kirke-id054400101
Soknekatalognr08020103
BygningsgruppeKirke etter kirkeloven (§ 17)
VernestatusAutomatisk fredet (før 1650)


Sigrid Christie, Ola Storsletten, Anne Marta Hoff

Prestegjeldshistorie Øystre Slidre prestegjeld


Hegge kirke står ved gården Presthegge, et stykke opp i bakken på østsiden av Heggevatnet.

Kirkestedet er første gang nevnt i de pavelige nuntiers regnskaps- og dagbøker fra 1327 der også ”ecclesia de Hegguem” inngår.[1]

Etter tradisjonen skal kirken være sammenbygget av to kirker som sto på andre tomter.[2] Gjenoppføringen skal ha skjedd omkring 1665.[3] Det er imidlertid ikke noe ved den eksisterende kirkebygningen som tyder på at den skal ha blitt demontert og flyttet til en ny tomt på 1600-tallet. Det er heller ikke opplysninger i de skriftlige kilder om dette. Derimot var bygningen på det tidspunkt i så dårlig forfatning at det faktisk var planer om å bygge en ny kirke. Etter en besiktigelse 23.1.1665 heter det at kirken er ”saa forfalden, at hun meget Lættere kand opbygges aff nye, End Repareris – Efftersom Jche alleniste Svillerne Huorpaa Kirchen Haffuer sin fundament, mens End ochsaa Stolper, och Pillerne udj Kirchen Samt Spærværchet och Taarnet Er aff alder for Raadned och forderffuit, huorfore En nye Kirche Vil opbygges”.[4]

I forbindelse med kirkesalget i 1720-årene ble Hegge kirke i 1723 solgt til Nils Dorph, som senere solgte den til permierløytnant T. Stirlau, som i 1766 solgte kirken til allmuen og sogneprest Finchenhagen.[5] I 1790 var kirken eiet av ”annexets Almue som bestaar af 62 Opsiddere”.[6]

Spørsmålet om restaurering av Hegge kirke ble første gang tatt opp av Kirkedepartementet i 1908, på oppfordring fra Fortidsminneforeningen som ønsket at stavkirken skulle settes i stand.[7] I 1914 ble det nedsatt en komite som skulle gi forslag til bygging av en ny kirke for Hegge sogn og som senere fikk sitt mandat utvidet til også å omfatte restaurering av den gamle kirken. Et forslag til bygging av en ny kirke på Nordtorp, nær ved Hegge, ble utarbeidet av arkitekten Heinrich Jürgensen.[8] Den nye kirken skulle være en korskirke av laftet tømmer med takrytter over korsmidten. Etter planen skulle gravplassen ved Hegge kirke opprettholdes, og den gamle kirken skulle brukes som gravkapell. Arkitekt Jürgensen utarbeidet også et forslag til restaurering av Hegge kirke. På folkemøter i 1919 ble det imidlertid vedtatt at Hegge kirke skulle settes i stand som brukskirke og at det for private og offentlige midler skulle bygges et kapell på Lid.[9]

I 1922 godtok Kirkedepartementet planer om istandsetting av Hegge kirke etter planer av arkitekt Arnstein Arneberg.[10] Arbeidet begynte i 1924.[11] Teknisk konservator Domenico Erdmann fungerte som departementets antikvariske konsulent. Kirken ble tatt i bruk i 1925.[12] Den ble gjeninnviet i 1926.[13]

Innhold

Bygningen

Opprinnelig var Hegge kirke en stavkirke med rektangulært skip og et noe smalere kor, der både skip og kor hadde hevet midtrom. Kirken var orientert på vanlig måte, med koret mot øst. På taket av skipet var det en takrytter. Rundt kirken var det en svalgang. Dendrokronologiske prøver fra antatt opprinnelige deler av stavkirken viser at disse er felt vinteren 1215-1216.[14] Trolig er kirken oppført relativt kort tid etter dette.

Av kirkeregnskapene går det fram at kirken ble vedlikeholdt på vanlig måte, med utvendig tjæring og mindre reparasjoner. I 1623–28 hadde man "Opueigett Chorett som var neder senket och Reffnet".[15] I 1675 var det nødvendig å "bægbrede Kirchen Och Sanghustagne Sampt paa Sualene Ofuer alt, saa och begge Gaufler".[16]

I tillegg har bygningen gjennomgått flere omfattende ombygginger. Spor og uregelmessigheter i stavverkets konstruksjon kan ha sammenheng med en omfattende ombygging etter besiktigelsen i 1665.[17] Ved en ny besiktigelse i 1783 "var Kirken andsedt i fuldkommen god Stand".[18] I en beskrivelse fra 1807 heter det at det var "foretaget en større Reparation: Koret gjordes firkantet og de mindre Klokker fra Lidar blev ophængte i Taarnet.”[19] Arbeidet skal ha blitt utført av Joh. Kvorpsberg fra Gudbrandsdal. Det nye koret fikk samme bredde som det stavbygde skipet, og korets langvegger ble forbundet med skipets østre hjørnestaver. I 1844 ble skipet utvidet ”mod Nord, Syd og Vest til did, hvor Svalegangene stod".[20] I takkonstruksjonen inngikk tidligere ”et tværtre” der det var innskåret ”1844 KNUD O.S. HAAVIE”.[21] Kirken ble oppusset innnvendig i 1855.[22] Sakristiet ble bygget til øst for koret i 1864.[23] Også i 1872 skal kirken ha blitt satt i stand.[24]

I 1912 la arkitekt Henrik Bull fram et forslag til ny istandsetting av kirken som bl.a. innebar at det eksisterende våpenhuset ble utvidet mot vest og at det skulle bygges en murt fyrkjeller under koret.[25] Forslaget ble delvis realisert i 1924–25 da også samtlige gulv, bortsett fra det i sakristiet, ble fjernet og det ble gjort atskillig gravearbeid i grunnen under kirken.[26] Dessuten ble det anlagt en ny trapp til orgelgalleriet i det utvidete våpenhuset. I kallsboken heter det at "Snedkerarbeider var ferdig saa man kunde benytte kirken igjen juledag. Vaaren 1925 paabegyntes maling av kirken".[27]

Slik Hegge kirke nå står, er den en langkirke med rektangulært skip og et noe smalere korparti. Skipet har hevet midtskip som gir bygningen et basilikalt preg. Foran vestportalen er det et våpenhus med to etasjer. På skipets tak er det en takrytter. På østsiden av koret er det bygget til sakristi.

Av den opprinnelige stavkirken er det i første rekke skipets hevete midtrom som er bevart. Dessuten fungerer skipets hjørnestaver som feste for det nye koret fra 1807. I kirkerommet er de bevarte deler av stavverket delvis malt. Bemalingen gjør det i enkelte tilfeller vanskelig å studere detaljer ved konstruksjonen. Resten av skipets omganger ble revet i forbindelse med utvidelsen av skipet i 1844. Mot syd og nord ble ytterveggene flyttet ut dit svalgangsveggen tidligere hadde gått. Mot vest ble det foretatt en større utvidelse. Saltaket over skipets hevete midtrom er fortsatt ut til vest- og østenden av det utvidete skipet. Taket over skipets omganger er på hver side fortsatt ned over utvidelsene mot nord og syd. Utvidelsene er også her fortsatt helt ut til skipets øst- og vestende, slik at kirken utenfra fremstår som en basilika med midtskip og to sideskip. I vestenden av skipet er det et orgelgalleri. Oppgangen til orgelgalleri og takrytter er fra våpenhuset. De øvre deler av skipets hevete midtrom er tilgjengelige fra loftet over skipet. I alt har kirken 150 sitteplasser.[28]

Vegger

Av omgangen i stavkirkens skip står bare skipets to østre hjørnestaver på plass og danner hjørner mot koret fra 1807. Begge staver har not for skipets langvegger og østvegg. Stavenes diameter er ca. 40 cm. I nedre ende har stavene en sylinderformet base. Basen er avsluttet med en vulst mot skaftet. De tidligere åpningene i basen er spunset igjen, og det er uklart hvor svillene har gått inn. I den øvre enden er den syd-østre staven rett avskåret i flukt med underkant av nedre tang i skipets hevete midtrom og bærer kronbjelken i korskillet. Nord-østre hjørnestav er rett avskåret ca. 10 cm under kronbjelken. I begge staver går det gjenspunsete noter opp til dette nivået. At det ikke er spor etter stavlegjer tyder på at stavene opprinnelig har vært noe høyere. Stavene er nå skjøtt og går opp gjennom sideskipenes pulttak. I skipets østre omgangsvegg har det trolig vært mellomstaver som har opptatt korets langvegger.

I skipets vestvegg er det en svill med not for veggplanker. Veggplankene stammer fra den opprinnelige stavkirken. På utsiden av svillen er det et flatbunnet profil langs øvre kant på hver side av portalen, men det er likevel usikkert om den er opprinnelig.

Hjørnestavene i skipets omgang har på vanlig måte dannet feste for stavlegjer. Hull for strebebjelker på yttersiden av stavene i det hevete midtrommet tyder på at undersiden til omgangens stavlegje har ligget omtrent i samme nivå som midtrommets nedre tang.

I omgangenes vegger har det på vanlig måte vært satt inn planker. Enkelte av veggplankene er gjenanvendt i skipets vestvegg, der de er synlig fra våpenhuset. Veggplankenes høyde er 405 cm, i tillegg kommer tappen som går ned i svillens not. Plankene er opptil 55 cm brede og ca. 9 cm tykke og er forbundet med not og fjær i sidene. Plankenes utside går tilnærmet parallelt med vegglivet til ca.12 cm fra notkanten. Der bøyer siden inn og følger et nytt plan inn i naboplankens not. Noten er ca. 5 cm dyp og ca. 3 cm bred. Ytre notvange har et rettvinklet profil som er ca. 2 cm bredt. Plankenes innsider er trolig plane, men disse er i hovedsak skjult av det eksisterende panelet. Der plankene er synlige, har fjæren en spissvinklet fals som gjør plankene slutter tett mot hverandre. I nedre ende er plankene tappet ned i svillens not, med en tapp som er tatt ut med en spissvinklet fals fra utsiden som gjør at plankene slutter tett til svillen. Falsen er 3 cm dyp, og tappen er ca. 5 cm lang. I øvre ende er plankene kappet. Opprinnelig har de også hatt en tapp i den øvre enden som har gått inn i stavlegjens not. Mot innsiden har stavverksveggene tilsynelatende vært avstivet med skråbånd.

Skipets hevete midtrom har åtte staver som går fra gulvet; fire hjørnestaver og to mellomstaver i hver langside. I nedre del er midtrommet avstivet med to par tenger og andreaskors.

I kirkerommet er mellomstavene plassert relativt nær hjørnestavene og danner par med disse. Alle åtte staver har sylinderformete baser som er avsluttet med en vulst mot de noe slankere søyleskaftene. Hjørnestavenes diameter er 35–40 cm, mellomstavenes diameter er ca. 33 cm. Deler av stavenes nedre deler er lappet, og det er vanskelig å avgjøre hva som er opprinnelig. Hjørnestavene har utskårne sylinderkapiteler som starter ca. 2,5 m over det nåværende gulvet og er ca. 40 cm høye. Den ornerte delen har et fremspring på ca. 4 cm. Kapitelene avsluttes i nivå med undersiden av bueknær som i overkant understøtter den nedre tangen som forbinder midtromsveggene.

I hvert av feltene mellom stavene er det satt inn to bueknær som til sammen danner en rundbue. Knærne er ca. 12 cm tykke og er noe grovt utført. Knærne er felt inn i stavene og er i tillegg festet til stavene og tengene med trenagler. I nedre ende er knærne avsluttet med en sats før de skrår bratt inn mot staven. Langs den nedre kanten av knærne er det mot innsiden trukket et flatbunnet profil som er noe upresist utført.

De to østre bueknærne er rikest utformet med tre bladknoller i satsen som starter ca. 7 cm over kapitelenes underside. Fra den utskårne satsen går bueslaget opp under tangen. Her avsluttes buen med en sats mot en kvartstaff og går videre vannrett under tangen der det med skrå skjøter er felt inn et ca. 50 cm langt stykke mellom knærne. Profilet som er trukket langs bueknærnes kanter, starter over bladknollene og fortsetter også over det innfelte stykket. Knærne er ikke dekorert mot øst. Bueknærne mellom midtrommets vestre hjørnestaver er enklere. De springer fra kapitelet som de østre, men har bare en enkel sats. Hver av knærne danner en kvartsirkel, og mellom dem er det med skrå skjøter felt inn et ca. 1,2 m stykke. Det innfelte stykket fortsetter knærnes form og bøyer ned mot et vannrett stykke som er 40 cm langt. Langs kanten av bueknærne og midtstykket er det mot innsiden trukket et flatbunnet profil.

Sidefeltenes bueknær er ulike i detaljer og størrelse og er skjøtt med skrå ender. Sydsidens bueknær har dessuten enkle satser der de skrås inn mot stavene, mens nordsidens har bladknoller. Det midtre buefeltet mot syd har dobbel bredde. Her går bueknærne sammen midt under tangen og er skjøtt skrått mot hverandre, uten å danne regulære kvartbuer. Bueknærne i østre felt mot syd har kraftig fremspringende satser og utpreget hesteskoform som danner en nær ¾ sirkel. Vestre felt har ikke fullt så fremspringende satser, og buen har snarere en omvendt pæreform. Midtre buefelt på nordsiden har kraftige satser med to bladknoller, og bueknærne danner en temmelig regulær halvsirkel. Østre og vestre buefelt danner nesten ¾ bue. Østre felt har kraftige satser som er trukket ned i høyde med satsene til de midtre bueknærne. Bueknærne i vestre felt har mer normale satser som starter noe over kapitelet.

De nedre tengene danner underlag for en ekstra mellomstav over de bredere midtfeltene i midtrommets langvegger og for to mellomstaver i midtrommets tverrvegger. Mellomstavene deler veggene i tilnærmet like store partier. Det er ikke noe som tyder på at flere mellomstaver har gått ned til gulvet. Tengene virker originale. De nedre tengene har flatbunnete profiler som er svertet langs de nedre kanter og langs innsiden av øvre kant. De øvre tengene har profiler langs de nedre kantene. De nedre tengene er avstivet med horisontale bueknær i begge hjørnene mot vest. De øvre tenger er avstivet med horisontale bueknær i alle hjørner. Knærne dekker delvis over tengenes profiler og kan være satt inn sekundært.

Feltene mellom tenger og staver har andreaskors av kryssende planker som er bladet over hverandre. Andreaskorsenes ender er tappet inn i tenger og staver, og det er ikke tegn på at de er senere innsatt. Mot innsiden er korsene dekorert med et flatbunnet profil som danner en svertet sirkel i krysset, og med symmetriske bladknoller ut fra sirkelen. De tre vestre korsene har utskårne sirkler og utskårne bladknoller på begge sider. De øvrige er dekorert på innsiden.

På utsiden har stavene i midtromsveggene gjenspunsinger for firkantede bjelker omtrent midt mellom øvre og nedre tang. Tilsynelatende er dette hull for strebebjelker som har gått fra midtromsstavene og ned til stavlegjene i omgangens vegger.

Hjørnestavene er ført helt opp til overkant av langveggene. I stavenes øvre ender er det uttak for langveggenes og tverrveggenes stavlegjer. Mellomstavenes øvre ender er kløftet for å oppta stavlegjene, som er festet med trenagler. Midtre mellomstav i sydveggen er ca. 20 cm kortere enn de øvrige slik at det oppstår en glipe mellom bunnen i kløften og undersiden av stavlegjen. Også begge mellomstavene i gavlveggene er ca. 20 cm kortere enn de øvrige. Mot innsiden er mellomstavenes øvre ender dekorert med utskjæringer. Stavene har dessuten en avbladning på innsiden som går helt opp til den dekorerte enden, der det langs begge sider er trukket et flatbunnet, svertet profil. For øvrig er mellomstavenes øvre ender ikke helt rundteljet og har på noen steder fasetterte flater som synes å være en rest av siste bearbeidelse før finteljingen. Baksiden av mellomstavene er flat og flukter med veggplankene. I stavenes sider er det not for veggplankene i det hevete midtrommet.

Svillene i veggene i det hevete midtrommet ligger ca. 1 m over øvre tang og er understøttet av bjelker som er 11 cm brede og ca. 30 cm høye. Ved hjørnestavene er bjelkene tappet inn med fullt tverrsnitt, men er ikke festet med nagler. Ved mellomstavene er de felt inn i med full dimensjon og er dessuten festet med en trenagle. I undersiden av bjelkene er det skåret opp to rundbuer i hvert fag. De nedhengende partiene mellom buene synes å være sekundært avkappet. Mot innsiden er bjelkene dekorert med et flatbunnet profil som er trukket langs buenes kanter og svertet. Svertingen er fortsatt vannrett til staven på hver side. Bjelkenes utsider er slette.

Midtromveggenes sviller er ca. 25 cm høye. I endene er svillene tappet inn i hjørnestavene der de er festet med to trenagler. Ved mellomstavene er svillene felt inn i disse med full tykkelse fra utsiden. Forbindelsene er sikret med en trenagler. I øvre side har svillene not for veggplanker som flukter med noten i stavenes sider. Noten i svillene er gjennomgående. Mot innsiden er svillene slette. Mot utsiden skrår de ut og danner en dryppnese over en skrå not der omgangens tak har gått opp.

Skipets østre midtromsvill har 10 cm brede utsparinger i utsiden for korets midtromsviller. Avstanden mellom hullene er 165 cm, som omtrent tilsvarer bredden på korets hevete midtrom. Korets sviller har vært stukket inn i skipets svill og ligget an på den skrå flaten som har opptatt skipets østre omgangstak. Korets sviller har vært festet med trenagler, men har ikke gått gjennom skipets østre svill.

Langveggenes stavlegjer i det hevete midtrommet er felt ned i hjørnestavene med rektangulært tverrsnitt. Forbindelsene er sikret med trenagler. Endene stikker ca. 16 cm frem i forhold til hjørnestavene. Stavlegjene består av to deler. Underliggeren har plan ut- og innside, ca. 13 cm tykk og ca 30 cm høy. Overliggeren er ca. 16 cm høy. Mot utsiden har den nederste delen plan utside som flukter med underliggeren. Den øverste delen er skråteljet i flukt med oversiden til sperrene i takkonstruksjonen. Nederst skrår innsiden innover for så å knekke loddrett opp et kort stykke. Høyden er ca. 16 cm. I oversiden av overliggeren er det uttak som danner fotplate for bueknærne som spenner mellom sperrebindene. Langs nedre kant av underliggeren og nedre kant av den fremskytende overliggeren er innsiden av stavlegjene dekorert med et rettvinklet høvelprofil som er svertet.

I hver ende av det hevete midtrommet er det ca. 60 cm fra tverrveggene plassert en bete mellom under- og overliggeren i langveggenes stavlegjer. Betene måler 14 x 22 cm og er felt på høykant ned i underliggeren. Langs betenes nedre kanter er det trukket et flatbunnet profil som er svertet. Betehodene stikker 13 cm frem på utsiden av stavlegjen. Hodene er avrundet. Østre betes nordende har en noe beskadiget øvre del.

Tverrveggenes stavlegjer er også felt ned i hjørnestavene, men synes å ende butt mot langveggenes stavlegjer. Forbindelsen er sikret med trenagler. Stavlegjene består av tre deler med bredde 11 cm som er lagt på høykant over hverandre. Underliggeren er ca. 24 cm høy. I undersiden er det not for veggplankene. Mot innsiden er den dekorert med et flatbunnet, svertet profil langs nedre kant. Mellomliggeren er ca. 21 cm høy, og overliggeren er ca. 15 cm høy. Overliggeren har et svertet og flatbunnet profil langs overkanten på innsiden.

I vestveggen er notens vestre vange i stavlegjens øvre del hugget bort. Østre vange har flatbunnet profil på innsiden. I østveggen er notens østre vange hugget bort. I østre stavlegje er det dessuten utsparte hull for langveggenes stavlegjer i korets hevete midtrom. Nordre hull er ca. 9 cm bredt og 28 cm høyt, søndre hull er 7 cm bredt og 24 cm høyt. Hullene er ført gjennom stavlegjen og har bunn henholdsvis 7 og 9 cm over underkant av stavlegjens nederste del og går noe opp i den midtre delen. Avstanden mellom hullene er 167 cm.

I hvert av hjørnene av skipets hevete midtrom er det plassert et vannrett kne som er festet med trenagler i nivå med stavlegjenes underliggere. Enkelte av knærne er dekorert med et flatbunnet profil. Knærne er imidlertid ikke særlig godt tilpasset. De dekker delvis profilene på stavlegjene og kan være sekundære.

Veggplankene i det hevete midtrommet er dels av samme type som i omgangsveggen mot vest, dels er de plane både på inn- og utsiden og forbundet med not og fjær i sidekantene. Plankene er tappen ned i noten i svillens overkant og inn i noten i stavenes sider. I overkant er plankene tappet opp i en not i stavlegjens underside. På innsiden er det flere steder rissete streker som kan hatt sammenheng med ombygging. På østsiden av østveggen er det ingen spor for not eller annet for korets plankevegger. Det er også tjærevabler på veggplankene i midten. Det er det imidlertid noe mer værslit på plankene på siden av sporene etter veggene i korets hevete midtrom.

I oversiden av tverrveggenes stavlegjer er det not for veggplankene i galvtrianglene.

Gavlsperrene måler 11 x 22 cm og er bladet over utsiden av tverrveggenes stavlegjer der de er festet med trenagler. I mønet er gavlsperrene sammenbladet og låst med trenagler. Langs underkanten er gavlsperrene dekorert med et flatbunnet profil som er svertet. Langs undersiden har sperrene not for veggplanker. Veggplankene mangler imidlertid i begge gavltriangler. Mot innsiden er gavltrianglene avstivet med et sett slanke undersperrer og en hanebjelke. Søndre undersperre i vestgavlen mangler. Både hanebjelkenes og undersperrenes kanter er dekorert med et flatbunnet profil som er svertet. I nedre ende er undersperrene bladet over stavlegjen på innsiden. I øvre ende er de bladet over gavlsperren på motsatt side. Undersperrene måler 5 x 9 cm og er festet med trenagler. De har også vært forbundet med veggplankene i gavltrianglene med trenagler. Hanebjelken måler 5 x 21 cm og er bladet over undersperrene og gavlsperrene og er festet til gavlsperrene med trenagler. I undersiden av hanebjelkene er det skåret opp to buesegmenter. Buesegmentene flankerer et midtparti med en nedhengende halvbue. Langs de nedre kantene er busegmentene dekorert med det flatbunnete profilet som er avsluttet mot vulster. På utsiden av vestre gavl er det spor som kan ha hatt sammenheng med et tidligere overbygg.

Stavkirkens vegger gjennomgikk atskillige utbedringer og endringer før ombyggingene på 1800-tallet og er et punkt som går igjen i beskrivelsene av kirken. På 1600-tallet var deler av stavkirkens vegger utvendig kledd med bord. Kledningen på østre og vestre kirkegavl var råteskadet og måtte skiftes i 1675.[29] I 1680 ble det satt inn tre ti alen lange, brede og tykke hugne planker øverst på veggen under taket på kirkens sørside.[30] Ved besigtigelsen i 1686 var det behov for å bordkle kirkens gavler mot øst.[31] Innvendig synes i det minste koret å ha vært panelt. I en beskrivelse fra 1790 heter det at man hadde ”Koret panelet og malet Tag og vægger".[32] Utvendig var deler av kirkens vegger dekket med spon. I forbindelse med arbeidene i 1844 ble tjærebredte spon fra tak og vegger solgt for utvinning av tretjære.[33]

Av inngrep i kirkens konstruksjon kan nevnes at ”Kaarsbindingen” inne i kirken i 1703 ble ”fastgiort med 2de nye Sviller som med spiger er befæstet”.[34] I 1706 var to nye sviller blitt lagt inn i koret ”oc dend Stolpe som Choret er bebundet udj med stoer besvær opvejet”.[35] I 1740 ble det notert at ”i denne Kiercke som bestaar af Reise Ved, er de tvende øverste og nest hos Præke Stolen staaende master, og på den nordre siide ligesaa den øverste mast, paa hvilke Kiercken ligger, nu udsiet”.[36]

Veggene som hører til ombyggingene i 1807 og 1844 er av bindingsverk. De nye langveggene i koret er festet til de østre hjørnestavene i skipets omgang. I forbindelse med ombyggingen av skipet i 1844 ble skipet utvidet mot vest, og nord- og sydveggen ble flyttet ut dit svalgangens vegg i den opprinnelige stavkirken hadde vært. Også ca. 0,5 m utenfor langveggene i stavkirkens hevete midtrom ble det bygget en ny syd- og nordvegg. Veggene er fortsatt mot øst slik at gavlen i skipet flukter med den opprinnelige omgangsveggen. Også mot vest går veggene helt frem.

Det hevete midtskipet i kirkens utvidelse mot vest bæres av to dragere i nivå med midtrommets sviller, som er lagt opp på knekter festet til utsiden av midtrommets vestre hjørnestaver. Hver drager understøttes av to stolper som er fundamentert på gulvbjelker. Mellom stolpene og dragerne er det satt inn knær. På dragerne er det lagt bjelker som den nåværende himlingen er festet til. På dragerne er det også reist ca. 2 m høye stolper som bærer langveggenes topprem. Midt mellom dragerne og toppremmene er det lagt inn en vannrett bjelke som utgjør en del av bindingsverket. Mellom de vannrette ledd og stolpene er det satt inn skråstivere.

Utvendig er veggene i skipets nedre del og i koret kledd med stående vekselpanel med staffprofil på overliggeren, arbeidet ble i stor grad utført i 1924-25. Nede er panelet avsluttet mot et vannbord over grunnmuren, oppe er det avsluttet mot takutstikket. Hjørnene er i øvre ende markert med et bord som danner et enkelt kapitel. Gavlveggene på skip og kor er kledd med tilsvarende stående vekselpanel som resten av kirken. Veggbordene er delt med et vannbord i raftehøyde. Langveggene i det hevete midtskipet er kledd med liggende bord. Utvendig er veggene brunmalt.

Innvendig er veggene i skip og kor kledd med skavete glattkantbord. I skipets langvegger er det lagt en ca. 10 cm bred horisontal list på undersiden av vinduene som deler panelet. Tilsynelatende stammer den innvendige kledningen i hovedsak fra ombyggingene tidlig på 1800-tallet. Over himlingen står bindingsverket bart. Dette gjelder også for korets østgavl.

På en tegning fra 1861 der kirken er sett fra nord-øst, synes veggene å ha tilsvarende ytre kledning som i dag. I følge en beskrivelse fra 1901 var alle vegger "indklædt udvendig og indvendig".[37] På et fotografi fra tidlig på 1900-tallet er kirken vist med lyse vegger og mørkere hjørnekasser og vindskier.[38] I forbindelse med arbeidene i 1924-25 ble det innvendige panelet tatt av og bindingsverket ettersett og forsynt med papp og rupanel. Det gamle panelet ble deretter satt tilbake på plass ”saalangt den rakk […] malt indvendig og tjærebred utvendig”.[39] På et fotografi fra 1940 er kirken vist med mørke vegger.[40]

Portaler, dører og korskille

Opprinnelig har skipet trolig hatt portaler mot vest, nord og syd, mens koret har hatt portal mot syd. Foran portalene har det vært oppbygg – ”skruv” – som har brudt svalgangens pulttak. En korskilleplanke er bevart fra middelalderens korskille (se nedenfor under Treskurd.)

Skipets vestportal stammer fra den opprinnelige stavkirken og er konstruert med dekorerte sidevanger og horisontale overliggere som er festet inn i vangene. Portalen har en horisontal overdekning av planker. Opprinnelig var lysåpningen rundbuet, 75 cm bred og 264 cm høy. Dørbladet er utadslående og består av en planke som er avstivet med labanker. Gangjernene er av middelalder-type. Til utsiden av dørbladet er det festet en dørring med beslag av middelalder-type. Også låsbeslaget kan være fra middelalderen. En portal som er plassert i våpenhuset er trolig en av skipets øvrige portaler. Portalen er konstruert på vanlig måte og har en lysåpning som måler 80 x 196 cm.

Døren i koret er nevnt i 1675.[41] I 1712 ble veggene ved døren sør i skipet ”Opvejet […] Saasom de storre Dørstolper Vare gandsche forraadnede er Jndsat 2de andre nye […] udskaaren som sig bør".[42] Vestre kirkedør er nevnt flere ganger i forbindelse med reparasjoner. Etter en besiktigelse i 1740 ble det anbefalt at den øvre delen av dørbladet i vestportalen skulle kappes av og festes til veggen. Videre heter det at "Laaset for den stoere Kirke Dør, som ej annerledes end udentil kand oplades, forfløttes og settes indvendig paa den nye Sanghuus Dør, i dets Stæd giøres et laas til stoer Døren, Saaledis indretted, at det uden og inden til kand lukkes op og til med nøglen […] den nordre Kierke Dør som nu er til Veggen fasthæffted og i sig self gandske Sønder, borttages og Stædet med nye bord opfyldes".[43] I vestportalen har dørbladet opprinnelig vendt utover, men er trolig blitt snudd etter brannen i Grue kirke i 1822. I forbindelse med dette er også portalomramningen blitt noe forhugget.

Sydportalen i koret har lysmål 83 x 192 cm og en enkel, utadslående fyllingsdør med to lave fyllinger som flankerer to kvadratiske fyllinger midt på dørbladet. Fyllingsdøren er festet til innsiden av en plankedør med innpløyde, utvendige labanker. Til døren er det festet en dørring av middelalder-type. Portalen har dessuten innvendig skåte av jern. Portalen har dyp karm og rikt profilerte gerikter på innsiden og virker opprinnelig. Foran portalen er et bislag.

Mellom koret og sakristiet i øst er det to enkle fyllingsdører av eldre type med tre speil og lysmål 71 x 191 cm. Mellom orgelgalleriet og andre etasje i våpenhuset er det to enkle fyllingsdører som synes å stamme fra arbeidene i 1924-25.

Skipet har nå også en portal i vestenden av skipets nord-vegg med en enkel dør av moderne type fra 1924-25.[44] På et fotografi fra 1934 er det enkel dør med stående bord i skipets nordportal.[45] Foran portalen var det tidligere er en stentrapp. Nå er det en rampe med stenheller for rullestolbrukere som ble anlagt ca.1980.

Korskillet i kirken er markert med dreide søyler og en lav brystning på hver side av midtgangen. Søylene bærer en bjelke som spenner tvers over koråpningen og er festet til hjørnestavene i skipets opprinnelige omgang. I tillegg bærer hjørnestavene en kronbjelke som også spenner over koråpningen. Mellom den nedre bjelken og kronbjelken er det plassert dreide søyler som korresponderer med søylene på hver side av midtgangen.

Vinduer

I skipets hevete midtrom er det fire opprinnelige sirkulære glugger i langveggene og to i vestveggen. Gluggene har diameter 13-18 cm og er plassert i feltene mellom stavene.

Etter reformasjonen ble det satt inn blyglassvinduer på enkelte steder med særlig behov for lys. I 1618 ble et stort ”Glasvindue” satt inn ved prekestolen.[46] Etter en besiktigelse i 1740, anbefalte man at "Vinduet ved Præke Stolen paa den Søndre Veg vil Rengiøres og et andet af lige størelse, tedt hos af nye indsettes, samt med Post og Karmer forvares.”[47] Også i 1790 ble kirken "forbedret med et Vindue ved Prædikestolen".[48] Et vindu i koret ble reparert i 1681.[49] I følge besigtigelsen i 1740 skulle et enkelt vindu ”giøres og settes i Veggen” ved alteret, ”saa høyt og bredt som de 2de paa hinanden nu staaende Enkelte Vinduer, derover settes paa behørige Stæder indvendig, Smale jernbaand til dessen Conservation imod Storm Vinde".[50]

På en tegning fra 1861 som viser kirkens nord- og østfasade har vinduene i skip og kor en tilsvarende plassering og hovedform som nå, bortsett fra at det vestre vinduet i korets nordvegg mangler. I korets østvegg er det verken vindu eller andre åpninger.[51]

Vinduene i skipets og korets langvegger kan ha blitt gjort høyere i forbindelse med arbeider senere på 1800-tallet. I en beskrivelse fra 1901 heter det at "Skibet har paa hver side 3 fag vinduer, koret 2".[52] På oppmålingen fra 1910-11 er det vist tre høye vinduer i skipets nord- og sydvegg. Mot syd har hvert vindu 3 x 4 glass i de nedre rammene og 3 x 2 glass i de øvre rammene. På sydsiden var det dessuten et midtpostvindu ved orgelgalleriet med 2 x 3 glass i hver ramme. I koret var det et tilsvarende vinduer som i skipet i syd- og nordveggen og et høytsittende midtpostvindu med 2 x 3 glass i hver ramme over sydportalen. De eksisterende vinduene i kirken ble satt inn i forbindelse med arbeidene i 1924-25.[53] På et fotografi som viser kirken sett fra syd-vest er høyden til åpningene i skipets sydvegg redusert med en tredjedel i den nedre enden.[54]

I skipet er det tre vinduer i hver langvegg med midtpost og 3 x 4 ruter i hver ramme. I vestenden av skipet er det på hver side et høytsittende vindu til orgelgalleriet med midtpost og 2 x 3 glass i hver ramme. I koret er det tilsvarende midtpostvinduer som i skipet i hver langvegg. I østenden av nordveggen og over sydportalen er det i tillegg et høytsittende vindu med midtpost og 2 x 3 ruter i hver ramme.

Tak

Opprinnelig har kirken hatt pulttak over omgangene i skip og kor og saltak over de hevete midtrommene.

Over skipets hevete midtrom er den opprinnelige takkonstruksjonen bevart. I alt er det tre sperrebind som består av sperrer, saksesperrer og hanebjelke. Hanebjelken er avsluttet ved saksesperrene. Bortsett fra saksesperrenes nedre ender som er festet til undersiden av sperrene med trenagler, er de enkelte deler forbundet med enkle bladninger og overbladninger som er låst med trenagler. I undersiden av sperre og hanebjelke er det skåret opp to segmentbuer som møtes med en sats på hver side av en sentralt plassert ¾ staff. Langs underkanten av segmentbuene og saksesperrene er det trukket et flatbunnet profil som er svertet. Svertingen er fortsatt langs fremsiden av staffen. På undersiden er buefeltene helt svertet. Det er også svertete stiper på tvers av undersiden av sperrene.

I nedre ende er sperrebindene avstivet med bueknær. Knærne er festet med trenagler til stavlegjen og til saksesperrene og er innbyrdes forbundet med en skråskjøt. Langs kanten inn mot rommet er knærne dekorert med et flatbunnet profil som er svertet. Svertingen er fortsatt langs underkanten av saksesperrene opp til det utskårne buesegmentet. Ved gavlene er knærne festet til gavlsperrene.

Taket har en sideås i hver takflate. Åsene er kammet over sperrene slik at oversiden ligger noe under deres overside og deler takflatene i to tilnærmet like store deler. Åsene er ført gjennom gavlsperrene og er dekorert med et flatbunnet, svertet profil langs begge kanter av sidene som vender ned. En mønsås er kammet ned over sperrebind og gavlsperrer. Mønsåsen er dekorert med to svertete profiler langs hver side. Taket er avstivet med to skråbånd i hver takflate. Skråbåndene er dekorert med flatbunnet og svertete profiler langs kantene av siden som vender ned. I nedre ende er skråbåndene bladet over stavlegjens overligger ved det midtre sperrebindet. I øvre ende er de ført gjennom gavlsperrene under sideåsen, der de er kappet. Opprinnelig har det trolig vært et dobbelt bordtak med stående og sulagte bord som var festet til åser og skråbånd og tekket med spon. Taket over korets hevete midtrom har også vært understøttet av sperrebind og tekket med bord og spon.

Pulttakene over omgangene har vært understøttet av sperrer. I nedre ende var sperrene festet til omgangens stavlegje, i øvre ende var de festet til midtrommets staver. Takene var tekket med bord og spon. I første halvdel av 1600-tallet synes sponen stadig å ha blitt festet med trenagler. Senere ble det vanlig å bruke spiker.

Kirkeregnskapene forteller om arbeid med spontekking på kirken i 1618 (2000 spon),[55] i 1652 (1100 spon),[56] i 1674 (1100 spon).[57] I 1678 ble "den Syndre side af det mellemste Kirchetag" tekket med spon.[58] I 1790 hadde man "begyndt paa at ville lægge et nyt skiæfersteen Tag paa".[59]

Langs mønene var det lagt mønekammer – ”huver”. Ved endene av takflatene og der takflatene møttes var det festet vindskier og renner. I 1619 ble det betalt tre mønekammer.[60] I 1674 ble det på østenden av ”ded stoere Kierchetag” lagt opp ”tuende stoere hugne Hufuer […] Dernest oplagt 2 hufuer paa Corsgauflen".[61]

Takene over skipet består nå dels av den opprinnelige konstruksjonen og dels av tillegg fra ombyggingen i 1844. Korets takkonstruksjon er trolig fra 1807. Til taket over skipets hevete midtrom er det festet stikksperrer som er fortsatt ut til de nye bindingsverksveggene på nord- og sydsiden. På stikksperrene er det lagt liggende takbord som flukter med takene på tilbyggene mot vest og øst. Saltaket over tilbygget mot vest er understøttet av sperrebind som består av bindebjelke, sperrer og hanebjelke. Sperrebindene er festet til langveggenes toppsviller. I hovedsak er takbordene saget, men det er også gjenanvendte materialer. Taket er avstivet med to skråbånd i hver takflate. Mot øst er takbordene festet til den nye bindingsverksgavlen som flukter med skipets tidligere omgangsvegg. Saltaket har svai ved raften og er tekket med lappheller.

Pulttakene over skipets sideskip er understøttet av sperrer. I nedre ende er sperrene festet til toppsvillen i ytterveggene. I øvre ende er de festet til den midtbjelken i bindingsverksveggene i det hevete midtskipet. Takene er tekket med liggende bord og lappheller.

Saltaket over koret er understøttet av sperrebind som består av bindebjelke, sperrer og hanebjelke. Sperrebindene er avstivet med to skråstrevere i hver takflate. Det er delvis benyttet gjenanvendte materialer. Til sperrebind og skråstivere er det festet liggende takbord. I hovedsak er takbordene saget, men det er innslag av gjenanvendte materialer med tjærespor. Taket har svai ved raften og er tekket med lappheller.

Takrytter

Trolig hadde stavkirken opprinnelig en takrytter† for messeklokker. Denne har vært av bindingsverksliknende konstruksjon og festet til saltaket over skipets hevete midtrom. I 1623-28 hadde kirken utgifter til arbeid med "Tornett som gandsche var brøstfeldig”, det ble samtidig skaffet en ”Jernstang till Spiren".[62] Det har trolig dreiet seg som en fornyelse† av den tidligere takrytteren. Alt i 1665 heter det imidlertid at "Taarnet Er aff alder for raadned och fordærffuit".[63]

Kirkens store klokker synes å ha hengt i en separat støpul. I en besiktigelse i 1675 omtales "2 temlig stoere Klocher i Stubhulet" og "2 mindre dito i Klocher Stoelen paa Kirchen".[64]

Dagens takrytter synes i hovedsak å stamme fra arbeidene i 1844 og er plassert mellom den opprinnelige stavkirken og tilbygget mot vest. Takrytteren har et firkantet underbygg med inntrukket, åttekantet hette. I underbygget er det klokkestue. Underbyggets vegger er av bindingsverk, med fire hjørnestolper og fire mellomstolper. Stolpene er fundamentert på bjelker som er lagt i nivå med øvre tang i skipets hevete midtrom. Stolpene er firhugne og avstivet med horisontaler og skråbånd. I et av de øvre hjørnene i hver vegg er det dessuten satt inn et kne mellom hjørnestolpen og toppsvillen. Innvendig står bindingsverket bart. Utvendig er bindingsverket kledd med liggende bordkledning, med hjørnekasser og stående skjøtelister midt på hver vegg. I klokkestuen er det to lydglugger alle fire retninger.

Bindingsverkets toppsviller er doble og bærer en bjelkekrans som består av to bjelker i retning nord-syd og to bjelker i retning øst-vest. Bjelkene i retning øst-vest er gjenanvendte med malt skrift på den ene siden. Bjelkene er plassert på hver side av en midtmast som er fundamentert på samme nivå som resten av bindingsverket og fortsetter opp til toppen av tårnhetten. Midtmasten er skjøtt ca. 3 m under bjelkekransen og ca. 4 m over denne. Mellom toppsvillenes over- og underligger er det festet inn diagonalbjelker i hjørnene. På bjelkerammen og diagonalbjelkene hviler hjelmens åtte gratsperrer. Fra gratsperrene går det stikksperrer ut til svillerammens og diagonalbjelkenes ytre hjørner som understøtter skjørtet langs nedre kant av tårnhetten. Hetten og skjørtet er tekket med liggende bord og lappheller. Til enden av hetten er det festet et spir med kule og utsmidde ornamenter.

På tegningen fra 1861 som viser kirken sett fra nord-øst har takrytterens underbygg tilsvarende utforming som nå. Nedre del av hetten synes å være tekket med lappheller, mens øvre del synes å være tekket med villskifer. Spiret har vindfløy, kule og utsmidde ornamenter.[65] I en beskrivelse av Hegge kirke fra 1910 heter det at årstallet 1724 og bokstavene EOR inngår ”i Spirfløien”.[66]

Himling

Opprinnelig har stavkirken stått uten himling. Den første regulære himling ble lagt inn i 1630 da man hadde "giort et nyt Lofft Vdj Kirken og Choret".[67] I en besiktigelse i 1675 heter det at "Lofftet ofuer Kirchen Och Sanghuset behøfuer at Sammendrifues, Och forbedres".[68] Etter en besiktigelse i 1740 heter det at "Himlingen i Selve Kierken Og i Sanghuset bør omlegges, samendrives og med een andeel Saugbord forsiunes, En liden hvelving imellem Selve Kierken og Sanghuset ovenfor Himlingen i Sanghuuset som nu er aaben, og hvorigiennem nedenfra Kierken, Kierche Taget kand sees, bør med bord tilnagles".[69]

Kirkens nåværende himlinger synes i hovedsak å stamme fra ombyggingene i 1807 og 1844. Himlingen i koret er festet til undersiden av bindebjelkene i korets sperrebind og til langsgående bjelker. De langsgående takbjelkene hviler i vest på korskillets kronbjelke. Himlingen består av glattkantbord, noen av bordene har profil. Bordene er delt i tre felt og er delvis dekorert.

Mellom kronbjelken og øvre tang i østenden av skipets hevete midtrom er det også lagt himling av glattkantbord. Fra tangen er det festet en loddrett bordvegg inntil andreaskorsenes østside. Loftsgulvet i skipets hevete midtrom i den opprinnelige stavkirken hviler på fasete takbjelker som er lagt over de øvre tengene. I tillegg er loftsgulvet understøttet av bjelker over tengenes hjørner.

Til bjelkene er det festet over- og underliggere i retning øst-vest. Overliggerne har smalt staffprofil. På nord- og sydsiden av det hevete midtrommet er det skrånende himlinger av bord, fra øvre tang og ned til overkant av ytterveggene. På den midtre delen av himlingen er det lagt et loftsgulv i retning øst-vest som delvis består av middelalderske gulvplanker.

I tilbygget mot vest er takbjelkene understøttet av langsgående bjelker som er festet inn i midtrommets hjørnestaver. Loftsgulvet ligger i samme nivå som himlingen i det opprinnelige skipets hevete midtrom. Også på denne delen av himlingen er det lagt middelalderske gulvplanker som er opptil 70 cm brede. På nord- og sydsiden er det lagt skrånende bordhimlinger som flukter med bordhimlingene på nord- og sydsiden av det hevete midtrommet i stavkirkens skip.

I forbindelse med arbeidene i 1924-25 ble himlingen tettet, og det ble lagt på sagmugg som isolasjon.[70] I 1952 ble himlingen i koret restaurert i samarbeid med Riksantikvaren.[71]

Gulv og fundament

Opprinnelig har stavkirkens skip vært fundamentert på grunnstokker som har båret de ytre stavverksvegger og de indre staver. Trolig har gulvplankene vært festet til grunnstokkene og til svillene. Også gulvet i koret kan ha vært konstruert på liknende måte. Grunnstokkene har vært fundamentert på sten. Det samme gjelder for svillene der disse har vært plassert rett på marken. For øvrig har det trolig ligget enkle grunnmurer under veggenes sviller. I forbindelse med arbeidene i 1924-25 ble det gjort arbeider i grunnen under kirkens kor og stavkirkens skip. 80-90 cm nord for skipets indre staver mot nord ble det funnet rester av en stensatt mur som har understøttet omgangens nordre svill.[72] Murfundamentet gikk i retning øst-vest og besto av to sten i høyden.[73]

I 1703 ble svillene under skipet jekket opp og kirken betalte "Murmesteren for een liden Steenmuur derunder at sætte oc samme at Kalchslaa".[74] I 1706 ble tilsvarende arbeid utført under koret.[75] Etter en besiktigelse i 1740 heter det at "under Præke Stolen vil gulvet Repareres og under Sanghuus gulvet anskaffes nye hunstokker og fyldning af jord eller andet".[76]

I tilbyggene fra 1807 og 1844 ble det lagt gulv med bjelker og bord. I forbindelse med arbeidene i 1924-25 ble grunnmuren fornyet og fundamentert på fast fjell. Det ble også støpt nye fundamenter under midtrommets staver og lagt nye gulvbjelker med stubbloftsfyll og 2” planker. Det ble i denne forbindelse også gravet ut atskillig jord.[77]

I skipet ligger det nå gulv av smale bord i retning øst-vest. Gulvet består av bord med not og fjær. Bordene er festet til gulvbjelker i retning nord-syd. Til bjelkelaget er det festet stubbloft med papp og sagflisfyll. Under gulvet er det et lavt kryperom. De indre staver står på støpte pilarer. Stavenes fotender er noe innskåret fra gulvet og ned til pilarene.[78] Korets gulv ligger 10 cm opp i forhold til gulvet i skipet, med smale bord i retning øst-vest. Gulvbjelkene ligger nærmest på bakken. Grunnmuren i skip og kor består av murt gråsten med innlagte ventilrør og er pusset i nyere tid.

Bislag

Ved korets sydside er det et lite bislag med pulttak som trolig stammer fra utvidelsen av kirken i 1844. Opprinnelig kan det ha fungert som et slags sakristi. Bislagets sydvegg flukter med skipets sydvegg. Veggene er av bindingsverk med utvendig stående kledning. I den østre enden av rommet er veggene innvendig kledd med stående slettpanel, for øvrig står bindingsverket bart. Utgangen mot syd er uten dørblad. Åpningen er markert med pilastre på hver side. Foran utgangen er den en lav stentrapp. På østsiden av døråpningen er en vindusåpning i veggen, 59 cm bred og 76 cm høy. Pulttaket er tekket med lappheller. Himlingen er av over- og underliggerpanel, gulvet i bislaget er av bord.

Svalgang

Rundt stavkirken var det opprinnelig svalgang med vegger av stavverk og pulttak. Takene var tekket med spon. Ved inngangen til kirken var det egne oppbygg – ”skruv”. Gulvet var av bord. Tilsynelatende ble svalgangene revet i forbindelse med arbeidene i 1807 og 1844.

I 1623-28 ble to sviller under svalen fornyet.[79] I 1692 går det frem av regnskapene at svalene på kirkens sørside var blitt jekket opp og tre rotne sviller var skiftet ut, borkledningen på svillene ble samtidig reparert.[80] I 1703 ble også rotne sviller på kirkens nord- og sørside skiftet ut med to nye, hver på 16 alen. Det ble samtidig skiftet ut to sviller under ”det vestre udskud”.[81] I 1706 ble det "jndlagt 3de nye Sviller under udskuddet om Choret".[82]

I 1678 hadde man "Oplagt 2 Vindschier oc 1 Huf paa det Vdschud Ofuer dend Vestre Kierchedør huer 3 allen lang”.[83] Også i 1703 ble det utført arbeid ved vestinngangen da overbygget ble jekket opp og reparert og forsynt med tak og ”Draabeskier”.[84] Etter en besiktigelse i 1740 heter det at "angaaende Kierken udvendig da vil 2de Stolper ved Cors- eller Sanghuus Døren, som Svale Taget ligger paa, bænkes, opvejes og nedentil Syes, gangen Omkring Kierken paa den nordre siide opvejes og bænkes effterdie Stolperne nu er fra Taget udsiet".[85]

Fremdeles er det enkelte spor etter den tidligere svalgangen. Øvre del av de opprinnelige veggplankene ved skipets vestende er værslitt etter takflaten for et oppbygg som har dekket portalen. Oppbygget har tangert øvre enden av portalplankene og har hatt sitt møne betydelig over omgangens stavlegje. Øverste overligger i portalen har et gjenspunset hull for en utstikkende bjelke som har vært plassert midt over portalen.

I stavkirkeplankene i vestveggen er det hugget ut et hull på hver side av portalen, ca. 22 cm i firkant. Også de to hullene kan ha vært for bjelker som har inngått i et tidligere utbygg mot vest.

Sakristi

Før sakristiet ble tatt i bruk sommeren 1864, hadde ikke kirken et egentlig sakristi.[86] Det kan imidlertid være at bislaget foran korets sørportal har vært brukt til omkledning o.a. Sakristiet ved korets østende inngår i oppmålingen fra 1910-11. Sakristiet består av ett rom. Veggene er av bindingsverk. Utvendig er veggene kledd med stående panel. I nedre ende er panelet avsluttet mot vannbord over grunnmuren. I overkant er panelet avsluttet mot takutstikket. Mot øst er panelet delt av et vannbord i raftehøyde. Innvendig er veggene kledd med stående glattkantpanel. I østgavlen er bindingsverket bart. Sakristiet har utgang mot syd med en enkel fyllingsdør av gammel type med tre speil som trolig er opprinnelig. Døren er dobbel. Ytterdøren er en nyere fyllingsdør med ett speil som utvendig er kledd med stående faspanel. Foran døren er en stentrapp. De to dørene til koret er enkle fyllingsdører med tre speil og profilerte gerikter. I østveggen har sakristiet et midtpostvindu med 3 x 4 glass i hver ramme. Saltaket er understøttet av sperrebind som består av sperrer og hanebjelke. Taket er tekket med bord og lappheller. Blant takbordene inngår enkelte gjenanvendte materialer. Himlingen er brukket, med glattkantpanel som er festet til undersiden av sperrer og hanebjelke. Sakristiet har gulv i samme nivå som korets gulv, og består av brede, pløyde bord i retning nord-syd. Grunnmuren er av murt bruddsten.

Våpenhus

I forbindelse med ombyggingen av kirken i 1844, synes det også å ha blitt bygget et våpenhus foran vestportalen. Dette kan ha vært i to etasjer med oppgang til orgelgalleriet som nå, men det synes å ha vært noe kortere. Den dekorerte middelalderportalen som i dag er plassert noe innenfor våpenhusets vestvegg fungerte den gangen som utgang. I et notat fra 1901 heter det at et en rikt utsmykket portal "kanske fra sydveggen, men forkortet og destrueret, er anvendt som portal til vaabenhuset".[87] På oppmålingen fra 1910-11er våpenhuset vist og portalen tegnet inn. Veggene i våpenhuset er av bindingsverk. Utvendig er de kledd med stående panel. Innvendig står bindingsverket bart. Foran portalen er det en stentrapp. Våpenhuset har ikke vinduer.

I 1921 la arkitekt Arnstein Arneberg frem et forslag til ominnredning av det eksisterende våpenhuset, som bl.a. omfattet en ny trapp. Som en del av ombyggingen i 1924-25 ble våpenhuset forlenget. Omfanget framgår av et fotografi som ble tatt i forbindelse med arbeidene.[88] Fotografiet viser det nye vinduet i gavlen.Foran portalen er en tofløyet dør. Dermed ble det mulig å vise skipets vestportal i full høyde, samtidig som det ble noe plass mellom den nye vestportalen i våpenhuset og middelalderportalen innenfor. På et fotografi fra 1934 der kirken er vist fra nord-vest, er vestportalen dekket av en tofløyet varedør. I nordveggen er et enkelt vindu med 2 x 3 glass. I vestgavlen er et midtpostvindu med 2 x 3 glass i hver ramme.

Våpenhuset har trapp og inngang i overetasjen til vestgalleriet. Veggene er av bindingsverk. Utvendig er de kledd med tilsvarende stående panel som kirken for øvrig, men lengst vest er profilene skarpere. Innvendig er bindingsverket kledd med stående vekselpanel. Over stavkirkeplankene er østveggen kledd med stående vekselpanel. På oversiden av himlingen i andre etasje står bindingsverket i gavlen synlig mot innsiden. Våpenhuset har en meget bred tofløyet vestdør som kan åpnes til et lite forrom som gir plass til den utskårne portalen som tidligere fungerte som portal. Døren er utvendig kledd med stående vekselpanel med profil. Foran portalen er det en stentrapp. Mellom våpenhuset og orgelgalleriet er det to enkle fyllingsdører med ett speil. I første etasje er det et midtpostvindu i nord- og sydveggen med 2 x 3 glass i hver ramme. I andre etasje er det midtpostvindu mot vest med 2 x 3 glass i hver ramme. Saltaket er understøttet av sperrebind med sperrer og hanebjelke. En del av materialene er gjenanvendt. Taket er tekket med sagete bord og lappheller. Etasjeskillet er av bjelker og bordgulv i retning nord-syd. Himlingen i andre etasje er brukket med vekselpanel som følger sperrer og hanebjelke. Gulvet i våpenhuset er av smale bord i retning øst-vest. Våpenhuset har grunnmur av murt gråsten. Under våpenhuset er det kryperom.

Treskurd

Kirken har vært rikt utstyrt med treskurd. I 1674 ble to nye «hufuer» lagt opp på korgavlen og «it drage Hofuedt derofuer paasadt».[89] Antagelig hardet vært tre utskårne portaler i skipet opprinnelig.

Portal I. Vestportalen (Hohler. cat. no. 80) er bevart i den nåværende vestvegg. Skurden hører sammen med de fire søylene i interiøret. Portalen dekkes av ranke- og dyreornamentikk. Rankene blir spydd ut av løvekjeft nederst i de indre hjørner. Rankestengelen har midtlinje. Nederst på hver vange er det et palmett-belte med gjennomtrukket bånd. Det midtre bladet i palmetten er strukket opp og lagt frem over båndet som avgrenser palmettene oventil. Dyreornamentikken viser en hodeløs midtdrage som stuper ned i arkivolten. Også føttene forsvinner i arkivolten. Dragen har perlebånd etter ryggen. Halen slår tredobbelt slyng. Dragen bites av den høyre toppdragen i ett av haleslyngene. Den venstre toppdragen biter seg selv i halsen. Begge toppdragene har to ben, ett er stående, og ett er bøyet. Videre har de bred, dobbelt sikksakklinje etter hals og hale. Nedover vangene er det i alt fem mellomstore drager. De nederste på begge vanger er stående, på to kraftige ben, og begge ser til høyre. Den venstre har glatt hals og hale, den høyre har enkel sikksakklinje. Bare den høyre portalsøylen er bevart. Den har separat skåret ornamentikk, med en enkel stengel med bladgrener som vokser oppover. På toppen sitter to masker med grenvolutter fra hodet og fra munnen. Søylebasen er høy og sylinderformet og delt i to glatte deler som er «lenket» sammen. Portalen er tydelig beslektet med portalene i Gol og Borgund og slutter seg til Stedje-gruppen.

Dette gjelder også den defekte portal II (Hohler cat. no. 81 a-c). Av denne portal er bevart tre deler, a) nedre del av høyre vange (UKM C 6760), b) øvre del av høyre vange (UKM C 6760), og c) nedre del av venstre vange, som er delt i to og anbrakt liggende over åpningen på portal III i våpenhuset. Opprinnelig plassering av portal II er ukjendt.

Portal III (Hohler cat. no. 82), i våpenhuset, har undergått betydelige forandringer, bl.a. ved utvidelsen som førte til at arkivolten ble brutt og en del av den venstre vangen fra portal II ble innfelt over døråpningen. Vangene er dekket av ranke- og dyreornamentikk. Rankene vokser opp fra dyrekjeft nederst på innsiden av vangene. Dyrehodet har sterkt rynket snute. Dragekroppene har indre konturlinje. Mange av smådragene står på to kraftige ben. De er krumryggede og hals og hale krysser hverandre. Portalen er innrammet av søyler som bærer kapitelløver. Søylene dekkes av ranker, den venstre har dobbeltranke. Den høyre søylen har ranke og små drager. Søylebasene er glatte og klokkeformede og har dobbelt halsring. Kapitelene er klokkeformede med symmetriske ranker og dobbelt basering, med snodde bånd som er avvekslende flate og perlesmykkede. Kapitelløvene holder et lite hode i kjeften. Den venstre løven har fornyet hode. Arkivolten, som er brutt, er fyldig og dekket av smådrager.

I 1712 måtte to store dørstolper på sydportalen erstattes med nye stolper. Disse var «udskaaren som sig bør».[90] Det er uvisst hvilken portal dette har vært.

Skipets indre reisning har fire hjørnesøyler med bredt belte i kapitelhøyde, under buespennene (Hohler cat. no. 83.1-4). Siden som vender inn mot midtrommet har skurd. Søylen i nordøstre hjørne (cat. no. 83.4) har to drager som sloss med skallene mot hverandre. De andre søylebeltene har vegetabilske motiver som er sterkt beslektet med skurden i portalene, særlig nr. 2 og 4, og må være utført av samme hånd.

Søylemasker (Hohler cat. no. 85.1-10). Skipets søyler avsluttes med masker, som er synlige over himlingen. Maskene er delvis skåret og delvis malt. En av dem, på østveggens nordside, (Hohler cat. no. 85.1), viser et romansk, strengt og verdig kongehode med lav krone, kort helskjegg og smale barter som går tvers over ansiktet. Øynenbrynene løper sammen over neseryggen og her henger et pannesmykke. Munnen antyder et smil. Øynene er klart konturert og har dyptskuende blikk. De øvrige masker mangler denne klassiske verdighet og er til dels groteske og primitivt skåret. Noen av dem har antydet krone, dels med skurd og dels med maling. En (Hohler cat. no. 85.8) er enøyet , gliser skjevt og rekker tunge. Også en annen rekker tunge og i likhet med den før nevnte, viser han tenner. En (Hohler 85.2) har glatt hodeskalle og nedrakt tunge. En har stilisert dyremaske. Maskene er nær beslektet med maskene i Gol.

Korskilleplanke a) (Hohler cat. no. 86a. UKM C 3080) med løpende ranke og grener som vokser fremover og slynger seg tilbake. Rankestengelen er flat og bred med konturlinjer. Grenene har enkel midtlinje. Tunget kant oventil. På forsiden rester av bemaling: rødt, grønt, blått. Baksiden lyseblå. Planken er avsaget i en ende. L. 120 cm, br. 28 cm, tykkelse 3 cm. Liknende skurd finnes på andre korskilleplanker, bl.a. fra Torpo og Fyrstrå.[91] I tillegg er deler av planken bevart. b) (UKM C 32384, dep. fra kirken.) Denne del har vært sekundært plassert som tympanonfelt i kirkens vestportal og er derfor blitt avsaget i halvsirkelform. Den nedre rammelisten er avskåret. Spor av farver: på forsiden gult, på baksiden lyseblått. L. 80 cm, br. 26 cm, tykkelse 3 cm. c-d-e) som er rester av tungekanten langs plankens overkant, er brukt påny i kirken. Den ene står oppreist ved siden av prekestolen, de to andre er festet i hver ende av det nåværende korskille.

Runeinnskrift

På den andre søylen på sydsiden (fra koret) står en runeinnskrift som ble funnet i 1860-årene. Den er ristet på søylens side mot vest, er 25 cm høy og begynner 101 cm over søylebasen[92] I vanlig norrøn språkform kan den leses som : «Erlingr Arnason (Anason?) ristet disse runer».

Smijern

Smijern fra middelalder og nyere tid.[93] Dørring, tverriflet, diam. 11 cm, på firkantet beslag, 9,5 cm x 9,5 cm. Forhøyet midtparti med feste for ringen. Beslaget har åtte utsmidde grener som spaltes i to volutter ytterst. Tverrmål 35 cm.

Dørring[94] på korets syddør, mønstret med strekdekor, festet med sylinderformet krampe til firesidet plate med rundt, opphøyet midtfelt. Ring diam.7 cm. Plate 6 x 6 cm.

Låsbeslag med stor, buet, tilnærmet halvsirkelformet plate med kantbånd, br. 22,5 cm. Fra dette springer det ut små, 6-7 cm lange, korsformede grener som er splittet i to volutter ytterst. Skåten har håndtak, l. 18 cm, som er utsmidd med glefsende dragehode.

Spir med fløy hvorpå årstall 1724 og initialer EOR.[95]

Myntfunn

I 1924 ble det funnet en sølvmynt under kirkegulvet mellom prekestolen og kirkens sydvegg. Den hadde størrelse som en to-øring, men ble ikke nærmere undersøkt, bare lagt tilbake på sin plass.

Interiør

I følge besiktigelse fra 1686 var det en del «brøstfældighed» i kirken både når det gjaldt stoler og gulv.[96] Koret ble panelt og tak og vegger malt 1790.[97] I forbindelse med utvidelsen og ombyggingen i 1844 har det vært utført en del forandringer. Klokkerbenk i vinkel i korets nordvestre hjørne. I vinkelen står døpefonten. Korskillet kan være fra 1855. På sydsiden, i forbindelse med korskillet, står prekestolen, med oppgang fra koret. I vest galleri med orgel. Elektrisk lys og oppvarming. Oppvarmingen ble installert i 1960-årene.[98]

Farver

Noen sekundært anvendte planker har rester av bemaling med stor rosett, antagelig fra 1600-tallet. Korhimlingen, som tidligere har vært vegg i galleriet, ble antagelig malt av Ola Hermundsson Berge.[99] Den er grønn og inndelt i to store, adskilte felt, med ranker og blomstervaser i rødbrunt, lyst rødt og noe mørkeblått på blågrå bunn. Dekoren har vært overmalt, men ble tatt frem og restaurert av Ove Qvale 1952. I tårnloftet er det en sekundært benyttet bjelke med sirlig malt (defekt) innskrift med blåsort på blågrå bunn: «Malet af S.....Erland Søn S.....». Mye av arbeidet ved oppussingen av kirken i 1855 ble utført av Johannes Nilsson Dale.[100]

Nåværende farvesetting er etter forslag fra Domenico Erdmann. Gråhvit himling i skipet. Grønne vegger i skip og kor. Dører med brune rammer, dørblad i rødbrunt med gråblå, stiliserte landskapsmotiver i fyllingene. Gråsort profil. Vindusgeriktene og en list som løper rundt veggene i høyde med de nedre gerikter, er grå med blågrå marmorering. Rødbrune vindussmyger og stolper i skipet.

Inventar

Alter

Alter og alterfot burde fornyes i følge besiktigelsen fra 1665.[101] I 1698 ble bekostet en liten skammel på alteret «hvorved liusene ophøjes».[102] I følge besiktigelsen fra 1740 burde man få en nye alter- «Pal» som var høyere og større enn den forrige og forsynt med «Tralværck».[103] Alteret er laget av brede, stående bord og har buet fremside. Dette tyder på at iallefall fronten er samtidig med den buede, klassisistiske alterringen. På baksiden har alteret smale, profilerte bord og dør, likeledes av profilerte bord. Farve: Brunt med grågrønn sokkel og alterplate. H. 107 cm, sidebr. 81,5 cm, br. Over midtpartiet 85 cm.

Altertavle

Altertavle skåret av Østen Guttormsen Kiørn 1780 for 65 rdr.[104] Omtalt 1790 som bilthuggerarbeide med malt og «forgyldt Løvværk» omkring.[105] Den er bygget over samme skjema som Kiørns altertavle i Kvikne kirke fra 1764, men med noen forandringer.[106] Snekret med fire kasser plassert i korsform og i disse fritt skårne figurer i fremstillinger av Nattverden nederst, derover til venstre Getsemane,og til høyre Bespottelsen og Hudstrykningen. Øverst Korsfestelsen med Maria og Johannes, Longinus, en soldat og høvedsmannen. Utenom billedfeltene står nederst Moses og Aron, i etasjene over står evangelistene med sine respektive attributter. På bekroningen den oppstandne Kristus. Skurden er delvis av meget høy kvalitet, med uttrykksfulle ansikter. Tavlen har stor, gjennombrutt akantusbekroning som dekker hele øvre del.

Farvene er sterkt mørknet. Under billedfeltene leses med sort på brun bunn: «Moses», «Om Nadverens Instiftelse», «Aron», «S. Marcus», «Om Jesu Sveed I Urtegaarden - Jesus hudstryges og tornekrones», «S. Lucas», «S. Matthæus», «Jesus Kaarsfesstes Melem to Røvere», «S. Johanis». Listverket er i oker og dypgrønt. Farvene på figurene er til dels i rødt og grønt. Gult og dodenkop anes, men gjennomgående er draktene i ubestemmelig mørkebrunt. Bakgrunnen i billedfeltene er dyp grågrønn. Lucas og Marcus holder oppslått bok med fraktur-tekst. Hos Marcus leses: «Dette er min Søn den elskelige i hvilken ieg har behagelighed...». Hos Lucas: «Ære være Gud i det høieste...». På Arons hatt leses: «Herrens hellighet». Total h. ca. 270 cm. Total br. ca. 245 cm. Tradisjonen forteller at Judas i nattverdbildet fallt ut av altertavlen under frakten fra Gudbrandsdalen i 1782, men ble senere funnet igjen av en fjellvandrer og satt tilbake på plass.[107] I 1972 ble endel figurer stjålet fra tavlen, men de er senere skåret på ny av Øystein Rudi.

Alterring

Alterring, rund, avrettet på sidene inn mot alteret. Oppført i forbindelse med pallen som alteret står på. Klassisistisk utformet med rette, slanke spiler med kvadratisk snitt og hengende girlande med utskårne klokkeblomster og rosetter. Bred håndlist forsynt med kalkhylle. Malt i grågrønt. Knefallet trukket med brunt kunstskinn. H. (spiler og håndlist) 54 cm.

Døpefont[108]

Kleber, romansk, Gudbrandsdals-type. Kum og skaft er hugget av ett stykke. Vid kum med stort avløpshull i bunnen. Rundt kummens utside løper øverst en bred ringkjede med gjennomtrukket bånd. Korpus for øvrig er inndelt i vertikale, brede bånd med relieffutsmykning. Ett bånd har et symmetrisk formet tre, ett har karveskurd-felt med fem stjerner (tre store og to små) i et skjold, ett har en figur som holder trekantet skjold og står på en drage, ant. St. Michael. Videre er det ett felt med triskele, ett med et tre med symmetriske grener og et par ubestemmelige billedfelter, visstnok med person og dyrefremstilling. Rundt skaftet ringkjede med gjennomtrukket bånd. Fot med fire-trinns avtrapning. H. 77 cm, fot ca. 36 cm. Kum utv. diam. ca. 60 cm, indre diam. ca. 50 cm. Fonten omtalt 1790 som «En Klebersteens Fundt med et Døbe fad af Tiin».[109]

Korskille

En planke fra middelalderens korskille er bevart (Hohler cat. no. 86. UKM C 3080, se ovenfor, under treskurd). Nåværende korskille er ant. fra kirkens ombygging i 1844. Lav brystning med kraftig håndlist. Mot midtgangen høye postamenter som bærer et par dreiede søyler med krukkeformet base og kapitel samt symmetrisk profilert ledd midt på skaftet. Søylene understøtter en tverrgående bjelke. Over bjelken, og i flukt med den, står et par dreiede balustre som bærer den øvre bjelken. Farver: Grønn brystning med brun håndlist og søylepostamenter. Søylene marmorert i grågrønt. Bjelkene og balustrene marmorert i rødbrunt.

Prekestol†

En gammel prekestol ble overført fra hovedkirken og satt opp 1618.[110] I følge besiktigelse 1665 burde det settes opp en ny prekestol. I 1740 ble foreslått at prekestolen burde kles «ovenpaa med Rødt Skjæg».[111] I 1790 omtales «en nye, malet Prædikestoel»[112] som må være identisk med den nåværende: snekret og skåret med fem fag, delt av profilert tverrgående list i et øvre og et nedre fyllingsfelt. De øvre fyllinger har portalformet ramverk med pilastre og profilert kapitellist, de nedre har enkel, profilert list, omgitt av profilert tannsnitt. På hjørnene utskårne balustre øverst og høye, slanke klosser nederst. Profilert kronlist med tannsnitt øverst og profilert, forkrøppet fotlist. Høy, dreiet bæresøyle.

Farver: Dyp grønt, friskt rødt, dodenkop, brunt og gull. Malt i Ola Hermundsson Berge-stil. Fyllingene er i rødt med dekor i dypblått og gråhvitt, kineseri-malte trær i de øvre fyllinger og grasiøse blomsterbuketter nederst. Deler av malingen kan være frisket opp av Johannes Nilsson Dale.[113] Brunt kunstskinn med gull-lisser på håndlist og lesebrett. Oppgang med rekkverk av rette spiler med kvadratisk snitt (som i alterringen). Spilene er malt i mørk grågrønt med noe ådring i svart.

Prekestolhimling

Seks-sidet med en bredside inn mot den nederste korskillebjelken. Rundt sidene profilerte lister. Ant. har det vært dreiede knotter på alle hjørner, men bare én er bevart. Malt i friskt rødt, grønt og gull. Undersiden har blå skymaling samt en skjematisk due, også malt med blått (nyere?).

Stoler, benker

I 1620 ble anskaffet fire nye stoler i kirken.[114] I 1740 var det behov for fire nye stoler og 14 nye stoler, «item udi Pulpituret 3de nye Sedser eller Stoeler, saaledes indrettede at Præsten fra Præke Stoelen kand see, og sees af alle derpaa sidder».[115] Benkene ble ant. fornyet i midten av 1800-årene, og fikk sveifede vanger og utsveifet parti nederst på vangen, på samme måte som er beholdt på klokkerbenken. I skipets østre del er det en veggfast benk på hver side av midtgangen. Det nåværende utseende har de ant. fått ved arkitekt Arnebergs restaurering i begynnelsen av 1920-årene: med liggende fyllinger i ryggen, rett avsluttede vanger med profilerte bord på utsiden og glatt innside, og festet til en fotplanke i benkens lengde. Malt med marmorert grått i fyllingene og rødbrunt ramverk. Vanger og seter er mørkebrune.

Klokkerbenken har brystning med to smale fyllinger i den korteste siden, og tre bredere fyllinger i den nordre brystningen. Brystningene er symmetrisk utsveifet nederst. Det samme gjelder vangene som også er sveifet på innsiden. Begge brystningene har skråttstående bokbrett (salmebokhylle). Farver: Rødbrunt med gråblå marmorering i fyllingene. Brystningshøyde: 93 cm, br. øverst 30 cm, lengde 100 cm og 179,5 cm.

Galleri

Galleriet hviler på seks frontsøyler og har gulvbjelker som er lagt opp i drageren. To av søylene under himlingen er innebygget i galleriet. Brystningen er inndelt i felter av mindre, fasetterte stolper. Farver: Bjelker, drager og kronlist er malt i rødbrunt, mens brystningen og de fasetterte stolpene er marmorert i gråblått. Gallerigulvet er avtrappet og har smale benker uten ryggstø, fem på hver side av orgelhuset.

Orgel

Bygget av Olsen og Jørgensen 1912. Fem stemmer og ett manual. Fullstendig ombygget 1984, men fasaden ble beholdt i det nye orgel som ble levert av Norsk Orgel-Harmoniumfabrikk A/S 1984, nr. 429. Fasaden fra 1912 er inndelt i tre piperekker. Tvers over den midtre går en utskåret overligger med akantusmotiv og innskrift «Anno 1912». Også sidefeltene har et lite bladmotiv. Treverket brunt med skurd i gull. Disposisjon:[116] Manual: 1 Principal 8’, 2. Gemshorn 8’, 4. Gedakt 8’, 3. Salicional 8’, 5. Fugara 4’ Pedal: 6. Subbas 16’. Koppel : Pedalkoppel, Octavkoppel.

Orgelet fra 1984 har følgende disposisjon: Manual I: Principal 8’, Rørfløyte 8’, Oktav 4’, Oktav 2’. Mixtur 4 fag. Manual II: Cymbel 2 fag, Sesqualtera 2 fag, Waldfløyte 2, Koppelfløyte 4’,Principal 4’, Gedaht 8’, Tremolo. Pedal: Subbas 16’, Gedahtbass 8’, Koralbass 4’. Kfr. Kolnes.

Malerier

Bonad, malt med limfarge på grovt lerret, viser Abrahams offer, malt i rødbrunt, svart og hvitt. Abraham står sentralt, Isak kneler i bønn foran offerilden. I skyen over ham en engel som griper i Abrahams sverd. Til venstre et tre og en bukk som henger fast i en gren med hornet. I bakgrunnen står en tjener og en hest. På alteret står skrevet: BREND OFER. Nederst med fraktur i sort på hvit bunn: «Denne taffle hafuer Erick Seualsøn forærit til hege kirke til en prydelse til gus hus ano 1643.» Undersøkt og konservert og dublert til nytt lerret og ramme 1925. H. 120 cm, br. 131 cm.[117] Presteportrett, Søren Sæland, malt av Mons Breidvik etter foto 1948.

Rituelle kar

Teksten under avsnittet Rituelle kar vises kun for innloggede brukere.

Paramenter

En gammel grov lerrets alterduk†( invl. 1675).[118] 1 gammel lerrets alterduk† «med smaa kniplinger om» (invl. 1707).[119] To nye dreiels alterduker† (1790).[120] Nyere alterduker. a) Utført av Inga Gillingsrud (død ca 1950), hvit med filering. Bred, tunget bord langs kanten og filerte kors, kalker, due og grener. Brent hull midt på duken, reparert. L. 220 cm, br. ca 115 cm. b) Sultan med påsatt bred bord i hardangersøm, utført av Clara Hansen på Korsør, Danmark. c) Hvit lin, bord i hvitsøm med staver som danner kroner. På midten IHS. Signert MBG 79 (Marit Grande Bråten). d) Hvit lin med korsbord i hvitsøm. 100 x 64 cm. Utført av Kari Sandberg.

Et «blommed Carthuns» alterklede† (invl.1732).[121] I 1740 er det ønske om å få et nytt rødt alterklæde med hvite snorer.[122] Alterklede, rødfiolett fløyel, 227 x 145 cm. Alterklede, nytt, rødt med gullkors. Vevet og brodert i Marit Annys vevstogo. 1 rødt antependium, vevet og brodert av Marit Anny Løken Tvenge.

«1 Læretz tørklæde† at lægge over Kalch og disk».[123]

Messehagler. En messehagel† (Grågås ca. 1620).[124] En gammel utslitt messehagel† av «groft linnet tøy» (invl. 1675).[125] En «Fiolen brun messehagel† af plyds med hvit Kaars paa» (invl. 1732).[126] En gammel «blaa Fløyels messehagel†» (invl. 1790).[127]

Tre eldre messehagler. a) Av sterkt falmet rød-rosa bomullsfløyel. Bred, rett form. På ryggen bredt, hvitt silkekors og årstall 1792 i sølvtall (syv-tallet er fjernet, men spor etter det sees i stoffet). Bredt, sølvinnvirket bånd med palmettmotiv langs kantene og brukt som stolpe på forsiden. Hektene er fjernet. Grovt, rosa linfôr og spor etter lyseblått silkebånd langs kanten. Rygg h. 102 cm, br. 68 cm. Forstk. h. ca. 90, br. 63 cm. b) Av brunrød fløyel, bred, rett form. Kantet med gullbånd med blomsterranke-mønster. Tilsvarende bånd danner ryggkors. Tynnt, brunt silkefôr. Sølvhekter med tilnærmet hjerteform og på alle fire inngravert initialene ICF. Rygg h. 188 cm, br. 67 cm. Forstk. h. 87 cm, br. 62 cm. Er muligens identisk med en messehagel som ble tatt i bruk første gang 23. Sept. 1860, 16. Søndag etter trefoldighet. Hektene kan være overført fra den eldre messehagel. c) Av dyprød fløyel, svunget form. Spiss nedskjæring på forsiden. Brede, kypertvevede gullbånd langs kanten og sammensatt til kors på ryggen. Rødt, falmet silkefôr. Rygg h. 100 cm, br. 62 cm, forstk. 88 cm, br. 60 cm. Muligens identisk med en messehagel som ble anskaffet 1923 (kallsbok).

To nyere messehagler. a) Hvit ull med applikert kors i gul silke med gyllen sol. På forsiden kristogram, brodert med gulrød silke. Rygg h. 102 cm, br. 85 cm. Tegnet og brodert av Liv Skattebo 1985.[128] b) Grønn ull, brodert kors med gulltråd og silkebroderi: drueklaser i armendene og rosett i krysset, Kristogram på forsiden. H. 113 cm, br. 109 cm. Tilhørende stola med broderte kors. Tegnet og vevet av Karin Komperud ved Marit Annys vevstogo 1998, brodert av Marit Anny Tvenge.[129]

En «røchelin»† iflg. Grågås, invl. ca 1620.[130] En gammel «grof» messeserk† av lerret (invl 1675).[131] Engammel «Slessen Lereds» messeskjorte† (invl.1732).[132] En ny og en gammel messeskjorte† ( invl. 1790).[133] Ny messeskjorte† 1860 og 1923.

Lysstell

Teksten under avsnittet Lysstell vises kun for innloggede brukere.

Klokker

To klokker nevnt i Grågås ca. 1620.[134] Invl. 1707 omtaler fem klokker: «2de temmelig store Klokker i Stubhullet, 2de mindre dito i Klochestoelen paa Kirchen 1 liten Munche dito i Choret ».[135] I 1783 er«Munche klokken» gått ut av oversikten.[136]

De to minste klokkene, som hadde tilhørt kirken på Lidar, ble tatt i bruk i Hegge, hvor de hang i en støpul som var satt opp av materialer fra Lidar-kirken. Støpulen ble imidlertid revet på grunn av den sterke tilknytning som Lidar-menigheten hadde til sin revne kirke. I 1902 ble klokkene flyttet opp i støpulen som ble oppført på den nye gravplassen på Dale, som var kalt Li gravplass.[137] I 1937 fikk Lidar nye klokker, og de gamle kom igjen tilbake til Hegge, hvor de henger i støpulen sammen med de to store klokkene. Begge klokkene er antagelig fra 1200-tallet. a) Tilnærmet rett slagkant, to riller på overg. og to øverst på kappen. Diam. 48 cm, h. (uten krone) 40 cm. b) Klokke med langstrakt form. Slagkanten skråner svakt innad, to par riller øverst på kappen og et par på overg. Krone med bøyler. Meget rusten kolv, fastbundet med lærrem. Diam. 48 cm, h. 57 cm.

De to store klokkene. a) Riller og innskrift på kappen: «Komer krestne mand og Qvinde Komer alle store og smaa leder og i skule find(e), reder og i skule faa / templet himlens forgord er Herrens ord i smugt bevare salig den som har det kiær». På baks. «Støbt af MK SØBERG 1823». Diam. 66 cm, h. 56 cm. b) Innskrift: «Denne Klokke tilhører Hægge Kirkke og er omstøbt af Knud Andreas Sundt MDCCCXLVII». Diam. 63 cm, h. 60 cm.

Bøker

En gammel alterbok† og en gammel salmebok† (1675).[138] To gamle alterbøker (invl.1732).[139] «Forordnet Alter-Bog udi Dannemark og Norge. Kbh. 1783» i sort skinnbind. Tilføyd 1784: bekostet «af almuen».[140] Alterbok i lerretsbind. Kra. 1889. Bibel, Kbh. 1738 (etter «den 1699 udgangne Huus-og Reyse-Bibel»). Skinnbind og messingspenner med remmer. Innskrift: «tilhørende Hegge kirke». Bibel, «Christiani Qvarti Bibel» fremstilt som en «Huus-og Reyse-Bibel afdeelt udi Fire Parter», gitt Hegge kirke 1. Pinsedag 1950 av Ola og Kari Wårum. Innbundet i skinnbind, defekt. Salmebok† anskaffet 1699, ant. identisk med Kingos salmebok† som nevnes i invl. 1850.[141] Jesper Brochmands Postill. Kbh.1764. Skinnbind, messingspenner, defekte remmer.

Møbler

En liten, enkel stol med svunget innskjæring nederst på skulderbrettet, fire lavtsittende, rette bindingsbrett. Forbenene er innfelt i setet. Trenagler, rødmalt. H. 77,5 cm, bredde rygg 41 cm, setebredde 38 cm. Fire brudestoler fra 1950-årene, brede, høyryggede og utskåret med mønster inspirert av akantus- og dragestil.

Blomstervaser

Blomstervaser, to stykker. Innskrift: «Hegge kyrkje 1955. Fra M.A. R.A. I.A. K.A. G.A. I.P. I.R. G.W». Stpl. Th. Marthinsen. H. 19 cm.

Tekstiler

Kristnateppe, gitt av Marit Robøle 1997. Katafalkklede, svart ull, brodert med små kors og kristogram i tornekrans.

Almissetavle†

Almissetavle† fra ca. 1684 med initialer IPSW.[142] Skuffen var etter et fotografi å dømme dekket av høyt, dreiet lokk. Offerskål, sølv. Innskrift: Gitt 24.12.78 av Marit Bråten Granli. I bunnen springende hest. Diam. 23 cm.

Diverse

1 «kiedell»† ca. 1620.[143] 1 gammel kobberkjele på «3 qtrs storlighed» (invl.1707).[144] Bismervekt, opphengt på korets nordvegg. Kasser med lokk, malt rødbrune med rosemaling og innskrift: «Helsingar i glede og sorg.»

Kirkegård og gravminner

Det kan ha vært kirkegård på stedet før kirken ble bygget. I forbindelse med arbeidene i 1924-25 ble funnet en kistebegravelse under en av de indre staver i skipet.[145]

Kirkegården ble utvidet 1867.[146] I 1924-25 ble det lagt ny mur rundt kirkegården, og stakittgjerdet rundt kirken ble erstattet med et ståltrådgjerde.[147] Kirkebakken ble dessuten utvidet, og ungdomslaget Heggljom plantet bjørketrær på kirkegården.[148]

Kirken står sentralt plassert på kirkegården. Kirkegården er inngjerdet. Inngjerdingen består dels av nettinggjerde og dels av stakitt-gjerde. Mot vest er det en inngang til kirkegården med overbygget port. I kirkegårdens nord-vestre hjørne står en støpul.

Kirkegårdsporten

Etter tradisjonen skal bygningsrester fra et tidligere kapell ved Lidar ha vært brukt som inngangsport† til Hegge kirke. På grunn av overtro knyttet til klokker som hang i porten, ble denne fjernet.[149] På pppmålingen fra 1861 er det vist en overbygget port vest for kirken, men det er ikke mulig å lese detaljer ut av tegningen.[150] I en beskrivelse fra 1901 heter det at kirkegårsmuren hadde "overbygget indgang fra vest og murer med et lavt stakit ovenpaa, fæstet med jernstolper".[151]

Den eksisterende porten synes å være kommet til omkring 1900. Den tidligere porten fikk ”Torgeir Alfstad imod at han lavede den Port som nu findes ved Hegge-kirke.”[152] Porten er vist på et fotografi fra 1934.[153]

Porten har vegger av bindingsverk med gjennomgang i retning øst-vest. Nord- og sydveggen er på begge sider kledd med stående vekselpanel med profilerte overliggere. I hjørnene er det satt inn profilerte skråstivere. Porten er lukket med en tofløyet grind. I gavlene er det sperrebind med hanebjelke. Utvendig er gavlene kledd med stående panel med profilerte kanter. På utsiden av panelet er det festet profilerte lister som er lagt i diagonalmønster. Til gavlene er det festet mønsås og en ås på hver side, som underlag for takbord av slettpanel. Taket har svai, den øvre vindskien er dekorert. Taket er tekket med lappheller. Grunnmuren er synlig på sydsiden der den består av stenheller.

Gravminner

Begravelser i kirken. I forbindelse med utbedringsarbeidene som ble foretatt i 1920-årene, fant man under gulvet en steinsatt mur utenfor søylerekken på nordsiden. Ved siden av muren så man «en firkant med mørk jord» som ble oppfattet som rester av en gammel grav.[154] Videre ble det funnet liket av en ung kvinne under gulvet i svalgangen på sydsiden. Hun hadde langt, lyst hår og og rester etter en fin lue med flere farver. Graven var ikke mer enn ½ m dyp og det var ingen tegn til kiste. En eldre kvinne som ofte kom og snakket med arbeiderne, ble spurt om hva hun trodde lå under svalen på sydsiden, men da gikk hun fort hjem. Thorbjørn Heggeli har alltid lurt på om dette kan ha vært en «illegal grav».

To fragmenter av middelaldersk kleberstenskors ble funnet under kirkegulvet ved restaureringen i 1924 (ikke gjenfunnet). Det var et romansk hjulkors med innskrevet kors. Nederst var det rester av fotstykket som var prydet med tobåndsfletning.

Eldre fotografier, tatt av Domenico Erdmann, ant. i 1920-årene, viser diverse gamle trestøtter fra 1800-tallet på kirkegården. a) En avsmalnende planke med gavlformet, avdekket topp har innskrift med fraktur: "her hviler den afdøde mand IOS fød 14 Mai 1812 død 10. Marts 188." H ca. 110 cm. b) Et korsformet gravminne med vaseformet topp som bærer tre små dreiede propper. H. ca. 130 cm. c) En defekt smal trestøtte fra 1859 har kors på toppen. H. ca. 205 cm. Liknende korsform fantes ved Slidre kirke. Videre sees diverse støtter som består av reist planke med stort kors på toppen. Ytterst på korsarmene sitter små, dreiede propper.

Det eldste bevarte gravminne på kirkegården er en granittstøtte med Thorvaldsens relieff Natten innfelt i toppen. Reist av venner over «Stud. Theol. Peder A. Mundal, f. 20. Mai 1850 D. 29. August 1873, der druknede ved at passere en strid Elv».[155] H. ca. 130 cm.

Sort plysjpute med sølvgallon rundt kanten og dusker i hjørnene. På puten en ekekrans og gotiserende kors av forsølvet metall med gravert innskrift over «Candidat Gudbrand Alfstad». Den må være fra Gudbrand Alfstads begravelse i 1918 (se bauta på kirkegården). Putens mål. 50 x 36 cm. En liknende pute er bevart fra Ole O. Alfstads begravelse.

Opprinnelig utenfor kirkegården, men nå på den innlemmede nordre del, står en rød granittbauta over Gudbrand Alfstad som døde 7. Juni 1918, «skulestyrar aa bonde. Øystre Slidre herad reiste dette minne».

Støpul

Fra middelalderen har det stått en støpul†, trolig av stavverk, ved Hegge kirke, der de store kirkeklokkene har hengt. I en oversikt over "Kirckens ornamenter" fra 1675 inngår "2 temlig stoere Klocher i Stubhulet".[156] I en besiktigelse av kirken i 1675 heter det at "Taget ofuer Stubhulet, som er af boer, Er Gandsche for Roednet, Huilcket igien af nye behøfues at forferdiges".[157] I 1692 var "tvende lange Stolper som Tornet staar paa, bordklæd".[158]

Alt tidlig på 1700-tallet synes kirkens støpul å ha vært laftet, men det er usikkert om denne har vært identisk med den stående støpulen. I 1722 gjentas opplysningen fra 1675 om klokkene i støpulen.[159] Etter besiktigelsen i 1740 heter det at "Stupullen vil paa 3de Lafft opvejes Taget Repareres, med een nye bord Trappe indvendig forsuines, samt Svalen Repareris, og under Stuppullen een Steen mur anskaffes".[160] I en beskrivelse fra 1790 heter det at det var "bygget en nye Stubbul".[161]

På tegningen av fra 1861 er støpulen vist. I døråpningen synes det å være et enkelt dørblad, og det er ikke vindu i nordveggen. Stolpene i den øvre delen er bare avstivet med skråstivere. Over den åpne delen er det laftet inn tre stokker i retning øst-vest som trolig bærer klokkene. Den synlige østgavlen er laftet helt opp.[162] I 1868 var det stadig "2 store Klokker i Stuphullet".[163] På et maleri fra 1889 der kirken er vest sett fra vest, synes støpulen å stå lenger mot vest enn i dag.[164]

I en beskrivelse fra 1901 heter det at "Ved nordvestre hjørne [av kirkegården] mod vest, dels indenfor, men væsentlig udenfor [står] den gamle støpul af laft. Bredere nedentil men paa nord- og sydsiden inkneben oventil hvor klokkestuen er aaben til alle sider. Over denne sadeltag med mønet øst-vest. […] Der er 4 gamle klokker".[165] På et fotografi fra 1925 er støpulen vist fra syd-øst. Østgavlen er laftet helt opp, med dekorative utskjæringer i gavltrekanten. Inngangsdøren mot øst er både lavere og smalere enn i dag. På nordsiden er det bygget til et skur.[166] På et fotografi fra 1934 er støpulen vist fra vest. Gavlen er laftet helt opp med innlaftete bjelker for oppheng av klokker. I øvre del av gavltriangelet er det skåret dekorative åpninger melom stokkene. På nordsiden av støpulen er det et skuraktig tilbygg med vegger av bindingsverk som utvendig er kledd med liggende bord. Fra overkanten av den laftete underdelen er tilbygget dekket med et pulttak. På et fotografi fra 1940 har den øvre delen av støpulen samme utforming som i dag.[167] I 1975 ble det innredet et bårerom i første etasje i støpulen.[168]

Støpulen står nå ca. 20 m nord for kirkens vestre ende. Den har en tilnærmet kvadratisk nedre del og en smalere øvre del. I den nedre delen er det bårerom med forrom, redskapsrom og trapp opp til klokkestuen der det er oppheng for klokker. Veggene i den nedre delen er av laftet tømmer. Stokkene er rundteljet og laftehodene har fullt tverrsnitt. I den øvre delen er de laftete veggene ført opp til brystningshøyde. Veggene bærer fire hjørnestolper og fire mellomstolper som er avstivet med andreaskors. Stolpene bærer tre omfar som igjen bærer et saltak med møne i retning øst-vest. I omfarene er det lagt inn tre bjelker i retning øst-vest som bærer kirkeklokkene. I de åpne gavlene er det satt inn diagonalt spileverk. Innvendig er veggene i forrommet til bårerommet kledd med plater, det samme gjelder for selve bårerommet. I lagerrommet mot nord er skilleveggene kledd med liggende glattkantpanel, mens tømmerveggene delvis står bare. I østveggen er en tofløyet dør av moderne type som på begge sider er kledd med stående skyggepanel. Inn til bårerommet er det en ny tofløyet dør, mens det for øvrig er enkle dører. I nordveggen er et enkelt vindu med 2 x 3 glass. Taket er understøttet av sperrebind med sperrer og hanebjelke som bærer et bordtak. Taket er tekket med lappheller. I bårerommet er det en brukket himling av plater som er festet til en separat konstruksjon. I forrommet er det en himling av plater, i lagerrommet er det synlige takbjelker. Gulvet i bårerommet og forrommet er dekket med linoleum, i lagerrommet er gulvet støpt. Gulvet i klokkestuen består av planker i retning nord-syd. Støpulen er plassert på en grunnmur av natursten.

Kirkestall

Ved kirkebakken sto det tidligere en stallbygning. Veggene var av bindingsverk som utvendig var kledd med stående panel. Saltaket var tekket med skifersten.[169]

Kirkestue

På vestsiden av kirkebakken er en kirkestue som sto ferdig i 1976.[170] Arkitekt var Helge Skoug.[171] Bygningen er i en etasje med saltak i tilnærmet retning nord-syd og har rom for møter og kirkekaffe. Utvendig er veggene kledd med stående og brunmalt kledning. Taket er tekket med lappheller.

Kilder

Utrykte kilder

  1. Riksarkivet. Rentek., kirkeregnsk., Akershus stift, pk. 1b (1618-20, 1622), pk. 2 (1623-28), pk. 4 (1630), pk. 5 (1631), 15 (besikt. 23.1.1665).
  2. Statsarkivet i Oslo. Chra. Stiftsdir., kirker, (1652), pk. 15 (besikt. 23.1.1665), pk. 14 (1790, m. ref. til besikt. 31.7.1783)
  3. Chra. Stiftsdir., kirker, vedlikehold, pk. 8 (utgifter1674, besikt. over utført arbeid 1678-81, besikt. 30.6.1740), pk. 9.1. (besikt. 4.8.1675), synsprot. 3 (besikt.9.8.1686).
  4. Chra. Stiftsdir., kirker, regnskap, C, pk. 14 (utgifter 1674, 1678-81), prot. 16 (utgifter 1692, 1694), prot. 18 (1695-97), prot. 19 (1698-99), prot. 20 (1700), prot. 21 (1703), prot. 22 (1706), prot. 23 (invl. 1707?), prot. 24 (1712), prot. 25 (1713), prot. 26-27 (invl. som tidligere).
  5. Statsarkivet i Hamar. Vestre Slidre kallsbok 1882- hvori innbundet den eldre av 1732.
  6. Soknepresten i Øystre Slidre. Kallsbok for Østre Slidre. Autorisert 25.8.1850. Innlagt løst dokument.
  7. Antikvarisk arkiv, Riksantikvaren. A. Bugge, notat (vedr. 1630, 1665, 20.2.1715).
  8. H. Ruge, Beskrivelse om Slidre Hovedkirkes 11 Annexer, 21.6.1750.
  9. Utdrag av H.M. Schirmers dagbok 6.8.1910.
  10. Innsamlede arkivalia ved sogneprest H. Kvarving, 4.10.1911.
  11. H. Bull, notat 1912, Forslag til kirkens instandsættelse.
  12. O.K. Alfstad, notat 25.9.1911.
  13. A. Arneberg, tegninger 1921, Forslag til kirkens istandsettelse.
  14. B.C. Lange, innberetninger 1968, 1969, 1972.
  15. S.J. Kolnes, brev 3.10.1983.
  16. K.A. Dæhli, brev 13.2.1991.
  17. G. Skjærvø og T. Thun, NTNU, notat 14.10.1998, dendrokronologisk datering av Hegge stavkirke, Øystre Slidre kommune, Oppland.
  18. Riksantikvaren. Kirkeregisteret.
  19. Nasjonalbiblioteket. Manuskriptsamlingen, Ms. 8° 1994, tegning av J.N. Prahm, 28.7.1861.
  20. Valdres Folkemuseum. Kvittering og regnskaper for Hegge 1780-82, 1789-94.
  21. Valdresmuseet prot. A nr. 80, 82, 87, 90.
  22. K. Hermundstad, Menn minnest Gamal Valdres-kultur, utrykt ms., Norsk Folkeminnelags skrifter.
  23. Norges Kirker, NIKU. Utdrag av H.M. Schirmers dagbok, juli 1901 og 6.8.1910.
  24. H. Christie, notat etter samtale med Thorbjørn Heggli, 16.4.1969, Hegge kirke, Valdres.
  25. P.A. Faye, referat fra samtale med Torbjørn Heggeli vedr. gravarbeider i 1924 i Hegge stavkirke, 21.10.1989.
  26. H. Christie, Hegge kirke, bygningsbeskrivelse, 20.5.1987-4.7.1987.
  27. H. og S. Christie, dokumentasjon 1987.
  28. Diverse. Kirkeopplysning, 1866, 1885, 1891. Kirkedeptet pk. 113 A.
  29. FNFB, arkivalia 1873, 1888, 1898.
  30. T.T. Bjærke, Problemer omkring en gruppe smijernbeslag i Sogn, Valdres og Gudbrandsdal, ms 1970.
  31. M.B. Solhaug, Register over døpefonter.

Trykte kilder

  1. DN – PNR – N. Nicolaysen, Norske Fornlevninger, Chra. 1862-66.
  2. FNFB 1874.
  3. L. Dietrichson, De Norske Stavkirker, Kbh./Kra. 1892.
  4. Personalhistorisk Tidsskrift, fjerde rekke, 6. bd. Kbh. Chra. 1903.
  5. ”Kirkespørsmålet i Hegge, Ny kirke eller restaurering av den gamle”. Valdres 1.6.1918.
  6. ”Kirkesaken i Hegge”. Valdres 9.12.1919.
  7. ”Hegge kirke skal restaureres etter arkitekt Arnebergs plan”, Nationen 11.7.1922. A. Bugge, «Kirkene i Valdres», Valdres 900-årsskrift, Gjøvik 1923.
  8. ”Restaureringen av Hegge stavkirke skal paabegynnes ivaar”, Nationen 16.4.1924.
  9. ”Hegge stavkirke restaurert, Den tas i bruk i morgen”, Morgenposten 12.9.1925.
  10. ”Hegge kirkes restauration”, Valdres 15.9.1925.
  11. FNFB 1925.
  12. NIYR bd. 1 1941.
  13. ”Kirkene i Valdres, Hegge kirke fra omkring 1200”, Velgeren, Gjøvik, 25.4.1953.
  14. ”Hermann Ruge, nokre aktstykke ved professor Sigurd Kolsrud”, Tidsskrift for Valdres historielag 1952-56, 7. bd. 4. hefte, Oslo 1956.
  15. E.O. Hauge, Valdres i norsk malerkunst, Bergen 1967.
  16. ”Kirkestua ved Hegge stavkirke blir møtested for hele sognet”, Oppland Arbeiderblad 1.11.1974.
  17. ”Hegge kirke får bårehus i ”Stupulen”, Oppland Arbeiderblad 24.1.1975.
  18. ”Hegge Stavkirke får ny kirkestue”, Oppland Arbeiderblad 31.5.1976.
  19. J.B. Jahnsen, Bygget av levende stene, Aurdal 1983.
  20. Årbok for Valdres 1985 , s. 250-251.
  21. GRÅGÅS ca. 1620, Kr.sand 1986.
  22. N. Ellingsgard, Rosemåling i Valdres, Aurdal 1987.
  23. I. Aars, «Heggekyrkja Kyrkja vår 4.», Årbok for Valdres 1988.
  24. E.B. Hohler, Norwegian Stave Church Sculpture, Vol. I-II, Oslo, Stockholm, København, Oxford, Boston1999.
Tegninger og oppmålinger
  1. Nasjonalbiblioteket. J.N. Prahm, Hegge kirke og støpul, 24.7.1861, Ms 8O 1994.
  2. Antikvarisk arkiv, Riksantikvaren. H. Bull, 18 blad oppmålinger av kirken og av skåret dekor fra den opprinnelige stavkirken, 1910-11, 5 blad forslag til istandsetting, 1912.
  3. A. Arneberg: Forslag til nytt våpenhus med oppgang til orgelgalleriet, 1921.
  4. J.H. Jensenius, 10 blad oppmålinger av middelalderdelen, 1978.

Bilder

Fotnoter

  1. PNR s. 24.
  2. Ruge 1750.
  3. Kvarving 1911.
  4. Rentekammeret, kirkeregnsk., Akershus stift, pk. 15, besiktigelse 23.1.1665.
  5. Dietrichson 1892, s. 311.
  6. Chra. stiftsdir., kirker, vedlikeh, pk. 14, 1790.
  7. Valdres 9.12.1919.
  8. Valdres 1.6.1918.
  9. Valdres 9.12.1919.
  10. Nationen 11.7.1922.
  11. Nationen 16.4.1924.
  12. Morgenposten 12.9.1925.
  13. Innlegg i kallsboken for Øystre Slidre.
  14. Skjærvø og Thun 1998.
  15. Rentekammeret, kirkeregnsk., Akershus stift, pk. 2, 1623-28.
  16. Chra. stiftsdir., kirker, vedlikeh., besikt. 4.8.1675.
  17. Rentek., kirkeregnsk., Akerhus stift, pk. 15, besikt. 23.1.1665.
  18. Chra. stiftsdir., kirker, vedlikeh., b, pk. 14, 1790.
  19. Alfstad 1911.
  20. Alfstad 1911.
  21. Schirmer 1910.
  22. Innlegg i kallsboken for Øystre Slidre.
  23. Innlegg i kallsboken for Øystre Slidre.
  24. Valdres 15.4.1925.
  25. Bull datert 1912.
  26. Christie 1989.
  27. Kallsbok for Øystre Slidre.
  28. Kirkeregisteret.
  29. Chra stiftsdir., kirker, vedlikeh., besikt. 4.8.1675.
  30. Chra. stiftsdir., kirker, regnsk., c, pk. I, nr. 14, 1680.
  31. Chra. stiftsdir., kirker, vedlikeh., synsprot. 3, besikt. 9.8.1686.
  32. Chra. stiftsdir., kirker, vedlikeh., b, pk. 14, 1790.
  33. Kvarving 1911.
  34. Chra. stiftsdir., kirker, regnsk., a, prot. 21, 1703.
  35. Chra. stiftsdir., kirker, regnsk., a, prot. 22, 1706.
  36. Chra. stiftsdir., kirker, vedlikeh., b, pk. 8, besikt. 30.6.1740.
  37. Schirmer 1901.
  38. Foto, AA.
  39. Valdres 15.9.1925.
  40. Foto H. Vreim 1940, AA.
  41. Chra. stiftsdir., kirker, vedlikeh., besikt. 4.8.1675.
  42. Chra. stiftsdir., kirker, regnsk., a, prot. 24, 1712.
  43. Chra. stiftsdir., kirker, vedlikeh., b, pk. 8, besikt. 30.6.1740.
  44. Valdres 15.9.1925
  45. Foto 1934, AA.
  46. Rentek., kirkeregnsk., Akershus stift, pk. 1b, 1618.
  47. Chra., stiftsdir., kirker, vedlikeh., b, pk. 8, besikt. 30.6.1740.
  48. Chra. stiftsdir., kirker, vedlikeh., b, pk. 14, 1790.
  49. Chra. stiftsdir., kirker, regnsk., c, pk. I nr. 14, 1681.
  50. Chra. stiftsdir., kirker, vedlikeh., b, pk. 8, besikt. 30.6.1740.
  51. Prahm 1861.
  52. Schirmer 1901.
  53. Valdres 15.9.1925
  54. Foto 1924-25, AA.
  55. Rentek., kirkeregnsk., Akershus stift, pk. 1b, 1618.
  56. Rentek., kirkeregnsk., Akershus stift, pk. 9, 1652.
  57. Chra. stiftsdir., kirker, regnsk., c, pk. I nr. 14, 1674.
  58. Chra. stiftsdir., kirker, vedlikeh., b, pk. 8, besikt. over utført arbeid 1678-81, 1678
  59. Chra. stiftsdir., kirker, vedlikeh., b, pk. 14, 1790.
  60. Rentek., kirkeregnsk., Akershus stift, pk. 1b, 1619.
  61. Chra. stiftsdir., kirker, regnsk., c, pk. I nr. 14, 1674.
  62. Rentek., kirkeregnsk., Akershus stift, pk. 2, 1623-28.
  63. Rentek., kirkeregnsk., Akershus stift, pk. 15, besikt. 23.1.1665.
  64. Chra. stiftsdir., kirker, vedlikeh., besikt. 4.8.1675.
  65. Prahm 1861.
  66. Schirmer 1910.
  67. Rentek., kirkeregnsk., Akershus stift, pk. 4, 1630.
  68. Chra. stiftsdir., kirker, vedlikeh., besikt. 4.8.1675.
  69. Chra. stiftsdir., kirker, vedlikeh., b, pk. 8, besikt. 30.6.1740.
  70. Valdres 15.9.1925.
  71. Kallsbok for Øystre Slidre.
  72. Faye 1989.
  73. Christie 1969.
  74. Chra. stiftsdir., kirker, regnsk., a, prot. 21, 1703.
  75. Chra. stiftsdir., kirker, regnsk., a, prot. 22, 1706.
  76. Chra. stiftsdir., kirker, vedlikeh., b, pk. 8, besikt. 30.6.1740.
  77. Valdres 15.9.1925
  78. Christie 20.5.1987.
  79. Rentek., kirkergnsk., Akershus stift, pk. 2, 1623-28.
  80. Chra. stiftsdir., kirker, regnsk., prot. 16, 1692.
  81. Chra. stiftsdir., kirker, regnsk., prot. 16, 1692.
  82. Chra. stiftsdir., kirker, regnsk., prot. 22, 1706.
  83. Chra. stiftsdir., kirker, regnsk., c, pk. I nr. 14, 1678.
  84. Chra. stiftsdir., kirker, regnsk., prot. 21, 1703.
  85. Chra. stiftsdir., kirker, vedlikeh., b, pk. 8, besikt. 30.6.1740.
  86. Kallsboken for Øystre Slidre.
  87. Schirmer 1901.
  88. Foto 1924-25, AA.
  89. Chra. stiftsdir., kirker, regnskap, c) pk. I nr. 14.
  90. Chra. stiftsdir., kirker, regnskap, a) prot. 24 (1712).
  91. Hohler II, s. 74-75.
  92. NIYR bd. 1, Oslo 1941, s. 220-221.
  93. Bugge 1923, s. 70 f. T.T. Bjærke, Ms. 1970.
  94. T.T. Bjærke. Ms. 1970.
  95. Schirmers dagbok 1901.
  96. Chra. stiftsdir., kirker, vedlikeh., synsprot. 3 (1686).
  97. Chra. stiftsdir., kirker, vedlikeh., b) pk. nr. 14 (1790).
  98. I. Aars 1988, s. 182.
  99. Ellingsgard, s. 100. Sml. Opplysning av K. Hermundstad i ms. Menn minnest i Norsk Folkeminnelags skrifter, Opplandsarkivet, Valdres Folkemuseum.
  100. Ellingsgard, s. 89.
  101. Rentek., Akershus stift, pk. 15 (besikt. 23.1.1665).
  102. Chra. stiftsdir., kirker, regnskap a) prot. 19 (1692).
  103. Chra. stiftsdir., kirker, vedlikeh., b) pk. nr. 8 (1740).
  104. Kvittering i Valdresmuseet, prot. A nr. 80.
  105. Chra. stiftsdir., kirker, vedlikeh., b) pk. 14 (1790).
  106. Hauglid, Akantus II, s. 294-296.
  107. Kfr. bl.a. Vårt Land 9.6.1977.
  108. M.B. Solhaug, register over døpefonter.
  109. Chra. stiftsdir., kirker, vedlikeh., b) pk. nr. 14.
  110. Rentek., kirkeregnsk., Akershus stift, pk. 1b.
  111. Chra. stiftsdir., kirker, vedlikeh., b) pk. nr 8 (1740).
  112. Chra. stiftsdir., kirker, vedlikeh., b) pk. nr. 8 (1740).
  113. Ellingsgard, s. 89.
  114. Rentek., irkeregnskap, Akershus stift, pk. 1b.
  115. Chra. tiftsdir., irker, vedlikeh., b) pk. nr. 8 (1740).
  116. Brev fra S.J. Kolnes 3.10.1983. AA.
  117. FNFB, årsb. 1925, s. 101.
  118. Chra. stiftsdir., kirker, vedlikeh., synsprot. 1 (1675).
  119. Chra. stiftsdir., kirker, regnsk., a) prot. 23 (1707).
  120. Chra. tiftsdir., kirker, vedlikeh., b) pk. nr. 14 (1790).
  121. V. Slidre kallsbok 1882, hvori innbundet kallsbok fra 1732.
  122. Chra. stiftsdir., kirker, vedlikeh., b) pk. nr. 8 (1740).
  123. Chra. stiftsdir., kirker, regnskap, a) prot. 23 (1707).
  124. Grågås ca. 1620.
  125. Chra. stiftsdir., kirker, vedlikeh., synsprot. 1 (1675).
  126. V. Slidre kallsbok, hvori innbundet kallsbok fra 1732.
  127. Chra. stiftsdir., kirker, vedlikeh., b) pk. nr. 14. (1790).
  128. Opplyst av M. Robøle.
  129. Opplyst av M. Robøle.
  130. Grågås ca. 1620.
  131. Chra. stiftsdir., kirker, vedlikeh., synsprot 1. (1675).
  132. V. Slidre kallsbok 1882, hvori innbundet kallsbok fra 1732.
  133. Chra. stiftsdir., kirker, vedlikeh., b) pk. nr. 14 (1790).
  134. Grågås, s. 158.
  135. Chra. stiftdir., kirker, regnskap, a) prot. 23 (1707).
  136. Chra. stiftsdir., kirker, vedlikeh., b) pk. nr. 14 (1790 med henvisn. til besikt. 1783).
  137. Opplyst av O.K. Alfstad 29.9.1911.
  138. Chra. stiftsdir., kirker, vedlikeh., synsprot. 1 (1675).
  139. V. Slidre kallsbok. 1882, hvori innbundet kallsbok fra 1732.
  140. Chra. stiftsdir., kirker, vedlikeh., b) pk. nr. 14 (1790).
  141. Ø. Slidre kallsbok, aut. 1850.
  142. Bugge i Valdres 900-årsskrift 1923, s. 97.
  143. Grågås, s. 158.
  144. Chra. stiftsdir., kirker, regnskap, a) prot. 23 (1707).
  145. Christie 1969.
  146. Innlegg i kallsboken for Øystre Slidre.
  147. Foto 1935, AA.
  148. Valdres 15.9.1925.
  149. Notat datert 25.9.1911, AA.
  150. Prahm 1861.
  151. Schrimer 1901.
  152. Kvarving 1911.
  153. Foto 1943, AA.
  154. Samtale med T. Heggeli vedr. gravearbeider i 1924. Meddelt sokneprest P.A. Faye og nedtegnet 21.10.1989.
  155. Dansk Personalhistorisk Tidsskrift, Fjerde rekke, 6 bd., s. 39.
  156. Chra. stiftsdir., kirker, vedlikeh., besikt. 4.8.1675.
  157. Chra. stiftsdir., kirker, vedlikeh., besikt. 4.8.1675.
  158. Chra. stiftsdir., kirker, regnsk., prot. 16, 1692.
  159. Chra. stiftsdir., kirker, regnsk., a, prot. 27, 1722.
  160. Chra. stiftsdir., kirker, vedlikeh., b, pk. 8, besikt. 30.6.1740.
  161. Chra. stiftsdir., kirker, vedlikeh., b, pk. 14, 1790.
  162. Prahm 1861.
  163. Kallsbok for Øystre Slidre.
  164. Hauge 1967, s. 43.
  165. Schirmer 1901.
  166. Foto 1925, AA.
  167. Foto 1940, AA.
  168. Oppland Arbeiderblad 24.1.1975.
  169. Foto C. Enger 1964, AA.
  170. Oppland Arbeiderblad 31.5.1976.
  171. Oppland Arbeiderblad 1.11.1974.