Forskningsprosjekt om norske kirker

    Heggen kirke

    Fra Norges Kirker

    Hopp til: navigasjon, søk
    Heggen kirke
    FylkeBuskerud fylke
    KommuneModum kommune
    ProstiEiker
    BispedømmeTunsberg bispedømme
    Koordinater59.940910,10.000910
    FellesrådModum menighetsråd
    Kirke-id062300101
    Soknekatalognr08030401
    BygningsgruppeKirke etter kirkeloven (§ 17)
    VernestatusAutomatisk fredet (før 1650)


    Denne artikkelen er hentet fra bokprosjektet «Norges kirker». Artikkelen blir derfor ikke oppdatert eller endret. Enkelte artikler er ikke fullført. Referanse til artikler som er publisert i bokform, finnes nederst på siden.


    Sigrid Marie Christie, Håkon Christie

    Bakgrunn

    Kirken og prestegården ligger på et høydedrag i den vestvendte dalsiden ca. 3 km syd for Vikersund, hvor Drammenselven har sitt utløp fra Tyrifjorden. Den gamle veien kommer opp fra Bergsjø, som er en utvidelse av elven vest for kirken. Veien går mellom prestegården og kirkegårdens vestside. På den gamle kirkebakken vest for kirkegården ble det reist uthus 1964. Tidligere sto det staller på kirkebakken. En gapestokk med to halsjern, som nevnes 1630, hadde antagelig også sin plass på kirkebakken, likeså den tiendebod som ble reparert 1631. En kastebod som ble reparert 1709 kan være den samme tiendebod. Kirkegården er utvidet mot syd og øst og gravkapell oppført på østre del.

    Bygningen

    Kirken er oppført av sten i middelalderen. Den besto opprinnelig av et rektangulært skip og et smalere og meget kort kor med apsis i øst. Skipet ble utvidet med en tverrarm mot nord 1697. Da menigheten søkte om adgang til å reise tilsvarende tverrarm på skipets sydside 1714, ble det begrunnet med at kirken var for liten, fordi det var «... langt fleere folck paa gaarden end tilforn, saa og formedelst dend her igiennem gaaende Tømmer og Bord Drift. . .». I fornyet ansøkning våren 1721 skriver sognepresten: «... De Høygunstige kirkens Patroner havde givet Deres Resolution af dato 16/9 1714 om een Nye Wing paa dend Søndre Side af Heggen Hoved-Kirke paa Modum at skulde tilbygges, og at det, saa snart mueligt, skulde i Verk stilles; Men det er bleven hidentill forhindret formedelst Kirkens Midler i værende besværlige Tiider maatte anvendes till Krigens Tieneste. Hvorfore som Gud nu naadelig haver forleenet os Fred, og ey alleene saadan Wings Tilbygning, men og Kirkens videre Reparation baade inden og uden overalt høylig behøves . . . snart maatte skee ved forventende Kirke-Regnskab i denne Sommer . ..». Ansøkningen om å oppføre en ny, murt tverrarm ble innvilget 1721, men søndre tverrarm ble visstnok ikke ferdig før 1725 da kirken var blitt kjøpt av cancellieraad Schwartz.

    Da kirken igjen var kommet i menighetens eie 1828, var den i meget dårlig stand. I et notat fra 1849 heter det: «... I Aaret 1832 erholdt den en betydelig forbedring i det Choret udvidedes og Kirkens taarn og tagværk bygedes nyt. Dette Arbeide udførtes efter tegning og under tilsyn af Bygmester Dideke fra Christiania . . .». Ved den anledning ble apsis og østre del av det gamle koret revet og nytt og lengre rett avsluttet kor ble reist med samme bredde som det gamle. Kirkens siste utvidelse ble gjennomført 1878 etter at herredsstyret året før hadde besluttet at kirken skulle restaureres og utvides etter arkitekt Rieffes tegninger. Kirken er nå et korsanlegg hvor det opprinnelige skip danner kjernen. Korsarmene utgjøres av de to tverrarmer og skipets utvidede vestre del. Tverrarmene er lavere enn skipet og deres sadeltak skjærer seg inn på skipets høye sadeltak. Koret, som utgjør østre korsarm, er også lavere enn skipet og har valmtak. I krysningspunktet mellom skipets og tverrarmenes møne står en høy takrytter. Et sakristi av sten ble oppført i hjørnet mellom kor og nordre tverrarm 1697. Skipet og tverrarmene har inngang i gavlene. Sakristiet har dør til koret og til kirkegården i nord.

    Murer

    Det opprinnelige byggverk. Av den opprinnelige kirkes murer står skipets østmur og begge langmurer opp til nåværende tak, men skipets vestmur og begge vesthjørnene ble revet 1878. Dessuten ble det tatt ut åpninger inn til tverrarmene i deres fulle bredde da de ble tilføyet. Koret og apsiden ble revet 1832, men korets nordmur ble bevart i full lengde, fordi sakristiet fra 1697 ble stående da koret ble ombygget. Apsiden omtales som «rundelen» flere ganger i kirkeregnskapene. På sin grunnplan av kirken fra 1823 har L.D. Klüwer tegnet kor og apsis og angitt noen mål.

    De opprinnelige murene er 130—140 cm tykke. I 1950-årene ble pussen på skipets opprinnelige murer avhugget på utsiden opp til høyde med tverrarmenes tak. Murene ble slemmet slik at murverket kan studeres. De har sokkel, og vestre del av sydmuren, som går ca. 40 cm over terreng, har sokkelen avtrappet i to trinn. Til en viss grad følger sokkelen terrengets stigning mot øst og nord. De synlige deler av murverket består av store bruddsten, mest kalksten, som er murt på ligg i ujevne gjennomgående skift. Korets nordmur og vestre del av skipets nordmur har ujevnt murverk og kan være ommurt. Skipets østhjørner og korets nordøstre hjørne er murt av hugne kalkstenskvadre som stort sett korresponderer med murverkets skiftegang. Skipets murer er ca. 8 m høye over gulv, mens kormuren er ca. 2 m lavere. Det er mulig at koret opprinnelig ikke har vært høyere.

    Tverrarmene. Nordre tverrarm ble oppført 1697 og den søndre ble tilføyet 1725 men de er bygget etter samme plan og har samme størrelse og form. I besiktigelsen etter at nordre tverrarm var bygget heter det «... Ved Kirckens Nordre side er opsat een nye vinge af fuldkommen Grund Muur med behørig Svibue . . .». Tilbygget er oppført i overensstemmelse med den kontrakt som ble sluttet med Joen Hansen Muur mester» hvor det heter «... Først Heggen Hoved Kirckes Muur paa den Nordre side at udbryde oc en vinge dertil af 13½ alen (ca. 8,50 m) i lengden oc 14 alen (ca. 8,80 m) i breden udenmur, med behørig Grund Muur, Gaufl oc Spitz, saa oc 9 alen (ca. 5,6 m) høyt fra Gulfvet. . .». I følge kontrakten er murene 1½ alen eller ca. l m tykke. Tverrarmen åpner seg i full bredde mot skipet. Åpningen, som kalles svibue, overdekkes med en trykket rundbue. Regnskapene nevner at tømmermennene ble betalt «... For Bucker oc Stellinger til arbeidet at giøre sampt Svibover af Bord til at hvelfve Muuren over . . .». Murene er pusset utvendig og innvendig.

    Koret. Kor og apsis ble revet 1832, bortsett fra korets nordmur, som ble forlenget ca. 4,5 m mot øst. Ny syd- og østmur ble oppført. De har vannrett sokkel med ca. 10 cm fremsprang. Nordmuren er ca. 1,30 m tykk som den gamle, mens syd- og østmurene er ca. l m tykke. Kormurene er ca. 2 m lavere enn skipets murer. Ved avhuggingen av utvendig puss på korets murer i 1950-årene ble det observert at de inneholder stener fra det revne murparti. Murene er pusset utvendig og innvendig. Skipets østgavl fikk antagelig sin nåværende utforming i 1832, samtidig med at skipet fikk nytt tak. Østre sperrebind er kledd med stående, hvitmalt panel i flukt med østmurens utside. Under det hvitmalte panel har gavlveggen en liggende kledning av bord som er faset mot hverandre og tjæret. Gavlens tidligere utforming er ukjent.

    Vestutvidelsen. Skipets utvidelse mot vest fant sted 1878 etter at skipets opprinnelige østmur var revet. Murene i det 5 m lange vesttilbygget er like høye som skipets gamle murer. De er oppført av tegl med ca. 50 cm tykkelse og flukter med de gamle langmurers utside. Fordi skipets gamle murer er ca. 1,35 m tykke, er vesttilbygget ca. 1,70 m bredere innvendig enn skipets gamle del. Vestgavlen er murt høyere enn taket og er avsluttet med sinktekket fordakning som har utkragning over raftene. Sidemurene har profilert gesims trukket i pussen, og i nivå med tverrarmenes raft har skipets sidemurer et profilert murbånd trukket i pussen utvendig. Under murbåndet har hjørnenes puss kvadereimitasjon.

    Samtidig med at skipet ble forlenget mot vest 1878, ble det gjennomført forandringer med resten av bygningen og et våpenhus ble murt opp av tegl inntil skipets nye vestgavl. Våpenhuset er like høyt som tverrarmene og har høy vestgavl med samme utforming som skipets vestgavl. Ved samme anledning ble tverrarmenes murer forhøyet over taket og fikk samme slags fordakninger som skipets og våpenhusets vestgavl.

    Portaler

    Koråpningen er kirkens eneste opprinnelige åpning som er bevart. Den har trykket rundbue som springer fra utkragende vederlagsstener med fas langs nedre kant. Åpningen er usedvanlig stor. Den er ca. 4,45 m bred; høyden fra skipets gulv til vederlag er ca. 3,5 m og til buetopp ca. 5,5 m. I skipets opprinnelige vestmur, som ble revet 1878, satt kirkens hovedinngang, hvis form er ukjent. Andre portaler omtales ikke før nordre tverrarm ble tilføyet 1697. Den fikk nordportal med sider og bue oppført av små gule og røde tegl. Portalen ble gjenmurt 1893 samtidig med at det meste av buen ble revet for å gi plass til vindu. I 1983 ble portalen gjenåpnet. Det ble da påvist at den har hatt utvendig resess ca. 11x11 cm. I østre resess sitter stabel som viser at døren har slått ut mot høyre. Da nordre tverrarms portal ble gjenmurt 1893, ble det brutt ut portal i søndre tverrarms sydmur. Nedre del av gavlens vindu ble fjernet for portalen, som har samme bredde som vinduet. Portalens vannrette overligger danner buen i vinduet.

    Vinduer

    Ingen av kirkens opprinnelige vinduer er bevart, og vinduenes antall, plassering og form er ukjent før nordre tverrarm ble føyet til 1697. Det ble laget karmer og satt inn glass i «... trennde store Vinnduffuer wdj Kirckenn och it lidet wdj Corett. . .» 1626. Man kan ikke slutte noe om vinduenes antall ut fra dette, idet vindu også kan betegne en glassrute. «. . . det stoere Vindue ved Alteret ...» og «... det stoere Vindue ved Predickestoellenn . . .» som ble reparert 1656, må ha sittet henholdsvis i koret og i skipets østre del. Det siste vindus utseende gir arbeidene 1673 et begrep om: «Ladet ved Glasmesteren Emanuel Clausen forferdige 6 Nye Vinduer, som blef Indset i det Windue ved Predickestoelen . . . Glas, ten, blye og Jernstenger . . . Giffuet Snedickeren for Karmer der till samt Rammer at indsette Vinduerne udj . . .». I 1665 trengtes «. . . et nyt vindeue udi den vestre ende udi kirken . . .». Dessuten ønsket man å utvide et vindu i koret, men det var likevel stort nok til at en tyv knuste det, da han ville bryte seg inn i kirken 1675.

    Nordre tverrarm, som ble reist 1697, ble utstyrt med «... eet fuldkommen vindue hvelfvet paa hver side af samme winge, oc it udj den nordre gaufl af lige Linie oc fazon . . . Ladet giøre 6 nye fuldkomne vinduer til den nye winge . . .». Vinduene er murt med ellipsebuet overdekning og har opprinnelig hatt vannrett overdekning utvendig med nedfôring over den rektangulære trekarm. Da søndre tverrarm ble oppført 1725, ble vinduene plassert og utformet som nordre tverrarm. På L.D. Klüwers tegning av kirken sett fra vest 1823, har hver av tverrarmene et tilnærmet kvadratisk vestvindu med krysspost. Lignende vindu har skipets vestgavl, og 1697 ble det laget «it windue udj den vestre gaufl i Kircken over pulpituret. . .». Koret fra 1832 har ett vindu med ellipsebuet overdekning innvendig og synes å være formet etter tverrarmenes vinduer. I østmuren har koret to vinduer med rundbuet overdekning og trangere smyg. De har samme form som vinduene i skipets vestutvidelse fra 1878 og kan være laget den gang. Hver av langmurene i vestutvidelsen har to høye, tettsittende vinduer med rundbuet overdekning. Vinduene har krysspost med tverrligger i buens vederlag og 2 x 4 ruter under tverrliggeren. Pussen over vindusbuene utvendig har kvaderimitasjon. Da skipet ble utvidet mot vest 1878, ble kirkens øvrige vinduer gitt samme form som vestutvidelsens. Dette medførte at de ble utvidet ca. ½ m nedover og at det ble murt nedfôring over den rundbuede karmen til den ellipseformede overdekningen. Tverrarmenes vestvinduer fikk dessuten kvaderimitasjon i rundbuens puss utvendig. Øvre del av sidemurene i vestutvidelsen har to tettsittende, sirkulære vinduer over de rundbuede og med samme bredde som dem. Rundt de sirkulære åpningene har pussen kvaderimitasjon utvendig. Vinduene har radiært stilte tresprosser som danner åttebladsrose. Tverrarmenes vinduer ble noe forandret i forbindelse med portalarbeidene (se portaler).

    Tak

    Kirkens takstol ble fullstendig ombygget 1832. Tidligere hadde den også sperretak, som ble reparert 1682 av «Snedicheren Søfren Hansen». Han tok av «... Alle de forefindende tagstene paa Begge sidder af Stor Kierchens og Sanghuusedtz Søndre side, Item dend Gamble for Raadnet Spaantechning paa Nordre side af bemte Sanghuus saa og det gamble traug ofuer ald Kierchen og Sanghuused som gansche var for Raadnit, Der efter indsat 8 Nye Sparer i steden for lige Mange af de forige som var for Raadnitt, Huilche udj Murlejderen med lange Jernbolter Ere befestede. Dernest bekled Kierchen og Sanghuustagene ofuer alt med Nyt traug af Bord, som er Spidzet ofuer hinanden, og siden ganske af Nye oplegted — der effter paalagt den gamble steen igien og forbedred taged med 2000 Nye Steen, Saa tagene nu ofuer alt med tagsten Ere bedechede ...». Kirkens tak har tydeligvis hatt spontekking tidligere, men i løpet av 1600-årene ble tegl tatt i bruk. I 1656 ble det anskaffet 2000 taksten, og 1665 ble lagt opp taksten på deler av skipets og korets tak. Etter reparasjonen 1682 hadde alle tak tegltekking bortsett fra apsis, som beholdt spontekking. På Klüwers tegning av kirken fra 1823 er anført «rødt Tag», så kirken hadde tak tekket med rød tegl på den tid også.

    Da nordre tverrarm ble oppført 1697, ble tømmermannen betalt «... For Bielcherne over den nye ving oc sacristiet at indlegge, sampt Sperrevercherne at tilhugge oc opsette oc bord trou paa Tagene med Tømmermands Tag oven paa bordtrouvet. . .». Det var innkjøpt taksten, men tekkingen ble utsatt, og 1699 måtte bordtaket omlegges før det ble lagt opp tegl på lekter.

    Takene over skip, kor og tverrarmer må være blitt fullstendig revet og nye reist av byggmester Dideke 1832, samtidig med at det nye kor ble oppført. Disse takene er bevart; de er konstruert med sperrer som er avstivet med ett sett hanebjelker. Sperrene hviler på loftsbjelker, og nedre halvdel av sperrene er skalket ut med stikksperrer som gir takene en liten utsving over raften. Over den gamle del av skipet er hanebjelkene understøttet av to langsgående bjelker. Bjelkene understøttes av stolper som hviler på langsgående dragere over loftsbjelkene. Vestre del av skipet, som ble tilføyet 1878, har en enklere sperretakstol. Takene er tekket med rød tegl som ligger på bordtak over strøbord.

    Takrytter. Sognepresten opplyser 1651 at takrytteren skal være bygget av Engebret Tårnbygger omkring 1620. Den ga plass til 3 klokker og må ha vært ganske stor. I 1682 gjennomgikk den en omfattende reparasjon «Ladet ved Bøgmesteren Rasmus Giødes af Bragenes forbedre torne Kledningen . . . fastslaged listerne paa alle Kandter af taarned . . . Ladet giøre siuf lifshager till opgang paa taarnespidtzen . . .». Takrytterens konstruksjon hvilte på bjelker på skipets loftsbjelkelag. Dette fundament ble forsterket med kraftige dragere av «Snedickeren Søfren Hansen», som også stivet av takrytterens underbygg med 12 kryssbånd. I 1702 var det på ny nødvendig med en reparasjon «... Formedelst at Tornets Klædning uden paa var saa foraadnet og brøstfældig at den ej Kunde udholde Regn og Draab, som dets Bindingsværck inden til allesteds forderfvede, er den gamle Klædning uden paa gandske aftaget og hvor nødig giortes, Bebindingen inden til med adskillige Bielcker og Rund hugne Knær samt mange Jern-Bolter og Plader bebunden og styrcket jtem Klockestoelen af nye giort og en ny Trappe til opgang til Klockerne, der efter er baade Tornefoeden uden til, saavelsom alt det øfrige Klæd med nye Bord og Lister paaslaget samt Torne luggerne af nye giort. . .». Reparasjonsopplysningene tyder på at takrytteren hadde et mangekantet underbygg som bar en høy hjelm med spir på toppen. På Klüwers tegning fra 1823 har takrytteren samme form, og det er mulig at den ble stående til 1832, da byggmester Dideke reiste nytt tak, og den takrytter som står fremdeles.

    Den nåværende takrytter har 8-kantet underbygg med 8 kryssavstivede hjørnestolper. De hviler på et fundament av 4 kraftige dragere som er lagt ut over bjelkene. Stolpene bærer en stjerne som den høye hjelmens 8 gratsperrer står på. Gratsperrene er skalket ut over stjernen og gir hjelmen et utsving over underbygget. Hjelmen har midtmast som støttes av stjernen og hviler på et bjelkelag i høyde med skipets møne. På dette bjelkelag hviler klokkestolen og dens gulv. Underbyggets vegger er kledd med liggende bord som er faset mot hverandre. Kledningen er tjærebredd utvendig. Denne kledning dekkes av et stående panel som er hvitmalt. Mot de 4 himmelretninger har underbygget rundbuede lydglugger. Hjelmen hadde opprinnelig tjærebredd bordkledning. Den ble trukket med seilduk og malt 1856, men ble tekket med sink 1872. Sin nåværende kobbertekking fikk hjelmen 1959. Den bærer spir med kule og utsmidde ornamenter og fløy med årstallet 1702.

    Våpenhus

    Kirken hadde nylig fått våpenhus av utmurt bindingsverk 1655. Dette år ble det betalt for kalk og 4000 mursten, og murmesteren fikk lønn for sitt arbeide med «... det Waabenhuusz som til Forne er optømmerit.. .». Året etter ble det lagt «... nytt Gullf og Lofft udj Waabenhuuset... en Deel Tagsteen paa den nordre side Waabenhuuset.. .». Det tyder på at våpenhuset har stått foran skipets vestportal og har hatt tegltekket sadeltak. Besiktigelsen 1689 omtaler det som «... it Vaabenhuus af bindingsverch oc Muur Vegge som med Tagsteene ere Belagde . . .». I 1699 ble våpenhuset oppveiet og fikk ny svill under nordveggen. Samtidig ble bindingsverket tjærebredd, mens murverket ble malt med farve. På Klüwers tegning av kirken sett fra vest 1823 er gjengitt et våpenhus foran skipets vestgavl. Det er oppført av utmurt bindingsverk og har sadeltak med høy gavl mot vest og rundbuet vestportal. Dette kan være det samme våpenhus som ble reist i 1650-årene, og det ble antagelig stående til 1878. Da ble både våpenhuset og skipets vestmur revet, og skipet ble utvidet mot vest med et tilbygg av pusset tegl. Samtidig ble det nåværende våpenhus oppført av tegl. Det er kort og bredt og har samme høyde som tverrarmene. Vestgavlens mur går opp over sadeltaket og har samme utforming med fordakninger som skipets og tverrarmenes gavler. Hjørnene har kvaderimitasjon i pussen. Nord- og sydveggene har et rundbuet vindu med samme form og størrelse som kirkens vinduer og med kvaderimitasjon over rundbuen innvendig. Den rundbuede vestportal har rektangulær tofløyet fyllingsdør og overlys med radiærstillede sprosser i buen. Fra våpenhusets første etasje er trapp til annen etasje som belyses av sirkulært vindu over vestportalen. Fra annen etasje er inngang til galleri og oppgang til loftet over skipet.

    Sakristi

    Ved kirkebesiktigelsen 1665 nevnes at sakristiet trenger et lite vindu, men andre opplysninger om sakristi kjennes ikke før 1697. Samtidig med at tverrarmen ble oppført på skipets nordside, ble det nåværende sakristi reist i hjørnet mellom tverrarmenes østmur og nordmurene i skip og kor. Sakristiets nordmur er i bånd med nordre tverrarms østmur. Sakristiets ca. 70 cm tykke murer er oppført av natursten i kalkmørtel og er pusset utvendig og innvendig. Et pulttak, som går ut fra korets raft og bæres av sperrer, dekker sakristiet. Det har alltid vært tekket med tegl. I 1697 ble det lagt himling og gulv i sakristiet. Den nåværende himling av pløyede glattkantbord er festet til loftsbjelkenes underside, men murenes puss går opp mellom bjelkene og viser at himlingen opprinnelig har ligget på loftsbjelkene. I 1697 ble det også anskaffet «... 4 smaa vinduer til Sacristiet . . .». Det er bare ett vindu i sakristiet; det sitter i østmuren. De «4 smaa vinduer» betyr vel at det opprinnelige vindu fikk 4 ruter. Det nåværende vindu har 4 store ruter og sitter i en trekarm med midtpost. Vinduets utforming kan tyde på at det tilhører tiden omkring 1800. I 1972 ble sakristiet ominnredet og fikk dør ut mot nord. Tidligere hadde det rektangulær plankedør lengst syd i østmuren. Døren er kledd med liggende, profilerte bord utvendig og stående, profilerte lister innvendig. Utførelsen tyder på at døren også er fra tiden omkring 1800, og før den tid har sakristiet neppe hatt dør til kirkegården. Åpningen til koret i vestre del av korets nordmur later derimot til å være fra 1697. I likhet med de vinduer som den gang ble murt i nordre tverrarm har sakristiportalen ellipsebuet overdekning murt av røde og gule tegl med format 4,5 x 11 x 22 cm. I åpningens sydside, som vender inn mot koret, er det murt en vange på østsiden som gir anslag for døren. Døren slår inn i åpningen mot høyre og avsluttes med stikkbue oventil. Det er en plankedør som er kledd på nordsiden med stående, profilerte lister og kan være laget samtidig med sakristiets dør og vindu. Døren har utsmidd låshus og nøkkelskilt med rokokko-ornamenter. I åpningens nordside, som vender mot sakristiet, sitter en nyere dør med profilert listkledning på begge sider. I vestsiden av den ellipsebuede passasjen fra sakristi til kor er det anlagt oppgang til prekestolen. Oppgangen har rundbuet overdekning og munner ut mot skipet i nordre del av skipets østmur.

    Himling

    Det trengtes nytt loft nede i kirken 1665, og 1682 heter det: «.. . Ladet nedtage 3/5 parten af Pannel Hiembling under loffted udj Kierchen som af Draab gansche var for Raadnitt, og igien ved Snedicheren Søfren Hansen forferdiged it Nyt paa lige Manner som dett forige . ..». Det later til at himlingen har bestått av et panel festet til undersiden av loftsbjelkene, og dette inntrykk bestyrkes av besiktigelsen 1689, hvor det heter «... Himmelen under Loffterne er nye og gode af Snedkerverck . . .». Nordre tverrarm fikk himling da den ble oppført, likeledes søndre tverrarm. I 1839 ble himlingene malt og dekorert, og disse himlingene er i behold. De består av glattkantbord festet til undersiden av loftsbjelkene. Skipets dekorerte himling ender ca. 6 m fra vestgavlen. Vestre del av skipets himling, som ble lagt opp da skipet ble forlenget vestover 1878, ligger i samme nivå som østre del og er laget på samme måte med glattkantbord festet til loftsbjelkenes underside.

    Gulv

    Kirkens gulv ble reparert med 1/2 tylt bord 1679. Dette viser at kirken hadde tregulv på denne tid og besiktigelsen 1689 gir visse opplysninger om gulvet i skipet. Galleriet lengst vest på nordsiden var seget, fordi de to langsgående svillene under gulvet var råtne og ble foreslått fornyet. Videre heter det «... Gulfvet I gangen udj Kircken er U-Jefnt oc u-dygtig som behøves af nye at bordlegges ...». Skipet har altså hatt en midtgang hvis gulv antagelig har vært skilt fra gulvet under benkene av de langsgående sviller som bar galleristolpene. Da nordre tverrarm ble oppført 1697, fikk den bordgulv. Gulvene ble reparert eller omlagt 1734. I 1824 heter det «... I den nærværende Kirkeeiers Tidjevnligen reparert, saasom at al Gulvet i den nordre Ving 2de Gange har tillige med Lundstokke været omlagt af nye, b. at den største Deel af Gulvet i de øvrige 3de Vinger Ligeledes har været Lagt af nye. c. at Gulvet ved Alteret og har været optaget og med Lundstokke af nye omlagt. . .». Kirken har fremdeles bordgulv. Skipets og tverrarmenes gulv ligger i samme nivå, men korgulvet ligger 43 cm høyere med 3 trinn foran korbuens. Terrengets og sokkelens stigning mot øst taler for at også gulvet opprinnelig har hatt betydelig stigning mot øst.

    Spir, fløyer, smijernsbeslag

    Kirkens takrytter og gavler er prydet med kors og spir og fløyer. På søndre tverrarms gavlspiss står en spirstang med kule og utsmidde ornamenter. Stangen bærer en fløy med Christian V's monogram og årstallet 1697. Dette år ble nordre tverrarm oppført, og spiret har trolig stått på nordre tverrarms gavlspiss opprinnelig. På Klüwers tegning av kirken sett fra vest 1823 har nordre tverrarm slikt spir, mens søndre tverrarm ikke har spir. Takrytteren har også spirstang med kule og utsmidde ornamenter samt fløy med årstallet 1702. Spiret ble satt opp dette år i forbindelse med en omfattende reparasjon av takrytteren. Regnskapene oppgir utlegg «... For den store nye Fløy stang at giøre og opsætte .. . For Kaaber Knappen og Fløyen udj Christiania at lade giøre . . . for Kongens Crone og Aarstallet der udj at udhugge . . . Nock for Fløyen at lade beslaae ... for Fløy og Knap at lade forgylde .. .». Ved samme anledning ble smeden betalt for å forbedre «... den gamle Fløystang, som tilforne stoed paa Tornet og een Deel nyt Jern der til lagt, hvilcken nu paa Kirckens vestre Gaufl er opsadt...». Da skipets vestgavl ble revet og tverrarmenes gavlmurer ble forhøyet samtidig med at skipet ble utvidet mot vest 1878, fikk den nye vestgavl et enkelt jernkors på mønet og ett tilsvarende kors på fordakningene over raftene. Våpenhusets gavl fikk 3 lignende kors plassert på samme måte. Nordre tverrarm fikk tilsvarende jernkors på sin nye gavlspiss. Ved denne anledning må spiret fra 1697 være flyttet fra nordre til søndre tverrarm. Takrytterens gamle spir, som ble satt opp på vestgavlen 1702, ble imidlertid ikke satt opp igjen på kirken 1878. To år senere fantes en fløy, som skulle ha stått på Heggen kirke, hos en privatmann i distriktet. Det er den såkalte Heggen-fløyen som nå er i Universitetets Oldsaksamling. Man mener at den opprinnelig har kunnet festes til stavnen på et skip, men senere har den trolig sittet i spiret på kirkens takrytter, inntil den ble flyttet til vestgavlen 1702.

    Fløyen er av forgylt bronse, fra første halvdel av 1000-årene, utført av en 3 mm tykk plate, formet som rettvinklet, skjev trekant med buet langside. Rettsidene har brede randbeslag bøyet over en tynnjerntråd i ytterkanten. Beslagene er festet til platen med små bronsenagler som er avfilt. Buekanten har smalt beslag som er gjennombrutt av små hull i jevn avstand. Disse har antagelig gitt feste for dobber eller løv. Begge fløysidene har gravert ornamentikk i Ringeriksstil. Den ene siden har en fugl, ant. ørn, med stort krummet nebb, stor, fliket fjærdusk på hodet, skjellet hals og glatt kropp, store flikede vinger og lange halefliker. Fuglen er omslynget av en orm som slår 8-tall med splitt gjennom fuglens kropp og vinge. Langs rettsidene av feltet går en palmettbord mens kantbeslagene har skråfliket bord. Baksiden har to firbente dyr, et stort som springer fremover og et lite som vender hodet bakover og glefser mot det store. Begge har stor, fliket manke og poter med spisse klør. Ant. forestiller de løver. Langs rettsidene av feltet går en rankebord mens kantbeslagene har skråfliket bord tilsvarende den andre siden. Ytterst på fløyspissen står et støpt, firbent dyr med stor, palmettformet hårdusk og oppslynget hale. Bogen og låret har markering med volutter og kroppen har markerte ribben. Målene er ca. 19 x ca. 28 cm. Fløyen har vært betydelig større opprinnelig (jfr. Martin Blindheim i Viking 82, s. 100), ca. 23,5 x 33 cm. En plastkopi av fløyen er hengt opp i kirken.

    Vindfløy, på søndre tverrarms gavlspiss, gjennombrutt: «Anno 1697» og Christian V’s monogram. Fløystang med kule og smijernsspiraler.

    Lås fra første del av 1700-årene, rikt utstyrt med smijernsornamenter. Avlang kasse, sammensatt av to deler. I hver ende en stor akantuspalmett. Sitter nå på gravkapellets dør. Sakristiets dør mot koret har fint forarbeidet nøkkel og nøkkelskilt. Nøkkelhodet har palmett.

    Nøkkelskiltet har utsmidd akantuskrøll øverst og nederst.

    Sakristidøren mot øst har på innsiden et nøkkelskilt med utsmidd, spiss hjerteform øverst og nederst.

    Stenskulptur

    «Koret mod n. og s. er tilmuret af den for omtrent 100 Aar siden nedbrudte Wiiger Kirke . . . Udenpaa et Hjørne af Kirkens udvendige Muur (nordre Kors) er indfattet et Dyrehoved af Steen, der har tilhørt den nedrevne Wiger Kirke.» (Klüwers ms.) Stenen med Hodet, som skal være fra Viker kirke, sitter i nordre korsarm som hjørnesten. Hodet er ikke et dyrehode, men et mannshode med rundt, luelignende hodeplagg, høytsittende ører, dyptliggende øyne, rett nese, store, noe hengende kinn, smale mustasjer som går ned på hver side av haken. På den andre siden av stenen sitter en seksbladsrosett omgitt av dobbelt sirkel.

    Interiør

    Døpefont på nordsiden i koret, prekestol på nordsiden i krysset, med oppgang gjennom muren fra sakristiet. Galleri i de 3 vestre armer. Vestgalleriet har oppgang fra forhallen mens nord- og sydgalleriet har oppgang fra skipet.

    Interiøret preges av restaureringen 1928 som ble ledet av Domenico Erdmann. Det hadde undergått gjennomgripende forandringer. Etter at nordre korsarm var bygget til i 1697 og søndre i 1725 ble innredningen med stoler og pulpiturer fornyet i 1735. Ny altertavle ble anskaffet i 1698. I 1839—40 ble stolene igjen fornyet, altertavlen ble forandret og interiøret omfattende malt av Jørgen Erichsen. I 1878 ble kirken «oppudset og udvidet». Malerarbeidet ble da utført av maler C. Iversen fra Drammen. I 1894 ble kirken malt av Gulbrand Hansen Skovly. Ved de senere oppmalinger ble Jørgen Ericksens empiredekorasjoner overmalt. På loftet er det dessuten bevart noen inventardeler i nygotikk med eketresmaling.

    Ved restaureringen 1928 ble Jørgen Erichsens dekorasjoner tatt frem og brukt som grunnlag for farvesettingen. Samtidig fant man rester av 1700-årenes skymaling på noen omstokkede himlingsbord under nordre galleri. Noen inventarfragmenter på loftet viser likeledes kirkens farver før empire-oppmalingen. Således er det rester av et eldre knefall med 13 dreiede balustre, marmorert i grått, og en tilhørende rødmalt håndlist. Jørgen Erichsens utsmykning i 1839 omfattet bl.a. staffering av begge himlingene med dekorasjoner på grå bunn. Langs taklisten går et grønt belte og innenfor dette en gulbrun antikiserende ranke med vaser og englehoder. Kortakets midtfelt har dessuten skymaling med svevende engler. Engelen i sentrum holder klokke og oppslått bok. Feltet har perspektivisk ramme med kasettemaling i grårosa. Skipets himling har sirkelrundt midtfelt med skymaling og 3 svevende engler, en med basun, en med lyre og en med to kranser. Feltet er omgitt av smal, gul palmettbord, et bredt rosa belte og smal bladkrans. Taklisten har malt meander.

    Langs skipets vegg går brystpanel med gulbeige fyllinger i grågrønt ramverk.

    Glassmalerier

    Korets østvinduer har glassmalerier av Emanuel Vigeland fra 1950, på nordsiden Jesu dåp, på sydsiden himmelfarten.

    Lys og varme

    Ovner ble installert 1861. I 1920-årene fikk kirken elektrisk lys og i 1953 elektrisk oppvarming.

    Inventar

    Av Jens Nilssøns visitasbok fremgår at kirken var bedre utstyrt enn vanlig var, «it lidet pulpitum och smucke stoler oc predickestoel» nevnes spesielt i 1595. Prekestolen ble senere overført til Snarum kirke.

    Til «Alterskabet» ble laget en dør 1699.

    Alter

    Alter, murt av teglsten, muligens 1832. Påmurt i høyden 1878, men høyden redusert i 1954. På påmuringen lå rester av en gammel alterplate, ca. 3,5 cm tykk. Alteret har brutte hjørner på fremsiden og er forhøyet med retabel innerst. Alterplate av tre. H. 97 cm og 116 cm, br. 160 cm, dybde 115 cm.

    Altertavle

    Altertavle fra 1595 (NF 112-03) katekismustavle med fløyer, den venstre mangler. Midtfelt med to fag, inndelt i storfelt med fylling i portalformet ramverk, bladornament i sviklene (mangler i venstre fag) og smalfelt oppe og nede. Mellom fagene og på hver side riflet frisøyle med stilisert, korintisk kapitél, samt fremspringende postamenter. Profilert, forkrøppet belistning. Fyllingene dekkes av innskrift med versaler. I storfeltene nattverdens innstiftelsesord på latin. I de øvre smalfelter: «Kommer til mig alle som arbede oc ere besvarede ieg vil vederqvege eder: Mathe. XI.» I de nedre smalfelter: «Sandelige jeg siger eder der som i icke æde meniskes søs kiød oc drike has blod da hafve I itet lit i eder / Hvo som æder mit kød oc driker mit blod han hafvir det evige lif oc ieg skal opvek paa de yderste dag». Høyre fløy har rombefelt med annen del av nattverdens innstiftelsesord på norsk. Sviklene øverst har stor rosett med opprullet stengel. Nederst skåret innskrift: ANO DOMI 1595 den 27 Septembr.» Toppstykkets list mangler, likeledes svikkelfeltene over venstre midtfelt. Farver: skriftfeltene har ant. hatt oker skrift på sort bunn. Belistning i rødbrunt, grønt og svart. For øvrig rødbrun, svampet bemaling. Søylene har hatt gråsvarte skaft, rødbrune baser og grønt på kapitelene. Rammen rundt skapet og døren ser ut til å ha vært svart med ådret maling. På dørens utside innskrift med rødt: «AMVN IAER».

    Altertavle fra 1698, forært av sogneprest Laurits Christensen Gram og Inger Gunders Daatter, hvis navn står utskåret på baksiden av tavlen. Snekker- og bilthuggerarbeid i to etasjer. Predella med palmettlist nederst, 3 vertikale lister med fruktornamentikk, en på midten og en på hver side, dessuten bladvolutt ytterst på hver side. Storfelt flankert av fylling mellom frukt- og bladpilastre. Frise med bladkonsoller, kronlist med bladstaff. Overetasjens midtfelt er innrammet av bladstaff. På hver side frisøyle på postament. Frise med 3 bladkonsoller, en på midten og en over hver av søylene. Profilert forkrøppet gesims. På toppen frukter og store bladvolutter samt postament for toppfigur. Begge etasjene har separate vinger, gjennombrutt med lange, finnervede blader og stor, tulipanlignende blomst. Tavlen ble omarbeidet 1839.I storfeltet og overetasjen ble satt inn oljemaleri på lerret av nattverden etter Leonardo og korsfestelsen med Maria og Maria Magdalena.

    En liten kopi av Thorvaldsens Kristus ble satt på toppen og noen gipsfigurer plassert på gesimsen. Samtidig ble tavlen dekorert med empiremotiver. Fyllingene ved storfeltet fikk blomsterurne og antikiserende bladmotiver. Predellaen fikk innskrift: «Dette gjører til min I hukommelse». Frisen over storfeltet fikk bladornament og frisen over toppfeltet innskrift: «Det er fullbragt». Vingene er forgylt og lasert med rødt og grønt. Stafferingen ble ant. utført av Jørgen Erichsen som malte kirken 1839. Før forandringene 1839 hadde altertavlen et rikt skåret utstyr. I storfeltet var det et relieff av nattverden, i overetasjen en korsfestelse med røverne og engler, dessuten diverse andre figurer: Kristus med kors, Johannes Døperen, Kristus som Salvator Mundi, ant. fra bekroningen. Disse figurer er nå i Drammens Museum. Nattverden (Drammens Mus. 2896) har sentralt plassert Kristus under lysekrone, med draperier på hver side. Gulvet er diagonalrutet og her står to krukker. Karm med skrå sider. H. 108 cm, br. 89,5 cm. Fra korsfestelsen mangler selve krusifikset og den ene røver mangler sitt kors. En liten flyvende engel, halvt relieffskåret fra siden, har ant. hørt til. Kristus med kors (Drammens Mus. 2885). Langt hår og skjegg. Korset holdes i høyre arm. Folderik kjortel. Venstre tommel er avslått og føttene noe defekte. Farver: drakten i rødt og blått. H. ca. 89,5 cm.

    Johannes døperen, (Drammens Mus. 2886) iført kort, fliket kamelhårskjortel med tau om livet. Holder korsstav med banner i venstre arm (hånden avbrutt). Høyre arm løftet, men avbrutt. Føttene avbrutt. Bak ham lammet. Står på 4-kantet plint med akantusmotiv. H. ca. 89,5 cm.

    Salvator Mundi (Drammens Mus. 2884). Tett, kraftig skikkelse. Stort, glatt hode med glorie av strålefliker. Høyre arm løftet. To løftede fingre avslått. Venstre hånd holder jordkloden. Føttene mangler. Brun kjortel, forgylt glorie, blå klode. H. uten glorie, ca. 63 cm.

    To slyngdreiede søyler (Drammens Mus. 2862) med avslitt maling, l. 75 cm, har ant. hørt til altertavlen.

    Muligens har også to av englene som er bevart, tilhørt altertavlen. (Drammens Mus. 2287—88). De ligger kvalitetsmessig over de andre englene som er bevart (se nedenfor, under skulptur). Begge har lendeklede, står med ett ben bøyet, én arm i siden og én arm løftet. Begge er noe defekte. Rosa karnasjon. H. ca. 46 cm og 47 cm. Muligens har også 4 evangelister i Drammens Museum tilhørt altertavlen (se skulptur).

    På baksiden av altertavlen står malte innskrifter som forteller om arbeidene i kirken i 1839, 1878 og 1894 og om de ansvarlige i den forbindelse. En sokkel fra altertavlen er bevart i Drammens Mus.

    Kneleskammel, sveifede sidestykker, skinntrukket.

    Alterring

    Alterring fra 1832. Avlang form. Dreiede balustre. Farve: Gråmalt med marmorert håndlist. Skinntrukket knefall.

    På loftet ligger 13 gamle, dreiede balustre, og en tilhørende håndlist. Muligens har de tilhørt en eldre alterring. Farver: gråmarmorerte med rød håndlist. H. 47—49 cm. Eventuelt kan de være fra et skriftestol-knefall (se nedenfor).

    Døpefont

    I Drammens Museum oppbevares en halvt knelende mannsfigur som har dannet fot for en døpefont fra 1600-årene. Han har langt, bølget hår og skjegg, kalott på hodet samt et hodeklede som faller ned på nakken. Han har kort frakk med tett knapping, rynking under livet, stor lomme, langbukser og spennesko. Mannen har tydelig holdt noe i hendene. I 1860 ble figuren tatt i bruk som fot for en bordplate. Til platen var festet bruskornamenter og springlister, dessuten en «Knaggelist forbunden med Salme No. Bret». I 1930-årene laget man en liten, akantussmykket kum til den. Imidlertid er det en 6-sidet kasse i Drammens Museum som ant. har utgjort den opprinnelige kum. Kassen har 6-sidet åpning i overdekningen. Den er noe defekt. Mål 83 x 83 cm. H. 16 cm. Ant. var det bunnen i kassen som ble brukt til bordplate i 1860. Ornamentene er senere kommet bort.

    Ant. ble det anskaffet ny døpefont i begynnelsen av 1700-årene. En stående englefigur i Drammens Mus. (nr. 2883) har ant. tilhørt denne. Figuren står med begge hender opprakt til hodehøyde. Den er iført lendeklede med sløyfe på høyre hofte. Føttene er avslått. Farve: hvitmalt. H. 81,5 cm.

    Døpefont, ant. fra 1830-årene. Søyleformet med lav, bolleformet kum, riflet skaft med profiler om halsen og nederst, 4-sidet postament. Gråmalt. H. 87 cm, diam. 51 cm.

    Døpefonthimling

    Døpefonthimling (privat eie) ant. fra 1700-årene. Stående, grovt skårne akantusplater rundt kanten. Akantuspalmett langs kanten nedentil. Svungne bøyler mot midtstokken.

    Korskille?

    Korskille? Muligens ble det oppført korskille med kongemonogram og figurer i begynnelsen av 1700-årene. I Drammens Mus. oppbevares to stående, korresponderende figurer (nr. 2891— 92). Begge holder (har holdt) en hånd fremrakt og en løftet i bærende stilling. De har stort, lokket hår, drakt med kort overkjortel. Ett ben er noe bøyet og drakten har høy splitt som viser kneet. Drakten er malt i blått og rødt. H. ca. 80 cm. Ant. har figurene løftet en kongekrone som også er bevart i museet (nr. 3000), malt i blått og gull, h. ca. 28,5 cm.

    Korskille fra 1928. Lav balustrade med søyler av samme type som i alterringen. Enkel, firkantet megler. Farver: gråmarmorert med grå balustre. Tidligere var det et korskille, fra annen del av 1800-årene, av lignende type, men med slankere balustre med firkantede ledd og med meglere med fasede hjørner og dreiet, profilert kule på toppen.

    Prekestol

    Prekestol, omtalt av Jens Nilssøn 1595. Overlatt Snarum kirke 1702 (s.d.).

    Prekestol fra 1702, forært av Christian Klæboe på Vikersund og hans «kjæreste». Rund med akantus. Midt på korpus givernes våpen i to felter med rundbuet overdekning, i det venstre en naken skikkelse som trår på jordkloden og holder et kast over seg. I høyre felt trestamme med en due som holder et bær i nebbet. Under feltene en medaljong innrammet av bladgrener. Akantusen er symmetrisk rundt våpenfeltene og medaljongen, men for øvrig asymmetrisk. Ornamentikken innrammes av en øvre og en nedre bladlist. Feltet mellom den nedre list og fotlisten har blomstergrener og bladkalker. Fotlisten har akantusblader. Over den øvre bladlist er det et glatt felt, bare med englehode (nytt) og to bladgrener i midtpartiet. Ved prekestolens nordre side, inn mot muren sitter et skåret felt som må skrive seg fra eldre inventar opprinnelig. Det har englehode øverst, for øvrig bruskverk og spirende akantus. Prekestolens nåværende plassering skriver seg muligens fra 1832, da koret ble forlenget. Prekestolens oppgang ble tatt ned ved flytningen og akantusfeltene i oppgangens vange ble plassert i prekestolens forlengede side i syd. Samtidig ble prekestolen plassert på et understell av slanke søyler. I 1929 fikk prekestolen ny, enkel bæresøyle.

    I Drammens Museum er det 4 akantus- og draperifelter (nr. 2861) av samme karakter som skurden på prekestolen. Ant. har disse sittet nederst på prekestolen opprinnelig. Det kan også tenkes at 4 akantusbøyler i Museet (nr. 2877) har tilhørt prekestolens bunn opprinnelig. De er malt i hvitt, grønt og rødt. H. ca. 90 cm. Likeledes er det fragmenter av lister med gjennombrutt akantus (nr. 2861) som kan ha tilhørt prekestoloppgangen. Prekestolen har vært malt gjentatte ganger. I 1839 ble den malt og forsynt med «zirater». Muligens siktes det her til en plate på utsiden av prekestolen som var forsynt med et vers av Grundtvig etter Joh. 17.3:

    «Evigt Liv er hvad da vente

    Hvad jeg loved i dit Navn

    Kjende Dig og Ham du sendte

    Fører ind i Livets Havn» (Kirkestol 1849)

    Dette vers ble senere overmalt og er ikke omtalt av Erdmann som restaurerte prekestolen. Ved restaureringen ble følgende farver tatt opp: blått, akantus lasert med rødt og grønt, rundt bunnens side draperimaling. I medaljongen på fremsiden et speilmonogram med CK JD (?) Christian Klæboe og hans «kjæreste».

    Prekestolhimling†

    I Drammens Mus. er det diverse deler som kan ha tilhørt en prekestolhimlmg: En gjennombrutt akantusring med due i midtfeltet. (Drammens Mus. 3009), forgylt, diam. ca. 78 cm. Denne kan ha sittet på undersiden av himlingen. Videre er det et gjennombrutt speilvendt kongemonogram (nr. 2859) med grener, forgylt, h. 43 cm, br. 49 cm (nr. 2877) samt 5 akantusbøyler, malt i hvitt, grønt og rødt, L. ca. 70 cm. Disse kan ha tilhørt en prekestolhimling.

    Benker

    Jens Nilssøn omtaler «smucke stoler» i kirken men ingen av disse er bevart. Benkene ble fornyet og malt 1840. De sto på felles svill, hadde liggende fyllinger i ryggen, og rektangulære vanger. Ved restaureringen ble ryggene, som tidligere var rette, lagt skrå og vangene påfôret. Eketresovermalingen fra slutten av 1800-årene ble erstattet med eldre farveholdning: grågrønt med beige fyllinger, sort sete og topplist. De gamle gårdsnavn ble avdekket, fra øst: «No l Wahl Braaten Komperud Jølstad, No 2 Berg Askjem Torsbye, No 3 Hovland Øren Raaen, No 4 Kjølstad Brunes Fure, No 5 Heggen Kongsrud». I søndre korsarm: «No 6 Tveten Haraldsrud Flattum, Gaaserud, No 7 Flanum Bjølgerud Bøn Kaggestad», videre 3 benker uten navn, deretter «No 10 Here Kaggestad Skrindstad, No 11 Hole-vestre Røssle Skretteberg Kampen Tangerud Uhrholdt, No 12 Gussestad Schalstad Botols Meloen, No 13 Ruud-østre Bjertnæs Øverbye Gjøslien Aasen, No 14 Skuterud Fosnæs Dagsrud, No. 15 Borkebu Sverestola, Glitre Kopaas, No 16 Brevig Houg Strand Illaug, No 17 Formoe Thoen Sporpind Mitskaugen, No 18 Enger Jehlum Bjørndalen, No 19 Skreppen Hole-østre Svenbye Ødenees Aasmundrud, No 20 Øderud Aas Jahren Haugerud, No 21 Sandager Amundrud (i nord Amundsrud) Aslagsbye Grøterud, No 22 Hervig Borgen Østenvengen Helgedalen Tveføtrud, No 23 Kalager Mehlum Skredsvig, No 24 Ihlen Holsrud Evie Snoterud». På nordsiden mangler flere av benkevangene navn, men nr. 6, 7, 11, 13, 14, 19, 20, 21, 22, 23 og 24 har navn som på sydsiden. Nr. 8 har følgende navn: «Natvedt Askerud Dignæs Jahr». I midtgangen, vest for krysset, fortsetter nummereringen med «no 25 Pilterud Kimerud Spone Tandberg Bergan, No 26 Wiger-vestre Wiger østre Spone Bergan, No 27 Sønstebye øvre Sønstebye nedre Overen, No 28 Sønstebye — mellemste Austad Gulsrud, No 29 Disen Hovde Aamodt». Benkene i den vestre, utvidede del mgl. navn. Skriftestolen † fikk et par hengsler til døren 1682. Dette kunne tyde på at den var innelukket. I 1697 utførte snekker Knud Olufsen ny skriftestol † til sakristiet. De 13 dreiede balustre på kirkeloftet, gråmarmorerte, h. 47—49 cm, samt deler av en rødmalt håndlist skriver seg muligens fra skriftestolens knefall. Muligens har også den store lenestol i sakristiet tilhørt skriftestolen. (Se nedenfor, under møbler.)

    Bokstol† med Chr. IV’s bibel (invl. i avskrift 1849 av kirkestol).

    Gallerier

    Et «lidet pulpitum» omtales av Jens Nilssøn. I 1623—25 ble oppført et nytt pulpitur for kvinnene nederst i kirken. I 1670-årene var det pulpiturer både for menn og kvinner. 4 pulpiturer nevnes i 1689, to nye og gode og to brøstfeldige. Det ene var ved vestdøren. I 1697 utførte snekkeren Knud Olufsen to nye «fullkomne» pulpiturer, ett på nordsiden og ett i vest. Ant. ble deler av disse pulpiturer brukt om igjen etter at korsarmene var bygget til og ble innredet. Nordgalleriets brystning har den rikeste profilering. Dette taler for at den er den eldste. Begge galleribrystningene i korsarmene var overmalt men viste seg å ha grårosa marmorering. Ved restaureringen ble marmoreringen tatt opp igjen og søylene ble malt gråsorte med gråhvit ådring. Benkene på galleriene har rygg av to smale, liggende bord.

    Orgel

    Orgel† omtales i besikt. 1665. I 1796 ble anskaffet et skaporgel. To dører fra dette er bevart; gråmalte med sort innskrift: «Dette orgel er bekostet 1796 af Anders Sønstebye Nils Tandberg Gunder Engelstad Knud Kimerud (?) Even Ihlen Hans Øvern Ouven Sønstebye Niels Natvedt Asle Dignes Daniel Hervig». Hver av dørene måler ca. 116 x 87 cm. Orgelet var mekanisk og hadde 8 stemmer.

    Orgel bygget av Aug. Nilsen 1890. Mekanisk kegleladeorgel, 15 stemmer fordelt på to manualer og pedal. 3 stemmer er nyere. Disposisjonen var i 1962 følgende: (meddelt av Ole Rasmus Krag). Man. I, bordun 16, principal 8, gamba 8, flauto dob. 8, oktav 4, dulciana 8 (nyere), oktav 2, trompet 8. Man. II, salicional 8, gedackt 8, aeolin 8 (nyere), rørfløyte 4. Pedal, subbas 16, oktav 8, violoncel 8 (nyere). Prospektet hadde opprinnelig 3 fag med piper i rundbuede felter og gotiserende avdekning. I 1928 ble prospektet omarbeidet i overensstemmelse med forslag av Domenico Erdmann og fikk horisontal, forkrøppet gesims, to runde blendinger og skåret, malt girlander. Farver: grønt og marmorert rødt, på frisen malt med sort: «Anno Domini MDCD XXVIII».

    Harmonium, merket «Chicago Cottage», (F.W. Cappelen, Kristiania Eneforhandler for Norge).

    Skulptur og maleri

    «Nogle helgenbilleder» som fantes i kirken 1837 var kommet fra Vike nedrevne kirke ifølge Norske fornlevninger 1862—66. En bevart Johannesfigur fra en korsfestelsesgruppe er muligens ett av disse «helgenbilleder» (se nedenfor).

    To krusifikser (Drammens Museum), a) (Drammens Mus. 3004) Ant. beg. av 1200-årene. Hodet vendt mot høyre skulder og noe bøyet. Krone med kløverbladstakker, noe defekt. Smålokket kort skjegg, smal, glatt bart. Håret faller ned på venstre skulder og deler seg i små lokker. Armene, som har vært plugget, mangler. Modellerte ribben samt bryst- og bukmuskulatur. Lendekledet er drapert over et hoftebelte. Høyre kne er bart mens venstre kne og en del av leggen er dekket av lendekledet. Føtter og armer mangler, likeledes mangler korset. Farver: Spor av krittlag, men ingen farver, spor av rød maling på innsiden av kronen. Svimerker på den ene siden av hodet. Mål. H. 63,5 cm, br. 12,5 cm. Er muligens kommet fra Vike kirke. Har tilhørt Thaulows samling på Modum. Thaulow beretter at gjenstandene fra Heggen kirke hadde ligget på kirkens loft og han hadde tenkt seg muligheten av at de var identiske med de «helgenbilleder» som ennå fantes i kirken i 1837».

    b) Ek, ant. fra 1400-årene. (Drammens Mus. 3005). Frontal. Hodet heller svakt mot venstre. Rundt hull oppe på hodet. Stor, tykk flettet tornekrone, noe defekt. Armene mangler. Markerte ryggben og buklinjer. Lendekledet er horisontalt lagt med en skråfold på forsiden og henger ned i en flik på høyre hofte. Benene står parallelt og føttene er samlet med en skrue. Det nederste av føttene mangler. Farver: Spor av maling på krittgrunn. Mål: H. 42,2 cm, br. 11 cm. Figuren var tidligere dep. i Thaulow-Museet, Modum.

    Johannes fra kalvariegruppe (Drammens Mus. 3003). Fra midten av 1200-årene. Ek, stående, svakt bøyet mot siden. Holder bok med venstre hånd og støtter den med høyre hånd. Kort, fyldig pasjehår. Kappe over venstre skulder, drapert med skråfolder og lagt med en flik over venstre arm. Dype, markerte kjortelfolder. Bare føtter. Står på skrått postament med utladning øverst og nederst. Farver: malt og forgylt på krittgrunn, forgylt hår, rødlig karnasjon, mørkebrune øyenbryn. Mørk, blågrønn kappe med rød kant, kjortelen har muligens vært gråhvit med forgylling på ermene, sort bok med rutemønster i gråhvitt og rødt. Sokkelen har grønn overside, rød kant med sorte linjer, siden er hvit med grønn skygge øverst og sort vindusornament. H. ca. 120 cm, br. ca. 28,5 cm. Figuren kan muligens være identisk med ett av helgenbildene som fantes i 1837.

    Diverse skulpturer fra eldre etterreformatorisk inventar er bevart i Drammens Museum.

    4 evangelister (Drammens Mus. nr. 2872) har muligens tilhørt altertavlen fra 1698. Alle er stående med oppslått bok. Matteus’ arm, som har holdt boken, er avslått, men engelen strekker armen opp for å støtte boken. De andre evangelister står med en fot løftet opp på dyrets nakke. Figurene er malt i friske farver. H. Markus 49,5 cm, Lukas 48,5 cm, Johannes 51 cm. Matteus’ begge armer avslått.

    5 engler fra gammelt inventar. To av dem (Drammens Mus. 2889—90) er av lignende type som de to engler nevnt ovenfor i forbindelse med altertavlen. Begge har holdt en arm løftet og en i siden, likeledes ett ben noe løftet. H. 52 cm og 54,5 cm. De 3 andre engler (Drammens Mus. 2880—81—82) er mer primitivt utført. H. 47,5 cm og 49,5 cm. Den siste har avslått hode, h. 40 cm. Muligens har de holdt lidelsesattributter.

    Dyremaske † (løve) barokk, fotografert i kirken 1928, men senere forsvunnet.

    Kronet fisk (Drammens Mus. 2879). Plassert på brusk- og akantusornamentikk. Skal sees fra begge sider. Farver: hvitmalt med rød ornamentikk. H. 73 cm, br. 65 cm.

    Maleri på lerret (Drammens Mus.). Forestiller pasjonsscene. Stor flerre i lerretet. Bred, flat ramme (kf. foto i Antikvarisk arkiv). Muligens identisk med museets jnr. 3006. Innskrifttavle, svunget topp, bred list. Innskrift såvidt leselig: «Jeg agtede ikke at vide noget iblant eder uden Jesum Christum og Ham Korsfestet I Kor. 2. v. 2.» På baksiden: «1840». H. 91 cm, br. 58 cm.

    Billedramme (Drammens Mus. Mag.) med frakturskrift på baksiden: «Mons Jøreson er mit Naffn».

    Epitafium over sogneprest Lage (Lauge) Thommesen (f. før 1576, d. 1602) med familie. (Drammens Mus. 2873). Utført av furu og ek, fragmentarisk bevart. Storfeltet er gått tapt. Epitafiet har hengt i en jernring, festet til treplate, 28 x 29 cm.

    Postamentet har fylling med malt fremstilling av familiegruppen, flankert av fremspringende konsoller. Over konsollene har stått frisøyler av ek (nr. 2893) med høye, smale bladkapitéler med små volutter, riflede skaft med glatt prydbelte og baser med vulst og hulkil. Storfeltet har hatt fylling, som er forsvunnet. En bevart del av frisen viser at også den har hatt fylling.

    Farver. Epitafiet er malt med olje på kridering. Portrettgruppen på postamentet består av i alt 11 personer som er gjengitt knelende på en rekke. Navnene er angitt med fraktur i gulhvitt på dyprød bunn. Fra venstre sees sogneprestens 6 sønner: «Laaue L, Laures L, H. Danniell L, Christoffer L., Jens L., H. Tornes L» Videre følger sognepresten selv, hans hustru «Ragnhild A.d.» og 3 døtre: «Marret Ld, Maren L.d., Daarett L.d.». Alle er i renessansedrakt med pipekrave. Mennene har brunt, kortklippet hår, brunt, spisst fippskjegg, sort kort frakk og knebukser samt stor kappe. Kvinnene har sort lue med bredt, hvitt pannelin, sort kjoleliv, rødt skjørt med hvitt forkle og stor, sort kappe. Portrettene er tildels meget livfulle, spesielt en del av mannsportrettene, og det er brukt hvitt glanslys i øynene. Draktene er skjematisk malt. Rammelisten er i grønt, blått, rødt og gull. Postamentfremspringene har renessansebåndverk som på forsiden er malt i sølv på gråson bunn mens sidefeltene er malt med grått på gråsort bunn. Videre er sidenes lister malt med gult i stedet for med gull. Søylene har gråsorte skaft med røde kannelyrer. Prydbeltet er grått med forgylt beslagornamentikk og grønn «sten». Kapitelet er rødt med gråsorte blader og forgylte volutter.

    Fragmentet av frisen er rødt med forgylt list. Den tilhørende konsoll er grønn med løvehode i grått, detaljert med brunt og avstreifet med noe gult. Løven har stor, gråsort ring i kjeften. Fra fotografi kjennes en lignende konsoll med malt løvehode. Dette var ganske anderledes livfullt malt. (Senere forsvunnet). Mål: postamentet, h. 58 cm, br. 180 cm. Søyle, h. 111 cm. Konsoll med løvehode, h. 32 cm, br. 7,7 cm. Storfeltets fylling (forsvunnet) h. ca. 110 cm, br. 128 cm. Frisens fylling, hr. 21,4 cm, br. 128 cm.

    Fyllingsfeltet (Drammens Mus. 2894) som kan tenkes å ha dannet epitafiets toppstykke, består av ramverk med utsveifede sider som illuderer vinger. Den nedre fylling som danner storfelt, består av to liggende bord og flankeres av pilastre med jonisk kapitel, riflet skaft som smalner mot basen og base med hulkil og vulst. Den øvre fylling som danner smalfelt, flankeres av konsolltrær. Den tilhørende gavl har rikt profilert kronlist og under denne et profilert sik-sak-stillet tannsnitt.

    Farver. Malt med olje på kridering. I storfeltet er malt evangelisten Johannes, sittende i landskap med bok i fanget. Han har brunt hår som er detaljert utpenslet, rød kjortel og grårosa kappe med brede høylysstrøk i gult. I forgrunnen til høyre en brun ørn. Bak Johannes et tre med lysegrønne blader og dypgrønt i skyggene. Til venstre utsyn mot landskap med borgarkitektur i grårosa med røde skygger. Grå sjø med gråsort seilskute. Himmel i gråblått, grårosa og grågult. Smalfeltet har brokker av innskrift med fraktur i gull på sort bunn: «Der Johannes ... Var (?) bleffuidt .. . skreffuidt». Gavlfeltet har grå due med gul nimbus i mørkegrå skykrans på rød bunn. Rammen har rester av rødt, grønt og sort. Samlet h. 129 cm, br. 123 cm.

    En vinge (Drammens Mus. 2878) som kan tenkes å ha tilhørt epitafiet, er sveifet med en kontur som svarer til de sveifede vinger på fyllingsfeltet. Den er malt med friskt grønt bladverk som er konturert med sort på rød bunn. Grønnfarven svarer til grønnfarven på epitafiets «løvekonsoll», det samme gjør malemåten. L. 91 cm. Til vingen hører en rikt profilert list, l. 163 cm.

    Et lite, trekantet gavlstykke (stump vinkel) med karnissprofilert tannsnitt langs kronlisten kan også tenkes å ha tilhørt epitafiet. Evt. kan det ha sittet på gesimsen over storfeltet, ytterst på en av sidene. I så fall har det eksistert en pendent. Feltet har malt englehode med vinger i rødt på blygrå bunn. H. 25,5 cm, br. 68 cm.

    Et annet, lite gavlfelt, dep. i Drammens Mus., ligger nær opp til det nevnte gavlfelt, med karnissprofilert tannsnitt, men med rett vinkel. Malt englehode med lyst brunt hår og vinger i rødt og grønt på blygrå bunn. H. 24,5 cm, br. 37 cm. Tidligere plassering er ukjent.

    Epitafium over sogneprest Simon Bendeke. Oljemaleri på lerret i rikt utskåret ramme. Halvfigur, en face mot høyre. Stussparykk, samarie. Mål 75 x 58 cm. Stor utskåret ramme med bred bladstaff langs portrettets sider og i bue over det, vase på toppen. Rokokkovinger og nederst stort innskriftfelt. Vasen har rifler under korpus, er drapert og har medaljong med initialer SB. På toppen stor flamme. Innskriftfeltet har bladgrener langs kanten. Forgylt og sølvmalt ornamentikk. Innskrift med fraktur: «Her under Et Hvile Sted for de Jordiske Levninger av Simon Bendeke Sogne Præst til Modums Meenigheder fød 1718 den 3de Juli og Død 1792 d. 29 April Tilligemed hans tuende Huustruer Elisabet Sophia Ancher Fød 1724 den 12te Augusti og død 1755 den 17de Februarii Chatarina Elisabet Wolff Fød 1729 den 25de Julii og død 1[□]. Men for Siælen den Bæste Hviile hos Gud indtil begges Foreening paa den ærefulde Opstandelsens Dag». Dertil er føyet med mindre skrift: «Til dette Hviilesteds Vedligeholdelse betaler Ejeren av den halve deel av Øvre Synstebye aarlig 4re Rigdr. til Kirke Ejeren.» På baksiden følgende innskrift: «Udhugget og Mahlet af Peder Christophersen Organist og Skoeleholder paa Modum Anno 1786 m Septembr».

    Treplate (Drammens Mus. nr. 2899), skjev form. Relieffskåret ornamentikk, initialer SB, CEW (sgpr. Simon Bendeke og hans 2. hustru Catharina Elisabeth Wolff). Brunbeiset. Mål 32 x 23 cm.

    Av innredning fra 1700-årene er det på kirkeloftet bevart en vinge med sveifet side og dekorert med frukter og blomster. L. 113 cm, br. 23,5 cm. Videre er det en klassisistisk, vaseformet bekroning, halvt skåret som relieff, gråmalt og forgylt. H. 25 cm, br. 30 cm. Denne kan ha tilhørt et epitafium av type som Bendeke-epitafiet. Muligens kan det ha vært utført til et portrett † av sogneprest Anders Nielsøn Aal (d. 1754) som hang i sakristiet 1849, men som senere er kommet bort.

    9 presteportretter, a-f) malt av A. Kongsrud, g-h) av Håkon Kongsrud. Forestiller a) Christian Teilman f. 1743 d. 1821, sgpr. 1791—1813, b) Jørgen Christian Tandberg f. 1786 d. 1860, sgpr. 1837—1860, c) Johan Lyder Brun f. 1802 d. 1865, sgpr. 1862—1865, d) Thomas Stang, f. 1804, d. 1874, sgpr. 1866—1874, e) Bernt Olaus Christian Grønvold, f. 1819 d. 1900, f) Peder Bjerkeseth, f. 1880 d. 1969, g) Eystein Poulsen f. 1879, sogneprest 1940—1949, h) Peter Bogerud, f. 1897, d. 1964. Malt av Håkon Kongsrud 1966.

    Tavle (Drammens Mus.) Svunget topp. Bred, profilert kantlist. Innskrift: «Jeg agtede ikke at Vide noget iblant eder udenJesum Christum og Ham Korsfestet I. kor. 2 v. 2». H. 91 cm, br. 58 cm.

    Rituelle kar

    Kalk† og disk†, forgylt «er aff Kaaber saa Ner till thett øffuerste er Aff Sølff». (Pouel Huitfeldts stiftsbok.) I 1629 fantes en forgylt kalk† og disk† av sølv på 44½ lod.

    Kalk og disk, sølv (Drammen kat. 1972 nr. 91) fra første del av 1700-årene. Kupa innvendig forgylt, 6-kantet skaft, nodus med knopper hvorpå skrevet: «ICGSVF» (Jesus Christus Guds Sønn vår frelser). 6-bladet fot med vulst og fotrand, støpt krusifiks. På fotranden stpl. OM (Ole Mow, Bragernes). H. 24 cm, diam. 16 cm. Løs innsats til kupa, stpl. J. Tostrup. — Disk, hjulkors gravert på kanten. Forgylt i bunnen. Stpl. under bunnen OM. (Se kalken.) Diam. 15,9 cm.

    Oblateske, sølv. Rund, dreiet og gravert. På lokket krans med bølget bånd og sentrert bladverk. Glatt midtfelt hvori gravert: «Corten Brun Elisebet Kleboe An 1699.» Bølget randkant. Eskens side har akantusblader og spinkel ranke med små drueklaser. Diam. 16 cm. H. 7 cm.

    Stenkrus† med sølvlokk og to tinnflasker† (17 40). Tinnflaskene var innkjøpt 1714.

    Tinnkanne, balusterformet med lokk. Ant. fra 1700-årene.

    Kruslokk, tinn (Drammens Mus 7479). Innfelt medaljong med fremstilling av bebudelsen. Innskrift: «Maria Du allein Solst Christi Mutter seyn», Diam. 11,5 cm. Angivelig fra Heggen kirke.

    Vinkanne fra 1800-årene. Sølvplett, avsmalnende med riller.

    Dåpsfat † messing, drevet fremstilling av speiderne i Kana'an. (Årsb. 1882). Ant. identisk med et fat som nevnes første gang i 1707.

    Dåpsfat, messing, reparert med kobber. Ant. fra 1800-årene. Bred kant Diam. 49,5 cm. Kantens br. 4,5 cm. Henlagt på prestegårdens loft.

    Dåpsfat, sølv. På kanten innskrift «Mrc. Evg. 16 cap. 16 Vrs.» Dessuten gravert: «Fra Georg Peter Rasch Sorenskriver i Eker Modum og Sigdal fra 1840—1853 og hustru Susanna Maria Margaretha født Berg»: Stpl. Thune 13 1/4 L. 1875. Diam. 44,5 cm.

    Sølvkanne til dåpsvann, stpl. Th. Marthinsen. Gitt av Modum bondekvinnelag 1963. H. 34 cm.

    Paramenter

    Alterklede† av lerret, gammelt, (Pouel Huitfeldts stiftsbok). — Rødt alterklede†, omtalt som nytt 1656. — Rødt alterklede† med gullkniplinger anskaffet 1740.

    Antependium (OK. 4351). Hvit atlask fra beg. av 1700-årene med strøblomster i flerfarvet silke og med gulltråd. I midtfeltet speilmonogram (CLMPH?) og korslagte grener. Ant. dreier det seg om et omsydd teppe. Kortsidene er påskjøtt, men er ant. blitt avklippet fra det opprinnelige teppe som har hatt en liten blomsterbukett i hvert hjørne. Skjøten er dekket av en gulltråd. I midtpartiet er innfelt et stykke med strøblomster. Muligens har det sittet et våpen eller monogram her opprinnelig. Nederst er sekundært påsydd med gullbånd årstall 1785 og initialer ASHNL (Antonette Smith og consistorialråd Hans Nikolai Larsen, Drammen). Fôr av rosa kinesisk silkedamask. Baksiden av kantene har rest av stivet, rosa lerret. Det innfelte stykke er fôret av samme. Nedsiden er kantet med blonde med tyllbroderi i siksakmønster. (Norsk Folkemuseums paramentkatalog nr. 5.) Mål: L. (uten blonde) 182,5 cm, h. 4,8 cm.

    Antependium fra 1953, gitt av bondekvinnelaget. Rød lin med innvevet korsmønster (DNH). Kristogram, alfa og omega av applikerte gullbånd. Under antependiet henger et grovt, rødt klede.

    Alterduk† reparert med to alen klosterlerret 1694. — Alterduk† av 4 alen damask, kjøpt 1709. Nyere alterduker. a) Hvit lin med bred blondebord med hvitsøm og brodert årstall 1883. b) Hvit lin med kniplingskant. c) Hvit lin med bord i svartsøm (kalk, kristogram, kors) fra DNH.

    To gamle messehagler †, (Pouel Huitfeldts stiftsbok). l rød fløyels messehagel † (1629), en sort fløyels messehagel † (1673), stjålet 1685. — En sort fløyels messehagel † med gullkniplinger langs kantene og et kors av brede gullkniplinger forært av «Maria Sommer Sal. Nicholai Beckers effterleverske» 1686, — Messehagel † av rød fløyel med gullkors, gullgaloner og sølvhekter anskaffet 1720 for 51 rdr 15 sk.

    Messehagel, rød fløyel. Svunget forstykke. På ryggen sølv- og gullbrodert krusifiks, initialer JCS (JGS?) årstall 1764. Bølget gullbånd langs kanten. H. 94 cm, br. 67 cm. Forstykket h. 75 cm, br. 67 cm over skulderen. — To messehagler, utført i England, levert av Sibi, Bergen.

    l røklin† og en gammel messeserk† (Pouel Huitfeldts stiftsbok). Røklinet omtales også 1663. — Ny messeserk†av lerret (1673). — Ny messeskjorte † av klosterlerret 1696. — Ny messeserk† av 16 alen Warendorfer-lerret 1709. — Messeskjorte † av 15 alen klosterlerret anskaffet 1720 for 6 rdr. l ort.

    Prekestolkede av samme stoff som antependiet. Applikerte gullbånd og brodert hvitt kors. DNH.

    Lysstell

    To tinn lysestaker † til vokslys, (1663) — Et par støpte messingstaker, kjøpt i Hamburg for 12 rdr. og forært av sognepresten Lauritz Christensøn Gram og hustru. Stor dryppskål med brede, sentrerte riller. Balusterformet skaft. Kraftig profilert fot som opprinnelig har vært båret av 3 løveføtter (årsb. 1882). Støpt innskrift: «Lauritz Christensen. Inger Gundersdatter Ao 1684». H. 50,6 cm, diam. 22,5 cm.

    Alterstaker, messing, balusterformet skaft, skålformet plate over profilert fot. På fotens vulst gravert: LOSG HHDH. H. 40 cm, diam. 19,5 cm. Muligens identisk med et par messingstaker til talglys som ble kjøpt 1675.

    To 3-armede sølvstaker forært av Vikersund sanitetsforening 1965.

    Lysekrone† med 6 piper kjøpt for 8½ dr. 1629. Kronen ble visstnok anvendt ved støpningen av den store klokke (opplysning 1707) — l jernlampe† som hang «under Hvelvingen» (1673) — Messingkrone† med 12 armer gitt av Madame sal. Bruns 1705. Antagelig er det denne som fremdeles er bevart, men den har bare 6 armer, fordelt på to rader. Kronen har dobbeltørn øverst, balusterformet stang og kule med profilert topp. Montert for elektrisk lys. Opphengt i vridd jernstang med forgylte trekuler og smijernsornamenter.

    Lysekrone, messing, 18-armet, barokktype fra 1929. For elektrisk lys.

    12 3-armede og 4 2-armede lampetter for elektrisk lys.

    Lysesaks, messing (Drammens Mus. 2898). Ant. fra slutten av 1600-årene. Stor skuff med svunget form. Gravert ranke langs skuffens utside. Skaft med støpt ornamentikk (karyatider, løvehoder). På undersiden av skuffen gravert H.S.K. L. 14 cm, br. 3,6 cm.

    Klokker

    3 klokker † samt 2 håndklokker † (Pouel Huitfeldts stiftsbok og invl. 1629.) Den største klokken ble ringt istykker ved kongens død og omstøpt 1702, fra 4 skp. til 5 skp. Rotgytteren fikk 50 rdr. Ved støpningen gikk med mursten, talg, kull m.m. og støpningen foregikk m.a.o. ved kirken.

    I 1712 ble klokken påny omstøpt, denne gang i Holland for 105 rdr. Klokken har innskrift øverst på kappen: «Claes Noorden et Jan Albert de Grave me fecerunt Amstelodami 1712 Sit Nomen Domini Benedictum.» Over innskriften en rankebord med musiserende putti. Under innskriften akantusfrise. En mindre klokke † var iflg. innskrift (gjengitt i kirkestolen 1849) støpt av «De Erve Allogu Crambohl Amsterdam 1761». (De Erve Alevÿn Crambosh).

    Klokke med innskrift: «No 73 støbt af O. Olsen & Søn ved Tønsberg Aar 1864. Salige ere de som høre Guds ord og bevare dem kommer derfor hid Guds folk. Her boer Aanden Herrens tolk». Diam. 80 cm, h. 71 cm.

    Bøker

    Chr. IV’s bibel †, «Svanningi» bibel † i 4 parter, Kingos graduale †, alterbok † og salmebok† (1673). Ny alterbok† og ritual† 1688.

    Chr. IV’s bibel, Kbh. 1633 forært av Hans Øhren på Strømsø 1724. Ifølge et langt vers innskrevet i bibelen var giveren født og døpt i Heggen. Bibelen lå opprinnelig på en bokstol†. (Avskrift 1849 av kirkestol.)

    Nummertavle

    Nummertavle, lav gavl med malt klassisistisk dekor: ranke og lyre.

    Møbler

    Møbler, l gl. furukiste til å legge ornamenter i (1673), forsynt med lås og hengsler 1712. Ant. identisk med kisten som er bevart: furu sinket i hjørnene og sammenholdt av 3 utsmidde jernbånd ved hvert hjørne. Svakt buet lokk med tverrgående beslag. Hjerteformet nøkkelskilt. H. 64 cm, l. 154 cm, br. 61 cm.

    Stol, renessanse (Drammens Mus. nr. 6326). Lav, rektangulær rygg, rette ben og ett sett høytsittende og ett sett lavtsittende bensprosser. H. 87,3 cm, setet 53,7 x 52,5 cm.

    Lenestol, barokk. Armlener med skårne bladmotiver. Forben og armlenstøtter med dreiede ledd. Dreiet, høytsittende forsprosse, H-kryss med rette sprosser. Sortmalt med gullstaffering. Skinntrukket rygg og sete. H. 120 cm, br. over armlenene 65 cm. Kan ha tilhørt skriftestolen.

    Armstol, Windsortype, lav rygg med rette spiler og svungne armlenstøtter, dreiede ben og H-kryss.

    «Brudestoler», barokktype med skinntrekk. Skåret av billedskjærer Jakob Røvik. Gitt av Modum bondekvinnelag.

    Blomsterbeger

    Blomsterbeger, sølv, gitt av Granstad husmorlag 1963.

    Offerkar

    Blokk, jernbeslått, hvitmalt (NF 113-03). Ant. identisk med blokken som ble bekostet 1703 for 3 rdr. H. 95 cm, br. 24 cm, dybde 20 cm. (Depositum.)

    To almissetavler, a) (NF 114-03) profilerte sidestykker, skuffen har overdekning innerst og plogformet forkant. Rektangulært bakstykke. Kort, dreiet skaft med knott. Malt blågrønn, marmorert. (Depositum.) L. 27 cm, br. 10 cm. b) (Drammens Mus. nr. 2865). Profilerte sidestykker. Skuffen har overdekning innerst og plogformet forkant. Bakstykket har skåret, stilisert bladmotiv og svunget topp. Rødmalt. Kort 4-sidet skaft med knott. L. 28,9 cm, br. 11 cm.

    Diverse

    Tekstiler. Grønne løpere og tepper. I alterringen vevet teppe med kristogram, andreaskors og blomstermotiv. Gitt i 1953 av Modum bondekvinnelag.

    l ny kjele † på 5 lpd. 10 gamle kjeler på 5 bpd. kom fra Viker anneks. (Pouel Huitfeldts stiftsbok).

    «På hver Side af Chorsdøren hænger paa Væggen en Sabel † mellom 2de Vaabenmærke † med Aarstall paategnede 1710 og 1716». Opplysn. 1849). Sabelen må ha tilhørt kaptein Johan Christopher von Koss som falt ved Akershus’ beleiring 1716. De nevnte våpner er ant. lysskjold fra hans begravelse (s.d.). Ifølge Klüwer hang det to faner over korbuen. Den ene var over kaptein Johan Christopher von Koss. På kirkeloftet ligger en ca. 340 cm lang stang, med riflede ledd og ytterst et glatt, spisst ledd med 9 spiker, gråmalt. Muligens har dette vært stang til en av de nevnte faner.

    Kirkegård og gravminner

    Kirkegård

    Om kirkegården heter det 1721 at den er «... Ligsaa Liden for de Døde, som Kirchen i sig selv for de Levende . . .». Samtidig pekes det på at kirkegården må utvides og påfylles jord, og kirkegårdsmuren må repareres.

    Kirkegården ble utvidet 1726, og besiktigelsen 10 år etter heter det at kirkegården «... har Een tredubbell Port Ziirlig opbygt i dette Aar 1736 saaledes, at paa hver side av dend store Port, for hvilken er dubbelt Dør med Malning stafferet, og forsvarlig Laas og Lukkelse, ere 2de mindre med Rist, disse Porte ere tækkede med Teglsteen og hvelvede; der er og een Liden Laage eller Port paa Kirke-gaardens Nord-østre Side med Tag og Tegl betækket. Dend ganske Kirke=gaard er rundt om jevnet i bemeldte Aar 1736, samt der inden bygt et Liig=bør=huus.» Kirkegården var altså omgitt av mur, og 1824 omtales «... den store Port og de 2de ved hver side deraf værende smaae Aabninger . . .». I 1830 ble kirkegården utvidet, og 1849 nevnes at «... En smuk Allee gaar op imod den store Kirkedør, for kort Tid siden plantedes Træer i en Kreds rundt omkring Kirken, saavelsom rundtom ved den indvendige Side af Hegnet, samt en heel Deel Trær i tvende Gange, som krydse hinnanden søndenfor Kirken . . . Kirkegaardshegnet udgjør et temmelig godt Steengjerde, hvorigjennom der er anbragt 3de Porte, den største af disse Porte er af Jern, anskaffet og opført i indeværende Aar 1849 . . .». Denne port sees på et fotografi fra omkr. 1900. Den har murte portstolper med pyramideformet topp. Nåværende port har granittstolper ogjerngrinder.

    Noen av de gamle løvtrær på kirkegården kan skrive seg fra den omtalte plantingen i 1849. Kirkegården er senere utvidet mot syd og øst, og et gravkapell er oppført på kirkegårdens østre del. Syd og øst for kirken faller terrenget såvidt bratt at gravstedene er anlagt i terrasser.

    Gravkapellet er oppført av tegl og pusset. Til utstyret hører bl.a. lysekrone og to kandelabre, gitt av driftsbestyrer Birger Rasmussen og frue 1966.

    Begravelser i kirken. (Tank I, s. 172.) Sogneprest Anders Aal, d. 1754, var bisatt i midtgangen i kirken. På sydsiden i krysset var det gravsted for sogneprest Simon Bendeke og hustruer. Over gravstedet lå en marmorplate som nå ligger på kirkegården (se nedenfor).

    Kistebeslag i treramme (Drammens Mus. 402—67). Øvre list mangler. Inngravert: «Graa Haar ere Ærens Krone/Naar de Findes paa Retskaffenheds Vej/Saaledes Hædret Hviler her indtil Opstandelsen/De jordiske levninger/af den/I Livet Hæderlige og Velagtede Mand!/ Hans Pedersen Overn/Født paa Gaarden Loftshuus den 24de October 1736/Nedlagde Træt af Livets Møje sin Vandringsstav/Paa Gaarden Overn den 7de Julj 1800/Savnet af en Sørgende Enke/2 Sønner og l Datter/Han Aagrede Trolig med det Pund/Herren havde betroed Ham/Flid og utrættet Arbejdsomhed/udmærkede Ham blandt Hans Lige/Redelighed og Retskaffenhed Skienkede Ham/De Godes Agtelse/Velsignelse/Fred hvile over hans Støv i Graven.» Mål: 35,5 x 30,5 cm.

    Kistebeslag (Drammens Mus. T. 1000.) «Her. Ved siden av Kiære Sviger Forældre Skiuler Nu Graven Levningerne af Johan Christian Petersen. Fød i Christiania den 18de April 1740 Død på Gaarden Mæhlum paa Modum den 6te Martii 1803. Han var Sorenskriver i 21ve Aar 2 Maaned: Gift med forhen afdøde Magdalena Darjes i 14½ Aar. Med hvem Han havde 10 børn hvoraf 2 Sønner og 4re Døttre lever igjen. Hvad han var i Kald og Pligter forklarer hin Dag. Mål: 40 x 31 cm. Montert på treplate, 148 x 34,5 cm.

    Gravmæler

    Marmorplate, profil langs kanten. Innskrift: «Herunder hviler velærværdige og vellærde herr Simon Bendeke fordum sognepræst for Modums menigheder fød i Christiania 1718 3 iulii død paa Modum 17 ... (ikke utfylt) med sine 2 hustruer Elisabeth Sophia Ancher fød paa Lands præstegaard 1724 12 aug. død paa Sønstebye 1755 27 febr. og Chatharina Elisabeth Wolff fød paa Sandsvær præstegaard 1729 25 iulii død paa Modum 17 ...» (ikke utfylt). L. 188 cm, br. 126 cm. Platen lå tidligere på sydsiden i midtgangen i kirken.

    Gjellebekk-plate med englehoder i hjørnene, vinget timeglass øverst, hodeskalle og korslagte knokler nederst. Opphøyet innskriftfelt med innsvungne hjørner. Innskrift med versaler, navnene med skriveskrift: «Her-under hviler støvet af Otto Laurentin Darjes og hustru Karen Muller som levde et kjærligt egteskab samen noget over 33 aar i hvilket de avled 11ve(?) Børn men hvoraf kun 3 sønner og l datter lever efter at ære og velsigne de beste forældre. Han var fød i Strømsø og blev i en ung alder sorenskriver over Eger Modum og Sigdahl hvilket embede forestod i 30ve aar og døde paa gaarden Melum Modum 4de december 1780 i sin alders 54 aar. Hun født i Christiania af stadsmajor Antonie Muller og Anne Collett sad enke efter sin mand i 10e aar og døde paa bemeldte gaard Mehlum 15 juni i sin alders 69de aar. Sandheder agtelse fulgte disse værdige fædre lige til deres grav thi de var hver for sig al deres tid ligesaa veltænkende som reedelige aldrig blev rænker funden inden deres dørre og ligesom han var i sit embede altid retfærdig og bilig var hun i sit huus ikke mindre ordentlig og gavnlig derfor om de havde dadelsüge uvenner saa var det bare af misundelse fordie guud havde givet dem hver sin riige lod hvilken de ikke som gnieren ville nüde allene for dem selv men ogsaa meddele anre.» To nyere begravelser er senere tilføyd platen. L. 158 cm, br. 123 cm, h. 18 cm.

    Granittplate, rød, over Christen Teilman, provst og sogneprest til Modum, f. 1743, d. 1821. «Han planted og for Evigheden Og høster nu i Edens Land». L. 125 cm, br. 62 cm.

    Jernplate (Eidsfoss og Kongsberg kat 1850, plate no. 4 ANN kat .834) formet som glatt draperi med nedhengende, fliket kant. Opprullet innskriftplate. Draperiformet ramme. Innskrift over Caroline Marie Kristine Brunes f. 1821 d. 1848. Lignende plate over 3 andre medl. av familien Brunes: organist Johannes Eriksen Brunes f. 1782 d. 1854, Mari Thomasdatter Brunes f. 1778 d. 1859 og tollbetjent Anders Brunes f. 1819 d 1896.

    Jernplate formet som glatt draperi, med fliket, nedhengende kant, ekebladsbord langs kanten, hjørneornamenter, opprullet innskriftplate og draperiformet ramme. Innskrift over Magnus Olsen Borgen f. 1844 d. 1889 og hustru Ingeborg Marie Eriksdatter f. 1844 d. 1895. L. 135 cm, br. 103 cm.

    Jernplate, formet som draperi med fliket, nedhengende kant, ekebladsbord langs kanten og draperiformet ramme. Innskrift over lensmann P.S. Brochmand og kone Andrine født Løvenhjelm (u.å.). L. 136 cm, br. 73 cm.

    To jernplater med ekebladsbord langs kanten og sommerfugl i hjørnene. Begge har innskrift: «Fred med deres Støv Velsignet være deres Minde». L. 166 cm, br. 93,5 cm. a) over Konen Anne Andersdatter Ruud f. 1800 d. 1862 og sønnesønnen Erik Trulsen Ruud f. 1862 d. 1863. b) over Berthe Kirstine Christophers Datter f. på Morud i Snarum 1825, d. på Ruud i Modum 29. mars 1849 og sønnen Erich Trulsen f. 1846 d. 20. mars 1849. — Jernplate (sml. Eidsfoss kat. 1850. ANN kat 834.) Formet som glatt draperi med fliket, nedhengende kant og opprullet innskriftplate over Erik Trulsen Ruud f. på Ruud l april 1795 d. sammesteds 18. sept. 1874. «Fred med Dit Støv Velsignet være Dit Minde.»

    Jernplate støpt på Eidsfoss jernverk (Kat. 1850 nr. l. ANN kat 829). Pseudorokokko innramming, Victoria øverst, korslagte fakler nederst, signert E ♂ V. Teglstensimiterende ramme. Innskrift over Hans Andersen f. på Disen 1807, d. på Bjertnes 1876 og hustru Maren Gulliksdatter f. på Disen 1819 d. på Bjertnes 1884. «Elsket og Savnet».

    Jernplate med pseudorokokko innramming, øverst sommerfugl fra vase, nederst korslagte fakler. Innskrift over «Oberstløitnant Truls Tofte Ridder af Sverdordenen» f. i Hurum 1781 d. på Modum 1840, samt hustruen Hermana Dorthea Stilau f. 1784 d. 1864. «Fred med deres Støv». L. 159 cm, br. 80,5 cm.

    Jernplate, støpt på Drammens jernstøberi. Pseudorokokko bord. Victoria øverst, lampe med 3 bluss nederst. Signert Dr. ♂ St. Teglstensimiterende ramme. Innskrift: «Herunder hvile de jordiske levninger af Niels Gregersen født 27 september 1780, død 6. mai 1806 og af Hans søns Auen Gregersens, hustru Karen Johanne Daries, fød paa Mæhlum 6 september 1798, død sammesteds 8 september 1848». L. 155 cm,br. 80,5 cm.

    Jernplate av samme type over ektefolkene Guttorm Aslesen, f. på Askerud 1761 d. sammesteds 1827 og Mari Andersdatter, f. på Sønsteby 1762 d. på Askerud 1848. Ved platen er reist et pseudogotisk kors over Truls Auensen Askerud d. 1890.

    Jernplate, innramming av to smale render. Knelende engel i halvsirkel øverst. Rosett og korslagte fakler nederst. Teglstensimiterende ramme. Innskrift over Kristian Olesen, f. på Gulsrud 1814, d. på Wiger 1850 og Helle Auensdtr. f. på Austad 1807, d. på Wiger 1846. L. 144 cm, br. 73 cm. Samme slags plate over Hans Klemmelsen, f. på Hval 1777, d. på Kimmerud 1864 og Mari Hansdatter, f. på Hval d. på Kimmerud 1846. «Fred med deres støv».

    Jernplate †, innramming av to smale render med pseudorokokko hjørneornamenter. Øverst sommerfugl fra urne, nederst korslagte fakler og liten rosett. Innskrift over Dorthe Torgersdatter f. på Diesen 1790, d. på Hval 1852. (Fotografert av Domenico Erdmann).

    Jernplate, støpt på Bærums verk, med kors og anker i krans øverst, sommerfugl fra urne nederst. Innskrift over sogneprest Christen Styhr Essendrop, d. 1837, og hustru Abelone Essendrop, f. Kilde, f 1792, d. 1821, og sønn av annet ekteskap Sigvald Essendrop, f. 1827 d. 1830. «Fred med Eders Støv!» Velsignet være Eders Minde». L. 162 cm, br. 81 cm.

    To jernplater på felles jernramme. Øverst kors-hjerte-anker, nederst engel med senket fakkel. Bladornament langs kanten, a) over Nils Hansen Sønstebye, f. 1785 d. 1841, b) over Else Hansen Thomasdatter, f. 1787 d. 1868. L. 139 cm, felles br. 108 cm.

    Flere eksempler på liten, oval jernramme med bølget kant øverst langs siden. Typen forekommer både dekket med Jernplate og åpen, som ramme for beplantning. L. 93 cm, br. 52 cm.

    Jernkors †, (Bærums verk Lito nr. 5. ANN kat. 822). Rettlinjet med smal kant. Øverst puppe og sommerfugl. Nederst senket fakkel og bladgren. På baksiden satt en kapsel som inneholdt et beskrevet papir. (Domenico Erdmanns opptegnelser.) Innskrift over Niels Amundsen og Ingebor (!) Marie Nilsdatter Kjølstad. H. 158 cm, br. 78 cm. Korset ble registrert 1944, men er senere fjernet. Kors av lignende type finnes på Stavern kgd. over kaptein Gerhard Johan Winge, d. 1840.

    Jernkors, pseudogotisk, på jernramme over kirkesanger og lærer Einar T. Hansen Brekke, f. 1827 d. 1893 og sønn, d. 1870.

    Granittbauta, rød, med marmorkors og marmorinnskriftplate over sogneprest Johan Christian Tandberg, f. 1786 d. 1860 og hustru Ulrikke Eleonore f. Faye, f. 1799 d. 1856. Gravstedet omgitt av støpejernsgitter med pileformede stolper og små kors i mellomrommene.

    Granittstøtte, rød, med bueformer i bekroningen, marmorkors på toppen og innskriftplate av marmor over sogneprest Thomas Stang, f. 1804 d. 1874 og hustru Marthe Regine f. Gløersen, f. 1804 d. 1874.

    Stenblokk med profilert kant og kors over innskriftfeltet over «Marie Widing, enke efter Biskop Pavels og Oberstlieutenant Widing født 8. juli 1781 død I.August 1865. Den som bliver bestandig til Enden skal faae livsens krone». H. 138 cm,, snitt 69 x 30 cm.

    Stort gravsted for familien Wigersund, omgitt av pseudorokokko støpejernsgitter. Granittstøtte, rød med marmorkors og innskriftplate av marmor over landhandler Niels Wigersund f. 1801 d. 1874 og hustru Anne Wigersund f. 1799 d. 1869. Granittkors på marmorsokkel over Anna Helene Christiane Wigersund f. 1862 d. 1880. «Vi bleve stille og sagde Herrens Vilie Skie!»

    På Sønsteby gård er bevart et gravmæle av tre, gråmalt med sort innskrift. H. 202 cm, br. 49 cm.

    Diverse

    Lysskjold. 8 stykker av ordinær type, blikk med innskriftoval, øverst hodeskalle, på sidene bladgrener og ljå. a-b) initialer IIS, c-d) initialer AHCW, e-f) intialer Th. W. g-h) initialer GAS. To ovale skjold uten ramme, initialer HTG.

    3 lysskjold i Drammens Mus. a) (Drammens Mus. T. 1058). Merket P.B. 1710. I skjoldet springende hjort på rød bunn, 8-takket gullstjerne på hjelmen. Mål: 32,5 x 24,5 cm.

    b) Drammens Mus. T. 1059). Fra 1716. Dobbeltvåpen, i det ene et tre, i det andre en fugl. Mål: 39 x 28,5 cm.

    c) (Drammens Mus. T. 1060). Ant fra 1716. Dobbeltvåpen (von Koss-Butscher). I det ene von Koss’ våpen med bjelke hvorpå 14 dråper, 3 påfuglfjær og krone på hjelmen. I det andre Butschers våpen med 3 trekløverblad og løve på hjelmen. (Johan Christopher von Koss kom fra Mecklenburg til Norge og førte våpenet. Han falt 1716 foran Akershus og ble begravet i Heggen kirke. Gift med Marie Josephe de Butcher. Bodde på Buskerud gard.) Mål 39 x 28,5 cm.

    To sortmalte likskamler†(1860).

    Tiendebod† reparert.

    Gapestokker† forsynt med to halsjern 1630.

    Kilder

    Utrykte kilder

    1. Statsarkivet. Vedlikehold, besiktigelser m.m. 1626, 1629, 1673, 1675, 1679, 1682, 1684—89,ca. 1690, 1691—92, 1694, 1696—99, 1701—07, 1709, 1712—14, 1721, 1736, 1740, 1752, 1801, 1849, 1856, 1860—61, 1872.
    2. Bastian Svendsen ms.
    3. Riksarkivet. Rentek. 1630—31, 1655—56, 1662, 1682, Skjøte 1723.
    4. Danske Kans. Skap 14 pk. HIA (1651).
    5. Kirkedeptet journalsager A. 1824 og visitasberetn. 1824, 1827, 1829, 1831,
    6. Olai Ovenstads kartotek over norske officerer (von Koss).
    7. Riksantikvaren. Avskrift av Akershus kirkeregnskap 1623—28, 1663 samt avskrift 1849 av kirkestol.
    8. Innberetning ved Domenico Erdmann 1923, 14. sept. 1929.
    9. Innberetning ved Cato Enger 3. mai 1954 (vedr. alteret).
    10. Innberetning ved Ole Rasmus Krag 3.12.1963 (vedr. orgel).
    11. Diverse. L.D. Klüwers ms. 1823. HMB. 48A.
    12. Schirmerske brevsamling 201 UB ms. 48A (1910).
    13. Kirkedeptets arkiv 1923, 1928.
    14. Kallsbok (Heggen sogneprestembede).

    Trykte kilder

    1. DN I 170 (1323) «Þorgeir prestr a Heggin . . .».
    2. INV, s. 4, 349, 350 «Hæggen kircke .. . Hægims kircke».
    3. Pouel Huitfeldts stiftsbok, s. 204.
    4. N. Nicolaysen, Norske Fornlevninger, Kra. 1862—66, s. 158.
    5. Årsb. 1882, s. 195, 1909, s. 116, 1927, s. 38—39 (Anders Bugge, «Gylne fløyer»), 1928, s. 158 (restaurering), 1936/37, s. 137 (glassmalerier frarådes i korets østvindu!).
    6. A.W. Brøgger og Anders Bugge, «Bronsefløiene fra Heggen og Tingelstad kirker», Norske Oldfunn, Kra 1925.
    7. Roar Tank, Modums historie I—II, Oslo 1951—52.
    8. Norsk Folkemuseum, særudstilling X Paramenter, Kra 1919, kat. nr. 5.
    9. Alfred Hagn «Heggen kirke restaurert», Tidens Tegn 8.10.1929.
    10. Domenico Erdmann, Norsk dekorativ maling fra reformasjonen til romantikken, Oslo 1940, s. 282—83.
    11. Aron Andersson, English Influence in Norwegian and Swedish Figuresculpture in wood 1220—1270, Sth. 1949, s. 160 ff.
    12. Roar Hauglid, Akantus, Oslo 1950.
    13. Martin Blindheim, Main trends of East-Norwegian wooden figure sculpture in the second half of the thirteenth Century, Oslo 1952.
    14. Sigurd Engelstad, Ætten von Koss, ny utg. 1958.
    15. Gullsmedkunst i Drammen 1660—1900, Drammen 1972, Kat. nr. 91.
    16. Henning Alsvik og Karin Mellbye Gjesdahl, Gullsmedkunsten i Drammen 1660—1820, Drammen 1974, s. 117.
    17. Martin Blindheim, «De gylne skipsfløyer fra sen vikingetid», Viking 1982, s. 85.
    18. Ludvig Throndsen «Det var kaptein Kristofer von Koss», Drammens Tidende/Buskeruds Blad 12.12.1983.
    Avbildninger og oppmålinger
    1. L.D. Klüwer 1823, tegning av kirken sett fra vest og grunnplan.
    2. Tegning 1869, antagelig av J. Prahm. Kirken og prestegården sett fra nord.
    3. D. Erdmann 1923, 28, oppmåling, 6 blad.
    4. K. Magnussen 1962, oppmåling, 5 blad.
    5. J.A. von Hanno 1976, oppmåling, 3 blad.
    6. H. Christie 1977, oppmåling, l blad.
    Hentet fra «https://norgeskirker.no/w/index.php?title=Heggen_kirke&oldid=39253»